johncons

Stikkord: Cecilie Hyde

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Det Kent synger, om en lillesøster, (i refrenget), i sangen ovenfor.

    Det passer, på min lillesøster Pia, (må jeg si).

    Hu pleide, å være, en slags ‘flyfille’, på den tida, som både hu og meg bodde, på Bergeråsen.

    (Det vil si, på siste halvdel, av 80-tallet).

    Og Pia ble nok bedt på fester, både her og der, (i Berger-distriktet), på den tida.

    Mens jeg for det meste, satt hjemme, (i Leirfaret 4B, hvor jeg var vant til, å bo alene, for de andre, (inkludert min søster), bodde, i Havnehagen, og var min fars tredje familie, må man vel si), og så på TV, osv.

    Og så flytta Pia opp til meg, (i Leirfaret 4B), som 16/17-åring, da.

    Og det er ikke umulig, at hu liksom hadde blitt oppløst i tårer, på lokale fester, på grunn av noe, med min far og/eller Haldis, liksom.

    (Siden at vi hadde, en ganske kaotisk oppvekst, da.

    For å si det sånn.

    Og det var vel sånn, at hennes stesøster Christell, (Haldis sin datter), hadde mye mer klær osv., enn det Pia fikk/hadde, da.

    Noe sånt).

    Og så, da Pia bodde hos meg, i min ganske ‘stabile tilværelse’, i Leirfaret 4B.

    Så ble hu kanskje bygget opp igjen, da.

    (For å si det sånn).

    Etter sin mer eller mindre ‘fæle’ tid, hos vår mor i Larvik og hos Haldis i Havnehagen.

    (Mens jeg selv bodde, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, på Bergeråsen).

    Og det er mulig, at Cecilie Hyde, (Pia sin venninne, fra Svelvik, som også bodde hos meg, i noen uker/måneder, skoleåret 1988/89), også liksom hjalp til, ‘å bygge sammen igjen’ Pia, da.

    (Noe sånt).

    Så denne sangen, kunne nesten ha vært, om Pia, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 10 – Kapittel 33

    Noen uker ut, i 2006, (må det vel ha vært).

    Så kom plutselig Team Leader Jill Hjälte, (på Arvato), bort til bordet, (hvor jeg først hadde pleid, å sitte aleine), med ei ung svensk blondinne, (husker jeg).

    Og dette var Emelie Wallin, som så ut som, at hu fortsatt var, i tenårene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og hu Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg, rett ovenfor meg da, (må man vel si).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Emelie Wallin, så jo ut som, at hu kunne ha vært, en skuespillerinne, (eller noe sånt), må man vel si.

    Men hu oppførte seg ikke, så bra alltid, da.

    (Må man vel si).

    Jeg husker, at hu en gang, satt og gjespa, (mens hu satt, ovenfor meg, på Arvato).

    Og da løfta hu armene sine, over hue, (var det vel).

    Og da så jeg også, at hu ikke var, så brystfager, som Marianne Høksaas, (for eksempel).

    Emelie Wallin hadde, to ganske små pupper, som var plassert, ganske langt fra hverandre, (må man vel si).

    (Siden at hu var, ganske bredskuldra, da).

    Og puppene hennes, var også muligens, litt som Cecilie Hyde sine pupper.

    (Som hu Cecilie Hyde liksom viste meg, (en gang), det skoleåret, som hu og min søster Pia, bodde en del uker/måneder, oppe hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og de puppene, til Cecilie Hyde, så ut som, at de hadde blitt rulla sammen, (eller noe sånt), må man vel si.

    Så det kan tenkes, at Cecilie Hyde og Emelie Wallin, begge var såkalte ‘flatbankere’, da.

    (Nemlig at disse, var lesber, som hatet puppene sine, og derfor prøvde, å få dem flate, på forskjellige vis, da.

    Og at puppene deres derfor, ble litt derformerte liksom, med tid og stunder.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Emelie Wallin sa også til meg, (en gang på Arvato), at hu hadde lært litt norsk, på skolen, (i Sverige), husker jeg.

    Og det visste jeg ikke, at de gjorde, i Sverige.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, så sa Emilie Wallin til meg, (like etter, at hu begynte, på Arvato), at: ‘Jag har jobbat’.

    Så hu hadde antagelig, jobbet en stund, i Sverige da, (med et eller annet), før hu flytta, til England, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, på den tida, som hu Emelie Wallin begynte, på Arvato.

    (Dette var kanskje, den nevnte dagen, som Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg ned, rett ovenfor meg).

    Så var det sånn, at jeg spurte, Team Leader Jill Hjälte, et eller annet, om: ‘Emilie’, (husker jeg).

    (Mens hu Emelie Wallin, vel hadde pause, eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    For på en perm, som Emelie Wallin hadde, så stod navnet hennes skrevet, som: ‘Emilie’, (husker jeg).

    Så jeg trodde først, at Emelie Wallin, het Emilie da, (husker jeg).

    Men dette var nok bare, på grunn av, at Arvato ‘alltid’, feilstavet navnene, til de nordiske ansatte.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når man uttaler dette navnet: ‘Emelie’.

    Så er den siste ‘e’-en stum da, (forresten).

    (Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at Katri Mannola, (fra Finland), en gang fortalte, (på engelsk), til Team Leader Line Sletvold, (var det vel).

    (Mens jeg satt, ikke så langt unna).

    At hu hadde tenkt til, å ta med, den britiske kjæresten sin, hjem til Norden, i juleferien.

    (Dette må vel, ha vært snakk om, jula 2006.

    For Katri Mannola og Line Sletvold, jobba vel ikke der, (på Arvato), i jula 2005.

    Sånn som jeg husker det.

    Hvis ikke dette, var snakk om sommerferien, i 2006, da.

    Noe sånt.

    Hm).

    Men da, (sa Katri Mannola), så ville hu bare, ta med kjæresten sin, til Stockholm.

    For Katri Mannola turte ikke, (sa hu vel), å vise fram, den britiske kjæresten sin, til foreldrene sine.

    (Noe sånt).

    Men Katri Mannola trodde ikke, (sa hu), at den britiske kjæresten hennes, ville forstå, at Stockholm, egentlig ikke var, hennes hjemsted.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold og Vivian Steinsland begynte begge, på Arvato MSPA, på nyåret, i 2006, vel.

    (Noe sånt).

    Og begge disse, ble ganske raskt Team Leader-e, (ut mot våren, i 2006, vel).

    Så jeg ble liksom forbigått, av begge disse, da.

    Og spesielt Vivian Steinsland, (som var fra Bergen), pleide å spørre meg, masse spørsmål, den første tida, som hu jobba der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg hadde ikke søkt, på de Team Leader-jobbene som Vivian Steinsland og Line Sletvold fikk.

    For jeg fokuserte egentlig mest, på de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg prøvde, å få politiet, til å etterforske, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg visste jo også, at Team Leader-jobbene, ikke hadde, noe særlig høyere lønn, enn det en ‘vanlig’ agent fikk.

    (For det hadde jo Marianne Høksaas fortalt meg, noen måneder tidligere.

    På den tida, som hu selv, ble Team Leader).

    Så derfor, så syntes jeg vel ikke, at det var så fristende, å bli Team Leader, da.

    (Ihvertfall ikke, etter at mange av de timene, som jeg hadde jobba ekstra, i juleferien, (da jeg var aleine jobb, en del dager/vakter), bare ble sletta).

    Men etterhvert, så flytta jeg, fra Mandeville Street til Leather Lane.

    (Dette var i begynnelsen av juli, i 2006, vel).

    Og da ble det mer aktuelt, for meg, å jobbe, som Team Leader, (husker jeg).

    For husleia, i Leather Lane, var cirka 500 pund, i måneden, da.

    Og etter det, så hadde jeg bare, 200-300 pund igjen, i måneden, da.

    Og jeg hadde også andre utgifter, (som strøm, trening, vannavgift, telefon/internett, TV-lisens og Council-tax), i Leather Lane, (hvor jeg bodde aleine).

    Så jeg hadde nesten ikke noe penger, til mat, etter at jeg hadde brukt opp, de pengene jeg arva, etter min grandonkel Otto Bergstø.

    (På ting som TV, kjøkkenmaskiner, klær, husleie-depositum og mobiler, osv.).

    Så derfor, så spurte jeg Line Sletvold og Vivian Steinsland, (mens de satt ved samme bord, på Arvato).

    (Dette må vel ha vært i juni 2006.

    Før jeg bestemte meg for, å flytte, til Leather Lane).

    Om de trodde, at det gikk greit, at jeg ble Team Leader.

    (For de skulle ansette, en ny Arvato MSPA Team Leader, sommeren/høsten 2006).

    Og da sa Line Sletvold, at det var greit.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det gikk mange måneder, og jeg ble fortsatt ikke Team Leader.

    Så jeg måtte tilslutt overtrekke Nordea-kontoen min, (husker jeg).

    (Det var mulig å overtrekke, med cirka 800 pund, (på den kontoen), var det vel.

    I en minibank, (i Dale Street).

    Sånn som jeg husker det.

    Og dette var noe lignende, som jeg hadde gjort, med DNB-kontoen min, (i Sunderland), et par år tidligere.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

    For å få råd til, litt ordentlig mat, osv.

    Etter at jeg da, i flere måneder, hadde måttet gå hjem, i lunsj-pausen.

    For å tine opp, noen frosne brødskiver, i brødristeren.

    Og så spise disse, (i full fart), med peanøttsmør på.

    Før jeg stressa tilbake, til Arvato, (i the Cunard Building), da.

    Så jeg hadde kanskje bare 10-15 minutter, på meg, til  å lage og spise lunsjen min, (i Leather Lane), på den her tida, da.

    Og det var veldig stressende, å måtte dra hjem, hver dag, for å spise lunsj.

    (Istedet for å kjøpe en sandwich, (et eller annet sted), og så spise den, på Arvato).

    Og jeg hadde vel bare råd, til billig frossen-mat osv., til middag.

    (Selv om jeg trente mye, (på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).

    Så jeg burde vel egentlig, ha spist bedre mat, da.

    Noe sånt).

    Så etter at jeg overtrakk Nordea-kontoen.

    Så gikk jeg nesten ‘berserk’, på Tesco, (husker jeg).

    Og kjøpte masse god iskrem, (Ben & Jerrys vel), og annen, litt dyrere mat, (enn det jeg hadde pleid å spise, i de foregående månedene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold, (som var fra Trøndelag), drev forresten, og skrev, på en bok, (som hu refererte til, som: ‘Mesterverket’), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at en av de første dagene, som hu Vivian Steinsland jobba.

    (Utpå nyåret, i 2006).

    Så var det brannøvelse, (eller noe sånt), i the Cunard Building, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at hu Vivian Steinsland, var nokså innpåsliten da, (må man vel si).

    I trappa, i the Cunard Building.

    (Da vi evakuerte, fra Arvato sine lokaler).

    Og da, så gikk hu Vivian Steinsland, i en lyseblå dun/boble/dyne-jakke, (husker jeg).

    Og den dunjakka hennes, ligna veldig, (husker jeg), på de lyseblå dun/boble/dyne-jakkene, som min fars samboer Haldis Humblen, hadde med, (hjem fra Syden, var det vel), til min søster Pia, min stesøster Christell og meg.

    På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen, (var det vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.

    Så det syntes jeg, at var merkelig da, (husker jeg).

    Og jeg husker også, at jeg syntes, at Vivian Steinsland, så nokså ung/barnslig ut, (i den lyseblå dun/boble/dyne-jakka si), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (i 2006, på Arvato), så fortalte Vivian Steinsland meg, (var det vel).

    At hu hadde sitti på, med den britiske kjæresten sin.

    (Hvis ikke det var, faren til kjæresten).

    Og så hadde de tuta på meg.

    (Mens jeg gikk, til buss-stasjonen, (etter jobb), vel.

    Noe sånt).

    Og de hadde visst kjørt, i en slags firma/håndtverker-bil, da.

    (Noe sånt).

    Men dette hadde ikke jeg, fått med meg da, (husker jeg).

    For jeg hadde vel ikke venta, at noen, skulle tute på meg liksom, (i Liverpool). da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold hadde forresten, bodd i Bournemouth, (var det vel), i tida før hu flytta, til Liverpool.

    (Noe sånt).

    Fortalte hu meg, (på Arvato) på nyåret, i 2006, (like etter, at hu hadde begynt, å jobbe der, som ‘vanlig’ agent).

    (Noe sånt).

    Og da fortalte jeg, til Line Sletvold.

    Om den gangen, som jeg var, på en dagstur, til nettopp Bournemouth, med EF språkreiser.

    (En dagstur, som jeg var på, under et språkreise-opphold, (som Kenneth Sevland, (fra Svelvik), hadde dratt meg med på), i Weymouth, sommeren 1986.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Her er mer om Line Sletvold, (som nå heter Line Sletvold Finnan):

    line sletvold

    http://www.imgrum.net/user/madamfinnan/238510381

    PS 2.

    Det var også sånn, under en brannøvelse/evakuering, fra the Cunard Building, (husker jeg).

    At vi ‘plutselig’, skulle gå, ‘inni bygget’, liksom.

    For det var sånn, at det fantes, en slags ‘hemmelig’ trapp, som man kunne komme fram til, ved å gå inn, en slags ‘hemmelig’ dør, i Arvato sine lokaler, (i andre etasje, i the Cunard Building), da.

    (Noe sånt).

    Så disse brann/evakuerings-øvelsene, (i the Cunard Building), var jo noen ganger, som å være med, i en Harry Potter-film, (eller noe i den duren da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En gang, mens jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så tok jeg en drosje, (fra County Road), til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), en morgen, som jeg skulle begynne, (på jobb), klokka sju, vel.

    (En dag, som jeg akkurat ikke, rakk bussen, muligens.

    Noe sånt).

    Og da, så sa den hvite drosjesjåføren, (i 50/60-åra kanskje), til meg, (på engelsk).

    At, var det ikke på tide, at fasaden, til the Cunard Building, ble vasket.

    For det bygget, hadde visst ikke, blitt vasket, siden at ‘the Customs’, (altså tollen), holdt til der da, (sa drosjesjåføren).

    Så jeg tror ikke, at drosjesjåføren forstod, at jeg var en nordmann.

    (Som da bare, hadde bodd, i Liverpool, i noen få måneder).

    Drosjesjåføren trodde muligens, at jeg, (med mine kontor/’business’-klær, fra Slaters, osv.), var en britisk overklasse/elite-fyr, (eller noe i den duren), som hadde en slags viktig jobb, (eller noe sånt), i the Cunard Building, da.

    (Noe sånt).

    Og når tollen, skal ha holdt til, i the Cunard Building.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Denne annonsen, hadde jeg glemt, at jeg satt inn. Hm

    hadde glemt annonse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Jeg skulle studere, ved den private høyskolen NHI, fra høsten 1989.

    NHI hadde løpende opptak, (som de kalte det), og jeg kom inn der, på påskekarakterene mine, fra Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk datalinja, som utvekslingselev).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min far hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), i midten av mai, (var det vel), det samme året.

    Så jeg bodde, borte hos bestemor Ågot, (på samme rom, som min lillesøster Pia), da jeg satt inn, denne annonsen.

    Men jeg var vant til, å ha, min egen leilighet.

    Så jeg ble kanskje litt ‘surrete’, av å bo, i samme hus, som bestemor Ågot, (som liksom hang over meg, hele tida der), og min lillesøster Pia, (som var litt ‘innpåsliten’ vel, og det var også hennes venninne Cecilie Hyde, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Pia og Cecilie Hyde, bodde sammen med meg, i Leirfaret 4B, (for Pia ville ikke bo, nede hos Haldis lenger, av en eller annen grunn), i lange perioder, de siste månedene, som jeg bodde der.

    Og de dreiv og prata, om en Spania/Amsterdam-tur, i spisestua der, (som manglet spisestue-bord), husker jeg.

    Og Cecilie Hyde var innpåsliten, også i den boligen.

    Og fikk meg, til å dra, til Brighton, fra midten/slutten, av juni 1989.

    (Og i cirka en uke, vel).

    For hun ville vite ‘alt’ om meg, liksom.

    Og hu visste at den siste vertsfamilien, (Hudson-familien), til Øystein Andersen og meg, i Brighton, (fra språkreisen vår, sommeren før), hadde sagt til oss, at vi kunne besøke dem seinere, hvis vi ville.

    Så Cecilie Hyde, fikk meg til, å dra, til England, den samme dagen, som hu selv og Pia dro, til Amsterdam/Spania, da.

    Og jeg hadde da egentlig ikke tenkt, å jobbe, noe særlig mer, på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe deltid, høsten før, (på impuls, må jeg si), da jeg var innom den butikken, for å kjøpe noen brukte skolebøker, av Arnt Lund, fra Berger, som visst hadde vært utvekslingselev, på Gjerde, året før meg).

    (For jeg ville nok helst prøve, å etablere meg ordentlig, før studiene begynte.

    På samme måte, som at jeg ville dra tidligere hjem, (enn min søster Pia), fra tante Ellen og dem, (i Sveits), sommeren 1987, for å liksom være mer forberedt, når skolen begynte, da.

    (Noe sånt).

    Og hos Ågot, så måtte jeg sove, på en madrass, på gulvet, (av en eller annen grunn), på det samme soverommet, som Pia, (som fikk ha en seng, av en eller annen grunn).

    Så derfor, så var jeg nok rimelig klar, for å flytte, ganske raskt, fra det ‘hølet’, (eller hva man skal kalle huset til Ågot, sommeren 1989), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men det som skjedde, var at hu CC Storkjøp-dama, (som bodde i Havnehagen 4, på Bergeråsen), ‘klikka’.

    Hu ble forbanna, fordi at jeg hadde satt meg opp, på ferie, den siste uka, i juni.

    (Jeg dro til Brighton, den dagen, som vitnemålene ble utdelt.

    Og det var fordi, at jeg allerede hadde kommet inn, på NHI.

    Så det var ikke så spennede, hva som stod, på det vitnemålet, liksom.

    Og Cecilie Hyde ville, at jeg skulle dra, den dagen, da.

    Og skoleåret, er fra 20. august til 20. juni, cirka.

    Så jeg dro til Brighton, cirka 20. juni, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Grunnen til at jeg skrev: ‘Etter klokken 20’, i den annonsen.

    Det var fordi, at jeg jobba, på CC.

    Og der stengte de, klokka 19 eller klokka 20.

    Men da måtte vi telle kassene.

    Og så gikk bussene, til Berger, annenhver time, (om kvelden), vel.

    Så noen ganger, så var jeg ikke hjemme, før klokken 23, (eller noe i den duren).

    Men jeg kunne jo nesten ikke skrive, klokka 23, i annonsen, (syntes jeg nok).

    Så jeg regna vel med, at min farmor eller søster, ville ta imot, disse telefonene, (fra husverter i Asker), for meg, (hvis jeg ikke rakk hjem, fra jobben), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg kan ikke huske, å ha hørt noe, fra noen husverter, i Asker.

    Så hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.

    For på CC Storkjøp, så ble jeg bare satt opp, til å jobbe heltid, det meste av sommeren 1989.

    (Så jeg ble liksom ‘shanghai-et’, av CC Storkjøp, den sommeren, må jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Og jeg var ikke vant til, å jobbe, så lange vakter, (hver dag).

    (Siden at jeg hadde vært skoleelev, i tolv år da.

    For å si det sånn).

    Og faren min sa til meg, (i huset til Ågot), at Haldis sin venninne Solveig, (som var telegrafist, på Scandinavian Star, i sin tid), kjente eieren, av Anker studentboliger, i Oslo.

    Og at hu Solveig, skulle prøve, å skaffe meg plass, i det boligkomplekset, (eller hva man skal kalle det), da.

    Så derfor, så gikk nok dette, med avis-annonser, litt i glemmeboka, for meg, (denne sommeren).

    For jeg regna nok da med, at jeg kom til å få plass, hos Anker studentboliger, siden at hu Solveig, visstnok kjente eieren der.

    (Noe sånt).

    Men så ikke.

    For min far sa til meg, (muligens etter at jeg ‘maste’), i begynnelsen av august, (eller noe i den duren), i 1989, at jeg _ikke_ fikk plass der, likevel.

    Så dette med ny bolig, (etter at faren min solgte leiligheten min, på Bergeråsen), det gikk ikke så bra, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Grunnen til at jeg ville bo, i Asker.

    Det kan ha vært, fordi at Magne Winnem, jobba på Rimi, i Asker.

    Og fordi at Asker, er mye nærmere Drammen, enn Oslo.

    (Og da kunne jeg også, ha fortsatt å jobbe, på CC Storkjøp, (om kveldene), ved siden av NHI-studiene).

    Og jeg ville kanskje bo, ganske nærme, bestemor Ågot, (som jeg var vant med, å besøke, et par ganger i uka, den siste tida, som jeg bodde, på Bergeråsen, (etter at Ågot hadde pleid å lage mat til meg, etter skolen, før jeg ble gammel nok, til å lage middag, (som oftest Grandiosa), selv)).

    Jeg hadde nok ikke lyst til, å bo, i Bærum.

    For på 80-tallet, så fantes det ‘klyser’, selv i Svelvik/Sande-området, (husker jeg).

    Og jeg hadde bodd aleine, (på Bergeråsen), fra jeg var ni år.

    Og hadde nok spist for mye godteri, (og for lite biff), for å si det sånn.

    Så jeg var tynn, og hadde liksom ikke noen hårfrisyre, (som Søren Larsen, min tidligere klassekamerat, fra Sande videregående, sa).

    (Jeg bare ‘gjorde noe’, liksom.

    Når jeg liksom skulle stelle håret.

    Noe sånt).

    Så jeg forestilte meg, at jeg lett, kunne blitt hakket på, av ‘Bærum-klyser’, da.

    (Noe sånt).

    Så i Bærum, hadde jeg nok ikke lyst til, å bo, (på den tida), for å si det sånn.

    Og det var også det, at faren min vel egentlig ville, at jeg skulle gå, på BI Sandvika.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Og da kunne jeg vel nesten ikke bo, i Bærum, når jeg hadde valgt bort, (også av den ‘klyse-grunnen’, må jeg si, og fordi at jeg var litt i opposisjon, til min far, som ikke bare ‘tulla’ med meg, (siden at han lot meg bo alene, fra jeg var ni år), men også tulla, med min søster Pia, som visst hadde hatt en abort, (med blod over hele senga), nede hos Haldis, (hvor faren min også bodde), ifølge min stesøster Christell).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det kan forresten ha vært sånn, at jeg snakka med Magne Winnem, (under eller like etter russetida), om hvor jeg skulle bo.

    (For det var sånn, at jeg glemte det, at faren min, hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B.

    Da Magne Winnem sin Hurum-kamerat Stein, kjørte oss hjem, fra en Danmarks-tur, med Petter Wessel, like etter russetida, (vi møtte Stein i Larvik, før ferja gikk, etter å ha tatt en Larvik Line-buss, fra Drammen til Larvik).

    Så kjøpte jeg, en Grandiosa, på veien, (hos Coop Prix Selvik), for å lage den, i Leirfaret.

    Og da vi kom fram, til Leirfaret, så kom jeg ikke inn døra, for faren min hadde solgt leiligheten, (noe jeg hadde glemt, da jeg kom på den ideen, (like ved Sande), at vi skulle spise pizza, hjemme hos meg).

    (Jeg var litt sliten, etter russetida, (må man vel si).

    Og denne leilighet-selginga, til faren min, hadde jeg ikke forventa meg, da dette skoleåret, (eller om man skal si ‘denne russetida’), startet, (for å si det sånn).

    (Så denne leilighet-selginga/flyttinga, kom rimelig brått på, (og var også, på et veldig upassende tidspunkt), må man nok si).

    Så derfor, så måtte jeg bare beklage, ovenfor Stein og Magne Winnem, at jeg hadde glemt, at min far, hadde solgt, leiligheten ‘min’.

    (Noe sånt).

    Og Stein og Magne Winnem, kjørte meg så bort, til Ågot, på Sand.

    (Faren min sa, (sånn som jeg husker det), at: ‘Dere får bo hos Ågot’, (angående hva Pia og jeg, skulle gjøre, etter at faren min solgte, Leirfaret 4B.

    Noe sånt).

    Men Ågot, var vant til, å ha nøklene til verkstedet, (Strømm Trevare), over kjøleskapet sitt, (var det vel).

    Så hu vokta liksom verkstedet da, (må man vel si).

    (Siden at hu hadde ansvaret, for nøklene.

    Noe jeg ikke vet, hvem sin ide var.

    For de som drev den bedriften, (Strømm Trevare).

    Det var først min farfar Øivind.

    Og så min far og hans yngre bror Håkon.

    Det var aldri snakk om, at jeg skulle drive Strømm Trevare.

    Min far, Øivind og jeg, hadde et slags slektsråd, i stua til Ågot og Øivind, ganske tidlig, på 80-tallet.

    Hvor det ble bestemt, (av faren min, for det meste), at jeg skulle jobbe, i ‘Oslo-gryta’, (i en mindre ‘fæl’ jobb, (mente faren min), som ‘vanlig’ ansatt), etter å ha først, studert en god del, (på BI Sandvika), vel).

    Så Ågot stirra jo, som bare det, ut av vinduet, da Stein, Magne Winnem og jeg, dukka opp der.

    (Siden at hu nok først ikke skjønte, hvem vi var.

    Hu trodde kanskje, at vi var noen, som dukka opp der, på grunn av noe, med Strømm Trevare, for eksempel.

    Noe sånt).

    Og søstera mi, var også på kjøkkenet, til Ågot.

    (Og kom ikke ut, for å si hei, (eller noe i den duren), for å si det sånn).

    Så jeg regna med, at det ikke ville gå greit, å dra med Magne Winnem og Stein, inn til Ågot, for å spise, den nevnte Grandiosa-en, da.

    For med ei stressa Ågot og en muligens sur Pia.

    Så hadde vel ikke det, funka så bra, (tror jeg).

    (Pia og jeg, hadde jo nettopp flytta, til Ågot.

    Så dette var et dårlig tidspunkt muligens da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt)..

    Man må vel si, at min far, muligens hadde gått konkurs, (eller noe i den duren), tror jeg.

    Noe sånt).

    Stein og Magne Winnem, sa ikke da så mye, annet enn at de sa, at det var greit, (eller noe i den duren), før de kjørte videre.

    (Noe sånt)).

    Og at Magne Winnem så, har anbefalt meg, å flytte, til Asker, (og å sette inn, en annonse, i Asker og Bærum’s Budstikke).

    Men at jeg selv, kanskje heller, ville bo, i Oslo.

    (Med kortere studievei, osv.).

    Og at det er grunnen til, at jeg hadde glemt, denne annonsen, fra Asker og Bærum’s Budstikke.

    (Før jeg så den, i går, hos Nasjonalbiblioteket).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg skrev: ‘Sikker betaler’, i annonsen ovenfor, (som jeg ringte inn vel).

    Og det må ha vært, fordi at vi liksom var, en ‘fabrikkeier-slekt’.

    Så jeg var vant med, (å tro ihvertfall), at vi hadde god råd, da.

    (Noe sånt).

    Men om faren min faktisk gikk konkurs, (på den her tida), det er jeg ikke helt sikker på.

    Det har jeg vel ikke funnet noe om, hos Nasjonalbiblioteket, (sånn som jeg husker det).

    Men jeg har tenkt sånn, at min far var mer eller mindre konkurs, (på den her tida), husker jeg.

    Det ble sagt at han var konkurs, (sånn som jeg husker det).

    Og det ble vel sagt, for det meste, av søstera mi Pia, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det endte med, at jeg satt inn, en ny annonse, (etter at bestemor Ågot, (som muligens ikke visste om det, med Anker studentboliger), minnet meg på det).

    Denne gang, i Aftenposten, vel.

    Og faren min trodde han visste, hvor NHI lå.

    Så det endte med, at jeg fikk meg en hybel, på Abildsø.

    Der flytta jeg inn, 1. september, (og ikke 1. juli, som var datoen, i annonsen ovenfor).

    Så det gikk ikke så bra, da jeg skulle flytte, for å studere, da.

    (På tross av, at jeg hadde bodd aleine, siden jeg var ni år.

    Så jeg regna nok med, at denne flyttingen, ville gå ganske greit.

    Noe sånt).

    Og da bodde jeg også, i et par uker, (fra midten til slutten av august), i Haldis sin leilighet, i Ila-komplekset.

    (En leilighet, som Magne Winnem seinere, har sagt om, at jeg heller burde ha fått.

    Siden at jeg jo uansett, skulle arve etterhvert, (mente vel Winnem), og også trengte en hybel/leilighet, i Oslo, (samtidig med at denne Uelands gate-leiligheten, stod tom), da).

    Og der, så hadde jeg besøk, av både Magne Winnem, (som var der, et par ganger vel), og Cecilie Hyde, den samme helgen.

    Og vi tre, gikk ut på byen sammen, (til et utested ved Youngstorget), en lørdagskveld, (i slutten av august 1989), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjaldt, den nevnte Aftenposten-annonsen.

    Så skrev jeg der, at de skulle ringe, før klokken 17 eller etter klokken 21.

    Og det var nok fordi, at jeg ikke ville, at bestemor Ågot, skulle svare, på disse telefonene.

    For onkel Håkon jobba, nede på verkstedet.

    Så jeg tenkte vel, at han kunne svare, hvis noen ringte, på dagtid.

    (Siden at jeg jobbet, på CC Storkjøp, (i Drammen), på dagtid, denne sommeren).

    Og jeg selv, kunne svare, på kveldstid, da.

    (Jeg var vel hjemme, innen klokken 21, hvis jeg var heldig, og fikk sitte på, med noen av mine kolleger, (for eksempel hu i Havnehagen 4 eller Gøril som bodde, på nabogården), hjem fra jobb).

    Og det var vel sånn, at onkel Håkon, hadde sagt det, at man ikke kunne stole, på bestemor Ågot, når hu svarte, på telefonene, om kvelden, (for Strømm Trevare).

    (Noe sånt).

    Og jeg fant også, noen av onkel Håkon, sine annonser, (for vannseng-geskjeften, som han tok over, etter min far, må man vel si, (for Håkon var mye sykmeldt, og det var vel, på den tida, som min far begynte, med vannsenger)), i går, på Nasjonalbiblioteket.

    Og onkel Håkon ville, at Strømm Trevare-kundene, skulle ringe han privat, (borte på Bergeråsen), hvis de ringte, på kveldstid.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    siste annonse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/08/det-her-er-kyesengene-som-faren-min.html

    PS 12.

    Her kan man se onkel Håkon, sin vannseng-annonse, (hvor han ber folk, om å ringe han privat, om kvelden, (og vel dermed tar fra, bestemor Ågot, hennes tidligere ansvar, (som var, å svare på, Strømm Trevare-telefoner, etter arbeidstid)):

    håkon sin annonse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html

    PS 13.

    Jeg jobba vel forresten, 9 til 17, (eller noe i den duren), på den tida, (i begynnelsen av august 1989), som jeg ringte inn den annonsen, (i Aftenposten), i PS 11.

    Men så måtte jeg gå, fra CC Storkjøp, til rutebilstasjonen.

    (I Drammen).

    Og den buss-stasjonen var, på Strømsø.

    Og da måtte jeg først gå, fra CC Brakerøya, (på Bragernes-sida), og til bybrua.

    Og det, var en gåtur, på 15-20 minutter, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og så måtte jeg over bybrua, (og ned til rutebilstasjonen), da.

    En gåtur på fem minutter, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og bussene gikk, noe sånt, som annenhver time.

    Så hvis jeg ikke rakk bussen, som gikk, klokken 18.

    (Hvis det var da den gikk).

    Så måtte jeg ta bussen, som gikk, klokken 20.

    (Noe sånt).

    Så derfor var det vel, at jeg skrev: ‘Etter klokken 21’, i annonsen ovenfor.

    For bussen brukte så, cirka 50 minutter, (var det vel), på de cirka tre milene, (blir det vel), mellom Drammen og Sand, da.

    (Noe sånt).

    Og så var det også, noen hundre meter, å gå, fra bussholdeplassen, (utafor den tidligere butikken, til Oddmund Larsen), og bort til bestemor Ågot, (på Rokksvold, som det vel heter), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det var vel sånn, at jeg jobba, 9-16-vakter, denne sommeren.

    (Noe sånt).

    Jeg måtte vel være der, før klokka 9, (som var åpningstiden), mener jeg å huske.

    (Og det gikk greit, da jeg bodde, på Sand.

    For bestemor Ågot, vekte meg om morgenene.

    (I god tid, før bussen gikk).

    Og hu sendte vel også, med meg, en matpakke, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, som det var, da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (i Lørenskog), et par år seinere.

    At vi begynte, klokka 8.

    For på Matland/OBS Triaden, så brukte vi en time, (om morgenene).

    På å telle skrinet, vaske kassa og sette ut aviser/ukeblader.

    Men CC Storkjøp, (som var en økonomipakning-butikk, som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere), hadde vel ikke aviser, (sånn som jeg husker det).

    Og det var vel ikke gjengs, på CC Storkjøp, å bruke like mye tid/flid, på å vaske kassene og telle skrinet, (før åpningstid), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Og så var det vel sånn, at jeg skulle telle kassa, klokka 16, da.

    (Noe sånt).

    Og på CC Storkjøp, så het det seg, (husker jeg, fra den første tida, som jeg jobba der).

    At noen ganger, så måtte man jobbe ekstra, (som kassamedarbeider), etter at man var ferdig, med å telle kassa.

    (Hvis det var mye å gjøre, (på gulvet), i butikken).

    Men dette gjaldt vel stort sett, for kveldsvaktene, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    For CC Storkjøp-lederne, ville nok ikke ha, noen ‘sure, svette, sultne og slitne’ kassafolk, jobbende i butikken, mens kundene også var der.

    (For å si det sånn).

    Det ble nok da, noe annet, etter stengetid, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og det er jo også, på denne tida av døgnet, (rundt klokka 16), at det er mest kunder, i butikken.

    (For da skal folk, (som jobber på kontor, for eksempel), ofte hjem fra jobb.

    Og de handler ofte, på vei hjem fra jobb da, (for å si det sånn).

    Og denne tiden, (på dagen), kalles, for: ‘Rush-et’, (eller: ‘Hoved-rush-et’).

    Og i rush-et, så blir det ofte, mer ‘mas og kjas’, liksom.

    (Også siden, at det ofte, er vaktskifte, (i kassa), klokka 16.

    Og ‘kvelds/deltids-kassererne’, er ofte unge folk/studenter, som ‘maser’ om retur og veksel, (og sånne ting), ganske ofte, (uten å tenke på ting, som om det er rush, eller ikke, (for å si det sånn)).

    Noe sånt).

    Så når ‘hovedvakt-kassererne’ er ferdige, så er nok lederne, ofte fornøyde, med den kassereren, (eller de kassererne), bare de/den etterhvert, kommer seg ut, av butikken, (etter å muligens, å ha handla litt), da.

    (Noe sånt).

    Så da ønsker nok butikklederne bare, (må man vel si), at disse ‘tidligvakt-kassererne’, skal komme seg bort, (og ut av veien), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg tror at det må ha vært, i denne butikken, at Magne Winnem dro meg med, for å liksom inspisere butikkstandarden, en gang, iløpet av skoleåret, 1988/89, (det vil si russeåret, ved Gjerdes handelskole). Det at vi begge, jobbet i butikk, var vel det som fikk Winnem til å synes, at vi burde gjøre dette. Noe sånt

    IMG_20160114_144652 paint

    PS.

    Studieåret etter, (det vil si 1989/90).

    Så gikk jeg, på NHI, i Oslo.

    Og en gang, som jeg skulle, på helgebesøk, til bestemor Ågot, på Sand.

    Så møtte jeg min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, i Drammen.

    (For de pleide å vanke mye, i Drammen, på den tida, da.

    Og ble på den tida, blant annet kjent med Helene Sommer, som de syntes, at var så kul, siden at hu hadde vært så mye, i England.

    Noe sånt).

    Cecilie Hyde ville, at jeg skulle kjøpe med, noe øl.

    (For hu var vel blakk, da.

    Noe sånt).

    Og derfor, så gikk vi å handla, i denne butikken da, (må det vel ha vært).

    (Men vi gikk da, inn inngangen, fra Bragernes torg.

    Mens Winnem og jeg, hadde gått inn, inngangen fra Gågata vel, året før.

    Noe sånt).

    Og etter dette, så ville Hyde og søstera mi, absolutt sette seg ned, på torget.

    Og det måtte jeg også gjøre da, syntes jeg.

    (Siden at vi skulle ta den samme bussen, til Sand/Svelvik, var det vel).

    Og jeg glemte meg bort, og åpnet en øl, (husker jeg).

    (Antagelig fordi at jeg ganske nylig, hadde vært russ.

    Eller fordi at ‘vertsfamilie-folka’, som jeg hadde besøkt, i England, pleide å drikke utendørs.

    Og Magne Winnem, pleide også, å ta med seg en ølflaske på bussen, hvis vi skulle på byen, (i Oslo).

    Og han fikk liksom også meg, til å få, den vanen, da.

    Noe sånt).

    Og da, så dukket det ‘plutselig’ opp, to politimenn der.

    Og han ene, sparket overende ølflaska mi, (husker jeg).

    (For det var visst ikke lov, å drikke øl, på torget da, virka det som.

    Noe sånt.

    Selv om dette vel, hadde vært greit, året før, da jeg var russ, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog