Stikkord: #blablabla
-
Min Bok 7 – Kapittel 7: Hotel Saint Simeon
Jeg forklarte vel, da jeg kom til hotellet, at jeg hadde bodd der før, (i 2003).
Og de reagerte kanskje, på det, at jeg dukka opp der, med to kofferter, denne gang, (og ikke kun med en koffert, som i 2003).
Så jeg måtte vente en god stund, (sånn som jeg husker det), i kafeteriaen deres, (eller hva man skal kalle det), i kjelleren.
(Og der hadde jeg ikke vært, en eneste gang, iløpet av de tre-fire dagene, som jeg bodde der, sommeren 2003.
For da spiste jeg alltid, på McDonalds eller Burger King, (eller noe i den duren)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde lest, i det London-magasinet, som jeg fant, i TV-stua, på Globetrotter Inn.
At man kunne bo på flere hoteller, (som Hotel Saint Simeon), for 15-20 pund, per døgn.
Og jeg prøvde å få de pengene jeg hadde, til å vare, lengst mulig.
(I tilfelle, at det tok lang tid, for meg, å få meg, en ny jobb).
Men etterhvert, så viste en av de hotell-ansatte meg, at for den prisen, (15-20 pund, per døgn), så fikk jeg kun en seng, i et felles soverom.
Og det så enda mindre privat ut, enn sovesalen, på Globetrotter Inn, (må man vel si).
Men den hotell-ansatte, fortalte meg også det, at for å få et eget rom, så måtte jeg betale cirka 40-50 pund, per døgn.
(Noe sånt).
Så det ble til, at jeg bestilte det samme rommet, (eller om det var et lignende rom), som jeg hadde der, i 2003.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det rommet, som jeg fikk der, (som kostet cirka 40-50 pund, per døgn, vel), så var det sånn, at det var et lite kjøleskap, (og vel også en liten TV), der.
(Og det var et enkeltrom, da).
Men jeg husker det, at enten i 2003 eller 2005, så var også sånn, at det var, en del støy, der.
Det var bygningsarbeid, på utsiden, av bygget.
Og det bodde et ungt par, (må det vel ha vært), i etasjen over meg, som pleide å bråke en del, (senga knirka), når de hadde sex.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I nærheten, av dette hotellet, så lå det, et stort Sainsbury-supermarked.
Dette supermarkedet, (som var døgnåpent, unntatt på søndager vel), var jeg en del på, i 2003, (sånn som jeg husker det).
Og jeg gikk også ofte dit, i 2005.
(Det var en gåtur, på 5-10 minutter, (eller noe sånt), gjennom et hotell-strøk).
Og jeg husker, (fra dette supermarkedet), at jeg kjøpte mye god mat, (som ferdigskrelte kjempereker, var det vel muligens), på impuls.
(For jeg hadde jo ganske mye penger.
Siden at jeg nettopp hadde fått studielån og skolepenger, (som var forsinkede), fra Lånekassa).
Og det var også sånn, at dette supermarkedet, hadde en Starbucks-kafe, i en del av lokalet, (husker jeg).
(Dette husker jeg, for det var sånn, at noen amerikanske kunder, (var det vel muligens), pratet om dette, en gang, som jeg på vei ut av butikken, etter å ha handlet, på dette supermarkedet.
Men jeg pleier ikke å drikke så mye kaffe.
Så jeg hadde vel ikke hørt om Starbucks-kjeden, på den her tiden, (tror jeg).
(Annet enn fra en South Park-episode, (tror jeg at det var), som noen på #blablabla muligens sendte meg, noen år før dette).
Så jeg hadde muligens ikke husket dette, at det var Starbucks-kafe der, hvis ikke disse nevnte kundene, hadde prata, om dette).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at mens jeg bodde, på Hotel Saint Simeon.
Så bygde de litt om, på dette supermarkedet.
Så etter at jeg hadde bodd, i Kensington, i to-tre dager kanskje, i 2005.
Så fikk de plutselig selvbetjeningskasser, i denne butikken.
Og det hadde jeg aldri sett før, (husker jeg).
Men jeg pleide, (på den her tiden), å kjøpe et livsstilsmagasin, som het FHM, (For Him Magazine).
Og det bladet, hadde et litt pinlig cover, med en halvnaken dame, i miniskjørt osv., på.
Så jeg valgte da, å betale, i en av disse nye selvbetjeningskassene, (husker jeg).
(Som forresten var helt ubetjente, i starten, sånn som jeg husker det).
Og det funka greit, (jeg hadde jo jobbet, flere år, som kassamedarbeider, i Norge), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Hotel Saint Simeon, (fra min reiseblogg):
http://johncons-reise.blogspot.no/2010/07/jeg-har-lastet-opp-bildene-fra-london.html
PS 2.
Her er mer om den South Park-episoden, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:
-
Min Bok 6 – Kapittel 57: Enda mer fra the Forge
Iwo klikka nesten, en gang, (den første tida som jeg bodde, på the Forge), husker jeg.
Og det var fordi at jeg hadde kjøpt avisen the Mirror, (må det vel ha vært), husker jeg.
Iwo mente at sånne aviser ikke var noe, da.
(Noe sånt).
Og han brukte et negativ tysk uttrykk, (sånn som jeg forstod det, ihvertfall), om løssalgsaviser, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De eneste avisene, som Iwo likte.
Det var aviser som the Guardian og the Times, (husker jeg).
Og jeg ble nok litt overrasket, over det, at Iwo reagerte så negativ, på den avisen, som jeg hadde kjøpt.
Så etter dette, så gikk jeg over til å kjøpe the Times, (husker jeg).
Siden denne avisen like før dette, hadde gått over til tabloid-formatet, (husker jeg).
(Sånn at det liksom var mulig å lese avisen, på Metro-en, da.
For eksempel hvis jeg skulle til Newcastle.
Hvor jeg noen ganger dro og shoppet, da.
Siden det kun tok cirka en time, med Metro-en, å komme seg til Newcastle.
Som var en by, med finere arkitektur osv., (må man vel si), enn Sunderland.
Og det kosta bare 3-4 pund, for et dagskort, på Metro-en.
Og det var noen ganger litt artig, (må jeg vel si), å komme seg bort litt, fra the Forge og Sunderland, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At i juleferien, da Pia og Siv og dem, var på besøk, på the Forge.
Så pleide jo Daniel, Dennis, (og også noen ganger Siv), å sitte, inne på rommet mitt, og spille online spill, tegne tegninger i Paint og se på filmer, (på PC-en min), da.
Og jeg må innrømme det, at jeg lurte litt på, hva de ungene egentlig dreiv med, (hele dagen), på PC-en min, da.
Så en kveld, etter at Daniel og Dennis hadde vært inne på rommet mitt, hele dagen, (eller noe sånt).
(Og sitti foran PC-en min, da).
Så sjekka jeg ‘history’, på Internet Explorer, (var det vel), husker jeg.
Og da visste det seg det, at noen, hadde kikka på nettporno, fra PC-en min, (den dagen), da.
Og det var vel fra det porno-nettstedet Snakesworld, (mener jeg å huske), som Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad), fra #blablabla, hadde anbefalt meg, noen år tidligere.
(Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok 5).
Og jeg husker at jeg lurte på, om det var Siv, som hadde drevet og tulla, (og sett på nettporno, på PC-en min), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som Federica, Iwo, Dörte og jeg, var i det kombinerte lounge/kjøkken-rommet samtidig.
Så sa Federica det, (husker jeg).
Om Iwo og Dörte.
(Av en eller annen grunn).
At: ‘They are always eating. All the time’.
(Noe sånt).
Mens hu gjorde noen fakter, vel.
(Noe sånt).
Og det var vel sant, at Dörte og Iwo spiste ganske ofte.
Men de spiste mye suppe, (og sånn), tror jeg.
For de hadde ikke så mye penger, (i Sunderland), da.
Så det var ikke sånn at de pleide å lage for eksempel biff, (som jeg selv noen ganger pleide å lage), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 257: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXX
En gang, et par år før årtusenskiftet, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort, (og noen av kameratene hans), meg med på Valentinos, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som var rart, (husker jeg).
Det var at ihvertfall en av dørvaktene der, (på Valentinos), var fra Bjørndal.
Dette var en innvandrer-ungdom, som var litt mørk i huden, (husker jeg).
Så han var vel fra midt-Østen, (eller noe sånt), tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg advarte mot han Valentinos-dørvakten, og en neger vel, (muligens han som het Muhammed og som seinere sa at han hadde blitt skutt i beinet, på den tida jeg jobba der, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003), på et personalmøte, på Rimi Bjørndal, (på den tida jeg jobba der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
(Siden disse to hadde stjålet.
Eller hadde gjort noe annet, som gjorde at de ikke lenger fikk lov til å handle, på Rimi Bjørndal, da).
Og da sa jeg, (på det personalmøtet), at han ene var fra Afrika og at han andre var fra Asia, (husker jeg).
Men da mente Vanja Bergersen, (som var adoptert fra Korea vel), at han Valentinos-dørvakten ikke var fra Asia, da.
Men det er forskjell på Midt-Østen og Det Fjerne Østen, (som vel Vanja Bergersen er fra), mener jeg.
(Selv om jeg ikke sa det, på dette personalmøtet.
Jeg ble bare litt paff, vel.
(Da hu Vanja Bergersen protesterte, mener jeg).
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det om Midt-Østen og Det Fjerne Østen (på den her tida), da).
Men Midt-Østen ligger jo også i Asia, liksom.
Mener jeg å huske, (fra geografi-timene osv.), ihvertfall.
Selv om det kanskje hadde vært riktigere, å gitt han Valentinos-dørvakten signalementet ‘orientalsk’, ‘østlig’ eller ‘mongolsk’, (eller noe lignende).
Det er mulig.
Men jeg var ikke så vant til å gi signalement, (på mørkhudede), da.
Så jeg sa bare: ‘En fra Afrika og en fra Asia’, da.
(Noe sånt).
Jeg kunne jo ha sagt at det var en neger og en svarting, for eksempel.
Men jeg prøvde vel kanskje å være litt politisk korrekt, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For jeg hadde jo også en søster, (nemlig Pia).
Som hadde sagt til meg det, mens vi bodde på Ungbo, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
At negre ikke likte å bli kalt negre.
Men at de ville bli kalt ‘afrikanere’, da.
Så det var kanskje derfor at jeg sa ‘en fra Afrika’, og ikke ‘en neger’, da.
(Som kanskje var vanligere å si, på den her tida).
Og når jeg først sa ‘en fra Afrika’, om negeren.
Så ble det vel bare til det, at jeg også sa ‘en fra Asia’, om han østlige, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, da jeg prøvde å få han Valentinos-dørvakten, til å gå ut av butikken, (må det vel ha vært).
(Siden han var ‘bannlyst’, fra å handle der, da).
Så ble det mer eller mindre slåsskamp, mellom han Valentinos-dørvakten og meg.
(Like ved der fruktdisken var, på Rimi Bjørndal, på den her tida).
For han Valentinos-dørvakten fløy på meg, og reiv i Rimi-skjorta mi, (eller noe lignende), sånn at den gikk ut av buksa, (husker jeg).
(Sånn at jeg liksom måtte trykke skjorta ned i buksa igjen da, husker jeg).
Dette var vel rundt 1997 en gang, tror jeg.
Og jeg måtte ringe politiet, (husker jeg), for han Valentinos-dørvakten.
(Som var der sammen med noen kamerater, vel).
Han nekta å gå ut av butikken, da.
(Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).
Men politiet brukte lang tid, på å komme seg til butikken, fra politistasjonen, på Manglerud.
(Det tar egentlig bare cirka ti minutter, å kjøre, fra Manglerud til Bjørndal.
Og det tar sikkert enda kortere tid, med politisirener.
Men disse politifolka, de brukte kanskje en time, (eller noe lignende), på å komme seg til Bjørndal, da.
Så når de dukka opp, så var situasjonen liksom normalisert.
Disse innvandrerne hadde gått ut av butikken, for lenge sida.
Og jeg hadde fortsatt på den vanlige jobbinga, da.
Og jeg hadde vel ikke så lyst til å kaste bort mer tid, på dette.
Så jeg så bare til politiet, at de bare kunne glemme det, da.
(Noe sånt).
Siden at disse ungdommene jo hadde forlatt butikken.
Og siden at jeg kanskje hadde vært litt brysk mot dem.
Når jeg skulle hive dem ut.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det må vel ha vært assisterende butikksjef Irene Ottesen, som hadde fortalt meg det, at disse to kara, (han afrikaneren og han Valentinos-dørvakten), var bannlyst, da.
(Noe sånt).
Men det ble til at det var jeg, som informerte de andre ansatte om dette, (at disse to nevnte utlendingene var bannlyst), på det nevnte personalmøtet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra inne på Valentinos der.
(Denne kvelden).
Så husker jeg det.
At David Hjort sin kamerat Bjørn Erik.
(Han som jobba på Elkjøp Storo.
Ihvertfall ifølge David Hjort).
Han begynte å ‘bable’ om det.
(Av en eller annen grunn).
At det var greit å sjekke opp søtten år gamle damer.
Hvis det bare var for å ha sex med dem.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable, om det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 247: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XX
Det var også sånn, de siste månedene jeg bodde, i Oslo.
At jeg overhørte det, at noen ‘kule karer’, på St. Hanshaugen, sa det, at jeg vel kunne ha bodd i en hvilken som helst europeisk storby.
Noe sånt.
Men hvorfor disse kara, som jeg ikke visste hvem var, sa det her, om meg, (virka det som ihvertfall).
Det veit jeg ikke.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på min chatte-kanal #blablabla, rundt årtusenskiftet en gang, vel.
At Tosh, (også kjent som Torstein Bjørnstad), fra Trondheim, som pleide å henge en del der.
Han sa det en gang, (om et eller annet som jeg ikke husker hva var nå), at: ‘Det er B’.
Og uten at jeg forstod hva Torstein Bjørnstad mente med ‘B’, da.
Men jeg begynte å herme etter TV-programmet ‘Bit for bit’, som var på NRK, på 70/80-tallet, vel.
For det TV-programmet hadde med en sånn ‘datastemme’, som sa enten A eller B, når deltager A eller B, trykket på en knapp, (for å si riktig svar, på et eller annet spørsmål), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, like etter at jeg hadde begynt å studere, ved ingeniørhøyskolen.
(Noe jeg jo begynte med, høsten 2002).
Så la jeg merke til det, (husker jeg).
En gang som jeg skulle ta bussen ned til sentrum, (var det vel).
(Før det gikk opp for meg, at 21-bussen til Aker Brygge, vel var en mye smartere buss å ta, (for å komme seg HiO IU, fra der jeg bodde)).
Så husker jeg at jeg la merke til det.
At det satt en ung ortodoks jøde, (må det vel ha vært).
Med noe svart hodeplagg av noe slag vel, på en benk, på St. Hanshaugen.
Han venta på 37-bussen i retning av Ullevål, (tror jeg at det må ha vært).
(Noe som kanskje var litt rart, siden de fleste vel skulle ned til sentrum, for å dra på jobb, eller noe lignende, på den her tiden av døgnet).
Men jeg stusset ikke så mye over dette, (husker jeg).
For jeg husket jo da de to unge St. Hanshaugen-damene, som jeg hadde møtt, seint en natt til søndag, en gang, (et par år før det her, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, var det vel), utafor Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.
(De som hadde sagt at de bodde like ved synagogen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så jeg var jo klar over det, at det fantes en synagoge, (og sikkert også en del jødisk kultur), på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis det ikke var kronprins Haakon som satt der, da.
(På den benken).
Og skulle på noe sermonielle greier, (eller noe sånt).
For han bodde jo like ved der, (hvis jeg har forstått det riktig).
Så det kan vel kanskje ha vært han og.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Der man stod og venta på 37-bussen, (ned mot sentrum), på St. Hanshaugen, forresten.
Så står man utenfor en kirke, husker jeg.
Det er en stenkirke.
Og jeg husker at jeg noen ganger stod og kikket litt, på noe informasjon og sånn, for den kirken, den første tiden, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
(Mens jeg stod og venta på bussen, om morgenen, da.
Og nok var litt trøtt, tror jeg.
Siden jeg er rimelig b-menneske, da.
Må man vel si).
Tidligere, når jeg skulle på jobb, på Rimi, (mens jeg jobba heltid der).
(I de periodene som jeg ikke hadde bil, da).
Så hadde jeg pleid å ta bussen fra en holdeplass lenger ned mot sentrum, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Men når jeg gikk på HiO IU, så pleide jeg å ta bussen fra ved selve St. Hanshaugen der da, (husker jeg).
(Det var bare sånn det ble, liksom.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.
Den har jeg aldri vært og sett på, hvordan ser ut, fra innsiden, (må jeg innrømme).
Men en gang, mens jeg stod der, (på St. Hanshaugen), og venta på bussen, (ned mot sentrum), når jeg skulle til HiO IU, (i Vika), da.
Så var det ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som spurte meg, (på engelsk vel), om den bygningen bak meg, var kirken da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og jeg mente vel å ha forstått det, at den bygningen, var en kirke, da.
Så jeg svarte at det var kirken, da.
Men hva den kirken het igjen.
Det husker jeg ikke.
Og om det var statskirken eller en katolsk kirke.
(Siden det var ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som skulle på besøk der, mener jeg).
Det vet jeg ikke.
Men det må vel ha vært statskirken, tror jeg.
For det ligger jo en katolsk kirke lenger ned i Ullevålsveien/Akersgata der.
Nesten nede ved regjeringskvartalet.
(Mener jeg å huske.
For det var jo like ved den katolske kirken der, så gikk jo Axel på Steinerskole, (i et år eller to), mener jeg å huske, at Axel viste meg en gang, på begynnelsen av 90-tallet, vel.
Axel gikk jo på skole der, i et år eller to.
Før han begynte på Bogstadveien spesialskole, da).
Så det må vel ha vært statskirken, som holdt til, i den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.
Det var en stor kirke, hvis jeg ikke tar helt feil.
Men den skilte seg liksom ikke så mye ut, fra nabobygningene, syntes jeg.
(Ihvertfall ikke sånn jeg husker det nå).
Så det var ikke sånn at jeg pleide å tenke så mye på den kirken.
Men jeg mener å huske at noen ganger hørte kirkeklokker, når jeg var fyllesyk, enkelte søndager.
(Etter at jeg hadde vært ute på byen, da.
Jeg var jo bare 25 år, da jeg fikk meg den Rimi-leiligheten, i 1996.
Så var ikke fritt for at det ble en del byturer.
For å si det sånn).
Og jeg husker også det, at hvis jeg stod på Rimi-hybelleiligheten min sin ganske lille terrasse.
(Eller hvis jeg så ut av vinduene, fra Rimi-leligheten min, da).
Så kunne jeg se noen slags grønne metal-løk-kupler, på taket, av den nevnte kirken, (i Ullevålsveien), da.
Så dette var kanskje en russisk-ortodoks kirke.
Siden den hadde nok slags løk-kupler, mener jeg.
(For å tulle litt).
Hm.
Hvorfor hadde denne kirken noen slags løk-kupler?
Det kan man vel kanskje lure på.
Det var jo nesten som at man ventet på at Marit Christensen skulle dukke opp, ute i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien der, med noen nyheter fra Moskva, (eller noe lignende).
Når man så de løk-kuplene, (eller hva man skal kalle dem), på taket, av den kirken, på St. Hanshaugen der da, (vil jeg si).
(For å overdrive litt, men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka på Google Maps nå.
Og den kirken, som jeg skriver om ovenfor.
Den heter Markus kirke, så jeg nå.
Og hovedinngangen var visst fra en annen gate, stod det vel, på Wikipedia.
Så jeg sa kanskje feil, til hu utenlandske dama, da.
Det er mulig.
(Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og når man ser på den Wikipedia-siden, for Markus kirke.
Så virker det som at det bare er en løk-aktig kuppel, som man kan se.
Hvis man ser opp mot nord-vest, (mot Ullevål cirka), fra Rimi-leilighetene, (i Waldemar Thranes gate).
Men jeg mener å huske det, at det var ihvertfall to sånne løk-aktige kupler, som man kunne se da.
Så det er mulig at det finnes enda en kirke, (eller noe lignende), ‘gjemt’ inni de første par kvartalene.
Som går fra Waldemar Thranes gate og opp mot Ullevål.
På den vestre siden av Ullevålsveien, da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg sjekka Google Maps nå.
Og der ser det ut som at det er to ‘løkaktige’ kupler, på Markus kirke, da.
Men på Wikipedia på norsk sin side, for denne kirken.
Så klarte jeg bare å se en sånn kuppel, da.
Men det virker som at den kirken faktisk har to ‘løkaktige’ kupler, da.
(På Google Maps).
Og det stemmer også ganske bra, med sånn jeg mener å huske at det var.
Fra utsikten min, fra Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.
(Hvor jeg bodde fra januar/februar 1996 til september 2004, da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det står forresten også på Wikipedia.
At Markus kirke er en mur-kirke.
Og ikke en sten-kirke, (som jeg skrev ovenfor).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
