johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Her er noen sparkstøttinger, eller sparker, som det også kalles

    rapp

    PS.

    Jeg og søstra mi, fikk en spark hver, av farmora vår Ågot, da vi var sånn 5-6 år gamle vel, det var vel den første vinteren vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg hadde også spark, husker jeg, da jeg bodde på Bergeråsen, og den var borte hos Ågot, på Sand.

    Selv om jeg sjelden brukte den sparken til noe nyttig, det var mest for morro skyld, da vi var små.

    Det var ikke sånn at jeg brukte sparken til og fra skolen, for eksempel, nei, da enten gikk jeg eller sykla, kanskje ikke til skolen, men det hendte jeg sykla fra Bergeråsen og bort til Ågot.

    Det varierte litt.

    Men oftest gikk jeg vel, for det ble etterhvert noe feil på Apache-sykkelen som jeg fikk av morfaren min, Johannes, i 1978, (eller den ble stjålet, var det vel), og som jeg tok med til Berger, selv om mora mi egentlig hadde sagt at jeg ikke fikk lov til det, men jeg var så glad i den sykkelen.

    Så jeg heiv den inn i bilen til faren min, en amerikansk Ford Lincoln Continental stasjonsvogn, på 5-6 meter.

    Men det er mye som kan tyde på, at det egentlig var Ågot, som var mora til meg og Pia.

    Den tida, da vi ikke fikk lov å besøke faren vår, i 1974 og 1975, da vi bodde på ei hytte i Brunlandnes, da var Ågot der, og mora mi dytta henne ned trappa, sånn at Ågot brakk armen, var det vel.

    Dette var vel på slutten av 1974 kanskje, eller begynnelsen av 1975.

    Noe sånt.

    Ågot pleide å kalle meg for Runar, som var navnet på den yngste sønnen hennes, (selv om jeg bare trodde hu begynte å bli senil).

    Ågot sa en gang, rundt 1980, at hu ga meg melk, da jeg var liten, og da jeg sa det til faren min, så ble han oppgitt.

    Ågot sa også, at dem fikk Pia, søstra mi, fordi Øivind ønska så gjerne å ha ei jente, og Øivind det var farfaren vår, så hm.

    Og Ågot hjalp meg alltid, hvis det var noen konflikter, mellom meg og faren min f.eks., Ågot var nesten alltid på min side, og hjalp med alt mulig, hvis jeg spurte da.

    Mer enn f.eks. fetterne og kusinene mine, ungene til Runar, (som er tannlege i Ås, og bor i Son), de var bare ‘ungane til Runar’ de, så hvis det var noe jeg ikke likte, av mat, så sa Ågot bare, ‘vi gir det til ungane til Runar’, de var som en pest nesten de, og faren min likte heller ikke de.

    Runar og dem, var på besøk støtt og stadig, i helger da.

    Mens jeg var på besøk hos Ågot, hver dag etter skolen, og spiste middag da, og prata om alt mulig.

    Så Ågot var mer som en mor, for meg, enn mora mi var, vil jeg si, under oppveksten, for mora mi bodde jo i Larvik, og hu tulla mye med meg, som faren min, mens Ågot hu prøvde vel alltid å være snill, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og Haldis, (den nye samboeren til faren min), hu hadde jeg nesten aldri noe med å gjøre, så hu var aldri som noen mor for meg, i tilfelle noen tror det, siden søstra mi, Pia, bodde hos Haldis.

    Så det kan nok hende at Ågot og Øivind var foreldrene til Pia og meg.

    Ingeborg, mormora mi, sa også det en gang, at noe var galt, da jeg ble født.

    Jeg krabba med magen opp, og ikke magen ned.

    Noe som nok var tull fra bestemor Ingeborg, men, hun ville kanskje si, på sin spesielle måte, at noe var galt, rundt oppveksten min da.

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og dette passer også med det Christell sa i begravelsen til Ågot, i år 2000, var det vel.

    Når jeg og faren min og onklene mine Runar og Håkon, hadde bært Ågot til grava, på kirkegården i Svelvik.

    (Faren min og Runar og Håkon, hadde visst sitti oppe hele natta, sa Susanne, og diskutert om jeg skulle bære.

    Og faren min ville at jeg skulle gå foran og bære, sammen med han, og Runar og Håkon bak.

    Og faren min vant til slutt.

    Men jeg visste ikke at jeg skulle bære, for søstra mi hadde mest kontakt med Olsen-familien, (som med Ribsskog-familien), for jeg hadde jo kutta ut faren min, etter at søstra mi og Christell og Jan, fortalte meg i 1989, i Kristiansand, at faren min hadde misbrukt søstra mi Pia, som lita jente.

    Så etter gudstjenesten, og før vi skulle bære Ågot til grava, så ble jeg fortalt, plutselig, at jeg skulle bære kista, til grava, noe ingen hadde sagt til meg på forhånd.

    Men kista til Ågot veide nesten ingen ting, virka det som, så det var ikke akkurat så tung jobb, (selv om jeg hadde et skada kne).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Da sa Christell, når vi var framme ved graven, at ‘går det bra med deg, du har jo ikke så mye familie igjen nå Erik’.

    Enda hu var der, søstra mi var der, nevøen min var der, faren min var der, onkler og fettere og kusiner i hopetall vel var der.

    Så det ga jo ikke noe direkte mening, det Christell sa.

    Men Christell har vel aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, som folk sier, så det er mulig at det bare var noe hu sa, uten å tenke seg om.

    Sånt kan man aldri vite med Christell, sånn som jeg kjenner henne, for hun er ikke kjent for å være glupest da.

    Selv om hun jobba veldig pliktoppfyllende tror jeg, hu og søstra mi, da de gikk på skolen, så de fikk nok bra karakterer.

    Men ingen av de fikk vel artium, tror jeg, ihvertfall har vel hverken Christell eller Pia studert på universitetsnivå, såvidt jeg vet ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Denne bloggen er nesten som mine memoarer også den nå.

    For jeg skriver jo om alt mulig som har skjedd meg.

    Og, jeg har jo hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og får ikke mine rettigheter, så da er det kanskje greit at jeg skriver noe memoar-aktige greier, for det virker ikke som at jeg skal få rettighetene mine fra myndighetene.

    Livet mitt har for det meste vært slit og strev, og jeg har liksom ikke kommet noe vei i det, synes jeg, så at jeg ikke skal komme meg noe videre, fra der jeg er nå, fordi myndighetene og politiet driver å systematisk tuller med meg, virker det som, det synes jeg ikke noe særlig om, det synes jeg er noe jævlig dritt hvis jeg skal være ærlig.

    Bare for å få med om det.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Nå skreiv jeg også om Susanne, ovenfor, som er dattera til onkel Runar og Inger, fra Klejverhagan vel, ved Sande.

    Og hu Susanne gifta seg ifjor, var det vel.

    Men det som var litt rart, så jeg nå, er at hu heter Susanne Mogan Eskildsen.

    Så hu har beholdt navnet til Ågot, kan vi se, Mogan, men hu har ikke beholdt navnet til Øivind, Olsen, så det er litt rart, for de heter Olsen mer enn Mogan, vil jeg si.

    Siden navn arves etter faren da.

    Men men.

    Men nesten det rareste, det er at hu heter Eskildsen nå.

    For hu, og søsknene hennes, de har en fetter, på Klejverhagan, som heter Eskild.

    Og det er en ting, men han er også ‘mongo’.

    Så at hu har etternavn som er det samme som navnet til fetteren sin, som er ‘mongo’, eller vel har downs da, eller noe, det er litt spesielt, vil jeg vel kanskje si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg la merke til nå.

    Så sånn er det.

    PS 5.

    Det betyr vel kanskje at Susanne synes at Olsen-familien er mongo.

    Siden hu skifta fra Susanne Mogan Olsen til Susanne Mogan Eskildsen, og den Eskild de har fra før, i den familien, er ‘mongo’.

    Hva vet jeg, det kan jo bare være en tilfeldighet og.

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Her kan man se, at faren min, Arne Mogan Olsen, fyller 65 år, i morgen. Men, jeg kommer ikke til å kontakte han, pga. bølleringingen, fra han, i år







    Google Mail – Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009




    MyHeritage Notification

    <notify2@myheritage.com>


    Wed, Oct 14, 2009 at 12:10 PM





    Reply-To:

    eribsskog@gmail.com


    To:

    eribsskog@gmail.com





    Having problems reading this email? View it in your browser.

    Dear Erik Ribsskog,
    This is an automatic notification from Ribsskog Web Site on MyHeritage.com

    Here are the upcoming events in your family:

    Coming up tomorrow

    October 15 2009
    65th birthday of Arne Mogan Olsen
    Arne Mogan Olsen is your father


    Send Arne a greeting


    Buy Arne a gift

    Upcoming family events in next 30 days

    November 10 2009
    31st birthday of Axel Nicolay Thomassen
    Axel Nicolay Thomassen is your half-brother (same mother)


    Send Axel Nicolay a greeting


    Buy Axel Nicolay a gift

    Have a great day,

    MyHeritage.com

    We have sent you this notification to facilitate your use of your family site on MyHeritage.com.

    If you no longer wish to receive calendar notification emails from Ribsskog Web Site, click here to unsubscribe.

    MyHeritage.com is a registered company based in Israel and the UK.

    MyHeritage (UK) Ltd., 1.03 The Tea Building, 56 Shoreditch High Street, London E1 6JJ, United Kingdom





    PS.

    Men da jeg studerte i Sunderland, så ringte jeg på 60-årsdagen, til faren min.

    Så det er altså fem år siden at jeg studerte i Sunderland, så jeg har bodd i Storbritannia, i over fem år. (Minus noen måneder som jeg jobba på gården til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005, men det kan man vel si var som at jeg dro på ferie, i noen måneder, fra England, så man kan si at jeg har bodd i England, siden september 2004, mener jeg, altså i fem år og en måned, da).

    Så jeg kan søke om britisk statsborgerskap, hvis jeg vil det.

    Men jeg kommer nok ikke til å søke om britisk statsborgerskap, fordi da mister jeg mitt norske.

    Og jeg er bare i England, fordi jeg blir forfulgt i Norge, av noe ‘mafian’, som jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.

    Men men.

    Og i England, så har man ikke noen konstitusjon, altså en grunnlov.

    Så i England, så har vel folk vel egentlig ikke noen rettigheter.

    De bare tar det som det kommer, liksom.

    Mens i Norge, så har vi en grunnlov da.

    Så da vil jeg heller være norsk statsborger, og ha grunnlovsfestede rettigheter, enn å være britisk statsborger, hvor dette er mer vagt da.

    Bare noe jeg kom på.

    Men i 2004, så feira faren min på Grand Hotell i Drammen.

    Da fikk jeg telefonnummeret til hotellrommet deres, av søstra mi.

    Så svarte Haldis, og jeg prata med faren min da.

    Så hørte jeg Haldis prate i bakgrunnen, og forklarte til noen, at jeg og faren min aldri hadde noen kontakt nesten, men så ringte jeg på 60-årsdagen, da.

    Jeg vet ikke om hun mente at det var bra eller dårlig, det var vel Haldis som var mye av grunnen til at jeg og faren min hadde dårlig kontakt, siden de lot meg bo aleine siden jeg var ni år, på Bergeråsen.

    Pluss at søstra mi og Christell fortalte meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllup, våren 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jenta, og det la også en sterk demper på forholdet mellom meg og faren min, så jeg bestemte meg da for å kutte ut faren min, noe jeg gjorde, må jeg vel si, selv om han og Haldis pleide å dukke opp hos søstra mi hver julaften, og jeg også pleide å ende opp hos dem noen julaftener, på 90-tallet, så må jeg si at jeg gradvis kutta ut faren min og Haldis, omtrent helt.

    Jeg ga de ikke julegaver, og ringte ikke på bursdager, på slutten av 90-tallet, før i 2004 da, når jeg ringte på faren mins sekstiårsdag.

    Men her må faren min og søstra mi bli enige om det misbruk-greiene som søstra mi tok opp i 1989, og jeg tok opp med faren min ifjor, for det er dem ikke enige om.

    Og jeg har også anmeldt begge to til politiet, faren min for omsorgssvikt og søstra mi for medvirkning til seksuelt overgrep mot meg, da hun fikk ei venninne av seg, som het Heidi, til å ta meg på mine mest private steder, for å sjekke om jeg ble tent av hu Heidi, som var venninna til søstra mi, og som var tynn og nesten kunne passere som en transseksuell gutt da.

    Så her har det være mye tull mot meg fra både faren min og søstra mi, så den kontakten jeg kommer til å ha med de, i fremtiden, den kommer nok til å være gjennom politiet, for det meste.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Danebrog som falt ned fra himmelen

    Jeg skrev på bloggen i går, i en e-post, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som bodde i Norge, helt siden krigen, og døde tidligere i år.

    Men hun var ikke norsk av den grunn, neida.

    Så hun gjorde et poeng av, for noen år siden, utenfor sammenhengen, om sagnet om at det danske flagget, som blir kalt Danebrog, falt ned fra himmelen.

    Sagnet sier bare at det falt ned fra himmelen.

    Men bestemor Ingeborg forklarte at dette skjedde i Estland, og at det var et slag oppå fjellet, og at den danske kongen, kong Waldemar Seier, så at flagget falt ned, og gjorde det så til Danmarks flagg, det eldste nasjonsflagget i verden vel, på 1100-tallet, var det vel.

    Men, når man ser på Danmarks flagg, og vet at Malteserordnene, (også kalt Johanitterordenen), var med i det samme slaget, (mot finner og/eller baltere vel), så er det tydelig at det nok var Malteserorden-flagget, som falt ned fra fjellet i Estland.

    Så det var vel et slag oppå fjellet da, også tapte Malteserordenen, og en fiende kanskje, skar av fanen deres med et sverd(?)

    For vi kan se at Malteserorden-flagget, og det danske flagget, er litt ulikt proposjonert.

    Og det kan skyldes at Malteseroden-flagget var skåret av, sånn at en del av flagget ble igjen oppå fjellet.

    Så sånn var kanskje det.

    Men da må Malteserordenen nok ha ligget tynt ann.

    Så danskekongen reddet kanskje Malteserordenen og æren deres da.

    Så derfor har kanskje Malteserordenen stått i gjeld, til danskene.

    Så derfor har kanskje min danske mormor, ha klart å fått Malteserordenfamilier, som Humblen-familien, på Bergeråsen, til å tulle med meg, opp gjennom livet.

    Så sånn er nok antagelig det.

    En annen ting jeg husker, var at da vi skulle i bestemor Ingeborgs 70-års dag, i 1987, var det vel.

    Den sommeren jeg fylte 17 år.

    Det var på hotell Wasiloff, (eller hvordan det skrives), i Stavern, og bestemor hadde fri bar, hvor en dame fra hotellet stod og serverte drinker, og jeg bestilte vodka og cola, tror jeg. Noe sånt.

    Så jeg, som 17 åring, ble jo litt karusell da, heter det vel, kan man si.

    (Vi var også innom og henta mora mi, på veien ned dit, og hu bodde da i en institusjon, på landet vel, ved Stokke kanskje, men lenger inn i landet tror jeg, i Vestfold, noe sånt. Og vi måtte hilse på alle de andre som bodde på den samme institusjonen, for folk som hadde dårlige nerver osv., ville mora vår, bl.a. en gutt i 20-åra vel som var veldig sjenert og rar, husker jeg. Men men, så det var en ganske merkelig opplevelse. Der var jeg bare en gang, og det var den gangen der, men mora mi besøkte meg en gang, i leiligheten på Bergeråsen, med støttekontakten sin, like før eller etter det her vel, så det var mye rart, dette var vel før søstra mi flytta opp til meg).

    Jeg hadde dress og greier vel, og søstra mi var med, husker jeg.

    Det var nok en lørdag det her, og vi gikk også en tur ned på diskoteket, som var i samme bygning.

    Men Christell ville ikke være med, hun var utafor bilen når vi skulle kjøre ned, men så sur ut.

    Så hu ville ikke være med.

    Var hu redd for bestemor Ingeborg, lurer jeg.

    Var det sånn, at Christell visste det, at bestemor Ingeborg var slem mot meg, og tulla mye med meg, gjennom nettverk som Malteserordenen osv.

    Så Christell var kanskje redd for bestemor Ingeborg, og ville kanskje derfor ikke være med, i tilfelle hun sa et ord galt til bestemor Ingeborg da, så ville hun blitt forfulgt hun også.

    Var det noe sånn som foregikk, lurte jeg på, når jeg tenkte på det her, her om dagen.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Også skrev jeg også på bloggen, at Pia ikke lagde mat til meg, etter at hu flytta opp til meg, på Bergeråsen, i desember 1988, var det vel.

    Enda jeg jobba hele kvelden på CC, så hadde ikke søstra mi laget noe mat, når jeg kom hjem.

    Men hva var det Pia spiste da?

    Hadde Pia spist nede hos Haldis kanskje?

    Også sa hu bare det, at hu ikke ville bo der lengre, for at hu ville spionere på meg?

    Så Pia var egentlig ikke kasta ut, hu skulle bare spionere(?)

    Hm.

    Dette kan passe med noe annet og.

    Og det var sånn, at en gang søstra mi hadde fest på Bergeråsen, så hadde hu med noen sånne frike-venner, fra Drammen.

    Og hu ene spurte meg om hu kunne få en øl eller to og noen røyk av meg.

    Og da tulla jeg med henne, og spurte hva får jeg for det.

    Så sa hu jenta, som het Heidi vel, ‘et knull’.

    Og da skreik søstra mi ‘nei’.

    Så det var ikke bare Christell som gjorde sånn, at jeg ikke fikk noe damer, kom jeg på nå.

    For Christell kom opp i leiligheten min, og skremte vekk hu Lisbeth Mikalsen, og ei annen nabojente, sommeren 1988, var det vel, da jeg var 18 år.

    Og søstra mi gjorde altså det samme, noen måneder etterpå, hu skreik hysterisk ‘nei’, når hu der 17-år gamle jenta fra Drammen, (hvis hu var jente da, hu kunne nesten gå for å være en gutt og, som var transseksuell(?)).

    Hvem vet.

    (Jeg var 18 år selv da).

    Men men.

    Men, både Christell og Pia, ville hindre at jeg fikk damer da.

    Så de prøvde nok å få meg usikker og sånn da, og ikke selvsikker.

    Og da skjedde det noe nesten enda rarere, på slutten av kvelden.

    Pia tok med hele bølingen med friker fra Drammen, ned til ‘Haldis-huset’, enda søstra mi hadde flytta derfra.

    Så her var det ikke egentlig noe sånn at søstra mi ble kasta ut tror jeg, fra ‘Haldis-huset’, siden hu kunne ta med en ‘bøling’ med Drammens-friker, ned dit, noen måneder seinere, som overnatta der, en natt til søndag.

    (Antagelig for å hindre at det ble noe på meg).

    Så her var nok Pia bare sendt av noen, for å spionere på meg, vil jeg si.

    Så hvorfor lagde ikke søstra mi mat, mens jeg var på jobb?

    Kanskje hu hadde vært nede hos Christell og Haldis og spist?

    Det tror nesten jeg, for det her hørtes litt rart ut, vil jeg si, at en person sitter foran TV-en en hel kveld, og ikke lager noe mat.

    Så det her var litt mystisk.

    Hm.

    Så det er mye rart ja, det er helt sikkert.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og søstra mi skulle alltid ha det til, at jeg var så glad i unge jenter.

    Enda jeg likte best jenter i klassen, og kanskje Christell og venninnene hennes osv.

    Men søstra mi hadde en skrudd tanke, om at jeg likte mye yngre jenter da, som tenåring.

    Så søstra mi er nok like sinnsyk som mora mi var, tror jeg.

    Hvis ikke så var dette noe søstra mi gjorde for bestemor Ingeborg, eller noen i Larvik.

    F.eks. nabo-‘tanta’ i Jegersborggate.

    Noe sånt.

    Og da fikk søstra mi henta opp en kattunge.

    Dette her skjedde da jeg kom hjem fra jobb, på CC.

    Og da satt det en hel bøling med Drammens-friker i stua mi da.

    Og så, mens jeg la øl i kjøleskapet, så spurte hu Heidi, som var frik fra Drammen, og på alder med søstra mi vel, dvs. 16-17 år da, et eller to år yngre enn meg.

    Hu begynte å si at hu skulle gi meg et knull da, hvis hu fikk øl og røyk.

    Og jeg var ikke vant til damer eller jenter, som var så frempå, så jeg fikk ikke sagt noe, selv om jeg ikke ville ha hatt noe imot et knull, som ungdommer flest, for hu var vel over 16, for jeg ville ikke drive med ‘barnerov’, som folk sa, hvis man la seg etter noen som var under seksten, så det gjorde jeg ikke.

    Og da henta søstra mi en kattunge, i ‘Haldis-huset’, og så fikk søstra mi da antagelig, hu Heidi, til å dra med meg inn i vannsenga, mens jeg var pussa, og til å kjæle med katten.

    (For jeg hadde hatt mange katter, så jeg var vant med katter, og vi lå i min vannseng så).

    Og så tok hu Heidi meg på tissen, for å sjekke om jeg fikk ståtiss, av å ha henne og kattungen, i vannsenga.

    Men det hadde jeg ikke.

    Så løp hu ut i stua.

    For hu var veldig tynn, hu Heidi, så hu var ikke sånn at hu hadde så mye pupper, for eksempel, så jeg ble ikke så kåt av henne, akkurat.

    Men, jeg var jo i ungdomsstida, og da tenker man jo mye på sex, og har ikke hatt så mye sex ofte, så da er det jo sånn, at man drømmer om å ha sex osv., med damer da, så derfor var det at jeg var interessert i damer, for jeg ville ha mer sex, for jeg var så sent i puberteten, så jeg hadde litt å ta igjen da, jeg kom først i puberteten, sommeren 1987, altså bare et drøyt år før det her, fikk jeg hår på tissen da.

    Men jeg lurer nå på om søstra mi nok er fra noe kommunist-mob, eller lignende, i Larvik, for søstra mi dreiv også på med sånne plott og sånn, når jeg var på besøk, da dem bodde i Larvik, husker jeg nå, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så søstra mi er nok ikke så sunn i hue sitt, nei.

    Det tror jeg nok dessverre ikke.

    Så hu er nok programmert av noen til å kødde med meg, tror jeg.

    Så hu burde ligge litt lavt, i tilfelle jeg møter henne, etter all den køddinga hu har drevet med.

    Så sånn er nok det, dessverre.

  • Jeg sendte en klage på personalbehandling under Førstegangstjenesten, (og eventuell tulling fra Malteserordenen der), til Vernepliktsverket







    Google Mail – Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Oct 8, 2009 at 1:04 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    jeg vet at jeg egentlig ble bedt å sende dette pr. post, men av praktiske grunner, så prøver jeg å sende det på e-post.
    Jeg ville gjerne klage på en del ting, under førstegangstjenesten.

    1.
    Det første er at jeg fikk frostskade på øret, og det har jeg blitt bedt å skaffe en legeattest på, og det skal jeg prøve å få gjort så fort som mulig, så ettersender jeg denne.
    2.
    Jeg fikk en datajobb under førstegangstjenesten, en tre måneders stilling, som assistent, på et kurs i data, for høyere offiserer, på Terningmoen, høsten 1993.
    Denne jobben mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring.

    Jeg mener at dette ikke hadde gått ann i arbeidslivet, og det var nedgangstider i Norge, på 90-tallet, så jeg endte opp med å jobbe 12 år i Rimi, fremfor å få en karriære innen data, som jeg sikkert hadde fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra militæret.

    Så her synes jeg at jeg ble urettferdig behandlet, og jeg synes ikke at slikt går ann, for å si det sånn, å gi en person en jobb, og så ta fra personen jobben igjen, dagen etter, uten at vedkommende har gjort noe galt.

    Så sånn er det.
    Jeg har blitt tullet med på jobb, for Rimi i Norge og for Bertelsmann/Microsoft, i England.
    Jeg har funnet ut, at min stesøster Christell Humblens familie, på Vestlandet, er i noe som heter 'Malteserordenen'.

    Og min mormor, er fra en familie i Danmark, på morssiden som heter Nyholm og hennes morfar het Anders Gjedde Nyholm, og han var general i Danmark, i mellomkrigstiden.
    Og min mormor sa, at de var fra en gammel dansk adelsfamilie, kalt Gjedde.

    Men jeg har lest på nettet og kontaktet Rigsarkivet, i Danmark, og det viser seg at den adelsfamilien, (hvor bl.a. den kjente Ove Gjedde fra dansk Skåne var fra), er utdødd.
    Så min mormor har løyet.

    Og jeg er redd for at han danske generalen kan ha vært noe tysk(?) spion, for det står på nettet at disse er fra Kurlandsk adel, etter en Charlotte von Geidern (eller Geldern), og i Kurland så styrte den tyske orden da.

    Og jeg har selv sett, at min mormor, (som var husmor i Norge, og vel ikke har jobbet en dag av sitt liv, hun døde tidligere i år, forresten).
    Jeg har sett selv, da min mormor bodde i Herman Wildenveys vei, i Stavern, på slutten av 80-tallet, at hun hadde flere forretningsfolk/butikkeiere osv., på besøk, til møte, i leiligheten sin, i Stavern.

    Så jeg lurer på om min mormor var noe innen frimureriet, eller en orden som tyske orden, malteserordenen, eller rosenkorsordenen.
    Antagelig så har min mormor blitt sur, fordi jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (enda moren min fikk istand dette).

    Så har nok min mormor vært i Malteserordenen da.

    Så har min fars nye dame, vært Malteserordenens person, på Bergeråsen.
    Så har min far måtte flytte til henne da, blitt lurt eller truet.

    Så fikk min mormor hevn mot meg, fordi hun var skrudd, og ikke likte at jeg flyttet fra min mor da.
    Så har nok dette fortsatt, også da jeg var i militæret.
    For, jeg nevnte, julen 1993, (et halvt år etter at jeg var i militæret), at jeg ble boksemester, på rommet vårt i militæret.

    For lagfører Marvin Bricen, (som er bror til programleder på TVN, Silvanny Bricen).
    Han arrangerte boksekonkurranse.
    Hele lag 2, som jeg nettopp hadde blitt med på, (for jeg var reserve, i et par måneder etter rekrutten), var med på konkurransen, med Bricen var jo lagfører da.

    Og da sa Christell, ved julemiddagen, til sin halvbror Jan Snoghøj, (med dansk far), noe sånt som 'hva driver de med de folka da'.
    Og da brydde hun seg ikke om jeg hørte.

    Så jeg lurer på om Christell og Malteserordenen stod bak den boksekonkurransen, for å tulle med meg, som hevn, fordi mormoren min ikke likte meg, fordi jeg klagde på at Danmark hadde behandlet Norge dårlig under dansketida, da jeg gikk i 1. klasse, blant annet, husker jeg, til mormora mi.

    Så jeg lurer på om noe nettverk, (Malteserordenen?), har tulla med meg, opp gjennom livet, under oppveksten, på jobb, under studier, og i militæret.
    Så når det gjelder militæret, så lurer jeg på om det var Malteserordenen som tulla, sånn at jeg ikke fikk datajobb?

    Og med denne boksekonkurransen, som kanskje skulle lede til at jeg ble skada da?
    Lagfører Bricen, han jobbdimma, i mai 1993, var det vel, og den siste dagen, så angrep han meg, uten noe grunn, og slang meg i gulvet på rommet, så jeg nesten ble skada, hvis jeg ikke hadde holdt meg fast.

    (Og noen sa også at Bricen var i Cupido, så han hadde kanskje ikke helt kontroll?
    Han fortalte det, at han hadde solgt seg til nabokona en gang, så han var kanskje ikke helt på topp.
    Men men).

    Mer da.
    Jo, han legen vi hadde på Terningmoen, han ble kalt Dr. Mengele, på folkemunne.
    Og han kødda så mye med meg.
    Jeg får fokusere på da jeg fikk frostskade.

    Da ga han meg en salve, som inneholdt vann, og som ville ha gjort frostskaden værre.
    Men, Odd Sundheim, fra Valdres, på laget vårt, (lag 2, tropp 1, Geværkompaniet, Terningmoen), han sa det, at den salven måtte jeg ikke bruke, for den inneholdt vann.

    Så da gjorde jeg ikke det.
    Og dattera til 'Dr. Mengele', (jeg husker ikke det vanlige navnet hans), hu la seg etter Thomassen, på lag 1, fra Bøler, som fikk blåveis av lokalbefolkningen, etter en torsdagskveld på Alexis.

    Så her er det noe med han Mengele, mistenker jeg, for de lokale damene, fra Elverum, de ville sjelden ha noe med oss i militæret å gjøre.

    Men men.
    Det andre jeg husker fra 'Mengele', det var at akilles-scena mi hovna opp skikkelig, og han sa at den bare hadde hovna litt opp.

    Så han hadde tydeligvis noe mot meg, siden han 'underdrev' skaden.
    Videre, så fikk jeg noe skikkelig vondt i armen, etter filminnspilling, av Secondløytnanten, i Kvikne, hvor jeg måtte være tysk soldat.

    (Vi var statister).
    Da måtte vi løpe med hjelmen på armen, og jeg fikk vondt i armen av det, for vi måtte hoppe.
    Så det militæret sa, i forbindelse med Max Manus, at norske værnepliktige ikke ble brukt som tyske soldater i filmer, det er ikke sant, for vi fra Terningmoen, tropp 1 og halve tropp 2 vel, vi måtte spille tyske soldater i Secondløytnanten, høsten 1992, i Kvikne i Østerdalen.

    Så sånn var det.
    Så han 'Dr. Mengele' han kan ha hatt et (Malteser)-horn i siden til meg.
    Hele øret hadde nok forsvunnet, hvis jeg hadde fulgt hans råd.

    Men jeg stolte ikke på han fra før dette skjedde med frostskaden på øret, så jeg hørte helle på han Sundheim da.
    Han Mengele hadde utrolig dårlig rykte forresten.
    Det samme med tannlegen der.

    Jeg skulle trekke en visdomstann, og da jeg fortalte at onkelen min i Ås, Runar Mogan Olsen, (som jeg ikke har noe mer kontakt med lenger), var tannlege, så fant han plutselig fram et annet sett instrumenter da.

    Så her var det forskjellsbehandling, hvis man hadde en onkel som var tannlege.
    Så her var det å plage de vernepliktige mest mulig, synes jeg det virka som.
    Jeg skjønner at det ikke kan være noe 'kjære mor' i militæret, men å plage folk på den måten, og gi medisiner som ville fått øret til å falle av nærmest, nei, det synes jeg ikke noe om.

    Så her vil jeg at dere undersøker 'Dr. Mengele', det med den datajobben, og lagfører Bricen og den boksinga.
    Om dette var noe i forbindelse med Malteserordenen, eller hva det var.

    Og jeg synes jeg burde få noe oppreisning og erstatning for tort og svie, etter å ha blitt tullet med sånn.

    Førstegangstjenesten er ikke frivillig, og derfor burde man ha krav på å bli behandlet ordenltlig, og hvis ikke så burde man få erstatning og oppreisning for det, mener jeg.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Date: 2009/10/1
    Subject: SV: Forespørsel etter tjenestebevis
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei!

    Skal du komme med en klage på førstegangstjenesten din, så må du gjøre følgende:

    Sende skriftlig (pr post) klage på person behandling.

    Denne sendes ikke til meg, men til Vernepliktsverket v/ avdelingssjef Sandnes eller Osbak.

    Adressen er: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Jeg er ikke rette vedkommende, og jeg kan ikke ta denne saken for deg.

    Vennligs henvend deg som beskrevet ovenfor.

    Mvh

    Wenche Molstad

    VPV

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 11:54

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.

    Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.

    Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.

    Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette 'tullet' under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.

    Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at 'dette er mye bedre enn data, Ribsskog'.

    Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei igjen!

    Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.

    Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.

    Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.

    Dette til informasjon.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktsverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 10:02

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med 'stjerne-offiserer', på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.

    Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?

    Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.

    Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.

    Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: on 30.09.2009 23:38

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.

    Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.

    Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.

    Så det må dere sende til England:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia.

    Mvh.

    Erik Ribsskog.

    PS.

    Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.

    Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?

    2009/9/15 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Viser til tilsendt mail til Forsvaret.

    Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.

    Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.

    Mvh

    Molstad

    VPV





  • Haldis og Christell er som vestlendinger, selv om de bor på Østlandet?

    Nå leste jeg såvidt om pinnekjøtt osv, i Aftenpostens nettutgave:

    http://dinmat.aftenposten.no/content/view/full/5899

    Og da kom jeg på det, at på slutten av 80-tallet, så var jeg nede hos Haldis og dem, på et par julemiddager.

    Og da var det så stas med pinnekjøtt og kålrabistappe.

    Jeg var skeptisk til det her pinnekjøttet, for jeg hadde aldri spist pinner før.

    Men Christell hun var fra seg av skryt over pinnekjøttet, og gjorde skikkelig stor stas på denne vestlandske retten da.

    Og vel også søstra mi og faren min.

    De var så glad i en stappe som bestod av både poteter og kålrabi, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så faren min og Haldis og Christell og Pia, de må betegnes som vestlendinger, vil jeg si.

    Selv om Pia også var glad i svoren til Ågot, på ribba.

    Så Pia er kanskje østlending da.

    Mens Haldis og Christell og faren min, de er vestlendinger, vil jeg si, selv om de bor på Østlandet.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå ser jeg på tjenestebeviset mitt, fra Forsvaret igjen

    img076

    img077

    PS.

    Og her kan man se det, at jeg tjenestegjorde i infanteriet, som geværsoldat, i Geværkompaniet, på Terningmoen, fra 14. juli 1992 til 25. juni 1993, da vi fikk dimme, ca. 2-3 uker før det hadde gått et år, (det var visst ganske vanlig).

    Så selv om det mangler 2-3 uker, fra å være et år, så var dette et år, det gikk for å være et års førstegangstjeneste.

    Det var kanskje noe ferie vi hadde til gode, som vi tok ut på slutten av året da.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, under dette året, (må jeg vel kalle det), så fikk vi posten utdelt på oppstillingsplassen, hver dag, var det vel.

    Og i løpet av det året, så fikk ikke jeg et eneste brev fra familie.

    Jeg fikk ikke en eneste telefon.

    Og jeg fikk ikke et eneste besøk.

    Sånn var det da jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo også.

    Søstra mi og mora mi og faren min, ingen av de var noen gang på besøk på jobben min.

    Og heller ikke mormora mi, eller farmora mi, (selv om hu var senil på slutten da, og bodde på sykehjemmet i Svelvik da).

    Broren min Axel, besøkte meg 2-3 ganger da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, det var det eneste.

    Og Christell hadde visst prøvd å besøke meg en gang, på jobb, på Lambertseter, men noen hadde sagt at jeg ikke jobba der, (hvis ikke hun gikk til feil butikk da, for det var tre Rimi-butikker på Lambertseter, da jeg jobbet der).

    Så når det gjelder familie, så er det et fett for meg, om jeg bor i Norge eller England.

    De har aldri gitt meg noe støtte likevel.

    Det går bare en vei, spesielt når det gjelder søsteren min, Pia.

    Så den eneste forskjellen er at de kan ikke utnytte meg så mye, hvis jeg bor i England.

    Så for meg, så er det bare fint å bo i England, for da får jeg mer tid, til å drive med nyttige ting, og jeg slipper å stå på tå hev, og bli utnyttet, av familien, spesielt søstra mi da, men også onkelen min Martin, som brukte meg som noe slave på gården hans, og også broren min Axel, som ofte driver å tuller med et eller annet da, og spionerer, må man vel kalle det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, da jeg leste det tjenestebeviset.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Vi kan se at tante Lete og onkel Per, min stesøsters slektninger, de bor faktisk i bydelen Stokka, i Stavanger, (hvis de lever ennå)

    [05:49] <@Frode> jeg er fra stavanger
    01[05:49] <+john_cons> okey, stavanger ja, stesøstra mi hadde noen slektninger der
    01[05:49] <+john_cons> ikke langt fra sola, tror jeg det var
    01[05:49] <+john_cons> så vi var der et par ganger, på 80-tallet
    01[05:49] <+john_cons> har skrevet om det på blogg osv
    [05:49] <@Frode> jeg bor faktisk i sola kommune, sted som heter tananger
    01[05:50] <+john_cons> okey, de bodde der hvor ‘mosseveiens skrekk’ bodde
    01[05:50] <+john_cons> men jeg husker ikke hva det heter, for jeg var bare i begynnelsen av tenårene
    [05:50] <@Frode> stokka det

    PS.

    Jeg skriver jo i irc-loggen ovenfor, fra quiz-kanalen #Elgolf, at vi var å besøkte tante Lete og onkel Per, i Stokka da, to ganger, på 80-tallet.

    Første gangen var vel i 1981 kanskje, eller 1982.

    Da kjørte jeg og faren min og Christell og Haldis, med bil opp dit.

    Og da, når vi kom til Brevik, så måtte vi vente lenge, og det var fordi at en boble, med tre tenåringsjenter i, havnet under en trailer, og alle de tre jentene døde.

    Så det går ann å finne datoen, for når vi var der første gangen, selv om det var ganske makabert, husker jeg enda, selv om vi ikke skjønte hva som hadde skjedd, ved Brevik, var det vel, men ‘tante’ Lete, (for det var Christells tante), fortalte oss dette, når vi kom fram til Stavanger da.

    Faren min måtte ha en taxi, til å vise veien, fra Stavanger sentrum, og til Stokka da.

    Så sånn var det.

    Men det som var rart, var at andre gangen vi var der.

    (Da var søstra mi med også).

    Det var kanskje i 1985, hva vet jeg.

    Nei, det var vel i 1984, for jeg husker at det var en fjorten år gammel jente der.

    Og jeg var også fjorten år.

    Og jeg hørte at de voksne pratet om da, over hodet på meg, om hvor stor forskjell det var på jenter og gutter da, (at jeg så mye yngre ut enn hu jenta).

    For hun jenta, (som jeg har lurt litt på om kan ha vært Sissel Kyrkjebø, hun så litt lignende ut ihvertfall), hun fikk liksom være med blant de voksne da.

    Mens jeg ikke fikk det, jeg fikk bare høre dritt som ble pratet over hodet på meg.

    Så sånn var det.

    Men fra 1981 eller 1982, til vel 1984, så hadde hårfargen til ‘tante’ Lete da, forrandret seg, fra svart til grå!

    Så det var veldig spesielt, husker jeg.

    Jeg husker jeg satt i bilen, og så på hårfargen til ‘tante’ Lete, og lurte på hva som hadde foregått der, de siste par årene.

    Men det var vel kanskje noe med ‘onkel’ Per da, som kunne gå for å være en byråkrat eller kanskje politi, hva vet jeg?

    Jeg var der bare to ganger, og jeg så også disse i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000 vel.

    Men ellers kan jeg ikke huske å ha sett disse, så jeg kjenner disse bare fra tidlig i tenårene, og bare fra to weekend-turer.

    Fra den første turen, så husker jeg det, at jeg fikk ikke lov å sitte ved siden av Christell, i baksetet, til amerikaneren til faren min.

    Neida, jeg måtte ligge bak i bagasjerommet, i varebilen da, som var en 5-6 meter lang Ford Lincoln Continental.

    Skal jeg se om jeg finner bilde av en sånn bil.

    Jeg får vel også sjekke hvor gammel Sissel Kyrkjebø er, om det kan ha vært henne, det var ihvertfall ei som så noe lignende ut da, selv om jeg vet at Sissel Kyrkjebø er fra Bergen, men de hadde en del gjester der da, i Stokka, som jeg ikke ble ordentlig presentert for vel.

    Så sånn var det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nei, Sissel Kyrkjebø var det ikke, da må de ha jugd på alderen isåfall:

    Sissel Kyrkjebø (født 24. juni 1969 i Bergen) er en norsk sangerinne.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Sissel_Kyrkjeb%C3%B8

    For hun er mer enn et år eldre enn meg, for jeg er født 25. juli 1970, så hvis de skulle ha det til, at begge vi var fjorten år, så har de jugi litt, isåfall.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Men det var kanskje Stavangers svar på Sissel Kyrkjebø, som var der i Stokka da.

    Hvem vet.

    Det er det kanskje noen som gjør.

    Vi får se.

    PS 3.

    Sånn her bil var det faren min hadde, på begynnelsen av 80-tallet:

    1977FordLTDIISquire

    Dette er en Ford LTD, og jeg mener det var den bilen, som vi kjørte med, ned til Jugoslavia, sommeren 1980, som jeg har skrevet om på bloggen før.

    Bortsett fra at faren min sin bil var blå og tre-farget da, og ikke sånn grønnaktig, som denne er, men mørkeblå, på de områdene, mener jeg å huske.

    Det var den karakteristiske ‘taggete’ formen, på fronten, ved lyktene der, at den ikke er flat i fronten, men taggete, noe som vel kjennetegner den bilmodellen, fra slutten av 70-tallet.

    Den på bildet er en 77-modell, men jeg tror faren min sin bil var et år eller to nyere vel.

    Noe sånt.

    Og han hadde ‘Wagon’-modell, dvs. varebil-versjonen da, og ikke kupe-type.

    Så lå jeg bak i ‘Wagon’-delen da, mens Christell satt i baksetet, og faren min og Haldis satt foran da, når vi kjørte til Stavanger, i 1981 eller 82.

    Den første bilen, den kunne man ta opp noen små seter i bak, så kunne 2-3 barn sitte helt bakerst der.

    (Hvis det ikke var den andre amerikaneren, som faren min hadde, som man kunne gjøre det på).

    Men faren min hadde også en annen sånn stor amerikaner, som også var ‘Wagon’-type da.

    Disse bilene har air-condition og elektriske vinduer.

    Og de ble kalt luksus-biler så jeg, i USA, i vanlig versjon da, (ikke ‘Wagon’), så man følte seg litt stolt, over at faren ens hadde en sånn bil, og man ble nok litt borskjemt.

    Dette var vel kanskje den beste Forden, som ble laget i USA, på den tiden, som privatbil da.

    Disse ble laget av Lincoln-avdelingen til Ford da, og vel bare i USA og Australia, hvor de har større avstander da, og vel bedre veier, enn i deler av Europa kanskje.

    Så sånn var det.

    Så det var nok den andre amerikaneren til faren min, som vi kjørte til Stavanger da.

    Siden jeg måtte ligge baki, og ikke ble tilbudt å sitte i de små setene helt bakerst.

    Men, da bestefaren min, Øivind, døde, så kjørte vi til sykehuset i Moss, og da satt jeg og søstra mi og Ove og Heidi, bakerst i bilen, og jeg fant en hoggorm-unge, (eller en annen slags type orm, som jeg kasta ut av bakvinduet da, på bilen, som var elektrisk da, og kunne tas ned med en bryter da, så havna hoggormungen i veien, ned mot Horten, gitt), da jeg skulle pisse, når vi hadde vært i Horten, på sykehuset hvor Øivind døde da.

    Så det var kanskje i 1983, eller noe?

    Så faren min hadde amerikanere, fra ca. 1979, (eller før), til 1983 da, cirka.

    Mens da jeg skulle konfirmere meg, i 1984, så hadde faren min en ny Mercedes E230, blå metallic vel, (som rektor Borgen kjøpte et par år seinere, han som Christell sa luska på 6.-klasse jentene i dusjen, på Berger skole, hvor han var rektor).

    Men men.

    Så kanskje faren min hadde først en Ford Lincoln Continental og så en Ford LTD, eller omvendt.

    Begge de bilene var ihvertfall en 5-6 meter lange da, og de var også ‘Wagon’-utgaver da, med stort bagasjerom da, til vannsenger og køyesenger osv., som faren min solgte da.

    Så sånn var det.

    Mens seinere på 80-tallet og 90-tallet, så gikk det mye i Toyota Hi-ace osv., så faren min kjøpte litt billigere biler etterhvert, kan man si.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    ‘Station Wagon’, het visst den biltypen, fra PS-et ovenfor.

    Jeg er ikke så ekspert på biler osv., så jeg driter meg ut noen ganger.

    Men stasjonsvogn da, det er vel det ganske kjente norske ordet.

    Så sånn var det.

  • Jeg lurer på hva som skjedde i Jugoslavia. (Reprise fra johncons-blogg i 2008 og VGD i 2007)

    Jugoslavia XXX. (In Norwegian).

    Tema: Sommerfugl hov

    cons [2412] 15.09.07 16:57 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Husker vi var i Jugoslavia når jeg var snørris, var vel sommeren jeg fylte 10 da.

    Stesøstra mi, var vel 2-3 år yngre, hu var med.

    Og stemora mi og fattern. (Og resten av slekta på campingplassen).

    Jeg pleide å jakte sommerfugler der, og dem hadde veldig mange forskjellige.

    Jeg fikk en hov en av de første dagene.

    Så etter en ukes tid kan det vel ha vært, så lånte stesøstra mi hoven, og kom tilbake grinene og hoven i fillebiter.

    Hu sa ikke hva som hadde skjedd.

    Var det ulv hu hadde møtt eller?
    cons [2414] 15.09.07 17:28 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg husker da vi dro derfra.

    Stemora mi takka og sa hadet til kona med kålbladene.

    Men i bilen så var a ganske opprørt, hu sa hu hadde bare bjeffa adjø
    til han karen i 40-50 åra, eller hvor gammal han var.
    cons [2415] 15.09.07 17:30 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg trur det må ha vært han hu mente i hvertfall, jeg hørte bare hu prata med fattern.

    http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=142&Group=Jakt%2C+Fiske+og+Friluftsliv&ThreadID=1275397&Thread=Sommerfugl+hov&Page=-1#19446697

    https://johncons-blogg.net/2008/04/tema-sommerfugl-hov-cons-2412-15.html

  • Jeg har jo prøvd å forklare om hvordan familien min er, noe som ikke har vært så lett, siden jeg jo bodde alene siden jeg var ni år

    (Nå går jeg tilbake til hvordan det var på 80-tallet, da jeg bodde alene på Bergeråsen):

    Faren min, Arne Mogan Olsen, han var kanskje mer som broren min, enn som faren min.

    Så søstra mi og stesøstra mi, de var nok mer som niesene mine, enn som søstrene mine.

    Og Haldis, (dama til faren min), hu var som ei svigerinne, som jeg gikk dårlig sammen med.

    Og sønnene hennes, Jan og Viggo Snoghøj, de passer ikke så godt inn i denne forklaringen, men de var mer som to bøllegutter, fra samme stedet som meg, (nedre byggefelt på Bergeråsen), og som også var 8-10 år eldre enn meg.

    Så sånn var det.

    Det nærmeste jeg hadde foreldre, må vel ha vært foreldra til faren min, Ågot og Øivind.

    Så sånn var det.

    Mora mi var så hysterisk og forstyrra, og barnslig, så det var mer som om det var jeg som var faren hennes, enn at det var som om hu var mora mi.

    Det var ikke som om hu var mora mi, ihvertfall.

    Hu var mer som en person som ikke likte meg, og som skulle kødde med meg hele tida.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Mora mi var gæern da, for å forklare det enkelt.

    Så jeg var kanskje mer som en bestefar, for Axel, enn som en bror, siden jeg bodde på Berger, 8-10 mil unna, og bare var i Larvik enkelte helger, kanskje en helg i måneden, på det meste.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så familien min er så komplisert, med så mange dobbeltroller, for meg.

    Jeg har både vært som broren til søstra mi, som bestefaren, (da hun bodde hos mora mi i Larvik, og jeg bodde på Berger), og som onkelen, (da jeg bodde alene på Berger, og hu bodde hos Haldis og faren min).

    Og broren min Axel, har jeg vært som bestefar til, (da han bodde hos mora vår i Larvik, og jeg bodde på Berger), og som storebror for, (da begge to bodde hos mora vår i Larvik), og jeg var vel også nesten som en far for Axel, da han var nyfødt, siden jeg gikk å gjorde masse ærend, og kjøpte ting til han og mora mi, i masse butikker i Larvik da, mens faren til Axel, jobba i Oslo, på slutten av 70-tallet.

    Og jeg var også som ‘leieboer’, husker jeg også at Axel sa, siden jeg leide et rom hos dem, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så forholdet mitt, til de andre i familien, er så komplisert, siden jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, og hadde en far som var mer som en bror, enn som en far.

    Så det er kanskje bedre at jeg bor i et annet land, sånn som jeg gjør nå.

    PS 2.

    Og noe som gjør det ekstra komplisert, er dette.

    (Jeg bruker rollene, som var da i 1989, når jeg fikk høre dette, i Kristiansand).

    ‘Niesene’ mine, Christell og Pia, de fortalte meg det at ‘broren’ min, Arne Mogan Olsen, hadde tukla med ‘niesa’ mi, Pia.

    Så hvis jeg skal ha noe mer med ‘broren’ min, Arne Mogan Olsen, (egentlig faren min), å gjøre, så burde han og ‘niesa’ mi, Pia Ribsskog, (egentlig søstra mi), finne ut, i samarbeid, av hva som egentlig skjedde, den gangen da søstra mi var lita jente, og hu og Christell fortalte i 1989, at Pia hadde blitt misbrukt av Arne.

    Så da er forholdet mitt til Pia og Arne veldig komplisert, før de får ordna opp i det.

    Og Arne lot meg jo også bo alene, fra jeg var ni år, så det driver jeg jo å tar opp med politiet.

    Så alt det surret i familien min er så komplisert, at det er som en gordisk knute omtrent, vil jeg si.

    Så sånn er det.

  • Mer om Malteserordenen og den albanske mafiaen mm.

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om en rar reise med buss, fra Oslo til Gøteborg, da jeg gikk i niende klasse.

    Og det som skjedde da, det kan man vel se i et nytt lys nå, som jeg vet det, at slekta til min fars nye dame, Haldis Humblen, er i malteserordenen.

    Jeg vet jo også det, at Humblen, det er ikke pikenavnet til Haldis.

    Hun het Haldis Brekke.

    Så het hun vel sikkert Haldis Snoghøj da, når hun var sammen med faren til Viggo og Jan Snoghøj, fra Danmark, en som heter Søren Snoghøj vel.

    Og han er, eller var, sånn, at Christell reagerte som barn, (for vi var nesten som søsken, et år eller to, etter Jugoslavia-turen, som jeg har skrevet om, i 1980).

    Christell reagerer, hvis man sier ‘fy Søren’, for Søren det er faren til Jan og Viggo.

    Så det fikk man ikke lov å si da, da fikk man en skyllebøtte fra Christell, som var ganske aggressiv som barn, noe jeg også mener at jeg har sett, mer eller mindre, fra henne, som voksen, selv om jeg ikke har hatt så mye med henne å gjøre siden jeg flyttet til Oslo, i 1989, det året jeg fylte 19 og Christell fylte 17, da.

    Så sånn var det.

    Så het hun Haldis Humblen da, da hun ble gift med Christells far, som het noe med Bjørn vel, fra Ålesund vel, ihvertfall Vestlandet.

    Men da hun skilte seg fra hr. Humblen, så skiftet hun ikke tilbake til pikenavnet sitt, Brekke, som jeg vet at for eksempel mora mi gjorde, på 70-tallet, da hun skilte seg fra faren min, da skifet hun navn tilbake til Ribsskog, fra Karen Olsen da.

    Så sånn var det.

    Så Haldis har nok fortsatt et slags bånd, til sin eksmann og hans familie da, siden hun fortsatt ærer dem, ved å bruke navnet deres.

    Så sånn er nok det.

    Og når vi da vet, at i denne Humblen-familien, så finnes det to stykker, som er i Malteserordenen:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html

    Da blir det nærliggende å tro, ihvertfall fundere på, at Haldis også er med i denne Malteserordenen da, men kanskje mer uformelt.

    Christell har jo en bror, som vel er noe Illuminati, eller lignende, tror jeg, Jan Snoghøj.

    Men, Christell har jo bånd til Malteserordenen da, så derfor har hun kontroll likevel, virker det som.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Tilbake til bussturen, til Gøteborg, i 1986, tror jeg det må ha vært, det året jeg gikk i niende klasse.

    Her kommer nok den albanske mafiaen inn.

    For Gøteborg er vel ganske kjent for å være ganske styrt av den albanske mafiaen(?)

    Ihvertfall så har de mye makt der.

    Faren min, han beordret meg, at jeg måtte være med på denne turen.

    Så faren min, han mistenker jeg, at egentlig er noe italiensk mafia, eller noe, sammen med brødrene sine, Runar Mogan Olsen og Håkon Mogan Olsen.

    Noe sånt.

    Og så har nok faren min mista litt av kontrollen, tror jeg, etter at han ble sammen med Haldis, som jo vel er i Malteserordenen, for de er sikkert ganske mektige da.

    Det kan være derfor, at onkelen min, Håkon, ikke går så bra overens med Haldis.

    At her har vi den italienske mafiaen kontra Malteserordenen da, at det er noen konflikter her.

    Det kan også være snakk om den russiske mafiaen, for alt hva jeg vet, siden vi dro til Jugoslavia, mens det var et kommunistland, i 1980.

    Og siden Håkon dro til Bulgaria vel, mens det også fortsatt var et kommunistland, på 80-tallet.

    (Hvor Håkon ble veldig godt kjent med en bulgarer, og var hos dem, og spiste middag, som venner da, og ble gjort stas på, av han bulgarske kameraten sin da, fortalte Håkon på 80-tallet).

    Noe sånt.

    Men men.

    Bussturen ja.

    Faren min sa det, at jeg måtte bli med Haldis og Christell og søstra mi, og farmora mi og Solveig, (telegrafisten på Holger Danske), på busstur, til Gøteborg.

    Men han skulle ikke være med selv.

    Og vi dro aldri på busstur, til utlandet, vi dro alltid enten med bil eller fly, i ferier.

    Så det her var litt merkelig.

    Så sånn var det.

    Christell hadde et par ganger før vi dro, sagt til meg, at jeg måtte huske på å ta med badeshorts, for på hotellet, så var det svømmebasseng.

    Og plutselig en dag, så fant jeg en shorts, på gulvet, på badet.

    Jeg var ikke så strukturert.

    Jeg ble veldig mye mobba, på skolen, alle tre årene på ungdomsskolen, men spesielt det året i niende klasse da.

    Jeg var så tynn, og jeg var den siste i klassen vel, som kom i puberteten.

    Jeg kom ikke i puberteten, og fikk kjønnshår, før den sommeren jeg fylte 17 år, da vi var i Sveits, hos tante Ellen, i 1987.

    Så første året på videregående, så turte jeg ikke å dusje etter gymen, for jeg hadde ikke noe hår på tissen.

    Men andre året på videregående, da dusja jeg etter gymen, for den sommeren, som vi var i Sveits, da fikk jeg såpass mye hår på tissen, at jeg turte å dusje etter gymen da.

    Jeg tror ikke akkurat det var noen andre i klassen min, på videregående, som ikke var i puberteten, så derfor syntes jeg det her var litt flaut da.

    Men det var Handel og Kontor, som jeg gikk på, på videregående, så det var ikke de tøffeste gutta, som gikk i klassen min,

    De tøffingene fra ungdomsskolen, som mobba meg fælt der, de gikk da på ‘mekken’ eller elektro da.

    Så sånn var det.

    For noen kom jo i puberteten, i 6. klasse osv.

    Så derfor syntes jeg det var så flaut, å gå hele ungdomsskolen og første året på videregående, uten å komme i puberteten.

    Og jeg var også preget av omsorgssvikt, siden jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, siden faren min kanskje måtte bo nede hos Haldis, hva vet jeg.

    Så en dag fant jeg en hvit fotballshorts vel, eller badeshorts, på gulvet på badet.

    Og da huska jeg det, at vi skulle til Gøteborg, og at Christell hadde sagt det, at jeg måtte ta med shorts, for det var svømmebasseng der, så derfor tok jeg med den shortsen da.

    Gym-shortsen jeg hadde, den kunne kanskje ikke brukes som svømmeshorts.

    Jeg tror ikke vi hadde svømming i niende klasse, så jeg pleide ikke å svømme på den her tida.

    Så sånn var det.

    (Fortsettelse fra tidligere idag:)

    Det som skjedde, da vi kom til Gøteborg, var dette.

    Vi kom fram på kvelden, på fredagen, var det vel.

    Og jeg var storspiser av Pizza Grandiosa, så da Haldis spurte hva vi skulle kjøpe å spise.

    Så svarte jeg pizza da.

    Og det hadde hun vel kanskje ventet og.

    Så gikk vi fra hotellet og bort en gate.

    Hotellet var hotell Europa, eller hotell Skandinavia, eller noe lignende.

    Jeg har vært i Gøteborg på hotell, to ganger, og en gang på camping og en gang med fotballaget, så jeg blander de hotellene litt.

    Men det var et hotell med svømmebasseng i kjelleren, og som hadde roulette-bord, men det var ikke akkurat som et casino, som det første hotellet vi var på i Gøteborg.

    Og det var en parkeringsplass utenfor, med måker.

    Og bygget var mange etasjer høyt, det husker jeg, for jeg kasta kinaputter fra vinduet, mot måkene da, på parkeringsplassen utenfor.

    Så sånn var det.

    (Jeg var i den alderen).

    Så kom vi til en albansk vel, pizzarestaurant.

    Det var om kvelden, så de hadde ikke så mye deig igjen.

    Så de måtte dele opp deigen, sånn at pizzaen ble så tynn, at man ikke kunne holde pizzastykkene, i en hånd.

    Man måtte liksom bruke to hender da, for å holde pizzaen.

    Og innholdet rant av bunnen da, mens man spiste.

    Så pizzaene var ikke så vellykket dessverre.

    Og alle måtte spise pizza da, siden jeg hadde sagt pizza, til og med bestemor Ågot og Solveig, telegrafisten på Holger Danske og også Haldis, og Christell og Pia.

    Så sånn var det.

    Seinere, på fredagskvelden, så maste Christell og Pia, om at jeg skulle bli med de, ned i svømmebassenget.

    Og da måtte jeg ta på meg den hvite shortsen da.

    (Jeg skjønte meg ikke på det, at den hvite shortsen kom til å bli gjennomsiktig, hvis jeg bada i svømmebassenget.

    Det var kanskje en shorts som jeg hadde kjøpt i Fredrikshavn, (da jeg og søstra mi var med mora vår, året før, eller noe, kanskje. For da husker jeg at mora mi reagerte, men hu forklarte ikke hvorfor. Jeg forklarte vel ikke at det var til fotballen heller, og mora mi tenkte kanskje ikke på det, enda det var hu som sa at jeg måtte begynne på fotballen, selv om jeg bodde hos faren min da, så hørte familien min på farssida, på henne), for å bruke på fotballkamper, for vi spilte vel med grønne trøyer og hvite shortser, på Berger IL, og vi måtte vel skaffe shortsene selv, tror jeg.

    Noe sånt).

    Pia og Christell gikk først.

    Det var ikke så stort svømmebasseng.

    Jeg fikk problemer i garderoben, for han albanske garderobevakten, han ga meg en nøkkel som ikke virka.

    Dette var mens Christell og Pia var i bassenget.

    Jeg var ganske tjukk, i niende klasse, selv om jeg også var veldig tynn.

    Så armene og beina mine var tynne.

    Men jeg fikk mye penger av faren min, så jeg spiste mye godteri og potetgull og pizza, og drakk mye cola da.

    Så jeg var tjukk, på den måten, at jeg hadde mage da, og også sånne ‘love-handles’ på sida, skikkelige bilringer og ‘love-handles’, hadde jeg i niende klasse, husker jeg, mens jeg samtidig hadde tynne armer og bein, og smale skuldre da.

    Så sånn var det.

    Så jeg måtte gå tilbake til garderobevakten, og da fikk jeg en annen nøkkel, som virka da.

    Fra en albaner i 20-åra kanskje.

    Noe sånt.

    For Christell hadde mast så mye om, at jeg måtte ta med shorts, og da tok jeg med den hvite shortsen, som jeg fant på badegulvet hjemme.

    (Hvor den hadde dukket opp fra, det veit jeg ikke).

    Og så skjedde noe, som viser at søstra mi Pia, hu er også i noe Malteserorden, som Christell da eventuelt, kanskje.

    For i det øyeblikket jeg gikk ut i badebassenget, på hotellet, så begynte Christell og Pia, som da i gikk i syvende klasse, å oppføre seg som noen horer.

    Det her var året jeg fylte 16 år, og Pia fylte 15 år, og Christell fylte 14 år.

    Pia er nesten et år eldre enn Christell, men de gikk i samme klasse, selv om søstra mi er født på slutten av 1971, men lærerne på Torstrand skole, i Larvik, de bestemte at søstra mi, skulle vente et år, med å begyne på skolen, på starten av skoleåret 1978/79.

    Så søstra mi har begynt i første klasse, to ganger, høsten 1978, og året etter, høsten 1979.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men selv om søstra mi var nesten et år eldre enn Christell, så hadde Christell, man må vel si, ordentlige pupper, da vi var på ferie i Gøteborg, våren 1986, mener jeg det var.

    Søstra mi hadde sånne pubertetspupper, vil jeg si, mens Christell hadde fått pupper.

    Hvordan veit jeg så godt hvordan pupper som søstra mi og stesøstra mi hadde, tidlig på våren, (eller om det fortsatt var på vinteren, for jeg husker det var litt snø, der vi stoppet med bussen for å spise, over grensa til Sverige, (en slags gammel herregård vel, hvitmalt vel, med en slags liten ‘trollpark’ utenfor, med 1-2 meter høye trollfigurer da), men ikke mye), i 1986.

    Jo, grunnen til det, var at, som sagt, at Christell og Pia, begynte å oppføre seg som et par horer, da jeg gikk ut i bassenget, som ikke var så stort, og muligens rundt, tror jeg.

    De begynte å bøye seg fremover, som for å vise fram puppa sine, og begge to begynte å gjøre dette, på en tilgjort måte, samtidig som de spruta vann på meg da.

    Dette tror jeg må ha vært et plott, for å få meg til å få ereksjon, i den hvite badeshortsen, som jeg hadde funnet på badegulvet hjemme.

    Så sånn var nok det.

    Jeg reagerte nok ikke så mye på søstra mi, for hun hadde ikke ordentlige pupper, mens Christell, hun var tidligere utvikla, så hun kunne nesten gått for å være en slags ‘sex-kitten’, på den tida der, da hun gikk i syvende klasse.

    Hun var ikke så høy som Pia, og hadde langt blondt hår, og så alltid veldig pen ut, med pent ansikt, og hun var slank og veldreid da.

    De ble jo konfirmert, ca. et år seinere, og det var på Snippen, et forsamlingslokale, på Sand.

    For Christell fikk så mange gjester, som satt ved sine egne bord, en veldig lang rekke.

    Mens Pia hadde ikke så mange gjester, så den rekka var kortere da.

    Så Olsen og Ribsskog-familiene, de satt for seg selv da, mens Christells familie også satt for seg selv.

    Også møttes rekkene, der Christell og Pia satt da.

    Christell satt og gliste, som om hun var på TV, omtrent.

    Så sånn var det.

    Dette var det Håkon som sa, etter konfirmasjonen, husker jeg.

    Og da, så stod det i sangheftet, at hun hadde ‘sex-appeal’.

    (Uten at jeg vet hvem som skrev det, for jeg syntes ikke at det passet seg, i en konfirmasjonssang da.

    Jeg sier ikke at det ikke var sant, men jeg syntes ikke det passet seg.

    Så sånn var det).

    Og denne sex-appealen, det var ikke noe som hun plutselig hadde fått da, våren 1987.

    Nei, denne sex-appealen, den må jeg nok si, at det var noe som hun også hadde året før, våren 1986, (ihvertfall husker jeg at jeg syntes det som 15-åring, da, siden hun allerede da hadde fått pupper og sånn).

    For jeg, jeg var jo da 15 år, og hadde aldri engang tatt på sånne pupper, som Christell hadde.

    For som sagt, så fikk ikke jeg hår på tissen, før i 1987, altså over et år seinere.

    Så jeg hadde vært så flau over det, at jeg var så seint utvikla, at jeg ikke prøvde meg på jentene på min alder, etter at jeg var sånn 12 år, når jeg skjønte at jeg var seint utvikla, siden jeg ikke hadde fått hår på tissen, som for eksempel Espen og Stig i klassen, hadde fått, mener jeg å huske, fra gymtimene, i 6. klasse, på Berger skole.

    Men men.

    (Jeg bare tar med om dette, for å forklare hvordan jeg oppførte meg, i Gøteborg osv.)

    Mer da.

    Jo, så jeg prøvde meg ikke på noen jenter, mens jeg gikk på ungdomsskolen, og første året på videregående.

    Så mine tenåringsår, var ikke så artige, akkurat.

    Før jeg ble sånn 18 år, når jeg begynte å få litt selvtillit igjen, siden jeg også hadde kommet i puberteten.

    Så fra jeg var 12 til jeg var 18, så hadde jeg dårlig selvtillit, på grunn av dette.

    Så jeg hadde egentlig ikke noen tenåringstid, som andre tenåringer, som rota med jentene, og kjørte moped osv.

    Neida, ikke før jeg hadde en ONS med Nina Monsen, da hun var på besøk, på Bergeråsen, (hun bodde på Romsås i Oslo), men det var i 1988, da jeg var nesten 18 og et halvt år.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde kyssa litt, med Nina Monsen og Gry Stenberg og også med Christell, i en periode på et par år, mens jeg fortsatt gikk på barneskolen.

    (Fra jeg var ni til jeg var elleve år, vil jeg tippe, så var vi en gjeng da, hvor vi dreiv og kyssa og sånn da, men vi gikk aldri lenger, ihvertfall gjorde ikke jeg det).

    Men dette sluttet, før jeg begynte på ungdomsskolen, for Christell begynte å dra til Svelvik, istedet for å være i gjeng med meg og Tom-Ivar, i klassen, og Nina Monsen flytta som sagt til Oslo.

    Og jeg var flau, fra jeg gikk i 6. klasse vel, fordi jeg var så seint utvikla.

    Dette var noe vi kameratene i klassen prata litt om og sånn da.

    Så jeg følte meg ikke helt på høyden, i tenårene, pga. det her da.

    Så jeg hadde bare hatt sex med hun Nina Monsen, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, i 1989.

    Og jeg hadde ikke hatt noe sånn tenåringstid, som de fleste andre folka som bodde der ute, hadde hatt.

    Siden jeg var litt sky og sjenert da, pga. det her.

    Så sånn var det.

    Men Christell da, hun begynte å oppføre seg sexy, i svømmebassenget, i Gøteborg, og å vise meg puppene sine, i en utringet bikini, osv., fordi hun bøyde seg fram da, og både Christell og Pia, gikk mot meg, mens de bøyde seg framover, sånn at jeg så puppa, og mens de spruta vann på meg da.

    Så jeg måtte sprute vann tilbake da.

    Så det var litt mye hormoner ute i det svømmebassenget, selv om jeg tror at Christell og Pia, de hadde planlagt å oppføre seg sånn her.

    Så jeg fikk ereksjon da, fra hun Christell da, som var ganske sexy og tidlig utvilka da, med pupper som en tja, 17 år gammel jente, kanskje.

    Noe sånt.

    Jeg visste ikke at Christell hadde fått pupper, så jeg ble litt overraska av det og.

    Så sånn var det.

    Men hun Christell var som sagt så sexy, så jeg bare måtte komme meg ut av svømmebassenget, for jeg fikk ereksjon, siden hun og søstra mi, egget meg opp da, ved å vise meg puppene sine, og gå mot meg, mens de sprutet vann og snakket til meg da.

    Så jeg klatret opp av svømmebassenget igjen, etter kanskje fem minutter da.

    Og da hadde jeg jo ‘benner’n’ da, som vi kalte det, fra hun Christell da, som oppførte seg dumt.

    Og da jeg gikk opp av bassenget, så ropte hun etter meg, at ‘Erik har gjennomsiktig badebukse’.

    Så det ble jo enda flauere.

    Så hva som skjedde nede i bassenget der, etter det, det veit jeg ikke.

    Men dagen etter, så ville ikke Christell prate med meg engang, og det var visst noe som feilte henne, virka det som for meg, på Haldis, som unnskyldte Christell litt vel.

    Jeg og søstra mi hadde samme rom.

    Og Christell hadde vel rom sammen med mora si da, kan jeg tenke meg.

    Uten at jeg skal det si det sikkert.

    Hun var mye hos Solveig og, telegrafisten på Holger Danske, i ferier osv., så det er mulig hun hadde rom sammen med Solveig da.

    Hva vet jeg.

    Jeg var bare på mitt eget rom, og ikke på noen av de andre rommene.

    Jeg syntes det var litt rart, at jeg måtte være med alle damene og jentene, på busstur, til Gøteborg.

    Selv om jeg alltid syntes det var artig å dra til utlandet, på helgeturer med danskebåten, og andre ferier, så var det litt ‘draw-back’, at det liksom var dametur da.

    Så sånn var det.

    Jeg skjønte ikke hva vi skulle i Gøteborg heller.

    Jeg vet ikke hva alle de damene og jentene skulle i Gøteborg, uten faren min.

    Så det synes jeg vel fortsatt er litt rart.

    Men da så nok han albanske badevakten da, at jeg fikk ‘benner’n’, av Christell da.

    Men kanskje han trodde jeg fikk ‘benner’n’ av Pia, som ikke hadde ordentlige pupper, og skulle ha det til at jeg var pervo?

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Jeg husker at jeg reagerte på han badevakta, for han var så tøff.

    Det var ikke som på Pers hotell, i Gol, hvor det var ganske barnevennlig vel, med unntak av at alle kunne se inn i badebassenget, siden det var store vinduer, så man kunne se snøen og husene utenfor osv.

    Men men.

    For når vi barna eller unge tenåringene, gikk ned for å bade da, så stod det en garderobevakt der, som virka som en barsk kriminell for meg, og antagelig må ha vært i den albanske mafiaen da.

    Og det samme på pizzarestauranten, som vi var på samme dagen.

    Der virka det også som om de som jobbet der, var som kriminelle, og nok antagelig må ha vært i den albanske mafiaen da.

    Så jeg regner med at dette kan ha vært et Malteserorden-plott, fra familien til Christell, på Vestlandet, for å få meg angrepet eller etterfulgt av den albanske mafiaen da.

    Noe sånt.

    Søndag morgen, så dreiv jeg og heiv kinaputter, ut av vinduet på hotellet, mot måkene, som lagde støy da.

    Jeg våkna tidlig, og de eneste andre som var våkna, var måkene da, som skreik noe jævlig.

    Så jeg kasta noen kinaputter på de.

    Christell kom over til rommet til meg og Pia, og begynte å masse noe forfærdelig, på meg, om at jeg måtte være med henne, i badebassenget igjen.

    Men nei, det fikk være måte på hvor mye jeg skulle drite meg ut, med den gjennomsiktige shortsen osv.

    Og jeg syntes at Pia og Christell hadde oppført seg så rart der, med at de fikk meg til å få ‘benner’n’, på fredagen.

    Og jeg likte ikke garderobevakten der heller.

    Så jeg ble ikke med å bade på søndagen, før bussen gikk.

    (På lørdagen, så maste ikke Christell, i det hele tatt, om å bade).

    Jeg vet ikke hvorfor hun ikke kunne bade alene, men det var kanskje noe æres-greier da, fra Christell, siden hun er i noe Malteserorden, eller noe.

    Eller kanskje ikke fikk lov av Haldis, å bade alene, hva vet jeg.

    Men Christell maste og maste.

    Og jeg var litt uggen, siden jeg ikke hadde sovet godt.

    Så for å prøve å få henne til å skjønne det, at jeg mente alvor.

    Så satt jeg i senga, og kasta en kinaputt, ut av vinduet.

    For å tøffe meg litt da, for å skremme Christell litt kanskje, sånn at hun slutta å mase.

    Dette var midt i masinga til Christell, som la mye press på, så jeg tenkte meg ikke egentlig om da.

    Men så, etter at jeg hadde kasta, så tenkte jeg på det, at det var jo en vei og et fortau, like under vinduet, mellom hotellet og parkeringsplassen.

    Så forter jeg meg bort til vinduet da, og ser at kinaputten smeller like ved, eller akkurat ved, ei gammel dame, som går tur med hunden, på søndagsmorgenen.

    Og dama skriker ut, i smerte eller sjokk.

    Og bikkja løper en vei, og dama løper en annen vei.

    Bikkja i sjokk, og bjeffer vel, og dama også i sjokk da.

    Men jeg tenkte at det bare noe svenske greier, og de kunne ikke finne ut hva som hadde skjedd.

    Noe sånt.

    Dessuten var jo kinaputter lovlig i Sverige, så de var vel vant med sånt, tenkte jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Vi hadde nok med å krangle med hverandre, egentlig, til å begynne å få problemer i tillegg til det.

    Så satt vi bare der, eller Christell stod kanskje, i en halvtime kanskje, mens vi krangla om den her svømminga osv. da.

    Så kom Haldis og hotelldirektøren på døra, og sa at vi hadde skutt på noen.

    Men, nei, vi hadde ikke skutt på noen.

    Så de bare gikk igjen, Haldis var litt hysterisk, men fikk forklart at hennes barn og stebarn, de hadde ikke skutt på noen da, de var snille de.

    (Jeg tror ikke at Haldis hadde fått med seg, at jeg fikk bestemor Ågot, til å bli med meg, sånn at jeg fikk kjøpt 0,8 grams kinaputter, som er ganske kraftige, for 100 svenske kroner, det vil si 10 pakker med 10 0,8 grams kinaputter i. Altså 100 kinaputter da, av den kraftigste typen vel, som de solgte i Sverige, (selv om jeg også har hørt at noen rykter om at det også fantes 1,2 grams kinaputter, men de har ikke jeg sett, såvidt jeg kan huske, men bare hørt om da, og 0,8 grams var nok de kraftigste kinaputtene, som de hadde, i den sportsbutikken i Gøteborg da, så de smalt ganske bra).

    For den sportsbutikken, i andre etasje vel, i et senter i Sverige, der nektet de meg, å kjøpe kinaputter, så jeg måtte hente bestemor Ågot, som også var med på turen da.

    For vi tok trikken da, til det her senteret vel, hvis jeg ikke husker feil, vi tok ihvertfall trikken, i Gøteborg, på lørdagen.

    Så sånn var det.

    Nordstan, eller Femman-sentere, noe sånt tror jeg det senteret heter.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror vi gikk tilbake til hotellet, selv om jeg ikke skal si det helt sikkert.

    Hm.

    Nei, det er jeg ikke helt sikker på faktisk, hvor langt unna det senteret var fra hotellet.

    Men hotell Europa var vel ihvertfall på det senteret, mener jeg, men var det hotellet vi bodde på da?

    Nei, det tørr jeg ikke si sikkert.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde ikke bestilt turen, jeg bare var med Haldis og dem da.

    Haldis var som lederen, så hørte Solveig og Ågot på Haldis da.

    Ågot var nok eldst, men hun var ikke så vant til å reise til Sverige og sånn, så hun bare var med liksom.

    Så sånn var det.

    Ågot følte seg nok ikke helt hjemme, men hun klagde vel ikke heller, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så hadde jeg også kjøpt noen sånne kastekuler da, som jeg hadde sett i Danmark, et par år tidligere, vel.

    Og det er sånn krepp-papir vel, som er twist-pakket rundt en liten kule som er noe slags krutt da, sikkert med noe svovel eller noe og.

    Så når man kaster den lille kula, og treffer noe hardt, så smeller den kula da.

    Og Christell maste så mye på bussen, tilbake til Oslo.

    Sikkert fordi jeg ikke ville spise med Haldis og de, (for jeg likte ikke formelle middager da, da jeg var på den alderen, og jeg likte ikke å spise sammen med Haldis da).

    Så jeg var ute i den her trollparken da, og kasta kinaputter ned i trollene og så en hare, som jeg prøvde å ta igjen, for jeg kjeda meg.

    Det var litt snø på bakken, i skogen osv.

    Så det var kanskje i april da.

    Noe sånt.

    Det var ikke helt varmt ihvertfall, så det kan kanskje ha vært i mars og.

    Noe sånt, mars-april 1986, vil jeg vel gjette på.

    Noe sånt.

    Så kasta jeg en sånn krutt-kule, på Christell i bussen da.

    Eller jeg kasta den på veggen i bussen, like ved der hun satt da.

    Og da så jo Haldis det her da, og hørte at det smalt.

    Så da trodde jo Haldis at det var jeg som hadde ‘skutt’ etter dama og bikkja på hotellet i Gøteborg da, med en sånn her liten kruttkule da, til bruk innendørs osv.

    For Haldis visste nok ikke om det her med kinaputtene da.

    Så da trodde Haldis at jeg hadde kasta sånne kruttkuler etter hu kona og hunden da.

    Jeg lurer på hvordan det gikk med hu dama egentlig.

    Da så brydde jeg vel meg ikke så mye om det, for jeg trodde at de bare hadde blitt skremt av smellet.

    Men kanskje hun ble truffet av kinaputten også, og at det var derfor hun hylte og løp?

    Eller da hadde det kanskje blitt et større sirkus ut av det?

    Hm.

    Hva vet jeg.

    Gamle koner tåler vel ikke så mye sånt, så det er ikke lett å si hvordan det gikk med henne akkurat.

    Og om de fikk bikkja tilbake.

    Men man kan ikke vite alt.

    Jeg får håpe at jeg ikke får familien hennes etter meg nå, men jeg var bare 15 år da, og de burde vel ikke ha tatt med meg, som 15 åring, på jentetur, med bussen til Gøteborg, med en sånn ‘sex-kitten’-aktig Christell, som skulle bade og egge meg opp hele tida.

    Det måtte nesten gå gæernt, det da.

    Så spørsmålet er om det her var noe Malteserorden-plott, for å få meg etterfulgt og/eller angrepet av noe albansk mafia da.

    Hvem vet.

    Men man kan vel lure, ihvertfall.

    Fikk jeg en fil, fra den albanske mafiaen, hvor de begynte å skrive opp ting om meg, på den ferien i Gøteborg, våren 1986?

    Hvem vet, men en advarsel om å ha for mye Malteserorden osv., i familien, (for de kan nok finne på mye tull da), er nok på sin plass.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    berger il

    http://www.bergeril.no/no/fotball/

    PS 2.

    Man kan se på bildet ovenfor, at Berger spiller i Buskerud fotballkrets, (som de andre Svelvik og Sande-lagene), selv om Berger ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold.

    Så Svelvik kommune, (og vel også kanskje Sande), de ‘sogner’ til Drammen og var en gang en del av Hurum prestedistrikt, (på andre siden av Drammensfjorden), og som jo ligger i Buskerud da, (siden Svelvik vel ikke var stort nok til å ha sitt eget kirkesogn kanskje. Enda vel Svelvik er større en stedene på Hurumlandet, i hvertfall større enn f.eks. Holmsbu og de stedene, som ligger nærmest Drammensfjorden, på Hurumlandet da. Forstå det den som kan).

    Så Berger-folk, de får vel stort sett gå i fred i Drammen.

    Men i Oslo, så er vel ikke Drammen-folk og Berger-folk så populære, tror jeg.

    Ihvertfall så virker det sånn for meg, uten at jeg vet nøyaktig hva som foregår.

    Så sånn er det.