
https://www.nb.no/items/6660ac469154e90410b333021a2e2418?page=1&searchText=ribsskog~1

PS.
Og så er visst dette han ‘hårspray-lillebroren’, (som jeg har nevnt, i Min Bok 2):


Så slutta Knut, (og Lene), en stund før meg, på Matland/OBS Triaden.
Jeg jobba der, fra høsten 1990 til høsten 1992.
Og en gang, (muligens sommeren 1991), så var det som, at Knut sin yngre fetter liksom, var innom der.
Dette var en gutt, (som var ifølge med sin far, (eller om det var en onkel eller bestefar)), som aldri hadde sett en scanner før.
Og disse var fra Sunnmøre, (eller noe lignende).
Og gutten fløy rundt kassa mi, som om han var Knut sin yngre fetter, (som var like nysgjerrig som Knut).
Og så så han inn i kassa mi, gjennom døra, (på baksida av kassa), må det vel ha vært.
Og så sa han noe sånt som at: ‘Sjå, det liknar ein spindel’.
(Eller noe lignende).
Han mente vel at laser-strålene i strekkode-scanneren ligna på et edderkopp-spinn.
(Noe sånt).
Jeg gikk ut fra at han gutten prata til faren sin.
(Selv om det ikke var sånn, at faren svarte: ‘Det er ein skannar’, eller noe lignende.
For å si det sånn.
Jeg lurer forresten på om det var sånn, at faren var østlending, (selv om det kanskje høres rart ut).
Noe sånt).
Så jeg sa ikke noe.
Knut er vestlending.
Men han var bosatt på Østlandet.
(Han bodde i banan-blokka, (mener jeg at han kalte det), på Ammerud, sammen med ‘Dverge-Lene’, (som jeg har kalt henne, for å ikke blande henne, med den høyere ‘Pene Lene’, som også jobba der).
For å si det sånn).
Så han fetteren, (hvis det var Knut sin fetter), kan kanskje ha trodd, at jeg var Knut.
Siden at det var en stund siden, at han hadde sett Knut.
(Siden at Knut hadde flytta, til Østlandet, (han møtte vel Lene på Danvik folkehøyskole, i Drammen).
En del år tidligere).
Og så var det kanskje sånn, at Knut hadde ferie, pause, eller hadde slutta der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Knut Hauge, (fra Haugesunds Avis 21. juli 2001):

PS.
Her er vedleggene:



PS.
Som det står overfor, så var min farfar Øivind Olsen snekker.
Og han jobba, (på den tida), i sløydsalen visstnok, på Jebsen sin skole, (gamle Berger skole), med å produsere stamper, til bruk i tekstilproduksjonen.
Så det er mulig, at min farfar, dukka opp på tekstilfabrikken, med noen ny-snekrede stamper.
Og så ble min farmor kanskje begreistra da, siden at de fikk så fine stamper, (til å legge tøyet i, var det vel muligens).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Siden at min farfar holdt til, i sløydsalen, på gamle Berger skole.
Så kan det kanskje ha vært sånn, at det var Berger-guttene, som snekret disse stampene.
Og at min farfar ledet arbeidet, (som en slags sløyd-lærer).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Etter at jeg hadde leid, av Berit og Gunnar Jorås, i noe sånt som et halvt år, (på Abildsø), studieåret 1989/90.
Så dristet jeg meg til å spørre Gunnar, (han pleide ganske ofte å henge utafor huset dems), om han/de ville bli med på, å spleise, på å få MTV.
(Noe sånt).
Dette er jo noen år siden.
Men jeg hadde jo hatt MTV i Uelands gate.
Og jeg savnet det i Enebakkveien, da.
(For å si det sånn).
Og da var det vel sånn.
At plutselig en dag, så dukka Svein opp der, (eller om det var en av brødrene), og installerte en ny boks, i veggen, sånn at jeg kunne få inn blant annet MTV.
Så det tror jeg at de andre som leide der etter meg, antagelig var fornøyd med.
Selv om det vel var sånn, at jeg lå og sov, når Jorås-faren og sønnen, dreiv med dette.
(For å si det sånn).
Noe som var litt flaut.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Svein Jorås har visst drevet en kjede på 29 pizza-restauranter i Rogaland, (i tillegg til å være deltids-elektriker for foreldrene):

PS 6.
Det kan kanskje ha vært på grunn av noe med pizza-imperiet til Svein Jorås.
(Det er jo ikke sånn at 28 Pizza er like kjent som Peppes Pizza, for eksempel.
Så Svein Jorås tapte kanskje pizza-krigen mot Peppes, (og/eller Pizza-Expressen), osv.
Noe sånt).
At Berit og Gunnar Jorås sa, på visningen, (kan det vel ha vært), at Berit ikke tålte matlukt.
For jeg var på den tida veldig glad i Pizza Grandiosa.
Og min far mente at Abildsø var nærme NHI/Frysja, (noe Abildsø ikke var).
(Så derfor var vi bare på visninger på Abildsø.
For å si det sånn).
Og det kan være, at Berit og Gunnar Jorås, var veldig lei av pizza, på grunn av at sønnen sitt pizza-imperium, hadde gått under.
Og at de derfor ikke tålte _pizza-lukt_.
Og så sa de til meg, at de ikke tålte matlukt.
(Noe sånt).
Og sa var de litt bondske, på Abildsø gård, (det var også gateteater i trappe-oppgangen), på den andre visningen, (tidligere på visnings-dagen).
Og studiestart nærmet seg raskt.
(Jeg ble satt opp til å jobbe heltid, (mot min vilje), på CC Storkjøp den sommeren.
Når jeg egentlig ville bruke mer tid, på å forbrede meg til NHI-studier, inne i Oslo.
Ved å få leiligheten, og møbler/kjøkken-utstyr og andre praktiske ting, i orden.
Sånn at jeg var utvilt/forberedt og effektiv, ved studiestart.
Men de andre i slekta mi, var ikke med på dette.
Så de så visst ikke på dette med studiene mine, som noe særlig viktig, (kunne det virke som).
Selv om vi var en fabrikkeier-slekt, så hadde vi kanskje ikke så mye penger, (noe jeg ikke hadde full oversikt over).
Så de ville kanskje at jeg skulle jobbe hele sommeren, av økonomiske årsaker.
Mens jeg vel mente at jeg hadde litt å gå på der, siden at min far nettopp hadde solgt ‘min’ leilighet på Bergeråsen, (uten å spørre meg), og vi var jo som nevnt en slags fin fabrikkeier-slekt.
For å si det sånn).
Så det ble til at jeg likevel valgte ekteparet Jorås, (som vel da var pensjonister), sin hybel.
(For jeg hadde ikke så mye valg.
For å si det sånn).
Men da ble det til at jeg bare kjøpte noen tebriks, som kveldsmat, (på Olof Lorentzen, på Oslo City).
Og disse rev jeg vel bare i to, på rommet mitt.
(For å ikke plage den pene Tone, (het hu vel muligens), som jeg delte bad og kjøkken med.
Jeg hadde syntes at det var flaut, hvis hu hadde klagd på, (til husverten), på at jeg var innpåsliten, for eksempel).
Og så åt jeg disse tebriksene med noe god kylling-salat, som Olof Lorentzen hadde.
(Dette var muligens en kopi av den britiske coronation chicken-retten.
En forrett, (var det vel), som ble servert ved dronning Elizabeth sin kroning.
Noe sånt.
Og den kylling-salaten lager alle ‘sandwich filler-fabrikkene’ i England.
Men i Norge så lager Delikat, (og Den-Ja), bare italiensk salat og rekesalat, osv.
De lager ikke kyllingsalat.
Og da jeg fikk jobb på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.
Så kjøpte jeg noen ganger lunsj-mat i ferskvareavdelingen, (som var outsourcet til en litt sliten næringsdrivende/romeriking).
Og så spurte jeg, om det ikke hadde vært en ide, om de hadde kyllingsalat i disken, (som på Olof Lorentzen).
(Og jeg spurte vel også en annen gang, om kyllingbryst, (det vil si kylling-filet).
Som vel også Olof Lorentzen hadde).
Men det viste seg, (jeg fikk en fast lørdagsvakt i ferskvareavdelingen selv, høsten 1991).
At de kun solgte salater, som var produsert av Delikat, (var det vel).
(Og Delikat lagde som nevnt ikke coronation chicken).
Med unntak av noen ganger, når de lagde skinkesalat.
(De hadde ei dansk ferskvare-dame der, som muligens lagde dette).
Noe salat-pålegg-fabrikkene i Danmark produserer.
(Men ikke de i Norge.
Eller, italiensk salat (med kjøtt), er kanskje en slags skinkesalat med lite skinke i.
Noe sånt).
Så Matland var visst litt danske.
Mens Olof Lorentzen var litt engelske.
Noe sånt.
Og den egenproduserte skinkesalaten hadde noen ganger snerk på seg.
Så den ble noen ganger litt stemoderlig behandlet, (av lederne i OBS Triaden sin ferskvareavdeling).
Kunne det virke som).
Og siden at jeg ikke åt Pizza Grandiosa, (eller mine andre favoritt-middager som trønder-sodd, som CC Storkjøp solgte mye av, av en eller annen grunn), etter NHI.
Så var jeg skrubb-sulten, hver morgen.
Så når jeg måtte bytte buss, på Jernbanetorget.
Så ledet magen min meg, til hamburger-restauranten Wendys, på Oslo City.
Hvor jeg pleide å kjøpe en burger, med grovt hamburger-brød, (for jeg prøvde å være sunn), til brunsj.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jorås-familien solgte visst etterhvert huset sitt på Abildsø, (fra Røyken og Hurums Avis 27. juni 2019):

PS 8.
Berit Jorås var visst 88 år, i 2019, (står det i PS-et overfor).
Så da var hu vel 58 år, i 1989, (da jeg leide av de på Abildsø, og hu ikke tålte matlukt).
Og hu var vel husmor da, (sånn som jeg husker det).
Men vanlig pensjonsalder er vel 67 år.
Så det er mulig at Berit og Gunnar Jorås hadde slutta i jobbene sine, (for Husqvarna vel), og heller levde av oppsparte midler samt leie-inntekter.
(De hadde to hybler i første etasje.
Hvor jeg og hu ‘Tone’ bodde.
Og de hadde også et lite hus, (var det vel), i hagen, hvor en ganske ung buss-sjåfør, (for Oslo Sporveier), bodde.
Han buss-sjåføren, (som var norsk, selv om det kanskje ikke er så vanlig med norske buss-sjåfører lenger), pleide noen ganger, å tute/hilse på meg, (nede ved Jernbanetorget), når han kjørte rundt i de røde sporveien-bussene.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Gunnar Jorås var visst født i 1927.
Så han fylte 62 år, i 1989, (da jeg leide av dem, på Abildsø).
Så det er mulig, at Gunnar Jorås, ble pensjonist, noen år før tiden.
Det var vel sånn, at min morfar også førtidspensjonerte seg, da han var i den alderen.
Så det er mulig at han Gunnar Jorås, (som hilste på meg i kassa, på OBS Triaden, på åpningsdagen, da Matland ble til OBS Triaden, (høsten 1990), og klagde på at jeg hadde glemt å levere adresse-forrandringsskjema, til Folkeregisteret, etter at jeg hadde slutta å leie hos dem), benyttet seg av en slags førtidspensjons-avtale.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 24. januar 2012):

PS 11.
Det kan muligens ha vært han Tore Jorås.
(Som er nevnt i dødsannonsen overfor).
Som var han elektriker-sønnen, som fiksa MTV i min hybel, (vinteren/våren 1990, eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tore Jorås er nå skilt, (kan man se i dødsannonsen i PS 10), men før det så hadde han visst en svigerfar fra Polen, (og ei kone som het Wanda f. Zacharski):


PS.
Hvis jeg skulle tippe.
Så var det sånn at Christell gikk på videregående i Holmestrand, fordi at hu ikke hadde gode nok karakterer, til å komme inn på allmenn, i Sande, (som lå et par mil nærmere Berger).
Det var ihvertfall sånn, at Christell gikk på Bjørknes privatskole, (i Oslo), i et år, (skoleåret 1992/93), for å ta opp fag, (etter videregående).
(Hu var vel antagelig Russ 91.
Siden at hu begynte på videregående, høsten 1988.
For å si det sånn).
Så hva hu dreiv med, skoleåret 1991/92.
(Skoleåret etter at hu var russ.
Og skoleåret før hu begynte på Bjørknes).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dette skoleåret, (1988/89).
Så bodde Christell mye, hos sin eldre halvbror Jan Snoghøj, på Gulskogen, (i Drammen).
Hu tok visst bussen en del, mellom Holmestrand og Drammen, (via Berger).
(Det er kanskje derfor at hu ser litt trøtt ut.
For bussen tok vel cirka en time, til Berger, (via Sande).
Og så en time til, (med buss), fra Berger til Drammen.
Og så en halvtime til, (med enda en buss), fra Drammen til Gulskogen.
Noe sånt).
For selv om hu gikk på skole i Holmestrand.
Så hadde hu visst sett vraket, av bilen, til min tidligere klassekamerat Ole Tonny Bergum, (som døde i den ulykken, mellom Sande og Berger, som Christell så).
Og siden at jeg gikk i Drammen, på en samarbeidsavtale, (var det vel), mellom Vestfold og Buskerud, det skoleåret.
Så hendte det, at jeg hang litt, sammen med Christell, i Drammen sentrum, (husker jeg).
Og på den tida som bildet overfor er tatt.
Så dro hu meg med til en blomsterbutikk, i Strøget, på Bragernes.
Og så skulle hu kjøpe en kaktus.
Og den skulle hu barbere, og tre en kondom på.
For det var tradisjonell gave, til jenter som fylte seksten år, mente Christell.
Og det var kanskje hu med mørkt på, som står ved siden av Christell på bildet, som skulle ha den kaktusen, (tenker jeg nå).
(Hvis ikke Christell tulla, og at hu mente seg selv.
For hu fylte vel seksten år selv, den samme høsten.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
At Christell er opptatt, av sånne politiske ting.
(Som man vel muligens må si at Operasjon Dagsverk er).
Det har jeg ikke snakka noe med henne om.
Men jeg husker at som jentunge, så hadde hu et slags broderi, (eller hva det kan ha vært), med bilde av en hippie-jente på, (var det vel), samt et peacemerke, (som var nederst på broderiet).
(Noe sånt).
Denne plakaten, (eller om det var et slags tøystykke), pekte hu på for meg, en gang rundt 1980.
(Kan det vel ha vært).
Men hu sa ikke noe.
(Hu var taus/hemmelighetsfull.
Sånn som jeg husker det).
Hu dro meg inn på rommet sitt, (en gang jeg var på besøk hos dem, siden at min far bodde der), og viste meg plakaten.
Men hu sa vel ikke noe.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hu Ann Katrin Rognan, fylte visst seksten år, i februar 1987, (mens Christell fortsatt gikk i åttende klasse, på Svelvik ungdomsskole), så da var det nok ikke henne, som den kaktusen var til, (fra Jarlsberg 11. februar 2021):

PS 5.
Nå var det forresten sånn.
At vi på Berger skole, (hvor Christell gikk i seks år, og jeg selv gikk på i snaue fire år, (siden at jeg først bodde hos min mor i Larvik, før jeg flytta til min far på Berger)).
Vi hadde en lærer, som het Joakim Winters, (som jeg har blogga om tidligere).
Og han var leder for Fellesrådet for det Sørlige Afrika.
(Noe sånt).
Så vi på Berger skole, lærte kjempemye om apartheid, (og Namibia), da.
Vi fikk blant annet utdelt noen slags brett-spill, (muligens laget av kirke og undervisningsdepartementet), som vi måtte spille, (i en egen Namibia-uke), hvor det var om å gjøre, å ikke være neger.
For da fikk man alltid masse straffe-poeng, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette, (fra DT/BB 13. oktober 1981):
