johncons

Stikkord: Cecilie Hyde

  • Min Bok – Kapittel 61: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 11)

    En fredag, som Christell og Pia dro meg med på Fremad, så var også Lene, (vår døve kusine), der.

    Jeg ble fortalt det, at det var jeg som måtte passe på Lene, når jeg kom fram til Fremad der.

    Jeg syntes jeg måtte gjøre som de sa, siden jeg skjønte at de var uansvarlige da.

    Men det var jo de som hadde tatt med Lene dit.

    Så at jeg skulle ha ansvaret for å få henne med hjem.

    Det hørtes jo helt borti natta ut, for å si det sånn.

    Men jeg gadd ikke å krangle med to uansvarlige Pia og Christell-er, på Fremad, foran masse andre ungdommer, (for å si det sånn).

    Så jeg bare prøvde å få henne med hjem.

    Jeg hadde vel drukket litt muligens, før jeg fikk denne beskjeden, om at jeg måtte få med Lene hjem.

    Og jeg hang ikke sammen med Lene der, hele tida.

    For hu hang vel sammen med Pia og Christell vel.

    Jeg glemte bort tida litt, og rakk ikke den siste bussen.

    Jeg spurte noen damer fra Sande der, om hva jeg burde gjøre.

    Jeg sa at jeg hadde ansvaret for den døve kusina mi, og hadde mistet den siste bussen tilbake til Berger.

    ‘Ta drosje’, sa de.

    De fortalte at jeg kunne be om å få låne telefonen, hos Fremad, for å ringe drosje da.

    Dette var mens de stengte, så klokka var kanskje 23.30, eller noe.

    Noe sånt.

    Jeg fikk låne telefonen, men mens jeg ventet, så spurte en som jobbet der meg om:

    ‘Hvor er hu dama jeg så deg med her for et par uker siden da’.

    Noe sånt.

    Han trodde sikkert at Lene var dama mi.

    Og var sur fordi jeg hadde mange damer.

    Jeg skjønte ikke hvilken dame han mente.

    Men når jeg tenker nå, så var det mye annet som også skjedde, på de fredagene, på Fremad, som jeg skal komme tilbake til.

    Drosjen dukket opp, og Lene og jeg, vi kjørte til Bergeråsen da.

    Jeg hadde ikke penger nok til drosjen, så jeg gikk ned til faren til Lene, (onkel Håkon), for å be om penger til drosjen.

    Der hadde de trukket for gardinene, (det var ihvertfall ganske mørkt der, husker jeg), og det var røyk og adrenalin i lufta i stua der, (virka det som for meg).

    Og faren min, satt i sofaen der, overraskende nok.

    (For faren min pleide ikke å være så ofte oppe hos Håkon, etter at han ble sammen med Haldis.

    For Håkon og Haldis skydde hverandre da).

    Faren min så ganske molefonken ut, (sånn som jeg husker det), og han sa vel nesten ikke noe vel, da jeg dukket opp der.

    Det satt også en mann, (som så ganske tøff ut, syntes jeg), med bart der.

    (Som jeg ikke visste hvem var da).

    Jeg gikk opp til drosjen, med pengene jeg hadde fått av Håkon.

    Så gikk jeg tilbake, med vekslepengene.

    Håkon sa at nå skulle jeg få fler kjøretimer, med han.

    Men det var jo med den gamle Peugeot-en hans, med gir på styret.

    Så det var kanskje ikke så gjevt.

    Fordi at det ble jo litt ‘surrings’ da, når jeg kom tilbake igjen til kjøreskolen, og så skulle kjøre en bil, som hadde gir montert i gulvet.

    For å si det sånn.

    Håkon og dem spurte om jeg ville være der litt, men jeg sa at jeg skulle jobbe dagen etter, eller noe.

    Så jeg stakk bare hjem da.

    Lene bare gikk inn på rommet sitt, tror jeg.

    Uten å få sjokk over at det var noen tøffe menn, i stua, og at gardinene var trekt for vel, osv.

    Så hu var kanskje vant med å se han karen med bart der da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, da Christell dro meg med på Fremad der.

    Så satt jeg rimelig full, inne på Fremad der.

    Og ei jente skulle kline.

    Ei med lyst hår vel.

    Ei som var på alderen med de jeg hadde klint med, i Brighton, sommeren før vel.

    Noe sånt.

    Og jeg møtte også ei jente i klassen der.

    Lill Doris Gustavsen.

    Hu var der med kusina si, som var veldig fin, husker jeg.

    Jeg prata litt med dem, men hu som skulle kline med meg, kom vel også bort til meg vel.

    Jeg var full, og forklarte vel til Lill Doris og kusina hennes, at det var som at hu ‘kline-jenta’ hadde melk i kjeften.

    Når vi klinte da.

    Så gudene veit hva det var med henne.

    Lill Doris og kusina ble litt sure på meg vel, eller kanskje sjalu.

    Kusina til Lill Doris var mye finere enn hu ‘kline-jenta’.

    (Husker jeg at jeg syntes).

    Men det var jo ikke sånn at kusina til Lill-Doris ville kline, husker jeg.

    Lill-Doris var litt sånn tjukk og dvask i figuren da.

    Så det overraska meg litt at hu hadde ei så fin kusine da, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Lill Doris pleide å lese Margit Sandemo-bøker, husker jeg, i friminuttene, skoleåret før, da vi gikk i samme klasse, på Sande Videregående.

    Hu hadde visst lest alle Margit Sandemo-bøkene flere ganger, sa hu til meg, da jeg spurte henne om de bøkene da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så var det en på mekken, på Sande Videregående, som skulle bråke med meg, på Fremad.

    Han var fra Skafjellåsen, husker jeg.

    Han sa det, at hvis du var flymekaniker, så kunne du tjene mye mer, enn hvis man gikk handel og kontor.

    Jeg var ikke enig da, og krangla tilbake da.

    Og så dukka søstera mi Pia opp der.

    Så spurte han fra Skafjellåsen søstera mi, om hu ville bli med på ‘te-party’.

    Og da endte det med at søstera mi ble med han på te-party da, på Skafjellåsen.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Kjetil Holshagen sin kamerat Stekke, pleide også å være på Fremad.

    Tina ‘Turbo’ var forelska i han, husker jeg.

    En gang, så spurte Tina ‘Turbo’ meg om jeg visste hvor Stekke var.

    På Fremad da.

    Det visste jeg ikke, sa jeg.

    Så spurte Tina Turbo meg, om jeg ville bli med litt borti skogkanten der, (eller noe).

    (For å ha sex, regna jeg med).

    Men sånn som jeg skjønte det, så var Tina Turbo sammen med Stekke.

    Og jeg var vel fortsatt jomfru, da det her hendte.

    Så jeg bare svarte ikke noe.

    Jeg hadde ikke lyst til å bli mer uvenn med Stekke liksom, som sammen med Kjetil Holshagen var ganske sur på meg, fordi jeg ville ha en hundrelapp, eller noe, i pris, for en walkman, som Kjetil Holshagen hadde tatt fra meg, (må man vel si), enda jeg egentlig ikke ville selge den.

    Holshagen mente at jeg ikke kunne forlange mer enn 20-30 kroner, for den joysticken.

    Men jeg mente at Holshagen ikke både kunne forlange å få kjøpe en joystick av meg og bestemme prisen.

    Selv om vi hadde vært kamerater.

    Så jeg fikk litt kjeft av Stekke og Kjetil Holshagen for det her da.

    Og Kjetil Holshagen skyldte meg også noen penger, sånn som jeg husker det.

    Sånn at det ble kanskje 200 kroner, tilsammen, i gjeld og for den joysticken da.

    Men jeg fikk vel aldri et øre, tror jeg, av Kjetil Holshagen.

    Hverken for den gjelden eller for den joysticken.

    Det var ikke så mye penger, men det var vel sånn jeg la merke til da, at enkelte folk ikke klarte å oppføre seg normalt, når det gjaldt å betale tilbake penger de skyldte og når det gjaldt å ‘tvangskjøpe’ joystikker, osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang jeg var full, på Fremad, så sa Stekke det, at han og noen andre Selvik-folk, skulle banke opp noen fra Drammen.

    Og jeg kjente jo han Stekke, så jeg ble med for å se på det her da.

    Men vi traff ingen fra Drammen, (eller noen andre).

    Vi gikk på den grusveien fra Fremad og opp til riksveien der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så hadde jeg leid en videofilm, i en videobutikk, ikke langt fra CC Storkjøp, i Drammen.

    Men så hadde jeg glemt å levere den.

    Og på Fremad, en fredag da, så sa ei jente der, at hu var i slekt med de som dreiv den videobutikken.

    (Sånn utenfor sammenhengen nærmest).

    Da fortalte jeg det, at jeg hadde glemt å levere en film, i den videobutikken.

    Og da sa hu det, at de pleide å si at det var greit, hvis man bare la en seddel, (en femtilapp eller hundrelapp, eller noe), inni videocoveret da, sammen med kassetten.

    Så det gjorde jeg dagen etter da, etter at jeg hadde jobba på CC Storkjøp.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg traff også Stekke i Drammen en gang, dette skoleåret.

    Jeg skulle på Hennes og Mauritz, og kjøpe meg olabukse.

    Så hang Stekke der.

    Og han fortalte meg det, at han hadde en sånn dings, til å fjerne alarmbrikker med.

    (Som han hadde fått tak i da.

    Kanskje han hadde fått den av Annika Horten som jobba i etasjen under?

    Hvem vet).

    Stekke sa at jeg kunne få den buksa for halv pris av han.

    (Noe sånt).

    Jeg måtte bare møte han i en sidegate til Gågata da, et kvarter seinere, eller noe.

    Og jeg syntes nesten at jeg måtte si at det var greit.

    Siden Stekke var en kamerat av min kamerat Kjetil Holshagen da.

    Så jeg turte nesten ikke å si nei.

    Man måtte nesten være litt tøff, når man bodde ute på Berger der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også på bursdagen til Tina Turbo faktisk, i Drammen, dette skoleåret.

    Det var vel søstera mi Pia, som dro meg med.

    Noe sånt.

    Vi dro på Peppes, (tror jeg det var), og spiste Pizza, på Bragernes.

    (Hvis det ikke var på Lizzy’s Pizza).

    Hu ‘kommunist-venninna’, til søstera mi, fra Svelvik, var også der.

    Hu spurte meg om vi skulle spleise på en ‘Plain Jane’-pizza.

    Og det sa jeg at var greit, for den pizzaen var ikke så dyr, og ingen andre foreslo å dele en pizza med meg.

    Det var bare meg og en haug med unge damer der vel.

    (Av en eller annen grunn).

    Pia var også i den bursdagen, så også Eva Olsen og Cecilie Hyde vel.

    Etter bursdagen så var jeg plutselig aleine i Drammen sentrum, med Tina Turbo og Eva Olsen.

    De hadde jo begge dårlig rykte, men de var ganske fine da.

    (Ihvertfall Eva Olsen).

    Selv om de kledde seg litt ‘horete’ kanskje.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg turte ikke å ta de med opp til Jan Snoghøj, som jeg skulle overnatte hos, siden jeg skulle jobbe på CC Storkjøp, dagen etter.

    Jeg var redd for at jeg hadde fått kjeft av Jan, hvis jeg hadde tatt med de her jentene, med dårlig rykte da.

    Tina Turbo hadde jo rappa ei røykpakke, av ei dame, når vi fikk haik, med båt, fra Berger Brygge til Kommersøya, søstera mi, Tina Turbo og jeg, sommeren før.

    Så jeg var kanskje litt redd for det, at Tina Turbo og Eva Olsen, ville begynne å stjele ting, fra leiligheten til Jan Snoghøj da.

    Og jeg var vel fortsatt jomfru, da det her skjedde.

    Hvis ikke så kunne jeg jo ha tatt de med, hjem til Jan Snoghøj og kanskje hatt en fantastisk natt med dem.

    Hvem vet.

    Men det turte jeg altså ikke.

    Jeg lot de sitte på i taxi-en over bybrua.

    Men da taxi-en skulle svinge opp mot Gulskogen, så ba jeg taxisjåføren stoppe da, og så heiv jeg ut Tina Turbo og Eva Olsen da.

    Så jeg var kanskje litt slem mot dem.

    Men dem hadde jo så dårlig rykte så.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Pia var venninne med både Tina Turbo og Eva Olsen.

    Pia fortalte meg det en gang, at hu en gang hadde hatt Eva Olsen på besøk.

    Nede hos Haldis.

    En gang Pia hadde huset til Haldis aleine.

    Og da hadde visst en kar, (Knut fra klassen under meg, var det kanskje, det husker jeg ikke helt), knulla med hu Eva Olsen, på badet til Haldis da.

    Sa Pia.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg var altså redd for å få kjeft av Jan Snoghøj og/eller Haldis.

    Så jeg turte ikke å ta med Eva Olsen og Tina Turbo opp til han.

    Da hadde det nok blitt rabalder, er jeg redd.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Pia sa også det en gang, et år eller to kanskje, før hu flytta opp til meg.

    At hu pleide å gå og finne seg litt nattmat, i kjøleskapet til Haldis, noen ganger, om natta da.

    (Uten at Haldis merka det kanskje).

    Så søstera mi tulla litt nede hos Haldis, husker jeg.

    Det var kanskje derfor at søstera mi ikke turte å bo hos Haldis lengre.

    Kanskje Haldis fant ut at Pia pleide å robbe kjøleskapet hennes om natta?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og jeg ble også kjent med tre jenter fra Hokksund, husker jeg, som pleide å henge på Cafe Lyche eller Cafe Risto der, i Gågata i Drammen, dette skoleåret.

    Men da de jentene dukka opp, og snakka med Lyche-gjengen osv. da.

    Så ble visst Lyche-gjengen oppløst da.

    Fordi ingen visste hvem som var med i gjengen lengre.

    Jeg visste ikke om de jentene fra Hokksund var med i den gjengen liksom.

    Men de satt der noen ganger da, så Pia og jeg pleide å prate med dem ihvertfall.

    Men om de var med i Lyche-gjengen egentlig.

    Det veit jeg ikke.

    Det var vel Stian som sa det, at det til slutt ikke var noen som visste hvem som var med i den gjengen lengre.

    Og det var kanskje Cecilie Hyde da, som var lederen i den gjengen.

    Så hu visste det kanskje.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, en god del år før det her, så hadde jeg forresten gått bortover Tollbugata, var det vel.

    Mot Strømsø sentrum da, fra den gamle vannsengbutikken, til Haldis og faren min da.

    Og da så jeg en motorsyklist, som lå velta, halvveis under en bygning der.

    Men jeg hadde aldri sett noe lignende tidligere.

    Og følte meg ikke så hjemme i Drammen.

    Så jeg bare gikk videre da.

    Men jeg fortalte vel om det her til Espen Melheim, mener jeg å huske, seinere da.

    Jeg var vel bare 13-14 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Magne Winnem, han jobba som låseansvarlig, på Rimi Asker, dette skoleåret.

    (Mener jeg å huske).

    Han sa en gang det, at han besøkte han Raymond, i Drammen, etter jobben en gang.

    Og da hadde han glemt å dra innom nattsafen, med kassabeholdningen.

    Så da fikk han sjokk, husker jeg at Magne Winnem sa da.

    Da måtte han vel kjøre tilbake til Asker med pengene, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem kalte også han kameraten sin Stein, fra Røyken, for ‘Pac-Man’, husker jeg.

    Men hvorfor han kalte han det, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, så dro vel nettopp Magne Winnem, Stein og jeg, innom Rimi Asker.

    Jeg pleide å sitte i kassa, på CC Storkjøp.

    Så jeg tulla litt med hu i kassa da.

    Og lata som at jeg var dum, og sa ‘vil du ha en femmer?’.

    For det var sånn kundene på CC Storkjøp pleide å si da, når de skulle ha veksel.

    Og da måtte man regne i huet da, hvor mye kundene skulle ha tilbake.

    Hvis kunden skulle ha tilbake 5 kroner og 10 øre.

    Så kunne det hende at kunden spurte om, ‘vil du ha en femmer’, da.

    Så fikk kunden tilbake en tier istedet da.

    Og fikk da mindre småpenger.

    Siden det vel fantes tier-sedler, den gangen.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Men men.

    Jeg var jo russ, så jeg måtte nesten tulle litt, husker jeg.

    Og hu dama møtte jeg en gang seinere, husker jeg.

    (Selv om jeg ikke husker hva hu heter nå).

    Men hu hadde visst trodd at jeg var veldig dum da.

    For det passa jo ikke, med de myntene jeg fikk tilbake da.

    La oss si at jeg fikk tilbake to kroner da.

    Også sa jeg ‘vil du ha en femmer’.

    Og da ble det jo syv kroner tilbake.

    Og da fikk jeg jo ikke noe mindre vekslepenger.

    Så det var jo bare noe tull.

    Jeg måtte tulle litt siden jeg var i Asker, (som var ganske langt fra Berger og Drammen da), syntes jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Winnem dro meg også med hjem til han, i Røyken, en gang, før russetida vel.

    Jeg husker at han viste meg platesamlinga si.

    Og at han hadde plater av Scritti Politti, som jeg hadde hørt på nærradio da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så sa Ole Skistad, i markedsføringsdelen, av klassen, til meg, i et friminutt, at han hadde sett meg gå over bybrua, sammen med noe ‘berme’.

    Og det som det egentlig var, det var da jeg ble med Lyche-gjengen på the Cure-konsert.

    Det var søstera mi Pia og vennene hennes da, som var det som Skistad kalte for ‘berme’ da.

    Robert Smith, i the Cure, han pleide jo å sminke seg.

    Og det var en gother, i den Lyche-gjengen, som skulle sminke seg rundt øynene da.

    Og Terje Bakken skulle vel også sminke seg, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så foreslo Cecilie Hyde, at de skulle gjøre dette, på toalettet, på Glassmagasinet.

    (Ved kafeteriaen der).

    Jeg hadde ikke billett til Cure-konserten.

    (Som var i Drammenshallen, der hvor vi hadde gym, på Gjerdes Videregående.

    På den andre sida av bybrua i Drammen da).

    Men søstera mi og de andre dro meg med da.

    For dem skulle drikke øl og sånn, mens dem stod i kø der, fortalte søstera mi da.

    Jeg følte meg litt døll, mens jeg stod i kø der.

    Så da søstera mi spurte om det var noen andre som ville ha sminke rundt øynene, så sa jeg at det var greit.

    For å skille meg ut litt mindre liksom.

    Så tok søstera mi noe sånn sminke av noe slag rundt øynene mine da.

    Mens hu sa at jeg var enkel å sminke, for jeg hadde lik form på øynene som henne, eller noe.

    Vi drakk der, og jeg ble ganske full, husker jeg.

    Men jeg hadde noen solbriller da, som jeg hadde på meg, sånn at man ikke kunne se at jeg hadde sminka øynene.

    (Regna jeg med ihvertfall).

    Pia og hu Heidi, (som jeg nå lurer på om egentlig var en gutt), de dro meg med, til en innvandrerbutikk, på Strømsø der da.

    Hu pakistanske dama der, gikk for å hente noe øl, eller noe, og da rappa jeg et par tipakninger, med sigaretter, husker jeg.

    I fylla da.

    Jeg skulle liksom tøffe meg da, siden jeg var sammen med de her ‘Depeche-folka’ da, som var litt spesielle, sånn at man liksom måtte tøffe seg litt, syntes jeg.

    Men men.

    Jeg gikk litt rundt Drammenshallen, og så der, etterhvert.

    Og to gothe-damer, som ikke var fra byen, spurte meg om jeg hadde noe dop, (var det vel).

    Jeg måtte svare nei, siden jeg aldri hadde sett noe dop engang.

    (Selv om tante Ellen i Sveits jo pleide å dyrke noe marijuana i hagen sin, som hu fortalte Pia og meg, sommeren 1987, et drøyt år før det her da).

    Så begynte konserten etterhvert.

    Og jeg ble stående utafor der, og se på at folk som kom etter at konserten begynte.

    At de bare stakk til vaktene en seddel, eller to, (sedler som var brettet sammen, og gjemt inne i hånda da).

    Og så fikk de gå inn, på konserten da.

    Jeg ble lei av å stå utafor.

    En fra Gjerde vel, som var på konserten, han åpna en dør, og spurte om noen ville ha en Poco Loco-genser.

    (En strikkegenser, som var populær.

    En hvit genser med et mønster hvor det var bilde av et hus og sånn vel.

    Noe sånt).

    Ingen ville ha genseren.

    Og han fra Gjerde kastet genseren, som han ikke ville ha, siden han var varm vel.

    Noe sånt.

    Etterhvert så fikk jeg en ide.

    Jeg hadde hørt at vaktene slang meldinger om at de ikke likte gutter som brukte sminke.

    (Som søstera mi hadde tatt på meg da).

    Men jeg brukte jo solbriller, så om det var meg de mente, det vet jeg ikke.

    Men jeg spurte til slutt, som jeg kunne få låne telefonkiosken der, for å ringe faren min.

    For å få han til å hente meg da.

    Og det fikk jeg lov til.

    Så jeg gikk inn i hallen der da.

    Forbi vaktene.

    Og da jeg var ferdig med å late som at jeg ringte.

    Så gikk jeg bare inn i selve hallen.

    Istedet for å gå ut.

    Og da gikk jeg først litt rundt der, men så gikk jeg inn i hallen.

    Og det var en kul konsert, med nesten hypnotisk musikk, og masse røyk og lys.

    Det var røyk og fiolett og grønt lys.

    Som Robert Smith ble mer eller mindre skjult av.

    Mens the Cure spilte den ene vakre, (og sørgelige), sangen etter den andre da.

    Det var ‘Disintegration-tour’, som jeg var på da.

    I forbindelse med the Cure sitt siste album, Disintegration.

    Og etter det her, så ble jeg ganske the Cure-fan, husker jeg.

    Etter konserten, så gikk jeg til en bensinstasjon, bortenfor Rutenbilstasjonen der, og vaska av meg den sminken, (mascara, tror jeg), som søstera mi hadde klint rundt øya mine da.

    Også tok jeg bussen opp til Gulskogen.

    Også sov jeg i stua der, på en madrass, som jeg pleide å gjøre, de gangene jeg sov over der.

    Og da jeg våknet dagen etter, så spurte Christell meg, om jeg hadde sminka meg.

    Jeg fortalte at det var Pia som hadde gjort det da.

    (For morro skyld, regner jeg med at Christell skjønte).

    Men men.

    Men hvordan Christell kunne se det, etter at jeg hadde vaska bort den sminken, det veit jeg ikke.

    Kanskje Pia hadde sagt det, og at Christell var falsk, og lot som at hu kunne se dette, selv etter at jeg hadde vaska bort sminken?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Nå begynner klokka å bli over 22 her på hostellet, og jeg har skrevet i et par timer snart nå vel.

    Så jeg får ta en pause her vel.

    Og heller skrive mer på dette kapitellet, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Her er den sangen som Cecilie Hyde digga igjen, i siste del av Min Bok

  • Min Bok – Kapittel 60: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 10)

    I norsk, på Gjerdes Vidergegående, så hadde vi Inga Lill Høstmælingen, som lærerinne.

    Hu sa en gang til meg, (husker jeg), at ‘du burde ha fem i norsk, Erik, du som har så godt språk’.

    Så det var nesten litt skummelt, husker jeg.

    Siden dette jo var det første året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Så hvordan kunne hun Høstmælingen vite det liksom?

    (Altså hvordan språket mitt var da).

    Hadde hun hørt om meg, fra noen andre lærere, på Sande Videregående, eller noe, lurte jeg på da.

    Denne gåten fikk jeg aldri svar på.

    Men jeg kom på dette igjen nå da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Og hvorfor ga ikke Høstmælingen meg fem i norsk da, når hu visste at jeg hadde et så godt språk liksom?

    Det var kanskje litt spesielt.

    Dette har jeg tenkt på seinere, ihvertfall.

    Jeg fikk vel fire i norsk, tror jeg, det året.

    Og muligens fem i norsk muntlig.

    Ettersom hva jeg husker i hue.

    Noe sånt.

    Nå sjekka jeg vitnemålet mitt, fra Gjerdes Videregående, og det stemte det som jeg huska, at jeg fikk fem i norsk muntlig, og fire i norsk skriftlig.

    (Jeg fikk også fire i norsk sidemål, (altså i nynorsk), stod det også på det vitnemålet, forresten).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg ble kalt inn til skoletannlege, i Drammen, dette skoleåret.

    Det var ei tannlege-dame, på Bragernes.

    Litt mot travbanen der, fra Bragernes Torg.

    Ikke så langt fra biblioteket, tror jeg.

    Noe sånt.

    Jeg hadde ingen hull i tennene mine, på denne tannlegesjekken, husker jeg.

    Jeg gikk jo handel og kontor, og lærte at ‘kunden har alltid rett’, osv.

    Så jeg dristet meg til å spørre om det, om det var mulig å få gjort noe med det, at jeg hadde så gule tenner.

    (Fordi at Per Furuheim hadde jo sagt det om meg, en del år før, da jeg satt i min fars bil, utafor huset deres, nederst i Olleveien.

    At jeg hadde gulere tenner enn han da.

    Til noen andre unger da, i Olleveien der da.

    Som hang utafor bilen som jeg satt i da.

    Mens jeg venta på at faren min skulle bli ferdig med å chatte med Ruth Furuheim da.

    Jeg regner med at det var Ruth Furuheim, som faren min chatta med.

    For mannen hennes, han var litt sånn stille av seg.

    Sånn som jeg husker det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    Hu tannlege-dama, hu ville ikke gi meg noe middel, for å få hvitere tenner.

    Men hu ga meg noe middel, som jeg skulle ha i kjeften, for å få sterkere tenner da.

    Og hu dukka også opp på jobben min, på CC Storkjøp, en gang.

    Mens jeg satt i kassa der.

    Men jeg var jo bundet til kassa, (så og si), så jeg fikk ikke sagt stort til henne.

    Men hu mobba meg nesten, (sånn som jeg husker det), og sa noe sånt som at ‘skal du ikke (noe)’.

    Hu forlangte liksom noe av meg da, der jeg satt, i kassa der da.

    Og et par år etter det her, så hadde jeg hull i nesten alle jekslene mine.

    (Da jeg bodde hos halvbroren min Axel og dem vel, skoleåret 1990/91.

    Da jeg var hos onkelen min Runar, på hans tannlegekontor i Ås, og fylte amalgam, i noen av jekslene mine, husker jeg.

    Enda det var i alle avisene, på den her tida, om at amalgam kunne være farlig da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det).

    Så jeg har lurt på. (seinere), om den oppløsningen, som hu tannlege-dama, tok på tennene mine, kunne ha vært noe som eventuelt skada tennene mine.

    Siden hu oppførte seg så spesielt da, og begynte å ‘herje’ med meg, (mer eller mindre ihvertfall), på jobben min på CC da.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også på sesjon i militæret, dette skoleåret.

    Sesjonen, den var borte mot Travbanen der et sted, (mot Krokstadelva), på Bragernes-sida da.

    Jeg visste ikke hvor dette stedet var.

    Men faren min visste det, så han kjørte meg da.

    Militæret var noe som virka som noe ‘gruff’ for meg, etter å ha hatt min egen leilighet, siden jeg var ni år, osv.

    Så jeg syntes ikke at dette med sesjon var som noe artig da.

    Man skulle skrive om det man var allergisk mot.

    Jeg skrev ‘ull’, siden en doktor i Svelvik, jo hadde sagt at jeg hadde ømfientlig hud, da jeg gikk i tredje eller fjerde klasse, var det vel.

    Jeg fiksa ihverfall ikke ull.

    Å ha på meg ullgensere, for eksempel, det synes jeg klør fælt og er veldig ubehagelig da.

    Så det er som et mareritt for meg, å gå med ulklær da, for å si det sånn.

    Og sånn er det ennå, må jeg innrømme.

    Å gå med ullklær er noe av det siste jeg har lyst til nesten, for å si det sånn.

    Tanken på det får meg nesten til å grøsse ennå, må jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    En annen ting jeg ikke klarte, det var fisk.

    Nemlig kokt torsk, osv.

    (Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell, så måtte jeg jo be bestemor Ågot, om å slutte å gi meg Cola, sammen med fiskemiddagene på tirsdagene.

    Siden jeg etter dette syntes at all cola smakte fisk.

    En smak jeg hatet da).

    Og jeg syntes jo at tanken på å være i militæret, sammen med masse andre gutter, ikke var noe fristende tanke da.

    Ihvertfall ikke etter den oppveksten jeg hadde hatt, og jeg var jo også en spinkel gutt, som tenkte at jeg nok muligens ville bli tulla med, på grunn av at jeg var en svekling da, (må man vel si), i militæret.

    Så jeg skrev også på skjema, at jeg var allergisk mot fisk.

    Allergisk mot fisk, var kanskje å ta i litt.

    Men jeg hatet fisk da, for å si det sånn.

    Og ull, det var jeg nok allergisk mot.

    Jeg hadde ømfiendtlig hud ihvertfall, sa en lege, (Dr. Moe?), i Svelvik en gang, rundt begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fylte ut skjema, mens jeg satt på i min fars Toyota HiAce, var det vel, fra Vannsengbutikken, til sesjonskontoret da.

    Man skulle skrive på skjema, om noen i familien, hadde vært sinnsyke.

    Jeg spurte vel faren min, om jeg skulle skrive opp mora mi.

    (For jeg hadde aldri hørt om noen diagnose, for mora mi.

    Men hu tok noe slags piller, som hadde bivirkninger, hadde søstera mi sagt en gang.

    Hu sa at hu skjønte det at mora vår ikke var så glad i å ta de pillene.

    På grunn av bivirkningene.

    Men men).

    ‘Du kan også skrive opp Johannes’, sa faren min.

    (Noe sånt).

    Da ble jeg litt trist, må jeg innrømme.

    For det var nytt for meg, at min morfar, Johannes, hadde vært sinnsyk da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Faren min venta utafor mens jeg var og tok tre slags IQ-tester, og noen andre slags tester, som gjorde at vi måtte fly rundt i underbuksa, inne på sesjonskontoret der da.

    En lege sa at huden min var helt fin.

    Noe sånt.

    Jeg hadde satt opp ‘samband’, som ønske-tjeneste, siden jeg ikke fant noe om ‘data’, i den brosjyra, fra militæret.

    (Da ble liksom samband det nærmeste jeg kom data da, syntes jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten bare Drammensfolk, på den sesjonen, sammen med meg.

    Eller det var ihvertfall bare folk jeg ikke kjente der.

    Jeg prøvde å gjøre mitt beste, på IQ-testene, siden jeg var vant til det, fra skolen, å prøve å hevde meg, på prøver, osv.

    Selvfølelsen min var liksom litt bygget litt opp på det da, at jeg pleide å være en av de flinkeste i klassen da.

    Allerede fra første klasse vel, (da jeg bodde hos mora mi i Mellomhagen), må jeg vel si at det var sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie Hyde, hun hadde ikke noen mor eller far.

    Eller, hun hadde ihvertfall en mor.

    Men hun bodde ikke i Svelvik da.

    Av en eller annen grunn.

    Cecilie Hyde bodde hos ei hu kalte for ‘mor’.

    Men ‘mor’, det var bestemora hennes.

    (Antagelig mormora hennes, tror jeg).

    En gang, så ba Cecilie Hyde, (eller om det var søstera mi), meg inn til ‘mor’ da, i Svelvik.

    ‘Mor’ bodde i et hus, like nedenfor Svelvik Ungdomsskole der cirka.

    Ikke langt unna en småbåthavn, (der hvor Petter og Christian og jeg, hadde kikka, da vi skulle kopiere Vitseposten, hos en Petter og Christian kjente, på Adax, på begynnelsen av 80-tallet. Da vi så Gro Marit Fjellner på sykkel, og vel også gikk bort til den da nye Svelvikferja der, og seilte på isflak, hvis jeg husker det riktig), som lå litt nedafor huset deres der da.

    Stian, (fra Drammen, han som var litt sånn sossete/’glatt’), skulle nemlig lage pizza.

    Noe sånt.

    Jeg var vel kanskje litt skeptisk til den pizza-en.

    Men dem maste kanskje litt på meg da.

    Sånn at jeg ga meg til slutt, og dukka opp der, for å besøke ‘mor’ da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Pizzaen som han Stian fra Drammen lagde hos ‘mor’, det viste seg å være en brunost-pizza(!)

    Det hadde jeg aldri smakt før.

    Jeg fikk vel en bit kanskje.

    Men jeg spiste det da.

    (Og det smakte ikke så værst faktisk, hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En eller to ganger, etter dette.

    Da jeg tok bussen, fra Drammen.

    Så hendte det at jeg gikk av, i Svelvik, for å besøke Cecilie Hyde og dem da.

    For Cecilie Hyde, hu flytta etterhvert mer og mer tilbake hjem da, til ‘mor’.

    Dette var vel under russetida.

    For under russetida, så dro ‘mor’ på ferie.

    Av en eller annen grunn.

    Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at jeg godt kunne få bo litt hos henne, i Svelvik, siden at hun hadde bodd så mye hos meg, på Bergeråsen da, i månedene før det her da.

    Så da måtte jeg nesten besøke Cecilie Hyde litt, syntes jeg.

    For å ikke være uhøflig da.

    Og da ville også søstera mi Pia, bo hos Ceciile Hyde da.

    (Pia bodde der en god del mer enn meg da.

    Som bodde der kanskje halvparten så mye som Pia kanskje.

    Våren 1989 da.

    Noe sånt).

    Så det var sånn at i russetida, så bodde det vel ingen folk, i Leirfaret 4B, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, så satt Pia, Cecilie, Eva Olsen og meg, inne på rommet, til Cecilie, hos ‘mor’ da.

    Cecilie ville ofte spille Depeche Mode der.

    En gang satt hun på en sang som het ‘Tora, Tora, Tora’, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Eva Olsen, hu dro meg med, bort til sine besteforeldre, like borti gata der, av en eller annen grunn.

    Eva Olsen, hu hadde dårlig rykte.

    Hu gikk for å være litt billig da.

    Eller ‘Svelvik Open’, som vel noen sa.

    Men hu var veldig pen, (og sexy, må man vel si, siden hu var slank og hadde lange bein og langt, lyst hår, osv.), da, så det var vanskelig å si mot henne, vil jeg nesten si.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Besteforeldrene til Eva Olsen, de ble litt sure, på Eva Olsen.

    Da Eva Olsen presenterte meg, for dem.

    For Eva Olsen hadde en type, fra Oslo vel, (en med mørkt hår), som søstera mi sa at jobba i Se & Hør.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg sa ikke noe, for jeg syntes det var litt spesielt.

    Jeg syntes Eva Olsen var pen.

    Men jeg visste at hu hadde dårlig rykte.

    Cecilie hadde jo sagt at hu gikk med kysketsbelte, på Sande Videregående, en gang, før hu skulle på en heavy-konsert.

    Så det var ganske ekstremt da, for å si det sånn.

    Den gangen, som søstera mi tok meg med, på ungdomsdiskoteket Skyline, i Drammen, skoleåret før.

    Så var det vel Eva Olsen, som hu ‘head-banga’ sammen med, på dansegulvet der.

    Mener jeg å huske.

    (Hvis det ikke var Tina ‘Turbo’ da.

    Men jeg mener det var Eva Olsen).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg syntes at besteforeldrene til Eva Olsen virka ganske normale.

    Huset var vel ryddig og ordentlig og sånn da.

    Men jeg skjønte det, at de nok var litt oppgitte over barnebarnet sitt, Eva Olsen.

    Besteforeldrene hennes sa vel noe sånt som at de trodde at forholdet hennes med han nye kjæresten, (han som søstera mi sa at jobba i Se & Hør), skulle holde litt da.

    De hadde visst blitt skuffa over Eva Olsen før, virka det som for meg.

    Men hvorfor Eva Olsen dro meg med dit, det veit jeg ikke.

    Det virka som for meg, at Cecilie Hyde var med på det her da.

    At det liksom var sånn, at hu spurte, ‘skal dere gå bort til besteforeldrene dine nå eller’.

    Noe sånt.

    Men det besøket der, hos besteforeldrene til Eva Olsen, det har vært litt som et mysterium for meg.

    Hvorfor skulle jeg være med på det liksom.

    Nei det var litt ‘raritet’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie Hyde fortalte også en gang, (på en fest eller noe kanskje), husker jeg, at hu kunne si nøyaktig hvordan han Stian så på damer.

    (For hu kjente han vel bra da).

    Først så han på puppa, så på hele dama, og så i øya, eller noe.

    (Det er mulig jeg blander fælt på rekkefølgen nå.

    Men det var noe sånt da).

    At han Stian liksom hadde en slags rekkefølge da, for hvilke kroppsdeler han så på, når han møtte damer på fortauet da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var med søstera mi, inn til hu Cecilie.

    Så lå Cecilie i senga, på rommet sitt.

    Etter å ha hatt besøk av han Stian vel.

    Cecilie lå bare i senga si.

    Så jeg tror at de muligens hadde hatt mye sex.

    Cecilie begynte å skulle forklare meg noe om vaselin.

    At man kunne bruke vaselin, mot noen problemer da.

    At vaselin var så bra for noe da.

    Men så stoppa hu plutselig, midt i setningen da.

    Så jeg lurer på om det var at hu tok vaselin på fitta si, eller noe.

    Også huska hu det da, at jeg var en gutt da.

    (Hu var kanskje litt i ørska, etter å ha hatt mye sex).

    Også stoppa hu midt i setningen da, fordi at hu ikke ville si det til meg likevel, at hu tok mye vaselin på fitta, eller noe, for at fitta skulle bli fort bra igjen da, hvis hu var sår etter sex.

    (Eller om det var i rompa, at hu skulle ha vaselin).

    Hvem veit.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sånn virka det for meg ihvertfall, at Cecilie Hyde brukte vaselin, å smøre seg med, på sine intime steder, hvis hu var sår på disse delene, etter å ha hatt mye sex da.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell pleide å komme opp til meg, i Leirfaret, dette skoleåret, før Pia flytta opp der.

    Christell pleide å dukke opp der, på en god del fredager.

    Hu ville noen ganger ha med øl.

    Og hu ville absolutt, at jeg skulle dra på ungdomsdiskotek, på et forsamlingslokale ved navn Fremad, i Selvik, (altså ikke i S_v_elvik, som lå 6-7 kilometer nord for Berger, men i det mindre stedet Selvik, som lå cirka en mil kanskje, sør for Berger), sammen med henne og Pia da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den første gangen jeg var der, så dansa Arnt Lund, med Monika Nebel der, husker jeg.

    Og Monika Nebel, hu unnskyldte seg seinere til meg, husker jeg, for at hu hadde tråkka meg på beina, mens hu hadde dansa med Arnt Lund der da, husker jeg.

    (I et friminutt på Gjerde en gang vel.

    Noe sånt).

    Lill Beate Gustavsen, var også der, den gangen, (var det vel), og gikk rett inn i meg, på dansegulvet der, husker jeg.

    Hu var nesten litt skremmende, med sitt rød-brune, (eller om det var svarte), hår, som var sprayet med masse hårspray vel, og hu hadde masse mørk sminke rundt øynene vel, og et blekt ansikt.

    Hu var i den samme gjengen som Cecilie Hyde og Camilla Skriung, (mer eller mindre), i Svelvik da.

    En ‘frike/goth-gjeng’, som gikk mye i svarte klær, osv.

    Og som skilte seg ganske mye ut i Svelvik da, siden de fleste folka, i Nordre Vestfold, var veldig ‘mainstream’ da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell var veldig pen, og ‘hot’, (må man vel si), så det var vanskelig å motstå henne, når hu maste om at jeg skulle bli med på Fremad.

    Selv om jeg ikke hadde vært der før.

    Og selv om jeg ikke skjønte hvorfor hu ville ha meg med.

    Det var ikke sånn at hu hang sammen med meg der, når vi først kom fram dit.

    For å si det sånn.

    Så det er også et mysterium for meg, hvorfor Christell ville at jeg skulle dra på Fremad, så mange ganger, høsten 1988 da.

    Vi måtte ta bussen dit, husker jeg.

    Og den siste bussen hjem, den gikk rundt klokka 23 eller 23.15 vel.

    Noe sånt.

    Så det var vel aldri sånn, tror jeg, at jeg rakk den siste bussen hjem.

    For jeg drakk litt der da.

    Christell pleide jo å gi meg øl, for å få meg til å dra dit.

    (Øl som hu sikkert hadde fått, eller rappa, av faren min.

    Som alltid pleide å ha et par kasser øl stående, i garasjen til Haldis).

    Man ville nok fått stempel på seg, for å være kjedelig, hvis man hadde tatt den bussen hjem derfra.

    Da ville man vært cirka den første, som dro derfra.

    Pia og Christell pleide aldri å ta bussen hjem, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så når det stengte der, i 24-tida kanskje, så var det bare å ta beina fatt.

    Og prøve å komme seg hjem til Bergeråsen da.

    Ofte skulle jeg jo jobbe dagen etter, på CC Storkjøp, når Christell dro meg med, på disse festene på ‘lokalet’ da.

    Men jeg var ung, (jeg var jo bare 18 år), så det gikk ganske greit, husker jeg, på den tiden, å drikke på Fremad, på fredagskveldene.

    For så å haike, eller sitte på med noen Berger-folk, (jeg husker jeg satt på med Rune Bingen en gang, tilbake til Berger, fra Fremad. Tina ‘Turbo’ banka da på vinduet, på bilen til Rune Bingen. For hu ville også sitte på. Da sa Sten Rune Nilsen, fra klassen til Rune Bingen og meg, at Tina ‘Turbo’, var ‘den værste hora på hele Bergeråsen’.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Jeg følte meg jo da litt dum.

    Siden jeg jo kjente Tina Turbo.

    Christian Grønli og jeg hadde jo møtt Tina Turbo og Teskjekjærringa en gang, nederst i Havnehagen, da jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.

    Og jeg hadde jo vært med søstera mi og Tina Turbo, til Kommersøya osv., en gang, noen uker før det her.

    Når vi fikk haik med en båt, fra en fest vi var på, en sommerkveld, ved Berger Brygge.

    (Den gangen som min tremenning, Øystein Andersen, fikk kastet sin mun-chaco, (slåsspinner), som han hadde med fra Lørenskog, ut i Drammensfjorden, av en svær kar, ved navn Tom Lillemoen, eller noe, forresten).

    Så sånn var det.

    Nå begynner klokka å bli ett om natta, her på hostellet.

    Så jeg får skrive mer på det her kapitellet, i morgen, for eksempel.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 59: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 9)

    Etter at Pia hadde hatt et par fester, i Leirfaret 4B, med sine venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, fra Drammen.

    Så sa Cecilie Hyde til meg, en kveld, i Leirfaret 4B der, at nå hadde jeg fått møte Pia og hennes venner, men mine venner hadde ikke vært der.

    Noe sånt.

    Men da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.

    For jeg var litt flau, over å ha så mye med den her Depeche/Lyche-gjengen å gjøre liksom.

    Og søstera mi Pia, hu vanka jo sammen med de jentene, på Berger og i Svelvik, som hadde dårligst rykte, nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’.

    (Ihvertfall i tiden før hu ble kjent med Cecilie Hyde).

    Så jeg var kanskje litt flau over søstera mi da, for å si det sånn.

    Hu hadde jo også begynt å røyke, fant jeg ut, da vi skulle besøke tante Ellen, i Sveits, et drøyt år, før det her, nemlig sommeren 1987.

    Så sånn var det.

    Så jeg hadde ikke så lyst til å dra kamerater hjem til meg, mens Pia og Cecilie var der, for å si det sånn.

    Og jeg hadde jo allerede hatt en veldig mislykket bursdagsfest, noen måneder før det her.

    Da Pia skulle be noen folk, for meg, (noen pene damer i klassen sin, håpet jeg).

    Men da sa ikke Pia til meg, hvem hu hadde bedt.

    Og hu og Frode Kølner og en kamerat av han fra Larvik, dro meg med på en strand, på Berger, som heter Sandvika, sånn at jeg ikke fikk gjort noen forberedelser, til den festen.

    Så den festen ble helt mislykka da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Pia hadde også noen venninner i Svelvik, som var kommunister, tror jeg.

    En gang, på Svelvikdagene, sommeren 1988, må det vel ha vært.

    (Hvis det ikke var 16. mai, 1988 da.

    Siden 16. mai også er en stor festdag, i Svelvik, så jeg pleier noen ganger å blande Svelvikdagene og 16. mai.

    Men men).

    På den festdagen, i 1988, så var Espen Melheim og jeg, ved Samfunnshuset i Svelvik, hvor det var tjukt av folk da.

    Og plutselig dukka det opp ei Svelvik-dame der, som jeg ikke kjente, og som sa navnet mitt da, ‘Erik Ribsskog’.

    (Og så sa hu noe sånt, som at ‘for et (fint) navn’, eller noe.

    Og jeg var jo fortsatt jomfru, (og hadde vært veldig seint i puberteten), og ikke så vant til å få oppmerksomhet, fra damer da.

    Så jeg syntes jo at den her oppmerksomheten var litt artig da.

    Selv om jeg også syntes at det var litt rart, at noen jeg ikke kjente, visste hvem jeg var.

    Men men.

    Espen Melheim så ihverfall ut til å bli imponert, eller noe, siden hu Svelvik-dama flørta med meg da.

    Eller hva man skal kalle det at hu sa navnet mitt.

    (Espen Melheim lo vel, av den her ‘scenen’ da, var det vel.

    Så han ble kanskje imponert, eller noe, hva vet jeg).

    Men det var jo ikke sånn, at jeg syntes at hu Svelvik-dama var noe ‘hot’, eller noe.

    Men det var ei dame, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Dette må nok ha vært etter høsten 1987, for før det, så kalte jeg meg Erik Olsen, på skolen.

    (Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell).

    Dette var ei dame som vel gikk i parallellklassen, til Espen Melheim og meg vel, da vi gikk på ungdomsskolen.

    Og som seinere gikk på allmenn vel, (på Sande Videregående), så det er mulig at hu gikk i klassen til Espen Melheim.

    Hvem vet.

    Det var ei med krøllete hår, og som var nesten litt lubben vel.

    Noe sånt.

    (Jeg lurer på om hu het Linda muligens, (eller om det var venninna hennes, ei annen ‘tjukk’ dame, som het Linda).

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Men men).

    Og en gang, da Pia bodde hos meg, (i Leirfaret 4B), noen måneder etter det her.

    Så dro hu med meg, på en fest, på Ebbestad, eller noe, i Svelvik.

    (Eller om det kan ha vært på Mariåsen, (eller noe), som er navnet på et annet byggefelt vel, ovenfor Svelvik sentrum der).

    Det er mulig at hu fra Natur og Ungdom, var der.

    Camilla Skriung.

    Camilla Skriung var ihvertfall på den ene av festene, som søstera mi hadde, i Leirfaret 4B, husker jeg.

    Sammen med sin venninne Annette vel.

    (Noe sånt).

    Annette var ei med lyst hår, som søstera mi ba meg ‘snakke med’.

    Noe sånt.

    På den festen i Leirfaret 4B da.

    Uten at søstera mi sa noe til meg, om hvorfor jeg liksom skulle prate med hu unge, lyshåra venninna, av hu Camilla Skriung da.

    Men men.

    Uansett hvem som var på den første festen.

    Så dro etterhvert søstera mi meg med på en annen fest, også på et sånt byggefelt, ‘bakenfor’ Svelvik sentrum der.

    Vi gikk til den andre byggefelt-boligen da.

    Det som skjedde der, var at hu Heidi, (som jeg seinere har lurt på, om egentlig var en gutt), ble knulla, på soverommet, (av en jeg ikke fikk med meg hvem var), sånn at hu stønna skikkelig, (sånn at man hørte det rimelig høyt i stua da, for å si det sånn).

    Mens en ung, blond gutt, fra Drammen vel, (som også hadde vært på en av Pias fester hos meg vel), satt og lekte seg med en kniv, i stua der.

    Så satt hu ene ‘kommunist-dama’, på en sang, som het Laibach/Across the Universe, på platespilleren.

    Så sa hu kommunist-dama det, til søstera mi, Pia, at hvis det var noe, at hu trengte hjelp, eller noe, så kunne hun bare si fra til henne.

    Det samme sa hu til meg, at dette gjaldt også meg da.

    Jeg skjønte ikke noe særlig at det her, men jeg ble vel med for å kanskje bli kjent med noen damer da, og for å prøve å følge med litt, på hva søstera mi dreiv med da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg tenkte på den festa, at han gutten, med lyst hår, (som var sånn 16 år kanskje vel), kanskje var forelska, i hu Heidi, og derfor satt med en kniv, og liksom nesten begynte å skjære av seg håndleddene, (eller noe), da.

    Så jeg sa vel fra om det her til Pia.

    Som bare lo litt av det vel.

    Så den episoden der var rimelig spesiell, husker jeg.

    Det var nesten som noe sermonielt, når hu ene kommunist-jenta, (tror jeg at hu var ihvertfall), satt på den Laibach/Across the Universe-sangen da.

    Så det var rimelig spesielt, det er helt sikkert.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen gang, så var Pia, hu Heidi og jeg, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, av en eller annen grunn.

    Så kom pluteselig han Erik Thorhallsson inn døra, i andre etasje der, med en six-pack med øl, som han kom dit for å levere, til Pia da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da begynte hu Heidi senere å ‘messe om’, husker jeg, at en kar som så ut som en gresk gud, eller noe, hadde kommet med øl til Pia da.

    Noe sånt.

    Jeg syntes det var litt rart, at Pia ba Erik Thorhallsson, om å kjøpe øl for henne.

    Hvorfor ba hun ikke meg, som var broren og som hun så nesten hver dag, i Drammen og/eller i Leirfaret 4B.

    Det var litt spesielt, husker jeg at jeg syntes.

    For Pia hadde jo også prata litt ‘dritt’, om Erik Thorhallsson og han Tom Bråten og den gjengen der.

    At de hadde ei jente i Sande som de utnytta for sex og sånn da, og som de vel pulte i rompa, mener jeg at søstera mi sa.

    Og ikke var noe ‘snill mot’ da, (var det vel at søstera mi sa).

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell sa en gang, til Tom Bråten, mens jeg var hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, at Tom Bråten. (og dem), hadde fått Turid Sand, til å mastrubere, i bilen deres, en gang, i Holmestrand.

    Christell klagde på Tom Bråten da, for det her.

    At de hadde utnytta Turid Sand da, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det ble også sagt, i leiligheten til Jan Snoghøj der, dette skoleåret, av Erik Thorhallsson, (mener jeg det var), at noe av det beste han visste, var å pule ei dame i rompa.

    Jeg tror at det var Erik Thorhallsson som sa det, ihvertfall.

    Hvis jeg husker riktig.

    (Han gliste ihvertfall når han sa dette, husker jeg).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Da var det en annen kar der forresten, som sa det, at det syntes han at var som tabu, (eller noe), å pule damer i rumpa.

    Jeg lurer på om det var han som hadde snus der.

    En eller annen lærte meg å lage sånne ‘snus-kuler’ da, på en fest hos Jan Snoghøj der, husker jeg.

    Og da merka jeg det, at jeg ble svimmel, (og nesten full, må jeg vel nesten kalle det), av å ha sånn snus i kjeften da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (den siste festen, som jeg var på der vel), så skulle Tom Bråten og en annen kar, tilbake til Berger.

    Det ville jeg også.

    Jeg husker ikke hvorfor jeg var hos Jan Snoghøj, men jeg hadde kanskje vært på en fest da, sammen med Pia, eller noe, og endt opp hos Jan Snoghøj da, i Gulskogen.

    Det er mulig.

    Men men.

    Og da, så ringte Tom Bråten, (tror jeg det var), til Lene Andersen(!), som hadde gått i klassen min, på Berger Skole, Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående.

    Lene Andersen hadde alltid gått for å være en av de peneste jentene, i klassen min liksom.

    Så at disse her gutta kunne bruke hu som en slags taxi, det kom nesten som et sjokk for meg, husker jeg.

    Men ikke lenge etter, så dukka Lene Andersen opp der, med en Opel Manta, som hu hadde kjøpt for noen penger, som hu hadde i banken.

    For Lene Andersen hadde nemlig vunnet en bil, som gevinst, i et lotteri, en gang.

    Også hadde hu solgt den, og satt pengene i banken.

    Også hadde hu kjøpt en Opel Manta da, når hu fikk seg lappen, noen måneder før det her da.

    Den Opel-en, den hadde hu vel forresten allerede skoleåret før, mener jeg å huske.

    Da både Lene Andersen og jeg, gikk i Markedsføringsklassen, på Sande Videregående.

    For jeg mener å huske det, at Jan-Ivar Lindseth, i klassen vår, (hvis det ikke var Ove Reiersrud, fra Drammen), gjorde et poeng ut av det, at Opel Manta, (som Lene Andersen allerede hadde kjøpt seg da vel antagelig), ikke var en typisk damebil da, men heller en rånebil, eller en sportsbil da.

    At det var en typisk bil for karer da, (var det vel han i klassen vår mente), og ikke for damer da.

    Noe sånt

    Så sånn var det.

    Men da dukka det vel ikke opp noe svar, fra Lene Andersen, tror jeg, på hvorfor hu hadde kjøpt seg Opel Manta da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og jeg hadde drikki, hos Jan Snoghøj, og var rimelig full, da jeg satt på med Lene Andersen der.

    Jeg så på de Tom Bråten og dem, som rimelig tøffe.

    Og jeg sa vel ikke hei engang, til Lene Andersen.

    For jeg så på de Tom Bråten og de, som nesten kriminelle da.

    For Pia hadde jo advart meg mot dem, og sa at de utnytta Jan, osv.

    Men Erik Thorhallsson, (som var i den samme gjengen, som Tom Bråten), han jobba jo for faren min.

    Og disse hang jo hos Jan Snoghøj, hvor faren min hadde sagt det, at jeg kunne ligge over, de gangene, som jeg jobbet lørdager, på CC Storkjøp, osv.

    Så jeg kom jo i kontakt med de her tøffingene, fra Berger, uansett om jeg ville eller ikke da.

    Men jeg sa ikke et ord, til Lene Andersen.

    Og jeg sa ikke til Tom Bråten og dem, at Lene Andersen hadde gått i klassen min, i nesten fire år på barneskolen, tre år på ungdomsskolen og et eller to år på videregående da.

    Det nevnte jeg ikke noe om.

    Og jeg sa vel ikke ‘hei’ engang, til Lene Andersen, Tom Bråten og dem, og jeg, satt på med henne da.

    For jeg lurte på om noe var galt, siden de gutta bare kunne bruke henne som en slags taxi da.

    Det hadde jeg aldri hørt om før, at noen brukte en av de peneste jentene, på Berger, som taxi da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Lene Andersen og Erik Thorhallsson, (og vel også Tom Bråten), de bodde jo på Berger da.

    Mens jeg bodde på Bergeråsen.

    Og det er egentlig to forskjellige steder, må man vel si.

    Så jeg skjønte ikke helt forholdene på Berger da.

    Må jeg si.

    Så jeg satt bare å holdt kjeft, for det meste, da Lene Andersen kjørte oss fra Gulskogen til Berger da.

    Som en taxi.

    Lene Andersen kjørte E-18 om Sande.

    Og hu kjørte ganske fort.

    Så da jeg tente meg en røyk, i fylla da, i baksetet i den Opel Manta-en, til Lene Andersen.

    Så bomma jeg, da jeg liksom skulle få asken på sigaretten, til å blåse ut av vinduet da.

    (Jeg satt bakerst til høyre, i bilen til Lene Andersen da).

    Det blåste ganske mye, da jeg åpnet vinduet.

    For Lene Andersen kjørte ganske fort.

    Så jeg traff en sølvfarget list, som var ovenfor vinduet, med sigaretten.

    Sånn at det ble et stygt, svart merke, over vinduet, i bilen til Lene Andersen da.

    Men jeg bare lot som ingenting, (må jeg innrømme).

    Og ingen sa noe.

    Men jeg lurer på om de merka dette, mens vi kjørte på E-18 der da.

    Men at de i bilen også lot som ingenting.

    Lene Andersen må vel ha begynt å grine, (vil jeg vel nesten tippe på), da hu så det merket i bilen sin, som jeg hadde laget, på den lista, over det bilvinduet, i baksetet, på bilen hennes da.

    Men etter dette, så har jeg vel aldri prata noe mer, med Lene Andersen.

    Så hu er vel kanskje rimelig sur på meg nå, hvis jeg skulle gjette.

    Siden jeg ødela den fine Opel Manta-en hennes da.

    Så sånn er nok det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Tom Bråten dro meg med på en fest.

    På Berger.

    Ved arbeiderboligene der et sted vel.

    Og der var det to folk, som var et år eldre enn meg.

    Som prata åpent om, om de skulle ha sex.

    Også gikk de opp i andre etasje, og hadde sex.

    Også kom de ned igjen.

    Også prata de mer, om å ha sex, også gikk de opp igjen, for å knulle en gang til da.

    (Jeg lurer på om det kan ha vært han artisten Jensemann, og hu Connie, eller noe.

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert nå.

    Det husker jeg ikke sikkert.

    Men hvis jeg skulle tippe, så kunne det kanskje vært for eksempel de to da.

    Noe sånt).

    ‘Så frigjort var ikke jeg, da jeg var på den alderen’, sa Tom Bråten, (var det vel).

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så dukka det opp en kar der, som jeg lurer på om var han Banemannen, hos Berger IL.

    Som jeg har skrevet om tidligere, at jeg misforstod, når jeg spurte når vi skulle møte til en kamp, som jeg var tidlig ute til da.

    Og derfor kom for sent til den kampen, for jeg dro bort til ved Berger Brygge der, og tøffa meg ved å ta en krabbe i munnen, osv., siden noen andre unger dreiv med det der, husker jeg.

    Men men.

    Jeg begynte å prate dritt om faren min, husker jeg.

    Siden han lot meg bo alene, osv.

    Men da ble han som ligna på han Banemannen sur, og sa det, at han ikke likte folk som prata dritt om faren sin.

    Så sånn var det.

    Etterpå, så havna Tom Bråten og han kameraten hans, (som også hadde vært på den festen, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen), og meg, på nachspiel, hos Trine Lise, (som Geri kalte for ‘Bromma’), som jeg hadde gått i samme klasse som, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskole.

    Jeg var litt full, og synet av Bromma, gjorde meg litt sur da.

    Vi satt rundt et bord der, hjemme hos Bromma, (tror jeg det var). vi fire folka da.

    (Hu bodde ikke så langt unna Berger Kirke, tror jeg.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Jeg kjefta på Bromma, og sa det, at hu hadde vært med på å mobbe meg, da vi gikk på barneskolen, osv.

    Men da sa Bromma det, at hu aldri hadde mobba meg.

    Da holdt jeg kjeft.

    Men det jeg tenkte på, det var den gangen som Bromma, Linda Moen og Lene Andersen, dytta meg ned, den skråningen, ned til grusbanen, utafor musikkrommet, på Berger Skole der.

    En vinterdag i fjerde eller femte klasse, eller noe, vel.

    Og også en gang, da jeg og tre andre gutter, (blant annet Tom-Ivar Myrberg vel), gikk oppe ved Brekke Gård der, når vi var på noe orienteringsgreier, med Berger Skole vel.

    Da hviska de samme tre jentene sammen, og så begynte de å råflørte/klenge, på de tre andre guttene.

    Sånn at jeg ble stående der alene da.

    (Som en fjomp, eller noe, må man vel si).

    Mens de andre guttene, som gikk sammen med meg, alle tre fikk en dame som flørta og tok på dem, og sånn, da.

    Så det mobba Tom-Ivar Myrberg meg for seinere, husker jeg.

    Mens han gliste.

    Og mens han sa A men ikke B vel.

    Så jeg kunne ha nevnt de to her episodene, for Bromma, da hu sa det, at hu aldri hadde vært med på å mobbe meg.

    Men det gadd jeg ikke da.

    For jeg var litt full.

    Og dette her skjedde jo da vi gikk på barneskolen.

    Så jeg fant ikke noe grunn til å lage så særlig mye spetakkel ut av dette.

    Det var vel best å bare glemme det som hadde skjedd, når vi var barn.

    Nå var jo både Brumma og meg, over 18 år, og voksne da.

    Så jeg prøvde å ta meg sammen da, og nevnte ikke den her mobbinga noe mer, denne kvelden/natta.

    Men jeg bare prøvde å oppføre meg litt da.

    For jeg hadde aldri vært på noe nachspiel på Berger før vel, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    I Leirfaret 4B, så var det sånn, den første tida, som Pia bodde der.

    At jeg nesten regna med det, at hu kom til å lage middag, for meg, de gangene, som jeg jobba seint, på CC Storkjøp.

    Men når jeg kom hjem, klokka 22-23 om kvelden.

    Så var det aldri sånn, at Pia hadde laget middag da.

    Og det syntes jeg var dårlig, husker jeg, siden jeg jobbet for å betale for maten da, som Pia og jeg spiste.

    (Det er mulig at Pia fikk noen penger av faren min og, men det hørte ikke jeg noe om, ihvertfall.

    Og Pia jobba ikke noe, dette skoleåret.

    Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

    Og hu gikk visst dårlig overens med Haldis og, mener jeg at hu sa.

    Så hvor Pia fikk penger, til mat og til å ta bussen, til og fra Drammen hele tida.

    Det veit jeg ikke.

    Men hu fikk vel kanskje noen penger av Cecilie Hyde da.

    (Eller noe).

    Det er mulig.

    Det vet jeg ikke noe om, skal jeg være ærlig.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Men Cecilie Hyde kommenterte ihverfall søstera mi og meg, husker jeg.

    Når jeg klagde på Pia, siden hu ikke hadde lagd mat til meg, når jeg hadde vært på jobb.

    (Siden jeg syntes at hu godt kunne gjøre det, siden hu bare var hjemme da, de 4-5-6 timene, som jeg jobba i Drammen, for å få penger til mat for oss, osv).

    Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at Pia og jeg, vi krangla som et ‘gammelt ektepar’, eller noe.

    Men da burde kanskje det gamle ekteparet ha skilt seg da, tenker jeg nå.

    Hvis det var sånn, at kona ikke kunne lage mat, men bare skulle sitte på ræva, hele ettermiddagen og kvelden da.

    Og jeg kunne jo nesten ikke ha sex med Pia heller, syntes jeg.

    (Siden hu var søstera mi).

    Så vi var nok ikke egentlig som et ektepar.

    Så Cecilie Hyde var nok litt på jordet der, vil jeg nok si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til jul, jula 1988, så fikk jeg en maxi-singel, av Pia, som var New Order, med sangen ‘True Faith’.

    Og på baksiden, så var det en sang, som het ‘1963’, som jeg syntes var fin, husker jeg.

    Jeg hadde jo et nesten nytt stereoannlegg, i Leirfaret 4B, dette skoleåret.

    Så den plata spilte jeg en god del, husker jeg.

    Men Pia sa til meg det, at det var en LP-plate, som hun hadde kjøpt, trodde hun.

    Så hu hadde rota da, når hu kjøpte plate til meg, i platebutikken, (på Lyche, var det vel).

    Pia var ikke så flink med plater at hun klarte å se forskjellen på en Maxi-singel og på en LP da, med andre ord.

    Hvis hu ikke bare jugde og lata som da.

    Hun måtte vel ha skjønt at det var en maxi-singel, når det bare var to-tre sanger, på plata, mener jeg.

    Men hvem vet, om Pia jugde, eller ikke.

    Det er det vel ikke så lett for meg å si.

    Men litt rart hørtes dette ut for meg, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Øystein Andersen, han tok også med seg en videokassett, eller om det vare en laser-disc, med videoen til den sangen, True Faith, på.

    Så Øystein Andersen hørte ikke bare på heavy da, tydeligvis.

    For han spilte den musikkvideoen, (New Order/True Faith), i Leirfaret 4B en gang, husker jeg.

    Og jeg så jo en del på TV, ihvertfall årene før jeg begynte på Gjerdes Videregående, (det året jeg var russ).

    Så jeg hadde fått med meg det, i et TV-program, på norsk eller svensk TV, at den musikkvideoen, (New Order/True Faith), hadde vunnet en pris, for beste musikkvideo, eller noe, et år eller to før det her vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så den sangen, (New Order/True Faith), det var vel nesten ‘Leirfaret 4B-sangen’ det.

    Kan man vel kanskje si.

    Siden både Øystein Andersen, Pia, Cecilie Hyde og meg, likte den sangen da.

    (Sånn som det virka for meg ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå begynner klokka å nærme seg halv ett om natta, her på hostellet.

    Så jeg får vel prøve å fortsette å skrive mer på det her kapitellet, en av de neste dagene.

    I morgen er det søndag, og på søndager, så pleier jeg å vaske klærna mine for hånd, i en vask, som jeg har på rommet mitt her.

    Siden jeg ikke liker han Manager-en som har ansvaret for å vaske klær, så bra.

    Spesielt ikke etter at han kilte meg, en gang jeg stod i døra til kontoret, for å betale mat/strøm-penger vel.

    Han går også rundt i en slags bokser-aktig shorts.

    Så jeg er litt skeptisk til han.

    Så da vasker jeg heller klærna mine selv, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men neste uke, så får jeg vel skrevet noe mer, på det her kapitellet, tenker jeg.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 58: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 8)

    Tim Jonassen, (var det vel), begynte forresten å si noe sånt, som at jeg var ‘soss’, eller noe, da jeg kjøpte den dyre O’Neil-genseren, da jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Det var en genser, som hang i et butikkvindu, som jeg gikk forbi, mange ganger, når jeg skulle til Vannsengbutikken, til faren min og Haldis.

    Og som jeg kjøpte til slutt da.

    Jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, (mer enn jeg behøvde, må jeg vil si, men jeg måtte jobbe 3-4 vakter i uka, i gjennomsnitt, eller ikke få noen jobb, fikk jeg inntrykk av.

    Butikksjef Karin Hansen kjefta en gang på meg, fordi at jeg liksom ikke jobba så særlig mye der.

    På grunn av kjøretimer osv.

    Men det var bare noe føleri, mener jeg.

    Hvis man hadde sett på lønnsslippene mine, fra CC Storkjøp, så hadde man nok sett det, at jeg nok jobbet så mye som vi ble enige om i jobbintervjuet.

    Så sånn var nok det.

    Men men).

    Så jeg hadde ganske god råd da, dette skoleåret, i forhold til da jeg gikk på Sande Videregående.

    Men Astrid, fra Nardo, (sa hun ihverfall), sa det da, til Tim, var det vel, at jeg ikke var soss da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var også ei i klassen, som sa til Tim, i et friminutt, husker jeg, at han klipte seg så ofte.

    Noe han gjorde i en sidegate til Gågata der.

    (Husker jeg at han sa en gang vel).

    Et sted hvor jeg også klipte meg noen ganger.

    Og der foreslo en gang ei frisørdame at jeg skulle få meg piggsveis, for det var så populært da.

    Det var vel iløpet av dette skoleåret en gang, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jan Snoghøj, han hadde også ei dame boende, på det kammerset, (eller det minste soverommet, må man vel kanskje kalle det soverommet), hos seg, husker jeg.

    Det var ei jeg aldri møtte vel.

    Men søstera mi Pia sa det, at hu dama likte Jan så mye, at hu ville bo hos han da.

    (Uten at de var kjærester vel, men likevel).

    Jan sa en gang, når jeg var på fest der.

    At en av kameratene hans fra Berger hadde gått i skittentøyskurven en gang, og henta hu dama sine brukte truser.

    Og lukta på de, på en tidligere fest der.

    Så der foregikk det, det er helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kenneth Ek, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet, han flytta jo ned til Tønsberg.

    Og skoleåret etter det her, så begynte jo jeg å studere, på NHI, i Oslo.

    Og da, så bodde mora mi, i en leilighet som hu etterhvert fikk seg, i Borgheim, på Nøtterøy.

    (Etter å ha vært på institusjon, (for sinnslidende vel), også på Borgheim, i et år eller to vel, før hun fikk seg leilighet da).

    Og da, så dro jeg ned for å besøke mora mi, i Tønsberg, på nyåret i 1990, mener jeg det var.

    For på NHI, så begynte vel ikke forelesningene igjen, før rundt 15. januar, tror jeg.

    Så jeg hadde ekstra lang juleferie da, det året.

    For i Oslo så fikk jeg meg ikke noen ekstrajobb, som i Drammen.

    Men men.

    Og da, (i begynnelsen av januar 1990), så besøkte jeg mora mi, aleine da, (for Pia gikk jo på videregående, og hadde ikke så lang juleferie).

    Og da, så ble det jo litt kjedelig, å bare sitte sammen med mora mi, i hennes leilighet, på Borgheim da.

    Så da pleide jeg å ta bussen inn til Tønsberg sentrum noen ganger.

    Fra Borgheim da.

    Og en eller to ganger da, så traff jeg da Kenneth Ek, som vanka i Tønsberg sentrum, på den her tiden.

    Det var en sånn cafe, eller noe, (for ungdommer muligens), hvor jeg hang litt sammen med Kenneth Ek og de nye vennene hans da.

    Ei ung dame, (ei venninne av Kenneth Ek da), spurte hvor jeg gikk på skole.

    ‘På Kjelsås’, sa jeg, (siden NHI lå på Kjelsås/Frysja/i Nydalen da, skoleåret 1989/90).

    Så lurte hu Tønsberg-jenta, på hvor i Tønsberg det var, eller noe.

    Nei det er i Oslo, måtte jeg forklare da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg måtte også kjøpe sprit, på polet, i Farmand-stredet senteret, (tror jeg det het).

    For Kenneth Ek og vennene hans da.

    Hvis det ikke var vin jeg kjøpte da, for jeg var jo bare 19 år da.

    Så det var vel antagelig noe vin jeg kjøpte for dem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men etter denne ferien, (som jeg skal skrive mer om i Min Bok 2, tenkte jeg), så har jeg ikke sett eller hørt noe mer fra Kenneth Ek osv., da.

    Unntatt det søstera mi Pia sa da, noen år etter dette igjen, at lillesøstera til Kenneth Ek hadde tatt selvmord, midt på 90-tallet, eller noe.

    Men hu lillesøstera, til Kenneth Ek, hu møtte jeg ikke, i Tønsberg, (som jeg kan huske ihvertfall).

    Så hu møtte jeg vel bare en gang vel, da Kenneth Ek og dem bodde i Drammen da, skoleåret 1988/89.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Søstera mi flytta jo opp til meg, i Leirfaret 4B, en dag i desember, (må det vel ha vært), i 1988.

    Og da var søstera mi som ‘erteris-venninne’, med Cecilie Hyde da, (som jeg har forklart om tidligere i dette kapitellet).

    Etter at de to jentene flytta opp til meg, så var noe av det første som skjedde det, at søstera mi Pia, hu forklarte en kveld, at Cecilie også hadde hatt en vanskelig oppvekst, sånn som Pia og meg da.

    Og at Cecilie Hyde ville prate om dette.

    Så jeg skjønte det sånn, at vi først skulle prate om Pia og meg sin oppvekst.

    Og så ville Cecilie Hyde fortelle om sin oppvekst.

    Men det som skjedde, det var jo det, at vi pratet en kveld, (ihvertfall), om alle problemene som hadde vært, under Pia og meg sin oppvekst da.

    Men da det liksom ble Cecilie sin tur til å fortelle om sin oppvekst.

    Så ville ikke Cecilie prate om sin oppvekst likevel.

    ‘Jeg har ikke noe behov for å prate om min oppvekst jeg’, sa hun.

    Men det hadde vel ikke akkurat jeg heller.

    Hvis jeg hadde visst det, at det bare var Pia og meg som skulle fortelle om vår oppvekst.

    Og ikke Cecilie Hyde.

    Så hadde ikke jeg giddi det, tror jeg, å forklare om min oppvekst.

    Så da følte jeg meg litt lurt, husker jeg.

    Når hu Cecilie Hyde ikke ville fortelle om sin oppvekst da.

    Etter å ha hørt på at Pia og jeg fortalte en kveld vel, om vår vanskelige oppvekst da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og Cecilie, de fant fram noen gamle kubbelys, som faren min hadde hatt, siden 70-tallet vel.

    (Noe sånt).

    Også satt vi og prata da, med lyset slått av muligens.

    Ihvertfall så tente de på stearinlys da, husker jeg.

    Og Pia fortalte det, (husker jeg), at Haldis hadde en kartong med røykpakker, i barskapet sitt.

    (Pia visste det, for hu hadde jo nettopp flytta opp til meg fra Haldis og dem).

    Så jeg tok på meg det oppdraget da, å liste meg inn i huset til Haldis og dem, en kveld.

    (For de låste aldri døra, av en eller annen grunn.

    Og de gikk ganske tidlig til sengs, forklarte vel Pia da, antagelig).

    Og så lista jeg meg inn i stua, og rappa en røykpakke eller to da, fra barskapet til Haldis da.

    Et barskap som jeg tidligere hadde rappa noen skvetter sprit osv. fra, ved et par anledninger vel, tidligere på 80-tallet da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så satt Ceclilie Hyde, Pia og jeg, og koste oss meg røyk og kanskje også noe Coca-Cola da, (eller ihvertfall te).

    Mens vi kanskje så på musikkvideoer på Super Channel, og skravla om oppveksten vår, og musikk og alt mulig da.

    Sånn var det i en måned eller to, ihvertfall.

    Noe sånt.

    Alle tre av oss, ville ligge i vannsenga, (i soverommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte, så jeg tok over det, i 1982, eller noe, var det vel).

    Vi lå med klær på da.

    Og Cecilie lå i midten vanligvis vel.

    Og en gang så husker jeg det, at jeg hadde jukka på Cecilie, i søvne, var det vel.

    (Noe som var ganske digg faktisk, husker jeg etterpå.

    Det var liksom som at vi hadde sex med klær på da.

    Noe sånt).

    Og Cecilie Hyde, hu sa seinere det, at hu hadde ikke lyst til å ligge i vannsenga lenger.

    For hu ville ikke være svett, når hu skulle gå på skolen.

    (Hu gikk vel førsteklasse på en eller annen linje, på Sande Videregående.

    Etter å ha gått to førsteklasser, på to andre linjer, de to forrige skoleårene vel.

    Noe sånt).

    For Cecilie Hyde sa det, at når hu sov i vannsenga, så pleide hu å våkne opp svett, ved siden av enten Pia eller meg.

    Så der tulla vi fælt i søvne, må man vel nesten si.

    Cecilie Hyde var veldig lav, og hadde mørkt hår, og et litt barnslig ansikt vel.

    Men en gang, som jeg gikk og la meg, alene i vannsenga.

    Så stod Cecilie Hyde og søstera mi Pia, inne på det gamle rommet mitt.

    (Der jeg knulla med Nina Monsen den gangen, tidligere dette skoleåret).

    Og da stod Cecilie Hyde toppløs der, kunne jeg se, mens jeg gikk forbi, for å legge meg, på ‘hoved-soverommet’ der da.

    Og mens jeg så Cecilie Hyde stå toppløs der, (på det gamle rommet mitt), så smilte hu forresten, og møtte blikket mitt da, mens jeg gikk forbi, husker jeg.

    Og hu hadde ganske store pupper, må man vel si.

    Selv om hennes venninne, Lill Beate Gustavsen, (var det vel), mente at hu Cecilie Hyde ikke hadde pupper, men ‘patter’.

    (Sa hu et år eller to seinere, husker jeg, mens jeg bodde i Oslo da).

    Puppene hennes var litt sånn deformerte, (kan man kanskje mistenke), vil jeg si.

    Det kan hende at hu var en såkalt ‘flatbanker’, tenker jeg nå.

    Altså at hu var lesbisk, og liksom ‘banka’ puppa sine flate da, for å se mer ut som en gutt.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa ihvertfall det, noen år seinere, da hu bodde i Christies Gate, i Oslo, (skoleåret 1992/93 vel, da jeg var i militæret).

    Hvis dette ikke var da hu bodde i Tromsøgata, også i Oslo, nærmere bestemt på Rodeløkka vel.

    Hvor Pia flytta i 1995 vel, like etter at hu hadde født sin sønn, (med Keyton fra Somalia), Daniel.

    Da fortalte Pia det, til mora vår Karen, (som var på besøk hos Pia), og meg, at Cecilie Hyde hadde fortalt, (et par år før det her kanskje), at hu var lesisk da og hadde vært forelska i søstera mi, i en god stund.

    Noe sånt.

    (Noe som Pia sa at hu fikk ganske sjokk av, da hu hørte, mener jeg at hu også sa da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie og søstera mi brukte også en Boss-deo, husker jeg, som stod på det gamle soverommet mitt.

    (For der var liksom mitt klesskap da, selv om jeg sov på det største soverommet).

    Den Boss-deoen, den hadde jeg kjøpt på den Danmarksturen, som Magne Winnem dro meg med på, tidligere dette skoleåret da.

    (Da jeg møtte hu Hege, hu tenåringsjenta fra Stavern da).

    Magne Winnem skulle kjøpe seg deo.

    Og sa at ‘jeg er boss, så jeg kjøper Boss-deo’, (for han jobba som låseansvarlig vel, (ved siden av skolen), på Rimi Asker, het vel den butikken, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og da kjøpte jeg også en Boss-deo, husker jeg.

    Så jeg herma litt etter Magne Winnem da.

    Dette var svart Boss deo-spray.

    Og Pia og Cecilie Hyde brukte den deoen min, av en eller annen grunn.

    De lukta vel ikke godt da, så de brukte kanskje den, siden de ikke hadde sin egen deo hos meg da antagelig.

    Noe sånt.

    Men Cecilie Hyde, (var det vel).

    Hu sa også det, at det også fantes en grønn Boss-deo, og den lukta visst veldig godt, mente hu.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Magne Winnem han fortalte et par historier, fra jobben sin, på Rimi Asker da.

    Magne hadde en gang, vært ute og ryddet vogner, mens han jobbet der.

    Også hadde han sett ei død kone, som hadde liggi i ei grøft.

    Også hadde han ringt politiet, men så var det sånn, at neste gang han rydda vogner.

    Så lå hu dama der ennå.

    Så det var ikke sånn at Magne Winnem venta på politiet, eller noe.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Magne Winnem fortalte også seinere, at han hadde sendt et brev, om noen som ikke jobba bra, da han jobbe på Rimi Asker.

    Og det brevet hadde visst havna helt til topps, i Rimi.

    Noen direktører hadde visst lest det brevet, mens de var på en hyttetur, eller noe.

    (Fortalte vel Magne Winnem meg, noen år seinere, mens jeg bodde i Oslo vel).

    Magne Winnem dro meg også med på diskotek, i Oslo, før russetida begynte på alvor, (var det vel).

    Han fikk tak i gratisbilletter, (eller noe), til diskoteket La Vita, i Møllergata, i Oslo.

    Der var jeg med Winnem, et par ganger vel.

    En gang så ble kassetten min, (som vi hørte på i bilen), rappa.

    Jeg var litt barnslig, eller umoden, og klagde fælt, på at kassetten min var rappa da.

    Jeg regna vel kanskje ikke Magne Winnem for å være en ‘ordentlig’ kamerat kanskje.

    Siden jeg ble så sur fordi at kassetten min ble rappa.

    (Raymond sa jo det en gang, at Magne han var sånn, at han alltid fant på ting å gjøre da.

    Som han dro med andre folk på da.

    Så det er mulig at Winnem mer var en ‘artig bekjent’, enn en kamerat, for eksempel.

    Det er mulig.

    Det var ihvertfall noe litt knytt over det, da jeg hang sammen med han Magne Winnem, husker jeg.

    For jeg kjente han ikke i det hele tatt nesten, men likevel så ble det sånn, at vi hang mye sammen da, i russetida, osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Da kassettspilleren hans ble rappa da, mens den pastellfargede, blå Volvo-en, til Magne Winnem, stod parkert på Youngstorget da, i Oslo.

    Dette var nok i juni 1989, eller noe.

    For da bodde jeg hos bestemor Ågot, husker jeg.

    For Magne Winnem måtte bruke en plastpose, som improvisert vindu, i bilen.

    Også kjørte han meg hjem, til bestemor Ågot.

    Mens Stein, eller Raymond, eller hvem det var, også satt på.

    Og da jeg gikk ut av Volvoen til Winnem, så dukka lensmannen i Svelvik, opp på tunet, hos bestemor Ågot.

    Han lurte på hva jeg gjorde der.

    Jeg sa at jeg bodde der.

    Lensmannen sa at han lurte på hvorfor vi hadde kjørt med en plastpose ut av vinduet.

    Jeg forklarte det, at det hadde vært innbrudd i bilen til Winnem, i Oslo da.

    Så sa Lensmannen ‘greit’, eller noe.

    Og kjørte da.

    Også kjørte også Winnem og dem.

    Uten at noen av dem snakka med bestemor Ågot, som stod i kjøkkenvinduet og så på da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En lørdag, som jeg jobba på CC Storkjøp, så hadde Pia tatt med omtrent hele Depeche/Lyche-gjengen ut til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Dette skjedde vel et par ganger, ihvertfall.

    Den første gangen, så hadde jeg fri.

    Og da satt jeg på Depeche Mode sitt siste album da, ‘Music for the Masses’, på ganske høy guffe, på stereoanlegget mitt, husker jeg.

    (Siden det her var Depeche-gjengen da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide noen ganger å dra på shopping-turer osv., til Oslo, når jeg bodde på Bergeråsen.

    Siden jeg kanskje kjeda meg i sommerferier, osv.

    Og på Oslo City så hadde de en butikk, med masse morsomme ting, i andre etasje der, like ved platebutikken der.

    Noe sånt.

    Og der hadde jeg kjøpt en sånn ‘magnet-skulptur’, som jeg en stund hadde oppå TV-en.

    Det var masse metallkuler, som formet seg som en slags skulptur da, som man kunne forrandre på formen på da, ved å flytte på kulene.

    Da den skulpturen stod oppå TV-en så smalt det en gang fra tremenningen min, Øystein Andersen.

    (Det må vel ha vært i skoleåret 1988/89 da, tipper jeg).

    At jeg ikke måtte ha den skulpturen oppå TV-en, for da ble det et sånt misfarget felt, øverst på skjermen da.

    Og da Øystein sa det, så la jeg også merke til det.

    Så sånn var det.

    Faren min hadde kommet opp, i løpet av de siste månedene, som jeg bodde i Leirfaret 4B.

    Mens Pia og jeg satt i stua der og så på TV vel.

    Så tok han bare med seg den Grundig 22 eller 24-tommer TV-en, som hadde stått i stua, i Leirfaret 4B, siden 1981, eller noe vel.

    Og tok med den ned til Haldis, siden TV-en der ikke virka lenger, sa han.

    Faren min visste nok det, at jeg hadde en TV på rommet mitt også, som jeg hadde brukt, til datamaskinen min, som jeg hadde solgt.

    Og som jeg etter dette bare brukte som en vanlig TV.

    Så jeg måtte flytte denne 20 tommer Mitsubishi TV-en da.

    (Som jeg hadde kjøpt for et stipend en gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen muligens.

    Kjetil Holshagen fortalte meg om det, at man kunne få stipend, fra Lånekassa.

    Og det kunne jeg få, siden faren min ikke tjente så utrolig mye.

    Så jeg kjøpte en TV da, for et sånt stipend da, som jeg har skrevet om i tidligere kapitell vel).

    Det er mulig at det var fordi at faren min fikk dårligere råd, at han henta den Grundig TV-en sin, fra Leirfaret 4B, og ned til Haldis, dette skoleåret.

    Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, på Sand.

    Og han planla å rive det gamle huset, og bygge seks nye boliger, (som rekkehus), der.

    Men bondefamilien Sand, de hadde klaget, på byggeplanene.

    For de mente at det ville bli for mye trafikk i Sandsveien der da.

    Så SVelvik kommune hadde bare godkjent at faren min fikk bygge fire nye boliger, på den tomta da.

    Så sånn var det.

    Og faren min gikk etterhvert konkurs, da han drev på med det byggeprosjektet i Sandsveien.

    (Ihverfall var det jeg fikk høre, når jeg fikk høre nyheter fra Berger osv. da, etter at jeg flytta til Oslo).

    Og faren min ville også at jeg skulle ta opp studielån, det andre halvåret, mens jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Så jeg måtte betale en del middager også for Pia, mens hu bodde i Leirfaret 4B da.

    Det gikk i Pizza Grandiosa eller Trønder-Sodd på boks.

    (Siden det ble sagt at Grandiosa ikke var så sunt da, så prøvde jeg å variere ved å også kjøpe Trønder-Sodd på boks og Spagetti Ala Capri på boks da, osv).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men etter den første festen til Pia, i Leirfaret 4B.

    Så hadde visst han Stian, (som var så ‘glatt’/sossete), fra Lyche-gjengen.

    Han hadde visst rappa den største metallkula, til den magnet-skulpturen min da, (ifølge Cecilie Hyde da, var det vel).

    (Som kosta kanskje hundre kroner, eller noe, på den ‘morro-butikken’ da, på Oslo City).

    Så en gang, som jeg så han Stian, i Drammen, så ba jeg om å få tilbake den kula da.

    Men den fikk jeg aldri tilbake, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Nå tenker jeg vel kanskje det, at det nok kanskje var like greit.

    Hvem vet hvor den kula hadde vært egentlig, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På den andre festen, som Pia hadde, med de ‘frikene’ fra Drammen, i Leirfaret 4B da.

    Så kom jeg rett fra jobb, på CC Storkjøp, og festen var allerede i gang, da jeg dukka opp der, husker jeg.

    Hu Heidi, (som jeg nå lurer på om egentlig kanskje var en gutt).

    Hu sa til meg, da jeg gikk inn på kjøkkenet, for å sette en six-pack med øl, som jeg hadde kjøpt, i kjøleskapet.

    Om hu kunne få en øl og et par sigaretter, av meg.

    Jeg hadde jo bare kjøpt øl til meg selv.

    Så jeg måtte protestere litt, syntes jeg.

    Så jeg bare sa noe sånt som at ‘hva får jeg for det da?’.

    (For jeg ville egentlig ha øl-en min selv, for å si det sånn.

    Og jeg måtte nesten si noe, syntes jeg.

    Men men).

    ‘Et knull’, sa hu Heidi da.

    ‘Nei’, skrek søstera mi Pia da.

    (Av en eller annen grunn).

    Da skjønte jeg ikke noe.

    Hva var grunnen til at Pia skreik?

    Det var spesielt.

    Jeg ga hu/han Heidi en øl og to sigaretter likevel.

    For å roe det ned litt da.

    Og seinere, på den festen så lå jeg i vannsenga mi, av en eller annen grunn.

    (Fordi noen syntes at vannseng var artig, antagelig, og ville prøve den).

    Og da, så lå etterhvert hu Heidi der og, samt en kattunge, som Pia hadde henta, nede hos Haldis vel.

    Jeg kjælte vel litt med den katten, tror jeg.

    Og da sa hu Heidi at ‘det er fler som er kjælne her og’.

    (Noe sånt).

    Også tok hu meg plutselig rundt kuken, (og balla)(!)

    (Som ikke var stiv, for å si det sånt).

    Også gikk hu ganske raskt ut i stua.

    Og ikke lenge etter dette, så dro Pia med alle folka som var på festen ned til Haldis(!).

    Som hu nettopp hadde flytta fra, (og opp til meg), på grunn av noen problemer da, skjønte jeg.

    (Som hu ikke forklarte i detalj om).

    Så hva det var som egentlig skjedde der, det veit jeg ikke.

    Pia flytta altså opp til meg, og ned til Haldis igjen, som en jo-jo cirka, dette skoleåret da.

    Det skjedde også en gang seinere at hu flytta ned til Haldis igjen.

    (I påskeferien, da han Bergen lå på mitt gamle rom, et par netter, som jeg skal skrive mer om seinere).

    Så hva grunnen var, til at søstera mi plutselig flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, det veit jeg ikke.

    Det fikk jeg aldri spurt ordentlig om.

    Men jeg likte jo ikke Haldis og dem selv.

    Så jeg måtte jo nesten si at det var greit da, og støtte søstera mi, når hu ikke ville bo nede hos dem.

    Men når hu begynte å flytte tilbake dit og sånn, ved et par anledninger, da ble det vel som noe svikefult nesten, tenker jeg ihvertfall nå.

    Var det bare tull at søstera mi ikke likte å bo nede hos Haldis?

    Hva var det Pia dreiv med egentlig?

    Det kan man lure fælt på, mener jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg gikk sammen med søstera mi, i Drammen, et par ganger, da søstera mi hang sammen med hu Heidi da.

    Jeg ble etterhvert vant til å møte søstera mi, og si hei, eller henge med henne en kort stund, i Drammen, etter skolen, på Gjerde, da.

    Ettersom at søstera mi hang i Drammen sentrum, så og si hver dag da.

    (I våre dager så ville vel søstra mi kanskje blitt kalt for ‘byvanker’.

    Noe sånt.

    Men men).

    En gang, som jeg gikk sammen med søstera mi og hu Heidi da, på Bragernes Torg, var det vel.

    Så ropte hu Heidi ut ‘yihaaa’, av en eller annen grunn.

    Og en annen gang, så ropte hu ‘timber’, av en eller annen uforståelig grunn, for meg.

    Men jeg syntes jo at disse her i Lyche-gjengen var litt morsomme da.

    De så jo nesten ut som tegneseriefigurer, syntes jeg.

    Men men.

    Og jeg prøvde jo også å følge med litt på hva søstera mi dreiv med.

    Siden at venninnene henne fra Svelvik og Berger, (nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’), hadde dårlig rykte da, i Svelvik og på Berger da.

    Pluss at søstera mi jo bodde hos meg etterhvert, i Leirfaret 4B, så da ble det nesten naturlig, at jeg tok en chat med henne, i Drammen sentrum, etter skolen da.

    Det var liksom sånn, at hvis jeg gikk rundt i Drammen sentrum, så støtte jeg nesten på henne og Lyche-gjengen, hver gang omtrent, som jeg gikk for å kjøpe meg en baguette, eller noe, etter skolen da.

    En gang, så var det ei jente, i den gjengen, (muligens hu som flytta til Australia, og som het Elisabeth Boyle vel).

    Som Pia sa at hadde anoreksia vel.

    Hu ville ha en bit av baguetten min, på kafe Lyche en gang, husker jeg.

    Hu sa søstera mi seinere om, at hu lånte hu Elisabeth Boyle penger, for å slippe å se henne.

    Hu hadde visst flytta til Sverige.

    Og da hu dukka opp i Drammen igjen, så spurte hu søstera mi og dem, om dem hadde savna henne.

    ‘Vi har savna det gode humøret ditt’, sa søstera mi til meg, at hu hadde svart da.

    Så søstera mi kunne være litt rappkjefta og slem, det er helt sikkert.

    Så søstera mi var nok ikke mors beste barn, det er nok helt sikkert.

    Man kan nok kanskje si det, at søstera mi Pia, var familiens sorte får.

    Noe sånt.

    (Jan Snoghøj, han sa også noe sånt dette skoleåret.

    Når jeg var på fest hos han, i Rødgata på Gulskogen, noen ganger.

    Til de Berger-folka på festen vel.

    At ‘før så var det Erik han ikke likte, men nå var det Pia som var sånn at han ikke likte henne’.

    Noe sånt.

    Selv om jeg aldri har gått så bra overens med Jan Snoghøj, så jeg burde vel egentlig ikke sitere han kanskje.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Terje Bakken, (han pønkeren, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet).

    Han hadde visst tatt med seg dynamitt, på ungdomsdiskoteket Skyline, på Bragernes en gang, sa Cecilie Hyde, en gang, på Cafe Lyche vel.

    Terje Bakken var visst også veldig god til å lage dataprogrammer, mener jeg at Cecilie Hyde sa.

    Pia sa en gang det, husker jeg, at han lave nazisten kjetil, (med nesten skinna, blondt hår vel), hadde gått rundt og prata med alle jentene, på Skyline da.

    Og at Kjetil var så ‘søt’ da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den første tida, som Cecilie Hyde og søstera mi Pia, bodde hos meg, i Leirfaret 4B.

    Så ville de to jentene dra til Samhold. (en lørdagskveld, var det vel).

    Samhold var et forsamlingslokale, på Berger.

    (Like ved Fossekleiva fabrikker).

    Jeg hadde vært utafor Samhold en gang, en lørdagskveld, mens jeg gikk på Sande Videregående.

    Men jeg hadde aldri vært inne der før.

    Jeg tror at vi muligens betalte noen kroner, i inngangspenger der.

    (Der var ihvertfall en vakt der, mener jeg å huske).

    Og innpå Samhold der, så kunne man drikke medbragt alkohol da.

    Det gikk i hjemmebrent og øl vel.

    Noe sånt.

    Cecilie Hyde traff en kar, som hu syntes var veldig kul.

    De begynte å prate om alle stedene, som de hadde hatt sex.

    Cecilie Hyde skrøyt av at hu hadde hatt sex der og der da.

    Og det samme gjorde han karen da.

    (De prøvde å finne ut hvem som hadde hatt sex, på det merkeligste stedet, tror jeg.

    Noe sånt.

    De hadde vel da nesten en slags konkurranse, (eller noe).

    Men men).

    Det var vel også en fra Lyche-gjengen med, tror jeg.

    Muligens han Stian.

    Jeg kom ikke helt med i samtalen, om rare steder å ha sex på, som Cecilie og han hu traff der, (og Pia og Stian delvis vel), hadde da.

    Jeg hadde jo bare hatt sex en gang, nemlig med Nina Monsen, noen uker før det her.

    Så jeg hadde ikke så mye å skryte av liksom, syntes jeg.

    Men jeg gikk istedet litt rundt på Samhold der da, (og kikka).

    Og jeg traff ei brunette fra Svelvik der, som jeg begynte å kline med, husker jeg.

    Som satt sammen med ei venninne, inne på en krakk, eller noe, på Samhold der da.

    Hu var vel et år yngre enn meg, tror jeg.

    Jeg hadde vel aldri sett henne før, tror jeg.

    Men jeg var liksom i ‘sonen’ da, siden jeg hadde klint med to unge damer i Brighton, noen måneder før det her.

    Og også med ei ung dame fra Stavern, etter det igjen, (på danskebåten, Petter Wessel).

    Og så hadde jeg også rota og knulla med Nina Monsen, fra Bergeåsen/Romsås, i nesten en hel natt, på Bergeråsen da, noen uker før den Samhold-turen da.

    Så jeg sjekka vel opp hu Svelvik-jenta, (som jeg ikke husker navnet på nå), ganske enkelt vel.

    Men Bergen aka. Arve, han visste hvem hu jenta var, husker jeg, fra da Pia slapp han inn, i Leirfaret 4B, påsken 1989, husker jeg.

    ‘Hu kan ikke kline’, eller noe, sa Bergen da, om hu Svelvik-jenta, husker jeg.

    Så han visste hvem hu var.

    Men jeg så henne aldri igjen, etter at jeg klinte med henne på Samhold den gangen da.

    Hu Svelvik-jenta var bare ei av flere damer, som jeg klinte med, det skoleåret da.

    Etter at jeg endelig hadde klart å komme meg i puberteten liksom.

    For sommeren 1988, så hadde jeg vel nesten ikke klint med noen, siden jeg gikk på barneskolen vel.

    (Bortsett fra en gang, som jeg klinte med Nina Monsen.

    Mens vi satt oppå en fryser, eller noe, (som tilhørte faren min og/eller Haldis vel), som stod midlertidig plassert i stua, i Leirfaret 4B.

    Det var muligens mens jeg gikk på ungdomsskolen, eller noe.

    Den gangen Nina Monsen ikke ville kline noe særlig, siden jeg hadde så tørre lepper.

    Og Christell satt oppå den fryseren, (var det vel), sammen med oss da.

    Mens hu stirra på Nina Monsen og meg, som klinte da.

    Som jeg vel har skrevet om i et tidligere kapitell.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Og da var det bare klining, (og ikke noe mer), som stod på programmet, husker jeg.

    Så jeg hadde vært jomfru, inntill et par-tre uker før, at jeg klinte med hu Svelvik-jenta da.

    (Inne på Samhold der da).

    I ettertid, så synes jeg det kanskje virka litt sånn, som at han Bergen, var litt ‘på’ meg, siden jeg hadde rota med hu Svelvik-jenta, på Samhold, kanskje.

    Hva vet jeg.

    Det er mulig at jeg tok feil og.

    Jeg skal skrive mer om da han Bergen bodde i Leirfaret 4B, i to-tre dager, i påsken 1989 vel, seinere i dette kapitellet.

    Men nå må jeg ha en pause her, for jeg har skrevet i et par timer, eller noe, i strekk nå vel.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om jeg får skrevet noe mer, på dette kapitellet, i morgen, eller noe.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 57: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 7)

    Det var ikke noen førsteklasser, på Gjerdes Videregående forresten.

    Det var litt døvt for meg, som så ganske ung ut.

    Men ved juletentamen, (var det vel), så dukka det opp noen førsteklassinger, som holdt til på en annen skole da, et annet sted i Drammen.

    (Ved Åssida kanskje.

    Noe sånt).

    Og da hjalp jeg ei jente, som da satt ved siden av meg.

    (Istedet for Willassen).

    Med et spørsmål på en oppgave husker jeg.

    Som jeg skjønte da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Pia hadde en kjæreste, på denne tiden, som het Per Espen, (tror jeg), og som var fra Åssiden vel.

    Hvordan Pia møtte Per Espen, det vet jeg ikke.

    Jeg er ikke helt sikker på om han het Per Espen, men han hadde veldig utstående ører, husker jeg.

    Han gikk også mye i O’Neil-klær, husker jeg at Pia sa.

    Per Espen var kamerat med Kenneth Ek, som seinere flytta til Tønsberg, siden faren hans ble direktør, på fylkessykehuset i Vestfold.

    Noe sånt.

    Kenneth Ek, (var det vel), ga meg en kassett med det ekstreme bandet Skinny Puppy, en gang, husker jeg.

    Det var Nazi-musikk, tror jeg.

    Men i den gjengen som Pia og Cecilie Hyde var i, så var liksom nesten all ekstrem musikk, (altså ‘ikke mainstream’/Stock Aitken Waterman), kul da.

    Pia og Cecilie prata om band som Nitzer Ebb, og andre band som jeg ikke husker nå.

    Men som folka i Platebaren på Lyche ville si om at ‘vi selger ikke nazi-musikk her’, da.

    Men Pia og Cecilie var liksom sånn at de hyllet omtrent alt som var ekstremt da, ihvertfall innenfor musikk.

    Så det var lett å bli smittet av dem liksom.

    For de var så engasjerte og sprudlende da, (ihvertfall Cecilie Hyde), når de pratet om den her musikken da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så dro Pia, Per Espen og Kenneth Ek vel, med meg på Drammen Bad, (like ved der Gjerdes Videregående var), av en eller annen grunn.

    Pia hadde jo bodd på Stenseth Terrasse, i Solbergelva, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så det er mulig at hu kjente Kenneth Ek og dem, gjennom noen kjente derfra.

    Det veit jeg ikke, skal jeg være ærlig.

    En gang, så ble jeg bedt på en fest, med den ‘O’Neil-gjengen’ da.

    Det var vel Pia som ba meg dukke opp der.

    Jeg var trøtt etter jobben, og noen smørte tannpasta under nesa på meg, når jeg sovna i sofaen.

    Så dro Kenneth Ek meg med på moped, til der Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen.

    Mens Pia fulgte etter oss, og sa strengt til Kenneth Ek at han ikke skulle kødde med broren hennes.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Den natta så sov Kenneth Ek, søstera mi og meg, i en seng, som stod i et kammers, hos Jan da, i Rødgata, på Gulskogen.

    Vi sov alle tre med klærna på da.

    Jeg tror det var Pia som sov i midten, men det husker jeg ikke helt sikkert.

    En annen gang, så var jeg invitert på fest, hos Kenneth Ek.

    Gjennom søstera mi da.

    Og da, så fikk jeg faren min til å kjøre meg.

    Jeg hadde på meg støvletter, husker jeg, så det må ha vært midt på vinteren vel.

    Lillesøstera til Kenneth Ek hadde fest med klassevenner, i første etasje.

    Så da jeg ringte på, så var det hu som åpna.

    Og på en eller annen måte så ble det sånn at jeg dansa med lillesøstera til Kenneth Ek, på den festen da, mens jeg hadde støvlettene mine halvveis på meg.

    Når vi skulle dra derfra, eller noe.

    Jeg skulle vel kanskje si takk for at dem åpna.

    Dem virka kanskje mer normale, (selv om de var yngre), enn Kenneth Ek og søstera mi og Per Espen og dem.

    Som ikke åpna da.

    Men men.

    Hu lillesøstera til Kenneth Ek, hu sa søstera mi Pia om, på 90-tallet en gang vel, at hadde tatt selvmord, nede i Tønsberg vel.

    Så det var trist å høre, må jeg vel si, selv om jeg ikke kjente henne, annet en fra den festen da.

    Men men.

    Pia sa også det, (på 90-tallet, var det vel), at hu Heidi, (som jeg lurer på om egentlig var en gutt), hadde blitt sjef for et stort hotell, langt ute på landsbygda, eller oppi ‘Dalom’, eller noe.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Et par måneder etter at jeg begynte å jobbe på CC Storkjøp.

    Så hadde jeg kjøpt meg en ny jakke, på Cubus eller Hennes og Mauritz, (eller om det var Adelsten), på CC.

    Det var en svart jakke med hvite armer, husker jeg.

    I bomull.

    En jakke som jeg brukte utover 90-tallet og, en del ihvertfall, i Oslo.

    Men jeg ville også kjøpe meg en dunjakke.

    (Siden jeg var vant til å ha det, på 80-tallet, om vinteren).

    Den var blå med et grønt felt på ryggen og også et mindre lilla felt, tror jeg.

    (En jakke jeg fant på Sportsbutikken på CC vel.

    I en spisepause, eller noe, antagelig).

    Jeg var ikke helt sikker på den jakka.

    Og jeg spurte Pia, (som jeg regnet med at hadde greie på klær).

    Om hu gadd å stikke bort på CC, for å se på den jakka.

    Det var en dag jeg jobbet, og Pia hadde med Thor Espen, (het han kanskje).

    Og da hørte jeg, (mens jeg satt i kassa på CC Storkjøp da, og Pia og Thor Espen stod ute i Hallen der), at Thor Espen sa, at ‘klarer han ikke å kjøpe klær selv eller’.

    Noe sånt.

    Jeg kjøpte forresten en O’Neil-genser en gang, til mange hundre kroner, som jeg så i en sportsbutikk, på Strømsø, ikke langt unna Globus-gården.

    Det var vel fordi at Pia hadde ‘hypet’ det merket, vil jeg si.

    ‘After all snow is only frozen water’, stod det på den genseren, husker jeg.

    (Som var lilla, med skrift og sånn på da).

    Nå hadde jeg gått Markedsføringslinja, året før da, så jeg kunne ha litt sånne kule klær, syntes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell dro meg med en gang, for å kjøpe klær, sammen med typen sin, på den her tiden, Iver Karlsen, fra like ved Bjerkøya der, mellom Berger og Sande.

    Det var i den samme gata som Cubus, (hvor Haldis hadde jobba), på Bragernes.

    Men nærmere Torget.

    (En Carlings-butikk var det kanskje.

    Noe sånt).

    Christell og Iver kikka på en grønn og hvit-stripete Levis-genser.

    Og på noen andre stripe-kombinasjoner og da.

    Jeg syntes at den grønne og hvit-stripete Levis-genseren så ok ut.

    Så jeg kjøpte den, mens jeg likevel var der liksom.

    (Jeg jobba jo en god del på CC, ved siden av skolen, så jeg hadde ganske ofte penger i lommeboka).

    Jeg husker ikke hvorfor Christell skulle dra meg med på det der.

    Men men.

    Iver og kameratene hans, ble visst kalt for ‘stripe-gjengen’, på Sande Videregående, sa søstera mi Pia, ved en annen anledning.

    Siden de alltid gikk med stripete gensere visstnok, ifølge søstera mi da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, så dro Christell med meg på puben Dickens, (var det vel), på Bragernes da.

    Og hu begynte å kjøpe fælt mye øl, (må man vel si), mens vi satt ved et bord, og bare pratet da.

    Enda Christell såvidt hadde fylt 16 år, så fikk hu kjøpt øl, på Dickens da, husker jeg.

    Hu så vel ut som om hu var 16-17 kanskje.

    Men hu hadde store ‘fordeler’ da, så det dugde vel kanskje som en slags ‘legitimasjon’ da, når Christell dro på pub.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så dro Christell med meg, på en buss, tilbake til Berger, hvor hennes kjæreste Iver, (og en kamerat av han vel), også satt.

    Jeg var ikke så kjent på Dickens, så hvor doen var, det visste jeg ikke.

    Så da bussen stoppa, fordi den var foran skjema, ovenfor Svelvik-senteret, i Svelvik.

    (Vanligvis stoppa den vel utafor kirken, og venta vel.

    Noe sånt.

    Men men).

    Så spurte Christell bussjåføren om hu kunne gå ut av bussen, for å gå på do.

    På en byggeplass, (eller noe), ovenfor Svelvik-senteret der da.

    Det var vinter, så det var mørkt da.

    Men da hadde jo jeg sitti og holdt meg, hele veien fra Drammen, jeg og.

    Og jeg var også brisen, etter de her halvliterne, som Christell og jeg hadde kjøpt da.

    Så siden både bussen og Christell drøyde, så syntes jeg det ble vanskelig å holde meg, hele veien til Berger da.

    Det gikk greit før bussen stoppa, og Christell gikk på do.

    Men når bussen venta så lenge, så ble det nesten som tortur da, å ikke kunne gå på do.

    Spesielt siden jeg tenkte på at Christell gikk på do da.

    Så ble det ikke så artig å holde seg hele veien til Berger liksom.

    (Som gikk relativt greit, før den her ventinga til bussen og det her dobesøket til Christell da).

    Så jeg spurte også sjåføren da, (til slutt), om jeg også kunne gå på do.

    Men da sa Iver, ‘skal du se, eller?’.

    Akkurat som jeg var en unge, når jeg var 18 år gammel.

    Jeg satt der og blæra var stapp full, for å si det sånn.

    Og det var så mørkt ute, så jeg hadde ikke kunnet sett mye av Christell, mens hu tissa, (eller hva hu dreiv med, for hu brukte rimelig lang tid egentlig), uansett.

    Jeg hadde forresten sett Christell naken, da vi var yngre, og hu satt i et sånt plaskebasseng, sammen med Nina Monsen, da de var sånn 9-10 år gamle.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde sett henne naken før liksom heller.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og jeg hadde jo knulla nesten en hel natt, med Nina Monsen, ikke så mange ukene før det her.

    Så det var nok heller det at jeg ikke visste hvor doen var på Dickens.

    Eller det at Christell oppførte seg så sjarmerende, på Dickens, og kjøpte nye øl hele tida, sånn at jeg ikke fikk tenkt på å gå på do.

    Noe sånt.

    Så gikk jeg også ut av bussen da, for å pisse.

    Men altså ikke uten å få en sur kommentar slengt etter meg, fra han Iver da, som var kjæresten til Christell da, og vel gikk på årstrinnet mellom Christell og meg, tror jeg. på videregående.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg også en ensfarget svart genser, på begynnelsen av dette skoleåret, husker jeg.

    Det var på Dressmann, i Strøget, på Bragernes.

    De genserne stod liksom på noen stativer utenfor butikken da.

    Og mora mi hadde jo gitt meg en svart strikkegenser, med mange fargede ruter på, et par år før det her.

    Og jeg var kanskje lei av å gå med den Ball-genseren, som jeg kjøpte året før, og som fort ble upopulær igjen vel.

    (Hele Drammensregionen, (når det gjaldt ungdommer), gikk jo plutselig med stripete Ball-gensere, en måneds tid vel ihvertfall, skoleåret 1987/88, mener jeg at det må ha vært.

    Noe sånt).

    Og en gang, så dro Pia og Cecilie Hyde meg med, på en fest, hos noen folk, i Drammen.

    På Bragernes-sida vel.

    Og der var også Monika Lyngstad, fra Røyken, (hu var vel også i den Lyche/Depeche-gjengen, tror jeg. Hu var vel ihvertfall det Andre Willassen ville ha kalt ‘Blackis’, tror jeg).

    Og på den festen, så sa hu Monika Lyngstad til meg, da hu så meg i den svarte genseren, (fra Dressmann), at hennes yndlingsplagg var en sånn enkel, svart genser da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En annen ting jeg husker fra den festen, det var at noen hadde betrodd seg til Cecilie Hyde, (ei jente da), om at hu hadde hatt sex.

    ‘Også til meg da’, sa Cecilie, (husker jeg at jeg overhørte), til ei venninne, om at hu jenta hadde betrodd seg til henne da.

    De hadde visst også måttet bytte sengetøy ofte, på den her festen.

    (Hvis det ikke var en annen fest).

    Kommenterte Cecilie Hyde i ettertid da, husker jeg.

    Foreldra til de som hadde festen hadde visst lurt på det her da, om hvorfor så mye sengetøy hadde blitt vaska.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    En gang, i russetida, så ville Cecilie Hyde bli med meg, opp på en russekro, i Hokksund, (eller om det var Vikersund).

    Da sa Lise, i Markedsføringsdelen, av klassen min.

    Da jeg kom på skolen, en av de neste dagene.

    At Cecilie Hyde, ‘hadde hatt tre aborter’.

    Noe sånt.

    Når jeg kom inn i klasserommet, en morgen da, på vårparten vel, i 1989 da.

    Da ble jeg litt irritert husker jeg.

    Hvem var hu Lise som sladret sånn om ei jente/dame som bodde, (mer eller mindre ihvertfall), hos meg, (på den her tiden ihvertfall), husker jeg at jeg tenkte.

    Da ble jeg litt irritert, husker jeg.

    Jeg vet ikke om det var sant, det Lise, (som var fra Drammen vel), sa om at Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter.

    (Det var Cecilie Hyde hu mente, sånn som jeg skjønte det ihvertfall.

    Hvis det ikke var ei jente som jeg rota med, på en russekro, på Rockefeller, i Oslo, like før.

    En dag jeg drakk veldig mye, for jeg skulle prøve å ‘ta kassa’, og få en ølkork i russelua da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg skal skrive mer om de russekroene seinere.

    Men nå er klokka over to om natta, her på hostellet.

    Så jeg får si meg fornøyd med den her skrivingen for i dag vel.

    Men vi får se om jeg klarer å få skrevet noe mer på dette kapitellet, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 54: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 4)

    En gang, dette skoleåret, så skulle jeg gå bort til Ågot, på Sand.

    Dette var kanskje like etter at jeg hadde vært med Petter Wessel, til Danmark, med de Røyken-folka, (da jeg klinte med hu pene tenåringsjenta fra Stavern).

    For jeg var i godt humør, husker jeg.

    Så jeg valgte å heller gå langs stranda bortover, til Sand da.

    Da jeg gikk forbi sommerhuset til Øystein Andersen og dem, så så jeg det, at bilen til faren til Øystein, (Kai), stod der.

    Jeg lurte på om Øystein var med, og banka på, eller ringte på, der.

    Kai åpna døra.

    Han hadde svetteperler i panna, og stod der sammen med en negerungdom, på min alder.

    Negeren snakka engelsk, og spurte Kai om jeg også skulle være med, på engelsk.

    ‘No’, sa Kai, til han negeren da.

    Også sa han at Øystein ikke var der, til meg.

    Jeg gikk så bort til Ågot, uten å fortelle det her til noen.

    Unntatt til faren min.

    Jeg fortalte om det til faren min, en uke eller to seinere kanskje.

    At han Kai hadde vært i huset til kusina til faren min, på Sand, med en ung neger da.

    For å ha sex sikkert, virka det som for meg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Espen Melheim dukka opp på døra mi, på den her tida, (høsten 1988), en gang.

    Han ville av en eller annen grunn at vi skulle kjøre inn til Drammen, i sin mors gamle, oransje Opel da.

    Jeg ble med på det, for jeg hadde vel ikke noe annet å gjøre.

    Jeg hadde ikke så mange kamerater heller, for å si det sånn.

    Da vi hadde kjørt i cirka 10-20 meter, så dukka Christell opp.

    Christell gikk mot Gamlehjemmet, av en eller annen grunn.

    (Virka det som for meg ihvertfall).

    Espen sa at jeg skulle spørre Christell om hu ville være med.

    Så jeg spurte henne om det da.

    Og Christell ble med.

    Vi dro på Bowlinga, på Åssiden, (hvor min klassekamerat, på Gjerde, Kjetil Johansen, fra Asker, senere ble Daglig Leder vel.

    Ettersom hva Magne Winnem og Andre Willassen fortalte.

    En gang på midten av 90-tallet vel).

    Christell gikk ved siden av meg, inn der.

    Med Espen Melheim, litt bak.

    Da satt det noen gutter der, i inngangspartiet, på Bowlinga.

    Som sa noe sånt som at ‘den stygge gutten og den fine dama’, om Christell og meg da.

    Noe sånt.

    Vi spilte vel litt biljard der, eller noe.

    (Som jeg pleide å spille i Weymouth, sammen med Kenneth Sevland og dem, noen ganger, et par år før det her).

    Så kjørte Espen Melheim tilbake til Bergeråsen.

    Men denne gangen rundt Sande.

    Veien rundt Sande, (på E-18), tok omtrent like lang tid, som å kjøre på den svingete Svelvikveien.

    Men Svelvikveien går langs Drammensfjorden.

    Det var Svelvikveien, som Fru Landhjem, butikkdama i Larvik, syntes var så fin å kjøre.

    For det var så fin utsikt, til fjorden der da.

    Så hu pleide å kjøre omvei, bare for å få se den utsikten, når hu skulle til Oslo, husker jeg at hu sa en gang.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Da vi nærmet oss avkjøringa til Berger, på E-18.

    Så sa Christell det, at her bor, (et guttenavn, som jeg ikke husker nå), også kjørte Espen Melheim inn der.

    Denne gutten bodde på en slags gård vel, som lå på venstre side av E-18, når man kjørte fra Drammen mot Sande.

    Dette var like etter Rølleshaugen, eller noe, tror jeg.

    (Eller ihvertfall etter Da Capo pizzarestaurant, hvor Ruth Furuheim jobba, husker jeg fra en gang vi spilte fotballkamp mot Nordre Sande og hennes sønn, Per Furuheim var med.

    Da fikk vi gratis pizza, på Da Capo pizzarestaurant, langs E-18 vel, husker jeg.

    Fra mens jeg gikk på barneskolen, eller noe, vel).

    Men men.

    Det gikk en rett grusvei, et par hundre meter vel, fra E-18 og til det huset da, hvor Christells venn bodde.

    Noe sånt.

    Så kjørte Espen Melheim og jeg videre til Bergeråsen uten at det ble sagt stort vel.

    Men i ettertid så kan man jo mistenke at dette var en slags plan, i samarbeid, mellom Christell og Espen Melheim da.

    Og kanskje også med de fra Åssiden, på bowlinga der, som prata dritt om meg, da jeg gikk inn der.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Espen Melheim kom også på døra mi, en tid etter dette igjen, og sa at han skulle kjøpe seg en kasse juleøl.

    Også lurte han på om han skulle kjøpe med en kasse, (klasse 3 juleøl vel, som fantes i butikkene, på den her tiden), for meg, i samme slengen.

    Jeg jobba jo på CC Storkjøp, så jeg fikk jo flere tusen i lønn, hver måned.

    Samtidig som at jeg slapp å betale husleie, på Bergeråsen der, siden faren min eide huset.

    Så jeg hadde jo fint råd til en sånn kasse med juleøl, så jeg sa ja til det.

    Og så satte jeg den kassa, i den ene boden, (hvor jeg hadde satt vin en gang, noen år før det her da).

    Men jeg er ikke noen dranker akkurat, så den kassa ble vel stort sett stående urørt.

    Men det var noe eget over det, må jeg si, å en sånn kasse med ganske sterk juleøl stående, i leiligheten, et par måneder før jul da.

    For dette var vel før snøen kom.

    Så Espen Melheim var ganske tidlig ute med juleøl-kjøpinga, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Noen uker etter dette, så kom plutselig Christell på døra mi, kvelden før vi hadde en planleggingsdag, på Gjerdes Videregående.

    Christell sa det, at Nina Monsen var på besøk, (fra Romsås), hos onkelen sin, i Ulvikveien, og Nina Monsen lurte på om jeg ville være med opp dit da.

    Jeg ble med Christell opp dit, og spurte om jeg kunne ta med noen øl.

    Det var greit, mente Christell da.

    Jeg hadde jo ikke sett hun Nina Monsen så mye, siden den episoden i niende klasse, når hu tok meg på balla, og trodde at det var pikken.

    På den samme tida som Odd Einar Pettersen satte seg på fanget mitt, på ungdomsskolen.

    Og jeg tok bussen hjem da, og møtte Nina Monsen, når hu skulle på Prima.

    Og hu trodde jeg hadde skulka da.

    Mens jeg egentlig bare dro hjem, i protest, siden jeg hadde blitt så ydmyket, av vel cirka 100 kilo tunge Odd Einar Pettersen, som satt seg oppå meg, og jeg selv, (som vel bare veide halvparten), hadde ikke så mye å stille opp mot, mot den store klumpen av for det meste muskler vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg satt oppe hos onkelen til Nina Monsen da, i en slags peisestue der, tror jeg.

    Noe sånt.

    Det var første gangen, som jeg hadde vært på besøk, i det huset.

    Onkelen var ikke hjemme, det var bare Nina Monsen, søstera mi Pia, og Christell, som var der.

    Etterhvert så dro Christell hjem.

    Det ble ikke sagt så mye der, jeg satt bare der og drakk litt, mens vi så på TV vel.

    De jentene ville ikke ha noe å drikke da.

    Så skulle Pia hjem, og da måtte nesten jeg gå hjem og.

    Og Nina Monsen, hun hadde fått seg en schafer-hvalp.

    Så hu gikk sammen med oss, bort mot Gamlehjemmet, for hu skulle gå tur med bikkja da.

    Selv om det var seint.

    Pia fortsatte ned Havnehagen, (ned til Haldis), mens Nina Monsen og jeg, vi gikk oppover Leirfaret/Hellinga der da.

    Når den veien delte seg, så gikk Nina Monsen bort mot Gamlehjemmet da, mens jeg gikk opp mot Leirfaret 4B da.

    ‘Skal du ha en øl eller’, spurte jeg.

    ‘Ok’, sa Nina Monsen.

    Noe sånt.

    så ble bikkja med oss inn, i stua, i Leirfaret 4B der da.

    Jeg henta noen øl, i den kassa, som stod i boden da.

    (Sånn som faren min pleide å gjøre.

    Han pleide ikke å ha øllen i kjøleskapet.

    For han hadde kanskje ikke plass der.

    Men han hadde øllen sin i garasjen til Haldis.

    Faren min mente vel også det, at øllen ikke skulle stå for kaldt.

    Men at det ble passe temperatur, hvis den stod i garasjen da.

    Noe sånt).

    Nina Monsen begynte å kikke på en videokassett, med musikkvideoer, som jeg hadde tatt opp, siden vi hadde fått Super Channel, tidligere i 1988, var det vel.

    Hu satt oppå fanget mitt, i den blå sofastolen, som stod der den ‘konge-skinnstolen’, til faren min, hadde stått før.

    For hu ville sitte på fanget mitt da, av en eller annen grunn.

    Så var det fjernkontroll, til den nye videospilleren min, som Espen Melheim hadde dratt meg inn til Oslo, for å kjøpe, et par måneder tidligere da.

    Og så ville hu Nina Monsen se på den musikkvideoen, som het ‘Everlasting Love’, med Sandra, igjen og igjen da.

    Og jeg var jo ganske brisen, så da begynte jo jeg å klå litt på Nina Monsen, mens hu satt oppå fanget mitt da, og dreiv på med fjernkontrollen.

    Og plutselig så hadde klart å få hånda mi så langt ned i trusa på henne, at jeg kjente at en finger fant et ganske vått og varmt hull nedi der.

    ‘Er det fitta’, spurte jeg, litt sånn i halvfylla da.

    Ja, det var det da, sa Nina Monsen.

    Og spurte om hvor mange jenter, som jeg hadde liggi med.

    ‘Fire jenter i Sande’, sa jeg.

    Men det var jo bare jug.

    Jeg hadde jo aldri hatt sex med noen før, i det hele tatt.

    Jeg hadde aldri fingra med ei fitte før, for å si det sånn.

    Og Nina Monsen, hu var jo født i 1971, så hu var bare et år yngre enn meg da.

    Så hu var 17 år, så det var, mer eller mindre, ‘fritt fram’, tenkte jeg.

    Jeg var jo flau, siden jeg var så seint i puberteten, og kun hadde hatt hår på tissen, i et drøyt år.

    Det var derfor jeg hadde holdt meg unna jenter, i mange år, mens jeg gikk på ungdomsskolen, for eksempel.

    Ikke fordi jeg var redd for dem.

    Men fordi jeg syntes det var så flaut, at jeg var så seint ute med å få hår på tissen da.

    Så jeg hadde ikke lyst til å vise fram tissen min til noen da, før jeg hadde fått hår på den.

    Men nå, høsten 1988, så hadde jeg jo klint med tre pene jenter, (eller for det meste pene), i Brighton og på Petter Wessel, i månedene før det her da.

    Så nå begynte selvtilliten min å øke litt, på dette området.

    Og da jeg fikk lov å fingre Nina Monsen, så ville jeg jo ikke miste denne nyvunnede, (og vel ganske skjøre), selvtilliten min, med en gang da.

    Jeg var redd for det, at hvis jeg hadde fortalt sannheten, til Nina Monsen, om at jeg var jomfru.

    Så ville hu kanskje ha syntes at jeg var ‘døll’, og ikke latt meg leke mer med fitta hennes, for å si det sånn.

    Vi hadde det jo ganske hyggelig der, med musikkvideoer, på TV-en og med klasse tre Aass juleøl, osv.

    Og jeg var litt full da, så jeg bare sa noe, for å si det sånn.

    Så sa Nina Monsen det, at ‘det er noe spesielt med fitta mi, skjønner du, jeg har blitt voldtatt’.

    Noe sånt.

    Så sa jeg det, at det kan man vel ikke merke på fitta di nå.

    Noe sånt.

    For jeg begynte å bli litt kåt da, av å ha hu Nina Monsen på fanget.

    Og jeg vet ikke hvorfor hu begynte å prate sånn.

    Om voldtekt osv., men men.

    Jeg hadde vel noen kondomer, som jeg hadde kjøpt for moro skyld, liggende på det gamle rommet mitt, eller noe, mener jeg.

    Og Nina Monsen begynte å suge meg da, mens jeg lå på gulvet, der spisestuebordet skulle ha stått cirka, i Leirfaret 4B da.

    Etter at jeg hadde tatt på en kondom, tror jeg.

    Hu dreiv og knipsa på bikkja si, husker jeg, litt som fra en døs.

    For det var første gangen jeg fikk pikken min sugd, så jeg gikk vel nesten inn i ekstase, tror jeg.

    Bortsett fra at jeg var jo i puberteten.

    Så jeg hadde runka som bare faen, like før det her, av en eller annen grunn.

    Så jeg hadde klart å få noen sår, på pikken, (av for mye runking), så det var ikke så deilig, å bli sugd, for Nina Monsen fikk noen ganger borti tenna sine, der jeg hadde sår på pikken da.

    Da klagde jeg, men da sa hu Nina Monsen det, at ingen av de guttene hu hadde sugd før, hadde klaget.

    (Enda hu bare var 17 år).

    Jeg tror vi må ha pult litt, i stua og, for jeg mener å huske det at Nina Monsen sa til meg, at ‘jeg har kjent større faktisk’.

    Jeg mener det var i stua, at hu sa det.

    For hu trodde vel at pikken min var kjempestor, etter å ha tatt meg rundt balla den gangen, som jeg gikk i niende klasse, mens hu trodde at det var rundt pikken min hu tok da.

    Den gangen som Kjetil Holshagen og venninna til Nina Monsen, (ei med mørkt hår vel), fra Romsås, var på besøk hos meg, i Leirfaret 4B da.

    Det var inne på ‘hoved-soverommet’ at Nina Monsen hadde tatt meg rundt balla, den gangen.

    Jeg ble redd for den den unge schaferen, som var i stua, mens jeg lå på de brune og hvite, psykedeliske 70-talls vegg-til-vegg teppeflisene, som Stenberg-familien hadde lagt der vel, og ble sugd da.

    For jeg vet ikke hvorfor Nina Monsen knipsa på bikkja, innimellom mens hu sugde meg, mens hu satt på knæra over meg, mens jeg lå på ryggen der da.

    Jeg syntes det virka litt risikabelt.

    Hva hvis bikkja trodde at pikken min var ei pølse, eller noe?

    (Jeg husker en gang, som jeg var nede hos Haldis, noen år før det her.

    Og da hadde mora til Gry Stenberg, (ei dame med mørkt hår), sagt til Haldis det, at Truls, (en grå og hvit katt vel, som Gry og dem hadde), hadde liggi i senga til foreldrene til Gry Stenberg, og hadde biti faren til Gry, Roger Stenberg, i tissen, sånn som jeg skjønte det, fra pratinga til Haldis og Fru Stenberg da, nabokonene, mer eller mindre, i Havnehagen).

    Men men.

    Jeg prøvde å få Nina Monsen, til å bli med inn på hoved-soverommet der, og prøve om det var så digg, å ha sex i vannsenga, som Haldis og faren min pleide å si, til kundene, i Vannsengbutikken, i Drammen.

    ‘Ikke vannsenga’, sa Nina Monsen.

    Jeg syntes at hu var litt kjedelig, det måtte da være artig å prøve å ha sex i vannsenga, mens vi først holdt på, mener jeg.

    Men jeg gadd ikke å krangle.

    Jeg sa det var greit.

    Og dro henne med inn på det gamle soverommet mitt, (det som hadde tilhørt søstrene Gry og Hege Stenberg, før faren min kjøpte leiligheten der, i Leirfaret 4B da).

    Der prøvde vi misjonærstillingen, i senga da.

    Vi holdt på ganske lenge, husker jeg.

    Og det gikk vel ganske greit vel.

    Nina Monsen var nok ikke så pen som Christell, men de fleste 17-år gamle jenter er vel ganske fine.

    Så hu var helt grei å debutere med, syntes jeg.

    Hu hadde vel ganske normal kroppsform.

    Hu var ikke så tynn som Gry Stenberg.

    Og hu var ikke feit heller, må jeg si.

    Hu hadde hofter og pupper og alt som hørte med da.

    Så sånn var det.

    Så ville jeg prøve noe mer, mens jeg først holdt på.

    Jeg ville prøve å ta hu bakfra.

    Og det fikk jeg lov til etterhvert.

    Så hu satt rumpa i været, i den gamle enkeltsenga mi da, i det minste soverommet der, i Leirfaret 4B.

    Men jeg hadde ikke så bra teknikk, på å knulle bakfra, så det funka bare sånn halvveis.

    Jeg tror jeg hadde klart meg bedre nå, for å si det sånn.

    Uten at jeg skal spekulere for mye i det.

    Nå hadde visst Nina Monsen tatt selvmord, i år 2000, eller noe, sa søstera mi, seinere det året, da vi skulle i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, i Gol, sommeren år 2000, var det vel.

    Etterhvert så bytta vi stilling igjen.

    Vi hadde vel sex i tilsammen 2-3 timer, tror jeg.

    Vi var begge ganske fulle, men ikke så fulle at vi måtte spy akkurat.

    Nina Monsen var vel nesten edru, tror jeg, etter å ha drukket bare en øl, eller noe, vel.

    Jeg lå oppå henne, i misjonærstillingen, en stund til da.

    Og så mista jeg ereksjonen, husker jeg.

    Uten at noen av oss hadde fått orgasme vel.

    Så jeg ville bli ferdig med det her da.

    Nina Monsen lot som om hu hadde sovna og.

    Hu hadde jo sugd pikken min så mye, inne i stua, så jeg regna med det, at det var greit for henne, å suge meg litt mer.

    Men kondomen holdt vel på å falle av pikken, eller noe, siden jeg mista ereksjonen.

    Men jeg hadde blitt ganske kåt da, av all den her sexen.

    Og så for meg det, at jeg kom til å ha mye sånn her sex, framover, siden jeg endelig hadde fått meg hår på tissen, osv.

    Så jeg tok av kondomen da, og putta tissen min mot leppene til Nina Monsen, som lå med øya igjen, på ryggen, i senga mi da.

    Plutselig, så åpna Nina Monsen øynene, og liksom sugde skikkelig inn tissen min da.

    Hu svelga den vel nesten omtrent.

    Altså at hu liksom sugde den sånn at den ble elastisk og gikk forbi drøvelen hennes kanskje.

    Noe sånt.

    Det føltes ihvertfall veldig godt, husker jeg.

    Og jeg besvimte, husker jeg.

    Nina Monsen holdt munnen oppe.

    Hun liksom åpnet kjevene da.

    Det er mulig at det var derfor jeg besvimte.

    Så falt jeg naken, mot gulvet, på det lille soverommet, i Leirfaret 4B.

    Så klappet Nina Monsen kjevene sammen, med et smell, tror jeg.

    Jeg våknet ihvertfall igjen og fikk tatt meg for.

    Men da var jeg jo halvveis nede mot gulvet, så pikken min var ute av kjeften hennes da, for å si det sånn.

    Jeg vet ikke om hu bare kødda med meg.

    Eller om hu prøvde å bite av meg pikken.

    Eller om jeg husker det feil, for jeg var litt full, trøtt, og i ekstase og jeg besvimte jo også.

    Hu sa jo det, mens vi holdt på, at fitta hennes hadde blitt voldtatt og at hu hadde kjent større pikker, og at andre gutter som hu hadde sugd før, aldri hadde klaget på suginga hennes.

    Så sånn var det.

    Og en gang, da de var sånn 8-9 år vel.

    Så hadde jo Christell og Nina Monsen sagt til meg.

    Da vi lekte i huset til Haldis, og de låste seg inne på doen.

    Da de åpna døra, så sa det det, at onkelen til Nina Monsen hadde tilbudt henne penger, for å suge tissen hans.

    (Sa Christell da).

    Så det er mulig at det var sånn det hang sammen, at onkelen hennes hadde voldtatt henne.

    Hva vet jeg.

    Jeg syntes det var litt ekkelt, at Nina Monsen hadde blitt voldtatt.

    Men samtidig så tynget det meg, å være så sent ute, med å få hår på pikken og debutere seksuelt.

    Jeg hadde jo alltid vært den, som var først ferdig med matteboka, osv., på skolen.

    Så å være seint i puberteten, og seint ute med å ha sex, det taklet jeg dårlig.

    Det gjorde at jeg fikk dårlig selvbilde husker jeg, og det tæret på meg.

    Så derfor var jeg så ivrig, på å debutere seksuelt, og få den seksuelle debuten overstått.

    At jeg ga faen i det, om Nina Monsen sin fitte, (som hun sa), hadde blitt voldtatt.

    Bare jeg fikk lov til å pule med fitta hennes, så var jeg veldig fornøyd, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg syntes sånn halvveis, (jeg var jo nesten i en ørske, fra å ha flere timer sex, med Nina Monsen), at jeg så en guttegjeng.

    (Jan Stadheim og de?).

    Som stod utafor vinduet mitt, på det gamle soverommet mitt, i Leirfaret 4B, og så inn, når jeg hadde sex med Nina Monsen.

    Men det er mulig at jeg så halusinasjoner.

    Jeg var jo litt full, etter den sterke juleølen, (som var klasse tre, som jeg ikke var vant til å drikke).

    Og jeg var jo litt trøtt og, og dette var jo den første gangen jeg hadde sex, så jeg var vel sånn halvveis i ekstase og da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så ville Nina Monsen låne badet mitt, av en eller annen grunn.

    Der var hu i 20-30 minutter kanskje vel.

    Så ville hu ha noen sigaretter.

    Jeg ga henne tre sigaretter vel.

    Fra en tipakning, som jeg røyka sånn halvveis fast fra vel.

    Så hadde jeg to-tre-fire sigaretter igjen selv og.

    Så dro Nina Monsen opp til onkelen sin med bikkja si da.

    Det hadde blitt ganske seint.

    Klokka var kanskje 3-4 om natta da, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg fikk telefonnummeret hennes, mener jeg.

    Og jeg ringte henne, en uke seinere kanskje.

    Og vi møttes i Oslo, for å se ‘Who framed Roger Rabbit’, på Eldorado kino.

    Jeg husker at vi stod nederst i Karl Johan, utafor Burger King der.

    Og Nina Monsen møtte en gutt hu kjente, og begynte å prate med han.

    Men det syntes jeg ble litt flaut/dumt.

    Vi var jo tross alt på date.

    Så jeg morska meg litt opp da.

    Jeg kjøpte en singel, i platebutikken på Arkaden, som var en sang jeg hadde sett på Super Channel.

    Nemlig Deacon Blue med ‘Real Gone Kid’ vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Nina Monsen sa, mens rulleteksten gikk over lerretet, på Eldorado Kino, etter Roger Rabbit, at ‘jeg fikk dessert ihvertfall’.

    Uten at jeg skjønte om hu mente at hu hadde fått dessert i munnen, da hu sugde meg så godt, helt på slutten av sex-en vår, på Bergeråsen, en uke eller to, før det her.

    Eller om hu mente det, at kino-en var dessert-en.

    Så jeg svarte ikke noe.

    Men jeg fikk et julekort av henne, med noen klistremerke-stjerner på, som noen la i gangen min, på Bergeråsen.

    (Med bilde av henne og schafer-hvalpen på, mens de stod oppå gangbrua, ved Berger skole).

    Jeg syntes ikke at Nina Monsen var så fin liksom.

    (Selv om hun var helt greit liksom).

    Og når jeg først hadde begynt å ha sex, så ville jeg jo gjerne ha sex med flere andre damer og.

    Sånn at jeg fikk ‘frest’ fra meg litt liksom.

    Før jeg ble sammen med ei dame.

    Jeg skulle jo flytte til Oslo, noen måneder etter det her, for å studere.

    Og dette med Nina Monsen, det skjedde jo i november/desember 1988.

    Så dette var like før russetida.

    Og søstera mi Pia, hu flytta også opp til meg, i Leirfaret 4B, like etter at jeg hadde hatt sex med Nina Monsen.

    Og jeg hadde også kjøretimer, jobbing på CC Storkjøp og skolen og russekroer, osv. da.

    Og Pia hadde også en venninne, som het Cecilie Hyde, fra Svelvik, (ei lav, mørkhåra ei, som var på min alder), som også flytta inn, hos meg, i Leirfaret 4B, må jeg nesten si.

    Så dette med Nina Monsen, det gikk litt i glemmeboka da, for å si det sånn.

    For da dro jo Pia med Monika Nebel, (som var innom hos meg, og sa at jeg hadde samme stereoannlegg, som dem, men at deres var montert annerledes, når det gjaldt om kassettspilleren eller radioen stod øverst), og ofte hele Lyche/Depeche-gjengen, fra Drammen, hjem til meg.

    Så jeg mista kontakten, med Nina Monsen.

    Og syntes det var flaut, da Pia ga meg det julekortet, fra henne.

    For jeg likte ikke å prate med søstera mi om sex, og sånn, liksom.

    Så jeg sa bare ‘hvorfor sender hu meg det da’, til søstera mi da.

    Og prøvde å late som ingenting da.

    Og da jeg flytta til Oslo, høsten 1989, og bodde de første dagene der, i Haldis sin leilighet, (som stod tom), i Uelands Gate, ved Kiellands Plass, i Oslo.

    Så ringte jeg Christell, fra telefonkiosken, på Kiellands Plass.

    Så spurte jeg henne, om jeg kunne få telefonnummeret til Nina Monsen.

    (Som jeg tydeligvis hadde kasta, eller rota bort, under russetida da).

    Men nei, Nina Monsen hadde flytta til Lillehammer, sa Christell da.

    Uten at hu sa noe om hvorfor hu hadde gjort det.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Etter dette så traff jeg bare Nina Monsen en gang.

    Det var på Stovner Senter, i Oslo, mens jeg var i militæret.

    Det vil si skoleåret 1992/93.

    Jeg var i infanteriet, i Geværkompaniet, som det het, i Elverum.

    Da jeg flytta til Oslo, skoleåret 1989/90, så hadde jeg kontaktet Folkeregisteret, for å få meg min egen adresse.

    For jeg ville ikke stå oppført som student, med egentlig addresse hos Haldis.

    For da var det sånn, at jeg kunne risikere å ikke få brev, osv.

    (Jeg prata jo aldri med Haldis, og når det gjaldt brevene om jeg kom inn på videregående, som dukket opp om sommerne.

    Så pleide de å havne i postkassa til Haldis, av en eller annen grunn.

    Og da måtte jeg drive å rote i postkassa til Haldis selv, som var full av aviser kanskje.

    Siden hu kanskje var på ferie, eller noe sånt).

    Så jeg ville ha min egen adresse, og mitt eget familienummer da, ble det vel til at jeg fikk.

    Så det har jeg hatt siden våren 1990, var det vel.

    For jeg ville ikke være avhengig av faren min og Haldis, som behandlet meg værre enn Askeladden, må jeg vel si, under oppveksten.

    Siden jeg måtte bo alene, osv.

    Grunnet at jeg fikk egen adresse, hos Folkeregisteret, i 1990, (og ikke faren min eller Haldis sin).

    Så skulle jeg ikke til Nord-Norge i militæret likevel.

    Men til Elverum.

    Siden jeg da ble regnet som å være fra Oslo, og ikke fra Berger/Drammen.

    Så det ble forrandra.

    Jeg skulle egentlig vært først i Fredrikstad, på tre måneders rekruttskole, i infanteriet, og så til Nord-Norge, i ni måneder.

    Men etter at jeg fikk eget familienummer, hos Folkeregisteret, så ble det til at jeg skulle til Geværkompaniet, (en stående Nato-styrke), i Elverum, i tolv måneder.

    Dette utsatte jeg et par-tre år.

    Siden jeg var så tynn og rimelig bortskjemt, etter å ha hatt egen leilighet, siden jeg var ni år.

    Og jeg hadde blitt mye mobbet på skolen og blitt utfryst av familien min da.

    Så jeg var ikke klar for infanteriet, (som Andre Willassen sa at var det tøffeste, innen Forsvaret), rett etter videregående.

    Nei, jeg måtte ha et par-tre år til på meg, for å forberede meg, siden det ble som en tøff overgang for meg, å måtte bo på åttemanns-rom, i militæret, etter å ha hatt min egen leilighet, siden jeg var ni år.

    Jeg hadde vært veldig selvstendig, og å spise fisk og annen kantinemat, og gå med kløende ullklær, det bydde meg imot, rett og slett.

    Og jeg hadde jo nesten ikke gått på ski, siden jeg var guttunge.

    Siden jeg hadde noe tråe, smørefrie glassfiberski, og siden faren min og Haldis aldri gikk på langrenn, for å si det sånn.

    Så jeg gruet meg fælt til militæret da.

    Etter det første året, i Oslo, så veide jeg 59-60 kilo.

    Jeg gikk ned 3-4 kilo, det første året jeg bodde i Oslo vel, siden jeg ikke fikk lov å lage mat, av Jorås-familien, på Abildsø, som jeg leide hybelleilighet av.

    Siden kona i huset, Berit, ikke tålte matlukt da.

    (Så jeg måtte kjøpte dyre burgere, i Oslo sentrum, i stedet for mer drøy mat, på Rimi Ryen, (en av nærbutikkene), for eksempel).

    Og jeg gikk på en privat høgskole, NHI, så studielånet varte ikke så lenge.

    Så jeg måtte gå på sosialen, de to-tre siste månedene, som jeg gikk det første året, på NHI.

    Jeg gikk på sosialkontoret, på Ryen, og fikk sosialstøtte, i to-tre måneder da.

    Noe som var veldig flaut, husker jeg.

    Men Pia hadde vært på besøk hos meg, på Abildsø, mener jeg, og sa det, at faren min hadde sagt det, at det var vel ikke meningen at han skulle betale leia, hver måned.

    Så jeg fikk det mye vanskeligere økonomisk, i Oslo, enn på Bergeråsen da, siden jeg i Oslo måtte betale husleie.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så da jeg var i militæret, i Elverum, så hadde en barbermaskin, som jeg hadde kjøpt, i en elbutikk, i Gågata, i Drammen, (var det vel).

    Etter at jeg hadde fått en av mine første lønninger, på CC Storkjøp.

    For Cecilie Hyde, (som delvis bodde hos meg, i Leirfaret 4B), hun sa en gang det, når vi satt oppe en kveld der, og pratet, Pia, Cecilie og meg.

    At noe av det værste hun visste, det var gutter som hadde sånn pubertetsbart.

    Så da kjøpte jeg meg en elektrisk Philips barbermaskin da, med to barberhoder.

    Til fire-fem hundre kroner, etter at jeg hadde begynt å jobbe på CC Storkjøp, og fikk noen tusen i lønn, hver måned.

    Så begynte jeg å barbere meg da, siden Cecilie Hyde hadde kommentert om pubertetsbart da.

    Selv om jeg ikke hadde lagt merke til det selv.

    Det var vel mest noen dun, som jeg hadde fått, i ansiktet, tror jeg.

    Så jeg begynte altså å barbere meg skoleåret 1988/89 da, mens jeg var atten år.

    Så sånn var det.

    Men mens jeg var i militæret, skoleåret 1992/93, så slutta den barbermaskinen helt å virka.

    Og jeg skulle kjøpe meg en ny barbermaskin, en frihelg, som jeg var tilbake på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (hvor jeg hadde bodd i litt over et år, på den her tiden).

    Og da tenkte jeg en stund, på hvor jeg kunne dra, for å kjøpe barbermaskin.

    Og valget falt til slutt på Stovner Senter da, som var et ganske stort kjøpesenter, som man kunne ta T-banen til, fra Ellingsrudåsen da, (selv om man måtte først ta t-banen til Tøyen, og så bytte der, for å ta T-banen opp Groruddalen igjen, men nå på den andre dalsiden, opp mot Vestli da.

    Forbi Romsås blant annet, hvor Nina Monsen bodde da).

    Men før jeg fant noen butikk, på Stovner Senter, som solgte barbermaskiner.

    Så gikk jeg nesten inn i Nina Monsen og typen hennes.

    Dette var en kar fra Vestlandet, eller noe, vel, som var EU-motstander, husker jeg.

    Nina Monsen inviterte meg med dem, til en kafeteria, i kjelleren, på Stovner Senter.

    Der ble samboeren til Nina Monsen, og jeg, sittende og diskutere EU, rimelig høyrøstet, husker jeg.

    Jeg var for EU, for jeg trodde at det kom til å bli billigere mat, osv.

    Og jeg syntes det var bra, hvis man kunne jobbe i utlandet, osv.

    Men han kavaleren til Nina Monsen, han var veldig mot EU da.

    Så vi hadde en veldig høylytt EU-diskusjon, på Stovner Senter der, husker jeg, i en halvtime, eller time, eller noe da.

    Om kvelden, den lørdagen, så avtalte vi, å dra på byen, i Oslo, vi tre da.

    Jeg fikk telefonnummeret til Nina Monsen, og ringte henne, fra telefonkioskene, i tredje etasje, på Oslo City der.

    Men da hadde de forrandra planene, og de ville ikke dra på byen med meg, likevel.

    Av en eller annen grunn.

    Sa Nina Monsen da.

    Og det var det siste jeg prata med henne.

    Søstera mi Pia, fortalte seinere på 90-tallet, at Nina Monsen hadde fått unger og flytta til Bergeråsen vel.

    Men jeg var jo aldri på Bergeråsen, for faren min solgte Leirfaret 4B, og farmora mi flytta etterhvert til sykehjem, i Svelvik.

    Så jeg så aldri Nina Monsen noe mer, etter det her da.

    Og mens vi kjørte forbi Vassfaret cirka, Pia, hennes sønn, (med Keyton fra Somalia), Daniel, og meg, i min svart metallic, Ford Sierra.

    Sommeren år 2000 vel.

    På vei til bryllupet til Hege og Jan Snohøj, på et hotell, i en dalside, ved Gol.

    Som søstera mi hadde fått overtalt meg til å være med på, noen måneder tidligere.

    Så fortalte søstera mi meg, at Nina Monsen hadde tatt selvmord da.

    Dette var mindre enn et år etter at mora vår hadde dødd vel.

    Så det var rimelig trist, husker jeg.

    Søstera mi hadde jo ikke bodd på Bergeråsen, når Nina Monsen, (som Christell kalte for Nasse Nøff), hadde bodd der.

    Så Pia visste vel ikke det, at jeg hadde klint med Nina Monsen, tre-fire ganger vel, under oppveksten.

    Og hu visste nok ikke det, at Nina Monsen hadde tatt meg rundt balla, og trodd at det var pikken.

    Og sagt at ‘såå big’, eller noe sånn, om balla mi, som hu trodde var pikken.

    Og søstera mi visste nok ikke det, (jeg hadde ikke fortalt det ihvertfall), at i den senga, som hu sov i, etter at hu flytta opp til meg, i Leirfaret 4B.

    Der hadde Nina Monsen og meg, hatt sex, i en time eller to, (etter å ha hatt sex i stua), noen uker før søstera mi tok over den senga.

    Jeg hadde ikke fortalt om det her til noen.

    Unntatt til Henrik, en kar som jobba på CC Storkjøp, på gølvet der.

    (En som var fra ut mot Krokstadelva der, tror jeg).

    Han fortalte jeg det til, da han sa det, at jeg aldri hadde hatt sex, (eller noe).

    Han mobba liksom da.

    Da kunne jeg stolt si det, at jo jeg hadde sex på tordag i forrige uke, eller noe da.

    Så jeg var heldig med timingen der.

    Og Henrik viste meg seinere det, at han hadde en slags sex-kontrakt, med dama si.

    Dama hans det var hu dama som sjekka at alle gutta hadde gule underbukser, på frateret, ved Drammen Gym, forresten, (fortalte Henrik meg en annen gang).

    Frateret var en slags sær sermoni, hvor alle som skulle være med i en studenklubb, måtte gå i dress, med gule underbukser.

    Og pule med eksosrør og levere og sånn, mens de gikk fra Bragernes kirke, og til Strømsø, med en eldre elev, som ‘plageånd’ da.

    Ei jente skulle sjekke at alle hadde gule underbukser.

    Og hu jenta var dama til han Henrik, kollegaen min fra CC Storkjøp da, skjønte jeg, på han Henrik da.

    Henrik likte ikke å klippe seg.

    For hvis han så ‘noldus’ ut, etter en tur til frisøren, så fikk han klage fra dama, husker jeg at han nevnte.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var søstera mi Pia, og Cecilie Hyde, som visste om hva det frateret, ved Drammen Gym var, og som tok meg med, for å se på det her da, en ettermiddag/kveld, dette skoleåret, som jeg gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen, da.

    Så sånn var det.

    Jeg fikk jo ikke da kjøpt meg noe barbermaskin, på Stovner Senter, i 1993.

    Fordi jeg ville ikke risikere å møte han typen til Nina Monsen noe mer, på Stovner Senter, den dagen.

    For vi krangla jo så fælt, om EU da.

    Og det er mulig at vi krangla helt til de stengte og.

    Det er mulig.

    Men den første dagen, i militæret, så hadde vi fått en gratis barberhøvel, av merke Gillette, av militæret da.

    Så etter dette, så begynte jeg å barbere meg med barberhøvel og barberskum, i et år eller to, var det kanskje.

    Før jeg fikk kjøpt meg en ny, ganske bra, barbermaskin da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men nå er klokka snart to om natta, her på hostellet.

    Så jeg får vel ta en pause med skrivinga vel.

    Men det var fortsatt mye mer som skjedde, det året jeg var russ, i Drammen.

    Så jeg får fortsette å skrive om dette, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg får til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 53: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 3)

    De ettermiddagene, som jeg ikke jobbet på CC Storkjøp, så pleide jeg å gå å kikke litt noen ganger, i butikkene, i Drammen sentrum.

    På bokhandelen/kontoravdelingen, i varemagasinet Lyche, (der jeg hadde rappa den blå adresseboka).

    Så så jeg plutselig en dag, at de solgte noen finurlige lekeballer, av blå latex, eller om det var noe annet gummimateriale som silikon.

    Noe sånt.

    Denne ballen, den var delt i to, og materialet var veldig mykt og klebete da, (kunne jeg kjenne gjennom pakningen).

    Tenåring som jeg var, så tenkte jeg jo straks på et par bruksområder, for denne dingsen.

    Og kjøpte en i kassa der da.

    På vei ut av Lyche, så møtte jeg Aina, (som pleide å være naboen min, før hun flyttet til Sande), som gikk inn i kontorrekvesita-avdelingen der, mens jeg gikk ut derfra.

    Aina gikk der sammen med en venninne.

    Aina var så lav, syntes jeg.

    Hun hadde liksom sluttet å vokse.

    Men frisyren hennes var høy, husker jeg, og den kledde henne ikke så bra, som hennes tidligere frisyre, syntes jeg.

    Aina gikk der, i tospann, må man vel si, med hu venninna da, (som sikkert var fra Sande).

    Aina og jeg, kjente begge igjen hverandre, og begge nikket, (som skikken var, på Berger), da vi gikk forbi hverandre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tenkte jo det, at jeg kunne bruke den ballen, som sexleketøy.

    (Siden jeg ikke hadde hatt sex, og hadde kommet i puberteten).

    Noe som funket ganske bra.

    Hvis jeg fuktet den ballen, på en eller annen måte, på badet da.

    Men jeg syntes det var litt flaut, så jeg kastet den ballen.

    Men et par uker seinere, så angret jeg meg.

    Så kjøpte jeg en sånn ball til, en dag, som jeg ikke jobbet på CC da.

    Og da møtte jeg Christell, (av en eller annen grunn), på det samme stedet, som jeg hadde møtt Aina, da jeg kjøpte den første ballen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg fant ut at hvis jeg tok en syltestrikk rundt de to halvdelene, av den blå silikon-ballen, og tok litt vann, såpe eller vaselin, (eller hva det var), på den ballen, så ble følelsen rimelig god da, i penis.

    Så det var mye bedre enn å runke, husker jeg at jeg syntes.

    Jeg håper at ingen kunne høre den lyden, av at jeg brukte den ballen som sex-leketøy, ut på gaten, i Leirfaret.

    Hvem vet.

    Men dette ga meg en tilfredsstillelse da, husker jeg, og gjorde at jeg slappet av litt kanskje.

    Og noen ganger gledet meg til å komme hjem fra skolen, i Drammen, sånn at jeg kunne leke med det improviserte sexleketøyet mitt da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men hvorfor de solgte en sånn ball, (som egentlig vel var en slags leke), i kontorrekvesita-avdelingen, det vet jeg ikke.

    Men det er det kanskje noen andre som vet.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Etter skolen så ville jeg ofte møte Christell eller Pia, i Drammen sentrum.

    Christell gikk dette skoleåret første året på videregående, allmenn, i Holmestrand.

    Hun hadde vel kanskje litt dårligere karakterer, enn Pia, som kom inn på allmenn, i Sande.

    Sande var jo den nærmeste skolen, fra Bergeråsen.

    Og de som gikk i Holmestrand, de gikk vel der, fordi de ikke kom inn i Sande, vil jeg vel tippe på.

    For det var jo kanskje 20-30 minutter ekstra med buss da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell dro meg en gang med på et ungdomsdiskotek, på Park Hotell, i Drammen.

    Der ville hun danse.

    Men det syntes jeg at gikk for langt.

    En stebror som danser med stesøstera si offentlig.

    Det ble litt feil, syntes jeg.

    Men en engelsk DJ der, mente visst at jeg var ‘homo’ da, eller noe, og slengte noen mobbende gloser, etter meg, på engelsk da, fra DJ-boksen.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen gang, så tok Christell med meg, da hu skulle kjøpe en burdaggave, til ei jente i klassen hennes, som ble 16 år.

    Christell kjøpte en kaktus, i en blomsterbutikk, i Strøget, i Drammen.

    Denne skulle hu barbere av piggene på, og så sette en kondom over.

    Dette var visst en ganske vanlig gave, å gi til jenter, som fylte 16 år da, mente Christell.

    Selv om jeg ikke skjønte så mye, må jeg innrømme.

    Men men.

    Pia, hu var med i en gjeng, som ble kalt Depeche-gjengen, eller Lyche-gjengen, og som hang i Drammen sentrum, (på Bragernes-sida), på ettermiddagene.

    Christell var mye i Drammen også siden hu mye bodde hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen, dette skoleåret.

    Pia bodde fortsatt på Bergeråsen, men hu hadde ikke så mange venner, på Sande Videregående da.

    Hu hang sammen med en gjeng med friker, i den Lyche/Depeche-gjengen da.

    Hennes venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, var kanskje en av lederne, i den gjengen.

    Hyde var datter av en av min mors venninne, fra tiden før mora mi bodde på Hurumlandet vel, etter at min morfar begynte å jobbe som Kontorsjef i Hurum kommune, etter at han hadde vært Rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.

    Og Hurumlandet, det er jo rett over Drammensfjorden, fra Svelvik.

    Så det var kanskje derfor at mora mi kjente så mange folk i Svelvik.

    Siden hun hadde bodd i flere år, i Hurum, det vil si for det meste i Holmsbu vel, og muligens også i Klokkarstua, som tenåring.

    (Selv om min mor fortalte meg lite om denne tiden.

    Hu nevnte at hu jobbet som au-pair i England, før hu traff faren min.

    Og hu nevnte noen ganger tiden da hu bodde i Stokmarknes, før foreldrene hennes flytta sørover.

    Men hva som skjedde da hu bodde i Holmsbu, (og i Klokkarstua), det nevnte hu aldri noe om, for meg, mens hu levde).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Pia ville jeg da ofte møte, i Gågata, i Drammen.

    Hvor hu pleide å henge da, etter å ha tatt bussen, inn til Drammen, etter at skolen hennes, i Sande, var ferdig.

    Ofte sammen med Cecilie Hyde vel.

    Jeg jobbet jo på CC Storkjøp, og der begynte vaktene mine klokken 16, var det vel.

    Så jeg ville da ofte gå til en kafeteria, og kjøpe meg en baguette, eller noe, før jobben begynte.

    Og da ville jeg noen ganger møte søstera mi, og resten av Lyche/Depeche-gjengen.

    For de hang ofte på kafeteriaene, på Bragernes sentrum da.

    Og da måtte jeg jo nesten sette meg sammen med dem, syntes jeg, siden Pia var søstera mi da.

    En gang, på Lyche, så kjøpte jeg en baguette.

    Så var Lyche-gjengen der, og de ble kasta ut da.

    Så sa søstera mi, til han som jobba der, at ‘å ja, skal du gå?’.

    Kanskje fordi at hu så at jeg dukka opp der, med en baguette og et glass brus da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Så søstera mi var skikkelig ovenpå og ganske frekk/rappkjefta, som 17-åring, husker jeg.

    Pia jobba jo ikke, så det hendte at jeg ga henne en 50-lapp, eller noe.

    En gang tok jeg henne med på kino, og så ‘Die Hard’, med Bruce Willis, på Saga kino, (var det vel), i Drammen da.

    (Hvis det ikke het Snorre kino).

    Jeg ble etterhvert litt kjent med de som var i Lyche-gjengen, siden jeg møtte den gjengen, før jeg skulle på jobb, noen ganger da.

    Det var en som het Terje Bakken, som var pønker, og hadde svart pønker-frisyre da.

    Det var to nazister, (som søstera mi ufarliggjorde, ved å si at de var ‘søte’), som het Kjetil og Noah, mener jeg.

    Noe sånt.

    Det var en som het Andreas, eller noe, som solgte bakte poteter, på Bragernes Torg, i helgene.

    Og som sa at han var den første i Drammen, som begynte å gå med frakk, husker jeg.

    Noe sånt.

    Også var det ei jente, som het Heidi, som var rimelig lita, og som jeg lurer på om egentlig var en gutt.

    Siden hun hadde kinnskjegg, eller noe sånt.

    Ihvertfall hadde han/hun noe hår ved øret, som en annen i den gjengen, (en som var soss, eller glatt), som het Stian, poengterte.

    Det var også en som het Thomas Bille, i den gjengen, som ligna litt på han lyshåra i Depeche Mode kanskje.

    (Martin Gore, het han).

    Jeg begynte jo å høre litt på Depeche Mode og.

    Min fetter Ove, ga meg vel noen Depeche Mode LP-er til jul, det året, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I klassen, så ble Magne Winnem, fra Røyken, han ble valgt til tillitsmann, husker jeg.

    I klassen vår, så var det mange storvokste folk.

    Og jeg hadde jo blitt mobbet av Odd Einar Pettersen, (som var storvokst), da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Så da Ole Skistad, i klassen, begynte å mobbe Magne Winnem, (sånn det virka for meg).

    Så prøvde jeg å oppmuntre Winnem da, og sa til han, at han burde ikke bry seg om han.

    En tid etter dette, så spurte Winnem meg, om jeg ville bli med på Danmarkstur, med Petter Wessel.

    (Siden Winnem sa at familien hans hadde aksjer, i det firmaet som eide Larvik Line, så de fikk billige billetter da.

    De hadde vel ikke så mange aksjer, men de kjøpte noen aksjer da, sånn at de kunne nyte godt av disse billigreisene da.

    Noe sånt).

    Jeg var jo delvis fra Larvik, så jeg sa ja til dette, enda jeg ikke kjente Winnnem fra før dette skoleåret.

    Men Winnem og dem, de gadd ikke å kjøre om Berger da.

    Så jeg måtte møte dem på den bensinstasjonen, som ligger langs E-18, i Sande, der avkjøringa til Berger/Svelvik er.

    Så sånn var det.

    Da måtte jeg møte dem veldig tidlig, så jeg måtte da høre med min tidligere kamerat, fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen.

    Om jeg kunne sove over hos han, som bodde like ved den bensinstasjonen.

    Og det fikk jeg lov til, selv om jeg måtte sove på gulvet, på badet dems, eller hvor det kan ha vært igjen.

    (Et slags tørkerom var det kanskje.

    Noe sånt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så satt jeg på med Winnem, ned til Larvik da.

    Jeg hadde jo reist med Petter Wessel mange ganger, så dette var ikke noe nytt for meg liksom.

    Men jeg var litt sky for de Røyken-folka da.

    Jeg visste knapt hvor Røyken var hen, for å si det sånn.

    (Det ligger vel mellom Lier og Hurum, blir det vel.

    Steder jeg ikke var så ofte, for å si det sånn.

    Men men).

    Winnem sa det, at det var noen gratis parkeringsplasser, i Larvik, som det ofte var stor kamp om.

    Så han ville det, at jeg skulle gå ut av bilen og holde av plassen, eller noe, i tilfelle en annen bil, ville ha den parkeringsplassen.

    Noe som ikke gir så mye mening for meg nå.

    Men men.

    Det var også en annen bil, med folk fra Røyken, som var med på turen.

    Det var en som het Stein, som seinere fikk jobb i Dressmann, i Oslo vel.

    Og ei jente på vår alder vel, fra Røyken.

    Og muligens en kamerat av Winnem, fra Drammen, som het Raymond vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg kjente som sagt ikke disse Røyken-folka.

    Så da jeg møtte ei tenåringsjente, med lyst hår, på båten.

    Så ble jeg litt letta.

    For jeg kjente som sagt ikke disse Røyken-folka.

    Og syntes at det var litt spesielt, å plutselig være på Danmarkstur, sammen med dem.

    Dette var bare en dagstur, men likevel.

    Hu jenta, som stod litt for seg selv, i en gruppe, da jeg gikk rundt alene, på Petter Wessel, (som jeg var ganske kjent på).

    Det var ei som het Hege, som var fra Stavern.

    Hu så cirka like gammel ut, som de jentene, fra Oslo og Hammerfest, som jeg hadde klint med i Brighton, noen uker før det her, husker jeg.

    Altså cirka 15-16 år gammel da.

    Jeg hadde jo ikke klint, siden jeg var i 12-års alderen, før det skjedde, i Brighton.

    Så jeg var ikke så vant med å tenke på meg selv, som attraktiv.

    Jeg var vant til å tenke på meg selv, som upopulær, for å si det sånn.

    Søren Larsen, fra først klasse, på videregående, i Sande.

    Han sa en gang det, at man må være ‘ganske stygg’, for ikke å bli gift, ‘tror du ikke det?’, til meg.

    Så det var vel noe i de baner, som jeg også tenkte.

    Så da jeg plutselig fikk sjangs på et par år yngre jenter, så var jeg bare glad, for at jeg fikk klint med noen damer.

    For jeg hadde ganske lav selvtillit, på den her tiden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hu Hege og meg, vi satt/lå i en sofa, i en gang, på Petter Wessel, og klinte, i flere timer, på den turen, husker jeg.

    Hu Hege, fra Stavern, hu var ganske pen, og hadde ganske store pupper, husker jeg.

    Selv om jeg vel ikke rørte de puppene hennes, tror jeg.

    Vi bare klinte da.

    Hu var med klassen sin, (tror jeg det var), på Petter Wessel.

    Og mora var lærerinne, tror jeg.

    Og hu hadde også med lillesøstera si, mener jeg.

    Hu Hege, lillesøstera hennes, og meg, vi var på kino, på Petter Wessel.

    (Uten at jeg husker hvilken film det var).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Jeg var jo ganske seint i puberteten, og hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid, da det her skjedde.

    Og jeg var fortsatt jomfru, da jeg klinte med hu Hege, på Danskebåten da.

    Men hu var kanskje 15-16 år da, så hu var 2-3 år yngre enn meg.

    Og jeg sa vel også det at jeg var fra Larvik, da hu sa at hu var fra Stavern.

    Jeg måtte nesten forklare det, at jeg hadde bodd i Larvik, syntes jeg.

    Og jeg var litt trøtt, siden jeg hadde stått så tidlig opp.

    Og jeg var litt klar for å henge sammen med henne, for jeg syntes at de Røyken-folka var litt spesielle da.

    Så derfor ble det sånn, at jeg for det meste hang med hu Hege, og ikke med Magne Winnem og de andre Røyken-folka, på den dagsturen da.

    Så sånn var det.

    Jeg fikk telefonnummeret, til hu Hege, og prøvde å ringe henne, fra bestemor Ågot en gang, husker jeg.

    Men da fikk jeg bare prate med faren hennes.

    Hu Hege hadde visst ringt og pratet med Ågot, en gang.

    Og da fikk jeg kjeft av Ågot.

    For hu Hege hadde visst hørt så barnslig ut, sa Ågot.

    ‘Er’n Erik der’, hadde visst hu Hege sagt da.

    Og Ågot var potte sur, husker jeg.

    Men hu Hege hu hadde ganske store ‘fordeler’ hu, husker jeg, fra da jeg klinte med henne, på danskebåten.

    Og jeg var jo en helt uskyldig jomfru selv og, på den her tiden.

    Så at jeg skulle ha gjort noe galt, ved bare å kline med ei pen jente, fra Stavern, det skjønner jeg ikke.

    Jeg hadde jo nesten bodd i Stavern selv og, som 4-5 åring, da vi bodde på den hytta, i Brunlanes, rett utenfor Stavern.

    Så den klaginga fra bestemor Ågot, den var helt uforståelig, for meg.

    Var det ikke bare bra at jeg begynte å treffe jenter, etter mange år som mobbeoffer, og etter å ha bodd alene, siden jeg var ni år?

    Nei, det her var helt sinnsykt, for meg.

    Hu Hege var ei kjempefin jente, som kanskje kunne ha blitt en fin kone for meg.

    (For alt hva jeg vet, og uten at jeg kjente henne så bra, vi prata ikke så mye, for å si det sånn, vi dreiv med tungekyssing, osv.).

    Men jeg turte ikke å ringe hu Hege mer, etter den rare kjeftinga til Ågot.

    Jeg var jo også russ, dette skoleåret, så jeg så fram mot russetida og, og regnet vel med at jeg kom til å treffe mange damer da og.

    Men hvis Ågot ikke hadde kjefta, og sagt at hu var en ‘jentunge’, så hadde jeg nok ringt henne igjen, seinere den høsten.

    Men jeg har lurt på det, nå i det siste, om det kan ha vært lillesøstera til hu Hege, (som jo også var på danskebåten, og var med hu Hege og meg på kino, osv.), som tulleringte, og prata med Ågot.

    Det er kanskje mulig.

    Men Ågot virka nesten såret, husker jeg, etter den telefonene, som hu svarte på, (for jeg måtte oppgi Ågot sitt telefonnummer, siden jeg ikke hadde telefon, på Bergeråsen), fra Stavern.

    Og Ågot virka også opprørt, må jeg si.

    Så jeg bare sa ikke noe.

    For hu var ikke rolig da.

    Så jeg fikk ikke diskutert det her noe, med Ågot.

    For hu virka som å være helt ‘på jordet’, for meg.

    Jeg ble jo da sittende der, og tenkte på hva jeg liksom hadde gjort for noe galt.

    For det kunne jeg ikke skjønne.

    Jeg hadde jo ikke hatt noen dame før det her.

    Så at jeg fant ei som var 2-3 år yngre, når jeg selv var seint utvikla, hva spilte det for noen rolle da?

    Det var jo vanlig, hadde vi lært i seksualundervisningen, på skolen, at damene var et år eller to yngre enn gutta.

    Og når jeg var seint i utviklinga, og så ung og tynn ut for alderen, så kunne vel jeg ha ei som var en del år yngre enn meg, skulle jeg vel tro.

    Man måtte jo klaffe biologisk og, og være omtrent like moden, på det området, sånn som jeg skjønte det.

    Og hu Hege fra Stavern, hu hadde jo pupper og alt.

    Så hu hadde nok sikkert hatt kjønnshår lenger enn jeg selv hadde hatt det, på den her tiden.

    Men prøv å forklar noe sånt for en trangsynt og litt naiv farmor fra Rollag, (som også begynte å bli senil, må jeg si, hu kalte meg ofte for Runar, for eksempel).

    Nei, det visste ikke jeg hvordan jeg skulle få forklart.

    Men det er mulig at Ågot ble sjalu, har jeg tenkt seinere.

    Siden Øivind var død, og jeg liksom måtte roe henne ned, innimellom.

    Onkel Håkon var jo ikke noe hyggelig mot Ågot, for eksempel, da Øivind døde, husker jeg.

    Det var jeg som måtte trøste Ågot, når hu sa det, at ‘han var ikke noe snill mot meg’, om Øivind.

    Så Ågot var veldig rar, og var kanskje pedofil da, har jeg tenkt seinere.

    Når jeg fortalte den skrøna, (som barn), om at Geir Arne og Christell, (som begge var på min alder), hadde klint, på Gamlehjemmet.

    Så måtte jo Ågot sette seg ned, for hu syntes at det her var så interessant da.

    Så Ågot var kanskje pedofil, har jeg tenkt seinere.

    Hvem vet.

    Men nå er klokka over 2, her på hostellet.

    Så jeg få vel ta en pause, med skrivinga, for i dag.

    Men det hendte veldig mye, dette skoleåret, da jeg var russ, i Drammen.

    Så det blir fortsatt mange deler, fra dette kapitellet.

    Så vi får se om jeg får skrevet noe mer, i morgen, for eksempel.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om det her er hu Eva Olsen, som jeg hang meg med på Danmarkstur med en gang, som var venninne av søstera mi bl.a., og bodde i Svelvik

    jeg lurer på om det her er hu eva olsen

  • Svelvik-rappere

    Veldig vagt, så husker jeg det, mener jeg.

    At mora til Jan-Rune, fra Svelvik, som gikk i klassen min, det første året, på handel og kontor, på Sande Videregående.

    At hu jobba med å vaske, i en butikk, i Drammen, eller oppe i Solbergelva/Krokstadelva deromkring.

    Og veldig vagt, så husker jeg det sånn.

    At Jan-Rune, fikk mora, (eller noen andre vaskere i slekta si), til å rappe en kassett for meg der.

    (For han fortalte det, at når dem vaska der, så var dem aleine, så dem kunne stjele ting som var i den store matbutikken da).

    Og jeg mener at jeg betalte kanskje noen tiere da, for den Michael Jackson-kassetten, (Bad), eller hva det var.

    (Jeg hørte på listepop, som var på radioen, på den tida).

    Veldig vagt så mener jeg at det var sånn.

    Jan-Rune var også veldig glad i sjoko-pistasjis, mener jeg å huske at han nevnte for meg, en gang.

    Og han hadde vel kjørt ut med russebilen, på motorveien mellom Oslo og Drammen, (på vei hjem fra en russekro), eller noe.

    Men han sa at det ikke var hans skyld.

    (I en samtale med en medruss, som jeg overhørte.

    Det var vel på den russekroa i Hokksund eller Vikersund, som Cecilie Hyde, (også fra Svelvik), var med meg på).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog