johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Ned her, så lå lokalet Fremad, hvor min fars stedatter, Christell, pleide å dra meg med, en del ganger, høsten 1988

    fremad selvik

    PS.

    På det lokalet, så skjedde det mye rart.

    Christell ble alltid borte, så jeg veit ikke hva hu dreiv med.

    Men men.

    En gang klinte jeg med ei jente der, som egla seg innpå meg, innpå lokalet der.

    Ei med lyst hår vel.

    Som det kjentes ut som, at hadde slim i kjeften.

    Men men.

    Det var den gangen jeg møtte hu Lill Doris, i klassen min fra Sande Videregående, 2. året, der.

    Hu var der sammen med kusina si, som jeg husker jeg syntes at var rimelig fin.

    (Selv om at jeg kanskje hadde litt ølbriller da).

    Noe annet som skjedde, var at hu Monica Nebel, (som gikk i 2. klasse, på Gjerdes VGS., det året jeg gikk i 3. klasse der. Og hu var fra Svelvik, og sammen med min fars kollega, Erik Thorhallsson, fra Berger).

    Hu Monica Nebel, dansa med Arnt Lund der vel.

    Og tråkka meg på beina, sa hu, i ettertid vel.

    (Det er mulig at dette var før jeg begynte på Gjerde, for jeg hilste vel ikke så nøye på Arnt Lund tror jeg, enda vi seinere ble kollegaer på CC Storkjøp).

    Men men.

    Hu Lill, som jeg seinere ble kjent mer med, inne i Oslo.

    Hu var også på det dansegulvet da.

    Og hu kræsja rett inni meg.

    Og seinere, så fortalte hu det, da hu bodde i Oslo.

    (I den falleferdige bygården, på Grønland).

    At favoritt-sjekketrikset hennes, var å bare kræsje rett inn i folk, på et diskotek, eller lignende.

    Men men.

    Tina Turbo ville også ta meg med bort i en skogkant, eller noe, en gang der.

    Men jeg var litt skeptisk, for jeg trodde det bare var for å hevne seg på en som ble kalt Stekke, (som var kamerat av Kjetil Holshagen, som flytta fra Berger til Sande).

    Så jeg ble ikke med hu på noe kos, (eller hva det var, som hu hadde i tankene).

    Men men.

    En fra Skafjellåsen, (tror jeg det må ha vært).

    Han begynte å krangle med meg.

    Og sa at Handel og kontor ikke var noe bra.

    Man måtte gå på ‘mekken’, for da kunne man bli flymekaniker, og tjene masse penger.

    Men men.

    Og søstera mi, Pia, gikk imellom.

    Men han ‘kranglern’, han ba henne med på ‘te-party’.

    Og da ble søstera mi med.

    Så det var litt dårlig av søstera mi, Pia, syntes jeg.

    Å bli med han ‘fienden’ min, på et såkalt ‘te-party’.

    Som jeg tenker at nok heller var en orgie i andre ting enn te, for å si det sånn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, så dro Christell og Pia meg med dit.

    Og når jeg hadde kommet meg ned på Fremad.

    Og allerede var pussa.

    Så sa de til meg, at jeg måtte få vår døve kusine, Lene, hjem derfra.

    Det var jo helt idiotisk!

    Enten burde vi ha avtalt det, før vi dro dit, at jeg liksom skulle få med Lene hjem.

    Ellers så burde de ha gjort det sjæl.

    For jeg pleide jo noen ganger bare å gå hjem derfra faktisk.

    Og haike på veien.

    En gang gikk jeg helt til ‘dødssvingen’, som faren min kalte det.

    Før jeg fikk haik.

    Men men.

    Men jeg kunne jo ikke ta med hu døve kusina mi, Lene, på noe haiketur, og sånn.

    (For jeg mista selvfølgelig den siste bussen, for jeg var litt pussa og surra med klokkeslettet).

    Og da var det noen Sande-damer, som råda meg til å ta drosje.

    Og jeg fikk bestilt drosje, fra inne på lokalet der da.

    (Selv om de var litt sure, og begynte å prate om at de hadde sett meg en annen dame osv.

    Selv om det ikke ga noe mening.

    Siden jeg ikke hadde noe dame.

    Og det var kusina mi, som søstra og stesøstera mi, hadde ovelatt til meg, å ta med hjem.

    Så det var vel bare for å være ondskapsfull, tenker jeg.

    Han ansvarlige der, skulle nok bare kødde med meg, å få meg til å miste, ei han trodde var dama mi, sikkert.

    (Jeg prøvde å spørre han, om hvilken dame det her skulle ha vært, som han hadde sett meg med, to uker tidligere, (eller når det var).

    Men da fikk jeg ikke noe svar.

    Selv om jeg gjenntok spørsmålet mitt flere ganger).

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det dukka opp en drosje der etterhvert da.

    Og jeg ut av drosjen, og ned til onkel Håkon, for å få penger.

    (For jeg hadde ikke lyst til å betale drosjen, for det var egentlig ikke mitt ansvar, å få Lene hjem fra Fremad, (mente jeg da).

    Det var ikke noe foreldra til Lene hadde bedt meg om å gjøre, ihvertfall.

    Og det var ikke jeg som hadde dratt henne med dit, til Fremad.

    Men men).

    Og der var det mørkt og innestengt, syntes jeg.

    Eller ihvertfall innstengt, med adrenalin, i lufta, vil jeg si.

    Og faren min var der også(!)

    Noe som var ganske sjeldent vel.

    Og en kar, med bart, eller noe vel.

    Ganske barsk vel.

    Noe sånt.

    Og tanta mi Tone da.

    Og da satt de der omtrent med stoppeklokke.

    Og faren min så helt utafor ut.

    Og Håkon sa nærmest triumferende, et eller annet, og sa til meg, at nå skulle jeg få mange kjøretimer.

    Med den gamle Peugeoten hans.

    Men det var egentlig nesten ikke noe premie.

    For den bilen hadde gir på styret.

    Så det var nesten bare sånn, at det gjorde det vanskeligere å ta kjøretimer.

    Men men.

    (Det var en Peugeot fra 50-tallet, eller noe sånt vel).

    Så da var det nok noe plott, eller noe, tror jeg, som foregikk.

    Håkon spurte vel meg, om jeg hadde lyst til å bli der lengre.

    Men jeg sa vel bare at jeg skulle på jobb dagen etter, eller noe.

    For å bli i den innestengte, og vel svette eller ihvertfall adrenalin-fylte, (og vel røyk-fylte), stua der.

    Hvor det vel også var ganske mørkt.

    Og med karer, som faren min, som ikke var seg selv, (virka det som, ihvertfall).

    Av en eller annen grunn.

    Og en annen tøff kar, som jeg ikke visste hvem var, og som bare satt der stille vel.

    Nei, dette var ikke noe fristende sted å bli, må jeg innrømme.

    Så det gadd jeg ikke gitt.

    Men men.

    Men noe rart var det nok, som hadde foregått, i den stua, den kvelden, vil jeg si.

    Men men.

    Og noe rart var det nok som foregikk på Fremad osgå.

    I og med at jeg plutselig fikk ansvaret for hu døve kusina mi Lene der.

    Det var vel ganske merkelig syntes jeg.

    Var det tilfeldig, det at merkelige ting foregikk, både i stua til Håkon og Tone, og på Fremad, samtidig?

    Det tviler jeg kanskje litt på.

    Men men.

    her var det nok kanskje noe plott ute å gikk, vil jeg nok kanskje tippe på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at det diskoteket, som var på Fremad, de prøvde å få til å ha blåruss i Sande.

    Noe som hu i klassen min fra Svelvik, (Elisabeth?), fikk til, et eller to år seinere vel.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    hvorfor ikke blåruss i sande

    http://www.lundhaug.no/omoss.html

  • På Gjerdes VGS., så hang det en lapp, fra Arnt Lund, fra Bergeråsen, som skulle selge skolebøker. Han jobba på CC Storkjøp, og jeg fikk også jobb der

    cc storkjøp

    PS.

    Jeg jobba på CC Storkjøp, 3-4 vakter i uka, det året jeg gikk på Gjerdes VGS.

    Jeg tok også kjøretimer, og var russ, så dette var et hektisk år.

    Søstera mi Pia, (og Cecilie Hyde), flytta også opp til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Og da ble vi sittende oppe om kveldene og røyke og prate, osv.

    Men men.

    Det var litt artig for meg, som hadde bodd aleine fra jeg var ni år.

    Å få litt selskap der, på Bergeråsen.

    Men men.

    Det lå jo hele tiden i kortene, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, etter videregående.

    Som min onkel Runar, hadde gjort, på 60-tallet vel.

    Det året på Gjerdes VGS., så var vi på 2-3 datamesser, på Sjølyst, osv.

    Og NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), hadde stand, på ihvertfall en av de messene.

    Så sånn var det, at jeg hørte om de.

    Faren min ville at jeg skulle gå på BI, i Sandvika vel.

    Og jeg kontaktet rådgiver, på Gjerdes VGS., for å få informasjon, om BI.

    Jeg fikk istand et rådgivningsmøte, som man kunne bestille.

    Men rådgiveren, (en litt lav kar, med mørkt krøllete hår, som hadde hytte på Sand vel.

    Ihvertfall møtte jeg han på stranda på Sand, en gang).

    Han ga ikke noe informasjon om BI.

    Han var bare mutt, eller ihvertfall ordknapp.

    Jeg måtte liksom dra hvert ord ut av han, og han ga ingen råd.

    Så BI, det ble det ikke til at jeg søkte på engang.

    Men jeg kom inn på NHI, på første inntak, for jeg hadde gode karakterer.

    Men NHI var en privat høgskole.

    Så studielånet strakk ikke helt til.

    Og jeg fikk meg ikke jobb, i Oslo, som i Drammen.

    (Enda jeg hadde erfaring fra CC Storkjøp.

    Noen damer fra Sande VGS., jeg såvidt kjente, (Lill og Pia fra Korea), som flytta til Oslo, (de flytta til Grønland, og bodde i en ganske falleferdig bygård), samme høst som meg, ble kjent med en som het Alf, som jobba på Jens Evensen ved Grønland T-banestasjon. Men der trengte de ikke folk, og ikke andre steder jeg sjekka heller. Men da jeg var innom i den butikken, så så jeg at det fløy ei rotte over gulvet der, og han Alf kunne også bekrefte det, husker jeg, at de hadde rotter der. Men men).

    Så de siste 2-3 månedene, av det første studieåret mitt, i Oslo, så måtte jeg få sosialstøtte, fra Ryen sosialkontor.

    Før jeg tok meg et friår, for å jobbe, på OBS Triaden.

    PS 2.

    Det første året jeg bodde i Oslo.

    Så var jeg innom bestemor Ågot, (og søstera mi Pia), på Sand, på Berger.

    I noen helger.

    Kanskje 4-5 helger, eller noe.

    Det ble litt ensomt i Oslo, noen ganger, så det kunne være litt artig, å dra å besøke bestemor Ågot.

    (Men også litt kjedelig, noen ganger kanskje.

    Men men).

    Men jeg slutta jo på CC Storkjøp, i august 1989, da jeg flytta inn til Oslo, for å studere.

    (For jeg ville også vekk fra Haldis-familien, som var nedlatende mot meg, og lot meg bo alene, under oppveksten, mm.

    Og jeg ble også mobba på ungdomsskolen, så jeg syntes det var greit å komme litt bort fra Bergeråsen/Sand.

    Og faren min solgte jo leiligheten jeg bodde i, så det var litt slitsomt for meg, som var så selvstendig, etter å ha bodd alene, fra jeg var ni år, å bo hos bestemor Ågot, som kanskje kunne være litt trangsynt og autoritær da, selv om hu ikke var så veldig sta, så det gikk vel som oftest greit.

    Det gikk ann å nesten godsnakke litt med bestemor Ågot liksom, hvis det var noe hu ikke skjønte eller likte.

    Man kunne prøve ihvertfall.

    Men men).

    Og etter at jeg hadde bodd i Oslo, i kanskje bortimot et halvt år.

    Så skulle jeg på et av mine helgebesøk til bestemor Ågot, (og Pia), da.

    Og da tenkte jeg det, (jeg dro ned på lørdagen).

    At jeg skulle stikke innom den gamle jobben min, CC Storkjøp, og hilse på.

    Og det var jo så ‘nedtur’.

    Eller ‘bomtur’.

    For det som skjedde, var at jeg møtte en kjempestressa Arnt Lund.

    Som hadde blitt noe slags sjef, eller assistent, der da.

    Etter at jeg hadde slutta der.

    Og han var jo drit sur.

    For han spurte om jeg kunne jobbe.

    Og jeg skulle jo bare si hei.

    Jeg hadde jo slutta der et halvt år tidligere.

    Og bestemor Ågot venta meg.

    Men han var jo så stressa og bare fortsatte og stresse og sverte da, og var drit sur.

    Så det var den siste gangen jeg stakk innom CC Storkjøp, for å hilse på.

    For å si det sånn.

    Hva var det han Arnt Lund tenkte på da?

    Det lurer jeg fælt på.

    Jeg hadde jo ikke kontrakt der, og hadde ikke jobba der på et halvt år, eller noe.

    Og uhøflig var han og.

    Nesten fiendtlig i tonen, vil jeg si.

    Nei dette møtet, med en sinna/rasende/stressa Arnt Lund.

    Det møtet ødela nesten hele helgebesøket mitt, i Drammen/Svelvik/Berger/Sand, hos bestemor Ågot, vil jeg si.

    Så det var litt kjedelig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Våren 74, så dro mora mi meg med, på lekeplassen, på Østre Halsen. Hu dytta meg, mens jeg satt på en huske, mot min vilje. Så jeg holdt meg ikke fast

    lekeplass østre halsen

    PS.

    For mora mi, hu gikk noen ganger liksom litt for fort fram.

    Hu tok litt for lettvint på, hva jeg syntes, syntes jeg.

    Det var sånn en gang på Bergeråsen og, at mora mi spurte om søstera mi kunne få låne traktoren min.

    Og da sa jeg ‘nei’.

    Men mora mi hørte ikke.

    Og det samme nesten, når det gjaldt den huskinga.

    Mora mi spurte ikke om jeg hadde lyst til å huske.

    Hu bare var skikkelig klar for å dra å huske.

    Ei barnepike var med og vel.

    Og mora mi var liksom veldig sånn motivert for å dra til lekeplassen, for at jeg skulle huske da.

    Jeg tror jeg satt i en barnevogn, når vi skulle til lekeplassen.

    Så ble jeg bare satt opp i huska.

    Og mora mi begynte å dytte.

    Men hu hadde ikke spurt meg, om jeg hadde lyst til å huske.

    Det var sånn, at huskinga var for hennes skyld, liksom.

    Så jeg tenkte sånn, at, var dette noe farlig?

    Dem ville vel ikke ha latt meg prøve noe farlig.

    For dette var jeg egentlig ikke med på.

    Så jeg slapp taket i tauene til huska.

    For jeg trodde ikke det kunne være noe farlig.

    Siden de tok så lettvint på det, å spørre om jeg hadde lyst til å drive med sånn husking.

    Og de fortalte meg ikke at det var farlig, hvis jeg slapp tauene.

    Så gynga jeg samtidig med huska da.

    Uten å falle av.

    Jeg holdt balansen da.

    Men jeg tror at mora mi kanskje roa seg ned litt, etter dette.

    For hu var helt manisk, vil jeg si.

    Hu bare satt meg på huska.

    Uten å forklare meg at jeg måtte være forsiktig.

    Og uten å sjekke om jeg hadde lyst til å huske.

    Så mora mi var gæern, må jeg nesten si.

    Men men.

    Så sånn var nok det, dessverre.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Rundt her bodde det en gutt, som var cirka 16 år, i 1978, og som mora mi brukte som barnevakt. Han ga meg en gang penger til kattemat, siden den sulta

    barnevakt 16 år

    PS.

    Mora mi sendte meg en kveld, i 1978 eller 79, til en biljardhall/kneipe, (som lå rundt her et sted vel), hvor han barnevakten vanka.

    De hadde blant annet en sånn gammeldags enarmet banditt-automat der, husker jeg.

    (En sånn man måtte dra i håndtaket på).

    Og eieren, (som vel var utenlandsk), kjefta vel på han barnevakten, som igjen kjefta på meg vel.

    Og sa at politiet kunne ta meg, hvis jeg gikk ut så seint.

    (Selv om jeg var sendt av mora mi, som var min foresatte, så dette var vel litt meningsløs kjefting, vil jeg si.

    Hvis de skulle kjefte på noen, så burde de vel ha kjefta på mora mi, som sendte meg dit.

    Med bud til han barnevakten om å ta kontakt da.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    barnevakt biljardhall

    PS 3.

    Han barnevakten, (en med lyst hår, og som var ganske krafig vel. Han ligna kanskje litt på Dag Furuheim, fra Bergeråsen, hvis jeg måtte forklare hvordan han så ut), drev også og prata om sex, med meg og søstera mi, (Pia).

    Og han forhørte oss hver for oss.

    Og spurte om vi hadde pult, osv.

    Så han var nok ikke helt god, dessverre.

    Jeg veit ikke om han tukla med søstera mi.

    Det tenkte jeg ikke på da, for jeg var bare sånn 8-9 år, da her skjedde.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Mora vår, hadde også forhold/affærer, med 2-3 tenåringsgutter, da vi bodde i Mellomhagen.

    En som hun chatta opp, på stranda på Østre Halsen, i 1976 eller 77 vel.

    En som vi dro på skogstur med, en gang.

    Og en som vi dro på picniq med en gang.

    Og dette var samtidig med at hu var samboer med Arne Thomassen.

    Så hvem som hadde buksene i det forholdet, det veit jeg ikke helt.

    Han gutten hu chatta opp på stranda, var yngre enn de to andre, som kanskje kan ha vært i begynnelsen av tjueårene.

    Men han fra stranda var vel kanskje 14-15-16 vel, maks.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • På begynnelsen av 80-tallet, da jeg var på helgebesøk i Larvik, så dro søstera mi med meg hit, og fikk meg til å løpe om kapp med ei venninne av henne

    lovisenlund fotballbane

    PS.

    Jeg var vel kanskje 10-12 år da.

    Og de jentene 9-11 år da.

    Og hu venninna til søstera mi, var rimelig slank og langbeint da.

    Og løp fort.

    Så vi løp like fort.

    Og ingen av oss ville tape, så begge to løp så fort vi kunne.

    (Ikke vet jeg hvorfor denne løpekonkurransen kom istand.

    Det var søstera mi sin plan.

    Jeg hadde heller ikke sett hu slanke jenta før.

    Pia bodde jo hos mora vår i Larvik, og jeg bodde alene på Bergeråsen, på det samme byggefeltet som faren min bodde sammen med Haldis Humblen).

    Søstera mi Pia skulle bare se på, av en eller annen grunn.

    Både jeg og hu jenta, løp samtidig inn i et kjettinggjerde, som var vanskelig å se, når man løp i full fart.

    Hu jenta ble liggende lenger enn meg, og lå med beina i været og skræva da, husker jeg, så lang hu var.

    Og hu var ei ganske smekker ungjente, husker jeg det som.

    Også lå hu der i en trang olabukse, på gresset der, og skræva det hu var kar om, hadde jeg nær sagt.

    Da jeg gikk bort til henne, for å se om hu var ok, etter å ha kræsja med kjettinggjerdet.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Lovisenlund er forresten fotballbanen til Larvik Turn.

    Det har ikke noe med at mora vår sendte søstera mi og meg for å trene turn, på Torstrand skole, noen år tidligere.

    Det var vel bare et merkelig sammentreff.

    Men men.

    PS 3.

    Etter at jeg og søstera mi og broren vår Axel og Pia sønn Daniel, besøkte bestemor Ingeborg, en gang, så ville Pia at vi skulle kjøre innom Lovisenlund, på veien hjem.

    Og da var det motorcross-lyder, over høytaleranlegget, til Lovisenlund.

    Av en eller annen grunn.

    Sånn som jeg skjønte det.

    Så her har kanskje den russiske mafiaen, med søstera mi Pia i spissen og noen ansatte i Larvik Turn, tulla med meg?

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihverfall.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her var butikken til Fru Landhjem. Hu hadde lagerinngang, ved hekken der, og der så jeg en dag, at katta vår, Pusi, gikk inn. Så kjefta jeg i butikken

    butikken til fru landhjem

    PS.

    Nederst i bakken der, så lå politistasjonen, i Larvik, tidligere.

    Mora mi dro med meg dit en gang, våren 1979 kanskje.

    Og da måtte jeg sitte på trappa der, i en halvtime kanskje.

    Mens mora mi prata med politiet om noe.

    En politimann, litt oppi åra vel, i sivil, kom ut og kikka såvidt på meg vel.

    Så den episoden var litt snodig, har jeg tenkt på, i ettertid.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og da jeg gikk inn i butikken til Fru Landhjem.

    Og klagde, på det, at hu tok inn katta.

    Så tok Fru Landhjem meg med ned på lageret og på spiserommet, og viste at der ga hu mat til byens katter.

    For døra til lageret stod på gløtt da, (ihvertfall innimellom).

    Og da syntes jeg det var greit.

    For Pusi fikk noen ganger ikke så mye mat hjemme.

    Vi hadde kanskje dårlig råd, og katta gikk for lut og kaldt vann, kanskje.

    Den var ihvertfall ofte sulten.

    Men kan si det sånn, at mora vår nesten ikke klarte å ta vare på en katt.

    Hu var så affektert og/eller fjern, kan man kanskje si.

    Så hu glemte kanskje katta innimellom.

    Men men.

    PS 3.

    Så Fru Landhjem ble nesten som en kamerat av meg.

    Det var hu og Frode Kølner som var ‘kammerata’ mine liksom.

    Bestekamerata, kan man kanskje si.

    Jeg gikk ofte innom Fru Landhjem, etter dette.

    Og en gang fikk jeg en fotball-pocket.

    Og noen ganger ba hu meg om å gå på Posten, for å hente noen pakker.

    Og det var alltid noe reklameplakater.

    Så da ble jeg litt skuffa gitt.

    Men men.

    (Dette skjedde vel en par-tre ganger.

    Jeg bodde ikke i Jegersborggate, så lenge.

    Bare et og et halvt år, eller noe.

    Selv om det skjedde ganske mye der.

    Mora mi sendte meg jo til faren min, i oktober 1979 vel.

    Og vi flytta inn i Jegersborggate, i mai 1978, vel.

    Men jeg var på besøk i Jegersborggate, hver tredje helg cirka, fra høsten 1979 da.

    Og en gang, så tok jeg med Pusi.

    For Pusi var vel mest min katt, og jeg bodde aleine på Bergeråsen.

    Så da mora mi og dem flytta til Stenseth Terrasse, ved Drammen.

    Så begynte jeg å ta med Pusi hjem til meg, på Bergeråsen.

    Noe faren min vel kanskje ikke likte.

    Og kanskje ikke mora mi og dem heller.

    Men jeg fikk det til sånn, ihvertfall.

    At vi skulle ha Pusi annenhver gang.

    Men andre gangen, som jeg skulle ha Pusi, så hadde en familie på Stenseth Terrasse, rappa Pusi.

    Og etter det, så beholdt jeg Pusi, siden mora mi og dem ikke klarte å passe på at den familien ikke rappa katta da.

    Men så flytta søstera mi og dem tilbake til Larvik.

    Til det samme huset i Jegersborggate, som hadde blitt pussa opp, eller noe vel.

    Og da tok jeg med Pusi en helg, til Larvik.

    Og da hadde visst Pusi dansa i gatene rundt Jegersborggate, sa Fru Landhjem, da jeg var der neste gang.

    For så glad hadde Pusi blitt for å se Larvik og butikken til Fru Landhjem igjen da.

    Og Fru Landhjem besøkte også meg og Pusi, i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

    For Fru Landhjem var kjent rundt Svelvik.

    For hu syntes det var så fint å kjøre langs Drammensfjorden.

    Så hu kjørte ofte omveien rundt Svelvik, når hu kjørte mellom Sande og Drammen da.

    Selv om det kanskje er en halvtime eller tre kvarter ekstra.

    Noe sånt.

    Men men.

    Fru Landhjem henta meg hos farmora mi på Sand.

    Hu spurte noen folk og fant fram da.

    Og vi kjørte for å besøke katta da.

    Og da satt Pusi bare på trappa, til leiligheten til faren min da, i Hellinga.

    Noe den pleide å gjøre.

    For den var som en hund nesten.

    Pusi var en norsk skogkatt, som var fra Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvor vi bodde før vi flytta til Jegersborggate.

    Det var en vill hunkatt, som hadde født Pusi i kjelleren til naboen, (Pål Andre og de vel).

    Og vi fikk en av kattungene.

    Vi pleide også før dette å mate villkattene med brunost, osv., husker jeg.

    Mora vår syntes det var artig, vi kunne mate de fra kjøkkenvinduet vårt.

    Villkattene kom utafor det vinduet når vi spiste frokost, var det vel.

    Og det syntes mora vår var stas da.

    Og ga brunost til villkattene, husker jeg.

    Men men.

    PS 4.

    Butikken til Fru Landhjem var forresten en kolonial.

    Og vi kjøpte kaffen vår der, husker jeg.

    Hu malte kaffebønnene i en sånn elektrisk kværn, mens kundene venta.

    En gang måtte jeg bruke noen mynter, som jeg hadde fått av faren min, på å kjøpe kaffe til mora mi og stefaren min, Arne Thomassen da.

    Da kjøpte jeg også en karamell vel.

    Og da fikk jeg kjeft av Fru Landhjem.

    Siden jeg brukte mora mi sine penger, på å kjøpe karameller til meg selv, osv.

    Men så forklarte jeg det, at dette var snakk om mine penger, som jeg hadde fått av faren min da, som bodde på Berger.

    Og da fikk Fru Landhjem og hu kona som var innom litt sjokk vel.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her var det skolebussen min gikk fra. Da jeg gikk på ungdomsskolen i Svelvik, så gikk bussen fra venstre side. Høyre side da jeg gikk på vgs. i Sande

    skolebuss

    PS.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet, så stod busskuret på andre sida av veien.

    (Mot Svelvik og Drammen).

    Og det var av grønn glassfiber, eller noe.

    Men men.

    (Og noen hadde skrevet noe stygt om Lene Andersen, (i klassen min), der.

    Det var ikke meg, jeg syntes det bare var barnslig.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men søstera mi Pia og stesøstera mi Christell.

    De tok _ikke_ bussen, fra det stedet her.

    Neida, de gikk en omvei, i oppoverbakke, for å ta bussen fra det stoppestedet, som er noen hundre meter opp den bakken der.

    (Av en eller annen grunn.

    Kanskje de ville unngå meg?).

    Så de er jeg nok ikke i familie med dessverre, vil jeg si.

    Når de ikke engang ville ta bussen fra det samme stoppestedet, som meg.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til kirken på Konnerud







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 12, 2011 at 1:59 AM





    To:

    konnerud@drammen.kirken.no



    Hei,

    nå fant jeg ut det, at han ektemannen til Christell, han heter jo _Erik_ Mattias Lindblom.
    Og da skjønner jeg det, at dette gjør Christell bare for å tulle.

    Min far, Arne Mogan Olsen, har jo vært samboer, med Christell sin mor, Haldis Humblen, siden 1980.
    Så Christell har kjent meg, i 20 år, før hun traff han svenske Erik.
    Og jeg ble også med og prate med han Mattias, en 17. mai, i Oslo, rundt 2001 kanskje.

    Og da sa hverken Christell eller søstera mi Pia, eller han Mattias, at han også het Erik.
    Så det var litt rart, syntes jeg.
    Men men.
    Christell bor også ved en barneskole på Konnerud og jobber på barnesykehus, i Drammen, så jeg.

    Og som gutt på Bergeråsen, så ferska jeg Christell en gang, mens hu beordra ei småjente, til å kle av seg benklærne, husker jeg.
    Det var på den lekeplassen, i Havnehagen, som var nærmest Olleveien.

    Og da var egentlig Christell for gammel til å leike på lekeplasser, vil jeg si.
    Men men.
    Jeg bare gikk forbi, og det var siste gang jeg gikk oppi der, for jeg tenkte at jeg ville nok få skylda.

    For jeg lurte jo på hva Christell dreiv med, og ble med litt på det, siden jeg var litt nysgjerrig på Christell, men fikk avslutta det, før det gikk for langt.
    Men men.
    Så et varsko Christell og unger.

    Hu er vel som en unge selv, tenker jeg.
    Ville bare oppdatere om dette.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Dere kan bare spørre hu Giske, fra Vestlandet, som bodde på Konnerud.

    Jeg var russ i Drammen, i 1989, og etter en russefest i Oslo, så lot hu Giske meg sove over hos dem, på Konnerud.
    Mora var fra Nord-Norge eller Vestlandet, eller noe.

    Så sånn var det.

    Hu Giske kjenner også broren til Christell, Jan Snoghøj, for hu Giske jobba på en videokiosk på Gulskogen, husker jeg, hvor han Jan Snoghøj bodde, i Rødgata.
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
    To: konnerud@drammen.kirken.no

    Hei,

    nå annulerte jeg bryllupet til stebroren min, Jan Snoghøj, i Geilo.

    Og jeg vil også annullere bryllupet til nabojente/stesøstera mi, Christell Humblen, i Drammen.
    Faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år på Bergeråsen.

    Og for å lokke meg ned til Haldis Humblen, hvor han flytta, så sa han 'det er to jenter der, på din alder, som du kan leke med'.
    Eller noe sånt.
    Så da fikk jeg de to jentene mener jeg.

    Det var Nina Monsen, (som har tatt selvmord nå visstnok), og Christell Humblen.
    Og jeg har fått lov å ligge i senga til Christell av Haldis, jeg har sett både hu og Nina Monsen naken, og jeg har tatt a på fitta, siden hu ei annen venninne, som het Gry Stenberg, som tok meg på pikken, under oppveksten.

    Og jeg lå oppå hu Christell og klinte med hu i senga hennes, for og Gry inviterte meg ned til dem.
    Og da sikla jeg en stråle sikkel i kjeften hennes, til og med, på slutten, for hu så varm, så jeg tror hu er Neanderthal.

    (Hu har en sånn slags rar, innavla tommel til og med, som hu kan bøye 180 grader, det ytterste leddet av, så jeg tror ikke at hu er Homo Sapiens).
    Men men.
    Og da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, så var jeg på besøk hos Haldis Humblen og faren min, (for jeg regning på studielånet, mens jeg var i militæret.

    Og da sa Haldis det, at jeg kunne godt få Christell, hvis jeg ville, for hu hadde blitt så umulig, i det siste.
    Det var mens jeg satt der i perm-uniformen, til Oppland Regiment, med Birkebeiner-merke på, osv., og noen skarpskyttermerker og infanteri-merket og skiskyttermerke vel osv.

    Sånne ting.
    Så jeg mener at jeg har litt hevd på hu Humblen-frøkna, (Christell Humblen).
    Også gifter a seg med en svenske!
    Og i Drammen!

    Og jeg ble ikke invitert!
    Nå vet jeg ikke om det er sånn i Norge, men i amerikanske filmer, så kan noen si fra, under bryllupet, hvis de har noen insigelser, mot at bryllupet skal finne sted.

    Og mora til Christell er fra Tysnes, ved Bergen, hvor det var mye norsk-amerikanere, sa tanta til Christell, (for jeg kjenner tanta hennes, Anne Margrethe Ueland, fra Stavanger, ganske bra, etter to helgebesøk der, med Arne og Haldis og Christell, (og søstera mi Pia var med en gang), der, på 80-tallet.

    Så jeg tror de kjører amerikanske regler.
    Christell ser ut som en sånn amerikansk jente og, med masse moteklær osv.
    Da hu var tenåring, så så hu ut som en sånn amerikansk skole-prinsesse liksom, som alle de andre jentene misunner osv.

    Så jeg tror jeg kan klage på det her.
    Jeg tror jeg kan klage på e-post, siden jeg ikke ble invitert i bryllupet.
    På at hu Christell egentlig er min, siden mora hennes, Haldis, har lovt meg henne, og siden hu lot meg se fitta hennes, og lot meg ta henne på fitta, og ligge oppå henne i senga hennes, og mora lot meg sove i senga hennes, når hu ikke var der, og siden hu lot meg sprute sikkel nedi halsen hennes osv., når vi klina.

    Så da vil jeg gjerne klage på det bryllupet, mellom Christell Humblen, og han svenske Mathias, AIK-supporter fra Stockholm.
    For han er visst heller ikke helt god, etter en ulykke, hvor han fikk gravemaskinen, eller gressklipperen, (sa søstera mi), i hagefirmet sitt, over seg, og han lå visst lenge fanget under den, før noen fant han, og fikk hodeskader osv., visstnok.

    Og det er noe gærnt i heimen der på Konnerud og.
    For når jeg ringer og skal høre noe med Christell, fra gamle dager.
    (Hu var jo både som en slags stesøster og som ei slags nabojente for meg.

    Så jeg mener jeg har rett å ringe henne.
    Hu har ikke sagt at jeg ikke kan ringe, ihvertfall).
    Så svarer dattera hennes, (Ronja Erika, (jeg lurer på om hu er oppkalt etter meg, som heter Erik?).

    Så svarer hu dattera, som vel enda må gå på barneskolen, at 'er det pappaen våres'.
    Akkurat som om jeg var svensk?
    Er dem muslimer eller?
    Hvorfor gifter dem seg ikke i moskeen da?

    Hvorfor svarer dattera, som går på barneskolen telefonen, og hakker på de som ringer, og ikke mora?
    Nei, det der bryllupet vil jeg klage på som bror og siden jeg har fått Christell av Haldis, og det med fitta hennes osv.

    Så nå får dere skjerpe dere i Drammen her.

    Jeg kjenner Giske fra Vestlandet og Konnerud, som gikk i klassen min, på Gjerde VGS., og lå over der en natt, i russetida.

    Så hvis dere ikke skjerper dere i Drammen nå, så sender jeg henne på dere.

    Politiet dere har i Drammen er også gjennområttent og er som tause Birgitte, og svarer ikke når jeg prøver å anmelde faren min, for han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.
    Og jeg har fått 'S' i karakterboka, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Så jeg synes jeg må følge med litt ekstra på dere prester og hva kirka gjør osv.
    Siden jeg liksom nesten ser på meg selv som en slags 'reserve-prest', på grunn av det.
    Jeg har også bodd i Larvik, og gått på søndagsskole der, (på en rar menighet vel, hvis ikke to rare), og en mer vanlig en, tror jeg, på Østre Halsen.

    Så det vil jeg gjerne klage på.
    Hu venninna til Christell, Hege Lund, fra Gulskogen, hu er ikke fin heller.
    Broren hennes prata dritt om Christell i bryllupet til Jan Snoghøj, (Christells halvbror), og Hege Lund, på Geilo, i år 2000.

    Så det Drammen og Gulskogen-greiene, det er bare dritt, synes jeg.
    (Det var tull da jeg jobba på CC Storkjøp og, husker jeg).
    Så det bryllupet må være ugyldig, mener jeg, siden jeg ikke ble invitert.

    Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen, sier jeg.
    Som vi sier på Sand, hvor jeg er fra, (Sand og Bergeråsen), og jeg har hevd på noen jorder og hus der osv., selv om Jensen Møbler har breia seg, og har bygget på noe jeg mener er mine eiendommer der da.

    Men men.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Nullstilling av bryllup
    To: post@hol.kirker.net

    Hei,

    jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

    Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.

    Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.
    Jeg skal skrive klagene:
    – Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.

    – Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.
    – På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.

    – Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.
    – En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).

    – Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.
    – Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.

    – Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.

    Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.
    Mvh.
    Erik Ribsskog