Han her står visst på ski på et jorde som vi ikke pleide å stå på ski på.
Vi pleide å ake i Havnehagen om vinteren, og bygde hopp osv., nederst i Havnehagen.
(Da jeg var sånn cirka 10-11 år kanskje.
Og det føltes litt barnslig allerede da, må jeg innrømme.
Men Christell, (eller noen), hadde fått kjelke, i sportsbutikken på CC i Drammen, (hvor Haldis jobba i El-butikken, ved siden av), så da ville jeg også ha det.
For jeg var litt nedfor av å bo aleine, så hvis de andre ungene f.eks. skulle til Svelvik, en søndag, for å se Flåklypa, (som jeg hadde sett 3-4 ganger før), på kino, så ville jeg også det.
(Selv om jeg da måtte dra aleine).
Og selv om jeg egentlig ikke hadde så lyst til å se akkurat den filmen.
(Siden jeg hadde sett den så mange ganger før).
Men jeg hadde kanskje litt mindreverdighetskompleks da, siden jeg måtte bo aleine.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Jeg lurer på om det her er det første stedet jeg bodde aleine som barn, på Bergeråsen, nemlig Hellinga 7B.
Hit ble jeg sendt, fra mora mi, Karen Ribsskog, i Larvik, høsten 1979.
Og våren 1980, så ble faren min, Arne Mogan Olsen, kjent med en dame, som bodde til venstre for bildet der, nemlig Haldis Humblen.
Og så bodde jeg aleine i Hellinga 7B, i cirka et års tid, fram til våren 1981.
Da flytta faren min meg til Leirfaret 4B, hvor jeg bodde aleine til jeg ble myndig.
Det stedet som dette bildet er tatt fra, heter vel Breidablikk, eller noe, tror jeg.
Jeg har prøvd å markere den eiendommen Bergstø, ved Holmsbu, som min farfar Øivind Olsen var fra, og som jeg eier 1/18 av, (men det er mulig jeg tar feil, men eiendommen ligger vel ikke så langt unna der jeg har markert, ihvertfall):
PS 2.
Det her er sommerhuset, til min tremenning ØA, (Øystein Andersen), fra Lørenskog, og dem.
Det var her jeg ferska faren til ØA, (Kai Andersen), og en ung afrikansk mann, høsten 1988, (og han afrikanske mannen spurte på engelsk, om jeg skulle ‘være med’ og Kai fikk svetteperler i panna):
PS 3.
Halvbroren min i Oslo, Axel Thomassen, har også vært på den stranda der, som 12-13-åring, eller noe vel, (da Glenn Hesler og Øystein Andersen ikke ville hilse, sommeren 1991):
PS 4.
Det var også på den stranda, som Pia og Christell dro meg med på, sommeren 1989 vel.
(Enda Christell pleide å dra på stranda på Sandvika, et par kilometer lenger sør vel.
Og Pia pleide vel ikke å dra så mye på stranda).
Dette var den sommeren vi, (jeg og søstera mi Pia), bodde hos bestemor Ågot, på Sand, etter at faren min hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (Nedre felt), (som er det byggefeltet i bakgrunnen på bildet i PS 2).
Så plutselig, mens jeg og Pia og Christell lå der og skulle sole oss, (noe som ikke var så vanlig på den stranda, for det var langgrunt, og folk brukte noen ganger den stranda som vei, (sånn som jeg gjorde den gangen jeg ferska faren til ØA og han unge afrikaneren, da skulle jeg gå bort til Sand, men valgte av en eller annen grunn, å gå langs fjorden, istedet for å gå langs riksveien, oppe ved der fjellene begynte).
Så plutselig, så dukka Espen Melheim, som jeg hadde gått i klasse med, fra 3. klasse til 9. klasse opp.
Han hadde med et windsurfe-brett og Annika Horten og Anne Uglum, (fra klassen til søstera mi og Christell, de var to årstrinn under meg og Espen), begge toppløse og i bare bikinitruse, (det var vel sommeren jeg fylte 19, så de jentene var i 17-års alderen da, og blant de peneste jentene på Bergeråsen begge to vel, det var liksom ikke et gram overflødig fett på noen av de, vil jeg si).
Og jeg fikk sett de ganske nøye og.
For jeg var jo nesten kamerat med Espen Melheim, (selv om han var litt som en gammel gubbe som bodde alene i skogen, noen ganger. Eller hvordan jeg skal forklare det).
Så jeg gadd jo ikke da å ligge der, sammen med Pia og Christell, (som begge hadde bikini på seg, og altså ikke var toppløse).
Men jeg gikk bort til Espen og dem.
Og det endte med at jeg bytta på å øve windsurfing, med Annika Horten og Anne Uglum.
Og bytta på å låne våtdrakten til Espen Melheim, med dem.
Så jeg fikk sett de jentene ganske nærme, når vi bytta på å låne våtdrakt, osv.
Selv om Anne Uglum begynte å grine nesten, og gikk ut på ei brygge, eller noe.
På slutten av windsurfinga.
Og da måtte jeg liksom følge etter henne, for noe var galt da, virka det som for meg.
Men Annika Horten sa at alt var i orden.
Og så stakk de like fort som de hadde dukket opp.
(Jeg vet ikke om de kjørte, eller om de spankulerte toppløse gjennom hele Havnehagen, eller forbi Teskjekjærringa?).
Dem var ihvertfall toppløse, de to pene lyshåra jentene, da de dukka opp på stranda der.
Men men.
Da de stakk, så gikk jeg bort til Christell og Pia igjen.
Og Christell spurte om jeg ‘likte’ de jentene.
Og det måtte jeg vel innrømme at jeg gjorde.
Selv om vel Christell også var veldig pen, og den samme sommeren, så så jeg henne toppløs på Marienlystbadet, i Drammen, hvor jeg dro, like før jeg skulle til Brighton, (hvor jeg traff hu finske Sari Arokivi), for å få litt ro fra Pia og Cecilie Hyde, som også hang mye hos bestemor Ågot, den sommeren, og jeg ville liksom markere det, at jeg også hadde et selvstendig liv, og ikke bare hang sammen med Pia og Cecilie Hyde, (som også hadde bodd hos meg i Leirfaret), og derfor stakk jeg inn til Marienlystbadet, i Drammen, en fridag, den siste skoleuka vel.
Og Christell hadde enda større og finere pupper enn hu Annika Horten, vil jeg si.
Så Christell var vel minst like fin som hu Annika Horten og Anne Uglum, (som også var veldig smekker og pen da), vil jeg si.
Så det var vel vanskelig å skille dem, vil jeg si.
Men alle tre var veldig fine da.
Det ville vel vært vanskeligere å finne tre finere 17 år gamle jenter, på Berger eller på et hvilket som helst annet sted i Norge, vil jeg vel tro.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Cirka en sånn her båt, (en 16 fots Askeladden vel), var det Haldis hadde, og som faren min lærte meg å kjøre, sommeren jeg fylte 16 da, (av en eller annen grunn. Det var en bensinkanne, med bensin med rusk i, bak i båten, (sammen med tre vanlige bensinkanner), så kanskje det var noe plott. Hvem vet).
Men den andre sommeren, så ville Haldis nekte meg å brukte båten.
Siden det ble ‘urettferdig’, for Pia og Christell, siden de ikke var 16 år enda da, og gamle nok til å kjøre båten.
Men det hørtes så idiotisk ut for meg, så det bare ignorerte jeg, må jeg innrømme.
For det ble som noe fra et forvirret sinn, for meg.
Men men.
(Den båten ble forresten ødelagt i høststormen 1987 vel, siden faren min og Haldis ventet så lenge med å ta inn båten, sånn at høststormene rakk å begynne.
Selv om jeg fikk skylda, siden det vel var jeg som sist hadde brukt båten.
Men men).
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Jeg lurer på om det her er Toppen 4.
Toppen 4 er det første stedet jeg husker noe fra.
Det var her jeg og søstera mi og faren og mora mi bodde, før mora mi tok med meg og søstera mi, og kjørte vekk, (mer eller mindre i hemmelighet vel), en dag, i 1973.
Så sånn var det.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Det her er Ulvikstranda, på Bergeråsen.
Jeg husker det var en sommer, som jeg og Christell prøvde å være som søsken.
Det var kanskje den sommeren vi var i Jugoslavia, (sommeren 1980), eller sommeren etter.
Altså enten det året jeg fylte 10 eller 11, (og Christell fylte 8 eller 9).
Da husker jeg at vi lå på stranda her en gang.
Og ei mørkhåra jente fra Oslo, eller noe, begynte å skrike til meg, fordi jeg var ‘slem’, mot Christell, eller noe, da.
(Hva nå enn hu hadde med det.
Christell kunne være slem nok selv hu.
Det hendte hu klorte, osv.
Men men).
Dette her var før søstera mi Pia flytta til Bergeråsen.
Pia bodde noen flere år hos mora vår, i Larvik og ved Solbergelva.
Så Pia fikk ikke så mye av oppveksten sin ute på Berger, i sola da.
Men men.
Og det ble vel kanskje litt annerledes der, når Pia flytta dit.
Uten at jeg klarer å helt beskrive det.
Men jeg måtte jo bo alene fra jeg var ni år.
Men jeg kan ikke si at det ble bedre når søstera mi flytta dit.
Det ble vel kanskje heller verre.
For hu tok liksom over mine bekjente da, som Christell og Gry Stenberg osv., eller gikk imellom oss kanskje.
Noe sånt.
Uten at jeg klarer helt å forklare det.
Men ting ble litt forrandret da, for å si det sånn.
Uten at jeg helt klarer helt å sette fingeren på hva det var som skjedde.
her kan man se at terroren fra faren min, fortsetter i våre dager.
Jeg ønsker ikke å ha noe mer med han å gjøre.
Jeg ønsket aldri å bo alene, sånn som han skriver, det er bare tull.
Og hun Sylvia, det var ingen i slekta vår, men ei forfylla middelaldrende og snål dame på Bergeråsen, må man vel si.
Det var rart hu hilste meg fra niesa si i Oslo, på butikken på Sand en gang da, hvis hu ikke likte meg.
Hu sa hu hadde hu hadde møtt en russisk spion, på restaurant i Oslo, en gang.
Og jeg har ikke sett hu siden jeg var tenåring engang.
Hva faren min mener med 'gjøk', det må vel være at jeg er norsk og han er finsk/tysk da.
Noe sånt.
Men dette var aldri et tema da jeg bodde der, jeg fikk ikke noe forklaring til at jeg måtte bo alene.
Dette er vel ting som burde vært tatt i en rettsak og ikke i e-poster osv., så jeg henstiller igjen Fylkesmannen til å hoste opp noen kroner i Fri Rettshjelp for å få denne saken ut av verden.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Til politiet, kan dere be min far slutte å skrive til meg.
Som jeg forklarte i tidligere korrespondanse i dag, så forklarte jeg om problemene med min far, og at jeg hadde brutt kontakten med han, til Oslo barnevern, allerede for 20 år siden.
Så jeg ønsker ikke noen e-poster eller telefoner fra han 20-30 år seinere, uansett om politiet tuller med rettighetene mine, eller ikke.
Det at jeg tok kontakt med han igjen, var som en desperat konsekvens, av at politiet har nektet meg mine rettigheter, siden jeg ringte Kripos, sommeren 2005, angående at jeg ble forsøkt drept, av et Spetznas-lag, i Kvelde, i 2005 og etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.
Er du sønnen til Arne eller Håkon? Bodde i samme hus som dem til jeg var 5 år gammel og husker veldig godt din farmor og også din onkel Otto i Holmsbu som døde for ikke så lenge siden! Hilsen Ingeliv
Men jeg har ikke noe kontakt med familien lenger, for det har vært så mye tull og forviklinger.
Boddy du sammen med dem på Berger da, for jeg visste ikke at de bodde på Holmsbu?
De bodde jo på Berger siden Øivind og Ågot jobba for Jebsen, så de bodde like ved Eastwood-familien, tror jeg, like ved Fossekleiva vel, nedafor fabrikkene, på Berger, ikke langt fra gården til Jebsen vel.
Broren til Otto, Idar, fortalte at farfaren min Øivind, jobba for noen som het Andreassen, tror jeg det var, 'i det store huset på løkka', på Berger.
jeg driver å skriver en blogg, fra forskjellige ting, i livet mitt.
Jeg arvet jo etter Otto, og husker han bare såvidt fra begravelsen til Gunnar, hvor han var utafor.
Broren hans, Idar Sandersen, vil ikke sende kopi av slektsforskinga, (dem er visst etter Iver Huitfeldt og Gyldenløve da, sa faren min ihvertfall).
Og de andre etter min farfar, har kutta meg ut, og jeg blir trua med utkastelse, i England, så jeg vil selge på Bergstø, (jeg eier opp mot 1/12 av eiendomen, som med ekstra atelier-hus vel, for Gunnar Bergstø var maler og kai/brygge, for det var et fiskersted, før det ble kunstnersted, eller om det er på naboeiendommen, ihvertfall er det strandlinje, og han kjente kristne maleren Henrik Sørensen har visst vært gjest der, sa Sandersen, på telefonen for et par år siden).
Jeg ville hatt slektsforskinga, for jeg skriver om det som har skjedd i livet mitt, siden jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt, og ble forsøkt drept i Larvik, i 2005.
Jeg leter også etter noe i Arbeiderbladet, (om hvor fort jeg løp i Osloløpet, i 1993), det er derfor jeg skriver nå.
Du fortalte at du jobba på biblioteket i Drammen nå.
Har dere Arbeiderbladet på microfilm, eller noe, der, for Deichmanske biblotek i Oslo er treige med å svare, osv.
FacebookHei! Har lest mailen din! Jeg vet jo godt hvor den eiendommen i Holmsbu er også! Akkurat nå skal jeg ha en ukes ferie og er ikke tilbake på jobb før 20. juni. Men hvis det er tidsnok for deg, skal jeg forsøke å finne det du er på jakt etter når jeg er på jobben igjen! Hilsen Ingeliv
Det var fordi at noen som var oppe ved gangbrua ved Berger skole.
Og som hadde moped.
Dem hørte at det smalt i postkassa til barnehagen.
(Som jeg ikke hadde teipa igjen, så postkassa eksploderte egentlig ikke.
Lokket bare fløy opp.
Det var den første, (og siste), postkassa, som jeg prøvde å sprenge.
(Jeg brukte cirka fem kinaputter, som Christell hadde fått fra et eller annet sted.
De kinaputtene var ikke som de fra Sverige.
Disse var håndlagde vel.
Og de var laget av gråpapir.
Og de hadde tjærelunte, eller hva det kan hete, (en mye tjukkere slags lunte, enn de svenske kinaputtene hadde).
Og de hadde ingen skrift trykket på, ikke noe merkenavn, eller pris, eller noe.
Kun gråpapir.
Og de var kraftigere enn 1.0 eller 1.2 grams kinaputter, vil jeg si.
Uten at jeg vet hvor mange gram krutt det var i dem.
Kanskje 2.0 gram?
Hvem vet).
Og oppå den åsen, så pleide det ikke være noe bygg.
Men den barnehagen var et nybygg da.
Og det mest fremmede kanskje, på Bergeråsen, på midten av 80-tallet, vil jeg vel si.
Men men).
Jeg vet ikke om dem fikk tak i Ulf Havmo.
Dem kom etter oss på moped.
Ulf Havmo løp raskere enn meg.
For jeg spiste litt mye potetgull, så jeg var litt halvfeit.
Men men.
(Eller om det var pga. glutenallergi at jeg hadde luft i magan.
Jeg fikk ikke så mye biff eller kylling, osv., i kosten, jeg var veldig tynn og spinkel.
Men men).
Men jeg skar av ned til høyre, til en lekeplass.
Gjennom skogen.
Og mopeden fortsatte rett fram.
(Det var den lekeplassen hvor Christell noen få år tidligere vel, hadde fått ei jentunge, til å strippe ned til underbuksa.
Og jeg så Christell, da jeg gikk gjennom Havnehagen, av en eller annen grunn.
Og lurte på hva hu dreiv med.
Og så at hu fikk hu jenta til å ta av seg buksa da.
Men det var egentlig fordi jeg jo kjente Christell, men ikke så bra, siden vi bodde i to forskjellige hus, at jeg ble med på det.
Men jeg prøvde å roe det.
Så hu jenta tok ikke av seg underbuksa ihvertfall.
Uten at jeg vet hvorfor Christell dreiv med det her.
Er hu lesbisk?
Hvem vet).
Så gikk jeg rolig hjem, gjennom Havnehagen, og en snarvei ned til Leirfaret, like før huset til onkelen min Håkon der.
Og satt og så på TV.
Så kom Ulf Havmo på døra, (eller han gikk vel rett inn, uten å banke, som kanskje skikken var på Bergeråsen. Man skulle heller ikke låse døra, sa faren min. Men fra Larvik var jeg vant til at man skulle ringe på døra, men det var ikke så vanlig på Bergeråsen. ‘Det her er på landet’, eller ‘du er på landet nå’, eller noe, svarte faren min, da jeg spurte han hvorfor vi ikke hadde ringeklokke, i Hellinga 7B, da jeg var sånn 8-9-10 år vel, og faren min hadde en kamerat fra Oslo på besøk, eller noe, vel), og sa ikke noe om hva som hadde skjedd.
Jeg veit ikke om han fikk bank.
Jeg var litt flau for at planen min hadde gått så dårlig.
Men men.
Så hvem vet hva som skjedde.
Men jeg hadde nesten ikke noe med Ulf Havmo å gjøre, etter dette.
Unntatt at han lånte 300 kroner av meg, som jeg vel aldri fikk tilbake.
Og unntatt at han prøvde å sparke gørra ut av magen min en gang vel, i en slåsskamp, (som jeg ikke skjønte hvorfor han Ulf Havmo begynte), i gangen, hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, (noen år før søstera mi Pia flytta opp der, og vel også et år kanskje, før min tremenning ØA aka. Øystein Andersen, fra Lørenskog, begynte å henge oppe hos meg, i helger, når adoptivforeldra hans var på helgebesøk, på Sand, som de kalte det, huset nedafor Teskjekjærringa der).
