Stikkord: ‘Bokhylla’

https://www.nb.no/items/a6ac3483217fd5c371a561858d31025f?page=5&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

PS.

Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 2.

Enda mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 3.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så var det sånn.

(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).

At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.

(Noe som var mye penger.

På den tida).

Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.

(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).

Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).

Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).

Og som sagt så gjort.

Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).

Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.

For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).

(Noe jeg har blogget om tidligere.

Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).

For å si det sånn).

Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.

Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.

Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.

(Må man vel si).

Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.

Noe som var lettere sagt enn gjort.

Og nå er det bilverksted der.

(For å si det sånn).

Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.

(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).

Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).

(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.

Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.

For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).

Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.

Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).

Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.

(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.

For å si det sånn.

Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).

Og min far var muligens litt preget av dette.

For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).

Som han sa).

Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.

(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).

(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.

Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).

Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).

(Sånn som jeg husker det).

Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.

(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.

For å si det sånn).

Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).

Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.

(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.

Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).

Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).

Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).

Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).

Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.

(Av en eller annen grunn.

Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).

Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.

Siden at min mor bodde i Larvik.

For å si det sånn).

Og Runar arvet huset.

(Og solgte det ut av slekta).

Og noe lignende skjedde med verkstedet.

Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).

(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.

Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).

Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.

Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).

Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.

Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).

(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.

Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.

Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).

Må man vel si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.

(Sånn som jeg husker det).

Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.

(Må man vel si).

De flytta til Sand, X antall år etter oss.

Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.

Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.

(Sånn som jeg husker det).

Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.

Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.

(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).

For å si det sånn).

Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).

Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.

(Sånn som jeg husker det).

Vannsenger var ikke lenger på moten.

Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.

Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.

Hm.

Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).

At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).

(Husker jeg).

Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.

Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.

Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).

Så pleide han å chatte litt med meg.

Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).

(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.

Siden at min mor bodde i Larvik.

Og jeg var også ‘stand-by’.

I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.

Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).

Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).

At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.

Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.

For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.

Han var elev av Henrik Sørensen.

Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).

(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).

For å si det sånn).

Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).

(Om slektsforskning).

Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.

(På Bergstø.

Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).

Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).

For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).

Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.

Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.

Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):

https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

PS 8.

Her bodde min far (og jeg) på den tida som Humblen/Snoghøj-familien stjal min far (fra Fremtiden 23. oktober 1974):

https://www.nb.no/items/539d982cadeb1fb151fc7005b43aff4e?page=17&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

PS 9.

Bruksnummer 106 er Hellinga 7B (på Bergeråsen):

PS 10.

Jeg tror ikke at det var min far, som leide Hellinga 7B (av Dagfinn Eriksen som døde i en ulykke) det første året.

For da min lillesøster Pia og jeg, ble dratt med for å besøke vår far, i påskeferien og i sommerferien, i 1974.

Så bodde vi på Sand (Roksvold) husker jeg.

For min far flytta tilbake til sine foreldre, etter at vår mor flytta fra han.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Her er mer om dette (fra Fremtiden 21. september 1973):

https://www.nb.no/items/1252b86cdef0dbd6a6cf6453fe21d0f3?page=0&searchText=%22dagfinn%20eriksen%22~1

PS 12.

Mer om at bruksnummer 106 er Hellinga 7B:

PS 13.

Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):

PS 14.

Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):

https://eavis.rha.no/titles/roykenhurumsavis/6111/publications/1155/pages/4 (bak betalingsmur)

PS 15.

Her kan man se at Strømm Trevareindustri var eneleverandør av treverk til Jensen Møbler i 1968 (fra DT/BB 5. juli 1968):

https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22