johncons

Stikkord: CC Storkjøp

  • Min Bok – Kapittel 60: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 10)

    I norsk, på Gjerdes Vidergegående, så hadde vi Inga Lill Høstmælingen, som lærerinne.

    Hu sa en gang til meg, (husker jeg), at ‘du burde ha fem i norsk, Erik, du som har så godt språk’.

    Så det var nesten litt skummelt, husker jeg.

    Siden dette jo var det første året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Så hvordan kunne hun Høstmælingen vite det liksom?

    (Altså hvordan språket mitt var da).

    Hadde hun hørt om meg, fra noen andre lærere, på Sande Videregående, eller noe, lurte jeg på da.

    Denne gåten fikk jeg aldri svar på.

    Men jeg kom på dette igjen nå da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Og hvorfor ga ikke Høstmælingen meg fem i norsk da, når hu visste at jeg hadde et så godt språk liksom?

    Det var kanskje litt spesielt.

    Dette har jeg tenkt på seinere, ihvertfall.

    Jeg fikk vel fire i norsk, tror jeg, det året.

    Og muligens fem i norsk muntlig.

    Ettersom hva jeg husker i hue.

    Noe sånt.

    Nå sjekka jeg vitnemålet mitt, fra Gjerdes Videregående, og det stemte det som jeg huska, at jeg fikk fem i norsk muntlig, og fire i norsk skriftlig.

    (Jeg fikk også fire i norsk sidemål, (altså i nynorsk), stod det også på det vitnemålet, forresten).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg ble kalt inn til skoletannlege, i Drammen, dette skoleåret.

    Det var ei tannlege-dame, på Bragernes.

    Litt mot travbanen der, fra Bragernes Torg.

    Ikke så langt fra biblioteket, tror jeg.

    Noe sånt.

    Jeg hadde ingen hull i tennene mine, på denne tannlegesjekken, husker jeg.

    Jeg gikk jo handel og kontor, og lærte at ‘kunden har alltid rett’, osv.

    Så jeg dristet meg til å spørre om det, om det var mulig å få gjort noe med det, at jeg hadde så gule tenner.

    (Fordi at Per Furuheim hadde jo sagt det om meg, en del år før, da jeg satt i min fars bil, utafor huset deres, nederst i Olleveien.

    At jeg hadde gulere tenner enn han da.

    Til noen andre unger da, i Olleveien der da.

    Som hang utafor bilen som jeg satt i da.

    Mens jeg venta på at faren min skulle bli ferdig med å chatte med Ruth Furuheim da.

    Jeg regner med at det var Ruth Furuheim, som faren min chatta med.

    For mannen hennes, han var litt sånn stille av seg.

    Sånn som jeg husker det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    Hu tannlege-dama, hu ville ikke gi meg noe middel, for å få hvitere tenner.

    Men hu ga meg noe middel, som jeg skulle ha i kjeften, for å få sterkere tenner da.

    Og hu dukka også opp på jobben min, på CC Storkjøp, en gang.

    Mens jeg satt i kassa der.

    Men jeg var jo bundet til kassa, (så og si), så jeg fikk ikke sagt stort til henne.

    Men hu mobba meg nesten, (sånn som jeg husker det), og sa noe sånt som at ‘skal du ikke (noe)’.

    Hu forlangte liksom noe av meg da, der jeg satt, i kassa der da.

    Og et par år etter det her, så hadde jeg hull i nesten alle jekslene mine.

    (Da jeg bodde hos halvbroren min Axel og dem vel, skoleåret 1990/91.

    Da jeg var hos onkelen min Runar, på hans tannlegekontor i Ås, og fylte amalgam, i noen av jekslene mine, husker jeg.

    Enda det var i alle avisene, på den her tida, om at amalgam kunne være farlig da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det).

    Så jeg har lurt på. (seinere), om den oppløsningen, som hu tannlege-dama, tok på tennene mine, kunne ha vært noe som eventuelt skada tennene mine.

    Siden hu oppførte seg så spesielt da, og begynte å ‘herje’ med meg, (mer eller mindre ihvertfall), på jobben min på CC da.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også på sesjon i militæret, dette skoleåret.

    Sesjonen, den var borte mot Travbanen der et sted, (mot Krokstadelva), på Bragernes-sida da.

    Jeg visste ikke hvor dette stedet var.

    Men faren min visste det, så han kjørte meg da.

    Militæret var noe som virka som noe ‘gruff’ for meg, etter å ha hatt min egen leilighet, siden jeg var ni år, osv.

    Så jeg syntes ikke at dette med sesjon var som noe artig da.

    Man skulle skrive om det man var allergisk mot.

    Jeg skrev ‘ull’, siden en doktor i Svelvik, jo hadde sagt at jeg hadde ømfientlig hud, da jeg gikk i tredje eller fjerde klasse, var det vel.

    Jeg fiksa ihverfall ikke ull.

    Å ha på meg ullgensere, for eksempel, det synes jeg klør fælt og er veldig ubehagelig da.

    Så det er som et mareritt for meg, å gå med ulklær da, for å si det sånn.

    Og sånn er det ennå, må jeg innrømme.

    Å gå med ullklær er noe av det siste jeg har lyst til nesten, for å si det sånn.

    Tanken på det får meg nesten til å grøsse ennå, må jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    En annen ting jeg ikke klarte, det var fisk.

    Nemlig kokt torsk, osv.

    (Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell, så måtte jeg jo be bestemor Ågot, om å slutte å gi meg Cola, sammen med fiskemiddagene på tirsdagene.

    Siden jeg etter dette syntes at all cola smakte fisk.

    En smak jeg hatet da).

    Og jeg syntes jo at tanken på å være i militæret, sammen med masse andre gutter, ikke var noe fristende tanke da.

    Ihvertfall ikke etter den oppveksten jeg hadde hatt, og jeg var jo også en spinkel gutt, som tenkte at jeg nok muligens ville bli tulla med, på grunn av at jeg var en svekling da, (må man vel si), i militæret.

    Så jeg skrev også på skjema, at jeg var allergisk mot fisk.

    Allergisk mot fisk, var kanskje å ta i litt.

    Men jeg hatet fisk da, for å si det sånn.

    Og ull, det var jeg nok allergisk mot.

    Jeg hadde ømfiendtlig hud ihvertfall, sa en lege, (Dr. Moe?), i Svelvik en gang, rundt begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fylte ut skjema, mens jeg satt på i min fars Toyota HiAce, var det vel, fra Vannsengbutikken, til sesjonskontoret da.

    Man skulle skrive på skjema, om noen i familien, hadde vært sinnsyke.

    Jeg spurte vel faren min, om jeg skulle skrive opp mora mi.

    (For jeg hadde aldri hørt om noen diagnose, for mora mi.

    Men hu tok noe slags piller, som hadde bivirkninger, hadde søstera mi sagt en gang.

    Hu sa at hu skjønte det at mora vår ikke var så glad i å ta de pillene.

    På grunn av bivirkningene.

    Men men).

    ‘Du kan også skrive opp Johannes’, sa faren min.

    (Noe sånt).

    Da ble jeg litt trist, må jeg innrømme.

    For det var nytt for meg, at min morfar, Johannes, hadde vært sinnsyk da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Faren min venta utafor mens jeg var og tok tre slags IQ-tester, og noen andre slags tester, som gjorde at vi måtte fly rundt i underbuksa, inne på sesjonskontoret der da.

    En lege sa at huden min var helt fin.

    Noe sånt.

    Jeg hadde satt opp ‘samband’, som ønske-tjeneste, siden jeg ikke fant noe om ‘data’, i den brosjyra, fra militæret.

    (Da ble liksom samband det nærmeste jeg kom data da, syntes jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten bare Drammensfolk, på den sesjonen, sammen med meg.

    Eller det var ihvertfall bare folk jeg ikke kjente der.

    Jeg prøvde å gjøre mitt beste, på IQ-testene, siden jeg var vant til det, fra skolen, å prøve å hevde meg, på prøver, osv.

    Selvfølelsen min var liksom litt bygget litt opp på det da, at jeg pleide å være en av de flinkeste i klassen da.

    Allerede fra første klasse vel, (da jeg bodde hos mora mi i Mellomhagen), må jeg vel si at det var sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie Hyde, hun hadde ikke noen mor eller far.

    Eller, hun hadde ihvertfall en mor.

    Men hun bodde ikke i Svelvik da.

    Av en eller annen grunn.

    Cecilie Hyde bodde hos ei hu kalte for ‘mor’.

    Men ‘mor’, det var bestemora hennes.

    (Antagelig mormora hennes, tror jeg).

    En gang, så ba Cecilie Hyde, (eller om det var søstera mi), meg inn til ‘mor’ da, i Svelvik.

    ‘Mor’ bodde i et hus, like nedenfor Svelvik Ungdomsskole der cirka.

    Ikke langt unna en småbåthavn, (der hvor Petter og Christian og jeg, hadde kikka, da vi skulle kopiere Vitseposten, hos en Petter og Christian kjente, på Adax, på begynnelsen av 80-tallet. Da vi så Gro Marit Fjellner på sykkel, og vel også gikk bort til den da nye Svelvikferja der, og seilte på isflak, hvis jeg husker det riktig), som lå litt nedafor huset deres der da.

    Stian, (fra Drammen, han som var litt sånn sossete/’glatt’), skulle nemlig lage pizza.

    Noe sånt.

    Jeg var vel kanskje litt skeptisk til den pizza-en.

    Men dem maste kanskje litt på meg da.

    Sånn at jeg ga meg til slutt, og dukka opp der, for å besøke ‘mor’ da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Pizzaen som han Stian fra Drammen lagde hos ‘mor’, det viste seg å være en brunost-pizza(!)

    Det hadde jeg aldri smakt før.

    Jeg fikk vel en bit kanskje.

    Men jeg spiste det da.

    (Og det smakte ikke så værst faktisk, hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En eller to ganger, etter dette.

    Da jeg tok bussen, fra Drammen.

    Så hendte det at jeg gikk av, i Svelvik, for å besøke Cecilie Hyde og dem da.

    For Cecilie Hyde, hu flytta etterhvert mer og mer tilbake hjem da, til ‘mor’.

    Dette var vel under russetida.

    For under russetida, så dro ‘mor’ på ferie.

    Av en eller annen grunn.

    Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at jeg godt kunne få bo litt hos henne, i Svelvik, siden at hun hadde bodd så mye hos meg, på Bergeråsen da, i månedene før det her da.

    Så da måtte jeg nesten besøke Cecilie Hyde litt, syntes jeg.

    For å ikke være uhøflig da.

    Og da ville også søstera mi Pia, bo hos Ceciile Hyde da.

    (Pia bodde der en god del mer enn meg da.

    Som bodde der kanskje halvparten så mye som Pia kanskje.

    Våren 1989 da.

    Noe sånt).

    Så det var sånn at i russetida, så bodde det vel ingen folk, i Leirfaret 4B, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, så satt Pia, Cecilie, Eva Olsen og meg, inne på rommet, til Cecilie, hos ‘mor’ da.

    Cecilie ville ofte spille Depeche Mode der.

    En gang satt hun på en sang som het ‘Tora, Tora, Tora’, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Eva Olsen, hu dro meg med, bort til sine besteforeldre, like borti gata der, av en eller annen grunn.

    Eva Olsen, hu hadde dårlig rykte.

    Hu gikk for å være litt billig da.

    Eller ‘Svelvik Open’, som vel noen sa.

    Men hu var veldig pen, (og sexy, må man vel si, siden hu var slank og hadde lange bein og langt, lyst hår, osv.), da, så det var vanskelig å si mot henne, vil jeg nesten si.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Besteforeldrene til Eva Olsen, de ble litt sure, på Eva Olsen.

    Da Eva Olsen presenterte meg, for dem.

    For Eva Olsen hadde en type, fra Oslo vel, (en med mørkt hår), som søstera mi sa at jobba i Se & Hør.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg sa ikke noe, for jeg syntes det var litt spesielt.

    Jeg syntes Eva Olsen var pen.

    Men jeg visste at hu hadde dårlig rykte.

    Cecilie hadde jo sagt at hu gikk med kysketsbelte, på Sande Videregående, en gang, før hu skulle på en heavy-konsert.

    Så det var ganske ekstremt da, for å si det sånn.

    Den gangen, som søstera mi tok meg med, på ungdomsdiskoteket Skyline, i Drammen, skoleåret før.

    Så var det vel Eva Olsen, som hu ‘head-banga’ sammen med, på dansegulvet der.

    Mener jeg å huske.

    (Hvis det ikke var Tina ‘Turbo’ da.

    Men jeg mener det var Eva Olsen).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg syntes at besteforeldrene til Eva Olsen virka ganske normale.

    Huset var vel ryddig og ordentlig og sånn da.

    Men jeg skjønte det, at de nok var litt oppgitte over barnebarnet sitt, Eva Olsen.

    Besteforeldrene hennes sa vel noe sånt som at de trodde at forholdet hennes med han nye kjæresten, (han som søstera mi sa at jobba i Se & Hør), skulle holde litt da.

    De hadde visst blitt skuffa over Eva Olsen før, virka det som for meg.

    Men hvorfor Eva Olsen dro meg med dit, det veit jeg ikke.

    Det virka som for meg, at Cecilie Hyde var med på det her da.

    At det liksom var sånn, at hu spurte, ‘skal dere gå bort til besteforeldrene dine nå eller’.

    Noe sånt.

    Men det besøket der, hos besteforeldrene til Eva Olsen, det har vært litt som et mysterium for meg.

    Hvorfor skulle jeg være med på det liksom.

    Nei det var litt ‘raritet’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie Hyde fortalte også en gang, (på en fest eller noe kanskje), husker jeg, at hu kunne si nøyaktig hvordan han Stian så på damer.

    (For hu kjente han vel bra da).

    Først så han på puppa, så på hele dama, og så i øya, eller noe.

    (Det er mulig jeg blander fælt på rekkefølgen nå.

    Men det var noe sånt da).

    At han Stian liksom hadde en slags rekkefølge da, for hvilke kroppsdeler han så på, når han møtte damer på fortauet da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var med søstera mi, inn til hu Cecilie.

    Så lå Cecilie i senga, på rommet sitt.

    Etter å ha hatt besøk av han Stian vel.

    Cecilie lå bare i senga si.

    Så jeg tror at de muligens hadde hatt mye sex.

    Cecilie begynte å skulle forklare meg noe om vaselin.

    At man kunne bruke vaselin, mot noen problemer da.

    At vaselin var så bra for noe da.

    Men så stoppa hu plutselig, midt i setningen da.

    Så jeg lurer på om det var at hu tok vaselin på fitta si, eller noe.

    Også huska hu det da, at jeg var en gutt da.

    (Hu var kanskje litt i ørska, etter å ha hatt mye sex).

    Også stoppa hu midt i setningen da, fordi at hu ikke ville si det til meg likevel, at hu tok mye vaselin på fitta, eller noe, for at fitta skulle bli fort bra igjen da, hvis hu var sår etter sex.

    (Eller om det var i rompa, at hu skulle ha vaselin).

    Hvem veit.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sånn virka det for meg ihvertfall, at Cecilie Hyde brukte vaselin, å smøre seg med, på sine intime steder, hvis hu var sår på disse delene, etter å ha hatt mye sex da.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell pleide å komme opp til meg, i Leirfaret, dette skoleåret, før Pia flytta opp der.

    Christell pleide å dukke opp der, på en god del fredager.

    Hu ville noen ganger ha med øl.

    Og hu ville absolutt, at jeg skulle dra på ungdomsdiskotek, på et forsamlingslokale ved navn Fremad, i Selvik, (altså ikke i S_v_elvik, som lå 6-7 kilometer nord for Berger, men i det mindre stedet Selvik, som lå cirka en mil kanskje, sør for Berger), sammen med henne og Pia da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den første gangen jeg var der, så dansa Arnt Lund, med Monika Nebel der, husker jeg.

    Og Monika Nebel, hu unnskyldte seg seinere til meg, husker jeg, for at hu hadde tråkka meg på beina, mens hu hadde dansa med Arnt Lund der da, husker jeg.

    (I et friminutt på Gjerde en gang vel.

    Noe sånt).

    Lill Beate Gustavsen, var også der, den gangen, (var det vel), og gikk rett inn i meg, på dansegulvet der, husker jeg.

    Hu var nesten litt skremmende, med sitt rød-brune, (eller om det var svarte), hår, som var sprayet med masse hårspray vel, og hu hadde masse mørk sminke rundt øynene vel, og et blekt ansikt.

    Hu var i den samme gjengen som Cecilie Hyde og Camilla Skriung, (mer eller mindre), i Svelvik da.

    En ‘frike/goth-gjeng’, som gikk mye i svarte klær, osv.

    Og som skilte seg ganske mye ut i Svelvik da, siden de fleste folka, i Nordre Vestfold, var veldig ‘mainstream’ da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell var veldig pen, og ‘hot’, (må man vel si), så det var vanskelig å motstå henne, når hu maste om at jeg skulle bli med på Fremad.

    Selv om jeg ikke hadde vært der før.

    Og selv om jeg ikke skjønte hvorfor hu ville ha meg med.

    Det var ikke sånn at hu hang sammen med meg der, når vi først kom fram dit.

    For å si det sånn.

    Så det er også et mysterium for meg, hvorfor Christell ville at jeg skulle dra på Fremad, så mange ganger, høsten 1988 da.

    Vi måtte ta bussen dit, husker jeg.

    Og den siste bussen hjem, den gikk rundt klokka 23 eller 23.15 vel.

    Noe sånt.

    Så det var vel aldri sånn, tror jeg, at jeg rakk den siste bussen hjem.

    For jeg drakk litt der da.

    Christell pleide jo å gi meg øl, for å få meg til å dra dit.

    (Øl som hu sikkert hadde fått, eller rappa, av faren min.

    Som alltid pleide å ha et par kasser øl stående, i garasjen til Haldis).

    Man ville nok fått stempel på seg, for å være kjedelig, hvis man hadde tatt den bussen hjem derfra.

    Da ville man vært cirka den første, som dro derfra.

    Pia og Christell pleide aldri å ta bussen hjem, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så når det stengte der, i 24-tida kanskje, så var det bare å ta beina fatt.

    Og prøve å komme seg hjem til Bergeråsen da.

    Ofte skulle jeg jo jobbe dagen etter, på CC Storkjøp, når Christell dro meg med, på disse festene på ‘lokalet’ da.

    Men jeg var ung, (jeg var jo bare 18 år), så det gikk ganske greit, husker jeg, på den tiden, å drikke på Fremad, på fredagskveldene.

    For så å haike, eller sitte på med noen Berger-folk, (jeg husker jeg satt på med Rune Bingen en gang, tilbake til Berger, fra Fremad. Tina ‘Turbo’ banka da på vinduet, på bilen til Rune Bingen. For hu ville også sitte på. Da sa Sten Rune Nilsen, fra klassen til Rune Bingen og meg, at Tina ‘Turbo’, var ‘den værste hora på hele Bergeråsen’.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Jeg følte meg jo da litt dum.

    Siden jeg jo kjente Tina Turbo.

    Christian Grønli og jeg hadde jo møtt Tina Turbo og Teskjekjærringa en gang, nederst i Havnehagen, da jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.

    Og jeg hadde jo vært med søstera mi og Tina Turbo, til Kommersøya osv., en gang, noen uker før det her.

    Når vi fikk haik med en båt, fra en fest vi var på, en sommerkveld, ved Berger Brygge.

    (Den gangen som min tremenning, Øystein Andersen, fikk kastet sin mun-chaco, (slåsspinner), som han hadde med fra Lørenskog, ut i Drammensfjorden, av en svær kar, ved navn Tom Lillemoen, eller noe, forresten).

    Så sånn var det.

    Nå begynner klokka å bli ett om natta, her på hostellet.

    Så jeg får skrive mer på det her kapitellet, i morgen, for eksempel.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 58: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 8)

    Tim Jonassen, (var det vel), begynte forresten å si noe sånt, som at jeg var ‘soss’, eller noe, da jeg kjøpte den dyre O’Neil-genseren, da jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Det var en genser, som hang i et butikkvindu, som jeg gikk forbi, mange ganger, når jeg skulle til Vannsengbutikken, til faren min og Haldis.

    Og som jeg kjøpte til slutt da.

    Jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, (mer enn jeg behøvde, må jeg vil si, men jeg måtte jobbe 3-4 vakter i uka, i gjennomsnitt, eller ikke få noen jobb, fikk jeg inntrykk av.

    Butikksjef Karin Hansen kjefta en gang på meg, fordi at jeg liksom ikke jobba så særlig mye der.

    På grunn av kjøretimer osv.

    Men det var bare noe føleri, mener jeg.

    Hvis man hadde sett på lønnsslippene mine, fra CC Storkjøp, så hadde man nok sett det, at jeg nok jobbet så mye som vi ble enige om i jobbintervjuet.

    Så sånn var nok det.

    Men men).

    Så jeg hadde ganske god råd da, dette skoleåret, i forhold til da jeg gikk på Sande Videregående.

    Men Astrid, fra Nardo, (sa hun ihverfall), sa det da, til Tim, var det vel, at jeg ikke var soss da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var også ei i klassen, som sa til Tim, i et friminutt, husker jeg, at han klipte seg så ofte.

    Noe han gjorde i en sidegate til Gågata der.

    (Husker jeg at han sa en gang vel).

    Et sted hvor jeg også klipte meg noen ganger.

    Og der foreslo en gang ei frisørdame at jeg skulle få meg piggsveis, for det var så populært da.

    Det var vel iløpet av dette skoleåret en gang, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jan Snoghøj, han hadde også ei dame boende, på det kammerset, (eller det minste soverommet, må man vel kanskje kalle det soverommet), hos seg, husker jeg.

    Det var ei jeg aldri møtte vel.

    Men søstera mi Pia sa det, at hu dama likte Jan så mye, at hu ville bo hos han da.

    (Uten at de var kjærester vel, men likevel).

    Jan sa en gang, når jeg var på fest der.

    At en av kameratene hans fra Berger hadde gått i skittentøyskurven en gang, og henta hu dama sine brukte truser.

    Og lukta på de, på en tidligere fest der.

    Så der foregikk det, det er helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kenneth Ek, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet, han flytta jo ned til Tønsberg.

    Og skoleåret etter det her, så begynte jo jeg å studere, på NHI, i Oslo.

    Og da, så bodde mora mi, i en leilighet som hu etterhvert fikk seg, i Borgheim, på Nøtterøy.

    (Etter å ha vært på institusjon, (for sinnslidende vel), også på Borgheim, i et år eller to vel, før hun fikk seg leilighet da).

    Og da, så dro jeg ned for å besøke mora mi, i Tønsberg, på nyåret i 1990, mener jeg det var.

    For på NHI, så begynte vel ikke forelesningene igjen, før rundt 15. januar, tror jeg.

    Så jeg hadde ekstra lang juleferie da, det året.

    For i Oslo så fikk jeg meg ikke noen ekstrajobb, som i Drammen.

    Men men.

    Og da, (i begynnelsen av januar 1990), så besøkte jeg mora mi, aleine da, (for Pia gikk jo på videregående, og hadde ikke så lang juleferie).

    Og da, så ble det jo litt kjedelig, å bare sitte sammen med mora mi, i hennes leilighet, på Borgheim da.

    Så da pleide jeg å ta bussen inn til Tønsberg sentrum noen ganger.

    Fra Borgheim da.

    Og en eller to ganger da, så traff jeg da Kenneth Ek, som vanka i Tønsberg sentrum, på den her tiden.

    Det var en sånn cafe, eller noe, (for ungdommer muligens), hvor jeg hang litt sammen med Kenneth Ek og de nye vennene hans da.

    Ei ung dame, (ei venninne av Kenneth Ek da), spurte hvor jeg gikk på skole.

    ‘På Kjelsås’, sa jeg, (siden NHI lå på Kjelsås/Frysja/i Nydalen da, skoleåret 1989/90).

    Så lurte hu Tønsberg-jenta, på hvor i Tønsberg det var, eller noe.

    Nei det er i Oslo, måtte jeg forklare da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg måtte også kjøpe sprit, på polet, i Farmand-stredet senteret, (tror jeg det het).

    For Kenneth Ek og vennene hans da.

    Hvis det ikke var vin jeg kjøpte da, for jeg var jo bare 19 år da.

    Så det var vel antagelig noe vin jeg kjøpte for dem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men etter denne ferien, (som jeg skal skrive mer om i Min Bok 2, tenkte jeg), så har jeg ikke sett eller hørt noe mer fra Kenneth Ek osv., da.

    Unntatt det søstera mi Pia sa da, noen år etter dette igjen, at lillesøstera til Kenneth Ek hadde tatt selvmord, midt på 90-tallet, eller noe.

    Men hu lillesøstera, til Kenneth Ek, hu møtte jeg ikke, i Tønsberg, (som jeg kan huske ihvertfall).

    Så hu møtte jeg vel bare en gang vel, da Kenneth Ek og dem bodde i Drammen da, skoleåret 1988/89.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Søstera mi flytta jo opp til meg, i Leirfaret 4B, en dag i desember, (må det vel ha vært), i 1988.

    Og da var søstera mi som ‘erteris-venninne’, med Cecilie Hyde da, (som jeg har forklart om tidligere i dette kapitellet).

    Etter at de to jentene flytta opp til meg, så var noe av det første som skjedde det, at søstera mi Pia, hu forklarte en kveld, at Cecilie også hadde hatt en vanskelig oppvekst, sånn som Pia og meg da.

    Og at Cecilie Hyde ville prate om dette.

    Så jeg skjønte det sånn, at vi først skulle prate om Pia og meg sin oppvekst.

    Og så ville Cecilie Hyde fortelle om sin oppvekst.

    Men det som skjedde, det var jo det, at vi pratet en kveld, (ihvertfall), om alle problemene som hadde vært, under Pia og meg sin oppvekst da.

    Men da det liksom ble Cecilie sin tur til å fortelle om sin oppvekst.

    Så ville ikke Cecilie prate om sin oppvekst likevel.

    ‘Jeg har ikke noe behov for å prate om min oppvekst jeg’, sa hun.

    Men det hadde vel ikke akkurat jeg heller.

    Hvis jeg hadde visst det, at det bare var Pia og meg som skulle fortelle om vår oppvekst.

    Og ikke Cecilie Hyde.

    Så hadde ikke jeg giddi det, tror jeg, å forklare om min oppvekst.

    Så da følte jeg meg litt lurt, husker jeg.

    Når hu Cecilie Hyde ikke ville fortelle om sin oppvekst da.

    Etter å ha hørt på at Pia og jeg fortalte en kveld vel, om vår vanskelige oppvekst da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og Cecilie, de fant fram noen gamle kubbelys, som faren min hadde hatt, siden 70-tallet vel.

    (Noe sånt).

    Også satt vi og prata da, med lyset slått av muligens.

    Ihvertfall så tente de på stearinlys da, husker jeg.

    Og Pia fortalte det, (husker jeg), at Haldis hadde en kartong med røykpakker, i barskapet sitt.

    (Pia visste det, for hu hadde jo nettopp flytta opp til meg fra Haldis og dem).

    Så jeg tok på meg det oppdraget da, å liste meg inn i huset til Haldis og dem, en kveld.

    (For de låste aldri døra, av en eller annen grunn.

    Og de gikk ganske tidlig til sengs, forklarte vel Pia da, antagelig).

    Og så lista jeg meg inn i stua, og rappa en røykpakke eller to da, fra barskapet til Haldis da.

    Et barskap som jeg tidligere hadde rappa noen skvetter sprit osv. fra, ved et par anledninger vel, tidligere på 80-tallet da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så satt Ceclilie Hyde, Pia og jeg, og koste oss meg røyk og kanskje også noe Coca-Cola da, (eller ihvertfall te).

    Mens vi kanskje så på musikkvideoer på Super Channel, og skravla om oppveksten vår, og musikk og alt mulig da.

    Sånn var det i en måned eller to, ihvertfall.

    Noe sånt.

    Alle tre av oss, ville ligge i vannsenga, (i soverommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte, så jeg tok over det, i 1982, eller noe, var det vel).

    Vi lå med klær på da.

    Og Cecilie lå i midten vanligvis vel.

    Og en gang så husker jeg det, at jeg hadde jukka på Cecilie, i søvne, var det vel.

    (Noe som var ganske digg faktisk, husker jeg etterpå.

    Det var liksom som at vi hadde sex med klær på da.

    Noe sånt).

    Og Cecilie Hyde, hu sa seinere det, at hu hadde ikke lyst til å ligge i vannsenga lenger.

    For hu ville ikke være svett, når hu skulle gå på skolen.

    (Hu gikk vel førsteklasse på en eller annen linje, på Sande Videregående.

    Etter å ha gått to førsteklasser, på to andre linjer, de to forrige skoleårene vel.

    Noe sånt).

    For Cecilie Hyde sa det, at når hu sov i vannsenga, så pleide hu å våkne opp svett, ved siden av enten Pia eller meg.

    Så der tulla vi fælt i søvne, må man vel nesten si.

    Cecilie Hyde var veldig lav, og hadde mørkt hår, og et litt barnslig ansikt vel.

    Men en gang, som jeg gikk og la meg, alene i vannsenga.

    Så stod Cecilie Hyde og søstera mi Pia, inne på det gamle rommet mitt.

    (Der jeg knulla med Nina Monsen den gangen, tidligere dette skoleåret).

    Og da stod Cecilie Hyde toppløs der, kunne jeg se, mens jeg gikk forbi, for å legge meg, på ‘hoved-soverommet’ der da.

    Og mens jeg så Cecilie Hyde stå toppløs der, (på det gamle rommet mitt), så smilte hu forresten, og møtte blikket mitt da, mens jeg gikk forbi, husker jeg.

    Og hu hadde ganske store pupper, må man vel si.

    Selv om hennes venninne, Lill Beate Gustavsen, (var det vel), mente at hu Cecilie Hyde ikke hadde pupper, men ‘patter’.

    (Sa hu et år eller to seinere, husker jeg, mens jeg bodde i Oslo da).

    Puppene hennes var litt sånn deformerte, (kan man kanskje mistenke), vil jeg si.

    Det kan hende at hu var en såkalt ‘flatbanker’, tenker jeg nå.

    Altså at hu var lesbisk, og liksom ‘banka’ puppa sine flate da, for å se mer ut som en gutt.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa ihvertfall det, noen år seinere, da hu bodde i Christies Gate, i Oslo, (skoleåret 1992/93 vel, da jeg var i militæret).

    Hvis dette ikke var da hu bodde i Tromsøgata, også i Oslo, nærmere bestemt på Rodeløkka vel.

    Hvor Pia flytta i 1995 vel, like etter at hu hadde født sin sønn, (med Keyton fra Somalia), Daniel.

    Da fortalte Pia det, til mora vår Karen, (som var på besøk hos Pia), og meg, at Cecilie Hyde hadde fortalt, (et par år før det her kanskje), at hu var lesisk da og hadde vært forelska i søstera mi, i en god stund.

    Noe sånt.

    (Noe som Pia sa at hu fikk ganske sjokk av, da hu hørte, mener jeg at hu også sa da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie og søstera mi brukte også en Boss-deo, husker jeg, som stod på det gamle soverommet mitt.

    (For der var liksom mitt klesskap da, selv om jeg sov på det største soverommet).

    Den Boss-deoen, den hadde jeg kjøpt på den Danmarksturen, som Magne Winnem dro meg med på, tidligere dette skoleåret da.

    (Da jeg møtte hu Hege, hu tenåringsjenta fra Stavern da).

    Magne Winnem skulle kjøpe seg deo.

    Og sa at ‘jeg er boss, så jeg kjøper Boss-deo’, (for han jobba som låseansvarlig vel, (ved siden av skolen), på Rimi Asker, het vel den butikken, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og da kjøpte jeg også en Boss-deo, husker jeg.

    Så jeg herma litt etter Magne Winnem da.

    Dette var svart Boss deo-spray.

    Og Pia og Cecilie Hyde brukte den deoen min, av en eller annen grunn.

    De lukta vel ikke godt da, så de brukte kanskje den, siden de ikke hadde sin egen deo hos meg da antagelig.

    Noe sånt.

    Men Cecilie Hyde, (var det vel).

    Hu sa også det, at det også fantes en grønn Boss-deo, og den lukta visst veldig godt, mente hu.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Magne Winnem han fortalte et par historier, fra jobben sin, på Rimi Asker da.

    Magne hadde en gang, vært ute og ryddet vogner, mens han jobbet der.

    Også hadde han sett ei død kone, som hadde liggi i ei grøft.

    Også hadde han ringt politiet, men så var det sånn, at neste gang han rydda vogner.

    Så lå hu dama der ennå.

    Så det var ikke sånn at Magne Winnem venta på politiet, eller noe.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Magne Winnem fortalte også seinere, at han hadde sendt et brev, om noen som ikke jobba bra, da han jobbe på Rimi Asker.

    Og det brevet hadde visst havna helt til topps, i Rimi.

    Noen direktører hadde visst lest det brevet, mens de var på en hyttetur, eller noe.

    (Fortalte vel Magne Winnem meg, noen år seinere, mens jeg bodde i Oslo vel).

    Magne Winnem dro meg også med på diskotek, i Oslo, før russetida begynte på alvor, (var det vel).

    Han fikk tak i gratisbilletter, (eller noe), til diskoteket La Vita, i Møllergata, i Oslo.

    Der var jeg med Winnem, et par ganger vel.

    En gang så ble kassetten min, (som vi hørte på i bilen), rappa.

    Jeg var litt barnslig, eller umoden, og klagde fælt, på at kassetten min var rappa da.

    Jeg regna vel kanskje ikke Magne Winnem for å være en ‘ordentlig’ kamerat kanskje.

    Siden jeg ble så sur fordi at kassetten min ble rappa.

    (Raymond sa jo det en gang, at Magne han var sånn, at han alltid fant på ting å gjøre da.

    Som han dro med andre folk på da.

    Så det er mulig at Winnem mer var en ‘artig bekjent’, enn en kamerat, for eksempel.

    Det er mulig.

    Det var ihvertfall noe litt knytt over det, da jeg hang sammen med han Magne Winnem, husker jeg.

    For jeg kjente han ikke i det hele tatt nesten, men likevel så ble det sånn, at vi hang mye sammen da, i russetida, osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Da kassettspilleren hans ble rappa da, mens den pastellfargede, blå Volvo-en, til Magne Winnem, stod parkert på Youngstorget da, i Oslo.

    Dette var nok i juni 1989, eller noe.

    For da bodde jeg hos bestemor Ågot, husker jeg.

    For Magne Winnem måtte bruke en plastpose, som improvisert vindu, i bilen.

    Også kjørte han meg hjem, til bestemor Ågot.

    Mens Stein, eller Raymond, eller hvem det var, også satt på.

    Og da jeg gikk ut av Volvoen til Winnem, så dukka lensmannen i Svelvik, opp på tunet, hos bestemor Ågot.

    Han lurte på hva jeg gjorde der.

    Jeg sa at jeg bodde der.

    Lensmannen sa at han lurte på hvorfor vi hadde kjørt med en plastpose ut av vinduet.

    Jeg forklarte det, at det hadde vært innbrudd i bilen til Winnem, i Oslo da.

    Så sa Lensmannen ‘greit’, eller noe.

    Og kjørte da.

    Også kjørte også Winnem og dem.

    Uten at noen av dem snakka med bestemor Ågot, som stod i kjøkkenvinduet og så på da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En lørdag, som jeg jobba på CC Storkjøp, så hadde Pia tatt med omtrent hele Depeche/Lyche-gjengen ut til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Dette skjedde vel et par ganger, ihvertfall.

    Den første gangen, så hadde jeg fri.

    Og da satt jeg på Depeche Mode sitt siste album da, ‘Music for the Masses’, på ganske høy guffe, på stereoanlegget mitt, husker jeg.

    (Siden det her var Depeche-gjengen da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide noen ganger å dra på shopping-turer osv., til Oslo, når jeg bodde på Bergeråsen.

    Siden jeg kanskje kjeda meg i sommerferier, osv.

    Og på Oslo City så hadde de en butikk, med masse morsomme ting, i andre etasje der, like ved platebutikken der.

    Noe sånt.

    Og der hadde jeg kjøpt en sånn ‘magnet-skulptur’, som jeg en stund hadde oppå TV-en.

    Det var masse metallkuler, som formet seg som en slags skulptur da, som man kunne forrandre på formen på da, ved å flytte på kulene.

    Da den skulpturen stod oppå TV-en så smalt det en gang fra tremenningen min, Øystein Andersen.

    (Det må vel ha vært i skoleåret 1988/89 da, tipper jeg).

    At jeg ikke måtte ha den skulpturen oppå TV-en, for da ble det et sånt misfarget felt, øverst på skjermen da.

    Og da Øystein sa det, så la jeg også merke til det.

    Så sånn var det.

    Faren min hadde kommet opp, i løpet av de siste månedene, som jeg bodde i Leirfaret 4B.

    Mens Pia og jeg satt i stua der og så på TV vel.

    Så tok han bare med seg den Grundig 22 eller 24-tommer TV-en, som hadde stått i stua, i Leirfaret 4B, siden 1981, eller noe vel.

    Og tok med den ned til Haldis, siden TV-en der ikke virka lenger, sa han.

    Faren min visste nok det, at jeg hadde en TV på rommet mitt også, som jeg hadde brukt, til datamaskinen min, som jeg hadde solgt.

    Og som jeg etter dette bare brukte som en vanlig TV.

    Så jeg måtte flytte denne 20 tommer Mitsubishi TV-en da.

    (Som jeg hadde kjøpt for et stipend en gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen muligens.

    Kjetil Holshagen fortalte meg om det, at man kunne få stipend, fra Lånekassa.

    Og det kunne jeg få, siden faren min ikke tjente så utrolig mye.

    Så jeg kjøpte en TV da, for et sånt stipend da, som jeg har skrevet om i tidligere kapitell vel).

    Det er mulig at det var fordi at faren min fikk dårligere råd, at han henta den Grundig TV-en sin, fra Leirfaret 4B, og ned til Haldis, dette skoleåret.

    Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, på Sand.

    Og han planla å rive det gamle huset, og bygge seks nye boliger, (som rekkehus), der.

    Men bondefamilien Sand, de hadde klaget, på byggeplanene.

    For de mente at det ville bli for mye trafikk i Sandsveien der da.

    Så SVelvik kommune hadde bare godkjent at faren min fikk bygge fire nye boliger, på den tomta da.

    Så sånn var det.

    Og faren min gikk etterhvert konkurs, da han drev på med det byggeprosjektet i Sandsveien.

    (Ihverfall var det jeg fikk høre, når jeg fikk høre nyheter fra Berger osv. da, etter at jeg flytta til Oslo).

    Og faren min ville også at jeg skulle ta opp studielån, det andre halvåret, mens jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Så jeg måtte betale en del middager også for Pia, mens hu bodde i Leirfaret 4B da.

    Det gikk i Pizza Grandiosa eller Trønder-Sodd på boks.

    (Siden det ble sagt at Grandiosa ikke var så sunt da, så prøvde jeg å variere ved å også kjøpe Trønder-Sodd på boks og Spagetti Ala Capri på boks da, osv).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men etter den første festen til Pia, i Leirfaret 4B.

    Så hadde visst han Stian, (som var så ‘glatt’/sossete), fra Lyche-gjengen.

    Han hadde visst rappa den største metallkula, til den magnet-skulpturen min da, (ifølge Cecilie Hyde da, var det vel).

    (Som kosta kanskje hundre kroner, eller noe, på den ‘morro-butikken’ da, på Oslo City).

    Så en gang, som jeg så han Stian, i Drammen, så ba jeg om å få tilbake den kula da.

    Men den fikk jeg aldri tilbake, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Nå tenker jeg vel kanskje det, at det nok kanskje var like greit.

    Hvem vet hvor den kula hadde vært egentlig, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På den andre festen, som Pia hadde, med de ‘frikene’ fra Drammen, i Leirfaret 4B da.

    Så kom jeg rett fra jobb, på CC Storkjøp, og festen var allerede i gang, da jeg dukka opp der, husker jeg.

    Hu Heidi, (som jeg nå lurer på om egentlig kanskje var en gutt).

    Hu sa til meg, da jeg gikk inn på kjøkkenet, for å sette en six-pack med øl, som jeg hadde kjøpt, i kjøleskapet.

    Om hu kunne få en øl og et par sigaretter, av meg.

    Jeg hadde jo bare kjøpt øl til meg selv.

    Så jeg måtte protestere litt, syntes jeg.

    Så jeg bare sa noe sånt som at ‘hva får jeg for det da?’.

    (For jeg ville egentlig ha øl-en min selv, for å si det sånn.

    Og jeg måtte nesten si noe, syntes jeg.

    Men men).

    ‘Et knull’, sa hu Heidi da.

    ‘Nei’, skrek søstera mi Pia da.

    (Av en eller annen grunn).

    Da skjønte jeg ikke noe.

    Hva var grunnen til at Pia skreik?

    Det var spesielt.

    Jeg ga hu/han Heidi en øl og to sigaretter likevel.

    For å roe det ned litt da.

    Og seinere, på den festen så lå jeg i vannsenga mi, av en eller annen grunn.

    (Fordi noen syntes at vannseng var artig, antagelig, og ville prøve den).

    Og da, så lå etterhvert hu Heidi der og, samt en kattunge, som Pia hadde henta, nede hos Haldis vel.

    Jeg kjælte vel litt med den katten, tror jeg.

    Og da sa hu Heidi at ‘det er fler som er kjælne her og’.

    (Noe sånt).

    Også tok hu meg plutselig rundt kuken, (og balla)(!)

    (Som ikke var stiv, for å si det sånt).

    Også gikk hu ganske raskt ut i stua.

    Og ikke lenge etter dette, så dro Pia med alle folka som var på festen ned til Haldis(!).

    Som hu nettopp hadde flytta fra, (og opp til meg), på grunn av noen problemer da, skjønte jeg.

    (Som hu ikke forklarte i detalj om).

    Så hva det var som egentlig skjedde der, det veit jeg ikke.

    Pia flytta altså opp til meg, og ned til Haldis igjen, som en jo-jo cirka, dette skoleåret da.

    Det skjedde også en gang seinere at hu flytta ned til Haldis igjen.

    (I påskeferien, da han Bergen lå på mitt gamle rom, et par netter, som jeg skal skrive mer om seinere).

    Så hva grunnen var, til at søstera mi plutselig flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, det veit jeg ikke.

    Det fikk jeg aldri spurt ordentlig om.

    Men jeg likte jo ikke Haldis og dem selv.

    Så jeg måtte jo nesten si at det var greit da, og støtte søstera mi, når hu ikke ville bo nede hos dem.

    Men når hu begynte å flytte tilbake dit og sånn, ved et par anledninger, da ble det vel som noe svikefult nesten, tenker jeg ihvertfall nå.

    Var det bare tull at søstera mi ikke likte å bo nede hos Haldis?

    Hva var det Pia dreiv med egentlig?

    Det kan man lure fælt på, mener jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg gikk sammen med søstera mi, i Drammen, et par ganger, da søstera mi hang sammen med hu Heidi da.

    Jeg ble etterhvert vant til å møte søstera mi, og si hei, eller henge med henne en kort stund, i Drammen, etter skolen, på Gjerde, da.

    Ettersom at søstera mi hang i Drammen sentrum, så og si hver dag da.

    (I våre dager så ville vel søstra mi kanskje blitt kalt for ‘byvanker’.

    Noe sånt.

    Men men).

    En gang, som jeg gikk sammen med søstera mi og hu Heidi da, på Bragernes Torg, var det vel.

    Så ropte hu Heidi ut ‘yihaaa’, av en eller annen grunn.

    Og en annen gang, så ropte hu ‘timber’, av en eller annen uforståelig grunn, for meg.

    Men jeg syntes jo at disse her i Lyche-gjengen var litt morsomme da.

    De så jo nesten ut som tegneseriefigurer, syntes jeg.

    Men men.

    Og jeg prøvde jo også å følge med litt på hva søstera mi dreiv med.

    Siden at venninnene henne fra Svelvik og Berger, (nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’), hadde dårlig rykte da, i Svelvik og på Berger da.

    Pluss at søstera mi jo bodde hos meg etterhvert, i Leirfaret 4B, så da ble det nesten naturlig, at jeg tok en chat med henne, i Drammen sentrum, etter skolen da.

    Det var liksom sånn, at hvis jeg gikk rundt i Drammen sentrum, så støtte jeg nesten på henne og Lyche-gjengen, hver gang omtrent, som jeg gikk for å kjøpe meg en baguette, eller noe, etter skolen da.

    En gang, så var det ei jente, i den gjengen, (muligens hu som flytta til Australia, og som het Elisabeth Boyle vel).

    Som Pia sa at hadde anoreksia vel.

    Hu ville ha en bit av baguetten min, på kafe Lyche en gang, husker jeg.

    Hu sa søstera mi seinere om, at hu lånte hu Elisabeth Boyle penger, for å slippe å se henne.

    Hu hadde visst flytta til Sverige.

    Og da hu dukka opp i Drammen igjen, så spurte hu søstera mi og dem, om dem hadde savna henne.

    ‘Vi har savna det gode humøret ditt’, sa søstera mi til meg, at hu hadde svart da.

    Så søstera mi kunne være litt rappkjefta og slem, det er helt sikkert.

    Så søstera mi var nok ikke mors beste barn, det er nok helt sikkert.

    Man kan nok kanskje si det, at søstera mi Pia, var familiens sorte får.

    Noe sånt.

    (Jan Snoghøj, han sa også noe sånt dette skoleåret.

    Når jeg var på fest hos han, i Rødgata på Gulskogen, noen ganger.

    Til de Berger-folka på festen vel.

    At ‘før så var det Erik han ikke likte, men nå var det Pia som var sånn at han ikke likte henne’.

    Noe sånt.

    Selv om jeg aldri har gått så bra overens med Jan Snoghøj, så jeg burde vel egentlig ikke sitere han kanskje.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Terje Bakken, (han pønkeren, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet).

    Han hadde visst tatt med seg dynamitt, på ungdomsdiskoteket Skyline, på Bragernes en gang, sa Cecilie Hyde, en gang, på Cafe Lyche vel.

    Terje Bakken var visst også veldig god til å lage dataprogrammer, mener jeg at Cecilie Hyde sa.

    Pia sa en gang det, husker jeg, at han lave nazisten kjetil, (med nesten skinna, blondt hår vel), hadde gått rundt og prata med alle jentene, på Skyline da.

    Og at Kjetil var så ‘søt’ da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den første tida, som Cecilie Hyde og søstera mi Pia, bodde hos meg, i Leirfaret 4B.

    Så ville de to jentene dra til Samhold. (en lørdagskveld, var det vel).

    Samhold var et forsamlingslokale, på Berger.

    (Like ved Fossekleiva fabrikker).

    Jeg hadde vært utafor Samhold en gang, en lørdagskveld, mens jeg gikk på Sande Videregående.

    Men jeg hadde aldri vært inne der før.

    Jeg tror at vi muligens betalte noen kroner, i inngangspenger der.

    (Der var ihvertfall en vakt der, mener jeg å huske).

    Og innpå Samhold der, så kunne man drikke medbragt alkohol da.

    Det gikk i hjemmebrent og øl vel.

    Noe sånt.

    Cecilie Hyde traff en kar, som hu syntes var veldig kul.

    De begynte å prate om alle stedene, som de hadde hatt sex.

    Cecilie Hyde skrøyt av at hu hadde hatt sex der og der da.

    Og det samme gjorde han karen da.

    (De prøvde å finne ut hvem som hadde hatt sex, på det merkeligste stedet, tror jeg.

    Noe sånt.

    De hadde vel da nesten en slags konkurranse, (eller noe).

    Men men).

    Det var vel også en fra Lyche-gjengen med, tror jeg.

    Muligens han Stian.

    Jeg kom ikke helt med i samtalen, om rare steder å ha sex på, som Cecilie og han hu traff der, (og Pia og Stian delvis vel), hadde da.

    Jeg hadde jo bare hatt sex en gang, nemlig med Nina Monsen, noen uker før det her.

    Så jeg hadde ikke så mye å skryte av liksom, syntes jeg.

    Men jeg gikk istedet litt rundt på Samhold der da, (og kikka).

    Og jeg traff ei brunette fra Svelvik der, som jeg begynte å kline med, husker jeg.

    Som satt sammen med ei venninne, inne på en krakk, eller noe, på Samhold der da.

    Hu var vel et år yngre enn meg, tror jeg.

    Jeg hadde vel aldri sett henne før, tror jeg.

    Men jeg var liksom i ‘sonen’ da, siden jeg hadde klint med to unge damer i Brighton, noen måneder før det her.

    Og også med ei ung dame fra Stavern, etter det igjen, (på danskebåten, Petter Wessel).

    Og så hadde jeg også rota og knulla med Nina Monsen, fra Bergeåsen/Romsås, i nesten en hel natt, på Bergeråsen da, noen uker før den Samhold-turen da.

    Så jeg sjekka vel opp hu Svelvik-jenta, (som jeg ikke husker navnet på nå), ganske enkelt vel.

    Men Bergen aka. Arve, han visste hvem hu jenta var, husker jeg, fra da Pia slapp han inn, i Leirfaret 4B, påsken 1989, husker jeg.

    ‘Hu kan ikke kline’, eller noe, sa Bergen da, om hu Svelvik-jenta, husker jeg.

    Så han visste hvem hu var.

    Men jeg så henne aldri igjen, etter at jeg klinte med henne på Samhold den gangen da.

    Hu Svelvik-jenta var bare ei av flere damer, som jeg klinte med, det skoleåret da.

    Etter at jeg endelig hadde klart å komme meg i puberteten liksom.

    For sommeren 1988, så hadde jeg vel nesten ikke klint med noen, siden jeg gikk på barneskolen vel.

    (Bortsett fra en gang, som jeg klinte med Nina Monsen.

    Mens vi satt oppå en fryser, eller noe, (som tilhørte faren min og/eller Haldis vel), som stod midlertidig plassert i stua, i Leirfaret 4B.

    Det var muligens mens jeg gikk på ungdomsskolen, eller noe.

    Den gangen Nina Monsen ikke ville kline noe særlig, siden jeg hadde så tørre lepper.

    Og Christell satt oppå den fryseren, (var det vel), sammen med oss da.

    Mens hu stirra på Nina Monsen og meg, som klinte da.

    Som jeg vel har skrevet om i et tidligere kapitell.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Og da var det bare klining, (og ikke noe mer), som stod på programmet, husker jeg.

    Så jeg hadde vært jomfru, inntill et par-tre uker før, at jeg klinte med hu Svelvik-jenta da.

    (Inne på Samhold der da).

    I ettertid, så synes jeg det kanskje virka litt sånn, som at han Bergen, var litt ‘på’ meg, siden jeg hadde rota med hu Svelvik-jenta, på Samhold, kanskje.

    Hva vet jeg.

    Det er mulig at jeg tok feil og.

    Jeg skal skrive mer om da han Bergen bodde i Leirfaret 4B, i to-tre dager, i påsken 1989 vel, seinere i dette kapitellet.

    Men nå må jeg ha en pause her, for jeg har skrevet i et par timer, eller noe, i strekk nå vel.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om jeg får skrevet noe mer, på dette kapitellet, i morgen, eller noe.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 56: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 6)

    Jeg hadde jo fått bare firere og femmere, skoleåret før, på Sande Videregående.

    Og det første året på videregående, så hadde jeg jo fått tre seksere, og resten firere.

    Så jeg hadde som mål, å få bare fem-ere, dette skoleåret, på Gjerdes Videregående.

    (Ihvertfall før jeg begynte å jobbe 3-4 vakter i uka på CC Storkjøp).

    Men men.

    Jeg prøvde å være konsentrert og følge skikkelig med, i timene, og i en Org.-time, (var det vel), så begynte klasseforstander Karlsen å kjefte på meg, fordi jeg hadde ‘fyrstikkøyne’, som han sa.

    Og i en annen time, noen måneder seinere, så kjefta han på meg igjen, fordi han ikke tålte at jeg drakk så mye av cola-flaska, i timen, var det vel.

    (Enda det liksom var lov å drikke brus i timen da.

    Men man skulle ikke drikke brus på den måten som jeg gjorde det da, forstod jeg).

    Men Karlsen hadde jo et vanskelig år, sånn som jeg skjønte det, på hva som ble sagt, av folka i klassen, i friminuttene.

    Med skillsmisse og det hele, så hvordan han klasseforstander Karlsen vanligvis var, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi hadde også en lærer i sos.-øk., som het Herbjørnsen, og som Magne Winnem kalte for ‘Herbie’.

    Han kom rett fra næringslivet tror jeg.

    Det var vel hans første år som lærer, tror jeg.

    Han hadde et ordtak, som het at ‘løgn trenger mange ord’, og han likte ikke at vi skrev for lange svar, på oppgavene da.

    Men hadde en liste med stikkord, som han rettet prøvene våre etter da.

    Og vi måtte også kjøpe en næringslivsavis i uka, og skrive kommentarer om finansnyheter da.

    Så vi hadde også en egen prosjektoppgave, i Sos.-Øk. da, som kanskje ikke var nevnt på mønsterplanen, (eller hva det het igjen).

    Men som Herbjørnsen ville at vi skulle gjøre da.

    Jeg kjøpte de her avisene da.

    Det var vel dette året at Dagens Næringsliv gikk over til å bli trykket på rosa papir, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Jeg la avisene ved siden av peisen, i Leirfaret 4B.

    Men jeg hadde et travelt år, så jeg satt oppe hele natta, før den prosjektoppgaven skulle leveres.

    Men jeg ble ikke ferdig, selv om jeg satt oppe hele natta.

    Så jeg måtte sitte hele formiddagen og, og kom på skolen, trøtt som en alke, helt på slutten av dagen, med den oppgaven da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang i gymmen, så skulle vi ha noe de kalte Cooper-test, tror jeg.

    Jeg hadde aldri hørt om det før.

    Men det viste seg at det betydde at vi skulle løpe langt oppi en åsside, som var bak Drammenshallen der da.

    Vi fikk forklart hvor vi skulle løpe, men den forklaringa skjønte ikke jeg, som var fra Berger, noe særlig av.

    Så jeg bare løp oppi der da, og prøvde å orientere meg, på de andre som også løp den her Cooper-testen da.

    Så det ble liksom som både løping og orientering for meg, når jeg måtte ha den her testen da.

    Så sånn var det.

    Jeg var litt redd for å løpe meg bort, oppi lia der.

    Så når Ole Skistad, (var det vel), og en som var greve vel, (hvis jeg husker det riktig), dukka opp, på vei ned, fra ‘endestasjonen’ igjen da.

    Så bare snudde jeg og hang meg på dem, ned til Drammenshallen igjen, må jeg innrømme.

    For jeg var litt redd for å gå meg bort, oppi lia, på Strømsø der, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Vi satt på med Magne Winnem, tilbake igjen til skolen.

    Og han stoppa ved Jernbanestasjonen, av en eller annen grunn.

    Og da ville jeg gå ut for å tenne på en sneip som jeg hadde i røykpakka mi.

    (Som jeg sikkert hadde sneipa i et friminutt da, eller noe).

    Men da fikk jeg kjeft av Ole Skistad, (som også satt på med Winnem), siden jeg ikke klarte å vente, i så og så mange minutter, før jeg tente en røyk da.

    Men det var vel mer det at jeg kjeda meg.

    Jeg kunne sikkert ha venta med å tenne en røyk.

    Men å sitte bak i en sånn liten bil med sånne storvokste Buskerud-gutter.

    Det var grenser for hvor artig det var og.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Han som var greve, han husker jeg ikke navnet på.

    Men han var fra Hemsedal, eller et annet skisted da, i Buskerud da sikkert.

    Og han hadde visst dårlig rykte, hvis jeg husker riktig, fra sladeren i friminuttene, på Gjerdes Videregående.

    Han var visst horebukk for Oslo-damene, oppi ski-bygda der.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Winnem hadde et ganske streit image, ettersom han var tillitsmann og hadde lappen og kledde seg ganske konformt, må man vel si.

    Winnem sa, en av de første gangene, som jeg skulle sitte på med den Volvo-en hans, at ‘er ikke Volvo bilen for de intelektuelle da?’.

    Så Winnem så nok på seg selv, (og vel også meg kanskje), som intelektuell da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Seinere fikk jeg vite det, at han kun eide en fjerdedel, (eller noe), av den Volvo-en.

    Han eide den sammen med sin far, (som jobbet i Statens Forurensingstilsyn, på Helsfyr vel), og sin eldre bror John og sin yngre bror Eivind vel.

    Noe sånt.

    Men Magne Winnem kunne også noen ganger være litt slapp.

    Vi hadde begge to matte valgfag, for da var det enklere å komme inn, på høyere utdanning, etter videregående.

    For mange akademier forlangte at man hadde det matte valgfaget da, for å få studere der da.

    Men i Matte valgfag-timene, så måtte vi gå opp i andre etasje, på Gjerdes Videregående der.

    Og Andre Willassen, fra Røyken, klagde fælt, på at han ikke skjønte noe.

    (Hvis det ikke var Tim Jonassen, som klagde).

    Og jeg hadde jo hatt 5-er og 6-er i matte, årene før.

    Og på ungdomsskolen, så hendte det at jeg hadde ‘S’ i matte, i karakterboka, noen halvår.

    Hvis ikke hadde jeg ‘m’.

    Men dette skoleåret, så fikk jeg bare en ‘2’-er, i matte.

    Jeg syntes at han mattelæreren, (som vel for eksempel Thorgills, fra CC Storkjøp, hadde hatt i matte, også året før, og derfor var vant til), var veldig ustrukturert.

    Jeg var ikke vant med å gjøre så mye innsats, på skolen, for å få bra karakterer.

    Så det var kanskje det som var problemet.

    Men jeg syntes også at han mattelæreren pirka veldig mye, på matteprøvene.

    En gang hadde jeg gjort en ørliten feil, når det gjaldt tegnsetting.

    Og da fikk jeg bare et halv poeng, på mange oppgaver, istedet for to poeng.

    Enda jeg egentlig hadde gjort det riktig da, syntes jeg.

    Og det var et nytt pensum dette, med mengdelære, osv.

    Og jeg hadde jo kjøretimer, jobbing på CC, russetid, og søstera mi og Cecilie Hyde, som flytta inn til meg, i Leirfaret 4B.

    Samt langt reisetid, til skolen.

    Så det gikk litt trått i de matte-timene, må jeg innrømme.

    På toppen av det her, så hendte det ihvertfall en gang, at Magne Winnem fikk meg til å bli med å skulke mattetimene.

    Og istedet dra opp til Gulskogen-senteret, for å kikke på klær.

    (Som Winnem ville).

    Jeg var ikke så hypp på å kikke på klær.

    For det kunne jeg jo eventuelt kjøpe etter skoletid.

    Men jeg var liksom fra Berger da, og der var det om å gjøre nesten, å tulle litt på skolen, husker jeg fra Berger Skole og Svevlik Ungdomsskole.

    Så jeg syntes vel at jeg måtte bli med på den her skulkinga da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Grunnen til at den siste ledige plassen, i klasserommet, var ved siden av Andre Willassen, forresten.

    Det fant jeg ganske fort ut.

    Willassen hadde den værste ånden, som jeg noen gang har lukta, må jeg vel si.

    Men men.

    Tim Jonassen, fra Hyggen, fikk meg med, på å tulle litt med Willassen, en uke eller to før juleferien vel, i 1988 da.

    Tim dro meg med på en bensinstasjon, hvor Sten Rune Nilsen, fra klassen min, på Berger Skole og Svelvik Ungdomsskole jobba.

    (Jeg visste at Sten Rune jobba der siden at Espen Melheim en gang kjørte innom der for å fylle bensin, en gang han dro meg med til Drammen eller Oslo da, dette skoleåret.

    Så sånn var det).

    Tim kjøpte en tannbørste og en tube tannpasta, som han fikk pakket inn vel, på en eller annen måte.

    Også fikk jeg jobben, med å snike denne gaven, oppi ranselen til Willassen da, siden jeg satt ved siden av han da.

    Så sånn var det.

    Jeg vet ikke om Willassen tok hintet, men Willassen var en del sammen med Winnem, som jeg var forlover for osv., seinere, og Willassen ble visst etterhvert populær blant damene, i Drammen, så jeg tror han begynte å pusse tenna annerledes, sånn at han muligens ble kvitt den fæle ånden sin.

    Det er mulig.

    Tim prøvde ihvertfall.

    Og vi var kanskje litt slemme.

    Men jeg var oppriktig lei av å lukte den ånden hans, i diverse skoletimer da.

    Så sånn var det.

    Så derfor ble jeg med på den her mobbinga av Willassen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tim var også en morsom filur da, så det var også lett å bli med på det her da, når han foreslo å gjøre noe skøy da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem satt ved siden av Kjetil Johansen, fra Heggdal, (tror jeg det heter), ved Asker.

    Magne Winnem drev visst nesten Kjetil Johansen til vanvidd, sånn som jeg husker det.

    Disse satt bakerst i klasserommet, på den samme raden, som Willassen og meg da.

    Kjetil Johansen tryglet meg, (må jeg vel si at han gjorde), om å få bytte plass med meg, siden jeg ble kamerat med Winnem da.

    For Winnem var visst så slem mot Kjetil Johansen da, skjønte jeg.

    Men jeg syntes det ble litt mye Magne Winnem da.

    Det ble litt dumt, hvis vi gutta plutselig skulle begynne å bytte plasser sånn, syntes jeg.

    (På tross av den dårlige ånden til Willassen).

    Så sånn var det.

    Hu Monika Ødegård, (fra Svelvik), som satt bak Willassen og meg, (og ved siden av Gerd Jorun Wik).

    Hu flytta seg ganske raskt over på den motsatte siden av klasserommet, ved siden av to jenter fra Kongsberg, som het Trine og Hege vel.

    Uten at jeg vet noe om hvorfor hu flytta seg fra plassen ved siden av Gerd Jorun Vik.

    Hu sa ikke noe til meg om det.

    Hu var en litt stille jente, hu Monika Ødegård, må jeg si.

    På tross av at hu gikk på Markedsføringslinja.

    En gang, så hadde jeg haika inn til Svelvik.

    (En av de første skoledagene).

    Og da kunne jeg ta den bussen, som var i Drammen rett før skolen startet.

    For den bussen, den startet i Svelvik da.

    Og da satt Monika Ødegård, på den bussen, og lot som at hu sov da, når jeg gikk forbi.

    Så jeg tenkte at man må jo si ‘hei’ til de som går i klassen sin.

    Så jeg ble litt irritert da, på Monika Ødegård, som bare satt der, med øya igjen da.

    Så mens jeg gikk gjennom bussen, så krølla jeg sammen bussbilletten min, til en slags kule, og knipsa den, i trynet, til hu Monika Ødegård da.

    Det var kanskje litt slemt gjort av meg.

    Men jeg var litt irritert kanskje, siden hu hadde kommet inn på Gjerdes Videregående, ved å liksom flytte til tanta si, i Drammen.

    Likevel tok hu bussen til skolen, fra Svelvik.

    Så det med flyttinga til tanta i Drammen, det var nok bare tull.

    Og jeg hadde jo ikke fått busskort ennå, noe som kanskje gjorde at jeg ble litt irritert da.

    Og det ble jo litt pinlig syntes jeg, å sitte på den samme ‘vanlige’ bussen, som ei i klassen, uten å si hei liksom.

    Da jeg møtte Lene Andersen, på bussen, skoleåret før, så var jo hu full av liv og prata nesten hele veien inn til Drammen vel.

    Så jeg var ikke vant til å ta bussen sammen med damer i klassen som var så skye da.

    Så det reagerte jeg litt på, når det gjaldt hu Monika Ødegård, må jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Magne Winnem, han hadde kallenavn, for mange i klassen.

    Gerd Jorun Wik, hun kalte han for ‘Gerdie’.

    Og han sa det, et år eller to seinere, husker jeg, at hu spiste så mye sjokolade, på skolen, at rumpa ble breiere og breiere, for hver dag, husker jeg.

    (Winnem satt jo bak Gerd Jorun, som ble sittende alene, uten noen ved siden av seg, nesten hele skoleåret.

    Men døra til klasserommet var imellom dem da.

    Så Winnem og Kjetil Johansen satt liksom for seg da, helt bakerst, i et hjørne.

    Muligens også med et skap ved siden av seg.

    Så jeg skjønner det, hvis de to fikk litt nok av hverandre.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Magne Winnem hadde også et kallenavn for Tim Jonassen, forresten.

    Winnem kalte Jonassen for ‘Tingeling’, av en aller annen grunn.

    Det skjønte jeg ikke så mye av, hvor Tim ble kalt det, men Winnem gliste vel kanskje litt da, når han sa dette kallenavnet.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg skrev at det var en slags greve, fra Hemsedal, eller noe, i klassen.

    Han gikk på Markedsføringslinja, og satt litt bak, nesten midt i klasserommet vel.

    En gang, som Ceclie Hyde, Thomas Bille og meg, gikk fra Bragernes Sentrum og bort mot CC vel.

    (Kanskje fordi at jeg skulle jobbe).

    Så tok jeg på meg noen solbriller jeg hadde, (noen billige jeg hadde kjøpt i England vel, muligens med speil på).

    For hu Cecilie Hyde hu var så opptatt av stil og sånn da.

    Dr. Martins sko og haremsbukser, og alt mulig.

    Og hu var ikke mainstream.

    Hu var vel det som Willassen fra Røyken kalte ‘blackis’.

    Altså at hu mest gikk i svarte klær.

    De blackis-jentene i Svelvik, de skilte seg veldig ut, fra resten av ‘bunchen’ der, husker jeg.

    Jeg husker en gang, som søstera mi Pia, hadde dratt meg med, på Samfunnshuset, i Svelvik, på ungdomsdisko, en torsdag, var det vel.

    Da satt Cecilie Hyde, Camilla Skriung og ei til vel.

    De satt oppå et bord, mellom toalettene og diskoteket.

    Ovenfor garderoben eller kiosken vel.

    Så de var enkle å legge merke til.

    For de fleste damene i Svelvik gikk med moteklær, som Bik Bok og Poco Loco, osv.

    Men disse nevnte tre jentene, de var friker da, må man vel si.

    Og ikke bare var de friker, men de gikk vel stort sett bare i svarte klær, og ihvertfall Cecilie Hyde hadde også mørkt hår da.

    De så nesten litt ut som tegneseriefigurer, kan man kanskje si.

    Cecilie Hyde var også kortvokst, så hu så kanskje litt ekstra ut som en tegneseriefigur, på grunn av det.

    Eller som en slags maskot kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da Cecilie Hyde, Thomas bille og meg, gikk forbi han greven/baronen og ei dame han prata med, som satt i en bil vel.

    Da sa han adelsmannen til meg, at ‘nå så du kul ut’, eller noe.

    Av en eller annen grunn.

    Enda jeg så vel ut som vanlig stort sett.

    Bortsett fra at jeg hadde på meg sånne solbriller da.

    Og gikk sammen med de her artige folka da.

    Som så nesten ut som tegneseriefigurer.

    (Men som var min søster Pia sine venner egentlig da.

    Men som jeg ble kjent med siden Pia hang i Gågata i Drammen, (som var min skolevei og kantine, må man vel si, dette året, på Gjerdes Videregående), etter skolen sin, i Sande.

    Så sånn var det.

    En gang, når jeg møtte Pia, etter skolen, i Gågåta.

    Så hang hu der, sammen med hu Heidi, (som jeg ikke er sikker på om ikke egentlig var en gutt).

    De stod i Gågata, og så gikk det to negre forbi.

    Og Pia skrøyt av negerne, til hu Heidi da.

    ‘De er så flotte’, eller noe, sa Pia da, til hu Heidi da, (mens jeg stod ved siden av da).

    Jeg sa ikke noe, for jeg visste ikke hva jeg skulle si liksom.

    Men på grunn av dette, så var det ikke noen overraskelse for meg, da jeg fant ut det, (mens jeg var i militæret vel), at både Pia og hennes venninne, Siv Hansen, (også fra Røyken), begge hadde fått seg afrikanske kjærester, det andre året de bodde i ‘Røyken-bofelleskap’, i Oslo, (skoleåret 1992/93 vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå er klokka over fire, her på hostellet.

    Det var fortsatt veldig mye mer, som skjedde, dette russeåret mitt, i Drammen.

    Så det bli nok en del fler deler av dette kapitellet fremover.

    Men men.

    Skal jeg skrive memoarer, så skal jeg skrive memoarer.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om jeg klarer å skrive om dette skoleåret, om ikke alt for lenge.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 55: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 5)

    Etter at jeg fikk den jobben, på CC Storkjøp, om ettermiddagene og på annenhver lørdag, så sa min far det en gang, at jeg kunne få lov til å bruke Jan sin leilighet, på Gulskogen litt, når jeg skulle jobbe lørdager i Drammen, osv.

    Så enkelte fredager, så tok jeg bussen, til Rødgata, fra Rutebilstasjonen på Strømsø.

    Jeg visste ikke helt hvor Rødgata var, men jeg fikk det forklart da, av Christell blant annet, som bodde der ganske fast, må man vel si.

    Dette huset, som de brukte første etasjen til, som lager, og andre etasjen, det var Jan sin leilighet da.

    Dette huset, det hadde tidligere vært et slags meninghetshus, eller bedehus da.

    Eller kanskje en frikirke.

    Noe sånt.

    Faren min og Haldis leste om at det skulle selges, i Drammens Tidende, og kjøpte det, et par år før det her, var det vel.

    Så første etasjen, som ble brukt som lager, og hvor det også stod en solseng.

    Den etasjen hadde vel vært en kirke da antagelig, noen år før det her da.

    Og i andre etasje, hvor Jan bodde.

    Den etasjen hadde nok vært prestens bolig da antagelig.

    Noe sånt.

    Vi hadde gym i Drammenshallen, dette skoleåret.

    Og etter at jeg ble kjent med Magne Winnem, så pleide jeg å få sitte på med han, til gymtimene.

    Siden Drammenshallen lå på den andre sida av Drammenselva.

    Winnem pleide å parkere ved Aass Bryggeri der, siden de hadde mange parkeringsplasser da.

    Winnem kjørte en blå Volvo bybil, (som jeg ikke husker navnet på modellen på, men det var liksom Volvo sin versjon av Golf da.

    Noe sånt).

    Gymlærerinna, det var forresten ei ganske ung dame, i 20-åra, som noen sa at hadde hatt seg med tidligere elever, på dansketur, osv.

    Og som en gang klaska meg på rumpa, i en gymtime, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Winnem spurte også om jeg skulle være med på en russekro, oppe i Hokksund, eller noe.

    Astrid, (fra Hallingdal vel), og Jarne Hallingstad, (fra Geilo vel), skulle også være med.

    Hallingdal ligger i Buskerud, så hvis folk fra Hallingdal ville gå på datalinja, så måtte de gå på skole i Drammen, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og da, så dro jeg ikke tilbake til Berger, den dagen.

    Men jeg dro opp til Jan, på Gulskogen.

    Jan hadde en kameratgjeng, fra Berger, som hang der.

    Så også denne dagen.

    De satt og drakk der.

    Det var vel Tom Bråten, Erik Thorhallsson, og en som så ut som om han var med i Bros, som Christell syntes var ‘kjekk’, var det vel.

    Jeg ble sittende og drikke, sammen med de her Berger-folka da.

    Og så skulle jeg ta bussen til Drammen sentrum, for å møte Magne Winnem og dem, på Rutebilstasjonen da.

    Men, de bussene på Gulskogen, de kjører liksom i ring da.

    Jeg skjønte ihvertfall ikke hvilken buss, jeg skulle ta, tilbake til Drammen.

    For jeg var jo fra Berger, og var litt forrvirra, når jeg var i Rødgata der.

    For jeg hadde skjønt hvordan jeg tok bussen til Gulskogen.

    Og jeg klarte å ta bussen til Drammen sentrum, når jeg skulle på jobb, på CC Storkjøp, på lørdagsmorgenene.

    (Det var ikke hver gang jeg skulle jobbe lørdag, at jeg sov over der.

    Men kanskje en gang i måneden, eller noe.

    Siden min far hadde sagt det, (utenom sammenhengen), at jeg kunne sove over på Gulskogen en gang i blant da.

    Siden jeg hadde fått meg jobb i Drammen).

    Så sånn var det.

    Jeg kjente jo ikke Magne Winnem så godt.

    Han var tillitsmann og en litt sånn myndig type.

    Han hadde kommet for sent, den første dagen, fordi at hans motorsykkel, hadde brutt sammen, på Hardangervidda, eller noe sånt.

    Han var noen måneder eldre enn meg, men han hadde både bil og MC-lappen da.

    Og kom på skolen i hel MC-drakt, den første dagen, mener jeg det var.

    Så jeg var litt sky, for han, må jeg innrømme.

    Han var liksom veldig voksen og alvorlig da.

    Ikke noe sånt typisk festmenneske kanskje.

    Men men.

    Men de folka fra Berger de var det jo ganske greit å feste med, vil jeg si.

    Vi satt der i sofaen, hjemme hos Jan, og drakk da.

    Og Christell var jo der også.

    Ei jente som jeg hadde et godt øye til, selv om hu også var en slags stesøster da.

    Det ble jo synget om henne, i hennes konfirmasjon, et drøyt år før det her vel.

    At hu ‘hadde det som kaltes sex-appeal’.

    Og det hadde hun vel, må jeg vel si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg ga opp det med å skjønne noe av de bussene, på Gulskogen.

    Også gikk jeg tilbake til leiligheten til Jan.

    (For jeg var litt full da).

    Også satt jeg der og drakk, istedet.

    Og blåste i den russekroa da.

    For det russegreiene skjønte jeg egentlig ikke så utrolig mye av.

    Jeg hadde vært på en russekro, i Holmestrand, før det her.

    Og der var det rimelig kjedelig, må jeg si, at jeg nok syntes.

    Men men.

    Men da hadde visst Jarle Hallingstad og Astrid, (som sa at hu var fra Nardo, mener jeg, et sted hu sa var ‘Verdens navle’).

    De hadde visst skriki fælt på meg, på Rutebilstasjonen da.

    ‘Erik Ribsskog’, hadde de visst ropt fælt, i fylla.

    Fra ved bilen til Winnem da.

    Noe sånt.

    Dette fortalte Bergen aka. Arve meg, noen måneder etter det her.

    Mens han gliste da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Dagen etter, så ble jeg med de Berger-folka på Gulskogen Senteret, som var like ved der Jan bodde.

    Gulskogen-senteret var et stort kjøpesenter.

    De hadde en stor matbutikk, hvor vi kjøpte mer øl da.

    Også drakk vi vel på lørdagen og, mener jeg.

    (Selv om jeg ikke kjente de folka her så bra.

    Men dem kjente nok faren min.

    Så det var kanskje derfor at det ble sånn, at jeg drakk med dem.

    Hvem vet).

    Vi tulla litt med Jan.

    Han hadde en kassettspiller, på soverommet, hvor han drev med noe som het ‘selvsuggesjon’, tror jeg.

    Jan hadde talt inn en kassett, hvor han sa sånne ting som at ‘Jan er snill’.

    ‘Jan er flink’.

    ‘Jan er super’.

    ‘Jan er alltid snill mot kameratene sine’.

    Sånne ting.

    En kassett som gikk sånn, i en halvtime kanskje da.

    Som han spilte for seg selv, mens han skulle sove da.

    Dette var vel fra en bok, som faren min hadde kjøpt, tror jeg.

    Som het ‘Elsk deg selv’, eller ‘Hvordan bli millionær’, eller noe.

    Og som hadde havnet oppe hos meg en gang og, av en eller annen grunn.

    En bok som tok for seg alle hindringene, som kunne hindre en, fra å bli millionær da.

    Så sånn var det.

    Det var veldig 80-talls, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da kom Jan hjem, mens jeg spilte den her kassetten da.

    Og tulla med Jan.

    Og da sa Tom Bråten, (var det vel), til Jan, at han visste om ei dame, som likte Jan.

    Og da spurte Tom Bråten alle i leiligheten, om dem ville det, at Tom Bråten skulle si til Jan, navnet på hu jenta, som likte Jan da.

    Og jeg ville først ikke det, for jeg syntes det var artig, å kødde med Jan, som var en slags hatfigur for meg, fra oppveksten.

    En 7-8 år eldre stebror, som løp etter meg på krykker en gang, husker jeg, nede hos Haldis, da jeg var sånn 9-10 år.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men Jan sa sånn, ‘kom igjen da’, til meg, ‘du kan vel si at du vil at jeg skal få vite navnet på hu dama’, ‘kom igjen da, vær litt grei da’.

    Jan spurte pent for seg da.

    Så da sa jeg også at det var greit.

    Selv om jeg ikke skjønte så mye av settingen her.

    Dette var bare som noe chatting cirka, for meg.

    Og da sa han Tom Bråten, at hu som jobba der og der, i Drammen vel, at hu likte Jan da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    En annen gang, som jeg skulle sove over hos Jan der.

    Så var det noen tenåringsjenter, som prata om meg på bussen, og sa at jeg var kjekk da, eller noe.

    Dette var vel den første gangen, som jeg lå over i Rødgata, tror jeg.

    Christell møtte meg på bussholdeplassen, mener jeg.

    Så gikk hun bort til ei venninne, som jeg mener var Hege Lund.

    Og da kjeda jo jeg meg, så jeg ringte kontakttelefonen da, fra Jan sin telefon.

    Men det fikk jeg visst ikke lov til.

    Christell kjefta når hu kom hjem, og jeg satt i kontakttelefonen da.

    Så det var visst meninga at jeg bare skulle site aleine der og kjede meg.

    Jeg ble sur, da Christell kjefta, og måtte ut en tur, for å kjøle meg ned.

    Og jeg gikk bort til ved noen slags jernbaneskinner, som de hadde der.

    Uten at jeg så noe tog der, tror jeg.

    Men det er mulig at jeg husker feil.

    Så gikk jeg tilbake.

    Også våkna jeg av av Christell stod over meg, i stua der, (hvor jeg lå på en madrass), og bannet og svertet og sa noe sånn som at ‘jeg driter i om du hører meg’, eller noe.

    Men bare lot jeg som at jeg ikke hørte, for jeg var jo ikke ordentlig våken.

    Og jeg skulle kanskje på jobb, eller noe.

    Det kostet jo bare en krone og, å ringe til kontakttelefonen, en hel helg, hadde Tom-Ivar Myrberg forklart for meg, da han bodde på Bergeråsen, og jeg hadde telefon selv, i Leirfaret 4B da.

    Så hvorfor Christell ble så sur, fordi at jeg ringte kontakttelefonen, når jeg satt aleine i leiligheten til Jan der.

    Det veit jeg ikke.

    Det var jo ikke hennes leilighet heller.

    Jeg hadde jo fått lov til å bruke den leiligheten av faren min.

    Men det var komplisert da.

    Var dette Jan sin leilighet, eller faren min sin leilighet, eller Haldis sin leilighet?

    Bodde Christell der?

    Kunne Christell bestemme over meg der liksom?

    Det var jo helt kaos.

    Det var ingenting som var normalt, i Haldis/Arne-familien, vil jeg si.

    På en fest der, da den Berger-gjengen var der.

    Så stod Christell ute og røyka.

    Og da prata hu og han som så ut som om han var med i Bros, om sex vel.

    Og da spurte jeg om hvorfor hu ikke hadde hatt sex, eller noe.

    (Som var temaet som Christell og han unge mannen prata om, da jeg også gikk ut for å ta meg en røyk der da).

    Også svarte Christell, ‘av samme grunn som deg’.

    (Hu mente at jeg var jomfru da).

    Men dette var etter at jeg hadde hatt sex, i en nesten en hel natt da, med Nina Monsen.

    Så Christell tok feil, jeg var ikke jomfru.

    Men jeg gadd ikke så si noe.

    Jeg ville ikke være åpen om sex-livet mitt, ovenfor Christell.

    Så jeg bare lot som ingenting.

    Selv om jeg kanskje lo litt inni meg da, av at Christell ikke visste at jeg hadde knulla med venninna hennes liksom.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Christell, som fylte 16 år, på den her tida.

    Hu jobba i en butikk som het Casa, (italiensk for ‘hus’ vel), på Gulskogen Senteret.

    I helgene og sånn da.

    En gang, så skulle jeg være med dit, av en eller annen grunn.

    Dette var en butikk som solgte pyntegjenstander.

    Som skulle stå i stua da.

    En ganske eksklusiv butikk, må man vel si.

    Med dyre pyntegjenstander da.

    En livstilsbutikk eller designbutikk, kan man vel kalle det.

    Christell skulle telle kassa.

    Og forklarte meg det, at de ikke telte myntene der.

    De telte bare sedlene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men nå så lurer jeg på, om dette var faren min sitt verk.

    Han pleide jo å mase på meg noen ganger, om at jeg brukte for lang tid, på å telle kassa, på CC Storkjøp.

    Vakta slapp han inn i Hallen der, og han stod utafor gitteret, utafor CC Storkjøp, og klagde på meg da.

    At jeg brukte så lang tid.

    Og at jeg måtte telle fortere.

    Enda jeg vel var en av de som telte kassa raskest og hadde minst diff der.

    Og enda jeg ikke hadde bedt faren min om å hente meg der.

    Så kanskje faren min, liksom skulle vise at han hadde rett da.

    Ved å få Christell til å vise meg, at på Casa, så telte de ikke myntene.

    Så kanskje faren min prøvde å få meg til å slutte å telle myntene, i kassa, på CC Storkjøp?

    At dette var en snedig plan, som fra Baldrick i Black Adder?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var ikke sånn at jeg noen gang hadde jobbet for dem, i Vannsengbutikken, med å telle kassa der, eller noe.

    Så dette var noe jeg lærte, fra grunnen av, på CC Storkjøp da.

    Men om de telte myntene, i Vannsengbutikken, det tviler jeg nok litt på.

    Uten at jeg skal si noe sikkert.

    Haldis hadde jo jobba på CC Elektro og på Cubus.

    Og der telte dem vel antagelig myntene.

    Så det er mulig at hu gjorde det i Vannsengbutikken også.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Pia pleide også å henge en del, i leiligheten til Jan, på Gulskogen.

    Hu viste meg det, at Jan hadde en dildo, gjemt i et skap, ikke langt unna TV-en.

    (Av en eller annen grunn, så viste Pia meg det).

    Men men.

    Og Pia pleide også å ta med venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, opp til Jan da.

    En gang så hadde Pia med hu Heidi dit.

    Og da viste jeg den dildoen til hu Heidi da.

    For jeg skulle være morsom.

    Og akkurat da, så kom faren min inn døra der, mens jeg dreiv og viste den dildoen til Jan, til hu Heidi da, (som muligens var en gutt, som jeg har skrevet om tidligere, i dette kapitellet. Hvem vet).

    Pia hadde også med de nazistene dit, en gang.

    Kjetil og Noah, som de het.

    De skulle tulleringe, og det var jeg vant til, fra Bergeråsen, fra da jeg hadde telefon der, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde aleine da.

    De fikk meg til å ringe ei jente, som hadde gått i klassen deres.

    Ut mot Krokstadelva, eller noe, for å spørre om hu var ‘jomfru’ da.

    Jeg tulla og sa sånn, dette er fra VG/Scanfact, vi har en anonym undersøkelse, er du jomfru’.

    Og hu jenta sa ‘nei’ da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg ringte også en del tilfeldige telefonnummere og spurte andre folk om det samme da.

    Voksne folk og sånn.

    Så det var bare tull, for jeg var kanskje litt redd for de her nazistene, som Pia kjente, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da.

    Også ville disse nazistene, (Og muligens også en som het Kenneth Ek, som var der), at jeg også skulle ringe til hu jenta de kjente da, og høre om hu var jomfru, eller ikke.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg tenkte på det her som noe slags uskyldig moro.

    Omtrent som å ringe noen i telefonkatalogen, (som Ulf Havmo prata om vel).

    ‘Goddag er det hos Grønn?’.

    ‘Nei det er hos Brun’.

    ‘Å beklager jeg må visst ha blitt fargeblind’.

    Noe sånt.

    Så jeg syntes ikke at det her var noe alvorlig.

    Men jeg mener at jeg leste om det her, i Drammens Tidende, borte hos Ågot, en gang, noen dager etter det her.

    At noen hadde ringt rundt sånn da.

    Så etter det her, så var jeg ikke så ofte hos Jan og dem, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var også en annen russekro, ved den gamle brannstasjonen, i Drammen, som noen folk på Gjerde, (som jeg ikke visste helt hvem var vel), fortalte meg om.

    Jeg dro dit, og der var Hege Rønjom, som hadde gått i klassen min, i tredje klasse, på Berger skole.

    Og som jeg hadde solgt lodd sammen med, i Svelvik, også sammen med Ole Christian Skjellsbekk.

    (Men det var ingen i klassen min der, av en eller annen grunn).

    Hege Rønjom, (som så flott ut, hun var frodig for alderen, må man vel si. Hun hadde store bryster, virka det som, ganske langt blondt hår, og et pent ansikt).

    Hun ville kjøpe en øl til meg, og fikk meg til å sette meg ned sammen med henne, ved et rundt bord der.

    Så prata hun om det, at hu trodde det, at jeg kom til å få meg ei ‘pen dame’, eller noe.

    Det kom kanskje til å ta litt tid, sa hun, men hu trodde at jeg kom til å få meg ei pen kjæreste da.

    Men men.

    Det var også ei jente der, som trengte hjelp.

    Hu hadde blitt angrepet på do, av en kar.

    Og vakta hjalp henne ikke.

    Så jeg gikk litt sammen med henne der.

    Ei venninne av henne gratulerte henne med ny type.

    (Meg altså).

    Noen spurte om jeg ville sitte sammen med Svelvik/Berger-folka der.

    Det var et slags avlukke, eller en bås.

    Hvor det satt noen folk fra Berger/Svelvik.

    Det var Line Nilsen, fra klassen min i Sande, året før.

    Det var Erik Thorhallsson, (selv om han ikke var russ vel).

    Og muligens Randi Espelien, (selv om jeg ikke husker det helt sikkert).

    Og noen fler da, som jeg ikke husker navnene på nå.

    Jeg hadde visst brukt Christell sin bluse, sa hu seinere, under dressjakka, denne kvelden.

    For jeg fant ikke noen skjorte, på Bergeråsen, da jeg skulle kle meg, for å dra på den russekroa.

    Men Christell sin gule og hvit-stripete bluse, lå visst der.

    Og den brukte jeg da.

    Men jeg trodde at det var faren min sin skjorte.

    Jeg vet ikke hvordan Christell sin bluse hadde havnet der.

    Det må ha vært noen som hadde tatt den med, opp fra Haldis.

    Noe sånt.

    Kneppingen var på den andre siden, i forhold til andre skjorter, som jeg hadde brukt tidligere.

    Så jeg skjønte vel egentlig det, at det var en bluse.

    Men jeg hadde ikke noen annen skjorte, som passet, med den dressjakka.

    Som jeg kunne finne, ihvertfall.

    Så derfor ble det sånn, at jeg brukte Christell sin bluse da, på den russekroa.

    (Som var en litt spesiell russekro kanskje).

    Jeg tok en taxi, opp til Jan sin leilighet, på Gulskogen.

    Det var en Volvo, og sjåføren leste Dagbladet, var det vel.

    Jeg hadde jo gått Markedsføringslinja, så jeg var vant til å tenke sånn i merker, og sånn.

    Jeg spurte sjåføren, (i fylla da, selv om jeg dro derfra ganske tidlig vel), om han stemte Arbeiderpartiet.

    For han var liksom typen til det, syntes jeg, og jeg var vant til å tenke litt sånn, på å sette folk i bås, fra Markedsføringa, osv.

    Og han taxisjåføren sa det da, at han stemte Arbeiderpartiet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så lå jeg over hos Jan der da.

    Og dagen etter, så var det en hel gjeng der.

    Erik Thorhallsson, han sa det, at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom.

    Da sa jeg det, at Hege Rønjom hadde spandert en øl på meg da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Erik Thorhallsson og dem, (det var vel kanskje Tom Bråten, som spurte), spurte Christell, om ei blond jente i klassen hennes, i Holmestrand, (som Christell hadde gym sammen med da), barberte musa.

    Christell ville visst ikke si noe.

    Jeg syntes jeg måtte si noe jeg og, siden Christell liksom var stesøstera mi da.

    Så jeg spurte Christell om at ‘er hu ekte blondinne da?’.

    Og da bare smilte Christell vel.

    Og det ble ikke sagt noe særlig mer, om det her vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Søstera mi, Pia, hu sa seinere det, at den her gjengen.

    Med Erik Thorhallsson, Tom Bråten, osv., at de hadde ei dame i Sande, som de ‘ikke var noe snille mot’, (var det vel), og ‘pulte i rumpa’, var det vel.

    De bare brukte henne da, skjønte jeg på Pia.

    Noe sånt.

    Uten at Pia sa hvem dette var.

    Men men.

    Jan lot denne gjengen fikse badet sitt.

    Jan skulle på en lang ferie, på nyåret, i 1989.

    Og da fikk den her Berger-gjengen, de fikk 25.000, eller noe, av Jan.

    For å pusse opp badet hans, sånn at det så fint ut, da han kom tilbake.

    Og en gang jeg var der, så babla Erik Thorhallsson, (var det vel), til Jan.

    Om at søstera hans, Christell, begynte å bli 16 år, osv.

    Så han måtte ikke bli så overraska/sur, om en av dem, i den gjengen, hadde tatt jomfrudommen på henne, når han kom tilbake fra den ferien, sa han.

    Jeg sa ikke noe.

    For Christell var jo ikke min søster, hun var bare min stesøster.

    Mens hun var Jans halvsøster da.

    Så hu var liksom i blodsbånd, med Jan da.

    Men ikke med meg.

    Og jeg vet ikke hva som skjedde.

    For jeg slutta som sagt å være så mye hos Jan, etter at jeg leste om den tulleringinga mi derfra, i Drammens Tidende, borte hos Ågot, den gangen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell fylte jo 16 år, dette skoleåret.

    Og hennes venninne, Hege Lund vel.

    Hu var på samme alder da.

    Hege Lund, (jeg tror hu het Lund ihvertfall, selv om Christell bare sa Hege).

    Hu bodde også i Rødgata, (sånn som jeg skjønte det).

    Og 10-12 år, etter det her, så var jo jeg i bryllupet, til Jan og Hege, i Gol, (som søstera mi Pia, dro meg med på).

    Og da ble det sagt, av Tom Bråten vel, at Hege hadde liggi i ei seng, hos Jan, og at hu da bare var 15 år, også hadde hu blitt vekt av at Jan, (som da var 24-25 år kanskje), kyssa henne, (mens hu lå i senga der, siden hu var venninne av Christell da).

    Men jeg så aldri hu Hege, hos Jan.

    Den første gangen, som jeg var i Rødgata der.

    Så var det Christell som besøkte hu Hege, og ikke omvendt.

    Så jeg så aldri hu Hege der, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jan sa også det en gang, at når kameratene hans, fra Berger, lå over der.

    Så pleide han å finne sædflekker, på dynetrekkene, osv.

    Pia sa det, at den gjengen, utnytta Jan, visstnok.

    Men men.

    Men Erik Thorhallsson, (som var i den gjengen), han jobba jo for faren min.

    Og jeg var jo vant til å bli kuet og utfryst, av Haldis/Arne-familien.

    Så jeg hadde liksom ikke noe med det her, tenkte jeg.

    For jeg var jo uvenn med faren min og Haldis og dem, siden de behandlet meg værre en Askeladden da, for å si det sånn.

    Så hvordan forholdet var mellom Jan, (som var 7-8 år eldre enn meg), og min fars arbeider Erik Thorhallsson, og dem.

    Det var liksom som noe som var mer min fars business, sånn som jeg så det.

    Så det blanda jeg meg ikke oppi, for å si det sånn.

    Det hadde jeg heller ikke overskudd til.

    Jeg var ganske ung, og hadde hatt en vanskelig oppvekst.

    Så jeg var ikke helt på topp da, og var også en tynn gutt, på cirka 62 kilo kanskje.

    Så jeg kunne liksom ikke gjøre noe med de her folka, som var mye eldre og større enn meg.

    Som Tom Bråten, Jan Snoghøj og Erik Thorhallsson.

    Det så jeg på som umulig, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Ei i klassen min, som bodde på Konnerud, og het Giske.

    Hu satt ikke så langt unna meg, i klasserommet, så vi chatta litt en gang, i et friminutt, husker jeg.

    Hu jobba i en videobutikk, på Gulskogen, fortalte hu.

    (I Rødgata vel).

    Og da hu sa det, så fortalte jeg det, at jeg hadde en bror, (eller om jeg sa stebror), som bodde i Rødgata, på Gulskogen.

    Som het Jan Snoghøj da.

    (Jeg gadd ikke å fortelle om alle konfliktene i Haldis/Arne-familien da.

    Så jeg sa bare bror/stebror da).

    Og da hadde Giske prata med Jan, sa hu seinere.

    Og spurt han, (når Jan var der for å leie en film).

    Om ‘har du en bror som heter Erik?’.

    ‘Nei’, hadde Jan sagt da.

    Også måtte Giske forklare en del og sånn da.

    Også hadde Jan sagt.

    ‘Åja, han ja’.

    Så jeg gikk tydeligvis ikke for å være et menneske, i Haldis/Arne-familien.

    De behandla meg bare som dritt, og som en som de gjemte bort, i Leirfaret 4B der, og som de hadde glemt bort litt da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå får jeg ta en pause her, i skrivinga, her på hostellet, for jeg må få vaska noen klær også.

    Siden det er søndag.

    Jeg pleier å vaske klær, på søndager.

    Jeg vil ikke ha noe med han svære Manager-en her å gjøre.

    Han er homo, tror jeg, og en gang, så kilte han meg, når han stod bak meg, da jeg stod i døra til kontoret her.

    Så dette hostellet er fælt, vil jeg si.

    Jeg hater etterhvert Norge og nordmenn, som ignorerer den uretten jeg blir utsatt for og ikke hjelper meg mot noe av denne uretten.

    Norge er et kaldt og inhumant land, og burde nedlegges, syntes jeg.

    Ingen har noen respekt for folks rettigheter heller.

    Norge er en uting, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 53: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 3)

    De ettermiddagene, som jeg ikke jobbet på CC Storkjøp, så pleide jeg å gå å kikke litt noen ganger, i butikkene, i Drammen sentrum.

    På bokhandelen/kontoravdelingen, i varemagasinet Lyche, (der jeg hadde rappa den blå adresseboka).

    Så så jeg plutselig en dag, at de solgte noen finurlige lekeballer, av blå latex, eller om det var noe annet gummimateriale som silikon.

    Noe sånt.

    Denne ballen, den var delt i to, og materialet var veldig mykt og klebete da, (kunne jeg kjenne gjennom pakningen).

    Tenåring som jeg var, så tenkte jeg jo straks på et par bruksområder, for denne dingsen.

    Og kjøpte en i kassa der da.

    På vei ut av Lyche, så møtte jeg Aina, (som pleide å være naboen min, før hun flyttet til Sande), som gikk inn i kontorrekvesita-avdelingen der, mens jeg gikk ut derfra.

    Aina gikk der sammen med en venninne.

    Aina var så lav, syntes jeg.

    Hun hadde liksom sluttet å vokse.

    Men frisyren hennes var høy, husker jeg, og den kledde henne ikke så bra, som hennes tidligere frisyre, syntes jeg.

    Aina gikk der, i tospann, må man vel si, med hu venninna da, (som sikkert var fra Sande).

    Aina og jeg, kjente begge igjen hverandre, og begge nikket, (som skikken var, på Berger), da vi gikk forbi hverandre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tenkte jo det, at jeg kunne bruke den ballen, som sexleketøy.

    (Siden jeg ikke hadde hatt sex, og hadde kommet i puberteten).

    Noe som funket ganske bra.

    Hvis jeg fuktet den ballen, på en eller annen måte, på badet da.

    Men jeg syntes det var litt flaut, så jeg kastet den ballen.

    Men et par uker seinere, så angret jeg meg.

    Så kjøpte jeg en sånn ball til, en dag, som jeg ikke jobbet på CC da.

    Og da møtte jeg Christell, (av en eller annen grunn), på det samme stedet, som jeg hadde møtt Aina, da jeg kjøpte den første ballen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg fant ut at hvis jeg tok en syltestrikk rundt de to halvdelene, av den blå silikon-ballen, og tok litt vann, såpe eller vaselin, (eller hva det var), på den ballen, så ble følelsen rimelig god da, i penis.

    Så det var mye bedre enn å runke, husker jeg at jeg syntes.

    Jeg håper at ingen kunne høre den lyden, av at jeg brukte den ballen som sex-leketøy, ut på gaten, i Leirfaret.

    Hvem vet.

    Men dette ga meg en tilfredsstillelse da, husker jeg, og gjorde at jeg slappet av litt kanskje.

    Og noen ganger gledet meg til å komme hjem fra skolen, i Drammen, sånn at jeg kunne leke med det improviserte sexleketøyet mitt da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men hvorfor de solgte en sånn ball, (som egentlig vel var en slags leke), i kontorrekvesita-avdelingen, det vet jeg ikke.

    Men det er det kanskje noen andre som vet.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Etter skolen så ville jeg ofte møte Christell eller Pia, i Drammen sentrum.

    Christell gikk dette skoleåret første året på videregående, allmenn, i Holmestrand.

    Hun hadde vel kanskje litt dårligere karakterer, enn Pia, som kom inn på allmenn, i Sande.

    Sande var jo den nærmeste skolen, fra Bergeråsen.

    Og de som gikk i Holmestrand, de gikk vel der, fordi de ikke kom inn i Sande, vil jeg vel tippe på.

    For det var jo kanskje 20-30 minutter ekstra med buss da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell dro meg en gang med på et ungdomsdiskotek, på Park Hotell, i Drammen.

    Der ville hun danse.

    Men det syntes jeg at gikk for langt.

    En stebror som danser med stesøstera si offentlig.

    Det ble litt feil, syntes jeg.

    Men en engelsk DJ der, mente visst at jeg var ‘homo’ da, eller noe, og slengte noen mobbende gloser, etter meg, på engelsk da, fra DJ-boksen.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen gang, så tok Christell med meg, da hu skulle kjøpe en burdaggave, til ei jente i klassen hennes, som ble 16 år.

    Christell kjøpte en kaktus, i en blomsterbutikk, i Strøget, i Drammen.

    Denne skulle hu barbere av piggene på, og så sette en kondom over.

    Dette var visst en ganske vanlig gave, å gi til jenter, som fylte 16 år da, mente Christell.

    Selv om jeg ikke skjønte så mye, må jeg innrømme.

    Men men.

    Pia, hu var med i en gjeng, som ble kalt Depeche-gjengen, eller Lyche-gjengen, og som hang i Drammen sentrum, (på Bragernes-sida), på ettermiddagene.

    Christell var mye i Drammen også siden hu mye bodde hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen, dette skoleåret.

    Pia bodde fortsatt på Bergeråsen, men hu hadde ikke så mange venner, på Sande Videregående da.

    Hu hang sammen med en gjeng med friker, i den Lyche/Depeche-gjengen da.

    Hennes venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, var kanskje en av lederne, i den gjengen.

    Hyde var datter av en av min mors venninne, fra tiden før mora mi bodde på Hurumlandet vel, etter at min morfar begynte å jobbe som Kontorsjef i Hurum kommune, etter at han hadde vært Rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.

    Og Hurumlandet, det er jo rett over Drammensfjorden, fra Svelvik.

    Så det var kanskje derfor at mora mi kjente så mange folk i Svelvik.

    Siden hun hadde bodd i flere år, i Hurum, det vil si for det meste i Holmsbu vel, og muligens også i Klokkarstua, som tenåring.

    (Selv om min mor fortalte meg lite om denne tiden.

    Hu nevnte at hu jobbet som au-pair i England, før hu traff faren min.

    Og hu nevnte noen ganger tiden da hu bodde i Stokmarknes, før foreldrene hennes flytta sørover.

    Men hva som skjedde da hu bodde i Holmsbu, (og i Klokkarstua), det nevnte hu aldri noe om, for meg, mens hu levde).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Pia ville jeg da ofte møte, i Gågata, i Drammen.

    Hvor hu pleide å henge da, etter å ha tatt bussen, inn til Drammen, etter at skolen hennes, i Sande, var ferdig.

    Ofte sammen med Cecilie Hyde vel.

    Jeg jobbet jo på CC Storkjøp, og der begynte vaktene mine klokken 16, var det vel.

    Så jeg ville da ofte gå til en kafeteria, og kjøpe meg en baguette, eller noe, før jobben begynte.

    Og da ville jeg noen ganger møte søstera mi, og resten av Lyche/Depeche-gjengen.

    For de hang ofte på kafeteriaene, på Bragernes sentrum da.

    Og da måtte jeg jo nesten sette meg sammen med dem, syntes jeg, siden Pia var søstera mi da.

    En gang, på Lyche, så kjøpte jeg en baguette.

    Så var Lyche-gjengen der, og de ble kasta ut da.

    Så sa søstera mi, til han som jobba der, at ‘å ja, skal du gå?’.

    Kanskje fordi at hu så at jeg dukka opp der, med en baguette og et glass brus da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Så søstera mi var skikkelig ovenpå og ganske frekk/rappkjefta, som 17-åring, husker jeg.

    Pia jobba jo ikke, så det hendte at jeg ga henne en 50-lapp, eller noe.

    En gang tok jeg henne med på kino, og så ‘Die Hard’, med Bruce Willis, på Saga kino, (var det vel), i Drammen da.

    (Hvis det ikke het Snorre kino).

    Jeg ble etterhvert litt kjent med de som var i Lyche-gjengen, siden jeg møtte den gjengen, før jeg skulle på jobb, noen ganger da.

    Det var en som het Terje Bakken, som var pønker, og hadde svart pønker-frisyre da.

    Det var to nazister, (som søstera mi ufarliggjorde, ved å si at de var ‘søte’), som het Kjetil og Noah, mener jeg.

    Noe sånt.

    Det var en som het Andreas, eller noe, som solgte bakte poteter, på Bragernes Torg, i helgene.

    Og som sa at han var den første i Drammen, som begynte å gå med frakk, husker jeg.

    Noe sånt.

    Også var det ei jente, som het Heidi, som var rimelig lita, og som jeg lurer på om egentlig var en gutt.

    Siden hun hadde kinnskjegg, eller noe sånt.

    Ihvertfall hadde han/hun noe hår ved øret, som en annen i den gjengen, (en som var soss, eller glatt), som het Stian, poengterte.

    Det var også en som het Thomas Bille, i den gjengen, som ligna litt på han lyshåra i Depeche Mode kanskje.

    (Martin Gore, het han).

    Jeg begynte jo å høre litt på Depeche Mode og.

    Min fetter Ove, ga meg vel noen Depeche Mode LP-er til jul, det året, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I klassen, så ble Magne Winnem, fra Røyken, han ble valgt til tillitsmann, husker jeg.

    I klassen vår, så var det mange storvokste folk.

    Og jeg hadde jo blitt mobbet av Odd Einar Pettersen, (som var storvokst), da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Så da Ole Skistad, i klassen, begynte å mobbe Magne Winnem, (sånn det virka for meg).

    Så prøvde jeg å oppmuntre Winnem da, og sa til han, at han burde ikke bry seg om han.

    En tid etter dette, så spurte Winnem meg, om jeg ville bli med på Danmarkstur, med Petter Wessel.

    (Siden Winnem sa at familien hans hadde aksjer, i det firmaet som eide Larvik Line, så de fikk billige billetter da.

    De hadde vel ikke så mange aksjer, men de kjøpte noen aksjer da, sånn at de kunne nyte godt av disse billigreisene da.

    Noe sånt).

    Jeg var jo delvis fra Larvik, så jeg sa ja til dette, enda jeg ikke kjente Winnnem fra før dette skoleåret.

    Men Winnem og dem, de gadd ikke å kjøre om Berger da.

    Så jeg måtte møte dem på den bensinstasjonen, som ligger langs E-18, i Sande, der avkjøringa til Berger/Svelvik er.

    Så sånn var det.

    Da måtte jeg møte dem veldig tidlig, så jeg måtte da høre med min tidligere kamerat, fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen.

    Om jeg kunne sove over hos han, som bodde like ved den bensinstasjonen.

    Og det fikk jeg lov til, selv om jeg måtte sove på gulvet, på badet dems, eller hvor det kan ha vært igjen.

    (Et slags tørkerom var det kanskje.

    Noe sånt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så satt jeg på med Winnem, ned til Larvik da.

    Jeg hadde jo reist med Petter Wessel mange ganger, så dette var ikke noe nytt for meg liksom.

    Men jeg var litt sky for de Røyken-folka da.

    Jeg visste knapt hvor Røyken var hen, for å si det sånn.

    (Det ligger vel mellom Lier og Hurum, blir det vel.

    Steder jeg ikke var så ofte, for å si det sånn.

    Men men).

    Winnem sa det, at det var noen gratis parkeringsplasser, i Larvik, som det ofte var stor kamp om.

    Så han ville det, at jeg skulle gå ut av bilen og holde av plassen, eller noe, i tilfelle en annen bil, ville ha den parkeringsplassen.

    Noe som ikke gir så mye mening for meg nå.

    Men men.

    Det var også en annen bil, med folk fra Røyken, som var med på turen.

    Det var en som het Stein, som seinere fikk jobb i Dressmann, i Oslo vel.

    Og ei jente på vår alder vel, fra Røyken.

    Og muligens en kamerat av Winnem, fra Drammen, som het Raymond vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg kjente som sagt ikke disse Røyken-folka.

    Så da jeg møtte ei tenåringsjente, med lyst hår, på båten.

    Så ble jeg litt letta.

    For jeg kjente som sagt ikke disse Røyken-folka.

    Og syntes at det var litt spesielt, å plutselig være på Danmarkstur, sammen med dem.

    Dette var bare en dagstur, men likevel.

    Hu jenta, som stod litt for seg selv, i en gruppe, da jeg gikk rundt alene, på Petter Wessel, (som jeg var ganske kjent på).

    Det var ei som het Hege, som var fra Stavern.

    Hu så cirka like gammel ut, som de jentene, fra Oslo og Hammerfest, som jeg hadde klint med i Brighton, noen uker før det her, husker jeg.

    Altså cirka 15-16 år gammel da.

    Jeg hadde jo ikke klint, siden jeg var i 12-års alderen, før det skjedde, i Brighton.

    Så jeg var ikke så vant med å tenke på meg selv, som attraktiv.

    Jeg var vant til å tenke på meg selv, som upopulær, for å si det sånn.

    Søren Larsen, fra først klasse, på videregående, i Sande.

    Han sa en gang det, at man må være ‘ganske stygg’, for ikke å bli gift, ‘tror du ikke det?’, til meg.

    Så det var vel noe i de baner, som jeg også tenkte.

    Så da jeg plutselig fikk sjangs på et par år yngre jenter, så var jeg bare glad, for at jeg fikk klint med noen damer.

    For jeg hadde ganske lav selvtillit, på den her tiden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hu Hege og meg, vi satt/lå i en sofa, i en gang, på Petter Wessel, og klinte, i flere timer, på den turen, husker jeg.

    Hu Hege, fra Stavern, hu var ganske pen, og hadde ganske store pupper, husker jeg.

    Selv om jeg vel ikke rørte de puppene hennes, tror jeg.

    Vi bare klinte da.

    Hu var med klassen sin, (tror jeg det var), på Petter Wessel.

    Og mora var lærerinne, tror jeg.

    Og hu hadde også med lillesøstera si, mener jeg.

    Hu Hege, lillesøstera hennes, og meg, vi var på kino, på Petter Wessel.

    (Uten at jeg husker hvilken film det var).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Jeg var jo ganske seint i puberteten, og hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid, da det her skjedde.

    Og jeg var fortsatt jomfru, da jeg klinte med hu Hege, på Danskebåten da.

    Men hu var kanskje 15-16 år da, så hu var 2-3 år yngre enn meg.

    Og jeg sa vel også det at jeg var fra Larvik, da hu sa at hu var fra Stavern.

    Jeg måtte nesten forklare det, at jeg hadde bodd i Larvik, syntes jeg.

    Og jeg var litt trøtt, siden jeg hadde stått så tidlig opp.

    Og jeg var litt klar for å henge sammen med henne, for jeg syntes at de Røyken-folka var litt spesielle da.

    Så derfor ble det sånn, at jeg for det meste hang med hu Hege, og ikke med Magne Winnem og de andre Røyken-folka, på den dagsturen da.

    Så sånn var det.

    Jeg fikk telefonnummeret, til hu Hege, og prøvde å ringe henne, fra bestemor Ågot en gang, husker jeg.

    Men da fikk jeg bare prate med faren hennes.

    Hu Hege hadde visst ringt og pratet med Ågot, en gang.

    Og da fikk jeg kjeft av Ågot.

    For hu Hege hadde visst hørt så barnslig ut, sa Ågot.

    ‘Er’n Erik der’, hadde visst hu Hege sagt da.

    Og Ågot var potte sur, husker jeg.

    Men hu Hege hu hadde ganske store ‘fordeler’ hu, husker jeg, fra da jeg klinte med henne, på danskebåten.

    Og jeg var jo en helt uskyldig jomfru selv og, på den her tiden.

    Så at jeg skulle ha gjort noe galt, ved bare å kline med ei pen jente, fra Stavern, det skjønner jeg ikke.

    Jeg hadde jo nesten bodd i Stavern selv og, som 4-5 åring, da vi bodde på den hytta, i Brunlanes, rett utenfor Stavern.

    Så den klaginga fra bestemor Ågot, den var helt uforståelig, for meg.

    Var det ikke bare bra at jeg begynte å treffe jenter, etter mange år som mobbeoffer, og etter å ha bodd alene, siden jeg var ni år?

    Nei, det her var helt sinnsykt, for meg.

    Hu Hege var ei kjempefin jente, som kanskje kunne ha blitt en fin kone for meg.

    (For alt hva jeg vet, og uten at jeg kjente henne så bra, vi prata ikke så mye, for å si det sånn, vi dreiv med tungekyssing, osv.).

    Men jeg turte ikke å ringe hu Hege mer, etter den rare kjeftinga til Ågot.

    Jeg var jo også russ, dette skoleåret, så jeg så fram mot russetida og, og regnet vel med at jeg kom til å treffe mange damer da og.

    Men hvis Ågot ikke hadde kjefta, og sagt at hu var en ‘jentunge’, så hadde jeg nok ringt henne igjen, seinere den høsten.

    Men jeg har lurt på det, nå i det siste, om det kan ha vært lillesøstera til hu Hege, (som jo også var på danskebåten, og var med hu Hege og meg på kino, osv.), som tulleringte, og prata med Ågot.

    Det er kanskje mulig.

    Men Ågot virka nesten såret, husker jeg, etter den telefonene, som hu svarte på, (for jeg måtte oppgi Ågot sitt telefonnummer, siden jeg ikke hadde telefon, på Bergeråsen), fra Stavern.

    Og Ågot virka også opprørt, må jeg si.

    Så jeg bare sa ikke noe.

    For hu var ikke rolig da.

    Så jeg fikk ikke diskutert det her noe, med Ågot.

    For hu virka som å være helt ‘på jordet’, for meg.

    Jeg ble jo da sittende der, og tenkte på hva jeg liksom hadde gjort for noe galt.

    For det kunne jeg ikke skjønne.

    Jeg hadde jo ikke hatt noen dame før det her.

    Så at jeg fant ei som var 2-3 år yngre, når jeg selv var seint utvikla, hva spilte det for noen rolle da?

    Det var jo vanlig, hadde vi lært i seksualundervisningen, på skolen, at damene var et år eller to yngre enn gutta.

    Og når jeg var seint i utviklinga, og så ung og tynn ut for alderen, så kunne vel jeg ha ei som var en del år yngre enn meg, skulle jeg vel tro.

    Man måtte jo klaffe biologisk og, og være omtrent like moden, på det området, sånn som jeg skjønte det.

    Og hu Hege fra Stavern, hu hadde jo pupper og alt.

    Så hu hadde nok sikkert hatt kjønnshår lenger enn jeg selv hadde hatt det, på den her tiden.

    Men prøv å forklar noe sånt for en trangsynt og litt naiv farmor fra Rollag, (som også begynte å bli senil, må jeg si, hu kalte meg ofte for Runar, for eksempel).

    Nei, det visste ikke jeg hvordan jeg skulle få forklart.

    Men det er mulig at Ågot ble sjalu, har jeg tenkt seinere.

    Siden Øivind var død, og jeg liksom måtte roe henne ned, innimellom.

    Onkel Håkon var jo ikke noe hyggelig mot Ågot, for eksempel, da Øivind døde, husker jeg.

    Det var jeg som måtte trøste Ågot, når hu sa det, at ‘han var ikke noe snill mot meg’, om Øivind.

    Så Ågot var veldig rar, og var kanskje pedofil da, har jeg tenkt seinere.

    Når jeg fortalte den skrøna, (som barn), om at Geir Arne og Christell, (som begge var på min alder), hadde klint, på Gamlehjemmet.

    Så måtte jo Ågot sette seg ned, for hu syntes at det her var så interessant da.

    Så Ågot var kanskje pedofil, har jeg tenkt seinere.

    Hvem vet.

    Men nå er klokka over 2, her på hostellet.

    Så jeg få vel ta en pause, med skrivinga, for i dag.

    Men det hendte veldig mye, dette skoleåret, da jeg var russ, i Drammen.

    Så det blir fortsatt mange deler, fra dette kapitellet.

    Så vi får se om jeg får skrevet noe mer, i morgen, for eksempel.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 51: Enda mer fra Gjerdes Videregående

    Nå har jeg lagt bort alle notatene, fra før jeg begynte på skole, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Skolen het Gjerdes Videregående, og var en skole som ble sagt å være bra, av mine medelever, på Sande Videregående.

    Gjerdes Videregående, var vel også den nærmeste skolen, fra der jeg bodde, på Bergeråsen, som hadde en datalinje, som linjevalg, på økonomilinja, Handel og Kontor.

    Jeg hadde jo hatt tre datamaskiner, (selv om jeg hadde solgt den siste, året før jeg begynte på Gjerdes Videregående, var det vel, siden jeg også hadde mange andre hobbier, som å digge musikk, mm., og ville heller ha et stereoanlegg, og være en vanlig ungdom, istedet for å bare sitte foran dataen da).

    Jeg ville ha litt ungdomstid liksom, for å si det sånn.

    Jeg tok en buss, som var ganske sent framme i Drammen.

    Gjerdes Videregående, den skolen lå ved Drammen Bad cirka, og ikke langt unna Aass Bryggeri.

    Så jeg gikk fra det siste stoppestedet, for bussen, nemlig Bragernes Torg.

    Og så i cirka fem minutter, gjennom Gågata, i Drammen, og fram til Gjerdes Videregående da.

    Jeg hadde vel vært innom skolen og kikka såvidt.

    (Jeg spurte vel kanskje Espen Melheim, (min tidligere klassekamerat), om hvor Gjerdes Videregående lå.

    Noe sånt).

    Jeg var vel den siste eleven, som kom inn i klasserommet.

    Jeg hadde vel lest på et ark, på en dør der, eller noe, hvilket klasserom, som vi skulle ha.

    Den eneste ledige plassen, (så og si), var ved siden av Andre Willassen, fra Røyken.

    Den plassen var inn døra og til høyre.

    Bak meg satt Gerd Jorun Vik og Monika Ødegård, fra Svelvik.

    Monika Ødegård hadde også kommet inn på skole i Drammen.

    Hun var den eneste, i den klassen, som jeg kjente fra før.

    Hun hadde jo gått i klassen min, året før, på Sande Videregående.

    Og mora hennes, hadde jeg jo hatt som lærerinne, i valgfaget EDB, i niende klasse, (på Svelvik Ungdomsskole).

    Men Monika Ødegård hadde byttet adresse, til en tante, i Drammen.

    Så Monika Ødegård kom altså ikke inn, på samme måte som meg, på Gjerdes Videregående.

    Jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg hadde gode karakterer.

    Og Monika Ødegård kom inn fordi hun liksom hadde flytta til tanta si i Drammen da.

    Et kjent triks, for Nordre Vestfold-folk som heller ville gå på videregående i Drammen.

    Noe som ikke var ukjent, siden Drammen jo er en av Norges ti største byer.

    Mens Sande og Holmestrand er mindre steder, med kanskje litt dårligere utvalg i linjer, innenfor videregående utdanning da.

    Men da fikk altså ikke Monika Ødegård et sånt busskort, som gjaldt mellom Drammen og Svelvik/Berger da.

    Som jeg fikk, siden jeg hadde så bra karakterer.

    Men jeg måtte mase, for å få det busskortet.

    Det var ikke sånn at jeg fikk busskort, når folka fra Kongsberg, (også i Buskerud, som Drammen), fikk busskort.

    Nei, jeg måtte heve stemmen.

    Ovenfor en lav rådgiver med mørkt, krøllete hår vel.

    For å få det busskortet da, som var en del av ‘premien’, for å ha kommet inn på den samarbeidsavtalen.

    Så det kan jeg ikke si at gikk helt knirkefritt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Monika Ødegård, hun gikk på Markedsførings-linja da, i klassen vår, som var en delt Markedsførings og Data-klasse.

    Mens jeg gikk datalinja da.

    Data ble sett på som å være ganske kult, på denne tiden vel.

    Russ i Oslo, som gikk den samme linja, de hadde skrevet ‘DATAviRUSS’, eller noe, på russedressene sine, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Klasseforstanderen vår, det var Arne Karlsen, som gikk gjennom en skillsmisse, dette skoleåret, (eller om det var skoleåret før), ihvertfall var det mange som nevnte det da, at Karlsen hadde en tøff tid privat, under dette skoleåret.

    Det samme med den ganske unge, lyshårede vel lærerinna i Pascal-programmering, som nettopp hadde mistet faren sin, og nevnte dette for klassen da.

    (I motsetning til Karlsen, som ikke nevnte noe om sin skillsmisse, for klassen, selv om han var klasseforstander da.

    Men men).

    I et friminutt, så la jeg merke til det, at Arnt Lund, (tvillingbroren til Eirik Lund), fra Bergeråsen, hadde hengt opp en lapp, rett utenfor klasserommet vårt.

    Arnt Lund hadde nemlig gått på Gjerdes Videregående, skoleåret før meg, og han ville selge noen brukte bøker da.

    Jeg hadde jo kjøpt luftgevær, av de her Lund-tvillingene, fra Bergeråsen, (men som flytta bort, til Sande vel, da faren gikk konkurs vel), da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Og jeg ville jo at pengene mine skulle rekke lengst mulig.

    Så hvorfor ikke stikke bort på jobben til Arnt Lund, som jobbet på CC Storkjøp, (hvor faren min ofte hadde tatt meg med, for å handle juleinnkjøp osv., noen år før det her da).

    For da kunne jeg jo spare noen penger, av stipendet, som jeg fikk av Lånekassa, tenkte jeg.

    Arnt var på jobb, og jeg avtalte å kjøpe en bok, eller to, av han, og jeg spurte også om de trengte fler folk der.

    For jeg hadde ikke noen jobb på den her tiden.

    Jeg gikk dårlig overens med faren min og Haldis.

    Og søstera mi, og Christell, og Jan Snoghøj da, tok på seg mye av jobbinga, for faren min og Haldis.

    Disse hadde jo bodd i samme hus, så de avtalte sånt lettere da.

    Jeg hadde så et jobbintervju, med Karin Hansen, som var butikksjef, på CC Storkjøp, og det ble avtalt at jeg skulle jobbe i gjennomsnitt tre vakter i uka vel, ved siden av skolen.

    Jeg fortalte dette til faren min, i Vannsengbutikken, (også i Drammen), en av de neste dagene da.

    Og faren min ble imponert, tror jeg.

    Han sa ihvertfall det, at å få en sånn jobb, det trodde han ikke at hverken Jan eller Viggo, (Haldis sine sønner), kunne ha klart.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og like etter at jeg hadde fått min første lønning, fra CC Storkjøp, så dro Espen Melheim meg med, inn til Oslo.

    (For han hadde fått seg lappen, og fikk bruke sine foreldres ganske gamle, oransje Mazda.

    Eller hvordan bil det kan ha vært.

    Kanskje det var en Opel).

    Jeg vet ikke hvorfor Espen Melheim gjorde dette.

    Han er en litt lukket, og kanskje litt ‘gubbete’ person, som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell.

    Han syntes kanskje bare at det var morsomt å få kjørt litt rundt omkring, etter å ha fått seg lappen.

    (For han kjøpte ikke noe selv, (sånn som jeg husker det), på den Osloturen da).

    Han hadde sett i en avis, at en el-butikk, på Grunerløkka, hadde kveldsåpent.

    Og jeg hadde fått lønning, og videoen til faren min, hadde begynt å streike.

    Så jeg kjøpte meg en ny video i den el-butikken på Grunerløkka da, (som het Aamo, lurer jeg på. Noe sånt), for det som vel var min første lønning, fra CC Storkjøp da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå er klokka over 23 allerede, her på hostellet.

    Så jeg rekker ikke å skrive så mye mer i dag.

    Men jeg fikk ihvertfall fortsatt litt på memoarene mine.

    Som jeg har vært litt treg med å oppdatere, etter at jeg fikk en sjekk, på litt under 200 pund, fra BT, (som de hadde fakturert meg for mye, eller noe), for en drøy uke siden vel, og har kjøpt meg en ny jakke, og mobilt bredbånd og vært litt i Newcastle og sett meg litt rundt, og festa litt i Sunderland og.

    Og jeg har også drevet med nettbutikken i det siste.

    Men nå fikk jeg ihvertfall skrevet litt mer på memoarene mine.

    Så vi får se om jeg klarer å få skrevet litt mer i morgen og, på en fortsettelse av det her kapitellet.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en Facebook-melding til hu ‘grise-dama’ i Lier

    grisedame i lier

    PS.

    Hu ‘svine-budeia’ har visst hatt dramatikk i livet, når sønnen hennes holdt på å drukne, på Vestlandet, for noen år siden:

    svine budeia har hatt dramatikk

    https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:QGqIQz1ltbcJ:www.norskluftambulanse.no/mag2007-2_lavoppl_XzpFF.pdf.file+Vivian+Udengen&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESixoECnF-ckhPFTSa7RDQm2e-pi7Ot59QIzCTTHFDl2nmIseE7vgjh2MpHIzZuNtZYB46dJHa-HG5HlpMebmIgCuV1UazjIfiaixJxjFtOd7jXX2wBNJcNlaMVdLAmHe1ejAKqd&sig=AHIEtbQS6KMTH9HbUlldQd9rTsQMcaq6Nw&pli=1

    PS 2.

    Jeg få vel også ta med vitsen fra russekortet, til hu Lier-dama, mens jeg er i farta.

    Og det var vel, (såvidt jeg husker):

    ‘Velkommen i det grønne, sa jenta, hu strødde persille i senga’.

    (Selv om jeg ikke skal påstå at jeg så senga hennes, da jeg var på fest der, sammen med bare damer fra klassen min vel.

    Selv om kanskje faren min, Arne Mogan Olsen, har sett senga hennes, for det var vel han som lagde den antagelig da, siden jeg mener å huske at vi var der og leverte senger).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men vi vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til formannen i Baskomti Hytteeierforening







    Gmail – Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 22, 2011 at 6:07 PM





    To:

    Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no>


    Cc:

    Vidar Halvorsen <vidar.halvorsen@rema.no>



    Ok,

    mange takk for hjelp!
    Han bor visst på Søndre Høyen nå, så jeg, på nettet.
    Han har kanskje tatt over gården til Gøril og de, lurer jeg.
    Hu som jeg jobba sammen med på CC Storkjøp i Drammen.

    Og som har vikarbyrå, i Drammen nå vel.
    Jeg får høre med han da.
    Hvis jeg får hevden min, på snekkerverkstedet, så har jeg hatt planer om å prøve å leie ut til f.eks. Rema eller Rimi, eller noe.

    (Jeg har jobba som butikksjef, i tre Rimi-butikker, inne i Oslo, gamle Balstad/Rimi Nylænde, på Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus).
    Jeg husker i gamle dager, så var det ei som het Liv, som hadde en kiosk, på 70-tallet, der hvor Sandbu Tepper, bygde på 80-tallet og Jensen Møbler overtok, på 90-tallet.

    Tror du det hadde blitt mye handel, fra hytteforeningene, til f.eks. en Rema?
    Det er vel 3-4 hytteforeninger, i området, med tilsammen 500 hytter, er det ikke det?

    Sender også om dette til Rema, for jeg tror ikke at de har innregnet hyttegjester i kundegrunnlaget, når jeg har diskutert dette med de tidligere.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/22 Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no>

    Heter, stave feil. Hadde ikke brillene på-

    Sent: Sunday, May 22, 2011 6:29 PM

    Subject: Re: Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter

    krigen, på Søndre Høyen

    Hei,

    ok, mange takk for svar!

    Er han død han Christian Bøhmer, siden du

    skriver 'het'.

    Kanskje dumt spørsmål men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg må også beklage at jeg skøyt mye med luftgevær, på hyttefeltet

    deres, som tenåring.

    Men faren min lot meg bo alene, og jeg ble forskjellsbehandlet fra hans

    nye familie, (Humblen), og ble også mye mobba på skolen.

    Så jeg hadde en del aggresjon, som jeg ble kvitt, ved å skyte fugler og

    ekorn og sånn, med luftgevær, på Sand, på 80-tallet, da jeg var midt i tenårene

    vel.

    Så du har kanskje sett en tynn gutt der, med et luftgevær, og løpt

    etter han, på 80-tallet.

    Fant dere ut hvem som knuste vinduene og/eller dekka, til alle bilene

    der, på slutten av 80-tallet vel, på parkeringsplassen der?

    Og bor de damene fra Drammen, som nå vel er rundt 40 år der enda.

    To litt sånn 'harry' damer med lyst hår vel?

    For å fleipe

    litt.

    Du får hilse dem isåfall, og takke for at jeg fikk ligge over på gulvet

    på lugaren deres, når jeg sneik med meg danskebåten, Stena Saga en gang, da jeg

    møtte Eva Olsen, fra Svelvik, i Oslo, under studietida mi der, i 1990 vel.

    For da kjeda jeg meg litt i Oslo, og blei med et russekull, (i klassen

    under meg), fra Gjerdes VGS., i Drammen, på Danmarkstur.

    (Jeg var nesten russ enda, for jeg var russ, noen måneder

    tidligere.

    Så jeg tenkte jeg kunne være litt sånn skøyeraktig da.

    Eller noe.

    Og tulle litt med danskebåten.

    Så jeg sa at faren min hadde kjørt ombord på båten.

    Men det var jo bare tull, men jeg fikk slippe ombord da.

    Og på båten så sa jeg at jeg var med Gjerdes VGS., og hadde rota bort

    billetten, så fikk jeg ny billett.

    Men men.

    Så du får si takk fra meg, til de Drammens-damene, hos

    dere, hvis du ser de.

    Beklager at det blei mye utenom tema.

    På forhånd takk for eventuelt svar.

    2011/5/22 Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no>

    Hallo

    Grunneier for væres hyttefelt eller deler av det het Christian

    Bøhmer.

    Etter det jeg har skjønt så bor moren til Christian i Svelvik.

    Mvh

    Frank

    Sent: Sunday, May 22, 2011 5:56 PM

    Subject: Re: Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter

    krigen, på Søndre Høyen

    Hei,

    ja, jeg er enig i det, delvis.

    Jeg har i mellomtiden ringt Statens Kartverk, på Hønefoss, og fikk

    vite at grunneieren, for det huset til farmora mi, (det gule huset), det er

    Svein Kjetil Lersbryggen.

    Og jeg sjekka nå, og jeg har sendt til feil Lersbryggen virker det som,

    (nemlig Morten og Linda), så jeg skal prøve å sende til riktig Lersbryggen

    nå.

    Jeg har også prøvd å sende til Jensen Møbler, men han har ikke

    svart.

    Og jeg klarer ikke å finne ut hvilken Bøhmer, som er grunneier etter

    Maren Bøhmer.

    (For farfaren min leide av Bøhmer, sammen med en Philip

    Eastwood.

    Mens farmora mi leide det gule huset av Lersbryggen da.

    Jordet var visst også av Lersbryggen, og sikkert verkstedet og, selv

    om Statens Kartverk sa at grunneier nå var Berger Bil).

    Men jeg mente også dette som en advarsel til Baskomti.

    At festerettighetene deres, går ut, om cirka 30 år, hvis jeg har

    forstått det riktig.

    Hadde også vært interessant å vite hvorfor hu Bøhmer kjøpte dette

    under krigen og leide det ut så billig.

    Hu kan jo ikke ha tjent noe penger på det.

    Har det vært noen vikingfunn i området?

    Uansett mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/22 Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no>

    Hallo

    Det som kommer frem i din hendvendelse synes jeg har kommet til

    feil person.

    Det er mulig at en del av dine påstander stemmer, men da synes jeg du

    skal kontakte grunneiere.

    Så du får sende en henvendelse dit.

    Mvh

    Frank Flåm

    Formann

    Baskomti hytteeierforening

    Sent: Thursday, May 19, 2011 9:55 PM

    Subject: Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter

    krigen, på Søndre Høyen

    Hei,

    jeg er barnebarn, av Øivind Olsen, som bygde den første fabrikken på

    Sand, Strømm Trevare, etter krigen.

    Jeg har funnet ut, hos Arkivverket.no, heter det vel, at den tomta bare

    var leid ut, for 50 år.

    Maren Bøhmer kjøpte en stor tomt av en Lersbryggen, i 1943, og begynte

    å leie ut, for 99 år vanligvis.

    Jeg mener jeg så en tomt som ble leid ut til en papirfabrikk,

    Birkebeinerhytta(?), for 99 år.

    Den ligger vel innenfor området til deres hytteforening?

    Jeg så en god del tomter, fra den Lersbryggen-tomta, hvor det var 99 år

    leietid.

    Da skjer vel det som skjedde med Hong Kong, at Kina tok over, for

    noen år siden.

    Maren Bøhmer leide ut billig, men det var vel kanskje

    bondefangeri?

    Dette var vel del av en gammel storgård fra vikingtiden, som jeg leste

    på deres og Krokåsen hytteforening sin webside vel.

    Vet dere hvor det ble av hun Maren Bøhmer?

    Jeg lurer også på om hva som skjedde, da Jensen Møbler bygde ut.

    For det jordet han bygde på, det kalte vi 'Jordet til Lersbryggen',

    og der leika jeg under oppveksten.

    Så det har jeg nesten sett på som mitt/vårt.

    Og jeg disponerte noen skuffer i reolen, til farfaren og farmora mi, så

    jeg har liksom bruksretten til det huset, har jeg tenkt.

    (Strømm Trevare heter vel nå Berger Bil, mener jeg.

    Og det huset jeg snakker om, er det gule huset, ved innkjøringa fra

    riksveien, ved Jensen Møbler der.

    Det huset som var hvitt på 80-tallet og grønt på 70-tallet).

    Så jeg lurer på om hvordan Jensen kunne få den tomta, når jeg hadde

    hevd på det jordet liksom, har ihvertfall jeg tenkt på det som.

    Det skjemmer fælt og, synes jeg, sånn som han har bygd.

    Da bodde i Oslo, så hadde jeg en tidligere kamerat, Magne Winnem,

    som var i Høyre, og han dro meg med på noen møter, hvor jeg lærte om

    fortetning osv., og jeg synes Jensen har bygget litt for fortetta der,

    muligens.

    Men men.

    Du har kanskje noen kommetar til dette med at tomtene er leid ut på

    99 års basis.

    Så på nettstedet deres, at du var formann i Baskomti Hytteforening

    nå.

    Mvh.

    Erik

    Ribsskog






  • Her var det jeg lå over, noen ganger, når jeg skulle tidlig på jobb, på lørdager, på CC Storkjøp, da jeg gikk på skole i Drammen, skoleåret 1988/89

    rødgata 8

    http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/offset/50/s/R%D8DGATA/selected_municipality//type//price//years//opts/0/datesort/asc

    PS.

    Arne Mogan Olsen er min far.

    Haldis Humblen, er hans samboer, som han ble sammen med, i 1980.

    Og Jan Snoghøj, er Haldis sin nest eldste sønn, (Christells cirka 8-10 år eldre bror).

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at Haldis har solgt Rødgata 8 nå.

    (Men de har nok en del fler eiendommer, i Drammen osv., hvis jeg skulle gjette.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange.

    Men men).

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    rødgata 8 solgt

    http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/turnover?id=5572005

    PS 4.

    Rødgata 8, var et tidligere menighetshus, av noe slag.

    Som nettopp hadde stengt, da faren min og Haldis kjøpte det.

    Uten at jeg klarer å finne ut nøyaktig hvordan menighet det var, som var der.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    tidligere menighetshus av noe slag

  • Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’




    Folketelling 1910 for Strømm herred







    S. Lersbryggen


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:

    pf01036491000773

    Kjønn:

    m

    Rolle:

    Alder:

    Husholdningsnummer:

    01

    Fødselsdato:

    01.01.1861

    Personnummer:

    001

    Fødested:

    Sande

    Familiestilling:

    hf

    Bostatus:

    b

    Sivilstand:

    g

    Sedvanlig bosted:

    Yrke:

    Gaardbruker og trælashandler

    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:

    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:

    s

    Statsborgerskap:

    n

    Sykdomstilstand:

    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:

    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:

    Språk:

    Slektskap med ektemann:

    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.

    H.nr.

    Navn

    Fødselsdato

    Fødested

    Familiestilling

    Sivilstand

    Yrke

    Bostatus

    001

    01

    S. Lersbryggen

    01.01.1861

    Sande

    hf

    g

    Gaardbruker og trælashandler

    b

    002

    01

    Ingeborg Lersbryggen

    30.03.1870

    Røken

    hm

    g

    Hustel

    b

    003

    01

    Ragnhild Lersbryggen

    31.07.1897

    Strømmen

    d

    ug

    Hjælper moren

    b

    004

    01

    Sigurd Lersbryggen

    08.07.1901

    Strømmen

    s

    ug


    b

    005

    01

    Karsten Lersbryggen

    07.05.1904

    Strømmen

    s

    ug


    b

    006

    01

    Einar Lersbryggen

    08.05.1906

    Strømmen

    s

    ug


    b

    007

    01

    Helge Lersbryggen

    06.03.1910

    Strømmen

    s

    ug


    b

    008

    01

    Olaf Olsen

    30.06.1889

    !!

    tj

    ug

    Gaardsgut

    b

    009

    01

    Elise Lersbryggen

    24.10.1870

    Strømmen

    tj

    ug

    Budeie

    b

    010

    01

    Mari Lersbryggen

    26.02.1834

    Norderhov

    fl

    e

    Rentenist

    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.

    Bostedets navn

    Matr.nr/Gnr

    Løpenr/Bnr

    Antall husholdninger

    Tilstedeværende personer

    Hjemmehørende personer

    0021

    Høien

    4

    2


    10

    10




    Tellingskrets



    K.nr.

    Tellingskretsens navn

    Sogn

    Prestegjeld

    Herred / by

    Merknader

    002

    Søndre Strømmen


    Strømmen

    Strømmen








    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/

    PS.

    Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:

    sand 70-tallet

    https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html

    PS 2.

    Og jeg mener da at det blir sånn.

    At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).

    Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.

    Nede på Høyen, som vi sa.

    (Vi kalte dette for Sand).

    Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.

    Det blir litt feil, mener jeg.

    For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).

    (Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.

    Et par ganger vel.

    For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.

    Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Men men.

    Så sånn var nok det).

    Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.

    (Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).

    Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.

    Men det er en felleskommune.

    Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.

    Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.

    Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.

    Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.

    (Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).

    Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    (Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).

    Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.

    Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.

    Noe sånt.

    (Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).

    Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).

    Jensen Møbler har utvida mer og mer.

    Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.

    (Og som jeg mener jeg har hevd på da.

    Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.

    Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.

    Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.

    Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.

    (Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.

    Men men).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    hyttegjester krok

    http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf

    PS 6.

    En av hytteforeningene skriver også om området her:

    en av hytteforeningene skriver også

    http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94

    PS 7.

    Her fant jeg enda mer om Høyen.

    Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).

    Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.

    Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:



    Vi trives på Krok Gårdshistorie, Høien 14. mai 111

    Høien Nordre, g.nr.6, b.nr.9Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950:

    ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.

    Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.

    Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''

    Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.

    Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:

  • Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
  • Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)

  • Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)

    Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.

    Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:

    '' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''

    I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.

    Tekst og bilder: Egil Nordem








  • http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html