Som jeg skrev i en annen post, så pleide hun Melissa fra Mandeville St., å gå inn i trusa på rommet mitt osv:
http://www.blogger.com/posts.g?blogID=407973739067553285&searchType=ALL&txtKeywords=&label=Mandeville+St.
Men jeg stolte ikke helt på hu.
For det første så visste jeg at det var noen mafia-greier som foregikk i Norge.
Og jeg skjønte at jeg ble spionert på uansett hvor jeg gikk i byen.
På jobb, og av hu Melissa og andre i leiligheten osv.
En gang rappa hu mobilen min, og jeg fikk den ikke tilbake før dagen etter.
Så jeg mistenkte at dem kunne ha prøvd å finne ut hvem jeg hadde ringt osv.
Men jeg skrev det, at jeg stolte ikke på damer alltid, at det kunne være noe lureri med dem, hvis dem bare la seg i trusa og bh-en i senga og lot som dem sov, og ikke sa noe.
Sånn som hu Melissa gjorde, en av de første månedene i Mandeville St.
Og det er blandt annet av noe som skjedde i 8. eller 9. klasse.
Jeg var jo veldig upopulær og ble mye mobba i klasse osv. da.
Jeg bodde jo aleine siden jeg var ni år, så jeg hadde jo bare sånne stygge 70-talls klær osv.
Og jeg kom jo seint i puberteten, og var veldig pinglete, og ble mobba av hu tre, eller fire-menningen min Linda Moen, husker jeg blandt annet, i tillegg til omtrent alle gutta i klassen.
Og Odd Einar, han dukka opp i klassen vår i 7-klasse, og var allerede så kraftig som en fullvoksen mann.
Han satt seg oppå meg en gang husker jeg, og leika at han var dame og skulle flørte med meg eller noe.
Og han veide sikkert 80 kg i 8. klasse.
Så prøvde jeg å hive ranselen på’n.
Men han var umulig å få bort.
Da bare stakk jeg hjem fra skolen.
Jeg synes ikke jeg behøvde å være på skolen, hvis jeg ble behandla sånn der.
Men sa det ikke til fatteren eller bestemuttern eller noe.
Jeg bare gikk av bussen på Bergeråsen.
Så gikk jeg bort til bestemuttern.
Og da var Nina Monsen fra Oslo på besøk hos onkelen sin.
Så hu var vel på vei tilbake til Bergeråsen, fra butikken på Sand.
Så spurte hu meg om, skulka skolen nå da.
Jeg bare sa nei og gikk videre.
Hu hadde vel fri fra skolen i Oslo hu da, av noen anledning.
Men han Odd Einar da.
I 8. eller 9. klasse.
Så fikk han ei jente fra Svelvik til å ringe meg, mens jeg var hos bestemuttern for å spise middag.
Og hu jenta skulle liksom flørte med meg da.
Jeg skjønte med en gang at det var noe av Odd Einars verk det her.
Så jeg var ikke med på flørtinga.
Så hørte jeg hu prata lavt til noen da, at jeg skjønte opplegget.
Så hørte jeg Odd Einar sin stemme da.
Så avslutta vel hu dama den ‘flørtinga’.
Men da var det jo noe sånn lureri.
Dem fikk ei dame til å ringe lureri-samtale, til meg.
Så etter det, så jeg alltid hatt det litt i bakhodet, at du må være litt forsiktig når du driver med damer, for det kan være en sånn Odd Einar-aktig luring i bakgrunnen, som trekker i trådene.
Selv om jeg kanskje glemmer meg en gang i blandt.
Og da han Odd Einar på 80 kg eller noe, satt seg på fanget mitt i 8. klasse, eller når det var.
Da observerte jeg han, da han gikk bort mot der jeg satt, ved pulten min, i friminuttet.
Og da fikk jeg med meg, at det var Ditlev og Geir Arne i klassen, som liksom ga startsignal til Odd Einar.
Så dette var nok noe dem hadde planlagt på forhånd.
At han skulle sette seg på fanget mitt, og oppføre seg som ei dame som var klar og flørta.
Så sa jeg det seinere vel, fordi læreren lurte på hvorfor jeg dro hjem fra skolen.
Og da sa jeg det at Geir Arne og Ditlev var med på det.
Men jeg var vel ikke så flink til å forklare alt.
Lærer Åkvaag, eller hvordan man skriver det, sendte meg til ei sånn dame, som var mora til en i parallell-klassen.
Som var noe ansvarlig for miljøet på skolen eller noe.
Men det ble ikke noe bedre etter dette.
Jeg snakka såvidt med hu.
Men det var i 9. klasse, det her tror jeg.
Så det ble nesten sånn at det ble en isfront, mellom meg og resten av klassen.
De Geir Arne og Ditlev, dem klagde på at jeg hadde skyldt på dem da.
Dem leika uskyldige.
Så dem jugde muligens om meg osv. da.
Noe foregikk.
Og jeg var dritt lei den mobbinga dems.
En sommer, etter at bestefar Johannes var død.
Men Ingeborg fortsatt bodde i huset ovenfor bedehuset i Nevlunghavn.
Det var kanskje sommeren mellom 7. og 8. klasse, eventuelt 8. og 9. klasse.
Så hadde jeg kjøpt metalldetektor på postordre.
Fordi Sand og Berger, det ligger litt sånn 40 minutter med buss til Drammen osv.
Så postordrekataloger er ganske spennende.
Så søkte jeg i hagan dems i Nevlunghavn, som det har vært bilder av i Aftenposten osv., for bestefattern var flink til å få hagen til å se bra ut.
Han ville egentlig bli bonde, men han kunne ikke, for det var noe odelsrett lover osv., som umuliggjorde det husker jeg noen sa.
Og da fant jeg en lommekniv, som var enten bestefattern eller Martin sin.
Så fant jeg en nøkkel, til en lås, til en bod.
Som bestefattern hadde leita mye etter, så bestemuttern ble trist, når hu så jeg hadde finni den.
Fordi bestefattern hadde nettopp daua.
Et år eller to før, eller noe.
Men jeg fikk den lommekniven da.
Og jeg ble nesten helt gæern av den mobbinga i klassen.
Så jeg tok med kniven på skolen.
Og stod i et friminutt, like ved hovedinngangen til Svelvik Ungdomsskole.
Og da tok jeg fram den lommekniven til bestefattern da.
Jeg var nesten helt fra meg av raseri.
Jeg tror Geir Arne og Ditlev stod der, og Rune Bingen.
Og Rune Bingen, daret meg, at jeg skulle stikke han da.
Men han var ikke av dem som mobba mest, så jeg bare trua han litt.
Jeg var i en sånn tilstand, så jeg stakk han ikke.
Han var ganske tøff.
Og det kom ikke noen inspeksjonslærer, enda jeg stod der med kniven i 5 minutter eller noe.
Men etter det, så var det nesten ingen som prata med meg.
Og jeg synes det var greit, for jeg synes dem var stort sett idioter hele gjengen uansett.
Neida, ikke så ille da.
Men, jeg visste jo at ungdomsskolen snart var slutt.
Så om jeg ikke prata med noen idioter på skolen de siste månedene, så spilte ikke det så stor rolle.
Men Åkvaag, han kjefta på meg, på slutten i 9. klasse, at jeg hadde meldt meg ut av klassen.
Men det var jo sånn, at jeg meldte meg inn i klassen, og prøvde å være normal.
Så endte jeg opp med å få Odd Einar på fanget osv.
Så det var ikke så artig.
Men jeg tror ikka han Åkvaag skjønte helt det her.
Og han hadde ikke så respekt i klassen.
Han prøvde å skremme klassen til å være redd han, og forklarte at han hadde hatt en vanskelig klasse før.
Så første dagen i 7. klasse, så heiv han en bok, så den landa flatt, på pulten, foran en som satt forrerst da.
Ulf eller Ronald, kanskje.
Fordi den personen var litt uoppmerksom da.
Så da skvatt jo personen skikkelig.
Så da ble klassen vår skikkelig tøff.
Vi hadde jo hatt Allum som lærer i 5. og 6. og muligens 4. og.
Og vi fikk høre en gang, når vi skulle i kirken, på Berger.
At vi var den snilleste klassen på skolen.
Så vi kunne sitte i 2. etage i kirken, eller hva det heter.
Siden vi var den mest veloppdragne klassen.
Etter det, så ble klassen bare værre og værre.
Ingen hadde lyst til å være englebarna til alle lærerne på skolen.
Sånn skjønte jeg at det var.
Så vi skjønte vel det, at vi var for englebarn.
Så da justerte vi oss litt vel.
Og med Åkvaag, som prøvde å skremme vårs.
Så skjønte vi vel etterhvert, at han ikke dreiv å banka opp folk og sånn, selv om han kasta bøker.
Så det var nok ikke så lurt av Åkvaag, å ha den terror-strategien der, for han mista til slutt all respekt, og ingen brydde seg så mye om hva han sa.
Så om jeg hadde forklart han, hvorfor jeg ikke var så sosial, og meldte meg ut a klassen, mer eller mindre, så tror jeg ikke han hadde fått gjort noe med det, uansett hvor mange bøker han hadde kasta.
Så da svarte jeg ikke han engang.
For jeg synes han hadde spillt seg ut.
Så jeg synes ikke han var den riktig personen til å begynne å prate om å bidra til mijøet i klassen, sånn som posisjonen hans var, og sånn som oppførselen hans var.
Så da blei det bare sånn.
Men det er jo sånn med 9. klasse, at til slutt, så blir det jo juni, og sommerferie, og man kan dra til Brighton, eller Weymouth osv.
Og det skjønner man jo av seg selv.
For man har jo gått i alle de andre klassene før, og da skjønte man jo det, at når 1-8 klasse tok slutt, så ville nok 9. klasse ta slutt en gang og, så det husker jeg, at det skjønte jeg godt.
Og de Ole og Erland og Stig og dem, i klassen, som begynte på Almenn.
Jeg synes ikke de var så muntre osv. alltid heller.
Så jeg hang ikke akkurat med de.
De var vel liksom sånn litt snobbete, kanskje, eller hva kan kalle dem.
Sånn så jeg dem i hvertfall.
Og det hørtes kjedelig ut, med tre år til, med tørre teori-fag, og sammen med de Ole, Erland og Stig osv., som jeg kanskje synes var litt kjedelige.
Og at tre år med sånn skole, virka litt kjedelig.
Så da vi var på Sande VGS., på omvisning i 9. klasse.
Så synes jeg handel og kontor så artig ut.
For da hadde dem skrivemaskiner og det var ikke så tørre fag da.
Så det virka litt artigere, enn sånn ungdomsskolen var da.
Jeg forestilte meg, at almenn, var akkurat som ungdomsskolen, bare med vanskeligere teori.
Og jeg kjeda meg ganske mye i de ungdomsskole-timene.
Og jeg skjønte det, at man kunne gå på Universitetet osv., selv om man hadde gått på handel og kontor.
For man fikk artium osv.
Og i huset til bestemuttern på Sand, så var det jo et eget kontor, av noen anledning.
Selv om det var kontor nede på verkstedet og.
Men det kontoret var mest til å svare telefonen osv.
Men i det kontoret oppi i huset til bestemuttern, der var for å skrive brev og sånn.
Da måtte man vel være rein på henda.
Og ikke ha masse trelim og greier på henda, fra køyesengene osv.
Så jeg var jo hos bestemuttern hver dag etter skolen.
Og når jeg var på besøk der, når vi bodde hos muttern i Larvik, så leika jeg jo i hele huset der.
Så jeg satt ganske ofte inne på kontoret der, og synes det var artig med elektrisk skrivemaskin og elektrisk regnemaskin osv.
Det var ikke så vanlig på 70-tallet, med sånne maskiner.
Og det dukka opp kopi-maskin der på 80-tallet.
Og jeg lagde sånn avis der, som het vitseposten, fra 79/80 vel.
Men fattern hadde noe sånn aktuell rapport og alle menn osv.
Så klipte jeg ut vitsene der da.
Men i noen Vitseposten, så hadde jeg vitsene fra bladene til bestemuttern, det vil si Hjemmet, Allers, Norsk Ukeblad.
Og bestefattern abonerte på Aftenposten, og Drammens Tidende.
Så jeg leste ganske mye.
Og bestefattern og fattern diskuterte nyhetene hele tida.
Så jeg var ikke sånn at jeg leika med Geir Arne hele tida, som var nærmeste mulige lekekamerat på Sand vel.
Fattern advarte meg mot Jørgensen familien, så jeg burde ikke leike med han Geir Arne, skjønte jeg.
Så i stedet for å sykle rundt på Sand, så satt jeg mye å leste Aftenposten og Drammens Tidende, og lagde Vitseposten osv, på kontoret der, rundt 79/80 osv.
Jeg var jo vant til å sykle rundt i hele Larvik sentrum, fra da jeg bodde der,
og jeg var jo på besøk hos muttern, i Larvik, og da var jeg jo mye ute med kamerater osv.
Og jeg gikk jo på fotball, og skøyt med luftgevær i skogen osv.
Og kjørte med båten til Haldis og fattern på fjorden osv.
Så det var ikke sånn at jeg var helt nerd, og bare satt og leste avisa.
Men jeg hadde vel et ganske variert liv da, til å være 9-10 år, siden jeg hadde jo egen leilighet på Bergeråsen og.
Og det var kanskje ikke så kult for meg, som hadde bodd mitt i Larvik sentrum, å sykle rundt med noen sånne folk jeg ikke likte på Sand osv.
Så de ble bare sånn.
Men jeg hadde alltid nok å gjøre.
Og jeg var jo ofte med fattern inn til Oslo for å levere køyesenger osv.
Og jeg hadde jo noen kamerater borte på Bergeråsen osv.
Så det var ikke sånn at jeg bare satt hjemme.
Og jeg fikk jo datamaskin, som jeg lærte å programmere på.
Og video og TV-spill, jeg fikk alt mulig sånt.
Og var ofte på ferie i Larvik, Nevlunghavn, Stavern, Brighton osv.
Så det var ikke sånn at jeg bare satt hjemme heller, jeg hadde vel et ganske variert liv og interesser da.
Det var egentlig mer variert da, enn da jeg f.eks. jobba på Rimi i Oslo alle de åra på 90-tallet.
Det var egentlig mer som skjedde på 80-tallet da, enn 90-tallet.
I hvertfall midten av 90-tallet.
Men det er klart, med familie som lar deg bo aleine fra du er ni år.
Så er dem ikke så ansvarlige.
Selv om du får mye penger og blir bortskjemt.
Og med sånne folk i klassen, som Odd Einar, Geir Arne osv., og det var ganske tøft mijø der da.
Da frister det jo litt å flytte til Oslo osv.
Så da blei det sånn.
Og i Larvik bodde jo muttern, og hu var jo sinnsyk, sa dem, og oppførte seg vel sånn og., så der var det ikke så fristende å være for mange dager av gangen, for det ble slitsomt.
Og det var jo sånn, da stefaren min, Arne Tormod, måtte selge huset vårt på Østre Halsen, i 74 vel.
Så flytta vi ut på ei hytte, i Brunlandnes, uten do og dusj, i 74 da vel.
Da kom bestemor Ågot på besøk, men muttern dytta hu ned trappa så hu brakk armen.
Året etter kom fattern på besøk, men muttern sa at jeg og søstra mi, måtte gå inn i hytta, og fikk ikke lov å prate me’n.
Der var det ikke dusj og do, så vi dro til besteforeldra våre i Nevlunghavn, for å bade hver 14. dag.
Og når vi var på besøk hos fattern, seinere, i Hellinga, så sa’n at det lukta møkk av vårs.
Og da måtte vi dusje husker jeg, og det likte vi ikke, for det var vi ikke vant til.
Og da vi flytta til Mellomhagen på Østre Halsen, i 75 eller 76, så kom fattern og onkel Runar, og kidnappa meg og Pia, og kjørte vårs til Bergeråsen, i bilen til Runar, tror jeg det var.
Og da satt kusina mi Heidi, i bilen, og drakk Solo, som hu kalte saft, så jeg husker jeg skjønte at hu var litt dum.
Men samme det.
Men da var jeg kanskje ikke den i klassen som var flinkest til å dusje og pusse tenna osv.
Og få nye sosseklær fra foreldra mine osv.
Jeg skjønte meg ikke så mye på klær og sånn.
Jeg ga faen og gikk med det samme hele tida.
Så da ble jeg vel ikke så populær da.
Men når jeg begynte på markedsføringslinja på handel og kontor i 86/87 da, så begynte jeg vel å kjøpe sånne sosseklær noen ganger, som Ball-gensere osv.
Selv om jeg ikke gadd å kjøpe en garderobe akkurat.
Men jeg begynte å skjønne litt at det var en del sossemerker osv da.
At det gikk ann å kjøpe noen litt kulere klær i Drammen osv.
Selv om jeg ikke hadde noe gjennomført sosse-stil akkurat.
Men jeg tenkte jeg måtte ha noen sosse-gensere, siden jeg gikk på markedsføringslinja.
Og når jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, på begynnelsen av 90-tallet.
Da begynte jeg jo å komme litt opp i 20-åra osv., så da skjønte jeg jo, fra dem andre som bodde der osv., at det var sikkert smart å dusje hver dag osv.
Jeg var jo pinglete før jeg var i militæret osv., og da lukter det vel ikke så ført ille, som hvis man er litt mindre pinglete.
Men jeg begynte å skjønne at dem andre som bodde der, dusja hver dag da.
Og jeg jobba jo i matbutikk, Obs Triaden, så da begynte jeg å prøve å få til det jeg og.
Så det er jo sånn, at selv om man ikke lærer ting av foreldra sine, så kan man jo lære ting sjæl, seinere osv.
Det virker som at det er en del rare ting som foregår i Norge osv., så jeg tar med den del forskjellig.
Så kanskje det er noen som skjønner mer av det enn meg.
Og jeg skjønner jo det, at jeg ble mye mobba på ungdomsskolen, når jeg hadde gule tenner av all colaen, og aldri dusja omtrent og alltid gikk med de samme klæra.
Og alltid var trøtt, fordi jeg satt oppe så lenge jeg ville, og så på TV og video osv da.
Så det skjønner man vel da.
Men sånn er det vel.
Det er mulig, det får man håpe.
Så skal jeg se om jeg får gjort noe jobb her.
