I natt, så betalte jeg en del regninger.
Som jeg ikke har fått betalt i tide.
Grunnet at jeg ikke fikk tre arbeidsledighetstrygd-utbetalinger, på rad.
Jeg betalte regninger til Swalec (token-payement).
The Council, (Council-tax).
Spex Host, (web-hotell-regninger for www.posegodt.net og www.bagsofsweets.net).
Og også en token-payment for Captial One-gjelden min, (som er på cirka fem hundre pund, vel).
Og jeg betalte også for fire uker med ‘personal gas’, til husverten, (LHT).
Dette med personal gas, er det første gang, som jeg betaler.
For tidligere har dette blitt kalt ‘communal boiler’.
(Og vært inkludert, i the Housing Benefit, fra the Council).
Så de endrer og styrer fælt, hos LHT, (vil jeg si).
Men det er på grunn av denne nevnte gassen, at jeg har varmtvann og radiator-varme, i leiligheten, selv om jeg ikke har strøm.
Dette med at arbeidsledige må betale cirka ti prosent Council Tax.
Det er også helt nytt, (og den første gangen, som jeg betaler).
I tidligere år, så har ikke de arbeidsledige trengt å betale noe Council Tax.
Så myndighetene i England, de driver også å endrer fælt da, (må man vel si).
Jeg må prøve å rekke posten, før den stenger, i dag.
For jeg må betale en giro, til DML.
Og jeg skal se om jeg får kjøpt Haribo Pontefract Cakes, til Posegodt.
Det er jo mai-måned enda.
Så kanskje jeg får lagt inn den, på Posegodt, mens det fortsatt er mai-måned.
Vi får se.
Jeg har begynt å få hvitt hår, på høyre side, av huet, (har jeg lagt merke til).
Men jeg har funnet en hårfarge, som jeg kanskje kan bruke.
For jeg føler meg ikke helt klar for gamlehjemmet enda, (for å si det sånn).
Det er vel på grunn av at jeg ikke får rettighetene mine, fra norske og britiske myndigheter, at jeg begynner å få grått hår, (vil jeg tippe på).
Noe sånt.
I dag morges, så våkna jeg i 6-7-tida, av at jeg hadde veldig vondt i magen.
Jeg spiste kanskje for mye i går.
Det gjorde så vondt, at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, omtrent.
Jeg drakk litt vann fra springen.
Og tok et par parasept, som jeg vel må ha kjøpt, da jeg var hos tannlegen, (en to-tre ganger vel), ifjor.
Og da ble det litt bedre.
Men i et par timer, så kunne jeg bare ligge på ryggen, og nesten ynke meg, da.
Og så etter to-tre timer, så kunne jeg legge meg litt på sida også.
Og nå har jeg sur mage, merker jeg.
Og gulper og raper litt, og sånn, da.
Men jeg klarer ihvertfall å fungere.
Noe jeg ikke klarte idag morges, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg var hos frisøren, (i Matthew St.), i går.
Så måtte jeg si fra om det, (husker jeg).
At jeg ikke ville det, at de skulle barbere øyenbryna mine.
For det har jeg aldri opplevd i Norge, at frisører gjør.
Men forrige gang jeg var hos denne frisøren, (i Matthew St.), så sa frisørdama noe jeg ikke skjønte, (med svak og uklar stemme, liksom).
Og så begynte hu pluteselig å barbere bort mye av øyenbryna mine, da.
Og det ble som noe litt rart, for meg, må jeg innrømme.
Så i går, så sa jeg klart og tydelig fra, (i frisørsalongen).
At jeg ikke ville barbere øyenbryna mine, da.
For det pleide dem ikke å gjøre i Norge, (som jeg sa, på engelsk).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Etter at jeg klipte meg i går.
Så var jeg jo i en møbelbutikk, ved London Road, (like ved sentrum).
For jeg hadde lest på nettet, (må det vel ha vært), at de hadde billige divaner der, da.
(Ifjor må det vel ha vært).
For jeg har sovet på en madrass, på gulvet, siden jeg flytta inn her, (må jeg innrømme).
For jeg har ikke hatt så mye penger, til møbler osv., da.
Men nå fikk jeg jo nesten fire hundre pund.
Siden tre arbeidsledighets-utbetalinger hadde blitt holdt igjen, av the Jobcentre, (av litt uklare grunner, må man vel si).
Så da tenkte jeg det, at jeg kunne ta meg råd til det, å kjøpe meg, en sånn billig divan.
Eller ihvertfall kikke litt, for å se om jeg fant den butikken, hvor de solgte så billige divaner.
(For jeg hadde ikke lyst til å ha en metall-seng, for eksempel.
For jeg liker ikke det, at jeg ikke får strekt ut beina helt, når jeg sover.
Og jeg liker heller ikke det, at beina mine kommer borti kalde metall-deler, når jeg liksom skal prøve å sovne da, om kvelden.
Så jeg har lurt fælt på hvordan seng jeg skulle kjøpe.
For jeg har aldri hatt en sånn divan-seng, i Norge.
De cirka ti siste årene, som jeg bodde, i Norge.
Så lå jeg jo på en rammemadrass-seng, som jeg hadde kjøpt brukt, av Magne Winnem.
Men sånne rammemadrass-senger, det har jeg ikke sett så mye av, her i England.
Og de ville nok også ha vært for dyre for meg, å kjøpe.
For denne leiligheten var umøblert, da jeg flyttet inn her, for et drøyt år siden.
Og jeg får bare cirka 130 pund, i arbeidsledighetstrygd, (hver fjortende dag).
Og jeg har vært arbeidsledig i mange år, (og har ikke fått arven min og pensjonen min osv., fra Norge).
Så jeg hadde ikke noen sparepenger, (for eksempel), da jeg flytta inn her.
Så jeg måtte ha penger til overs, til mat, etter at jeg hadde kjøpt seng/madrass.
Da jeg flytta inn her, ifjor.
For å sove på en luftmadrass.
Det var ikke noe artig, husker jeg.
Luften gikk ut mer og mer, og jeg sov ikke så godt på den.
Og jeg kjøpte også en billig feltseng, til cirka ti pund.
Men den var fæl å sove på, (for den var så trang, blant annet).
Så jeg fikk noe slags sjokk, da jeg våknet, husker jeg.
Så jeg kjøpte en god madrass, til 50-60 pund.
Den andre uka kanskje.
Etter at jeg flytta inn her, i Keith Court, da.
Og så har jeg tenkt på det, helt siden da.
Hvordan seng jeg skulle kjøpe.
Og nå ble det til at jeg kjøpte en sånn billig ‘divan-seng’ da, til førti pund.
(Pluss ti pund, for å få den levert, i Keith Avenue).
Og han som leverte senga, han var cirka en halvtime forsinket.
Men han sa det, at det var så mye politi, på veien, fra London Road-området, og hit til Walton, da.
Så derfor ble han en halvtime forsinket.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
