johncons

Stikkord: Cecilie Hyde

  • Cirka sånn her, var min 17. mai, (som russ), også. Selv om jeg, (og Magne Winnem, Andre Willassen, Stein og Raymond, (var det vel)), ikke spiste russefrokost, (siden at denne, ble servert, på Drammen Travbane, og jeg hadde hatt en farfar, (nemlig Øivind Olsen), som ikke var så glad, i ‘travbane-folk’. Noe sånt)

    WP_20141204_079 paint

    PS.

    Det var også sånn, at i russetoget, så dro Magne Winnem meg med, fra del til del, av russetoget.

    (Av en eller annen grunn).

    Så vi begynte å gå, ganske langt bak, i russetoget.

    Og endte opp, ganske langt foran, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det var også sånn.

    At jeg hadde avtalt.

    Å møte Pia og Cecilie Hyde, (på Bragernes Torg), etter russetoget.

    (Noe sånt).

    Og da, så dro Pia, Cecilie Hyde og meg, til en pub, som lå, i Gågata, (ikke så mange meterne, unna Gjerdes videregående).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da Pia og Cecilie Hyde, dukka opp, på Bragernes Torg der.

    Så sa Tim Jonassen, (i klassen), til meg, (husker jeg).

    At: ‘Du har vel noen damer på lur overalt, du’.

    (Noe sånt).

    Så Tim ble kanskje litt misunnelig, da.

    (Og forstod kanskje ikke det, at dette var søstera mi.

    Og hennes venninne, (Cecilie Hyde).

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På den puben, så traff jeg, ei venninne, av Fred Bing, (i klassen), mener jeg, at det var.

    Og Cecilie Hyde, (var det vel), ville da, at jeg skulle vise henne, russebeviset mitt, (eller noe i den duren).

    Og da, så sa Fred Bings venninne, (må man vel kalle henne).

    At hu ikke syntes det, at jeg ligna, (noe særlig), på det bildet, som var, på russebeviset mitt.

    (Noe sånt).

    For jeg så antagelig ganske sliten og trøtt ut, da.

    Etter mange våkenetter og mye festing, (i russetida).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det finnes mange Terje Bakken, (så jeg, da jeg søkte, på nettet). Men grunnen til at jeg tror at dette må være den Terje Bakken, som jeg ble kjent med, (gjennom min søster Pia og Cecilie Hyde), i Drammen, på slutten av 80-tallet. Det er at Pia sin ekskjæreste, (min svoger, eller hva man skal kalle han), Thor Espen, skriver på Facebook-sida, til denne Terje Bakken

    svoger thor espen

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152156915991438&set=a.10150684876566438.451248.626051437&type=1&theater

    PS.

    Jeg vokste jo opp på Bergeråsen, (fra jeg var ni år gammel).

    Og der finnes det ingen klesforretninger.

    (Siden det er ute på landet, liksom).

    Men da jeg fikk plass, som utvekslingselev, på Gjerdes videregående, (i Drammen), russeåret, (skoleåret 1988/89).

    Så fikk jeg jobb på CC Storkjøp, (ved siden av skolen).

    Og da tjente jeg litt penger.

    Og jeg trengte en ny boblejakke, (fant jeg ut).

    (Siden at jeg var vant til å ha boblejakke, vel.

    For den type jakke var kanskje mer vanlig, på 80-tallet.

    Det var kanskje litt kaldere, på den tida.

    Noe sånt.

    Og bussene mellom Bergeråsen og Drammen, de gikk bare annenhver time.

    Så det kunne vel noen ganger bli litt kaldt, å vente på bussen.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at min søster Pia, hadde flytta opp til meg, i Leirfaret.

    (Hu flytta ihvertfall opp dit, mens jeg jobba, på CC Storkjøp).

    Og da tenkte jeg det, at nå har jeg jo en søster.

    Og søstre skjønner seg på klær, (tenkte jeg).

    Så jeg tenkte, at jeg kunne jo prøve å spørre Pia, om råd, om en boblejakke, (til nærmere 1000 kroner vel), som jeg hadde sett, (i en lunsjpause kanskje), på CC.

    Og da dukka både Pia og Thor Espen opp, i Hallen, utafor CC Storkjøp, (hvor jeg satt i kassa), husker jeg.

    (En lørdag, eller noe sånt, vel).

    Og da overhørte jeg det, at Thor Espen klagde på meg, til Pia, siden at jeg ikke klarte å kjøpe meg klær selv, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde jo liksom nettopp fått en søster.

    (Nemlig Pia).

    Som jeg ikke kjente så bra.

    For vi hadde hatt lite kontakt, de årene, (fra 1982 til 1988), som Pia bodde, nede hos Haldis.

    (For jeg var litt sur på Haldis, (noe bestemor Ågot også var), siden at jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år gammel.

    Og jeg var vel ikke så velkommen heller, nede hos Haldis, tror jeg).

    Så jeg kjente ikke Pia så bra.

    Men jeg tenkte vel det, at nå som jeg hadde fått en søster.

    Så kunne jeg vel høre med henne, om ting, som jenter er gode på, liksom.

    Så jeg spurte Pia, om hu kunne dukke opp, på CC, og se om den jakka jeg hadde funnet, (i sportsbutikken der vel, eller noe lignende, det var ihvertfall i en butikk, i andre etasje, på CC, mener jeg å huske), var ok, da.

    Men det gikk ikke så bra.

    Både Pia og Thor Espen ble sure.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Siden at jeg hadde bedt Pia om å hjelpe meg, da.

    Og jeg hadde ikke bedt Pia, om å ta med Thor Espen, til CC.

    Men det gjorde hu liksom automatisk, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg var litt slem mot Thor Espen, forresten.

    (Når Pia prata om han.

    For jeg skjønte vel ikke hvordan de hadde blitt kjent, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og kalte han for: ‘Han med øra’, (husker jeg).

    (For Thor Espen hadde to ganske så utstående ører da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om øra

    PS 4.

    Og da jeg var i Geværkompaniet.

    (Juli 92-kontingent).

    Så var det en bryter, fra Sarpsborg, ved navn Grønning, (mener jeg å huske), som var, i samme tropp, som meg.

    (Kom jeg på, i går, etter at jeg så Facebook-siden, til Terje Bakken, (hvor Thor Espen hadde skrevet kommentar)).

    Og dette, (Grønning), var en tøff kar.

    Øra hans var helt deformerte, (sånn som jeg husker det).

    (De var vel enda værre, enn øra til Thor Espen, tror jeg.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så Grønning, det var ikke en kar, som ga seg lett.

    Selv om han fikk øra sine svidd mot bryter-ringen, så ga han seg ikke, (i bryte-kampene).

    Men i Geværkompaniet, så måtte han gi seg.

    Han fikk sammenbrudd, (eller noe sånt), vel.

    Siden at Paulsen, (på lag 2), hadde tatt Grønning, (som også var på lag 2), på fersken, i å runke.

    (Mener jeg at Paulsen sa til meg.

    På rundt den tida, som Grønning måtte avslutte sin karriære, i Geværkompaniet).

    Og Grønning ble derfor overført til Heimevernet, etter at vi var cirka halvferdige, med året vårt, på Terningmoen.

    Og så fikk jeg Grønning sin plass, (som geværmann 1), på lag 2, da.

    (Siden jeg var på reservelaget, i noen måneder, høsten 1992.

    Siden at Paulsen hadde søkt på min plass, som geværmann 2, etter rekrutt-perioden, vel.

    Noe sånt).

    Så Geværkompaniet, det var noe tøffe greier, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra England

    I dag så gikk jeg igjen til the Jobcentre, i Edge Hill.

    (Cirka en times gåtur, vel).

    For jeg så på Google Maps, og det enda mye lenger, å gå, til Huyton Jobcentre.

    Og jeg hadde jo ikke mer enn 60 pence, (eller noe sånt), på mandag.

    (Men så fikk jeg £9.70, i går).

    Så jeg hadde planlagt å gå til Edge Hill Jobcentre, (mer eller mindre ihvertfall).

    Siden det er 2-3 ganger så langt, å gå, til Huyton Jobcentre.

    (Det vil si over to timers gange, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og jeg diskuterte dette med Frank, fra the Jobcentre, som ringte meg, på tirsdag.

    (Dette var før jeg fikk vite om donasjonen).

    Og da hadde jeg ikke penger, til buss.

    (Men kun cirka 60 pence, til mat).

    Så jeg avtalte med han Frank, at jeg skulle gå, til Edge Hill Jobcentre, i dag.

    Men da jeg kom dit, (i dag), så ble jeg nekta å gjennomføre en ‘transfer’, som Frank hadde forespeilet meg, at jeg kunne foreta.

    John der, (på Edge Hill Jobcentre), sa at de hadde kapasitetsproblemer.

    (Noe sånt).

    Noe jeg tror at må ha vært en løgn.

    Han sa også det, at jeg måtte ha gått forbi Williamsson Square Jobcentre, på veien.

    Men det var også en løgn.

    For jeg gikk jo gjennom Stanley Park.

    Det ville vært en omvei å gå innom sentrum.

    Han foreslo at jeg skulle gå ned dit.

    Men jeg kan ikke gå ned i sentrum, (synes jeg), etter det mordforsøket mot meg, (for et par måneder siden).

    (En kar snek seg innpå meg bakfra, i Whitechapel, og prøvde å brekke nakken min, virka det som).

    Jeg orka ikke å forklare om det drapsforsøket, (som politiet ikke tar seriøst, virker det som), på Edge Hill Jobcentre, (foran en lang kø, osv.).

    Så det endte med at jeg bare ønsket dem, (John), lykke til med kapasistetsproblemene.

    (Og jeg var ikke fornøyd, siden jeg hadde gått, i en time, forgjeves.

    For å si det sånn).

    Og så dro jeg til Kensington Library.

    (Mitt gamle biblioteket.

    Fra da jeg bodde i Fairfield.

    Hvor jeg bodde, fra januar til mai, i 2012, var det vel.

    Før jeg flytta hit, til Keith Court).

    Og der hadde jeg tenkt å drive med jobbsøking, (og blogging), fra en PC.

    Men så så jeg det, at noen hadde donert penger.

    Og da bare overførte jeg de, (cirka 33 pund), til min bank-konto.

    For jeg hadde jo mye budsjett e-poster osv., som jeg skulle ha sendt.

    Og jeg fikk fire brev i posten i dag, som jeg skulle ha svart på.

    (Tre fra the Jobcentre og et fra the Council).

    Så jeg bestemte meg for å heller ‘kjøpe strøm’, og så ta alt dette arbeidet hjemmefra.

    (Siden det var så mye.

    Og siden at min PC vel er litt raskere å bruke, enn bibliotek-PC-ene.

    Som muligens har litt lite RAM, og også har mye begrensninger for hvilke nettlesere man kan bruke, osv.

    Og man kan kun sitte der en time, av gangen.

    Og det finnes også en begrensning, for hvor mange sånne en-times økter, som man kan ha der, hver dag.

    Noe sånt).

    Og Frank var også slitsom, da han ringte, (må jeg vel si).

    (Han var en gammel, ‘døv’ gubbe.

    Må man vel si).

    Så han har booket meg inn på samme dag som jeg har tannlegetime.

    Så det kan bli stress i morgen.

    Og jeg har ikke hatt ordentlig mat i helgen.

    På grunn av at the Jobcentre ikke sendte arbeidsledighetstrygd, i forrige uke.

    (For jeg har hatt lite sparepenger.

    Grunnet at jeg måtte kjøpe ny PC.

    Siden at politiet stjal min gamle.

    Og siden at jeg har liksom blitt presset til, av the Jobcentre, å bruke sparepengene mine, på Learn Direct-kurs.

    Og jeg har også vært nødt til å bruke mye penger på møbler og hvitevarer her.

    Siden denne leiligheten var umøblert, da jeg flytta inn.

    Men jeg ble kasta ut, fra MAS.

    Og dette var det eneste stedet, som jeg ble tilbudt, å flytte inn).

    Jeg dro så på McDonalds i Kensington.

    (For jeg var sulten, etter den lange gåturen, (da jeg så McDonalds-skiltet, var det vel kanskje, at sulten meldte seg. Noe sånt).

    Selv om jeg hadde spist i går kveld).

    Men pommes frites-en, på McDonalds Kensington, smakte ikke bra.

    De smakte ‘gammelt’.

    Jeg har aldri fått så dårlig pommes frites før, på McDonalds, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    (Den skal visst være verdens beste, ifølge Cecilie Hyde, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Og vanligvis, (eller om man skal si alltid), så er de veldig gode.

    Men i dag, så var de ikke gode, i det hele tatt).

    Så det kan ha vært noe mob/mafia, som tulla.

    Hu som betjente meg der, hu virka kanskje litt ‘fake’.

    Hu liksom ‘brifa’ med puppene, (må man vel si), og sølte med det første cola-begeret, (ei Elley-Jo, eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gikk ut igjen, da jeg kom hjem.

    Og jeg dro for å kjøpe strøm, på post-kontoret.

    Og så dro jeg på Home Bargains.

    For å kjøpe en ny deo-spray.

    Siden den gamle var tom.

    Men der stod det tre-fire butikk-damer, og liksom overvåket butikken.

    Det var ubehagelig, synes jeg.

    Jeg kan ikke skjønne at Home Bargains har råd til å ha så mange folk på jobb, i den butikken.

    Men det finnes kanskje en ‘forklarings’.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

  • Mer fra Facebook

    pål eier samboer

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om cecilie hyde