(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
Skjermbildet øverst i bloggposten var forresten noe som en Kjartan Killi sendte (og som man kan se i bloggposten før den som Slaktus/Erlend Grefsrud (fra Twitter/X) linker til):
Administratoren har nå godkjent Facebook-kommentaren min:
PS 3.
Dette var forresten, en Facebook-gruppe, som dukka opp, i Facebook-strømmen min.
(Heter det vel).
Og det var ikke bare-bare å kommentere der.
De spurte (på engelsk og fransk) om hva min favoritt-vekst var.
(For det måtte man visst svare på, for å bli medlem av gruppa.
Noe sånt).
Og jeg har jo jobba for Norsk Hagetidend (en praksisplass for unge folk, som jeg fikk gjennom A-etat, i et friår fra NHI, høsten 1990).
Men jeg har egentlig ikke en favoritt-vekst.
(For å si det sånn).
Min morfar hadde mange favoritt-planter (roser, rhododendron og en gul blomst (som han mente var sjelden/fredet) som han fant, en gang han gikk tur (i Nevlunghavn) og som min mor og lillesøster seinere plukka, for å være slemme).
Og min lillesøster Pia likte liljekonvall (husker jeg).
Og min mor likte vel kaktuser.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at jeg lærte meg litt, om torvtak, da jeg jobba for Norsk Hagetidend (husker jeg).
Men torvtak er jo ikke en plante.
Og det var forresten ikke mulig, å gå tilbake, og skrive noe plante-navn, etter at man hadde trykka Enter.
(Sånn som jeg husker det).
Men det var jo sånn, at min tipptipptipptipp-oldefar Frederik Ludvig Holbøll, var ansvarlig for utformingen av Botanisk Have, både i København og Oslo.
Så da trenger jeg kanskje ikke å ha en favoritt-vekst.
Eller, det var vel forresten sånn, at min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.
Han fikk en grønlandsk blomst (som kanskje kan minne litt om liljekonvall, bare at den grønlandske blomsten er mindre prangende) oppkalt etter seg.
Så da får jeg kanskje si, at det er min favoritt-vekst.
Hvis jeg forstod min farmor Ågot riktig, på slutten av 70-tallet.
(Var det vel).
Så var muligens min oldemor Birgit (Bergit) Mogan.
Hu var muligens født/oppvokst, i Gnomedal (eller et lignende sted) i Markland/Vinland (antagelig etter at mange av hennes slektninger (muligens fra Midtbygda på Grønland) hadde blitt drept, av cowboyer osv., under påskudd av at de var indianere).
(Noe sånt).
Selv om det isåfall, vel ville vært en sensasjon.
Men det var også sånn, at Birgit/Bergit sin onkel/fosterfar Gullik Tråen, fant Tråen-skatten (etter at han returnerte fra Amerika med Birgit/Bergit (og sin kone Aase Levorsdatter)).
Så om både den skatten og Birgit/Berget var fra Gnomedal/Midtbygda (eller noe sånt).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg prøvde med en annen AI:
PS 3.
Her er noen fler bilder, som min tremenning Stine Mogan Olsen sendte:
PS 4.
Mer om min oldemor Birgit Mogan (fra Drammens Tidende 29. november 1950):
Her kan man se, at min oldemor visst bodde på Tråen (muligens hos sin fosterfar/onkel Gullik Traaen) på den tida som Tråen-skatten ble funnet (fra Buskeruds Blad 9. juni 1910):
Så var min oldemors mor (Jøran Gulliksdotter Gulleksrud) nesten 50 år gammel, da min oldemor ble født.
Så derfor har jeg lurt på, om min oldemor var ei, som hu eller broren (Gullek Gullekson Gulleksrud aka. Gullik Traaen) fant i Amerika (sammen med Tråen-skatten).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er mulig at Midtbygda kan ha vært fra Andalucia/Al-Andalus eller Fraxinetum (det vil si muslimer).
(Tenker jeg nå).
Og at de rømte, fra spanjolene (de kristne reconquestadorene).
For min farmor drakk ikke.
Og min oldefar (Nils Dalen aka. Nils Mogan) hadde visst mye gikt (ifølge Drammens Tidende-artikkelen i PS 4).
Og jeg fikk gikt i føttene, da jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
Og det tror jeg at var fordi, at jeg bare spiste kylling-nuggets nesten (til middag).
(For de kosta bare en fem-kroning cirka, per pakke.
På Tesco).
Og seinere har jeg funnet ut, at det (gikt i føttene) nok skyldes jernmangel (kylling inneholder nesten ikke noe jern).
Så det kan være at han oldefaren min for det meste fikk kylling.
(Min farmor fortalte en gang.
At da hu var tjenestepike for Jebsen (på Berger).
Så fikk hu kjeft, fordi at hu renskar kjøttet på kyllingvingene.
Mens Jebsen/Berger-folk var vant til å spise kyllingvinger, med hendene.
Som på KFC, osv.).
Så det kan være, at min oldefars gikt skyldes at han ikke fikk i seg nok okse/svine-kjøtt (som inneholder jern).
(Noe sånt).
Og det var visst også noen arabiske mynter, i Tråen-skatten.
(For å si det sånn).
Og jeg har lest om (på ‘Bokhylla’).
At noen såkalte ‘hedninger’, ikke fikk lov å være med de kristne vikingene, på den siste båten, fra Markland (Canada) under den lille istiden.
(Noe sånt).
Og min farmor hadde også brune øyne (og mørkt hår).
Noen få sarasenere (fra Fraxinetum) overlevde visst de kristne sin lange seiers-rekke (jeg vet ikke om noen av disse kan ha kommet seg til Norge, og så fått lov til å bli med vikingene til Grønland):
Min farfar Øivind sa forresten en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
(Utenom sammenhengen, liksom).
At: ‘Han Knut knøt en knut’.
Så det kan muligens ha vært han Knut Venås, som bodde i den røverhula da (på/ved Rollag) på sine eldre dager.
(Noe sånt).
Og han kan muligens ha vært faren til min farmor.
(Siden at hu en gang kom med noen halvkvedede viser liksom, om disse røverne.
Og hu fortalte også en gang (utenom sammenhengen liksom) at mora hennes (Birgit/Berget) pleide å rope på kyra.
For å si det sånn.
Og ifølge artikkelen overfor (fra Kongsberg Dagblad) så ble visst røverne/villemenna helt gærne/morderiske, hvis de hørte at noen kom gående, for eksempel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det kan kanskje ha vært sånn, at Knut Venås var faren, til den yngste broren/søsteren.
Nemlig Nils.
Og at det var derfor, at Nils måtte oppkalles etter min oldefar (Nils T. Dalen aka. Nils T. Traaen aka. Nils T. Mogan).
Siden at Nils ikke var hans sønn.
Men da het han ihvertfall Nils (og da kunne min oldefar såvidt godta han, siden at han æret min oldefar likevel, ved å bære hans navn).
(Noe sånt).
Og Nils, det er morfaren til hu Stine ‘Hermegåsa’ Mogan Olsen.
(Hu som begynte på NHI etter meg.
Og som ble butikksjef etter meg (på Europris Liertoppen).
Og som også het Olsen etter meg (siden at hu er født cirka fem år etter meg).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Nils (junior) må forresten ha vært en sindig kar, siden at han jobba med sånt her (hele livet) uten å dø av det (fra Fremtiden 26. februar 1969):
Her får AI min lillesøster Pia (og avdøde katt Kitty) til å forsvinne:
PS 2.
Her får AI min yngre kusine Liv Kristin (onkel Martin sin datter) til å forsvinne (hu blir muligens spist av onkel Martin):
PS 3.
Det sølvølkruset (med løve på lokket) som står midt på bordet, i videoen overfor.
Det fikk jeg i bursdaggave, sommeren 2004.
(Muligens fordi at jeg hadde kommet inn på universitet i England.
Noe sånt).
Og det ølkruset (som har tilhørt Gjedde-slekten, og som muligens har stått på slottet Højris (hvor min tipptippoldemor Maren Gjedde vokste opp) i Danmark).
Det ølkruset har jeg (sammen med resten av mine ting) i en lagerbod, hos City Self-Storage (i Oslo).
Men de nekter å gi meg tilgang til mine ting.
(Etter at jeg flytta tilbake til Norge igjen, i 2014.
Etter å ha bodd ti år i England.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Liv Kristin fikk bare toppkarakterer på ungdomsskolen (fortalte hu meg i 2005) og nå har hu visst fått seg en doktorgrad:
Nå fant jeg en nettside som bruker en mer moderne AI (dette bildet tok jeg forresten selv (med min mormors kamera) sommeren 1983 (eller noe i den duren) utafor min morfars hus i Nevlunghavn (som han kjøpte av nazi-fyrvokter Edvardsen sine etterkommere)):
PS 9.
Det var forresten helt vindstille, denne sommerdagen i 1983 (eller om det var i 1984).
(Sånn som jeg husker det).
Det var sånn, at jeg nok trivdes best (ihvertfall de første månedene) hos min far og de.
(Jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far (og de) på Berger.
Høsten 1979).
Og jeg syntes at min mormor, var helt manisk, når hu skulle få oss andre til å posere, for bilder.
(Den første dagen der (var det vel) så jagde hu meg ut i sokkelesten, for å ta et bilde (med min morfar Johannes, min lillesøster Pia, min katt Kitty og meg på) husker jeg.
Og jeg var også litt skuffet, over min lillesøster Pia.
For hu rømte fra min mor, våren 1982.
For Pia ville visst også bo på Berger.
(To og et halvt år etter meg).
Og Pia ville heller bo, nede hos ei dame, som het Haldis Humblen (som tvang meg til å bo aleine, ved at hu liksom adopterte min far, våren 1980).
Så selv om min lillesøster Pia flytta etter meg, til Berger.
Så ble jeg fortsatt boende aleine (kun med tilsammen fire katter, som ble borte en etter en, som selskap).
Så derfor rygga jeg en del (vekk fra min mormor, morfar og Pia).
Før jeg tok det aktuelle bildet.
Og derfor kom det med noen greiner på bildet.
(For å si det sånn).
Jeg spurte motivene, om hvor de ville at jeg skulle ta bildet fra.
Og jeg gikk bakover, og spurte, skal jeg ta bilde herfra, osv.
(Noe sånt).
Og tilslutt så sa de vel (muligens min mormor) at jeg skulle ta bilde.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Pia holder katten (Kitty) som Sylvi Listhaug:
PS 11.
Mer om min yngre kusine Liv Kristin sin doktoroppgave (fra Tidsskrift for Den norske legeforening 8/2024):
PS 12.
Det var en litt lignende oppgave (‘Final Year Project’) som jeg skulle jobbe med, da jeg fikk besøk i jule og nyttårs-ferien 2004/05, av min lillesøster Pia (og hennes venninne Siv og hver deres mulatt-unge) mens jeg studerte ved (og leide av) University of Sunderland (fra ‘Bokhylla’):
PS 13.
Sånn pleier vel disse annonsene å se ut når noen har skilt/separert seg, så man kan kanskje lure på om Liv Kristin har blitt alenemor (fra Moss Avis 7. mai 2024):
PS 14.
Man kan kanskje lure på, om mora til Liv Kristin (Kari Sundheim) er same, siden at Liv Kristin visst driver med snøscooter-kjøring (noe som muligens ville fått min morfar Johannes, til å snu seg graven, siden at han var så glad i mosjon/idrett, så han ville muligens syntes, at dette var juks):
PS 15.
Det kan se ut som, at Liv Kristin ikke er skilt, på hennes Facebook-bilder.
Men hu har visst et slags Pride-flagg (eller en ‘Pride-sløyfe’) der.
(På profil-bildet).
Så det er mulig, at det er sånn.
At Liv Kristin er lesbisk.
Og at den svenske ektemannen (som kanskje dro til Oslo, for å slippe å være den eneste ‘Pride-karen’ i bygda liksom) er homo.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Dette har jeg blogget om før (husker jeg) Liv Kristin sin svenske ektemann, var visst i nærheten, da Breivik sprengte sin bil-bombe, i Oslo sentrum (sommeren 2011):
PS 17.
Mer om Liv Kristin sin svenske ektemann (fra Moss Avis 9. november 2023):
