johncons

Stikkord: Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation

  • Min Bok 10 – Kapittel 31

    Etterhvert så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame, som het Aniina Valtonen, på Arvato MSPA, (husker jeg).

    Og da jeg, (en gang jeg satt, like ved henne, i the Cunard Building), spurte henne, om hva grunnen var, til at hu hadde flytta, til Liverpool.

    Så svarte hu: ‘The same reason as for everone else who moves to Liverpool: Men’.

    (Noe sånt).

    Så hva hu mente med det, det veit jeg ikke.

    (Mente hu, at jeg liksom, hadde flytta, til Liverpool/England, på grunn av menn, liksom.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så måtte Annina Valtonen og jeg.

    Ta heisen, ned fra femte etasje, til andre etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).

    Og det var fordi, at Team Leader Line Sletvold, sendte oss, på noe opplæring, (husker jeg).

    Dette var fordi, at en engelsk kommune, ved navn: East Riding of Yorkshire Council, hadde inngått en avtale, med Arvato.

    Arvato skulle drive, denne kommunen, sitt sentralbord, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ønsket denne kommunen, å ha en back-up-løsning, i tilfelle, at de ikke klarte, å svare alle, (som ringte dem), i Yorkshire, (eller hvor denne Arvato-avdelingen skulle holde til), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så var Aniina Valtonen og jeg, de to første, som fikk, denne spesielle opplæringen, vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte Aniina Valtonen og jeg, late som, at vi svarte, på telefoner, fra innbyggere, i denne kommunen, (East Riding of Yorkshire Council), da.

    Så en dame og en mann, (fra denne kommunen vel), spurte oss, en del spørsmål da, (som vi måtte svare på, på en høflig/ordentlig måte, på engelsk).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne kursingen/opplæringen, så fikk Aniina Valtonen og jeg, hver vår East Riding of Yorkshire Council-mappe/perm, da.

    Og på den permen, så var det klistret, en slags grønn maskot, (med ‘bustehue’ og svarte øyne), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg kan ikke huske, å ha sett, den maskoten, blant papirene/permene, til noen andre, av mine kolleger, på Arvato MSPA.

    Så det er mulig, at det kun var, Aniina Valtonen og jeg, som fikk, denne spesielle opplæringen, (fra East Riding of Yorkshire Council), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg aldri fikk, en eneste telefon, fra East Riding of Yorkshire Council, (innimellom Microsoft-telefonene), husker jeg.

    (I de resterende månedene, som jeg jobba, for Arvato).

    Så dette, (at Aniina Valtonen og jeg, fikk denne spesielle East Riding of Yorkshire Council-opplæringen), må nesten sies, å ha vært, noen slags ‘merksnodige’ greier, mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg vel kjedet meg litt, etterhvert der.

    (Noe sånt).

    Og siden at Judith Godwin, hadde begynt, å lære seg, å snakke finsk, (var det vel).

    Så spurte jeg vel, hu Aniina Valtonen, om hvordan man sa, de finske tallene, da.

    (Noe sånt).

    For noen ganger, så måtte norske/’ikke-finske’ folk svare, på finske samtaler, da.

    (Som i juleferien.

    Da jeg ‘plutselig’ var, den eneste agenten, som jobbet, på flere skift).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker ennå, noen av disse finske tallene, vel.

    Det var yksi, kaksi, kolme, nelja.

    (Noe sånt).

    Og det var de fire første tallene, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg lærte meg også, de resterende tallene.

    (Altså alle tallene, fra 0 til 9).

    Men de andre tallene, har jeg glemt nå.

    Unntatt null, som vel heter: ‘Nolla’, (på finsk).

    (Noe sånt).

    Så tallet null, har muligens finnene fått, fra svensk da, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Det var også sånn, (en tid etter dette vel), på Arvato.

    At en av de norske Team Leader-ne, (var det vel), delte ut, et ark, hvor det stod, de fonetiske alfabetene, som ble brukt, i de forskjellige landene.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som jeg, (av en eller annen grunn), svarte på, en finsk samtale, (på engelsk).

    Så brukte jeg, det finske fonetiske alfabetet da, (husker jeg).

    (For å lese opp aktiveringskoden, da.

    Må det vel ha vært).

    Og da, så var det sånn, at det var så mange forskjellige fonetiske alfabet, å lære seg, (på en gang), liksom.

    Så når jeg skulle si: ‘S’, (i en finsk samtale), så sa jeg ‘S for Sari’, (husker jeg).

    For jeg ble jo sammen med, (må man vel si), ei finsk dame, som het Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, (var det vel).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Men da forstod ikke, han finnen, (som ringte inn, for å aktivere Windows), hva jeg mente, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg måtte liksom finne fram, det finske fonetiske alfabetet, da.

    For å få fullført samtalen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Min Bok 10 – Kapittel 30

    Det var også sånn, (på Arvato MSPA), at det jobba, en svensk kar der, ( i 20-åra vel), i 2006.

    Og en gang, våren/sommeren 2006.

    Så sa han svensken, til noen andre svenske agenter, (muligens Charlotte Liljegren, (som satt, ved samme bord, som meg), osv.), på kampanjen, (mens han var, på gråten nesten, vel).

    (Dette var, en gang, som MSPA holdt til, i femte etasje, (hvor agentene satt, rundt noen slags runde bord), i the Cunard Building, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    At han, hadde fått sparken.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg).

    Og at han da heller, muligens skulle begynne, å jobbe, for noen bekjente, (av han), som eide, en bar, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tnekte på.

    Men men.

    En gang, (våren/sommeren 2006), som jeg satt aleine vel, (ved den ‘vanlige’ plassen min), ved et sånt rundt bord, (i femte etasje, i the Cunard Building).

    Så dukket ‘plutselig’ Christine Hansen opp, (på jobb), husker jeg.

    Og Christine Hansen satt seg, rett ved siden av meg, (ved ‘mitt’ runde bord), da.

    Selv om det var, mange andre ledige bord og plasser der.

    (For å si det sånn).

    Og det som jeg syntes, at var, rimelig spesielt.

    Det var, at Christine Hansen, hadde på seg, en nesten gjennomsiktig sommerkjole, (husker jeg).

    Så det så jo ut som, at hu unge Christine Hansen satt, og var helt naken, (på underkroppen), bare noen få centimeter, unna meg, (i the Cunard Building), da.

    Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (husker jeg).

    Men ‘pluteslig’, så reiste Christine Hansen seg, (husker jeg).

    Og så prata hu litt, med Michael O’Shaugnessy, som satt, ved bordet bak meg.

    Før hu så flytta seg, til et bord, som stod, en del meter, unna meg, (på den andre sida, av en slags gang/passasje, (i femte etasje der, i the Cunard Building), vel).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu Christine Hansen, flytta seg sånn, (uten å si fra, til meg, for eksempel).

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Emelie Wallin, (fra Sverige), pleide å sitte, ved samme runde bordet, som meg, (da Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, i the Cunard Building der).

    (Må man vel si).

    Men Emilie Wallin, hu ville ‘hele tida’, liksom ‘svirre rundt’, i Arvato-kontorfelleskapet der, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Hu gikk vel, (sånn som jeg husker det), av en eller annen grunn, på en rekke små turer, (ut til trappeoppgang/heis-området muligens), sammen med, noen unge briter, som jobba, på en E-Bay-kampanje, som holdt til, (ved et bord), like bak, det bordet, som jeg pleide å sitte ved, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Han svensken, som fikk sparken, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor), het visst Stefan Svensson, (ifølge et dokument, fra min arbeidssak):

    20

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html

  • Min Bok 10 – Kapittel 29

    Det var ikke bare Lise Mikkelsen, som jeg lærte opp, (til å aktivere Microsoft-programmer, over telefon), på Arvato.

    Før jul, i 2005.

    Så var det sånn, at Arvato sin Carphone Warehouse-kampanje/avdeling, skulle hjelpe oss, (på MSPA), med å svare, på Microsoft-telefonene, (på engelsk), husker jeg.

    Og da var det sånn, at jeg ble satt til, å lære opp, to unge britiske damer, (sånn som jeg husker det).

    (Dette var blant annet, ei pen brunette, som pleide å bruke, et bredt belte, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at Carphone Warehouse, skulle hjelpe oss, (på MSPA), var vel, at de fleste MSPA-ansatte, skulle hjem, (til Skandinavia osv.), i juleferien.

    (Noe sånt).

    Og vi fikk også låne, en kvinnelig Carphone Warehouse-leder, (husker jeg).

    Og jeg husker, at jeg, i jule/nyttårsferien, ringte denne kvinnelige Arvato-lederen, en eller to ganger, (i en slags desperasjon, må jeg si), siden at jeg noen ganger var, den eneste ansatte, på jobb, noen ganger, mot slutten, av denne ferien, da.

    Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at denne Carphone Warehouse-lederen, hjalp meg, (på en eller måte), med å finne ut, av bemanningen, den første dagen, som jeg ringte.

    (Det er mulig, at vi ble enige om, at jeg skulle jobbe ekstra, mot å få overtids-betalt.

    Noe sånt).

    Men den andre gangen, som jeg ringte, dette britiske kvinnemennesket.

    Så virket hun helt uinteressert, (da jeg ringte), husker jeg.

    For da hu tydeligvis, tatt juleferie, (eller noe sånt), da.

    Og hu ville bare, at jeg skulle slutte, å ‘plage’/ringe henne, (virka det som, for meg).

    (Noe sånt).

    Og etter dette, så bare begynte jeg, å liksom tenke sånn, at jeg måtte styre denne Arvato-avdelingen selv, fram til de ‘vanlige’ lederne, kom tilbake igjen, fra julefeiring, (i Skandinavia), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så måtte jeg vel bruke, vekselvis et norsk log-in, (på telefonen), og vekselvis et finsk log-in.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    For mitt norske log-in, var for norske, svenske, danske, islandske og israelske samtaler da, (de to siste samtale-kategoriene, ble svart, på engelsk, som ‘default’).

    Og i ‘rush-et’, så ville jeg da noen ganger, ha veldig mye, å gjøre.

    Så det er mulig, at jeg, i denne ferien, ofte bare lot folk, få aktivere, (og for de finske telefonene, så lot jeg bare folk få aktivere ofte, husker jeg, siden at mange finner, snakket lite/dårlig engelsk, sånn som jeg husker det).

    Siden at jeg ikke ønsket, at folk skulle oppleve, at ingen svarte , (når de ringte), liksom.

    Siden at jeg hadde lært, om kundeservice, på handel og kontor, og i Rimi osv., (for å si det sånn).

    Og det var også snakk om, at Arvato Liverpool sin MSPA-avdeling, skulle flyttes, til et av Arvato sine callsentere, i Tyskland.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På nyttårsaften, så kom Michael O’Shaugnessy tilbake, fra juleferie, (husker jeg).

    Og han jobba tidligvakt, denne dagen, vel.

    Og det var vel ikke satt opp noen, til å jobbe seinvakt, (denne dagen), tror jeg.

    Derfor så fortsatte jeg, å jobbe ekstra, også etter at Michael O’Shaugnessy returnerte, (fra ferie), da.

    Og da jeg kom på jobb, på nyttårsaften, (selv om jeg egentlig, ikke var oppført, på arbeidsplanen), så jubla Michael O’Shaugnessy, og pekte med tomlene i været, (mens han snakket, på telefonen vel), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var bare Michael O’Shaugnessy og meg, på jobb, på nyttårsaften, (i 2005), sånn som jeg husker det.

    Så det var ikke lett, å kommunisere, mellom samtalene, da.

    (For det var litt kaos der da, må man vel si).

    Men jeg spurte Michael O’Shaugnessy, (like før skiftet hans var ferdig vel), om han kunne begynne tidligere, dagen etter, (på første nyttårsdag).

    For vi var begge satt opp, til å jobbe seinvakt, (på første nyttårsdag), vel.

    (Noe sånt).

    Og Michael O’Shaugnessy sa da, at han kanskje, skulle dukke opp, litt tidligere.

    (Noe sånt).

    Og når de andre, liksom var så slappe.

    (Michael O’Shaugnessy var jo, liksom ‘oldermannen’ der, for å si det sånn.

    Så han hadde vel erfaring, med lignende situasjoner, (når det gjaldt bemannings-problemer, på dette callsenteret), tenkte vel jeg.

    Noe sånt).

    Så kunne vel ikke jeg, være som en ‘nazist’ heller, liksom.

    (Tenkte jeg nok).

    Så jeg satsa liksom på, at Michael O’Shaugnessy, var ansvarlig, da.

    Og at han kom til, å dukke opp tidlig, for å svare, på Microsoft-telefonene, (på første nyttårsdag).

    (Siden at han, var uthvilt liksom, etter å ha hatt ferie.

    Mens jeg selv, var ganske sliten, etter å ha jobba, mange travle/stressende dobbeltvakter osv., i juleferien, da.

    For å si det sånn).

    Men på første nyttårsdag, så dukka jeg opp, klokka 10-11 kanskje, (eller noe sånt), etter å ha tatt taxi dit vel, (fra Mandeville Street).

    Og da var det ingen der, (på Microsoft MSPA), husker jeg.

    Men Arvato Bon Prix-leder Chris Baines, var på jobb, (mener jeg å huske).

    Han stod, i en slags gang/passasje, i callsenteret, (i andre etasje, i the Cunard Building), like ved der MSPA holdt til, (på den her tida), vel.

    Og han spurte meg, hva jeg het, (mener jeg å huske).

    (For jeg måtte vel gå forbi han, for å komme meg bort, til MSPA sine skrivebord, da.

    Noe sånt).

    Jeg mener også, litt vagt å huske, at Senior Team Leader, (på MSPA), Aidan Tippins, var på jobb, (inne på et kontor, like ved der MSPA satt, (på den her tida), vel).

    (Et kontor som også Chris Baines muligens gikk inn på etterhvert, vel.

    Noe sånt).

    Så i noen timer, på morgenkvisten, på første nyttårsdag.

    Så hadde det altså ikke vært noen, som svarte, på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).

    Men hvor viktig/alvorlig, som dette var, det veit jeg ikke.

    Det er mulig, at folk, (i Skandinavia/Norden), var tolerante, når det gjaldt det, å ikke få svar, (på morgenen), på første nyttårsdag.

    (Siden at denne dagen, jo er, en slags spesiell helligdag da, (for å si det sånn).

    Folk skjønner det vel kanskje, hvis ikke alt, er oppe å kjøre, dagen etter nyttårsaften.

    Hva vet jeg.

    Og det er kanskje også sånn, at de fleste, (i Norden), er fyllesjuke liksom, (om morgenen), på første nyttårsdag.

    Så det er mulig, at det ikke var så mange, som ikke fikk svar, denne dagen, da.

    Hva vet jeg).

    Og det var vanskelig, for meg, å legge meg, på en mye mer ansvarlig linje, enn alle de andre agenter, liksom.

    (Må man vel si).

    Så dette var ikke lett.

    Og Michael O’Shaugnessy dukka opp, en halvtime, (eller noe sånt), etter meg, på første nyttårsdag.

    Så han også jobba, et par timer ekstra, (eller noe i den duren), den dagen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt grunnen til, at jeg ringte, den britiske Carphone Warehouse-lederen, (som vi på MSPA, fikk låne, denne ferien), et par ganger.

    Så var vel det fordi, at hu hadde lagt igjen, sitt telefonnummer.

    (Noe sånt).

    Før hu tok ferie, da.

    (Noe sånt).

    Og det kan for eksempel, ha vært sånn, at jeg hadde tidligvakt.

    Og så var det kanskje ingen som dukka opp, på seinvakta, da.

    (Noe sånt).

    Og da ville jo ikke jeg, gå hjem, (fra jobb), hvis det ikke, var noen folk, på jobb, som kunne svare, på alle telefonene.

    Det ville vært som noe rart, for meg, å gå fra jobben, da.

    (For jeg hadde jo jobbet, som butikksjef osv., i Norge, i flere år.

    Så jeg var vant til, å jobbe, innen drift, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Karianne Kynbråten dro tilbake til Norge.

    På julaften, (eller om det var lille julaften), vel.

    Og da ville hu forresten, (av en eller annen grunn), at jeg skulle ta drosje, sammen med henne, den siste dagen hennes, på Arvato.

    (Vi på Arvato, fikk gratis drosjer hjem, (med drosjefirmaet Delta vel), denne ferien.

    Av en eller annen grunn.

    Noe jeg syntes, at ble litt rart/klamt.

    Så jeg pleide sjelden, å benytte meg, av dette tilbudet, (for å si det sånn).

    For det gikk jo busser osv., stort sett hver dag.

    Men jeg benyttet meg kanskje, av dette tilbudet, 2-3 ganger, da.

    (Men jeg gadd vel ikke, å be om, å få refundert drosje-regningene, tror jeg.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Noe sånt.

    Hm).

    For disse Delta-drosjene, stod da og ventet, på oss Arvato-folka, utafor the Cunard Building, om kveldene, da.

    Noe sånt).

    Og det gjorde jeg.

    Og da fikk jeg se, at Karianne Kynbråten bodde, et stykke østover, (blir det vel), fra the Cunard Building.

    Hu bodde, kanskje 5-10 minutter, med drosje, langs the Mersey, i retning av Warrington, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg fikk ikke se ‘heimen’, til Karianne Kynbråten, på innsiden.

    Dette var bare, at vi delte drosje, på vei hjem, (etter ønske, fra Karianne Kynbråten), da.

    Og så gikk Karianne Kynbråten, ut av drosjen.

    (Når vi var, cirka halvveis, til Warrington, eller noe i den duren).

    Og så kjørte, den samme drosjen meg, til Walton, (og Mandeville Street), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var ikke sånn, at Karianne Kynbråten, dukka opp igjen, på Arvato, etter juleferien.

    For Karianne Kynbråten, hadde fått seg, en ny jobb, for et lite firma, i Oslo/Norge.

    Og hu skulle jobbe med, å arrangere fotballreiser, (for firmaet, til en selvstendig næringsdrivende, i Norge), var det vel.

    Så hu har jeg bare sett, på en utgave, av TV-programmet: ‘Match of the Day’, etter dette.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    I tida før, at det ble skikkelig krise liksom, (med Arvato-bemanningen), i jule/nyttårsferien, i 2005.

    Så husker jeg, to-tre andre agenter, som jobba, (på Arvato MSPA), i denne ferien.

    (Dette var forresten, mens vi, (det vil si Arvato MSPA), holdt til, like ved Arvato sin resepsjon, i andre etasje, i the Cunard Building, (mener jeg å huske).

    For vi ble flytta rundt, kanskje annenhver måned, (eller noe i den duren), da.

    Noe jeg vel også har nevnt, i et tidligere kapittel.

    Noe sånt).

    Og disse to agentene.

    Det var ei russisk-finsk dame, (som brukte briller vel), i 30-åra kanskje, (husker jeg).

    Og en eller to negre, (som snakka skandinavisk), som var på bølgelengde liksom, med hu ‘russiska’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu ‘russiska’, sa til meg, (og vel også, til de andre, som jobba, på Arvato MSPA, i denne ferien).

    (Like før, at det ble, skikkelig krise liksom, med bemanningen).

    At jeg bare burde jobbe, de skiftene, som jeg var satt opp på.

    (Og liksom ignorere, at det ikke var ‘cover’, på enkelte skift, da.

    Noe sånt).

    Og hu ‘russiska’, (som vel jobba med, å svare finske telefoner der, for det meste), sa også det, at Arvato MSPA, nok kom til, å bli flytta, til Tyskland, innen ikke alt for lang tid.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men å høre, (for mye), på ei russisk dame.

    Når det gjaldt arbeidsliv og drift/’operations’, osv.

    Det visste jeg vel ikke helt, om hvor smart var.

    Så derfor, så begynte jeg vel, å ringe, til hu nevnte britiske Arvato-leder-dama, (som vi på MSPA, liksom hadde fått låne, (av Carphone Warehouse), denne ferien), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var ikke bare det med gratis-drosjer, som var spesielt, denne juleferien, (på Arvato).

    Det var også sånn, at det var spesielle overtids-regler, (for denne ferien), sånn som jeg husker det.

    Vanligvis, så ville vi Randstad-folka, ikke få overtidsbetalt, hvis vi jobba ekstra, (sånn som jeg husker det).

    (Og Arvato-ansatte, ville vel kun få avspasering.

    Noe sånt).

    Men i denne ferien, så var det sånn, (av en eller annen grunn).

    At man kunne få 50 prosent ekstra lønn, for den tida, som man jobba overtid.

    (Hvis dette var godkjent, av en Team Leader, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også, en del, som var nytt, på denne tida, (på Arvato MSPA).

    Det hadde blitt opprettet, en lignende Arvato MSPA-avdeling, i Tyskland, (på et av Bertelsmann Arvato sine mange/store callsentere der).

    Og da, så ble det noe ‘surr’, med signalene, på telefon-linjene våre.

    (For alle våre innkommende telefoner, ble vel, etter dette, kun såkalt: ‘Overflow’.

    Mens det tidligere, kun hadde vært, de israelske samtalene ‘våre’, som hadde vært, såkalt: ‘Overflow’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Siden at vi etter desember 2005, (var det vel), kun fikk såkalt: ‘Overflow’, på Arvato Liverpool MSPA.

    Så ble jobben, (til oss agentene), en del vanskeligere, da.

    For før denne tida, så kom installasjons-ID-et, opp på skjermen.

    (Når en kunde ringte inn, for å aktivere).

    Men etter desember 2005, så måtte vi spørre kundene, om de seks første sifrene, i deres installasjons-ID.

    Og så måtte vi taste inn, det seks-sifrede tallet, på skjermen.

    Og så fikk vi opp, resten av installasjons-ID-et, da.

    Og dette var ikke, så mye ekstra-jobb, kun for en telefon.

    Men for cirka 100 telefoner, (som vi vel vanligvis, måtte svare på, iløpet av en dag).

    Så ble det, en del ekstraarbeid, da.

    (For å si det sånn).

    Og før alle våre samtaler, ble: ‘Overflow’.

    Så kunne vi vel, få opplest aktivasjonskoden automatisk, (av en maskin).

    Men dette ble ikke mulig lenger, etter desember 2005.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og et stykke ut, i 2006, (var det vel).

    Så måtte vi også, begynne å spørre, etter produkt-nøkkel, (var det vel), for hver eneste telefon.

    Så jobben vår, ble ‘plutselig’, cirka ti ganger mer slitsom da, (eller noe i den duren), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Men Arvato Tyskland MSPA.

    De hadde vel bare en eller to personer, som jobba der, (tror jeg).

    (Hvis de hadde noen, i det hele tatt).

    Så det var ikke sånn, at vi ‘plutselig’, fikk så mange færre telefoner, (å aktivere), på Arvato Liverpool MSPA, etter at Arvato Tyskland MSPA, ble opprettet, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas, (som jobba, som Team Leader, på den her tida), sa vel forresten, noe lignende av, at de kun hadde, ei norsk dame, som ansatt, på Arvato Tyskland/Gutersloh MSPA, (på den her tida).

    Så å ‘plutselig’, gjøre alle Arvato Liverpool MSPA, (som hadde 20-30 ansatte, som man kan se, på skiftplanen, i det forrige kapittelet), sine samtaler, til ‘overflow’.

    Og kun la ei norsk dame, (i Tyskland), få ‘ordentlige’ telefon-signaler.

    Det var kanskje, litt merkelig, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var også sånn, at Arvato Liverpool MSPA etterhvert, (dette kan vel ha vært, i desember 2005, eller noe i den duren), mista de israelske ‘overflow’-samtalene.

    (Så etterhvert, så fikk vi ikke lenger, noe ‘overflow’, fra den israelske produktaktiveringen, (i Tyskland vel), da.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg hadde syntes, at de israelske samtalene, (som vi skulle svare på, på engelsk), var spesielle, (husker jeg).

    (For jeg har jo sett, så mye, om Israel, og den ‘krigs-lignende’ situasjonen, der nede, i nyhetene, i årenes løp.

    For å si det sånn).

    Og jeg husker, at de jødene, (av hankjønn), som jeg prata med, ofte ble sinte/aggressive, når jeg sa, fornavnet mitt.

    (Noe sånt).

    Men de kvinnelige israelerne, var ofte hyggelige, å prate med, (på telefonen), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og en gang, som jeg prata, med ei av de hyggelige, unge jødinnene, (som ringte, fra Israel).

    Så sa Karianne Kynbråten, (var det vel), til de andre norske damene, (på Arvato MSPA), om meg, (fikk jeg inntrykk av), at: ‘Han har vel ei dame der nede og han’.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu Karianne Kynbråten, gikk så nærme.

    Det veit jeg ikke.

    Hu så jo ut som, at hu var, mora mi, (eller noe sånt).

    (Siden at hu så ut som, ei slags ‘halv-gammal’ troll-kjærring, (eller noe i den duren da), må man vel si.

    Noe sånt).

    Så at jeg skulle ønske, å ha noe annet, enn et kollegialt forhold, til Karianne Kynbråten.

    Da må jeg si, at hu Karianne Kynbråten, muligens var, litt innbilsk.

    (Må man vel si).

    Og hu Karianne Kynbråten var også, rimelig uprofesjonell da, (må man vel si), når hu begynte, med den her rare ‘surmulinga’/sjalusien sin.

    (Må man vel si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg må også ta med om, at Judith Godwin, (med sine cirka 200 kilo), egentlig skulle jobbe, mye ekstra, i denne juleferien.

    Men det som skjedde, var at hu, en dag, (mens hu satt, i stolen, ved siden av meg, på Arvato), plutselig la seg ned, i stolen sin, med øynene igjen, som om hu var døende.

    (Noe sånt).

    Og jeg kunne nesten ikke, sitte å se på, at en person døde liksom, (i stolen ved siden av min), på jobb, (syntes jeg).

    Så jeg fortalte Judith Godwin, at jeg skulle jobbe, hennes ekstra-vakt, for henne, (denne dagen), da.

    (For jeg hadde vel egentlig tidligvakt, denne dagen.

    Og Judith Godwin, (som til vanlig, var student), hadde vel dobbeltvakt.

    Noe sånt).

    Og da, så gikk Judith Godwin, til lege, (istedet for å dø liksom), husker jeg.

    Og Judith Godwin, kom så ikke tilbake igjen, på et par uker.

    (Før det hadde blitt 2006, var det vel.

    Og alle de andre, (fra Skandinavia), hadde kommet tilbake.

    Noe sånt).

    Men hva som egentlig feilet Judith Godwin.

    (Siden at det virka som, at hu skulle dø, liksom).

    Det veit jeg ikke.

    Og dette anfallet, (må man vel kalle det), til Judith Godwin.

    Det hendte, mens de britiske Carphone Warehouse-folka, var der, for å liksom hjelpe oss.

    Så det var litt flat, å være ‘Microsoft-staff’, når dette skjedde, (husker jeg).

    Så det var også Arvato MSPA sin ‘ære’ liksom, å tenkte på, ‘oppi alt dette’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Så jeg må si, at jeg faktisk, redda livet, til Judith Godwin.

    (I juleferien, i 2005).

    For Judith Godwin, var så sta, at hu ikke ville gå, til lege.

    (Selv om hu satt, i stolen sin, (på Arvato), og var døende, liksom).

    For Judith Godwin, var urolig, for hu mente, at hu måtte jobbe dobbelt-vakta si, (på Arvato), selv om hu var døende liksom, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg klarte til slutt, å overtalte Judith Godwin, til å gå, til lege, da.

    (For å si det sånn).

    Istedet for at hu skulle dø liksom, i kontorstolen sin, på Arvato.

    Så man må vel si, at jeg redda livet, til denne stae, britiske ‘fettklumpen/hvalen’, av et kvinne-menneske, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Og det var vel også sånn, at jeg redda, Arvato MSPA, fra å bli flytta, til Tyskland.

    En del år, før kampanjen faktisk ble flytta, til Tyskland.

    (Noe den vel har blitt nå, (i 2016), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Hvis ikke Microsoft har slutta, med produktaktivering, over telefon nå.

    Det har jeg ikke fulgt med på, dessverre).

    For hvis jeg ikke, hadde jobba så mye ekstra, i juleferien, (i 2005).

    Så ville nok mange Microsoft-kunder, (i de forskjellige nordiske landene), ha klaget.

    Og så ville nok tyskerne, (Bertelsmann, (som eier Arvato), er jo en tysk stiftelse), ha lagt ned, Arvato Liverpool MSPA, allerede i 2006.

    (Det ville ikke forrundret meg, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    For Arvato Liverpool MSPA, levde liksom, litt på nåde, da.

    (Må man vel si).

    Etter at tyskerne opprettet Arvato Tyskland MSPA, (i november/desember, i 2005, var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Men selv om jeg hadde jobbet, mye ekstra, (og antagelig reddet kampanjen), den siste uka, i 2005.

    Så fikk jeg ikke betalt, for de timene, som jeg jobba ekstra, (denne uka), husker jeg.

    (Sånn som jeg husker det).

    For Team Leader Jill Hjälte, hadde visst bare, sletta masse timer, fra den første lønninga mi, i 2006.

    (Var det vel).

    Og dette var noe, som Team Leader Marianne Høksaas informerte meg om, da.

    (For å si det sånn).

    Men jeg ville ikke lage, noe ‘kalibalik’, ut av dette, liksom.

    For dette var jo, den første jobben min, i England.

    Og jeg hadde liksom ikke, rukket å bli, helt varm i trøya der ennå.

    Og det engelske sosial-systemet, kjente jeg ikke, noe til, hvordan fungerte.

    (For å si det sånn).

    Så jeg ville ikke risikere, å miste jobben, (fordi at jeg ble kjent, som en slags ‘kranglefant’, eller noe i den duren, da).

    Så derfor, så gjorde jeg ikke noe, da Marianne Høksaas informerte meg, om den her slettinga, av timer, fra lønninga mi, da.

    (For å si det sånn).

    Og om Marianne Høksaas gjorde noe, det tror jeg ikke.

    For jeg fikk aldri noe lønn, for disse timene/skiftene/dagene, som jeg jobba ekstra, i juleferien, i 2005, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Nå var det jo også sånn, at jeg hadde, en del poltisaker, som jeg prøvde å få politiet, til å etterforske, (på den her tida).

    Så det var ikke sånn, at jeg så på meg selv, som en ‘rotte-race-fyr’ liksom, (på den her tida).

    Jeg var fornøyd, bare jeg hadde penger, til husleie og mat, liksom.

    Og så var fokuset mitt mest, på disse mordforsøk/mafia-sakene mine, i Norge, (må jeg innrømme).

    Men dette kunne jeg vel ikke, komme meg, på bølgelengde, med Arvato om.

    For noen skumle mafia-saker, det er det ikke så lett, å prate om, med ‘vanlige’ folk, (må man vel si).

    Og dette var før TV-serien Lilyhammer.

    Så ingen forbant vel Norge, med mafia osv., (på den her tida).

    Så av flere grunner, så tok jeg ikke opp disse politisakene, med min arbeidsgiver, (nemlig Arvato), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 26

    Katarina Murie, (fra Arvato), fortalte meg, en gang, (på svensk), om at de hadde, en så bra, midtsommer-feiring, i Sverige, (husker jeg).

    Og det ble vel sagt, at vi i Norge, bare hadde sankthans, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie fortalte meg også, (en gang), av en eller annen grunn, at hu hadde kjøpt seg, sitt eget headsett, (som hu brukte, når hu svarte, på Microsoft-telefonene).

    Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu hadde kjøpt, sitt eget headsett.

    Så svarte hu ikke noe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg tror ikke, at det var, noen andre Arvato-folk, som hadde, sitt eget headsett, (på jobb).

    (Ihvertfall ikke på Arvato MSPA).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at Katarina Murie, kjøpte seg, sitt eget head-ett.

    Det kan ha vært, fordi at, noen ganger, når man kom på jobb, (når man hadde seinvakt), så var det sånn, at det ikke fantes, noen ledige headsett, (som virket), liksom.

    Og da måtte man rote, oppi en boks, med ‘skrot’, for å prøve å finne, et headsett, som man kunne bruke, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at når en slags tapp, (på headsett-ledningen), som man skulle stikke, inn i telefonen, brakk.

    Så var det sånn, at man, på Arvato, brukte blu-tack, for å erstatte, denne ødelagte tappen.

    Men da hendte det ganske ofte, (må jeg si), at headsett-ledningen falt ut, midt i telefonen.

    Og da hørte man jo ikke, hva Microsoft-kunden, hadde sagt.

    Så det var en dårlig løsning, å bruke blu-tack, for å reparere headsett-ene, (synes jeg).

    Hvor mye kunne et sånt headsett koste, liksom.

    Kanksje en tier, (i norske kroner).

    Nei, her var det sånn, at Arvato, var gjerrige, når det gjaldt, å holde call-centre-utstyret sitt, i bra stand, (vil jeg si).

    I Rimi, (hvor jeg jobbet, i ti år, som butikkleder), så hadde vi noen ting, (som kulepenner og papp-kniver osv.), som vi kalte: ‘Forbruk’.

    Og de tingene, som ble kalt forbruk, kunne butikkene bestille inn, sånn at de hadde, et lite lager av, da.

    Men sånn var det visst ikke, på Arvato, (kunne det virke som).

    For da ville de vel hatt, et lite lager, av nye headsett, (for eksempel), skulle man vel tro.

    (Istedet for å bruke, disse blu-tack-kulene, (som man liksom skulle rulle, på en spesiell måte da, som jeg ikke hadde lært om, på handel og kontor, for å si det sånn), til stadighet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Katarina Murie, en gang ‘skrålte’ om, (like ved meg), at folk, (i Sverige vel), noen ganger, pleide å spørre henne, om: ‘Var det ni som hade den asgrymma studsmattan?’.

    (Noe sånt).

    Og det var noe, som Katarina Murie sa, til en annen svensk Arvato-medarbeider, (muligens Anna Nordmark), vel.

    Mens jeg satt, like ved, og svarte, på Microsoft-telefoner, da.

    (Det er mulig, at jeg hadde tidligvakt, for eksempel.

    Og at Katarina Murie, hadde seinvakt.

    Og at hu derfor ikke, hadde begynt, å svare, på Microsoft-telefoner enda, (den dagen).

    Noe sånt).

    Og dette husker jeg, for jeg syntes, at det var, rimelig rart, at hu Katarina Murie, liksom skulle ‘kringkaste’ dette, (nokså høyt), med en opphisset stemme da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så jeg lurte nok litt på, om dette var, noe underfundig, liksom.

    Og om dette var noe, som liksom skulle være morsomt, (muligens på min bekostning), da.

    (Hm).

    Og jeg lurte vel også litt på, om det svenske ordet: ‘Asgrymma’, var et banneord, (eller noe i den duren).

    (Og om hu Katarina Murie, hadde stått, og banna høyt, (midt i det store kontorlandskapet), liksom.

    For å si det sånn).

    Så dette var, en rar/bemerkelsesverdig episode da, (må jeg si, at jeg syntes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at et par måneder, (eller noe sånt), etter at Marianne Høksaas, flytta tilbake, til Norge.

    Så skulle Katarina Murie flytte, til New Zealand, (med sin kjæreste), var det vel.

    Og da, så syntes jeg, at det var litt trist, at ‘alle’ de gamle kollegene, (fra min første arbeidssdag der), skulle slutte, osv.

    (Jeg savnet kanskje Marianne Høksaas litt, (som vel var ganske norsk), da.

    For hu hadde jo hatt ansvaret, for opplæringen, av meg, osv.

    Noe sånt).

    Og da, så ville ikke Katarina Murie, si: ‘Farvell’, (husker jeg).

    For hu hadde sendt, en e-post, (hvor hu tok farvell), til alle, på Arvato MSPA, (husker jeg, at hu sa).

    (Noe sånt).

    Og i den e-posten, så var det vel sånn, at Katarina Murie solgte, en del brukte ting, som sin varmovn osv., (mener jeg å huske).

    Og dette var vel, rett etter, at jeg hadde flytta, til Leather Lane.

    (Noe jeg gjorde, i juni/juli 2006, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde vel allerede kjøpt meg, en varmeovn, (på Argos, eller noe sånt), tror jeg.

    Ihvertfall så syntes jeg, (husker jeg), at det ville, vært litt rart, å kjøpe, en sånn olje-radiator-ovn, av Katarina Murie.

    For hvordan skulle det kjøpet gjennomføres, (i såfall), liksom.

    Nei, det hadde nok blitt litt slitsomt, (tror jeg).

    Hvis ei sånn svensk-amerikansk dame, (som ikke var singel), for eksempel skulle dukka opp, der jeg, (som var ungkar), bodde aleine.

    (Med en varmovn).

    Nei, det kunne nok lett, ha blitt til, en slags pinlig ‘seanse’, (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.

    Så derfor, så kjøpte jeg heller, sånne ting som varmovner, kjøkkenmaskiner og TV-er osv., i butikker som Argos og Tesco, (må jeg innrømme).

    (For jeg hadde da ganske nylig, fått en arv, etter min grandonkel Otto Bergstø, i Norge.

    Så jeg hadde litt penger, akkurat denne våren/sommeren, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

  • Her er noe musikk, fra et av de siste kapitlene, av Min Bok 10

    PS.

    Cunard Building, (hvor Arvato MSPA holdt til), er bygningen ved siden av Liver Building, (som har to såkalte ‘Liver-birds’, (altså ‘Liver-fugler’), på toppen).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    liver bird

    https://en.wikipedia.org/wiki/Liver_bird

  • Min Bok 10 – Kapittel 23

    Det var også sånn, på Arvato.

    At en dag, som jeg spurte, hu Sophie Linvall Johnsson, om det gikk bra med henne, (eller noe i den duren).

    Så svarte hu, at det ikke gikk så bra, (husker jeg).

    For på forsiden, på de britiske dagsavisene, (som hu hadde sett, mens hu gikk, til jobben), så hadde det stått: ‘Sack the Swede’.

    (Noe sånt).

    Og det var om Englands daværende landslagssjef Sven Göran Eriksson.

    Som vel da, hadde tapt, en viktig kvalifiseringskamp, før fotball-VM, i 2006.

    (Noe sånt).

    Og de forsidene, likte ikke hu Sophie Linvall Johnsson, så bra, da.

    (Sånn som jeg forstod det).

    For da følte hu seg ikke, så velkommen, (som svensk statsborger), i England, da.

    (Hvis jeg forstod det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Arvato-Team Leader Marianne Høksaas og jeg, gikk gjennom Liverpool sentrum, (av en eller annen grunn), på vei til jobben, (var det vel).

    Jeg hadde kanskje møtt Marianne Høksaas, i ‘hovedgata’ Church Street/Lord Street, før jeg skulle på jobb, klokka 12, (det vil si at jeg skulle jobbe seinvakt), en dag.

    (Noe sånt).

    Og da forklarte Marianne Høksaas det.

    (Som ‘lyn fra klar himmel’, (eller utenom sammenhengen), må man vel si).

    At når hu gikk til jobben, så pleide hu, å se på, en klokke.

    (Muligens klokka, på the Liver Building.

    Som var nabobygget til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til)).

    For å se, om hu rakk jobben, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato).

    At Stinne Ingersvang, (fra Danmark), en gang, kom på jobb, med ‘skinhead-sveis’.

    (Noe hu prata litt, med noen andre Arvato-damer om, vel).

    Og jeg spurte henne, (mens hu satt, på den andre siden, av et skrivebord, for meg), om hva som hadde skjedd.

    (Siden at jeg er kvart dansk, så syntes jeg vel, at jeg måtte spørre).

    Og Stinne Ingersvang forklarte, at ei britisk frisørdame, (var det vel), hadde klippet håret hennes, helt skakt.

    (Noe sånt).

    Og så hadde Stinne Ingersvang, bare sagt, at de skulle klippe bort alt håret hennes, da.

    (For hu ble så misfornøyd, med den nye sveisen sin, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Stinne Ingersvang kom også en gang, på jobb, med en liten, (og sexy), sykepleier-uniform, (husker jeg).

    (Den uniformen, så ut som noe, som ei ung studinne, kunne ha brukt, på et karneval, (eller på en kul/kinky nattklubb), eller noe sånt).

    Som hu visste frem, til kollegene sine, (på Arvato).

    (Ikke så lenge før, at hu skulle slutte, (på Arvato), var det vel).

    Og det var visst fordi, at hu gikk, på en sykepleier-høyskole, (eller noe i den duren).

    (Selv om jeg fikk med meg helt, hvordan dette hang sammen, må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så satt jeg, like ved Stinne Ingersvang, (på Arvato).

    Og da aktiverte hu, for en danske, som prata så høyt, at jeg kunne høre, (eller ihvertfall forstå), hva som ble sagt.

    Og Stinne Ingersvang forklarte, at produkt-aktiveringa holdt til, i Nord-England.

    (Noe sånt).

    Og så spurte dansken, om hvordan det var, i Nord-England.

    (Noe sånt).

    ‘Her er det vådt og koldt’, svarte Stine Ingersvang.

    (Noe sånt).

    Og da, sa dansken, at hu heller dra tilbake, til Danmark igjen, (hvis det var så ille, i Nord-England).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare, hu Melissa M’Betsa, som pleide å vise fram, sine ‘private’ deler, (til meg), i England.

    Sophie Linvall Johnsson, satt en gang, (som jeg satt ved siden av henne), og viste fram armhulen sin, til meg, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, en gang, fortalte meg, at det gikk an, å spise lunsj, på en kafe/kantine, som holdt til, inne i the Liver Building, (et eller annet sted).

    Men dit ble det aldri til, at jeg gikk, (for å spise), husker jeg.

    Selv om det hendte, noen ganger, at jeg gikk, for å kjøpe, en sandwich, i ferje-terminalen, like ved.

    (Hvor den berømte Mersey-ferjen, (som i sangen: ‘Ferry cross the Mersey’), vel gikk fra.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (ihvertfall en stund), på Arvato.

    At vi ble fortalt, at vi burde/kunne, spise lunsj, i kjelleren, i the Cunard Building.

    Og da, så måtte vi gå forbi, masse lager-boder, (av tre), sånn som jeg husker det.

    (For å komme fram, til kantina).

    Og dette var muligens lager-boder, som var, fra Cunard-rederiet sin tid.

    (Har jeg seinere tenkt, ihvertfall).

    For Cunard-rederiet, (som blant annet kjøpte opp rederiet, som hadde eiet Titanic, (etter at det skipet sank)).

    De leide muligens ut lagerboder, til folk, som skulle reise, til Amerika, (med deres dampskip), da.

    (Har jeg lurt på, ihvertfall).

    Og det var jo litt artig, (i såfall), å kunne få se, litt av historien, rundt de gamle Amerika-båtene osv., da.

    Selv om det nesten, var litt skummelt, (noen ganger), å gå, i de ganske lange korridorene osv., i kjelleren, i the Cunard Building.

    Og en gang, som jeg gikk, opp fra kantina, så var det noen briter, som jobba, i et firma, som leide, i en annen del, av the Cunard Building, (enn Arvato), som smelte igjen en dør, rett foran meg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg husker også, at disse kommenterte om, at jeg kom gående, rett bak dem, (eller noe i den duren), da.

    Men det var jo fordi, at vi hadde, felles kantine, med disse folka, vel.

    Og fordi, at jeg nettopp, var ferdig, med lunsj-pausen min, da.

    (Noe sånt).

    Og at jeg derfor, gikk gjennom, de ganske lange gangene og opp noen trapper osv., (i the Cunard Building), da.

    (For å si det sånn).

    Så det var jo nesten, som en sånn skrekkfilm, (som jeg en gang så sammen, med min stesøster Christell osv., var det vel), om et stort bygg, som det ikke var mulig, å komme ut fra.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.       

  • Min Bok 10 – Kapittel 20

    Det var også sånn, på Arvato MSPA.

    At min kollega Karianne Kynbråten.

    (Som jeg seinere så, på TV, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Da hu ble intervjuet, av BBC, på TV-programmet: ‘Match of the Day’.

    I forbindelse med at Liverpool FC. muligens skulle få arabiske eiere.

    Og britene da lurte på, om ikke noen norske ‘olje-rikinger’, også var interesserte i, å kjøpe fotball-klubben.

    Noe sånt).

    Hu ville en gang, (av en eller annen grunn), ha meg med ut, på byen, sammen med masse norske Liverpool-supportere, (husker jeg).

    (Karianne Kybråten var lidenskapelig Liverpool-supporter.

    Og hu hadde vært, på mange bortekamper, med Liverpool, over hele England/Europa/Verden, (mener jeg å huske, at hu en gang fortalte, på jobben).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten visste vel, at jeg holdt, med Everton.

    Så hvorfor hu dro meg med ut, på denne ‘Liverpool-kvelden’.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg ble likevel med, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

    Og jeg tok en taxi, (fra Mandeville Street/Walton), til en pub, i Liverpool sentrum, (muligens Penny Farthing), husker jeg.

    Hvor jeg møtte Karianne Kynbråten og broren hennes, (blant annet), var det vel.

    (Og det var også, ei ung brunette der, fra Hamar, og hennes britiske far, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde tatt, en halvliter eller to, på den nevnte puben.

    Så dro vi, til en kina-restaurant, som lå, i en sidegate, til Matthew Street, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og der drakk vi mer, og spiste middag, da.

    Og jeg fikk som for-rett, (eller om det var etter-rett), en kjempe-porsjon, med kyllingvinger, (som jeg vel ikke hadde bestilt), husker jeg.

    Og det var også en middelaldrende norsk Liverpool-supporter der, (husker jeg), som klagde på, at det var så slitsomt, å gå, på Liverpool-kamper.

    For man måtte reise seg, hele tida, (for å ‘heie’ da), sa han.

    (Noe sånt).

    Og sånn huska jeg, at det også hadde vært, på den Champions League-kvalifiserings-kampen, mellom Everton og Villa Real, som jeg hadde sett, på Goodison, noen uker/måneder, før det her.

    (Men det nevnte jeg vel ikke, tror jeg).

    Og hu unge Hamar-brunetta, (hu var vel i atten års-alderen, eller noe sånt), sin far, ville at han og jeg, skulle ‘klinke’, med glassene våre, (husker jeg).

    (Han sa: ‘You have to clinck’.

    Noe sånt).

    Men jeg syntes vel, at det holdt, å si: ‘Skål’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så dro Karianne Kynbråten meg med, på en pub, (også i nærheten av Matthew Street vel), hvor hu møtte, en hel gjeng, med norske Liverpool-supportere.

    (Dette var noen svære døler eller bygde-karer, (i 30-åra), eller noe i den duren

    Noe sånt).

    Og en av disse, (som muligens hadde hatt, et forhold, til Karianne Kynbråten, kunne det kanskje virke som), kalte meg, for: ‘Skjeggape’, (i fylla), mener jeg å huske.

    (Siden at jeg hadde helskjegg, fra våren 2005, (da jeg bodde, på Løvås).

    Og fram til på begynnelsen av 2006, (var det vel)).

    Men jeg roa det ned liksom, siden at dette var, en stor og sammensveiset gjeng, med norske Liverpool-supportere, da.

    (Og de likte vel heller ikke det, at jeg holdt, med Everton, (tror jeg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten dreiv ‘hele tida’, (denne ‘party-kvelden’), med å kjøpe billetter, (for sine norske med-Liverpool-supportere), på svartebørsen, (ved å ringe osv. da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så Karianne Kynbråten hadde, et stort nettverk, i Hedmark, (hvor hu var fra), og også i England, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde gått forbi, den kina-restauranten, sammen med Karianne Kynbråten.

    En gang, som vi gikk sammen, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb, (husker jeg).

    Så det var vel derfor, at det ble til, at jeg var med, på denne ‘middags-kvelden’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så dro hele gjengen, til en kjent irsk pub, som het: ‘Flanagan’s Apple’, i Matthew Street.

    Og der, så drakk jeg enda mer da, (husker jeg).

    Men jeg syntes nok, at det ble, litt kjedelig der.

    (Selv om jeg ble, rimelig full, husker jeg).

    Og da de stengte, så gikk jeg vel, en tur, gjennom det andre ‘party-distriktet’, i Liverpool.

    (Et området som heter Concert Square.

    Som ligger oppover mot ‘universitets-området’, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Den norske Liverpool-supporter-gjengen, som Karianne Kynbråten dro meg med, for å møte, (av en eller annen grunn).

    (Som jeg skrev om ovenfor).

    De var litt, som en eldre versjon, av Stompa & Co., (må man vel si).

    Så de virka rimelig norske da, (må man vel si).

    Så de var kanskje, fra Lillehammer, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

    (Hvor min morfar Johannes Ribsskog, jo jobba, som kontorsjef, (i tidligere Faaberg kommune), i sin tid.

    Før han ble rådmann, i Hadsel kommune, (i Vesterålen, i Nord-Norge), rundt midten, av 50-tallet.

    Noe sånt).

    Og denne fotball-gjengen, (som Karianne Kynbråten muligens ‘dealet’ billetter med, eller noe i den duren).

    De virka ganske tøffe da, (må man vel si).

    Så det er mulig, at de var, noen slags hooligans.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    PS 2.


    Han britiske musiker-kjæresten, til Vivian Steinsland.

    (Som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).

    Han ligna vel forresten litt, på lillebroren, til ‘Dverge-Lene’, fra Matland/OBS Triaden.

    (Hun som var samboer med Knut A. G. Hauge, (som også jobba, på Matland/OBS Triaden).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    For han britiske musikeren og lillebroren til ‘Dverge-Lene’.

    De hadde begge, blond ‘hårspray-frisyre’, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det kan også være, at han blonde musiker-vennen, til Vivian Steinsland, (som jobbet, som Arvato MSPA Team Leader).

    Bare var, en musiker-kollega, av henne.

    (Fra LIPA, for eksempel).

    Og at disse jobbet sammen, med musikk-prosjekter, på fritida.


    Og at det var grunnen til, at han britiske musikeren, dukka opp, på Arvato, ‘hele tida’, da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 15: Arvato-Team Leader Marianne Høksaas, var høy og slank, men hu hadde også, store ‘fordeler’/’frontlykter’, (sånn som jeg husker det)

    arvato team leader marianne høksaas

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/04/far-tulle-litt-siden-det-er-kvelden-ny.html

    PS.

    Det var nemlig sånn, (på Arvato), at en gang, som kampanjen/avdelingen ‘vår’, (nemlig Arvato MSPA), holdt til, like ved spiserommet, (på ‘the first floor’, i ‘the Cunard building’).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas, hadde plassert seg, (virka det som), rett foran, et stort vindu.

    Sånn at jeg liksom, kunne se, hele figuren hennes, da.

    (Da jeg gikk ut, av spiserommet, (etter at jeg var ferdig, med lunsjen)).

    Og Marianne Høksaas, poserte også, (foran meg), en annen gang, (i the Cunard Building), husker jeg.

    Da var det sånn, at Marianne Høksaas bøyde seg, over et skrivebord.

    Mens hu ville, at jeg skulle stå, like ved/bak henne, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

    Men hvorfor Marianne Høksaas dreiv med, den her poseringa si.

    (Som Team Leader osv., på Arvato).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 10 – Kapittel 14

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Marianne Høksaas, en gang sa noe, om danskene.

    For danskene sa noen ganger.

    Når en nordmann svarte, på telefonen, (hos Arvato sin Microsoft-aktivering).

    At: ‘Jeg forstår igge det svensk’.

    (Noe sånt).

    Så danskene, hørte altså ikke forskjell, på østlandsdialekt og svensk, da.

    (Noe sånt).

    Så de trodde, at de hørte noen, som snakket svensk.

    Når de egentlig hørte en, som snakket østlandsdialekt, da.

    (For å si det sånn).

    Og da sa Marianne Høksaas, (til meg).

    (Dette var kanskje en samtale, i forbindelse med, noe opplæring.

    Eller om det var, et slags obligatorisk møte.

    Noe sånt).

    At, når ‘de’, (altså Marianne Høksaas og hennes norske slektninger), var på ferie, (hos noen litt fjernere slektninger kanskje), i Danmark.

    Så pleide ikke danskene, å kalle dem, for svensker, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa også det, (i forbindelse med noe opplæring vel).

    At når danskene snakket sånn, at det var umulig, å forstå, hva de sa.

    Så skulle vi norske, bare jatte med, og si et eller annet, da.

    (Noe sånt).

    Og så la danskene, få aktivere, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg må innrømme, at det hørtes litt rart ut for meg, at Marianne Høksaas, (som var halvt dansk), ikke skulle forstå noe, av det danskene sa.

    Men det kan jo hende, at hennes mor, hadde lært seg, å snakke norsk, (i løpet av de årene, som hu hadde bodd, i Norge).

    (I motsetning til min mormor Ingeborg Ribsskog, (for eksempel).

    Som jo hadde bodd, i Norge, siden rett etter krigen.

    (Dette var i 2005, så da hadde bestemor Ingeborg, bodd i Norge, i nesten 60 år, (eller noe i den duren), vel).

    Og fortsatt ikke lært seg, å snakke norsk, da).

    Jeg selv, var jo vant med, å høre, bestemor Ingeborg sin dansk.

    (Fra oppveksten og familieselskap, osv.).

    Så det å forstå danskene, var ikke det, som var problemet mitt, (med de danske samtalene), må jeg si.

    Problemet var, å få danskene, til å forstå, hva _jeg_ sa, (vil jeg si).

    For hvis jeg snakket norsk, så sa ofte danskene, at de ikke forstod svensk, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, så var det, en danske, som sa: ‘Hold keft mann’, (på telefonen).

    Og er det å si ‘hold keft’, i Danmark, like frekt, som det å si ‘hold kjeft’, i Norge, (tenkte jeg da).

    For det, (‘hold keft mann’), sa aldri, bestemor Ingeborg da, (sånn som jeg husker det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder, hvordan Marianne Høksaas selv pratet.

    Så var det også litt rart, (må man vel si).

    For Marianne Høksaas var jo, fra Sørlandet, (nemlig fra Risør).

    Men hu hadde ikke antydning, til sørlandsdialekt, (når hu prata), vil jeg si.

    (Sånn som for eksempel Ragnhild fra Sørlandet og Rimi Lambertseter/Min Bok 5 gjorde).

    Marianne Høksaas snakka bokmål, (eller riksmål), vil jeg si.

    Selv om jeg har hørt, at hu nå snakker, en slags ‘tulle-dialekt’, (må man vel kalle det), på BI, (hvor hu nå jobber), sine videoer, (som BI har, på sine nettsider).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Når det gjelder Marianne Høksaas.

    Så kan det forresten ha vært sånn, at det var faren hennes, som var dansk.

    (Og ikke mora).

    Det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.

    (For det er mulig, at Marianne Høksaas, bare sa, at hu var halvt dansk.

    Men at hu ikke fortalte, (på Arvato), om det var mora eller faren, som var dansk.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Hvis man hører, på Wikipedia, (https://no.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r), så sier en Risør-dame der, at de fleste, i Risør, snakker bokmål, nå for tida.

    (Noe sånt).

    Så det er visst ikke så uvanlig, å ikke snakke sørlandsdialekt, (med myke konsonanter osv.), hvis man er, fra Risør.

    (Noe sånt).

    Og sommeren 1979, (var det vel), så kjørte min mor og stefar, med meg, min søster Pia og halvbror Axel, ned til Sørlandet, (fra Larvik).

    Og da, så var det sånn, at vi kjørte gjennom, en tunell, som het Sørlandsporten, (husker jeg).

    Og etter at vi hadde kjørt gjennom, den tunellen, så var vi liksom, på Sørlandet, da.

    (Forklarte vel mora og stefaren min.

    Noe sånt).

    Og tunellen Sørlandsporten ligger, i Risør kommune, (så jeg nå, på Wikipedia).

    Så Risør, (hvor Marianne Høksaas er fra).

    Ligger på grensa, mellom Østlandet og Sørlandet da, (må man vel si).

    Så man må kanskje si, at Marianne Høksaas, er østlending, da.

    Siden at hu ikke, snakker sørlandsdialekt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 12

    MSPA-kampanjen til Arvato, ble flytta rundt, (i lokalene som Arvato leide), i første og fjerde ‘floor’, i the Cunard Building, ‘hele tida’, (må jeg si).

    Og en gang, som vi holdt til, ved noen slags ‘runde’ bord, i femte etasje, (eller ‘forth floor’).

    Så var det sånn, at en trønder, som også het Erik, (som meg).

    (Og som jobba deltid der).

    Hadde ei britisk venninne, på besøk.

    (Jeg vet ikke om det var dama hans.

    Eller om det var ei, som studerte, der hvor han studerte, (for eksempel).

    Noe sånt).

    Og hu britiske dama.

    (Som var ei pen brunette, i 20-åra, vel).

    Hu begynte plutselig, å synge, på en sang.

    (En gang, som det var litt stille, mellom telefonene, vel).

    Og det var en sang, som gikk sånn her: ‘Don’t you wish your girlfriend was hot like me’, osv.

    (Det var en sang, som var på hitlistene, på den tida, vel).

    Så det er mulig, at han ‘Trønder-Erik’ og hu britiske brunetta, gikk på LIPA, (eller noe sånt), da.

    (Siden at hu britiske dama, satt og sang, (ganske høyt, må man vel si), innimellom telefonene, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Trønder-Erik’ var en ung og kraftig kar, (med mørkt hår), sånn som jeg husker det.

    Og jeg husker, at Michael O’Shaughnessy, en gang, dreiv og klappa, (eller befølte), ‘Trønder-Erik’, (som var, kanskje 20-30 år yngre, enn O’Shaughnessy), på ryggen, (eller om det var skulderen).

    (Dette var vel, like etter, at jeg begynte, på Arvato.

    Og vel noen uker/måneder før, at ‘Trønder-Erik’, tok med, hu britiske ‘synge-dama’, på jobb.

    Noe sånt).

    Og etter det, så tenkte jeg, at Michael O’Shaughnessy, nok var homo, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Team Leader Jill Hjälte, (var det vel), spurte en gang Michael O’Shaugnessy, om han ikke hadde, kone og barn, (eller noe i den duren), i Sverige.

    Og det hadde han visst, (svarte Michael O’Shaugnessy da).

    Så det er mulig, at han ikke var homo.

    Men det hadde liksom, festet seg, et inntrykk, hos meg, (som jeg hadde, hele den resterende tida, som jeg jobba, for Arvato), om at Michael O’Shaugnessy, var homo, da).

    (For å si det sånn).

    Og jeg trodde, (etter det Jill Hjälte sa), at Michael O’Shaugnessy liksom hadde flykta/flytta, fra sin kone og unger, i Sverige/Skåne, for å leve et slags ungkars/’homo’-liv, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Michael O’Shaugnessy dro noen ganger, på noen slags korte ferier, (må man vel kalle det), til Sverige.

    (Det var vel til Malmø, (eller om det var Lund), at han pleide å dra, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og en gang, som han kom tilbake derfra.

    Så sa han, (til Judith, (ei skotsk dame, som også prata norsk/’nordisk’), var det vel), at det var så mange muslimer/utlendinger, i Skåne nå.

    (Noe sånt).

    Så man kunne nesten ikke reise dit lenger, (sa han).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene, som jeg jobba, for Arvato.

    Så la Michael O’Shaugnessy fra seg, en brosjyre, for den skandinaviske/nordiske kirken, i byen, rett foran meg, (husker jeg).

    Og da, så dukket Team Leader Jill Hjälte opp, (noen minutter/timer seinere), og spurte, om hvorfor den brosjyren, lå på skrivebordet der, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte da, at han Michael O’Saughnessy, hadde lagt, den brosjyren der, (av en for meg ukjent grunn).

    (Eller om jeg bare pekte, på Michael O’Shaugnessy.

    For dette var en av de første dagene, som jeg jobbet, på Arvato.

    Så jeg hadde vel ikke lært navnene, på alle der, ennå).

    Og da sa Jill Hjälte, (om the Scandinavian Chruch), at: ‘Man kan sova där’.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Michael O’Shaugnessy, bare la, den brosjyren, (for the Scandinavian Church), mer eller mindre diskret, like ved der jeg satt, den dagen, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene).

    Det veit jeg ikke.

    Og om Jill Hjälte, (som var kjæreste, med en brite, som ofte var, på Arvato, muligens fordi at han jobbet, på en annen avdeling der), virkelig hadde bodd, på den skandinaviske kirken, (i byen).

    Det veit jeg heller ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Michael O’Shaugnessy jobbet visst også, på the Scandinavian Church, (fortalte noen).

    (Enda han vel, var etnisk irsk, (hvis jeg skulle tippe).

    For hans svenske språk-ferdigheter, var ikke så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).

    Og navnet hans, er jo ikke svensk, det heller.

    For å si det sånn).

    Og Michael O’Shaugnessy pleide, å ta med Malaco-godteposer osv., (fra den skandinaviske kirken sin kiosk vel), og dele ut, til de nordiske folka, (som jobba, på Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanjen).

    Men jeg sa alltid nei takk, til disse godteriene, (fra Michael O’Shaugnessy), husker jeg.

    For jeg syntes vel, at denne utdelingen hans.

    (For ikke å snakke om befølingen/’klappingen’ hans).

    Ble litt vel klam da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De som jobbet, på Microsoft Scandinavian Product Activation, ble forresten, kalt: ‘Agenter’.

    Mener jeg å husker, at Marianne Høksaas, sa en gang.

    (På et ‘rutine-møte’, som hu hadde der, med meg.

    Noen uker/måneder, etter at hu ble Team Leader, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas klagde forresten fælt, på lønna si, som Team Leader, (mener jeg å huske).

    Marianne Høksaas sa, at den lønna hu fikk, som Team Leader, var bare cirka 100 pund høyere, (i måneden), enn den lønna, som hu hadde pleid å få, som ‘vanlig’ agent, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, (mener jeg å huske, at noen sa), at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet, på MSPA-kampanjen, lengst av alle, som jobbet der, på den tida, som jeg jobbet der.

    Og den første tida, som Arvato drev, den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen.

    Så hadde det visst, vært helt ‘texas’ der.

    For folk hadde visst sovet der, (på kontoret), osv.

    (For de hadde vel ikke, noe sted, å bo, da.

    Noe sånt).

    Og MSPA-kampanjen, hadde vel åpent, døgnet rundt, (eller noe i den duren), de første månedene/årene.

    (Noe sånt).

    Og siden at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet der, (på Arvato sin MSPA-kampanje), så lenge.

    Så fikk han visst, mye høyere lønn, enn de andre, (for å gjøre, den samme jobben), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (sa Margrethe Augestad vel).

    At den første tida der, så hadde de fått, en telefon, fra Afrika.

    (Noe sånt).

    Og da var det, noen unge gutter, som skulle aktivere.

    (Noe sånt).

    Og da hadde de løpt hjem, (eller om de syklet), for å finne installasjons-ID-en, (eller noe i den duren), da.

    (Fortalte Margrethe Augestad, (som en vits da), må man vel si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.