Stikkord: Bergstø
-
Jeg sendte en e-post til min onkel Runar Mogan Olsen
Erik Ribsskog
Klage på tidligere namsmann i Røyken og Hurum Christin Røisland/Fwd: Klage/Fwd: Arveoppgjør
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen
Erik Ribsskog
Oppdatering/Fwd: Klage på Hurum kommune/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til tingrettsdommer Trygve Øydne/Fwd: Sverres gate 3/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Enda en oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne/Fwd: Oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne//Fwd: Utskrift av grunnboka
Erik Ribsskog 21. juli 2017 kl. 20:51 Til: “post@sivilombudsmannen.no”Kopi: Postmottak@domstoladministrasjonen.no, Politikk Høyre, “sande.vgs” , Akademikerforbundet 4 vedlegg facebook blichfeldt fredag.jpg
205Kfacebook fredag 2.jpg
207Kfacebook fredag 3.jpg
240Kfacebook fredag 4.jpg
228K -
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
-
Den tomta ved sjøen, som mine grandonkler hadde, på Bergstø, (ved Holmsbu), det var, et slags svaberg, som det går en tretrapp ned til, fra Støaveien. Og der var det, på 80-tallet, en brygge, (som mine grandonkler eide). Det husker jeg, fordi det var sånn, at jeg en gang, (rundt midten av 80-tallet), ble satt til, å kjøre min farmor Ågot, over fjorden, i båten, til min fars samboer Haldis, (en båt som hadde min fars påhengsmotor på)
PS.
Den gangen, som jeg kjørte Ågot, over fjorden.
(Hu tok buss, (og ferje), tilbake, husker jeg.
For hu mente, at jeg hadde vært, så sinna, på henne.
Men jeg var vel mer konsentrert, (om å kjøre båten pent), for å si det sånn.
For jeg var ikke vant til, å kjøre, ei gammal bestemor, (må man vel kalle Ågot, som var født, i 1913 vel, og som var over 70 år, på den her tida), hit og dit).
Det var etter, at bestefar Øivind døde, (husker jeg).
Og han døde, i 1984, (var det vel).
Og denne båten, (til Haldis Humblen), forsvant i en høststorm, i 1986, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/11/fler-mobilbilder_5.html
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Det som er, er at i ‘våre dager’, så ligger det visst, et svært spa-hotell, (Norges første spa-hotell vel), noen hundre meter, bort den veien, (Støaveien), som man kan se, på bildet ovenfor.
Så man kan kanskje ikke, ligge å sole seg, (for eksempel), på dette svaberget.
For da, så kommer det liksom plutselig, en svær buss, med japanesere, (eller noe lignende), kjørende forbi, da.
(For å si det sånn).
Så det nevnte spa-hotellet, har nok minsket verdien, på denne eiendommen, (som jeg arvet en del av, i 2005), en del.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Og det er også sånn, at den veien, til Holmsbu, (som man kan se, på bildet ovenfor).
Den har ikke fortau, (som regel).
Så når det plutselig dukker opp, en sånn svær ‘spa-buss’.
(Eller flere vanlige biler samtidig).
Så kan det fort bli, litt skummelt, (å gå langs den veien), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om det nevnte spa-hotellet:
PS 7.
Enda mer om dette:
http://holmsbuspa.no/veibeskrivelse/
PS 8.
Og enda mer om dette:
PS 9.
På 80-tallet, så var det ikke noe hotell, (eller lignende), i Støa, (heter det vel), sånn som jeg kan huske.
(Der det store spa-hotellet nå ligger).
Det var muligens der, (hvor dette nye hotellet nå ligger), hvor min far, min grandonkel Idar Sandersen og jeg, spiste ferske reker, (på brygga), på begynnelsen av 80-tallet.
(Noe sånt).
Så det at det ‘plutselig’, har dukket opp, et hotell der, er rimelig rart, (vil jeg si).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
De hadde derimot, et hotell, inne i selve Holmsbu, (ved moloen/havna der), på 80-tallet.
Og det hotellet finnes enda.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om, det ‘tradisjonelle’ hotellet, i Holmsbu, og dette hotellet, ligger _før_ Bergstø, så det skaper ikke, noe trafikk, i Støaveien da, (som er en rimelig trang/gammel vei, (en asfaltert kjerrevei vel), uten fortau), for å si det sånn:
PS 12.
Det hadde kanskje vært, en ide, å bygget, en vei, som ikke gikk, langs sjøen.
(Men som heller gikk, oppi høyden/innlandet, liksom).
Da ville ‘min’ tomt, (altså Bergstø), blitt mye mer verdt, (tror jeg).
For da ville man sluppet, all biltrafikken, på tomten(e).
Og da ville det blitt, mer usjenert.
Og ‘Bergstø-eiendommene’/tomtene, kunne gått mer, i et.
Og blitt avgrenset, av noen gjerder, (eller en hekk), for eksempel, helt ned sjøen.
(Hvis det ikke strider mot allemansretten, da.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Når det gjelder allemannsretten.
Så kan man kanskje lure på, om den gjelder, for det svaberget, som jeg eier/eide, en del av, (og som er del av Bergstø).
For det går jo, en privat tre-trapp, ned til svaberget.
Så har hvem som helst lov til, å bruke, den private tre-trappa.
Eller må de da, (hvis de skal bruke allemannsretten), hoppe/klatre ned, på svaberget.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Jeg tror forresten, at det muligens, kan ha vært, i Trollebogen.
At min far, min grandonkel Idar Sandersen og jeg, åt ferske reker, (som min far hadde kjøpt, av/fra en fisker/fiskebåt), en gang, på begynnelsen, av 80-tallet.
(Etter å ha sett litt, på Seeiendom.no nå).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Sånn her cirka, ville Bergstø/’Bergstø-eiendommene’ ha sett ut, hvis veien, hadde blitt flytta, til ‘høyden/innlandet/lia’:
PS 17.
Eiendommen som ligger, i forkant av, (og til høyre for), ‘Bergstø-eiendommene’, heter Rødstrand, og har tilhørt, den kjente kunstneren Oluf Wold Thorne, (og eies vel fortsatt, av hans etterkommere):
PS 18.
Her er mer om den eiendommen:
PS 19.
Her kan man se, at det står ‘Rosati’, på Rødstrand sin postkasse, (som henger til høyre for Bergstø sin postkasse), og Rosati, det var etternavnet, til Olof Wold Thorne sin datter, (og eneste arving), kan man se, i PS 17:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/11/fler-mobilbilder_5.html
PS 20.
Holmsbu har tradisjonelt vært, et ladested, for Drammen, (så for å oppløsne, et sameie, i Holmsbu, så bør man kanskje helst bo, i enten Holmsbu eller Drammen, for å si det sånn):
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmsbu
PS 21.
Det var forresten Svelvik, som var ladested, for Drammen, (i gamle dager), kom jeg på nå.
Holmsbu var faktisk ladested, for Holmestrand, (på den andre siden, av fjorden), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
-
Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)
http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035
PS.
Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
(Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).
Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).
Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).
Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).
Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).
For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.
Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).
Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.
(Noe sånt).
For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).
Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.
(I Støa, heter det vel muligens).
At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.
Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).
Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.
(Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).
Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).
(Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).
Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.
(Husker jeg).
Og det var veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.
Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.
Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.
(Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).
Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.
Og det var også veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).
Det veit jeg ikke.
Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.
(I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).
Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.
Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.
Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.
For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).
(Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.
Noe sånt).
Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.
Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).
Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).
(For å si det sånn).
Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.
Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.
Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.
Og den plakaten, står det ikke noe logo på.
Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.
Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.
(Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.
Uten at jeg kan den på rams, liksom).
Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.
Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).
For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.
(For å si det sånn).
Kundene husker nok da heller kiloprisen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.
Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.
Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.
(For å si det sånn).
Så den informasjonen.
(Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).
Den hører hjemme, i kassa.
Og ikke på pris-plakaten, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.
Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.
(Hvem vet).
Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.
(Allerede ute i butikken).
Det er mulig.
Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.
(Vil jeg si).
Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).
De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.
Og ikke slå feilslag, osv.
Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.
Men når en kasserer kan slå feil.
Så kan jo en kunde slå feil og.
Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.
Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?
Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.
(For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).
Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.
De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.
(Noe sånt).
Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.
(I forrige tiår).
For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.
For riktig måte, å slå inn bæreposer.
Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.
For å si det sånn.
Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.
(Noe sånt).
Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).
Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.
(Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).
Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).
Og det var jo også, litt godt.
Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.
Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).
Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.
Når det gjelder fersk mat.
(Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.
Det kan man kanskje lure på).
Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.
Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Kristin Blichfeldt, (som kontaktet Hurum kommune om Støaveien 29/Bergstø), var visst ikke ei som jobba, i Hurum kommune, (men ei som bor på/eier Holm gård)
PS.
Hu er visst også styreleder for Holmsbuopplevelser.no:
-
Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen
Erik Ribsskog
Klage på Hurum kommune/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til tingrettsdommer Trygve Øydne/Fwd: Sverres gate 3/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Enda en oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne/Fwd: Oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne//Fwd: Utskrift av grunnboka
Erik Ribsskog 12. juli 2017 kl. 02:24 Til: “post@sivilombudsmannen.no” 5 vedlegg støaveien 29 hm.jpg
92Karv1.jpg
360Karv2.jpg
282Karv3.jpg
217Karv4.jpg
179KPS.
Her er vedleggene:
