Stikkord: Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation
-
Nå trodde jo jeg at den her Cornelius Vreeswijk-sangen, som hun her ‘Abba-dama’ sang, på en fest her i Liverpool, var noe svensk folkesang, eller noe
PS.
Så disse ‘Abba-jentene’, som opptrådte på puber i Walton osv., og kjørte med en bil de hadde her i Liverpool, de var nok ikke så geniunt svenske akkurat, når den eneste sangen de sang og spilte på gitar, på en fest de hadde, det var en sang oversatt til svensk da, balladen om Cecilia Lind, som egentlig er en folksang, antagelig engelsk da, så jeg nå, kjent fra gruppen Peter, Paul and Mary, blant annet.
Og Cornelius Vreeswijk selv, han var heller ikke svensk, han var nederlansk, visste det seg, men god til å synge på svensk da, kan man lese, på nettet.
Så de her ‘tøytene’, (Liljegren-søstrene), som også to av de jobba på Arvatos Skandinaviske Microsoft-aktivering, (Charlotte og Elisabeth, men det var Ellinor, som spilte og sang, denne svensk-gjendiktede sangen av Cornelius Vresswijk), de kan ikke jeg akkurat gå god for altså.
Jeg synes de burde ha synget en svensk eller nordisk sang, når de bare skulle spille en sang, på gitar osv., så det her syntes jeg var litt dårlig.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den svenske versjonen igjen:
PS 3.
Da synes jeg nesten Norge er flinkere enn Sverige, vi har ihvertfall folkesangen Bendik og Årolilja, i flere versjoner:
-
Jeg sendte en e-post til LO, angående arbeidssakene mot Rimi/ICA og Bertelsmann Arvato/Microsoft
Google Mail – Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Sep 30, 2009 at 10:00 PM
To:
lo@lo.no
Hei,jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig til Jan Henrik da, som han heter.Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.Det likte nok ikke Jan Henrik da.Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for å ha hørt på LO, husker jeg.Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla, og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.Men men.Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette, for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2009/9/23
Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
To: oslo@arbeidstilsynet.noHei,
jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av det som skjedde.
Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003 at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):
Saturday, 12 September 2009
Idag tar jeg det litt rolig, så jeg tenkte jeg skulle lage Rimi Kalbakken tegneserieHer er rute 1:
PS.
PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde fra januar til oktober år 2000.
(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette, så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).
Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur, høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).
PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse, vestkanttype, men et par ting avslører han:
1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje, ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det ihvertfall se ut som, for meg.
2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.
(Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i sikkerhetsavdelingen).
Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort, siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.
Så sånn var det.
Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:
Og her er den videoen, som dette er tatt fra:
PS 2.
Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.
Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)
Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.
Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut der.
Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.
(For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).
Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.
Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på 90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.
Så sånn var det.
PS 3.
Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.
Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der.
Det ligner litt ihvertfall.
Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.
Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.
Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.
Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil Prestegarden da.
Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.
Noe sånt.
Også tok ei assistent, som heter tja.
Hva heter hun da.
Monika ja.
Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.
De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie, at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var 'blond', som hu sa, på personalmøtet.
Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.
(Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på kontoret).
Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i mørket, og glante på hu Cecilie da.
Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.
Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så på hu Cecilie.
(Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at kundene skulle få se inn der, på kontoret).
Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten ned.
Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og syntes var artig.
Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så derfor gjorde jeg ikke noe med dette.
Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her, og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.
Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.
Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.
Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:
PS 4.
Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:
PS 5.
Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som Rimi Nylænde.
Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:
PS 6.
Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:
PS 7.
Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.
Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:
PS 8.
Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han driftsdirektøren, Rune Hestenes.
Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.
Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere engang.
Så sånn var det dessverre.
Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.
Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata, så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en som var veldig mektig i Rimi-systemet da.
Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor, når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.
Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som det skulle være.
Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.
Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv om jeg jobba som butikksjef i Rimi.
Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.
Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.
Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.
(Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt inntrykk av meg.
Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.
Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.
Så sånn var det).
Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.
Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.
Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.
Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.
Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller noe.
Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel, da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde vært butikksjef, på Rimi Ryen.
Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.
Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein Erik Hagen.
Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.
Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.
Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.
Men men.
Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.
(Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2. halvår, 2001, med Rimi Langhus).
Eller om det var 3. kvartal.
Noe sånt.
På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et drøyt halvår tidligere.
(Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).
Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg jobba på Rimi Kalbakken.
Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg bestemt meg for å slutte i Rimi.
Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da), jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den butikken, syntes jeg, med god samvittighet.
Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.
Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å slutte i Rimi.
For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.
Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding, for jeg var veldig overarbeidet.
Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang, til en annen jobb.
Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb, etter noen uker.
Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.
Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.
Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.
Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.
Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.
Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.
For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.
Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.
Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.
Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.
Så jeg bare kutta ut det greiene der.
Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det, at jeg var fremdeles sykmeldt.
Og hun har sånn tøff tone.
Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.
Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å begynne å studere igjen, fra høsten 2002.
Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og folk med utdannelse i data, fremover.
Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i data, våren 2005.
Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra våren 2002.
Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.
Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.
Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.
Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa og HiO da.
Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må jeg vel si, når det gjelder karriære osv.
Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.
Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.
Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.
Så sånn er nok det, dessverre.
Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.
Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først og fremst.
Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.
Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å finne ut av, etterhvert.
Vi får se.
PS 9.
Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det, at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.
Det var bare betalt 4000 i måneden.
Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til stebroren min, Axel Thomassen.
Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.
Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre lillesøster.
Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.
(Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.
Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år 2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.
Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.
Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).
Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.
Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut på byen litt.
Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.
Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.
For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.
Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan man nesten si.
Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.
Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.
Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.
Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.
Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret der.
Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere, skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i Drammen.
På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i Ball-genser.
(Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).
Men men.
Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.
Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det het da.
Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.
For jeg skulle jo studere igjen, året etter.
Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til ca. april-mai måned da.
Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.
Hvorav to av månedene var sommerferie.
Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare et seks ukers vikariat.
Så sånn var det.
Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar Thranes gate, på Rimi der.
(Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra PS 7 ovenfor.
Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på Bislett.
Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.
Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.
Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg tenker på det nå, ihvertfall.
Så sånn var nok det).
Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.
Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.
Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2009/9/9
Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no >Hei,
jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.Er dere trege?Mvh.Erik Ribsskog2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no >Hei, Erik
Ribsskog.Din henvendelse er
allerede besvart 11 august av John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor.
Selv om du ikke har kunnet kontakte
Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer ikke det
faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets og
Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å forfølge
saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk rådgivning, for eksempel i form
av advokat. Saken må således bringes inn for en sivil domstol for en endelig
avgjørelse.Din henvendelse til
Arbeidstilsynet/Direktoratet for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du
vil ikke motta flere svar fra oss angående denne
problemstillingen.”Hei og takk
for din henvendelse til svartjenesten.Beklager sent
svar!Strid om
kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en
privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er
dette også privatrettslig.Arbeidstilsynet
vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år
siden.Hvis du vil gå
videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar
kontakt med juridisk
rådgivning.Link til fri
rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)Vennlig
hilsenJohn
HoldalRådgiver
i SvartjenestenTlf:
815-48222 www.arbeidstilsynet.noSvartjenesten
er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter
i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på
arbeidsmiljøet.Vær
oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og
veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i
Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes rettet skriftlig til
Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”Håper dette var
oppklarende.Med vennlig
hilsenSvartjenesten
Svartjenesten: 815 48
222Internett:
www.arbeidstilsynet.noE-post:
svartjenesten@arbeidstilsynet.no ——————————
—————————— ————————
Svartjenesten er en
egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i
henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.Vær oppmerksom på at
vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som
krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke
besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt
distrikt.
Fra: Erik
Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 31. august 2009 17:01
Til: Singsaas, GryEmne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra
SvartjenestenHei,
ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11.
august, når jeg sjekka her, men det kan vel ha vært noe
misforståelse.Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år
gammelt arbeidsforhold.
Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen
skyldes at jeg måtte dra til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt fasttelefon
og internett osv.
Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min
kontakt til
dere.
Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan
hjelpe, da synes jeg det er litt merkelig.Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet,
eller var det Direktoratet for
Arbeidstilsynet?Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om
hvem som skrev svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for
Arbeidstilsynet, for jeg ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på
dette, og jeg vil klage på at de dikter opp fiktive svar fra 11.
august.Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message
———-
From: Holdal, Jon
Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no >
Date:
2009/8/11
Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi
To: eribsskog@gmail.comHei og takk for din henvendelse
til svartjenesten.Beklager sent
svar!Strid om kursbevis, brev og
diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du
mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.
Arbeidstilsynet vil ikke kunne
gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år
siden.Hvis du vil gå videre i det
private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk
rådgivning.Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)
Vennlig
hilsenJohn
HoldalRådgiver i
SvartjenestenTlf:
815-48222 www.arbeidstilsynet.noSvartjenesten er en
egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i
henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på
arbeidsmiljøet.Vær oppmerksom på at
vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel
som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke
besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt
distrikt.Fra: Erik
Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 10. august 2009 10:57
Til: SvartjenestenEmne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet
i RimiHei,
jeg kan
ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg prøver å
sende den igjen.Mvh.
Erik
Ribsskog———-
Forwarded message ———-
From: Erik
Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/7/30
Subject:
Problemer da jeg jobbet i Rimi
To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no Hei,
jeg jobbet
i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg har
værtdelvis i
kontakt med dere om tidligere, for
noen uker siden.I Rimi, så
jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til
2002.Og grunnen
til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap', som
blegjort mot
meg, fra lederne over meg i firmaet.Det virker
som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste
jobben.Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene,
ei heller regionsjef, ellerdistriktsjef Skodvin.
Det var
også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det
nå.Men disse
problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om de
kansende
papirer fra arkivet, til meg.
Men de
sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års
jobbingi
Rimi.Og de
latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en
internkonkurranse,kalt Rimi
Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne, og som
varen ganske
presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik Hagen
da,det kaller
de bare 'diplom'.Og de vil
ikke sende meg kursbevis osv.
Så de
bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de nå.
Så
disse problemene fortsetter inn i våre dager.
Og jeg
har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av
noekalt
'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er forbundet
medproblemene
i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan
kommeav,
ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business med
kriminelleå
gjøre.Men det er
altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp disse
problemenei Rimi, som
en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England, i 2004,
ogdermed har
vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England, før jeg
nå,har laptop
og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de første
årene,så nå
prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har
foregåtti Norge
også.Så derfor
ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre ledelsen
der,og gjøre
dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet til å
gåvidere med,
problemene i Rimi.
Så
vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer
spesifiserte-post, med
fler detaljer om problemene i Rimi.Mvh.
Erik
Ribsskog
-
Her er mer om problemene på Arvatos Microsoft-aktivering. De brukte meg som ‘danske’ der, i et halvt år. Jeg måtte svare 100 danske samtaler om dagen
PS.
Det som gjorde det vanskelig, var at jeg måtte da danske samtaler like fint som norske samtaler, og like raskt og med like bra kvalitet, som f.eks. finner tok finske samtaler.
Så hundre sånne kronglete danske samtaler, med maks press, i et halvt år, jeg var jo nesten ødelagt som menneske, både som arbeidsperson og privatperson, etter dette.
Jeg kunne ikke prate ordentlig på de værste, på grunn av alle telefonene!
For et mas, og for et slaveliv!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte en ny e-post til avisen the Mirror
Google Mail – mirror blog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
mirror blog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Sep 3, 2009 at 12:44 PM
To:
Nick.Sommerlad@mirror.co.uk
Hi,I'm sorry, I'm from Norway, I don't understand what you mean by 'print out stories for emergencies'.What I did, was that I googled my name, and then Google showed me that some of the first links were to another version of my name, on the Mirror's website:'
£500 work at home offer doesn't add up – Investigationserik ribbskog said: Richard – columnists like Penman and the Mirror's advertising dept … erik ribbskog said: No publication in the land 'investigates' the …blogs.mirror.co.uk/…/500-
work-at-home-offer-doesnt.html – Cached – Similar –'
But now these seem indexed not so high on Google, so it seems that your deleting of posts, has helped.I read your part of the Mirror, due to this, and it seems that you are almost like detectives, you and your collegue, to me.I have an employment-case against Bertelsmanns Microsoft Scandinavian Product Activation, in Liverpool, from 2005 and 2006, where they used illigal management-methods, that's reinforcement/punishment, and a lot more problems that I've published about.I'm also being followed by a crazy billionaire, I think one have to call him, in Norway, Stein Erik Hagen, who's almost like a second king, in Norway, it seems I'm being followed by him.The link to the employment-case, is here:
And I'll forward you an e-mail, that I sent the University of Sunderland, yesterday, explaining about some of the other problems, with the billionaire in Norway, and with Governments in Norway and the UK, if you think you can publish about anything of this.Thanks in advance for any help!Yours sincerely,Erik RibsskogOn Thu, Sep 3, 2009 at 12:29 PM, <Nick.Sommerlad@mirror.co.uk> wrote:Erik,
Thanks for your email. I have deleted
all posts in your name. I can't guarantee it won't happen again but we
will look out for it. Email me if you have any future problems.By the way, had to ask, do you actually
print out our stories for "emergencies"?Regards,
Nick Sommerlad
Newsroom
Daily Mirror
1 Canada Square
London E14 5AP
0207 293 3471
http://blogs.mirror.co.uk/
investigations
********************
IMPORTANT NOTICE This email (including any attachments) is meant only for the intended recipient. It may also contain confidential and privileged information. If you are not the intended recipient, any reliance on, use, disclosure, distribution or copying of this email or attachments is strictly prohibited. Please notify the sender immediately by email if you have received this message by mistake and delete the email and all attachments.
Any views or opinions in this email are solely those of the author and do not necessarily represent those of Trinity Mirror PLC or its associated group companies (hereinafter referred to as "TM Group"). TM Group accept no liability for the content of this email, or for the consequences of any actions taken on the basis of the information provided, unless that information is subsequently confirmed in writing. Although every reasonable effort is made to keep its network free from viruses, TM Group accept no liability for any virus transmitted by this email or any attachments and the recipient should use up-to-date virus checking software. Email to or from this address may be subject to interception or monitoring for operational reasons or for lawful business practices.
Trinity Mirror PLC is the parent company of the Trinity Mirror group of companies and is registered in England No 82548, with its address at One Canada Square, Canary Wharf, London E14 5AP.
********************
PS.
Og her er den e-posten jeg videresendte:
Google Mail – FW: Complaint to the Chief Executive of the University of Sunderland
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
FW: Complaint to the Chief Executive of the University of Sunderland
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Sep 3, 2009 at 12:45 PM
To:
Nick.Sommerlad@mirror.co.uk
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Wed, Sep 2, 2009 at 2:04 PM
To: David Donkin <david.donkin@sunderland.ac.uk
Subject: Re: FW: Complaint to the Chief Executive of the University ofSunderland> Hi,
ANSA, (a student-advice organisation in Norway), thought it might have been an 'IELTS-test', they wrote to me in an e-mail.I can't remember exactly.
But I think that the result of this test should perhaps be in my file with you, explaining why I didn't take English-classes, since they didn't want me to, since I got the highest grade, on the test.I also saw, after I sent the first e-mail, that you wonder why I quite the studies, before time, in Sunderland.
This was because of that my study-finance from Norway, was four months delayes, due to that my home-university in Norway, Oslo University College, first wouldn't accept my modules, as part of my bachelor-degree, even if Oslo University College, cooperate, with the University of Sunderland, (and another computer-student from Oslo University College, Brusk, lived next door to my/our flat, at the Forge).And this was even after that Oslo University College, had lost my application to Sunderland, that I gave them, around February 2004, and after that they had denied me Erasmus-programme founding, on three occations/applications, and after they had lost an application for study-loan, that they were supposed to send.
So I didn't get my study-loan, before in January, of 2005, four months after I went to Sunderland.
So the focus hadn't been that much on the studies, for me, so I had lost control on some of the modules, and the Final Year Project.
And, I had moved from my rented flat in Oslo, so I didn't have anywhere to move to, after Sunderland.So then I thought, that it would be better, to find a job, in February 2005, than to wait, until June 2005, when I would have spent most of the study-loan, then I would have been without money, without a degree, and without a place to live.
So when we had to move, to another apartment, at the Forge, (for some reason), at the beginning of the last term, in Sunderland, then I thought by myself, that it would have been stupid of me, to move to the new apartment, in the Forge, since I didn't have any fair chance, of completing my studies, anyway, since I was very delayed, due to that I had to contact companies in Norway, to explain why I was late with some loan-payments, every month, and the Home University and the Government Study-finance, I also had to contact all the time, so this was affecting my studies, in a negative way.So that's why I went from Sunderland, before the studies were finished, to this long delay with the study-founding, etc.
(I've also contacted the University of Sunderland, by e-mail, in 2005/2006 and also later, and explained about this delay, and that I wanted to pay the money, for the University, later, and applied for a payback-plan, but I haven't heard anything, after I sent you the payback-plan application, to a kind of tribunal, with you).Now, I'm unemployed, so I haven't got that much to pay now.
But, I try to get my files, from universities and colleges, that I've studied on, since these are with my family, in Norway, where I ended up, working on my uncles farm, with forest-work, around April 2005, after I'd tried to find a job in London etc., before that, but it was tricky, to find both a job and an apartment, abroad, I discovered.
But my uncle, he exploited me a bit, perhaps, and let me do all the hard work, on the farm, and on my 35th birthday, on 25. July 2005, a team came to the farm, in Larvik, and tried to kill me, (after my uncle and his woman, had gone to an MC-holiday, to Denmark, they know criminals and my uncle, Martin, is a notorious MC-driver, who has been in many accidents, once killing his mate, who sat on as a passenger, on the bike).So then I had to go away from Norway again, since these people were so organised, so I didn't know who I could trust in Norway, after that incident, so then I went to the UK again, and ended up in Liverpool, finding a job here, using the last of the money from my study finance, from Sunderland, to pay for the flight to Liverpool, and accomodation at a hostel in Liverpool, before I found a job here, in August 2005.
But, I've only had low pay-jobs, since I moved to Liverpool, in 2005, I haven't managed to get a well paid job, even if I have been working as a manager in Norway, and even if I've studied computing, for four years, at university-level, in Norway, on NHI (now NITH), and at Oslo University College.
I was accepted, at the third year, of a British bachelor, in computing, when I went to the University of Sunderland, in 2004.
So I think I should be able to get a two-year degree, from one of my home-universities in Oslo, making it easier for me, to find a job, if I have a degree, but these university-colleges, seem to make up excuses, for not sending me a two-year degree.
So I think some mafia, in Norway, connected with my former employer, RIMI/ICA/Stein Erik Hagen, could be messing with me, since Hagen, is well-known to take 'revenge' on, people who quits working in his old company, Rimi.Stein Erik Hagen, is like a king, almost in Norway, like a Russian obliark, so I think that police and government in Norway, are afraid of him, so I can't get any of my rights in Norway now, and my old university-colleges, are afraid to help me, and instead makes problems for me, it seems to me.
This was even if I never spoke even, with Mr. Hagen, when I worked in Rimi, since Rimi then had around 500 shop-managers, and it was far up to the guy on top, Hagen, but he liked to call himselv 'grocer', and not director etc., so he had complete control on everything, in Rimi, so I think he could have a grunge towards me, since I wanted to start studying again, and quit working as a shop manager, in 2002, (due to some problems with higher management, at the Rimi head-quarter, in 2000 and 2001).
So this is were I'm at now, I'm unemployed, in Liverpool, after having had a couple of low-paid jobs here, and now I'm trying to get my files from university and colleges etc., sent to me, since my family, in Norway, don't want to send me my stuff in Norway, even if I'm here in the UK, as a refugee, I think I have to say, untill the Norwegian government, give me my rights there, that the police there give me help and information, about who it was, the team, who tried to kill me on the farm, and I've also overheard, in 2003, in Oslo, that I was being followed, by the 'mafia'.
So if the business-man is in the Russian mafia then?I can't say exactly, what's going on.
And the UK police and Home Office, they eighter wont give me my rights, and I'm not allowed to, by the Home Office, to apply to be a refugee, even if I really am, due to that they pretend they think that Norway are in the EU, or something buraucratic, like this.
So I've sent this to the Prime Ministers Office, who also started acting buraucraticly, so I sent it to the UN, where it is at now.So thank you very much, for answering me about these questions.
I'm not sure exactly, why is it you, who are answering me, when you are Assistant Director Student Recruitment and Business Partnerships, and I sent it to the top of the university, as a complaint, on bad customer-service.I think some principal, or something, should have maybe answered this?
But anyway, I think that, if you look in my file there, with you, then you would find my language-test, and my application and correspondance for a payment-plan, from 2006 and 2007.
And I'm also looking for some files, for my Final Year Project, in Sunderland, that was stored in an archive, in the class-room, at St. Peters, where that module was being thought, in the Vardy-building there.
Peter White, thought that module, so he could perhaps find those files, because I spent quite a long time, making those files, for the first assesments, for the Final Year Project, in computing, so those would have been find to have.
I tried to find them, when I was at the university, in February, I think it was, and spoke with the Gateway, at the city-campus, since when I called to your university, they couldn't find me on your computer, but the Gateway found me, and gave me my student-number.But I thinkt the Final Year Project-module, has got a new class-room, since I couldn't find my files there, but perhaps they are in my file there at student-records etc.
Anyway, many thanks for answering my e-mail, about this!Yours sincerely,
Erik Ribsskog
On Wed, Sep 2, 2009 at 11:55 AM, David Donkin <david.donkin@sunderland.ac.uk> wrote:
Dear ErikThanks for your reply.
I hope I haven't confused the issue too much by using the word 'informal'.
What I meant to say was that it was not a test that related to a module you
were registered as studying. We only record the results of modules studied
on our Student Records System and as a result we are unable to find your
mark there.
We have been back to the Department that taught study abroad students to see
if we could locate your result there but after this length of time since you
took the test they are unable to find it.
I know that this may be a disappointing outcome but I can assure you we have
done everything we can to try to find your mark.
Regards
David
David Donkin
Assistant Director
Student Recruitment and Business Partnerships
University of Sunderland
Chester Road
Sunderland
SR1 3SD
Tel: +44 191 515 3340
Mobile 07771 943498
______________________________
__ From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 02 September 2009 09:52
To: David Donkin
Subject: Re: FW: Complaint to the Chief Executive of the University
ofSunderland
Hi,
you write that the English-test I took at Sunderland, was an informal one.
But it wasn't, as I understood it.
All Study-abroad students had to take this test, in one of the first weeks,
of the term.
And test-results were put up, on message-boards, in the language-center
hall, and only those who had the score 'A', didn't have to take
English-classes.
So it was nothing informal with this test, at all, I can't see that I wrote
that it was an informal test, it was an obligatory test.
I hope it's easier for you to understand now, this should be piece of cake
to understand what I mean, for the university.
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
On Wed, Sep 2, 2009 at 9:30 AM, David Donkin <david.donkin@sunderland.ac.uk
> wrote:
Dear Mr Ribsskog
Thank you for letting the University know about your recent customer
support
experience.
We take all complaints very seriously indeed and wherever possible
use them
as an opportunity to make any needed improvements.
I am attaching a letter to you that gives the results of my
investigation
into your complaint. I hope it adequately explains the issues but
if
anything remains unclear please do not hesitate to let me know.
Regards
David
David Donkin
Assistant Director
Student Recruitment and Business Partnerships University of
Sunderland
Chester Road Sunderland
SR1 3SD
Tel: +44 191 515 3340
Mobile +44 7771 943498
-
Judith Godwin, fra Arvato, er med i De Siste Dagers Hellige, også kalt mormonerne vel. Var det dette som lå bak oppførselen hennes på Arvato? (N)
PS.
Jeg leste litt om denne trosretningen, på Wikipedia nå.
For Godwin, reagerte rasistisk, mot meg, sånn som jeg ser det, da hun sa til meg at hun Wallin fra Sverige, var hyggelig osv.
Så sa jeg bare ja, for jeg syntes at hun omtrent var den eneste som oppførte seg ordentlig der.
Og da så Godwin stygt på meg.
Jeg lurer på om dette har noe med de tapte israelske stammene å gjøre.
For denne religionen, som Godwin er med i, den sier at de stammer fra en stamme, som utvandret til USA, og var indianernes stamfedre.
Så da kan det være dette, med at Benjamin-stammen, blir mislikt, fra de andre stammene, i historisk tid.
At Benjamin-stammen har en forbannelse mot seg, og at Godwin tok med dette inn på Bertelsmann Arvato sin Microsoft-aktivering, og at dette kanskje også var i firmaets policier, siden de norske måtte svare så mange fler samtaler, enn de andre, uten å få mer betalt?
Jeg skal finne mer fra Wikipedia, om denne religionen.
Det virket ihvertfall på meg, som at Godwin reagerte rasistisk mot meg, siden jeg ikke sa noe stygt, om en nordisk jente, på jobben.
Jeg skal finne mer om denne religionen.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Siste Dagers Hellige
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De Siste Dagers Hellige
MormonereTempelet i Salt Lake City i Utah i USA.
Grunnlagt 1830
Grunnlegger Joseph Smith
Antall medlemmer 13 millioner
Hvor Tyngdepunkt i USA, særlig Utah, men finnes over hele jorden
Andre skrifter Mormons bok, Lære og Pakter, Den Kostelige Perle, Bibelen
De Siste Dagers Hellige er fellesbetegnelsen for flere trossamfunn som bygger på læren til den amerikanske religionsstifteren Joseph Smith. Betegnelsen “hellig” ble brukt om de første kristne i Det nye testamente, og “de siste” skal markere at de er Kristi etterfølgere i nyere tid. På grunn av Mormons bok har de fått tilnavnet “mormonere”. De ser på seg selv som kristne, og deres lære (ofte omtalt som “mormonisme”) bygger på Mormons bok, Lære og Pakter, Den Kostelige Perle, Bibelen og tilleggsåpenbaringer fra profeter i nyere tid. De legger vekt på blant annet familieliv, tjeneste og misjonsvirksomhet. Templer er viktige sentre for religiøse handlinger. Det langt største av samfunnene er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Innhold [skjul]
1 Bakgrunn
2 Dannelse av forskjellige samfunn
3 Lære
3.1 Hellige skrifter
3.2 Guds rike på amerikansk jord
3.3 Polygami
4 Kritikk
5 Se også
6 Eksterne kilder
Bakgrunn [rediger]Joseph Smith ble født i Sharon, Windsor County, Vermont, 23. des. 1805 (se Joseph Smith – Historie [JSH] 1:3). Omkring 1818-19 flyttet familien til Palmyra i delstaten New York. På den tiden var det en sterk religiøs vekkelse i det området Smith bodde. ”Den begynte hos metodistene, men ble snart alminnelig blant alle sekter i denne delen av landet, ja, hele dette området syntes å være grepet av den, og store skarer sluttet seg til de forskjellige religiøse samfunn, noe som skapte en ganske så stor splid blant folket idet noen ropte. ”Se her”, og andre: ”Se der”. Noen kjempet for metodistenes tro, noen for presbyterianernes og noen for baptistenes”. (JSH 1:5). Joseph Smith skriver videre: ”… prest stred mot prest og konvertitt mot konvertitt – slik at alle deres gode følelser for hverandre, om de noensinne hadde hatt noen, ble fullstendig borte i ordstrid og meningsbrytninger.” (JSH 1:6).
Farens familie ble vunnet for den presbyterianske tro, og fire av dem sluttet seg til denne kirken (hans mor, hans to brødre Hyrum og Samuel Harrison, og hans søster Sophronia). Joseph gikk på sitt femtende år. Han ble meget opprørt av disse stridighetene, men holdt seg utenfor kirkesamfunnene. Etter hvert ble hans oppmerksomhet rettet mot metodistene, og han skriver at han ønsket til en viss grad å slutte seg til dem, ”men forvirringen og striden mellom de forskjellige trossamfunn var så stor at det var umulig for meg – ung og ukjent med verden og menneskene som jeg var – å komme frem til en bestemt avgjørelse om hvem som hadde rett og hvem som tok feil” (JSH 1:8).
En dag leste Joseph i Jakobs brev 1:5, hvor det står: ”Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud, for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse, og så skal han få den.”
Joseph skriver: ”Aldri har et skriftsted gått så rett til hjertet på noe menneske som tilfellet da var med meg. Det syntes å trenge inn i mitt hjertes innerste med stor kraft. Om og om igjen overveide jeg det, for jeg visste at om det var noen som trengte visdom fra Gud, så var det meg. Hva jeg skulle gjøre, visste jeg ikke, og hvis jeg ikke fikk mer visdom enn jeg hadde i øyeblikket, ville jeg aldri få vite det, for de forskjellige sekters religionslærere tolket de samme skriftsteder så forskjellig, at de tilintetgjorde all min tro på at spørsmålet kunne besvares ved å henvende seg til Bibelen. Omsider kom jeg til den konklusjon at jeg enten måtte forbli i mørke og forvirring, eller gjøre som Jakob anviste, det vil si, be til Gud. Etter en stund bestemte jeg meg for å gå til Gud i bønn, og jeg trakk den slutning, at hvis han ga visdom til dem som manglet visdom og gjorde det villig og uten å bebreide, kunne jeg driste meg til å gjøre det.” (JSH 1:12-13).
”En skjønn og klar morgen tidlig om våren 1820” (JSH 1:14) gikk Joseph ut for å be. Det var første gang han hadde forsøkt noe slikt, og ”til tross for all min engstelse, hadde jeg aldri før forsøkt å be høyt.” (JS – Historie 1:14). Etter at han hadde kommet frem til det stedet hvor han ville be og hadde forvisset seg om at han var alene, knelte han ned og begynte å be til Gud. Straks etter kom en makt som fullstendig overmannet ham og ville han skulle slutte å be. Faktisk var den så sterk at den ”… bandt min tunge så jeg ikke kunne tale. Tykt mørke omsluttet meg, og en stund forekom det meg at jeg var dømt til en øyeblikkelig ødeleggelse.” (JSH 1:15) Til tross for dette fortsatte Joseph å påkalle Gud så han kunne bli befridd fra denne kraften, og ”nettopp i dette skremmende øyeblikk så jeg en lysstøtte rett over mitt hode, klarere enn solen, stige ned inntil den hvilte på meg. Den var knapt kommet til syne før jeg oppdaget at jeg var befridd fra den fiende som hadde holdt meg bundet. Da lyset hvilte på meg, så jeg to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte med ved navn og sa idet han pekte på den annen: ”Dette er min elskede Sønn. Hør ham!” (JSH 1:16-17). Dette er Kirkens offentlige versjon, men det finnes mange andre som Joseph Smith og andre skrev ned.
Josephs hensikt med bønnen var å vite hvilket kirkesamfunn som var det rette, men han fikk vite at de alle var på avveie. Herren forbød ham å slutte seg til noen av dem. Andre ting ble også uttalt. Det er ofte dette som refereres til som ”Det første syn”, der Joseph Smith så Gud Faderen og Jesus Kristus som to adskilte personer.
Kirken ble offisielt organisert i Fayette i New York 6 april 1830 og fikk navnet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Senere mottok Joseph Smith en åpenbaring om å samle Kirkens medlemmer i Ohio (des. 1830). Kirkens hovedkvarter ble da etablert i Kirtland, Ohio (vinteren 1831).
Den 27. mars 1836 ble Kirtland tempel innviet, og Joseph Smith og hans venn Oliver Cowdery mottok viktige prestedømsnøkler av Moses, Elias og Elijah (3. april. 1836). Siden Kirken møtte store forfølgelser, dro medlemmene til Far West, Missouri (14. mars 1838). Til sist slo de seg ned i Nauvoo i Illinois (våren 1839). Den 6. april 1841 ble hjørnestenen til Nauvoo tempel lagt ned, og ett år etter, den 17. mars 1842, ble Hjelpeforeningen organisert for kvinnene.
I en alder av 38 år led Joseph, sammen med sin bror Hyrum, døden i Carthage fengsel, Illinois, 27. juni 1844. Årsakene til at han ble myrdet var sammensatte. Etter Joseph Smiths død tok Brigham Young, som var president for De tolv apostlers råd, ledelsen. Han ledet den første gruppen med pionerer over 1600 km med ubefolket prærie. De nådde frem til Saltsjødalen , dagens Utah i USA, i 1847, og etablerte hovedsetet for Kirken.
Kirken har i dag ca. 13 millioner medlemmer og over 60.000 misjonærer i hele verden. Disse benytter seg av Bibelen og oversettelser av Mormons bok utgitt på over 90 språk. De første misjonærene kom til Norge i 1851 og døpte det første medlemmet i Risør samme år. Det er ca. 4000 medlemmer her i landet. Det har også blitt normalt å sende unge mormonere til andre samfunn for eksempel Norge der de har menigheter på flere steder.
– Østlandet: Drammen, Fredrikstad, Hamar, Moss, Oslo, Romerike, Sandvika, Skien, Tønsberg – Sørlandet og Vestlandet: Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Evje, Arendal – Midt-Norge Kristiansund, Mo i Rana, Trondheim, Ålesund – Nord-Norge Alta/Hammerfest, Bodø, Harstad/Narvik, Tromsø
Dannelse av forskjellige samfunn [rediger]De fleste av tilhengerne fulgte Brigham Young som sin nye leder etter Smiths død. Under hans ledelse flyktet de til Utah under en lang, strabasiøs ferd. Siden den tid har Salt Lake City vært hovedsetet for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Men ikke alle fulgte Young, og flere andre samfunn ble dannet. Joseph Smiths kone, Emma Smith, ble ikke med dem som drog med Young.
Den største og mest kjente av disse andre kirkene er Kristi Samfunn (tidligere Den Reorganiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige). Smith hadde en sønn, som også het Joseph Smith. Han var bare 11 år da faren ble myrdet. Han og moren ble værende igjen i Illinois sammen med flere av tilhengerne, og han ble deres leder da han vokste opp.
Flere andre kirker ble også til i den første tiden. Noen fulgte Sidney Rigdon, som hadde vært visepresidentkandidat da Smith var presidentkandidat. Noen av dem organiserte seg med tiden i en menighet i Pennsylvania under ledelse av William Bickerton. De ble kjent som The Church of Jesus Christ (Bickertonittene).
Noen fulgte James Jesse Strang. De slo seg med tiden ned på Beaver Island og dannet en gruppe som praktiserte polygami. Strang ble kjent som deres konge. Senere ble han skutt og drept i forbindelse med en ransaking. Disse ga opphav til dem som i dag kaller seg strangitter, og som ikke lenger praktiserer polygami.
Noen fulgte Alpheus Cutler og gav opphav til det som i dag er Church of Christ (Cutlerittene).
Noen som hadde brutt ut allerede mens Smith levde, fulgte Granville Hedrick og dannet Church of Christ (Temple Lot). De så det som sin oppgave å bygge et stort tempel i Missouri.
Kristi Samfunn har også gitt opphav til utbrytergrupper, ikke minst etter at den i den senere tid har begynt å følge en liberal teologi. Til disse hører The Restoration Church of the Latter Day Saints og The Remnant Church of the Latter Day Saints.
Det fins også flere andre grupper, de fleste små. Noen av dem praktiserer polygami den dag i dag, og disse gruppene finnes særlig i de sydvestlige statene.
Lære [rediger]Trosartiklene er tretten grunnleggende punkter for trosoppfatningene i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Joseph Smith skrev dem første gangen ned i et brev til redaktøren i avisen Chicago Democrat, John Wentworth, som et svar på hva Kirkens medlemmer trodde på. Brevet ble kjent under Wentworth-brevet og ble første gang offentliggjort i Times and Seasons i mars 1842. Den 10. oktober 1880 ble Trosartiklene, ved medlemmenes stemmegivning, formelt godkjent som hellig skrift og ble tatt inn i Den kostelige perle.
1. Vi tror på Gud, den evige Fader, og på hans Sønn, Jesus Kristus, og på Den hellige ånd.
2. Vi tror at menneskene vil bli straffet for sine egne synder, og ikke for Adams overtredelse.
3. Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning, ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.
4. Vi tror at evangeliets første prinsipper og ordinanser er: 1) Tro på den Herre Jesus Kristus. 2) Omvendelse. 3) Dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse. 4) Håndspåleggelse for Den hellige ånds gave.
5. Vi tror at en mann må kalles av Gud, ved profeti og ved håndspåleggelse av dem som har myndighet, for å kunne forkynne evangeliet og forrette dets ordinanser.
6. Vi tror på den samme organisasjon som fantes i den opprinnelige Kirke, nemlig apostler, profeter, hyrder, lærere, evangelister osv.
7. Vi tror på tungemålsgaven, profeti, åpenbaring, syner, helbredelse, tydning av tungemål osv.
8. Vi tror at Bibelen er Guds ord så langt som den er riktig oversatt. Vi tror også at Mormons Bok er Guds ord.
9. Vi tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nå åpenbarer, og vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike.
10. Vi tror på Israels innsamling i bokstavelig forstand og på gjenopprettelsen av De ti stammer; at Sion (Det nye Jerusalem) vil bli bygget på det amerikanske kontinent; at Kristus personlig vil regjere på jorden, og at jorden vil bli fornyet og få sin paradisiske herlighet.
11. Vi fordrer rett til å dyrke Den allmektige Gud i overensstemmelse med vår egen samvittighet, og innrømmer alle mennesker den samme rett. La dem tilbe hva som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte de ønsker.
12. Vi tror at vi må innordne oss under konger, presidenter, fyrster og øvrighetspersoner, og at vi må adlyde, hedre og oppholde lovene.
13. Vi tror at vi må være ærlige, trofaste, kyske, kjærlige, dydige, og at vi må gjøre godt mot alle mennesker. Vi kan i sannhet si at vi følger Paulus’ formaning — vi tror alt, vi håper alt, vi har tålt meget, og vi håper å bli i stand til å utholde alt. Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt.
Hellige skrifter [rediger]
Om Mormons bok sa profeten Joseph Smith: «Jeg fortalte brødrene at Mormons Bok var den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion, og at et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok.» Gullplatene som han fant nedgravet ved veiledning av engelen Moroni, skal ha utgjort kilden til denne boken. Elleve andre Siste Dagers Hellige vitnet senere om at de hadde sett disse platene (“De tre vitners vitnesbyrd” og “De åtte vitnes vitnesbyrd”).
DE TRE VITNERS VITNESBYRD
DET BEKJENTGJØRES for alle nasjoner, slekter, tungemål og folk som dette verk skal komme til, at vi, ved Gud Faderens og ved vår Herre Jesu Kristi nåde, har sett platene som inneholder denne opptegnelsen, som er en opptegnelse om Nephis folk og også om lamanittene, deres brødre, og også om Jareds folk som kom fra tårnet som er omtalt. Og vi vet også at de er blitt oversatt ved Guds gave og kraft, for hans røst har fortalt oss det. Derfor vet vi med sikkerhet at verket er sant. Vi bevitner også at vi har sett graveringene på platene, og de er blitt vist oss ved Guds og ikke ved menneskers kraft. Og vi erklærer høytidelig at en Guds engel kom ned fra himmelen, at han hadde med seg platene, og at han la dem foran oss så vi kunne se og betrakte platene og det som var gravert på dem. Og vi vet at det er ved Gud Faderens og vår Herre Jesu Kristi nåde at vi så, og vi bærer vitnesbyrd om at alt dette er sant. Og i våre øyne er det forunderlig. Likevel befalte Herrens røst oss at vi skulle bære vitnesbyrd om det, og for å være lydige mot Guds befalinger bærer vi derfor vitnesbyrd om det. Og vi vet at hvis vi er trofaste i Kristus, skal vi rense våre klær for alle menneskers blod, bli funnet plettfrie for Kristi domstol og skal bo med ham i himlene i all evighet. Og la æren tilfalle Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som er en Gud. Amen.
OLIVER COWDERY DAVID WHITMER MARTIN HARRIS
Selv om de tre vitner etter noen år forlot kirkefellesskapet, stod samtlige alltid fast på at det de skrev virkelig hadde skjedd. Oliver Cowdery og Martin Harris kom tilbake til kirken etter Joseph Smiths død. David Whitmer kom aldri tilbake, men arrangerte på sine gamle dager en underskriftskampanje der fremtredende mennesker i lokalsamfunnet signerte en erklæring om at han var en pålitelig og troverdig mann. Dette gjorde han for at det i ettertid skulle bevitnes at han til tross for at han gled vekk fra selve kirkeorganisasjonen, likevel stod fast på at Guds engel hadde vist ham platene som ung mann. Martin Harris bekreftet til og med på sitt dødsleie at historien om gullplatene og engelen som viste seg for ham og de to andre mennene, virkelig var sann.
DE ÅTTE VITNERS VITNESBYRD
DET BEKJENTGJØRES for alle nasjoner, slekter, tungemål og folk som dette verk skal komme til, at Joseph Smith, jr., som har oversatt dette verk, har vist oss de omtalte plater som later til å være laget av gull. Og de platesidene som nevnte Smith har oversatt, berørte vi med våre hender, og vi så også graveringene på dem, som alle later til å være gammelt og sirlig utført arbeide. Og vi bærer vårt høytidelige vitnesbyrd om at nevnte Smith har vist oss dette, for vi har sett og løftet dem, og vet helt sikkert at nevnte Smith har de platene som vi har omtalt. Og vi gir våre navn til verden for å bevitne for verden det vi har sett. Og vi lyver ikke, Gud er vårt vitne.
CHRISTIAN WHITMER HIRAM PACE JACOB WHITMER JOSEPH SMITH SEN. PETER WHITMER JR. HYRUM SMITH JOHN WHITMER SAMUEL H. SMITH
Mange av disse vitnene sa senere at de ikke hadde sett platene fysisk, bare åndelig. Ifølge Smith ble imidlertid platene tatt opp til himmelen igjen da dokumentet var ferdig oversatt til engelsk. Den 8. trosartikkelen henviser til at også Bibelen er Guds ord – så «langt som den er riktig oversatt». Andre viktige bøker er Den kostelige perle og Lære og pakter.
Guds rike på amerikansk jord [rediger]
De Siste Dagers Hellige tror at en gruppe israelitter, dvs. profeten Lehi, hans familie og noen tilhengere, utvandret fra Jerusalem ca. 600 år f. Kr. og bosatte seg på det amerikanske kontinent. Fra Lehis sønner kommer to folkeslag, nephittene (etter Nephi), og lamanittene (etter Laman).
Jesus viste seg så for dette folket i Amerika etter sin død og oppstandelse og valgte ut tolv apostler blant dem. Noen av disse folkene hevder man er forfedre til den amerikanske urbefolkningen, indianerne. De Siste Dagers Hellige tror at tusenårsriket skal begynne ved Kristi annet komme når Israel blir samlet, de ti tapte stammer blir gjenopprettet og Sion (Det nye Jerusalem, jf. Johannes’ åpenbaring) bokstavelig talt blir bygget på det amerikanske kontinent under ledelse av Jesus Kristus.
Polygami [rediger]
I følge de fleste kilder hevdet Smith på et tidspunkt å ha mottatt en åpenbaring om polygami, og dette ble etter hvert praktisert av 5-7% av Kirkens medlemmer (fra ca. 1850 til 1890), med høye krav til både moral og økonomi. Det var stor forfølgelse av Kirken i de første årene, og mange menn ble drept. Resultatet var mange enker med barn som ikke kunne forsørge seg i et utsatt nybyggersamfunn. Mange har i ettertid sett polygamiet i denne sammenheng. Det finnes imidlertid også noen som mener at Smith selv aldri forkynte eller praktiserte polygami. De kirkesamfunnene som etter hvert ble dannet, utviklet forskjellig syn på dette. I dag er det fortsatt enkelte av de minste samfunnene i USA som har denne praksis. Disse er ikke tilknyttet den opprinnelige Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, hvor det fører til utelukkelse av Kirken dersom noen praktiserer polygami, som altså opphørte i 1890.
Kritikk [rediger]De mange særegne læresetningene til de Siste Dagers Hellige har ført til at de er blitt kritisert av andre kristne. En del ser dem heller ikke som egentlige kristne; det blir henvist til Paulus’ brev til galaterne 1:6-9, som fordømmer framtidige engler som eventuelt skulle komme og forkynne «et annet evangelium». Noen anser Siste Dagers Hellige som en del av det man kaller nyreligiøsitet. Kirken hevder selv å ikke forkynne et annet evangelium slik Gal. 1:6-9 forbyr, men kommer med nok et testamente om at Jesus virkelig er Kristus, Messias.
Kritikere hevder at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har drevet med rasisme, polygami, falske profetier, motsigelser, endringer i skriftene (også i Mormons bok, “den mest korrekte”), hemmelige, frimurerlignende tempelsermonier og kontakt med døde – noe Bibelen sier er ondskap. Videre påstås det at mange av de kvinnene Joseph Smith ble beseglet til, allerede var gift med andre menn.
Mange forskere anser ikke historiene i Mormons bok som reelle. Det store flertall av vitenskapsmenn mener det ikke finnes beviser på Mormons Boks sannhet i forhold til arkeologi og andre fag. The Smithsonian Institute i New York ser ikke på Mormons Bok som et historisk dokument og mener boken er ren fiksjon. National Geographics.Arkeologer som selv er mormonere, forsker stadig på området og hevder at det finnes visse bevis på bokens innhold (http://www.fairlds.org + www.farmsresearch.com).
De Siste Dagers Hellige har også blitt anklaget for å ha rasistiske synspunkter. Visse individer innenfor kirken lærer at “Kains merke” som han fikk av Herren etter å ha myrdet sin bror Abel, var møkere hud (Bibelen, 1 Mosebok 4:15), men denne tankegangen er ikke kirkens offisielle doktrine. En av tekstene det er blitt reagert på, finner man i Mormons bok, 2 Nephi 5:21, der det står at tegnet på lamanitenes forbannelse (den mørke huden), ville bli fjernet dersom de omvendte seg til Herren. «Og på grunn av deres misgjerninger hadde han latt forbannelsen komme over dem, ja, en svær forbannelse. For se, de hadde forherdet sine hjerter mot ham, så de var blitt som flint. Derfor, da de var hvite og overmåte skjønne og tiltalende, lot Gud Herren dem få en mørk hud …» (2 Nephi 5:21). Imidlertid har personer av enhver rase og hudfarge alltid vært medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og siden 1978 har alle verdige mannlige medlemmer kunnet motta prestedømmet.http://no.wikipedia.org/wiki/Siste_Dagers_Hellige
PS 2.
Hun her er også litt pervers.
Jeg husker at en gang, så satt hun, Godwin, og prata høyt om, på jobben, på Arvato, om hvordan hun koste seg med dildoen sin osv.
Og hun fant en Polo-godteri-rull, som jeg mista gulvet, på starten av dagen, og ga meg den tilbake, på slutten av dagen.
Og en annen gang, så ga hun og Steinsland meg, snickers-sjokolade og tannbørste, og oppførte seg som om de hadde gjort noe galt.
Det var egentlig Godwins premie, i en konkurranse.
Så jeg tror at de har tulla med godteriet mitt, på jobben, og kanskje gjort noe ekkelt med det.
Så sånn er det.
Hun skrøyt også av at hun hadde internett-kjærester, over halve jordkloden.
Men jeg kunne se på f.eks. Anna Riski, at hun ikke trodde på henne, men kanskje var redd for henne, for hun er så kraftig, må man vel kalle det.
Så sånn var det.
