https://www.nb.no/items/4a8b4b07ff4d23c750158988e8053ef9?page=51&searchText=%22anker%20heegaard%22
PS.
Magdalene Thoresen f. Krag (som etterhvert ble stemor til Ibsen sin kone) hadde visst et forhold til en dansk kronprins, før min tipptippoldefar Anker Heegaard tok seg av henne:
https://www.nb.no/items/5fb13d67445c658f215b82745d229b58?page=121&searchText=%22diderik%20nyholm%22
PS.
Min mormors grandonkel mente visst, at det var Danmark som hadde bevisbyrden, når det gjaldt hvem som hadde retten til Øst-Grønland (fra Gula Tidend 2. juli 1931):
https://www.nb.no/items/9ab3122370e142c5bb6707381ee098fc?page=1&searchText=%22didrik%20nyholm%22
PS 2.
Min mormors grandonkel døde visst, samme år som artikkelen overfor ble publisert (nemlig i 1931) så han fikk visst ikke blitt med på å stemme, angående hvem som skulle få Øst-Grønland (Norge eller Danmark):
https://sv.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm
PS 3.
Sommeren 1989.
Så ble jeg ferdig med tre år handel og kontor.
(Jeg gikk økonomi-linja (dataøkononom) og hadde også matte valgfag.
Og derfor fikk jeg generell studiekompetanse).
Og muligens fordi at jeg kom inn på NHI.
Så fikk jeg en gave av min danskfødte mormor Ingeborg.
(Som min lillesøster Pia overrakte meg).
Dette var etter at min far solgte ‘min’ Bergeråsen-leilighet (hvor han tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år).
Så dette var hos min farmor (Ågot Mogan Olsen) på Sand/Roksvold.
Pia hadde vært på et feriebesøk, hos vår mormor (som da bodde i Stavern).
(Dette var antagelig etter at hu kom tilbake fra Spania-ferie med Cecilie Hyde, sommeren 1989.
Jeg jobba vel heltid hele denne sommeren (på CC Storkjøp, i Drammen).
Minus en uke (i slutten av juni) da jeg var i Brighton).
Og hadde med foto-samlingen etter min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm (som var dansk forsvarssjef).
Og jeg husker også at et brev fra danskekongen, lå blant bildene (kongen hadde ikke tid til å komme i min tippoldefar sin bursdag).
Og siden at Didrik Nyholm var barnløs.
Så lå også hans memoarer (skrevet med sirlig skrift) sammen med tingene etter min tippoldefar.
Men jeg tok ikke med disse dokumentene til min studenthybel (på Abildsø).
Dette lot jeg ligge i en reol-skuff (som jeg fikk lov til å dispoenere, av min farmor).
Men min far sa (under et av mine helge/feriebesøk, på Sand/Roksvold, på begynnelsen av 90-tallet).
At min mormor hadde ytret et ønske, om å få tilbake disse papirene/fotografiene (som lå i en svart/gammel/fin skinn-dokument-mappe).
(Selv om jeg i mellomtiden hadde gitt bort noen av fotografiene til min yngre halvbror Axel (som var med på feriebesøk til min farmor og Pia) sommeren 1991.
Og det var også sånn, at jeg (i 1993 eller 1994) tok med brevet fra danskekongen inn til Oslo (for det hadde jeg på et tidspunkt lagt i et førstedagsbrev-album, som nå ligger hos City Self-Storage)).
Og så vet jeg ikke hva som skjedde med memoarene til Didrik Nyholm.
(Om min far ga de til min mormor.
Eller ikke).
Og jeg har også blitt ranet, for arv, etter min mormor.
(Etter at hu døde i 2009.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:
https://johncons.net/arvettermormorsak.html
PS 5.
Didrik Nyholm (min mormors grandonkel som døde barnløs) skrev visst en bok (på fransk) som het: ‘Le tribunal mondial’.
(Om en verdensdomstol.
Lignende av den (i Haag) som han seinere ble medlem av.
Da den domstolen var ny).
Og det er mulig, at det var det manuskriptet (til den nevnte boka) som jeg fikk.
(Muligens i tillegg til et memoar-skriv.
For eksempel).
Dette var snakk om ark (muligens linjerte) som det var skrevet på, med penn.
Men skriften var veldig sirlig.
Og jeg skjønte håndskriften, på brevet/kortet, fra danskekongen (til min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm).
Men skriften til Didrik Nyholm skjønte jeg ikke så mye av.
(Selv om jeg mener å huske, at det stod: ‘Cairo’, på en av de første sidene.
Noe sånt.
Men jeg er veldig vestlig.
Så jeg synes at sånne ting, fra østen/orienten.
Er litt kleine.
Som de sier).
Men det kan ha vært sånn, at dette var noe, som var skrevet på fransk.
(Tenker jeg nå).
Og at det var derfor jeg ikke skjønte noe særlig, da jeg prøvde å lese dette.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan ha vært sånn, at jeg hadde også hadde litt ferie, i juli-måned, i 1989.
(Det het seg på den tida, at man skulle ha tre uker ferie.
Mener jeg å huske).
For jeg mener å huske, at jeg også var i Stavern (på ferie-besøk hos min mormor Ingeborg) sommeren 1989.
(Jeg pleide å være der hver sommer, på den tida.
Husker jeg).
Men dette var nok, i begynnelsen/midten av juli.
(Mens Pia fortsatt var i Spania.
For å si det sånn).
Og så har Pia også dratt ned til Stavern.
Men det var muligens i august-måned.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var sånn, at Pia var i Stavern, før hu dro til Spania.
(For eksempel i pinse-ferien.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mormors grandonkel ble nominert til fredprisen (av dansken Axel Møller) men dødsåret er feil (det står 1941, men det riktige skal være 1931, ifølge Wikipedia osv.):
https://www.nobelprize.org/nomination/archive/show.php?id=8149
PS 8.
En greve malte visst min mormors grandonkel Didrik Nyholm (som jeg på et tidspunkt eide memoarene til) mens han dreiv og dømte, nede i Haag:
https://slaegtsbibliotek.dk/2023/935707.pdf
PS 9.
Didrik Nyholm sin far (min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm) fant visst ut at det fantes ‘bispe-fengsler’ (hvor klosteret hadde hatt fanger) under stuene hans, etter at han kjøpte Bangsbo (Vendsyssel/Frederikshavn/Nord-Jylland sin festning, hvor det nå er museum, hvor jeg var og kikket, i 2015):
PS.
Jeg tror at hu Gro Ribsskog muligens må ha vært min firemenning.
Datter av min mors tremenning Åse Ribsskog (som var datter av min morfars fetter Bjarne Ribsskog) og en kjøpmann fra Larvik (Ingvald Gjerløw Larsen).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Ingvald Gjerløw Larsen (fra Østlands-Posten 26. november 1987):
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Her er vedleggene:
PS.
Og når jeg satt utafor Abildsø-kiosken og tok meg en røyk.
(Jeg pleide også å kjøpe VG og en halvliter cola.
Sånn som jeg husker det).
Så ble jeg kjent med alle ungdommene på Abildsø.
(Mer eller mindre).
Så Abildsø-kiosken er med i Min Bok 2.
(For å si det sånn).
Men han Asbjørn Brekke så jeg ikke noe til der.
Ungdommene var mest opptatt av hiphop, osv.
(Sånn som jeg husker det).
Men seinere (i 1998) så fikk jeg meg jobb, som butikksjef, på Rimi Nylænde (en butikk, som man såvidt kan se, fra ved Abildsø-kiosken der, siden at den ligger (det er Bunnpris-butikk der nå) et stykke opp i Lambertseter-veien).
Og i den butikken, så var det også sånn, at jeg liksom gikk min læretid, som Rimi-leder.
(Fra 1994 til 1996).
Og hu som var butikksjef der da.
(Ei lesbe ved navn Elisabeth Falchenberg (som var samboer med LO-leder Liv Undheim).
Som døde for noen få år siden).
Hu kunne minne litt om Asbjørn Brekke.
(Må man vel si).
For hu pleide også å gå med en sånn svart/mørk lusekofte.
(Sånn som jeg husker det).
Ihvertfall før åpningstid.
(Når hu satt på kontoret.
Og dreiv med melke/brød-bestillinger osv.
For å si det sånn).
For hu var litt frøsen.
(Heter det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Elisabeth Falchenberg (fra Østlands-Posten 3. oktober 2000):
PS 3.
Mer om Abildsø-kiosken (fra ‘Min Bok 2’):
https://johncons.net/min_bok_2_jub.pdf
PS 4.
Han Kjetil (min tidligere Abildsø-kamerat) som jeg nevner i PS-et overfor.
Det er vel forresten han Kjetil Reinli.
Som ble funnet død, på Beitostølen, for noen år siden.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Det er forresten sånn, at Asbjørn Brekke, muligens er i slekt med min yngre stesøster Christell.
(Selv om Asbjørn Brekke egentlig er en oppdiktet figur.
For å si det sånn).
For Christell sin mor Haldis Humblen (som døde for et par år siden) hadde pikenavnet Brekke.
(Etter sin far Hans Martin Brekke.
Fra Tysnes/Vestlandet).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om Christell sin mor Haldis Humblen f. Brekke (som døde under pandemien):
https://www.nb.no/items/a018145178f60ce103f22f63d318f530?page=371&searchText=%22haldis%20brekke%22
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
‘Dverge-Lene’ har visst jobbet i Drammens-politiet:
https://www.nrk.no/buskerud/fem-dode-hentet-ut-1.6302541
PS 5.
Dette er visst et bilde av Are og Lene (tatt av Are sin sønn Kyle) fra Are sitt bryllup (med en waliser ved navn Gerald ‘Lee’ Richards):
https://www.facebook.com/photo?fbid=211033130905926&set=pcb.211059367569969
PS 6.
Are er visst healer:
https://www.facebook.com/profile.php?id=100064759507137
PS 7.
Are gikk visst tegning/form/farge på videregående (fra Romerikes Blad 24. november 1991):
https://www.nb.no/items/0d7a8d71de58ef7c4903d81ffaa472d6?page=45&searchText=%22are%20veraas%22~1
PS 8.
Are gjorde visst Frelsesarmeen upopulære (fra Dagsavisen 12. desember 2013):
https://www.nb.no/items/ed6564f9d09f0a1ab2c6ac589d3cb071?page=29&searchText=%22are%20veraas%22~1
PS 9.
Are har visst også hatt en norsk samboer (fra Tidens Krav 11. august 2009):
https://www.nb.no/items/9995cf7266928c2584b7156899d290d4?page=13&searchText=%22are%20veraas%22~1
https://www.nb.no/items/a6ac3483217fd5c371a561858d31025f?page=5&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn.
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
PS 8.
Her bodde min far (og jeg) på den tida som Humblen/Snoghøj-familien stjal min far (fra Fremtiden 23. oktober 1974):
PS 9.
Bruksnummer 106 er Hellinga 7B (på Bergeråsen):
PS 10.
Jeg tror ikke at det var min far, som leide Hellinga 7B (av Dagfinn Eriksen som døde i en ulykke) det første året.
For da min lillesøster Pia og jeg, ble dratt med for å besøke vår far, i påskeferien og i sommerferien, i 1974.
Så bodde vi på Sand (Roksvold) husker jeg.
For min far flytta tilbake til sine foreldre, etter at vår mor flytta fra han.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette (fra Fremtiden 21. september 1973):
https://www.nb.no/items/1252b86cdef0dbd6a6cf6453fe21d0f3?page=0&searchText=%22dagfinn%20eriksen%22~1
PS 12.
Mer om at bruksnummer 106 er Hellinga 7B:
PS 13.
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
https://eavis.rha.no/titles/roykenhurumsavis/6111/publications/1155/pages/4 (bak betalingsmur)
PS 15.
Her kan man se at Strømm Trevareindustri var eneleverandør av treverk til Jensen Møbler i 1968 (fra DT/BB 5. juli 1968):
