Stikkord: Bergeråsen
-
ØA var også veldig flink til å få tak i C64-spill
http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-29
PS.
Jeg har skrevet om at ØA, (aka. Øystein Andersen), (tremenningen min, fra Lørenskog, som var adoptert fra Korea), var flink til å få tak i VHS-filmer, på 80-tallet.
(Han fikk tak i for eksempel masse Stallone, Swarzenegger og Mad Max-filmer, på VHS, på 80-tallet).
Så det var jo nesten som julaften, flere gangen i måneden, for meg og vår kamerat Kjetil Holshagen, (som også bodde på Bergeråsen).
(Hvor det var nesten umulig å få tak i kopier av nye filmer og spill, men dette var noe vi måtte kjøpe i Drammen eller i Oslo eller i utlandet, isåfall, (hvis vi ville ha filmer og spill).
Men men).
For når ØA kom til Sand/Bergeråsen, så hadde han alltid med minst en bærepose full av nye videofilmer og disketter, (sånne ganske store, i 5 1/4-tommer format, heter det vel), fulle av nye C64-spill da.
Og det var de nyeste filmene, (før de kom på kino i Norge).
Og det var de nyeste C64-spillene, som det stod om i databladene, som vi noen ganger kjøpte, på Narvesen, i Drammen, (3-4 mil lenger nord), osv.
Jeg husker spill som California Games, Defender of the Crown, (som var mitt favorittspill), og også masse slåsspill som karatespill og Barbarian, som ØA og Kjetil Holshagen, ville spille hele helgen, vanligvis oppe hos meg, (for jeg bodde aleine i Leirfaret 4B, på den her tida, som vel var, (spesielt de første), årene på videregående).
Så sånn var det.
ØA ville også få med masse cola og Pizza Grandiosa, av foreldrene sine, og som han da delte, med meg og Kjetil Holshagen, (som seinere flytta til Sande).
Så da stilte jeg liksom lokalet, som vi hang i, og ØA hadde med Grandiosa-ene og colaen, (og spillene og videofilmene), mens Kjetil Holshagen også var der da, (for å tulle litt med han).
(Kjetil Holshagen, var kamerat med ØA, før jeg ble kjent med ØA.
Jeg ble kjent med ØA, gjennom nettopp Kjetil Holshagen.
Og faren min fortalte meg, på den samme tida, at ØA var (adoptiv)-sønn av hans kusine Reidun da.
Men men.
Så jeg hadde nesten ikke noe valg, jeg måtte liksom bli kamerat med ØA, syntes jeg, siden jeg ikke hadde så mange andre kamerater, enn Kjetil Holshagen.
(Og siden det også viste seg, at ØA var tremenningen min da).
Og Kjetil Holshagen, ble jeg kamerat med siden min klassekamerat Tom-Ivar Myrberg, introduserte han for meg, like før han selv flytta til Drammen, et av de første årene på ungdomsskolen vel.
Så sånn var det).
Men men.
Så det var tider.
Selv om det også da kunne være konflikter.
Jeg var ikke så glad i slåsspill, så jeg så heller på Mad Max-filmer i stua, husker jeg, (om den gangen han Mad Max traff den stammen, i ørkenen), enn å spille karatespill, på rommet mitt, (som egentlig var faren min sitt, men som jeg tok over, siden faren min aldri brukte det, men alltid var nede hos Haldis).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg tror jeg må sensurere litt, på avatarene, på Spillegal, siden jeg frykter at bloggen min, (som er hos et amerikansk firma), bare skal bli slettet
http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-29
PS.
Den kommentaren, til han som har den ‘ikke-stuereine’ avataren, er forresten en fornærmelse, mener jeg.
Så det er kanskje en ærekrenkelse da, vil jeg vel tippe på.
Og altså kriminelt.
Men spørsmålet er hvor mye jeg har å tjene, på å bry meg om, hva folka på Spillegal skriver.
De er vel bare en gjeng med friker, som mangler kontakt med den virkelige verden, virker det som, (synes jeg).
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Disse folka på Spillegal.
De minner meg om min tremenning, ØA, (som foreldrene til hadde sommerhus, på Sand, og som derfor var på besøk hos meg, nesten hver helg, i et par-tre år vel, på 80-tallet, på Bergeråsen).
Og ØA, han er liksom i en subkultur da, (må man vel kalle det).
Han hører på heavy-musikk, og går i skinnjakke, og får tak i masse videofilmer, og alt sånt.
Så han er vel kanskje i subkulturen ‘Iron Maiden-fans’, eller ‘headbangere’, (eller djeveldyrkere?).
Hva vet jeg.
Ihvertfall er han en ‘snåling’ da, må man vel kanskje kalle han.
(Vi hadde vel ikke så snåle folk som han, på Bergeråsen, for å si det sånn).
Men jeg var jo hans to år eldre tremenning.
(Og jeg var vant til å være nesten som en farsfigur, mer eller mindre, (siden jeg var eldst, var det vel), for min søster Pia, stesøster Christell, fetter Ove, kusine Heidi og halvbror Axel, under oppveksten da).
Så jeg var liksom litt som støttekontakten, til ØA, (aka. Øystein Andersen), og var vel kanskje hans bindeledd, (kan man vel kanskje si), til den virkelige verden.
Så etter at jeg flytta inn til Oslo, og etterhvert fikk jobb, på OBS Triaden, så hang jeg en del, hos ØA, (hvor hans andre kamerat, Glenn Hesler, også pleide å henge).
Og da ville det nesten fortone seg, som det nå gjør, mellom meg og Spillegal.
Glenn og ØA, ville være snåle, og si noe sånt som ‘du er en hvit neger’.
Eller et eller annet helt hinsides.
Og da måtte jeg liksom prøve å korrigere dem da, og få dem til å skjønne hvordan ting egentlig var, i den virkelige verden.
Noe jeg klarte med varierende hell vel.
Men jeg prøvde ihvertfall.
Selv om denne ‘støttekontakt-jobben’, til tider var veldig slitsom.
Så gjorde vi en del artige ting og, som å spille fotball, for eksempel.
Men det ble slitsomt i lengden, må jeg innrømme.
Men ØA var min tremenning, som jeg tilfeldigvis møtte igjen, på Oslo City, en gang i 1990 vel, (etter at jeg hadde bodd i nesten et år i Oslo vel).
Og da måtte jeg nesten begynne å besøke han osv., ble det til.
For da var min andre kamerat, Magne Winnem, i militæret.
Og jeg kjente ikke så mange folk i Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Noen tror at min søster og jeg har fått barn. Men nei, dette skjedde da jeg var 10 år gammel, og jeg fikk ikke hår på tissen, før jeg ble 17 år gammel
http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-26
PS.
Dette skjedde forresten i 1981.
Så den ungen ville isåfall ha vært 30 år nå.
Men men.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg hadde heller ikke hatt hverken min første sædutløsning, eller orgasme, da dette skjedde.
(Og jeg fikk heller ingen av disse tingene, da jeg prøvde å få tissen min inn i fitta til søstera mi, (som del av noe slags seksualundervisning/doktor-lek må man vel kalle det vel), som 10-åring, i 1981.
Jeg bare ga opp, å prøve å pule henne, for fitta hennes var så trang.
Så det var umulig å få tissen min inn i fitta hennes, vil jeg si.
Dessuten så var det noen banka på vinduet, når vi holdt på.
(Eller, jeg hørte ihvertfall noen lyder, ved vinduet.
Og jeg hørte at noen ‘beina’, (altså løp), ned mot Hellinga igjen, fra den stien, som gikk opp til huset vårt, og til naboen, i Hellinga 7A.
Faren min hadde en gjestesofa, ut mot den stien.
Og det var der, som søstera mi satt rompa i været da.
Av en eller annen grunn så gikk hu bort dit.
Men men).
Carl Fredrik Fallan, i klassen min, har seinere sagt at det var han, (som kikka inn på søstera mi og meg, gjennom det vinduet da).
Så jeg ble også litt stressa.
Men jeg prøvde vel to ganger, å få inn tissen min, i det fittehullet, til søstera mi da.
Men det funka ikke.
Så jeg bare sa fra til søstera mi, at tissen ikke gikk inn.
Også kledde vi på oss, og gjorde aldri mer noe sånt igjen.
Men men
Bare noe jeg tenkte på).
Så dette var bare som noe lek, vil jeg si.
Eller, jeg ble vel nesten presset til dette, av søstera mi, vil jeg si.
Som liksom utfordret meg til dette.
Hun oppførte seg tøft, og ville vel sagt at jeg var pysete, og mobbet meg for dette, hvis jeg ikke hadde turt å prøve å pule henne.
Da hu satt rompa i været, etter å ha fortalte meg, om hvilket hull som tissen skulle inn i.
Dette var ikke som noe seksuelt for meg, men mer som noe seksualundervisning, (med praktiske øvelser), kanskje.
(Og at jeg var nysgjerrig, på hvordan man pulte, osv).
I kombinasjon med at jeg ble litt presset/utfordret, av Pia da.
Så jeg kunne nesten ikke si nei, for jeg var storebroren, og ville liksom ikke gi lillesøsteren min, et psykologisk overtak på meg da.
Som jeg tenkte at hun ville få, hvis jeg oppførte meg, på en måte, som hu syntes var feig/pysete.
Jeg ville at min lillesøster skulle se opp til meg.
(Som tidligere under oppveksten, da vi begge to bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, på forskjellige steder i Larvik-området).
Og jeg ville ikke miste respekten hos min lillesøster da.
For hun pleide vel å se opp til meg, tror jeg.
(Ihvertfall pleide hun å høre på meg).
Ihverfall de første stedene vi bodde, i Larvik-området, i Vestmarka, og i Storgata, på Østre Halsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Er det en politimann som har skrevet den bloggposten, og som prøver å få meg drept, ved å insinuere at jeg skal være pedofil, eller noe, lurer jeg.
Sånn virker dette nesten for meg.
Men men, bare noe jeg tenkte på.
Er det noe ‘politi-mafia’, lurer jeg.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg vil gjerne ta med det igjen, til slutt.
At det at jeg skulle prøve å putte tissen min inn i fitta til søstera mi, Pia.
Da vi var 9 og 10 år gamle.
Det var noe som var initsiert, av søstera mi.
Og ikke av meg.
Bare for å ta med om det igjen.
For det vil jeg ikke ha på meg, at det var jeg som fant på, å gjøre dette her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Snekkerverkstedet til farfaren min, Øivind Olsen, blir visst kalt for Berger Bil, i dag. Men Sand ligger ikke på Berger, Berger ligger sør for Sand
http://www.oledavid.com/Tommermannshjemmet/index.php?kap=leina
PS.
Her kan man se det, at Sande og Strømm, pleide å være samme herred, (eller kommune ville vi vel kanskje sagt i dag):
http://www.oledavid.com/Tommermannshjemmet/index.php?kap=leina
PS 2.
Han som har skrevet dette, han nevner ikke Høyen, Sand og Bergeråsen, i det hele tatt, (som jeg kan se).
(Men han nevner steder som Holmestrand og Mølen og Rødtangen osv., ganske ofte).
Så det er mulig at også Bergeråsen hørte til Høyen da.
(Selv om det heter noe med Berger).
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se at faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret, midt i eksamensstria. Ting ble borte, siden han og Erik Thorhallsson flytta i fylla
http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/leirfaret%204%20b/datesort/desc
PS.
Og det var så hektisk på den tida her.
Og jeg bodde også hos Cecilie Hyde og dem, en del, i russetida.
Så da Magne Winnem dro med meg og en som het Stein, på Danmarkstur, var det vel.
I begynnelse av juni 1989 da.
Så kjørte dem meg hjem, til Bergeråsen da, (de kjørte om Svelvik til Drammen, for vi var med Petter Wessel, (dvs. Larvik – Fredrikshavn-ferja), til Danmark, for Magne Winnem og dem hadde noen aksjer i det firmaet, var det vel).
Så sa jeg i bilen, etter at vi tok av fra Sande vel.
At vi kan jo dra innom hjemme hos meg, og spise noe pizza og sånn.
Også fikk jeg dem til å stoppe, på butikken i Selvik vel, for å kjøpe en grandiosa, eller to, da.
Også kjørte dem meg hjem til Bergeråsen da
(Det var vel Winnem antagelig som kjørte, jeg hadde ikke bil og lappen på den tida).
Men så kom vi fram til Leirfaret 4B.
Så smeller det fra meg, ‘å faen, faren min har jo solgt leiligheten’.
Det hadde jeg glemt i all russe og eksamensstria gitt.
Så faren min fikk meg nesten til å miste litt ansikt der, må jeg si.
Også kjørte dem meg bort på Sand da, til Ågot.
Men hu var litt sånn ‘atal’, eller hva man skal kalle det.
At hu var litt slitsom da, og hadde vel kanskje ikke tålt det, at jeg dro innom henne, på vei hjem fra en russekro, for å låne 300 kroner, i russetida, på vei til Cecilie Hyde og dem da.
Hva vet jeg.
(Det var vel på vei hjem fra den russekroa i Hokksund/Vikersund, som Hyde var med meg på.
Det er mulig).
Så jeg turte ikke å ta med Winnem og Stein inn til Ågot, (og Pia vel).
For Ågot hadde kanskje blitt litt redd da.
For hu gikk vel bedre med unger enn med mannfolk, tror jeg.
Jeg vet ikke om jeg hadde klart å forklare hvem Winnem og Stein var.
Ågot hadde kanskje blitt litt engstelig, mener jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Og sånn var det jo nå og.
Farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.
De diskuterte med sine tre sønner, Arne, Håkon og Runar.
Om hvordan de skulle gjøre det, med arv og forskudd på arv.
Det ble tidlig bestemt, (mens begge min fars foreldre var i live).
At faren min og Håkon, skulle arve verkstedet.
Og Runar skulle arve huset.
Men man kan se at min far og hans samboer Haldis.
(På tross av at min søster Pia, har fortalt meg, at vi alle ungene til faren min og Haldis skal arve likt, ifølge hva hu hadde blitt fortalt på 90-tallet, vel).
De bare tuller med meg.
For, (som man kunne se i den forrige bloggposten), så har de solgt eiendommen, i Rødgata 8, på Gulskogen, i Drammen, uten engang å si fra til meg.
Noe sånt kunne aldri Ågot og Øivind ha funnet på å gjøre.
Så det viser at jeg ikke er faren min og Haldis sin sønn, på samme måte som faren min var Ågot og Øivind sin sønn.
Så faren min og Haldis de bare kødder med meg, vil jeg si.
Og får meg til å miste ansikt, hele tida.
Andre ting min far har gjort:
– Kidnappet meg og søstera mi, fra mora vår, da vi var små.
– Lot meg bo alene fra jeg var ni år, (og var heller nede hos Haldis).
– Ville ikke være med i konfirmasjonen min, (hverken i kirka, eller på middagen).
– Solgte leiligheten jeg bodde i, midt i eksamenstida, i russeåret.
– Da jeg flytta til Oslo, så lurte han meg til å leie hybel i en del av Oslo som var kjempelangt unna Frysja, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.
– Faren min skal visst også ha misbrukt søstera mi seksuelt, som barn, ifølge søstera mi og Christell.
– Faren min har også drevet med telefonterror mot meg, i de senere åra, (og har sendt mye uønskede e-poster).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Hellinga-tegneserie
PS.
Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.
(Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.
Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.
Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.
Men men).
Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.
Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.
Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.
Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.
Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.
Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.
(Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).
Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.
Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?
Og så hevna faren min seg på meg?
Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.
Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.
Eller hva man skal kalle det.
Så det var som et sjokk for meg.
Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.
Så var jeg ikke helt meg selv.
Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.
Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.
Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.
Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.
Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.
(Eller hva man skal si).
For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.
Så sånn var det.
Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.
Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.
Så sånn var det.
Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.
Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.
Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.
Det er mulig.
Så jeg fikk ikke tak i henne.
Enda vi løp rundt det bordet en stund.
Men men.
Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.
Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Line Holshagen
Gmail – Kusine til Kjetil Holshagen?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Kusine til Kjetil Holshagen?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Apr 29, 2011 at 6:41 AM
To:
lineholshagen@hotmail.com
Hei,det er glimrende!Jeg er så lei den masinga hennes, om at hu skal burne på isen ved Gulskogen-senteret.(Selv om hu vel bare har sagt det en gang, når jeg satt på med henne, til togstasjonen i Drammen, etter en julefeiring, på Bergeråsen, på 90-tallet).Og hu blir redd, hvis hu tror at purken kjører bak henne.Så hu burde kanskje øve seg litt på kjøring og sånn.Mange takk for svar og fortsatt lykke til med sesongen.Hils Kjetil & Co. hvis du prater med dem.Mvh.Erik Ribsskog2011/4/28 Line Holshagen <klorekatte86@hotmail.com>Heihei!:)
Ja jeg husker deg. Kjetil snakker jeg ikke så ofte med, vi er som regel opptatte med vårt begge to. Har hu lyst til å kjøre, så kan hu jo sjekke ut http://vrooom.no/ ?Eller så er det bilcross og rallycross på lørdag og søndag på Lyngåsbanen. Starter kl 0900 begge dager:)
– Line Holshagen –
Date: Tue, 26 Apr 2011 21:21:27 +0100
Subject: Kusine til Kjetil Holshagen?
From: eribsskog@gmail.com
To: klorekatte86@hotmail.comHei,
er det du som er kusina til Kjetil Holshagen, som kontakta meg på Facebook, for et par år sida?Grunnen til at jeg kontakter deg, er fordi jeg tenkte på min fars stedatter, Christell Humblen, som bor på Konnerud.Hu er så glad i å burne på isen, på parkeringsplassen, ved Gulskogen senteret.Så jeg lurte på om hu kanskje kunne fått vært med å prøvd noe rallycross?Kjetil husker sikkert henne, for dem var nesten naboer, i Havnehagen på Bergeråsen, før Kjetil og dem flytta til Sande.Du får hilse hvis du tilfeldigvis prater med dem, jeg husker også såvidt mora, som jobba på Aass bryggeri, og jeg fikk være med på hytta, på Hurumlandet, en gang.Men men.Håper dette er i orden!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her var det Rutebilstasjon og Bussburger’n tidligere. Der jobba Gry Johansen, fra Nedre, som den et år yngre stesøstera mi, Christell, arva klær fra
PS.
Bussburger’n hadde gode burgere, så jeg pleide å dra innom der, når jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand, etter at jeg flytta til Oslo.
Og hu Gry Johansen, fra Bergeråsen, begynte også å jobbe der faktisk.
Men det gikk nedover med det stedet, og en gang jeg var der, med broren min Axel, (det året jeg leide et rom av dem, på Furuset, skoleåret 1990/91 vel), så ble jeg angrepet av en skummel narkoman der, når jeg skulle innom og kjøpe burger, sammen med Axel da.
(Det må vel ha vært sommeren 1991, like før jeg og Øystein Andersen og Glenn Hesler og Magne Winnem og Kjetil Holshagen, dro på camingtur, til Gøteborg.
Det må ha vært den gangen, som broren min Axel, maste til seg myntsamlingen, med gamle mynter, som jeg hadde fått av bestemor Ågot.
Og jeg ga også Axel noen fotografier, av vår danske tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som min mormor, Ingeborg Ribsskog, hadde sendt med søstera mi Pia, tror jeg, til ‘Ågot-huset’, sammen med memoarene, til Ingeborgs grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.
Men men.
Og jeg spurte en gang, etter hu Gry Johansen der.
På Bussburger’n.
En gang ut på 90-tallet, når jeg skulle besøke bestemor Ågot da.
Antagelig i 1991 en gang.
Og så svarte hu Drammens-jenta, som jobba der, at hu Gry Johansen, fra Bergeråsen, hadde fått sparken hos dem.
Også spurte jeg om hvordan det kunne ha skjedd, at hu Gry Johansen hadde fått sparken.
Også svarte hu Drammens-jenta at, ‘ja, spørr henne om det du’.
Også lo a litt vel.
(Eller ihverfall smilte vel).
Så der var visst noe som hadde foregått.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det med Gry Johansen, på Bussburger’n.
Det kan også ha vært sånn, at jeg spurte om Gry Johansen jobba der fortsatt.
Og at hu Drammens-jenta svarte, noe sånt som, ‘nei, hu har slutta’.
Og så ble jeg kanskje litt overraska og nysgjerrig da, og spurte om hvorfor hu Gry Johansen hadde slutta der.
Og så svarte hu Drammens-jenta, noe sånt som, ‘ja, spørr henne om det du’.
På en sånn munter-aktig måte, eller hva man skal kalle det.
Som at noe var morsomt, eller noe, ihvertfall.
Syntes jeg at jeg merka, på tonen hennes.
Men men.
Så det er mulig at det var sånn det var.
(Det her er jo cirka 20 år siden nå så.
Så jeg må tenke meg om et par ganger her, merker jeg, for å prøve å få det riktig).
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
