johncons

Stikkord: ‘Bokhylla’

  • Mer om min morfars fetter Asbjørn Ribsskog. (Fra Østlandets Blad 9. februar 1989)

    morfars fetter a r

    https://www.nb.no/items/467ec2ae995006bcd3642cadea0fe2af?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.

    (Hvor jeg bodde fra sommeren 1991 til januar 1996).

    Så var det sånn en gang, (etter at jeg var ferdig med militæret, noe jeg var sommeren 1993).

    At jeg fikk, et julekort, til en Ståle Ribsskog.

    (Dette julekortet havna i Ungbo sin postkasse.

    Men siden at jeg heter Ribsskog selv, så tok jeg med dette postkortet inn på rommet mitt.

    Og så glemte jeg det).

    Og etter at jeg begynte med slektsforskning, (i 2009), så har jeg funnet ut, at Ståle Ribsskog, (min mors tremenning), var Asbjørn Ribsskog sin eldste sønn.

    (Asbjørn Ribsskog hadde også en sønn, som het Dag.

    Som var faren til den svenske politikeren Jenny Ribsskog.

    Blant annet).

    Og Ståle Ribsskog hadde visst bodd, (har jeg seinere funnet ut), i Skansen Terrasse 23, (som meg).

    Men Ståle Ribsskog bodde ikke på Ungbo.

    Nei, han bodde muligens i leiligheten til min Matland/OBS Triaden-kollega Fanney Ingadottir, (og hennes islandske mor).

    Eller om han bodde en etasje lenger opp, (eller ned).

    (Og ikke solgte til de nevnte islendingene).

    Og der bodde han sammen med sin kone Siri Omvik Ribsskog, (og deres datter Berit, som vel var et par år gammel, da de flytta derfra, noen få år, før jeg havna på Ungbo, i kjelleren der, sommeren 1991).

    Og da jeg gikk det andre året på NHI.

    (Noe jeg gjorde studieåret 1991/92.

    Da NHI holdt til på Helsfyr).

    Så dro jeg innom Kredittkassen, på Helsfyr.

    For jeg skulle heve studielån-giroen, fra Lånekassa.

    (Eller sette disse pengene inn på konto.

    Jeg hadde hatt Fokus Bank-konto, det første året jeg bodde i Oslo, (studieåret 1989/90).

    Men den klarte jeg å overtrekke, mot slutten av studieåret.

    Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 2).

    Og mannen i kassa, begynte å rope på en kollega.

    Og det var Siri Ribsskog, (en slank dame, med brunt/svart hår), viste det seg.

    (Mannen i kassa mente at Siri Ribsskog burde hilse på meg.

    Noe sånt).

    Og jeg forklarte, (til Siri Ribsskog, etter at hu hadde lurt på hvem jeg var), at jeg gikk på NHI.

    Og hu fortalte at hu/de også het Ribsskog.

    (Mannen i kassa, hadde vel brukt fornavnet hennes, da han ropte på henne.

    Noe sånt).

    Men Siri Ribsskog sa vel ikke, at de også hadde bodd, i Skansen Terrasse 23, (sånn som jeg husker det).

    (Det fant jeg vel først ut seinere.

    Da jeg fikk det nevnte julekortet, (til Ståle Ribsskog), så trodde jeg vel, at det var feil adresse på kortet.

    Og at det kanskje var snakk om en slags sammenblanding, med min adresse.

    Noe sånt.

    Eller, jeg lurte ihvertfall på dette.

    Og det er mulig at jeg viste det nevnte postkortet, til min søster Pia.

    Som også bodde på Ungbo, på den tida.
    Men min mormor Ingeborg, hadde sagt, på midten av 80-tallet, at det var mye konflikter/stridigheter, i Ribsskog-slekten.

    Så det var ikke sånn at jeg gjorde noe med det nevnte postkortet.

    Bestemor Ingeborg nektet å hjelpe meg, med den høye studieavgiften, (som Lånekassa ikke dekket alt av), på NHI.

    Og derfor var jeg sjelden i kontakt med henne, på den tida, som jeg fikk det nevnte postkortet.

    Og Siri Ribsskog nevnte vel ikke, at hennes ektemann het Ståle.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Siri Omvik Ribsskog f. Omvik Larsen, (som muligens har gifta seg på nytt, etter at Ståle døde):

    mer om siri

    https://www.f-b.no/helse/ov-deg-pa-a-vare-aktiv-i-paskeferien/s/5-59-99164

    PS 3.

    Siri sin mor, (som var fra Bergen, som faren), døde visst i 1995, (fra Aftenposten 16. august 1995):

    siri sin mor

    https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/74777/11/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=”signe+larsen”

    PS 4.

    Støresøstera er visst venninne med Märtha:

    venninne med martha

    PS 5.

    Lillesøstera har sinnablogg light:

    nesten sinnablogg

    PS 6.

    Når det gjelder Skansen Terrasse 23, så bodde min mors tremenning Ståle, hans kone Siri og deres datter Berit, (min firemenning), i fjerde etasje, (og de solgte året før jeg flytta dit), mens min søster Pia, min kamerat Glenn Hesler og meg, bodde i Ungbo-bofelleskapet i kjelleren, og Fanney og de bodde vel, i andre etasje, sånn som jeg husker det, (fra Arbeiderbladet 22. august 1990):

    fjerde etasje

  • Min morfar Johannes Ribsskog, holdt visst første mai-tale, i Son, i 1950. Jeg visste ikke at han var så aktiv i arbeiderbevegelsen. Han var kanskje påvirket, av sin onkel Asbjørn Dørumsgaard, som visst var ganske radikal. (Fra Østlandets Blad 2. mai 1950)

    førte mai tale

    https://www.nb.no/items/e95be7129aab01fd193e884da58be2c8?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Min morfars far, (Johan Ribsskog), døde ung, (da min morfar var 9-10 år gammel).

    Så det er mulig, at min morfars morbror Asbjørn Dørumsgaard, (som blant annet var politiker), kan ha vært, som en slags ‘reserve-far’, for han.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo forresten sånn.

    At på første halvdel av 80-tallet.

    Så bygget min far, (og hans arbeider Erik Thorhallsson, som nå er direktør i Bladcentralen), et hus, for onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son.

    Og jeg var ofte med, på byggeplassen.

    (Min far sendte meg for å kjøpe selters, blant annet, (nede i Son sentrum).

    Dette var vel i et par sommerferier, (for det meste), at jeg var med til Son.

    For det tok litt tid å bygge huset, (som var på mange hundre kvadrat, og som hadde svømmebasseng i kjelleren), for å si det sånn.

    Min fars eldste lillebror Håkon, var også med og bygde.

    Men han falt på et tidspunkt ned en stige, og ble delvis invalid, (i en arm).

    Noe sånt.

    Og Håkon kræsja også min fars amerikanske ‘stasjonsvogn-flak’, på Mosseveien.

    For å si det sånn).

    Så jeg var mer kjent i Son, (i førsten), enn min fetter Ove, (som skulle bo i det nevnte huset, sammen med sine foreldre og søsken).

    Og jeg diskuterte, (en gang jeg var på besøk i Son, litt etter at huset var ferdig), med Ove.

    Og jeg mente, at man også skrev Son, med to ‘o’-er, (Soon).

    (For det hadde jeg sett på noen bil-klistremerker.

    Mens jeg gikk ned til Son sentrum, (fra Isdamveien), for å kjøpte godteri og selters, osv.

    For å si det sånn).

    Men det nekta Ove på.

    Son ble alltid skrevet med en ‘o’, mente han.

    Men hvis man ser i artikkelen øverst i bloggposten.

    Så ser man at Son faktisk skrives med to ‘o’-er, (i 1950).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Ove hadde jo bodd i Son en stund, da vi diskuterte dette, om hvordan stedsnavnet Son ble skrevet.

    (Mens vi gikk ned til Son sentrum for å kjøpe brus/godteri vel.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde jo sett, at Son ble skrevet, med to ‘o’-er, både på biler og bygninger/butikk-skilt.

    (Noe sånt).

    Men Ove ville ikke forklare, at de hadde bytta skrivemåte.

    (Sånn som jeg husker det).

    Han sa vel bare, at med en ‘o’, var den eneste skrivemåten.

    Og det er mulig, at det hadde blitt, den offisielle skrivemåten.

    Men Ove ville ikke forklare om dette fenomenet, da.

    (For å si det sånn).

    Han var sta, (eller en slags idiot), da.

    (Må man vel si).

    Men det er mulig at Ove tulla, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer om John Falchenberg. (Fra Østlands-Posten 30. oktober 1998)

    john falchenberg 1998

    https://www.nb.no/items/4ff1757e68e3f33fd382d988da131a31?page=0&searchText=”john%20falchenberg”~1

    PS.

    Her er mer om dette:

    jf side 3 2

    https://www.nb.no/items/4ff1757e68e3f33fd382d988da131a31?page=1&searchText=”john%20falchenberg”~3

    PS 2.

    Jeg har lest et sted, (i en mimre-Facebook-gruppe), at enkelte øst-europeiske biler, ble levert, i containere/trekasser, etter krigen.

    Og at folk da bygde uthus osv., av disse kassene.

    (For å si det sånn).

    Så det er kanskje det som menes, med container.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se hu Elisabeth Falchenberg, som lærte meg å ta bestillinger osv., den første tida jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004). Fra Østlands-Posten 3. oktober 2000

    falken østlands posten

    https://www.nb.no/items/61dda45c37081dbcd8e4e890d292f320?page=1&searchText=”elisabeth%20falchenberg”~1

    PS.

    Jeg snakka mest om jobb, med hu Elisabeth Falchenberg.

    Men en gang, så gikk hu bort til meg, i butikken, (på Rimi Nylænde), mens jeg la opp frysevarer.

    Og så sa hu, at den nye Grandama-pizzaen, (til Rimi), var fra der hu var fra.

    (Og at det ikke var noe gæernt/tull med den pizzaen.

    Noe sånt).

    Og den pizzaen, ble vel laget i Sandefjord/Sem, (eller noe), mener jeg å ha lest på nettet tidligere.

    Men Østlands-Posten er jo en Larvik-avis.

    Og det kan virke som at hu Elisabeth Falchenberg er fra Svarstad, (et stykke opp i Lågendalen).

    (Selv om Østlands-Posten har surra litt med bildet.

    For de har visst satt det _over_ sjølve artikkelen/brød-teksten.

    Og ikke _under_.

    For å si det sånn.).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var typisk, ‘Falken’ (som hu ble kalt), døde visst for noen uker siden, (fra Østlands-Posten 7. august 2021):

    døde for noen uker siden

    https://eavis.op.no/titles/op_no/984/publications/5552/pages/24

    PS 3.

    Jeg husker at Falchenberg, hadde en bror, som noen ganger dukka opp, på Rimi Nylænde.

    Og da tok han flaskebordet, (husker jeg).

    Og det var visst straffen hans, for å alltid komme opp i stry, og trenge hjelp, fra storesøstera.

    (Noe sånt).

    Men om det var John eller Jon Einar.

    Det husker jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Fra dødsannonsen så kan det se ut som, at Falchen hadde noe, som heter Huntingtons sykdom.

    Og den sykdommen, (som fører til rykninger i armer og bein), begynner visst, i 30/40 års-alderen.

    (Så jeg på Wikipedia nå).

    Og Falchen fylte 30, mens vi jobba sammen, (som ledere), på Rimi Nylænde, husker jeg.

    (Jeg, (som var låseansvarlig), spleisa sammen med assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), på en helflaske whiskey, i bursdaggave, til Falchen.

    Jeg var ikke invitert, til bursdag-selskapet.

    Men Hilde var det.

    Og hu var kanskje litt umoden.

    For hu mente at jeg måtte være med på å spleise, på bursdaggave, (til Falchenberg), selv om jeg ikke var invitert, i bursdagen.

    Sånn som jeg husker det).

    Men jeg kan ikke huske, at hu Falchenberg pleide å ha, noen ufrivillige rykninger.

    (Må jeg si).

    Selv om hu pleide å si, at: ‘Nå er ikke jeg her liksom, i dag’.

    Og så satt hu seg på kontoret, (i en slags lusekofte/’lusegenser’/Setesdalgenser), og gjorde kontorarbeid, (og forlangte å bli sett på som usynlig liksom, (sånn at hu ikke skulle bli avbrutt)), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jan Einar er nok Falchen sin nevø.

    (Kan det virke som).

    Så da var det nok han John, som tok flaskebordet, (på Rimi Nylænde), en gang på midten av 90-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her nevnes også en Per Yngvar Falchenberg, selv om det kanskje kan være en fetter, eller noe lignende, (fra Sarpsborg Arbeiderblad 22. mai 1998):

    per yngvar

    https://www.nb.no/items/b46c3eeceb68ef85cc8634ca72fd279f?page=15&searchText=”elisabeth%20falchenberg”~1

    PS 7.

    Broren John forklarer her om sykdommen, som antagelig tok livet av Falchen:

    sykdom 2

    https://www.op.no/bok/fikk-livet-odelagt/s/5-36-29500

    PS 8.

    Broren John minnes Falchen, (som var ei gutte-jente, må man vel si):

    broren minnes falchen

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    mer om falchen minnes

    PS 10.

    Da jeg begynte å jobbe, på Rimi Nylænde, (høsten 1993).

    Så var det en gammel gubbe, (Kristian Kvehaugen), som var butikksjef der.

    Og så var det sånn, at etter noen måneder.

    Så var plutselig Falchenberg ny butikksjef.

    Og hu hang opp en plakat, som nesten ingen fikk med seg, (dette var kanskje rett etter julestria, (i 1993), eller noe i den duren), angående personalmøte.

    (Noe sånt).

    Og på julebordet i 1994.

    Så tok Falchen oss med, til et ‘avviker-sted’, (for homser og lesbiske), like ved Youngstorget, (husker jeg).

    Etter at vi vel først hadde spist, et sted i Kirkegata, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at Falchen var med, på julebordet, (i Kirkegata), i 1993.

    (Et julebord som Kvehaugen arrangerte).

    Og at hu så dro med de vanlige medarbeiderne, på et nytt utested, etter sjølve middags-etinga.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og så var julebordet, (det jeg var med på), i Bekkelagshuset, både i 1994 og 1995.

    (Mener jeg å huske).

    Og så var det på Ekebergrestauranten, i 1996, (med Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assisterende butikksjef).

    Og så var det på Sofies Mat og Vinhus, (jeg hadde sett en annonse i Dagbladet, på t-banen, på vei til jobb), i 1997, (med Rimi Bjørndal).
    Og så var det, (jeg var da butikksjef, på Rimi Nylænde), på Bjerke travbane, (avtalt før jeg begynte som butikksjef), i 1998.

    Og i 1999, så var det vel på utestedet Månefisken, (på Øvre Grunerløkka).

    Og i 2000, (da var jeg butikksjef på Rimi Kalbakken), så var det hos Handelsbygningen, (heter det vel), ved Solli Plass.

    Og i 2001, (da jeg var jeg butikksjef på Rimi Langhus), så var julebordet i LO sin festsal, (på Youngstorget).

    (Hvor jeg forresten hadde hatt NHI-eksamener.

    Studieåret 1991/92).

    Og så var det vel ikke noe julebord i 2002, (da jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (ved siden av HiO IU-studier), med Irene Ottesen som butikksjef).

    Og i 2003, så var det på hotellet på Triaden, (som i 1990, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden).

    Og i 1988, (da jeg jobba på CC Storkjøp), så var det på Rica Fjord Hotel, i Tjøme.

    1990 har jeg nevnt.

    (I 1989 så var jeg ikke på noe julebord, men jeg var på juleball med NHI, (på Holmenkollen Park Hotel).

    Og i 1988, så var jeg også på juleball, nemlig med Gjerdes videregående, i Drammen, (på Park Hotell).

    For å si det sånn).

    I 1991, så var det koldtbord, (butikksjef John Ellingsen glemte smør), på Rasta Grendehus, (jappetida var da over, for OBS Triaden, (og landet)).

    Og i 1992, så avtjente jeg førstegangstjenesten på Terningmoen, og hørte ikke noe om noe julebord, (selv om jeg vel egentlig var ansatt på OBS Triaden, fram til slutten av desember).

    (Men det var en slags høytidelig ‘oksesteik og brus-seanse’, (muligens med underholdning/taler), i messa, heter det vel.

    På Terningmoen).
    Og i 1993, så var det som sagt, i Kirkegata, (muligens på en nord-norsk restaurant der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    De Rimi-julebordene.

    De var på ‘rare’ steder, som Bjerke travbane og LO sin festsal.

    Men det var sånn, at det var noen ildsjeler, på en eller annen butikk.

    Som hvert år fant på et sånt stort ‘felles-julebord’.

    Og så ringte de rundt, og spurte, om den og den butikken skulle være med.

    Og jeg sa som regel ja, (uansett hvem som spurte).

    For da var det problemet i boks, liksom.

    Og vi slapp å arrangere vårt eget julebord.

    (Noe som tok litt tid, å planlegge, oppi julestria.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Vi var forresten på noe sosialt, med Rimi Bjørndal, høsten 2002.

    Det var at vi først dro, på Peppes i Stortingsgata, og åt pizza.

    Og så dro vi videre til SAS-hotellet, (var det vel), og så på showet: ‘To rustne herrer’, med Ole Paus.

    Det er mulig at butikksjef Irene Ottesen tenkte, at siden at det jobba så mange utlendinger, på Rimi Bjørndal.

    Så ville hu heller ha, et slags alternativt julebord.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Elisabeth Falchenberg var motor-entusiast, (må man vel si).

    Hu bytta til ny Golf, annethvert år, (kunne det virke som).

    Og hu hadde også MC, (av japansk merke vel).

    Og hu var med i Rimi-Hagen sin MC-klubb Hakon Raiders, (sammen med sin venninne/butikksjef-kollega Betina).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Falchenberg var kanskje ikke blant den harde kjernen i Hakon Raiders, men hu var med der, (sånn som jeg husker det), sammen med hu nevnte Betina, (butikksjef på Rimi Askergata, Rimi Trondheimsveien/Carl Berner og Rimi Nadderudkroken vel), og noen titalls andre Rimi-butikksjefer, (fra Dagens Næringsliv 10. juli 2021):

    image_2021-10-03_154649

    https://www.e-pages.dk/dn/5073/33/?query=”stein+erik+hagen”

    PS 16.

    Han i midten, (som ser ned), på bildet overfor, kan muligens være Jon Bekkevoll, (på sine yngre dager).

    Men de andre på bildet, (bortsett fra Rimi-Hagen), veit jeg ikke hvem er.

    (Må jeg si).

    Rimi/Hakon var et veldig stort firma, med mange tusen ansatte.

    Og jeg har aldri vært bitt av MC-basillen, (jeg har vært fornøyd med å få meg vanlig førerkort), for å si det sånn.

    Så det er ikke sånn, at jeg har sett disse Rimi-folka, (i Hakon Raiders), i MC-klær.

    Selv om Falchenberg en gang tok med MC-en sin på jobb.

    Hu satt den i kjelleren, på Rimi Nylænde.

    For hu ville vise den fram, (for mulige kjøpere), i butikken, (av en eller annen grunn).

    Og akkurat da, så hadde Rimi en kampanje, hvor man kunne vinne en motorsykkel.

    Og i Rimi sin intern-avis, (den for lederne), så stod det, at denne kampanjen/eksponeringen/aktiviteten måtte vi prøve, å gjøre noe ekstra ut av.

    Og på den tida, så hadde jeg nettopp blitt forfremmet, til Rimi-assistent, (Hilde fra Rimi Hellerud hadde slutta, og jeg hadde blitt nest-sjef).

    Så jeg var veldig motivert.

    Og så foreslo jeg, at vi kunne sette MC-en hennes, i butikken.

    Siden at det var MC-tema-konkurranse, (en intern Rimi-konkurranse, butikkene i mellom).

    Og Falchenberg ga seg.

    Og aktiviteten ble kul.

    Selv om den MC-en man kunne vinne, var av et annet merke.

    (Noe som noen av kundene, (eller om det var Rimi-medarbeider Henning Sanne), reagerte negativt på.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg drev med mye sportslig, den tida, (fra 1992 til 2004), som jeg jobba, i Rimi.

    Butikksjef Magne Winnem, dro meg med på både Oslo-løpet og Manpower-stafetten, (med Rimi Munkelia), i 1993.

    Og jeg spilte også en kamp, for Rimi sitt bedriftsfotball-lag, (i Oslo), på midten av 90-tallet.

    (Dette var mens jeg bodde på Ungbo Skansen Terrasse.

    Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Og som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra 2001 til 2002).

    Så ringte jeg en gang Rimi sitt hovedkontor, og prata med noen, (Rimi-Hagen?), om å starte et bedriftsfotball-lag, for Rimi Langhus.

    (Etter ønske fra de ansatte).

    Og det var greit, mente Rimi-Hagen, (eller hvem det var).

    Og det laget var jeg noen ganger med, å spille for, (med varierende resultat, for jeg hadde en kne-operasjon i 1996, og jeg var vel også litt utrent, etter å ha jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (og hørt på råd, (fra Kristian Kvehaugen), om at man bare burde drive med Rimi, og ikke med andre ting som trening osv.)).

    Og da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Så ble jeg dratt med på rafting-tur til Dagali, (av Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøj aka. PØF).

    Og som butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002), så var det også, hver høst, et butikksjef-seminar, på Storefjell.

    Og da skulle Rimi-distriktene konkurrere mot hverandre, ved å samarbeide om forskjellige øvelser, (som noen ganger grenset til akrobatikk).

    Så det ble drevet med mye idrett/sport osv., under Rimi/Hakon-parasollen, men MC-klubben Hakon Raiders fikk kanskje litt ekstra oppmerksomhet, i Rimi sin intern-avis, (den som medarbeiderne fikk i posten), siden at Rimi-Hagen var med, på denne aktiviteten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det var også sånn, at min tidligere klassekamerat, (fra russeåret i Drammen), Magne Winnem.

    Han dro meg med på Rimi-bowling, (i Nadderudhallen), studieåret 1989/90, (da jeg gikk det første året på NHI).

    Dette var to-tre år før jeg begynte i Rimi.

    Og da het det ikke Hakon.

    Men det het Hagen-Gruppen, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min firemenning Ole Ribsskog, gifta seg visst litt seint, ifølge den kristne tradisjonen. (Fra Østlandets Blad 21. oktober 1995)

    giftet seg sent

    PS.

    Det var jo sånn, at min mor, fikk meg til å kjøre henne, til en visning, i Drøbak, (hvor bildet overfor er tatt), i 1996.

    Men min mor nevnte aldri Ole Ribsskog, (eller hans far Bjørn).

    Og min mor hadde vel aldri bodd i Drøbak før.

    Så hvorfor hu ville flytte, akkurat dit.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Men hu ville kanskje ha en ny start, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min firemennings mor, er visst svensk, så de er kanskje litt mer tilbakelente/moderne, i forhold til de kristne tradisjonene, enn de andre fra bibelbeltet, (fra Rogalands Avis 10. februar 1965):

    svensk mor

  • Her er hu ‘Pene Lene’, (som jeg har kalt henne), fra OBS Triaden. (Fra Romerikes Blad 4. desember 1999)

    pene lene

    https://www.nb.no/items/f8452d6344d3f59307e2b35a4ca4b164?page=51&searchText=%22lene%20christin%20larsen%22

    PS.

    ‘Pene Lene’ begynte på OBS Triaden etter meg.

    (Hu dukka opp fra ingensteder, liksom.

    Må jeg si).

    Og vi jobba ofte i team, på lørdagene, som pause-avløsere, (OBS Triaden var en helge-butikk, og det var noen ganger ‘Ikea-lignende’ køer der, på lørdagene).

    Dette kan vel ha vært våren/sommeren 1991.

    (Noe sånt).

    Før jeg begynte å jobbe i ferskvareavdelingen, på lørdager.

    Og hu Lene ble sammen med disponent Skjalg Nakkim.

    Og damene fra ferskvare-avdelingen.

    De satt ut noen rykter, om Skjalg og Lene.

    De hadde visst stått og omfavnet hverandre, inne på spiserommet.

    Og så hadde Skjalg snakket om hvor mye han lengter etter Lene.

    (Noe sånt).

    Mens han klappet henne på rumpa.

    (Var det vel).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også en lignende romanse.

    Mellom butikksjef John Ellingsen og Brit Gagnås, (som hadde vært på samme skift, som meg, i kassa, det første halvåret, som jeg jobba der).

    De ble også et par.

    Og John Ellingsen stjal liksom Brit fra meg.

    For før julebordet i 1991.

    Så sa Brit, inne på spiserommet, (foran noen av gutta på gølvet), at på julebordet, så skulle hu og jeg, sitte i en krok, og kline.

    (Noe Beate og jeg, forresten hadde drivi med, på julebordet, året før.

    For å si det sånn).

    Men det ble ikke noe av noe sånn klining.

    (Beate og jeg kjente ikke hverandre, da vi begynte å rote, i fylla, på julebordet.

    Men Brit og jeg, hadde jobbet sammen, i et år, (mye på samme skift).

    Så det hadde blitt litt rart, å også kline, med Brit.

    Må jeg si.

    Og hu er visst muligens lesbisk/bifil, kan det se ut som, fra hennes Facebook-konto.

    Så hva den bablinga hennes skulle bety.

    Det kan man kanskje lure på.

    For å si det sånn).

    Og etter det julebordet, (i 1991), så prata folk om, at Brit og John Ellingsen, hadde blitt et par.

    Så det var jo nesten som å jobbe på et horehus etterhvert, (når man jobba på OBS Triaden).

    (For å overdrive litt.

    Men likevel).

    Så sånn var nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men. 

    PS 3.

    Hu ‘Pene Lene’ var forresten brille-slange, (sånn som jeg husker det).

    (Noe man ikke ser på bildet, øverst i bloggposten.

    For å si det sånn).

    Og hu var også veldig sprek/tynn/slank.

    Og hu var også ganske høy, (til å være dame).

    Så hu kunne muligens ha vært modell.

    (Eller noe lignende).

    Selv om folk i våre dager, kanskje hadde sagt, at hu var litt for mager, til å være modell.

    (Noe sånt).

    Hu virka kanskje litt nedtonet.

    Men det kan kanskje ha vært på grunn av, at hu var en av de nyeste der.

    Og det var også sånn, at jappetida var over.

    (Hu rakk nok ikke å få med seg ‘jappe-julebordet’, (med gratis bar, sigaretter og strippedame), på Triaden sitt hotell.

    Jula 1990.

    For å si det sånn).

    Så det var nedgangstider over alt.

    (Inkludert på Matland/OBS Triaden.

    Som hadde så store økonomiske problemer, (noe senteret også hadde).

    At avisene skrev, fra tid til annen).

    Så folk var kanskje generelt litt nedstemte/alvorlige, på den tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.