Det var min søster, Pia Ribsskog, som flyttet opp til meg, fra Haldis Humblen, (og min far, Arne Mogan Olsen), like før jul 1988, var det vel.
Og da hadde hun en et par-tre fester der, med litt ‘rare’ folk som Camilla Skriung osv., fra ‘Depeche/Lyche-gjengen’ i Drammen, og miljøet rundt deres venninne Cecilie Hyde vel, fra Svelvik, som var som en slags lederskikkelse, i denne Depeche-gjengen, (tror jeg ihvertfall).
Så jeg fikk plutselig stua mi full av all slags mulige rare folk da.
Folk som man vel sjelden har sett maken til på Bergeråsen.
(Hvor de fleste var veldig ‘mainstream’).
Men men.
Men jeg syntes de var artige da, og var litt lei av den Stock, Aitken & Waterman-musikken, som ble spilt mye på radioen, på den her tiden.
(Jeg hadde kanskje hørt litt for mye på radio, (og musikkvideoer på TV), siden jeg bodde alene).
Så jeg tok litt etter den sære musikksmaken, som de ‘rare’ vennene til søstera mi hadde da.
Så sånn var det.
Camilla var forresten på den festen med ei blond, litt blodfattig vel, ung dame, som jeg ikke er helt sikker på hvem er.
Men min søster Pia, ville at jeg skulle gå bort og prate til hu litt blodfattige jenta da.
‘Hvorfor det’, spurte jeg søstera mi Pia da.
‘Jo, gjør det’, eller noe, svarte Pia da.
Så Pia er litt sånn hemmelighetsfull.
Hu ville ikke forklare om hvorfor hu sa en ting, da.
Så søstera mi er ikke en åpen person, men hu driver nok med noe slags spill, osv., vil jeg vel tro.
Hei Jo da, det stemmer at vi tre hang sammen i Svelvik. Hyggelig at du husker meg, og har sett meg rundt om. Jeg kan ikke hjelpe deg med de problemene du nevner her, har hverken kompetanse eller tid til det. Beklager. Anbefaler deg å ta kontakt med Fri Rettshjelp og høre med dem om de kan hjelpe.
En annen ting jeg lurte på, jeg så jo at du jobba med universitetsavisa på UIO.
Det virker forresten som om det er noe tull med innholdet i Pizza Grandiosa forresten, det hadde kanksje vært noe for studenter å lære om.
For jeg husker jeg chatta med ei som gikk på UIO, og hu sa at medstudentene hennes spiste mye 'grandis' der.
Uten at jeg vet om det refererte til pizzaen eller innholdet, for å si det sånn, hvis det er riktig, slik man kan mistenke etter å ha gjort noe research om produksjonen.
Jeg lærte jo litt om research osv. når jeg studerte på University of Sunderland, så jeg tror jeg har gjort det riktig, og det ser ikke helt bra ut.
Men samme det.
En annen ting som jeg også lurte på, og som jeg kom på nå.
Det var at jeg leste jo til forberedene, mens jeg jobba på OBS Triaden, våren 91.
Men da strøyk jeg, husker jeg.
Jeg fikk vel ikke lest nok.
Men jeg synes det var litt rart at jeg strøyk likevel, for jeg var vel ikke så på jordet.
Jeg bare tok kurset, for å prøve å lære noe ved siden av jobben og.
Det var vel ikke så mye kunnskap man lærte fra å jobbe på OBS Triaden.
I hvertfall ikke fra å sitte i kassa, som jeg gjorde.
Så jeg begynte å lese til ex-phil, når jeg bodde på Furuset der, hos halvbroren min og dem.
Men det var vel riktig at jeg strøyk da.
Og det er vel for seint nå, og sjekke om det var feil sensur f.eks?
Ikke det at det er så viktig, det var bare noe jeg kom på nå.
Det virker som om kanskje ikke alt er som det burde i Norge, så jeg tenkte, at jeg kunne jo høre om det i samme slengen.
Men jeg skjønner det, hvis du ikke har tid å se på det.
Min søsters venninne, på den her tiden, Cecilie Hyde, (som Pia nesten tok med, da hun flyttet inn hos meg, på slutten av 1988), hun var vel nesten som en leder, for denne såkalte Depeche/Lyche-gjengen.
(Etter Depeche Mode, som var favorittbandet til Cecilie Hyde, og etter Cafe Lyche, i Drammen, hvor de folka pleide å samles, ihvertfall det skoleåret jeg var russ i Drammen, nemlig 1988/89, husker jeg).
Min søsters andre venninner, som hun bodde sammen med i bofelleskap, i Christies Gate, i Oslo, da jeg var i militæret, (nemlig skoleåret 1992/93), Monica Lyngstad og Siv Hansen, (begge fra Røyken vel), var også i den gjengen, mener jeg å huske, (ihvertfall hu Monica Lyngstad vel).
For søstera mi pleide å dra meg med på fester i Drammen, osv., det skoleåret, og hu hadde også ‘Depeche-fest’, hjemme hos meg, i Leirfaret på Bergeråsen.
Og der var da også hu Camilla Skriung, som seinere ble leder i Natur og Ungdom vel, og ‘dama’ hennes, ei litt sjenert jente med lyst hår vel.
Samt folk som Heidi, (lita, med mørkt hår), Stian, Terje Bakken vel, og en som het Andreas, som solgte bakte poteter, på Bragernes Torg, i helgene.
Søstera mi kjente også noen nynazister, som hu festa sammen med.
En som het Kjetil, blant annet, vel.
Samt at hu var sammen med en kar fra Drammen, (en kamerat av Kenneth Ek vel), som hadde utstående ører, (og het Per-Håkon, eller noe, vel).
På slutten av 70-tallet, så pleide folk på Bergeråsen, å feire St. Hans, ved at de samlet seg, på Ulviksletta, rett nedenfor Ulvikfjellet, for å grille og drikke.
Jeg var faktisk med på St. Hansfeiringa, på Bergeråsen, sommeren 1979, (mener jeg det var).
Siden jeg var på ferie hos faren min.
Jeg var vant til å klatre, fra hagen til min mormor og morfar, Ingeborg og Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, blant annet.
Så jeg klatra nesten opp i toppen av Ulvikfjellet, husker jeg.
Og så ned på alle Bergeråsen-folka, (som jeg ikke kjente, de fleste av).
Men sommeren 1980.
Den første sommeren jeg bodde på Bergeråsen, (etter at jeg ble sendt dit fra mora mi i Larvik, Karen Ribsskog).
Så hadde jeg gleda meg lenge til St. Hansfeiring, osv.
(Jeg var så glad i julaften, og sånne feiringer, som barn).
Men, så like før St. Hansaften, 1980, så sier faren min til meg.
At nei, det blir ikke noe St. Hansfeiring, i år.
For leder av Bergeråsen Vel, Ruth Furuheim, orka ikke å arrangere det likevel.
Siden sønnen hennes døde i hagen til Petter og Christian Grønli, og de, vinteren før.
Og jeg var jo bare ni år enda, så jeg ble jo potte sur.
For det var jo mange måneder siden dette dødsfallet hadde skjedd, (i en snøhule, som raste sammen, over kameraten, da Petter og Christian var inne og spiste middag).
Og de kunne jo kanskje ha ordna dette på en mer, hva heter det, en mer, hm.
En mer ikke effektiv.
Men mer.
Hm.
De kunne kanskje ha ordna det på en mer.
Hm.
*Jernteppe*
De kunne kanskje ha ordna det på en mer smidig måte, kan man kanskje si.
Kanskje noen i Bergeråsen Vel burde ha spurt Ruth Furuheim, om noen andre kanskje skulle ta ansvaret for St. Hans-feiringa, det året?
Men dette var en trist tid, husker jeg.
Og etter det, så ble det vel aldri St. Hansfeiring, på Ulviksletta igjen.
Ihvertfall ikke før sommeren etter, eller når det var, når Hans Martin Fallan, (i klassen til Christell), skulle begynne slåsskamp mot meg der, husker jeg.
Av en eller annen grunn.
Noe han også gjorde en annen gang, (av en for meg like uforståelig grunn), oppe i Ulvikveien, med sin bror, Carl Fredrik, (som gikk i klassen min), som en slags sekundant/slåsskamp-dommer da.
Så det var mye rart på Bergeråsen, det er helt sikkert.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er kanskje litt spesielt for Bergeråsen, at folk samla seg, til St. Hans, på en slette, med masse mygg osv., i skyggen av et fjell, for å grille.
Det vanlige, (ihvertfall lenger sør i Vestfold vel).
Det ville vel vært å samla seg nede ved fjorden, (altså i selve Ulvika da), og også kanskje hatt et St. Hans-bål der.
Men det kan jeg ikke huske at dem hadde.
(Selv om jeg husker at dem hadde det på nabostedet Berger, nede ved fjorden der, i Bergerbukta da, heter det vel, hvor jeg og søstera mi var med faren vår da, en St. Hans, rundt 1976 eller 1977 kanskje.
Når jeg husker at Rune Kraft, (en sønn av min fars kamerat, som bodde i Oslo, på Furuset vel, og som hadde en mor som bodde på Berger, like ved veien som gikk langs Fossekleiva, like oppafor bedehuset), og/eller broren, kasta tare, (eller noe), på St. Hans-bålet, og at det lukta veldig råttent og fælt, når han gjorde det.
Den lukta husker jeg enda).
Og det hadde dem også ved hytta til Frode Kølner og dem, husker jeg, en sommer jeg var der.
(At faren til Frode Kølner ‘babla’ om noe St. Hans-bål da, som ble lagt opp, her eller der, da.
Kanskje det var i nærheten av den tyske bunkersen, som det også hendte, at dem, (eller ihvertfall Frode), pleide å prate om, (og vise fram), der da.
Men men).
Og den hytta lå i Brunlanes, ikke langt fra Lydhus-stranda der, mener jeg at det heter.
Og en sommer så var vi også der, med faren min og Haldis, på en hytte ikke så langt unna.
Og den hytta fikk vi låne.
Og plutselig, så måtte vi dra tilbake til Bergeråsen.
Og den hytta var det en ‘pamp’ i KRF, (eller om det var en annen kristelig organisasjon), som eide.
(Som jeg ikke er i nærheten av å huske navnet på.
Dette var et navn jeg vel bare hørte den ferien.
Og den ferien er vel snart 30 år siden nå, vil jeg vel si.
Men men).
Og han dukka opp på hytta, uventet da, eller ‘før skjema’, så da fikk vi visst plutselig en dag kortere ferie, eller noe.
Men men.
Så det lukter kanskje litt Johanitterorden, av faren min og Haldis, må jeg vel kanskje si.
Men men.
Men jeg kjenner vel ikke faren min så bra.
For først så bodde jeg hos mora mi, i Larvik, og så lot faren min meg bo aleine.
Og så har jeg bodd i Oslo og i England, (for meg selv, de fleste av årene, men også innimellom i noen forskjellige bofelleskap da).
Så faren min er litt som en gåtefull person for meg, vil jeg vel kanskje si.
Jeg hadde forresten aldri hørt om Smirnoff Ice engang, tror jeg, (eller ihvertfall aldri smakt dem), enda jeg jobba i butikk, da han Kjetil der begynte å dele ut de.
Så han var tidlig ute med de.
Det var vel også han som spurte meg, om det var meg som hadde bodd aleine, siden jeg var elleve år, på Bergeråsen.
Også svarte vel jeg at det var siden jeg var ni år.
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kjetil og en annen kamerat av Tommy, som heter Ola Uglum, hadde vel også bodd i Oslo.
Ikke langt unna der jeg bodde, på St. Hanshaugen, mener jeg det var dem sa.
Og de pleide å gå på et utested ved navn XO vel, (som jeg ikke pleide å være på, men visste hvor lå, det lå i en sidegate til Karl Johan, i Universitetsgata, eller noe vel. Men men. Det virka som et litt kjedelig sted, syntes jeg men. Men men).
(Selv om jeg aldri møtte dem i Oslo.
De gutta er kanskje 3-4 år yngre enn meg, så jeg kjenner dem ikke så bra.
Men jeg veit hvem dem er da.
Han Kjetil var naboen til Espen Melheim, i klassen min, og dem.
Og han var noen ganger nede hos meg i Leirfaret, og sparka fotball.
Han var vel i gjengen til Christian Grønli tror jeg.
Som mora til døde.
Og den gjengen begynte da litt å henge nede hos meg i Leirfaret, og sparke fotball.
Det var Jørn, (sønnen til en lærer i Havnehagen vel), og Stefan og Daniel, (to brødre med mørkt hår fra Ulvikveien vel), og han Kjetil da.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Dette varte til den dagen min farfar, Øivind Olsen, ble begravet.
Da kom min far opp, i Leirfaret, seinere på dagen, og klagde på at fotballen hadde havna hos naboen.
(De hadde vel klagd da).
Og da stakk bare de gutta.
Og jeg så dem vel aldri igjen.
Men vi sparka bare fotball sammen, jeg kjente dem egentlig ikke så bra.
Men jeg kjente dem gjennom mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli, som flytta til faren sin i Mexico da, da mora døde.
Så sånn var det).
PS 3.
Det står også på Facebook at Kjetil skal være interessert i menn.
Det var en nyhet for meg.
Sånn som jeg husker Kjetil, fra begynnelsen av 80-tallet, så var han en av gutta i gata, som var fæl til å sparke fotball, osv.
Men men.
Og Espen Melheim, (som gikk i klassen min, og som bodde i nabohuset vel, til han Kjetil og de), gikk vel også god for han Kjetil, (på en måte), siden han sa navnet hans, på en morsom/artig måte, som en slags hilsen, en gang, (samtidig med at han Espen Melheim gliste vel), som jeg var på besøk hos Espen og dem, like ved S-svingen, i Havnehagen.
Han her står visst på ski på et jorde som vi ikke pleide å stå på ski på.
Vi pleide å ake i Havnehagen om vinteren, og bygde hopp osv., nederst i Havnehagen.
(Da jeg var sånn cirka 10-11 år kanskje.
Og det føltes litt barnslig allerede da, må jeg innrømme.
Men Christell, (eller noen), hadde fått kjelke, i sportsbutikken på CC i Drammen, (hvor Haldis jobba i El-butikken, ved siden av), så da ville jeg også ha det.
For jeg var litt nedfor av å bo aleine, så hvis de andre ungene f.eks. skulle til Svelvik, en søndag, for å se Flåklypa, (som jeg hadde sett 3-4 ganger før), på kino, så ville jeg også det.
(Selv om jeg da måtte dra aleine).
Og selv om jeg egentlig ikke hadde så lyst til å se akkurat den filmen.
(Siden jeg hadde sett den så mange ganger før).
Men jeg hadde kanskje litt mindreverdighetskompleks da, siden jeg måtte bo aleine.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Jeg lurer på om det her er det første stedet jeg bodde aleine som barn, på Bergeråsen, nemlig Hellinga 7B.
Hit ble jeg sendt, fra mora mi, Karen Ribsskog, i Larvik, høsten 1979.
Og våren 1980, så ble faren min, Arne Mogan Olsen, kjent med en dame, som bodde til venstre for bildet der, nemlig Haldis Humblen.
Og så bodde jeg aleine i Hellinga 7B, i cirka et års tid, fram til våren 1981.
Da flytta faren min meg til Leirfaret 4B, hvor jeg bodde aleine til jeg ble myndig.
Det stedet som dette bildet er tatt fra, heter vel Breidablikk, eller noe, tror jeg.
Jeg har prøvd å markere den eiendommen Bergstø, ved Holmsbu, som min farfar Øivind Olsen var fra, og som jeg eier 1/18 av, (men det er mulig jeg tar feil, men eiendommen ligger vel ikke så langt unna der jeg har markert, ihvertfall):
PS 2.
Det her er sommerhuset, til min tremenning ØA, (Øystein Andersen), fra Lørenskog, og dem.
Det var her jeg ferska faren til ØA, (Kai Andersen), og en ung afrikansk mann, høsten 1988, (og han afrikanske mannen spurte på engelsk, om jeg skulle ‘være med’ og Kai fikk svetteperler i panna):
PS 3.
Halvbroren min i Oslo, Axel Thomassen, har også vært på den stranda der, som 12-13-åring, eller noe vel, (da Glenn Hesler og Øystein Andersen ikke ville hilse, sommeren 1991):
PS 4.
Det var også på den stranda, som Pia og Christell dro meg med på, sommeren 1989 vel.
(Enda Christell pleide å dra på stranda på Sandvika, et par kilometer lenger sør vel.
Og Pia pleide vel ikke å dra så mye på stranda).
Dette var den sommeren vi, (jeg og søstera mi Pia), bodde hos bestemor Ågot, på Sand, etter at faren min hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (Nedre felt), (som er det byggefeltet i bakgrunnen på bildet i PS 2).
Så plutselig, mens jeg og Pia og Christell lå der og skulle sole oss, (noe som ikke var så vanlig på den stranda, for det var langgrunt, og folk brukte noen ganger den stranda som vei, (sånn som jeg gjorde den gangen jeg ferska faren til ØA og han unge afrikaneren, da skulle jeg gå bort til Sand, men valgte av en eller annen grunn, å gå langs fjorden, istedet for å gå langs riksveien, oppe ved der fjellene begynte).
Så plutselig, så dukka Espen Melheim, som jeg hadde gått i klasse med, fra 3. klasse til 9. klasse opp.
Han hadde med et windsurfe-brett og Annika Horten og Anne Uglum, (fra klassen til søstera mi og Christell, de var to årstrinn under meg og Espen), begge toppløse og i bare bikinitruse, (det var vel sommeren jeg fylte 19, så de jentene var i 17-års alderen da, og blant de peneste jentene på Bergeråsen begge to vel, det var liksom ikke et gram overflødig fett på noen av de, vil jeg si).
Og jeg fikk sett de ganske nøye og.
For jeg var jo nesten kamerat med Espen Melheim, (selv om han var litt som en gammel gubbe som bodde alene i skogen, noen ganger. Eller hvordan jeg skal forklare det).
Så jeg gadd jo ikke da å ligge der, sammen med Pia og Christell, (som begge hadde bikini på seg, og altså ikke var toppløse).
Men jeg gikk bort til Espen og dem.
Og det endte med at jeg bytta på å øve windsurfing, med Annika Horten og Anne Uglum.
Og bytta på å låne våtdrakten til Espen Melheim, med dem.
Så jeg fikk sett de jentene ganske nærme, når vi bytta på å låne våtdrakt, osv.
Selv om Anne Uglum begynte å grine nesten, og gikk ut på ei brygge, eller noe.
På slutten av windsurfinga.
Og da måtte jeg liksom følge etter henne, for noe var galt da, virka det som for meg.
Men Annika Horten sa at alt var i orden.
Og så stakk de like fort som de hadde dukket opp.
(Jeg vet ikke om de kjørte, eller om de spankulerte toppløse gjennom hele Havnehagen, eller forbi Teskjekjærringa?).
Dem var ihvertfall toppløse, de to pene lyshåra jentene, da de dukka opp på stranda der.
Men men.
Da de stakk, så gikk jeg bort til Christell og Pia igjen.
Og Christell spurte om jeg ‘likte’ de jentene.
Og det måtte jeg vel innrømme at jeg gjorde.
Selv om vel Christell også var veldig pen, og den samme sommeren, så så jeg henne toppløs på Marienlystbadet, i Drammen, hvor jeg dro, like før jeg skulle til Brighton, (hvor jeg traff hu finske Sari Arokivi), for å få litt ro fra Pia og Cecilie Hyde, som også hang mye hos bestemor Ågot, den sommeren, og jeg ville liksom markere det, at jeg også hadde et selvstendig liv, og ikke bare hang sammen med Pia og Cecilie Hyde, (som også hadde bodd hos meg i Leirfaret), og derfor stakk jeg inn til Marienlystbadet, i Drammen, en fridag, den siste skoleuka vel.
Og Christell hadde enda større og finere pupper enn hu Annika Horten, vil jeg si.
Så Christell var vel minst like fin som hu Annika Horten og Anne Uglum, (som også var veldig smekker og pen da), vil jeg si.
Så det var vel vanskelig å skille dem, vil jeg si.
Men alle tre var veldig fine da.
Det ville vel vært vanskeligere å finne tre finere 17 år gamle jenter, på Berger eller på et hvilket som helst annet sted i Norge, vil jeg vel tro.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Cirka en sånn her båt, (en 16 fots Askeladden vel), var det Haldis hadde, og som faren min lærte meg å kjøre, sommeren jeg fylte 16 da, (av en eller annen grunn. Det var en bensinkanne, med bensin med rusk i, bak i båten, (sammen med tre vanlige bensinkanner), så kanskje det var noe plott. Hvem vet).
Men den andre sommeren, så ville Haldis nekte meg å brukte båten.
Siden det ble ‘urettferdig’, for Pia og Christell, siden de ikke var 16 år enda da, og gamle nok til å kjøre båten.
Men det hørtes så idiotisk ut for meg, så det bare ignorerte jeg, må jeg innrømme.
For det ble som noe fra et forvirret sinn, for meg.
Men men.
(Den båten ble forresten ødelagt i høststormen 1987 vel, siden faren min og Haldis ventet så lenge med å ta inn båten, sånn at høststormene rakk å begynne.
Selv om jeg fikk skylda, siden det vel var jeg som sist hadde brukt båten.
Men men).
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Jeg lurer på om det her er Toppen 4.
Toppen 4 er det første stedet jeg husker noe fra.
Det var her jeg og søstera mi og faren og mora mi bodde, før mora mi tok med meg og søstera mi, og kjørte vekk, (mer eller mindre i hemmelighet vel), en dag, i 1973.
Så sånn var det.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Det her er Ulvikstranda, på Bergeråsen.
Jeg husker det var en sommer, som jeg og Christell prøvde å være som søsken.
Det var kanskje den sommeren vi var i Jugoslavia, (sommeren 1980), eller sommeren etter.
Altså enten det året jeg fylte 10 eller 11, (og Christell fylte 8 eller 9).
Da husker jeg at vi lå på stranda her en gang.
Og ei mørkhåra jente fra Oslo, eller noe, begynte å skrike til meg, fordi jeg var ‘slem’, mot Christell, eller noe, da.
(Hva nå enn hu hadde med det.
Christell kunne være slem nok selv hu.
Det hendte hu klorte, osv.
Men men).
Dette her var før søstera mi Pia flytta til Bergeråsen.
Pia bodde noen flere år hos mora vår, i Larvik og ved Solbergelva.
Så Pia fikk ikke så mye av oppveksten sin ute på Berger, i sola da.
Men men.
Og det ble vel kanskje litt annerledes der, når Pia flytta dit.
Uten at jeg klarer å helt beskrive det.
Men jeg måtte jo bo alene fra jeg var ni år.
Men jeg kan ikke si at det ble bedre når søstera mi flytta dit.
Det ble vel kanskje heller verre.
For hu tok liksom over mine bekjente da, som Christell og Gry Stenberg osv., eller gikk imellom oss kanskje.
Noe sånt.
Uten at jeg klarer helt å forklare det.
Men ting ble litt forrandret da, for å si det sånn.
Uten at jeg helt klarer helt å sette fingeren på hva det var som skjedde.
her kan man se at terroren fra faren min, fortsetter i våre dager.
Jeg ønsker ikke å ha noe mer med han å gjøre.
Jeg ønsket aldri å bo alene, sånn som han skriver, det er bare tull.
Og hun Sylvia, det var ingen i slekta vår, men ei forfylla middelaldrende og snål dame på Bergeråsen, må man vel si.
Det var rart hu hilste meg fra niesa si i Oslo, på butikken på Sand en gang da, hvis hu ikke likte meg.
Hu sa hu hadde hu hadde møtt en russisk spion, på restaurant i Oslo, en gang.
Og jeg har ikke sett hu siden jeg var tenåring engang.
Hva faren min mener med 'gjøk', det må vel være at jeg er norsk og han er finsk/tysk da.
Noe sånt.
Men dette var aldri et tema da jeg bodde der, jeg fikk ikke noe forklaring til at jeg måtte bo alene.
Dette er vel ting som burde vært tatt i en rettsak og ikke i e-poster osv., så jeg henstiller igjen Fylkesmannen til å hoste opp noen kroner i Fri Rettshjelp for å få denne saken ut av verden.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Til politiet, kan dere be min far slutte å skrive til meg.
Som jeg forklarte i tidligere korrespondanse i dag, så forklarte jeg om problemene med min far, og at jeg hadde brutt kontakten med han, til Oslo barnevern, allerede for 20 år siden.
Så jeg ønsker ikke noen e-poster eller telefoner fra han 20-30 år seinere, uansett om politiet tuller med rettighetene mine, eller ikke.
Det at jeg tok kontakt med han igjen, var som en desperat konsekvens, av at politiet har nektet meg mine rettigheter, siden jeg ringte Kripos, sommeren 2005, angående at jeg ble forsøkt drept, av et Spetznas-lag, i Kvelde, i 2005 og etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.
