Det var en gang Christell og Pia, var oppe i leiligheten min på Bergeråsen, som jeg har skrevet om på en blogg fra tidligere:
http://johncons.trykker.com/2008/01/10/troll/
Og da var det noe som ble sagt av Pia eller noe da.
Som gjorde meg forbanna da.
Så jeg sa, faen ta fattern eller noe.
Så begynte Christell å si da, ganske høyt, gjenntatte ganger, i gangen i leiligheten i Leirfaret da.
Da sa hu ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’, osv.
Så dreiv jeg og skrev den her blogg-posten da.
Så huska jeg ikke helt fra skolen, hvorfor det var nøyaktig at Jeppe drakk.
Men jeg søkte om det på nettet:
‘»Folk siger vel i Herredet, at Jeppe dricker; men de siger icke, hvorfor Jeppe dricker; thi jeg fik aldrig saa mange Hug i ti Aar, jeg var under Malicien, som jeg faaer paa en Dag af den slemme Qvinde; hun slaar mig, Ridefogden driver mig til Arbeid som et Beest, og Degnen giør mig til Hanrej. Maa jeg da icke vel dricke? maa jeg da icke bruge de Midler, som Naturen giver os at bortdrive Sorg med? var jeg en Taasse, saa gik saadant mig icke saa meget til Hierte, saa drak jeg ej heller icke, men det er en afgiort Ting, at jeg er en vittig Mand, derfor føler jeg saadant meer end en anden, derfor maa jeg og dricke.«
http://jeppesn.dk/paaBierget.html
Ok ok,
Jeppe var under Malicien, hva nå det er, i ti år, men han fikk ikke så mye bank eller noe, i Malicien på ti år, som han får av den slemme kona si.
Ridefogden, hvem nå det er, kanskje skattefuten eller noe, får Jeppe til å jobbe som et beest, altså et dyr da.
Han er slave, da med andre ord.
Og Degnen gjør han til Hanrej, sier Jeppe.
Akkurat hva det betyr, det skal jeg ikke spekulere i.
Jeg sjekka det litt på nettet.
Degnen tror jeg må være Klokkeren.
Og at Jeppe blir Hanrej, det betyr at kona er antagelig er utro med Klokkeren, og at Jeppe blir sinna og deppa, men ikke vet hva han skal gjøre, så da drikker’n istedet for å glemme det her med klokkeren og kona osv. da.
Hvis jeg har skjønt det riktig.
Skal vi se om hva det med Ridefogden kan være.
Jo det er nok skattefuten, som kom på hest før i tida, for å kreve inn skatt osv.
Så Christell mener med andre ord at problemet, eller grunnen til at fattern drikker, er at Haldis banker eller er slem mot fattern, skattefuten krever så mye skatt, at fattern må jobbe som en slave omtrent, og Haldis driver å tuller med en eller annen klokker da vistnok, antagelig han fra Berger kirke, som er den som lå nærmest, altså en kilometer ca. vel, opp åsen på nedre der, og så ned en bakke og en bort en vei da.
Men Klokkern bodde der, det skal jeg ikke si for sikkert.
Det er mulig de ikke hadde en egen klokker der heller, det skal jeg ikke si for sikkert.
Men Berger Kirke ble jo eiet av Jebsen familien, som farmora mi tjente hos under krigen osv., så det kan kanskje være en link der da.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men det er nok Haldis som Christell sikter til da, angåede hvorfor fattern drikker.
Så spørs det om man kan stole på Christell da.
Det blir vel værre vel.
Men hun sa det mange ganger, etterhverandre, så jeg vet ikke om det går ann å stole mer på jenter eller damer hvis dem sier det samme mange ganger etter hverandre.
Så kom jeg på, at min fars dame, min stemor, Haldis, moren til Christell, fra den historien om Jeppe på Bjerget.
Hun var gift, eller sammen med, en dansk mann, som kastet henne ut av vinduet, så hun ble lam, i den ene armen.
Haldis Humblen, heter hun, fra Vestlandet, i Norge, og hun har også bodd på Madagaskar, for hun var vel sammen med en misjonær, eller noe, da. (Christells far?).
Men hun hadde to sønner, Viggo og Jan, med denne danske Snoghøj, som kastet henne ud av vinduet da.
Og den eldste sønnen, Viggo Snoghøj, han ble så sint på faren sin, så han bestemte seg, at han skulle trene mye, slik at han kunne beskytte moren sin da.
Så han ble etterhvert bodybuilder, i 80-årene.
De bodde på Bergeråsen, i Vestfold da.
Her er mer om han:
‘jeep
Member
Total Posts: 60 Last Post: 11-12-2005 Member Since: 15-10-2004
Andy tror du ikke du tænker på Viggo Snoghøj, eller Snowhill som han blev kaldt i USA. Han var Norsk født, men boede det meste af tiden i Danmark.
I get the feeling of coming when I train,I get the feeling of coming at home, I am coming all the time… I am like in heaven……..
Revisions : 0 | Posted: 14-04-2005 12:44:37 | IP: Recorded
Exxxon
Member
Total Posts: 1.693 Last Post: 29-08-2006 Member Since: 16-11-2001
ja kan huske at have set Viggo Snoghøj i Musclemag midt i 90erne eller noget. Han var pro, men vandt aldrig noget eller gjorde noget væsen af sig.
Helle Nielsen er den der har opnået mest. Hun vandt Jan tana fo2 år tilbage og det er noget af en bedrift. Var en af de mest skårede på scenen nogensinde.’.
Det min søster sa, på slutten av 90-tallet, begynnelsen av 2000-tallet, det var at Viggo, han var nå, i USA, hos en amerikansk dame, som en slags ‘gigolo’, sa min søster, Pia Ribsskog.
Så hva som foregår i den familie, det vet ikke jeg.
Han, Viggo, bodde også i Køge, i mange år, og vant Nordisk Mesterskap i bodybuilding, i København, i 82, som dansk statsborger tror jeg.
Jeg mener det var senior-mesterskapet han vant, for han var jo gift og alt mulig da, med en dansk flyvertinne, som het Grete, eller Greta.
Eller de giftet seg kanskje et par år senere, men jeg tror det var senior-mesterskap, måske juniormesterskap.
Men han vant gull i hvertfall.
Bare tok det med som en anekdote, i tilfelle det er noe galt, i USA, med han Viggo da, siden min søster skulle ha det til, at han var hos en amerikansk dame, omtrent som om han var en gigolo, eller noe, ifølge min søster, så da kanskje det er noen form for kriminelle ting, eller noe, i bildet.
Hva vet jeg.
Men kanskje noen i Danmark forstår seg på det, måske det er noe alvorlig som er galt da.
Jeg var forresten, så heldig/uheldig, å høre overhøre, en samtale, mellom Jan og Viggo, da Viggo, på slutten av 80-tallet vel, var tilbake, på besøk i Norge, og på Bergeråsen da.
Så fortalte Viggo, om sitt sexliv, til Jan, mens jeg overhørte det da.
Han sa noe slik som, at i Danmark, så var det mer rafinert/kompliseret dette med sex, mens da han bodde på Bergeråsen, i Norge, så hadde det vært mer ‘Sug!’, sa Viggo, i bilen var det vel, så at jeg var så heldig eller uheldig å overhøre det.
Nå vet ikke jeg helt presist hvordan jeg skal tolke dette, og om dette kan ha noen relevanse til noe annet, men jeg tenkte at i Danmark, så er jo folk så skarpe og kloke, så kanskje noen i Danmark kan bruke dette som noe del i noe puslespill, eller noe, å forstå hva det er som foregår da.
For noe er det.
Jan, sa forresten ikke et ord tilbake til Viggo, men så litt dumt på Viggo, da han sa det her, forresten.
Og det var fra, da jeg og Magne osv., var på bursdagfest, hos Geir, assistent, på Rimi Karlsrud, som senere fikk sparken, for han hadde tulla med safen, sa Magne, og begynte på Rema.
Dette var vel i 1994 vil jeg tro.
Jeg jobba på Rimi Nylænde, så ringte Magne, og spurte om jeg skulle være med på fest en lørdag.
Det var burdsdagfesten til Geir da, som sagt.
Og grunnen til at jeg og Magne fikk komme, det var fordi, at noen andre ikke kunne komme likevel.
På festen, var også Sophie, fra Rimi Karlsrud, og en annen dame fra Rimi Karlsrud, fra Nord-Norge, eller noe, muligens.
Noe sånt.
Og Morten Jenker.
Jeg tror kanskje Andre Willasen, fra klassen på Gjerde Videregående, i Drammen, var med.
For jeg husket at vi pratet om, om han så ut som Richard Gere, eller ikke.
Så sånn var det.
De hadde en sånn artig lek, at alle skulle tømme masse sneiper, og ekle ting, oppi et glass, og til slutt ville noen bli så fulle, at de drakk det glasset.
Og det var selvfølgelig meg.
Men men.
Noe mer da.
Jo noen spurte meg, om hvilken sang jeg ville høre, på ‘Achtung Baby’, og da ville jeg høre den her da.
Og da begynte hun Sophie, eller Sofie, fra Rimi Karlsrud, å prate om, at hvordan personer er det som har denne sangen som favorittsang osv.
Så det var feil da, skjønte jeg.
Jeg jobbet jo egentlig på Rimi Munkelia.
Det var Magne Winnem, fra klassen på Gjerde Videregående, som ansatte meg der, mens jeg var i militæret, ved juletider, 1992, var det vel.
Så etter at jeg var ferdig i militæret, så fikk jeg ikke noe ordentlig jobb.
Så begynte jeg å jobbe ekstra-vakter, på Rimi da.
På Rimi Karlsrud og Rimi Nylænde og Rimi Skullerud, og Rimi Askergata, (fordi dama til Magne, nå kona, Elin, hun jobba der, så skulle jeg jobbe for henne, en dag hun ville ha fri da, vanligvis, så jobba jeg ikke på noen av Rimiene i Oslo Sentrum, men sør, eller sør-øst for sentrum).
Men men.
Og da jobba hun Sophie, og Geir og hun som ble butikksjef senere, hva het hun da, jeg husker ikke nå, men hun ble butikksjef, på Rimi Grenseveien, tror jeg det heter, rundt år 2000, mener jeg å huske.
Rimi Hasle, eller noe, kanskje det heter.
Noe sånt.
Men men.
Og da hadde Magne, nettopp blitt butikksjef på Rimi Karlsrud.
Så da hendte det, at han ringte, og skulle ha meg til å jobbe da.
Søstra mi, hadde jo flytta inn hos meg, på rommet mitt de første månedene, før hun fikk seg rom, på Ungbo, på Skansen Terrasse.
Og hun var arbeidsledig, og jeg hadde jo bare noen få tusen i dimmepenger, etter militæret, så jeg var interessert i å jobbe mest mulig da.
Så på en uke, så jobba jeg kanskje en dag på Rimi Munkelia, og to-tre dager, på Rimi Nylænde, og kanskje en dag på Rimi Karlsrud.
Hun Sophie, hun glemte hva jeg het da.
Så hun pleide bare å si på callinga.
‘Kan den fremmede komme til kasse 2’, eller noe sånt, så jeg vet ikke om jeg følte meg så hjemme der.
Men en gang jeg skulle på jobben, så dukka hun opp på t-banen, og da var hun hyggelig.
Og jeg husker hun dreiv å lånte kåpa til venninna si osv., så det her må ha vært om vinteren.
Antagelig vinteren 93.
For jeg husker at hun hadde problemer, med at knappene, på de øverste lommene på kåpa, spratt opp, siden det ikke var hennes kåpe osv.
Så sånn var det.
Så jeg synes hun var fin da, hun var jo hyggelig da jeg møtte henne på t-banen osv., da hun vel skulle jobbe etter skolen, eller noe, da.
Så jeg prøvde å sjekke henne litt, på den festen, hos han Geir da.
Selv om de dreiv å flørta litt, det husker jeg, så om det var noe mellom dem, det er mulig, det veit jeg ikke.
Jeg husker jeg tok t-banen med de, en gang hjem etter jobben, og hadde gjorde han Geir et poeng av at hun Sophie hadde parfyme på seg osv.
Så det var litt rart det her.
Men men.
Men Rimi Karlsrud, var vel egentlig den artigste butikken å jobbe i, på den tida.
For jeg var jo vant, til å jobbe på OBS Triaden, hvor det jobba kanskje 20 folk samtidig, i butikken osv.
Så jeg synes vel det var litt kjedelig, på noen av Rimiene.
Så da var det artig å jobbe litt på Rimi Karlsrud, for der var det i hvertfall noen litt artige, eller kule folk da.
Noe sånt.
Og jeg var jo nettopp ferdig med militæret, så jeg var vel ikke så bortskjemt, med å jobbe sammen med pene damer osv., på den tiden da, det var vel ikke så mange av dem i militæret.
Samtidig, så hadde jeg jo ikke så god råd.
Og jeg hadde også ganske nylig studert, og også vært i militæret da, så klærna, som jeg hadde fra da jeg bodde på Bergeråsen, og jobba i Drammen, og som jeg kjøpte første året i Oslo, da jeg hadde litt penger, de var jo ganske slitt da.
Jeg hadde jo hatt, for det meste, student og soldat økonomi, de første årene jeg bodde i Oslo.
Og på Rimi, var det veldig lav lønn, vil jeg si, for ledere, på 90-tallet, så jeg har vel ikke vært bortskjemt med å ha god råd, i hvertfall ikke de ti første årene jeg bodde i Oslo, før jeg ble butikksjef.
Men da hadde jeg problemer med bilen.
Men nok om det da.
Jeg dro hjem fra den her festen da.
Jeg var vel litt flau, siden jeg ble så full, og drakk av det glasset dem hadde så mye ekle greier oppi.
Men men.
Så sa jeg hadet da.
Så hørte jeg ikke hva hun Sophie sa da.
Så smalt det fra Morten Jenker, at hun suge p*kken min, eller noe sånt.
At det var det hun hadde sagt.
Men det var det ikke, hun var ganske ordentlig hun her Sophie, så jeg tror ikke hun dreiv å sa sånt, på fester osv.
Så jeg ble litt forbanna, jeg synes han var så Harry, han Jenker.
Så jeg gikk vel tilbake inn, og sa hadet til alle folka untatt Jenker.
Et år eller to seinere.
Så spilte jeg og Magne, og Axel og Glenn, og hun Rimi-dama, fra Rimi Grenseveien, og Jenker, og noen fler vel.
Vi spillte fotball, på Lambertseter, ved tennisbanene der.
Det var liksom Rimi Karlsrud fotball, mener jeg å huske, i regi av Magne da.
Så jeg tror hun fra Rimi Grenseveien, Liv, heter hun vel, hun måtte bli med å trene, uansett om hun ville eller ikke, nærmest vel.
Noe sånt.
Det var vel i 1995 det her kanskje.
For jeg tror Magne slutta i Rimi, i 1995.
Noe sånt.
Men han spilte litt sånn rufsete, han Jenker.
Hvis jeg husker riktig.
Uansett, så svartna det litt for meg.
Da han stod med ryggen til, og dempa ballen, eller hva han gjorde.
Det var også en annen episode med han.
Og det var en gang vi skulle på en fest.
Det kan ha vært den festen hos Geir, eller en annen fest.
Da ba han meg, om å bære, en pose han hadde med øl, for han.
Uten noen grunn.
Og jeg var jo ganske kuet, fra militæret osv., og var vanlig medarbeider på Rimi.
Og de fleste folka, som jeg festa med, da, de var jo butikksjefer osv. i Rimi.
Så da gjorde jeg vel det da.
Uten at jeg helt skjønte poenget.
Men det er vel ikke sånn man gjør.
Å bare uten videre, be en kamerat, eller kollega, bære ølen sin for seg.
Så hva han mente med det, det veit jeg ikke.
Men jeg synes ikke det så bra.
Og med den oppførselen hans, på den festen i tillegg da.
Så da han stod der, med ryggen mot meg, og skjerma ballen, eller hva han dreiv med, da bare svartna det litt.
Så da bråkte det ganske bra, med ekko, fra Morten Jenker.
Så krøka han seg sammen, i et par minutter, eller noe, da, og minte meg på, at det ikke var krig.
Så sånn var det.
Men jeg svarte ikke.
Og ingen andre sa noe, selv om sikkert Glenn og Axel lurte litt, det er nok ikke umulig.
Jeg skyller han fortsatt for det med ølen, bare jeg skjønner litt mer av hvorfor han skulle ha meg til å bære ølen hans.
Om han så på meg som en slag slave da.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, etterhvert, det var vel kanskje sommeren 1994 da, eller høsten kanskje, så hørte jeg med hun Sophie da, om hun skulle være med på kino osv.
For vi bodde, langs samme t-bane, furusetbanen.
Og vi jobbet jo, langs lamberseterbanen, begge to, på Karlsrud og Nylænde.
Og jeg spurte Magne, om jeg kunne få telefonnummeret.
Og da ringte jeg og prata med mora, eller søstra hennes, og dem sa at dem ikke kjente igjen jenta dems.
Så det var vel litt anstrengende det her.
Jeg var vel ikke så flink til å sjekke damer, antagelig.
Så da roa jeg det vel ned litt, siden mora, eller søstra, eller hvem det var, klagde osv.
Men hun dukka opp en par ganger seinere.
Hun kjente Pål og Line, som jobba på Rimi Nylænde, rundt 1995 vel.
Så det må vel ha vært julebordet 1995, tror jeg, på Bekkelagshuset.
Da dukka plutselig hun Sophie opp der, og jeg tror Line og Pål, må ha visst at hun skulle være der, eller noe, og dro meg inn der hun var, eller noe da, hvis jeg husker riktig.
Men men.
Men jeg likte ikke, at dem to, Line og Pål, stod og så på at jeg prata med hun Sophie osv. da.
Jeg synes det var flaut at mora, eller søstra hennes, hadde klagd osv.
Og jeg tok det her med lederjobben på Rimi, ganske nøye, og da ville jeg blande inn for mye sånne ting.
Så jeg prøvde ikke å sjekke henne på nytt da.
Dessuten, det var egentlig værst.
Det var på julebordet, i Bekkelagshuset, i 1994, altså året før.
Da jeg gikk for å ta mat, fra bufeen da.
Så hørte jeg, at de andre damene, på Rimi Karlsrud, prata om at jeg hadde prøvd å sjekke opp hun Sophie.
Og dem klagde på meg osv. da.
For det var vel på grunn av det her da, at hun Sophie, ikke var med på julebordet da.
Så da ble jeg rimelig flau ja.
Så da bestemte jeg meg vel, for å være litt forsiktig, med å sjekke opp damer på jobb osv.
Så sånn er det.
Det var rimelig flaut ja.
Og en gang, når jeg, og Andre, og Magne, fra klassen på Gjerde Vgs. i Drammen.
Vi dro på byen.
Dette må vel ha vært sommeren 1996, kanskje.
Så dro vi på Head On, men der likte ikke Magne og Andre seg.
Og jeg kjente ingen der jeg heller.
Men jeg synes det var artig, å se om jeg kom inn på Head On, så jeg pleide å gå der noen ganger.
Fordi, dem var så strenge i døra.
Man måtte se så og så kule ut, for det var masse modeller osv., som gikk der da.
Men jeg huska navnet på en av dørvaktene.
Kristian, eller noe.
Så, jeg sa bare jobber Kristian i dag, og da slapp vi vel inn.
Noe sånt.
Sånn var det på Marylin og.
Som So What, het, før det ble So What, i 94-95, eller noe.
Nå heter det jo Garage, har jeg forstått.
Men det første året i Oslo, da rådet Magne meg, til å kjøpe dress osv.
Så kjøpte jeg dress, til 1000 kr., på H&M, på Oslo City, var det vel.
Så gikk vi på byen da, omtrent hver helg, og det ble gjerne flere ganger i uka, for det var studentfester på torsdager og.
Så det ble litt festing.
Og da, var det en gang, som vakta, på Marylin.
Vi pleide ikke å gå så ofte der.
Men vakta sa, at vi skulle bare hilse fra han, et eller annet navn.
Og da kom vi inn gratis der.
Så da begynte vi å si det hver helg, så da var vi ganske ofte der.
Men vi pleide å gå på steder som Manhattan, het det vel, i Karl Johan der.
Flere steder da.
Radio 1 club.
Den var populær.
Og Cats, tror jeg det var et sted som het.
Og La Vita.
Og Circus.
Dette var på slutten av 80-tallet.
Og vi var også en del på byen i Oslo, da vi gikk på skole i Drammen.
For det var russetid, og Magne, hadde gratisbiletter, mener jeg å huske, til et sted i Møllergata, som het La Vita, mener jeg å huske.
Ved siden av der Møllers er/var vel.
Så det hendte vi dro til Oslo, på byen, også før russetida, faktisk.
Det var en som het Raymond, som Magne kjente, som var med.
Han sa, at Magne var artig, for han fant alltid på, ting å gjøre, som å dra på byen i Oslo, og fikk tak i billige billetter til danskebåten osv.
For han var medlem overalt, og er veldig flink, til å vite når sånn billetter og sånn, er gratis, og sånn da.
Sånne medlemstilbud, og alt sånt.
Jeg tror Magne hadde et par aksjer, i et firma, som het Vard(?), eller noe sånt.
Noe sånt.
Og da fikk han billige billetter med danskebåten da.
Så sånne ting, er Magne veldig flink til, så tror han Raymond, hadde rett i det han sa da.
Men men.
Men jeg og Magne og Andre da, vi dro på So What da.
Det var vel like etter jeg hadde operert kneet, det her da.
Så da var jeg ikke helt på topp.
Og da dukka hun Sophie opp der og.
Jeg hadde vel nettopp flytta til St. Hanshaugen jeg da.
Så jeg leste vel Natt og Dag, osv., og skulle være kul osv.
Så jeg drakk sånn, den første rusbrusen som kom.
Zest, eller noe.
Noe sånt.
Men da jeg klarte å havne i Ayia Napa, på sydenferie, to år senere, da skjønte jeg på de engelske bartenderne der, at det var flaut å kjøpe.
Man kunne ikke drikke det, og se på fotball-VM.
Man måtte kjøpe øl.
Så sånn var det.
Men men.
Men jeg lurer på om det var noe lureri det her.
Med at vi traff hun Sophie der.
Det er mulig jeg driter meg ut.
Men noe av det rareste jeg har vært med på.
Det var, da Magne og Elin, fortsatt bodde, på Bergkrystallen.
I samme gata som Morten Jenker, forøvrig.
Hva het den gata da.
Avstikkern, eller noe sånt.
Det var et stykke å gå, fra t-banestasjonen der.
Men men.
Og de hadde fotballbane, utafor blokken der.
Og jeg var i så bra form, etter militæret, i 1994, om sommeren, et år etter militæret da.
Vil jeg gjette.
Hvis det ikke var sommeren 93 da.
Så da jeg og broren min, Axel, spilte mot, Magne og Glenn.
Så vant jeg og Axel 10-0.
Enda Axel, er født i 78, så han var vel bare 15 år, eller noe da.
Men han hadde jo trent mye karate osv., så han var vel like stor som meg, og større enn Glenn, sikkert.
Men han var ikke så vant til å spille fotball da.
Men vi klarte søren meg å vinne 10-0 likevel.
Så det var artig.
Det hjalp for meg, som var så pinglete, å være i infanteriet, i et år, da ble det litt muskler og kondisjon, på meg, selv om jeg røyka.
Jeg tror jeg løp 3 km, i militæret, på litt over 11 minutter, vinteren 92/93, hvis jeg husker riktig.
Og kravet var 15 minutter.
Og det var mens jeg røyka ca. 10 sigaretter om dagen osv.
Og Magne, dro med folk fra Rimi Munkelia osv., på Oslo-løpet, og Holmenkollstafetten osv.
Og da løp jeg fortere, på Oslo-løpet, enn noen som var aktive fotballspillere, eller noe, som Magne kjente.
Så det var rimelig tøfft for meg, i infanteriet.
Man måtte løpe og gå lange marsjer, og alt mulig.
Og gå langt i skogen osv.
Så det var skikkelig god, gammeldags militærtjeneste.
Så det var ikke noe sånn, at vi ble kjørt rundt, med beltevogner osv., som jeg tror infanteristene blir nå.
Men i 92/93, så var infanteriet, omtrent sånn som det hadde vært, siden krigen omtrent.
Så det var like tøft som i gamle dager, må men vel si, med at man måtte gå overalt, osv.
Og jeg, som var veldig pinglete, og veide kanskje 65 kg., eller noe.
Gikk vel opp til 75 kg kanskje, og jeg fikk vel også mye bedre kondisjon da.
Men dette var ikke frivillig.
Dette var værneplikt, og bare sånn man måtte gjennom.
Så jeg klarte vel å få noe av denne tøffeste værnepliktjenesten, som jeg kunne klare.
Jeg så vel ikke på meg selv, som en person, som pleide å gå mye turer i skog og mark, med ryggsekk osv.
Jeg var vel mer sånn urban type, som dreiv med programmering, og pleide å gå på byen osv.
Men jeg forrandra meg litt i militæret.
Da var jeg ikke så kul lengre, da militæret var ferdig.
For da hadde jeg ikke noen nye klær, eller penger.
For jeg tok jo med de vanlige klæra, på øvelser osv.
For jeg fikser ikke ull.
Så jeg brukte de vanlige t-skjortene mine osv.
Og når man henger dem opp, i et sånt lagstelt, for å tørke, over en vedovn osv.
Så blir ikke de t-skjortene like fine, etter et år.
Så jeg hadde nesten ikke noe klær, og ikke noen penger da, for jeg hadde bare en vakt hver fjortende da, på Rimi, da jeg dimma der.
Så jeg og Glenn, og Axel og Magne, vi pleide ofte å trene mye på begynnelsen av 90-tallet.
Vi spilte fotball, tennis, badminton, basket, klatring og svømming osv.
For jeg hadde ikke så mye penger, til å gå på byen osv., så det ble vel sånn, at jeg klarte å holde formen ganske bra, i hvertfall de første par årene, etter militæret.
Jeg tror hun stesøstra mi, Christell Humblen, hun mobba meg litt, da jeg var ferdig med militæret.
Hun, og søstra mi, fikk meg til å bli i leiligheten til Christell, en helg, sommeren 93 vel, ved Terningen matcafe der.
Og da sa Christell, at jeg burde se den, de elskende på Pont Nuff.
En film om to uteliggere, i Paris.
Så om det var en klage, på at jeg var fattig, etter studier og militæret da, det er mulig.
Søstra mi, ville så gjerne, at jeg og henne, skulle ta over den leiligheten, ved Terningen Matcafe, fra Christell, og Hege fra Rødgata, i Drammen da.
Men da måtte vi hatt 9000, i depostium, eller noe.
Men jeg fikk jo bare ca. 5000, i dimmepenger, fra militæret.
Og man måtte jo ha penger til mat og månedskort osv. og.
Og Pia hadde ingen penger.
Hun hadde jobba et år, i barnehage osv. vel.
Men det var vikariat da, så hun var vel arbeidsledig.
Så da var vi på møte der da, med eieren osv., men vi kunne jo ikke ta leiligheten, for vi hadde ikke råd til depostiumet.
Så da flytta søstra mi, inn på rommet mitt, på Skansen Terrasse, i Ungbo leiligheten der.
For hu sa, at hu ville bo sammen med meg, da jeg var i militæret.
Og jeg tenkte vel, at hu hadde jo ikke noe sted å bo, så jeg måtte vel la henne bo der, så det ikke skulle skje noe.
Så sånn var det.
Hege, fra Rødgata, var sammen med en kar, som jeg ikke husker navnet på, da hu og Christell, bodde i leiligheten, ved Terningen matcafe da.
Jeg var der et par-tre ganger, sammen med søstra mi, osv.
Og den ene gangen, så skulle han typen, til Hege, fra Rødgata, på Gullskogen da.
Dette må vel ha vært sommeren 93, vil jeg tro.
Da hadde dem grisa med noe, i trappa der.
Og da spute han meg, om jeg ville ta på meg jobben, med å vaske trappa for dem.
Fy faen.
Nei dem fikk vaske trappa sjæl, eller jeg sa vel bare nei, og lurte på om han var sinnsyk, eller noe.
Noe sånt.
Så hva det kan ha vært.
Hm.
Noe plot av noe slag, vil jeg vel kanskje tro.
Hm.
Men men.
Det som var rart med Magne og Elin da.
Det var, at vinteren 94/95, kanskje det var.
Så hadde dem bedt meg, på besøk hos dem, på Bergkrystallen da.
Og da, så skulle dem ha meg, til å se gjennom noen fotografier dem hadde, i et album da.
Og da, så scanna dem begge trynet mitt, da jeg kom til det bildet, med hun Sophie da.
Så hva det var.
Det kan man lure på.
Men jeg trodde det var noe dem dreiv med, som dem ikke forklarte om.
At dem skulle sjekke hvordan jeg reagerte osv.
Så det synes jeg var litt rart.
Men det er mulig jeg driter meg ut.
Det er mulig, at det ikke var sånn.
Det er mulig.
Men det virka litt rart husker jeg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå kom jeg på mer om hun Liv, som var, eller er, butikksjef, på Rimi, i Grenseveien eller Hasle, like ved en sånn ubemannet bensinstasjon der, og en elektrisitetsforretning.
Jeg pleide å kjøre den veien hjem fra jobben, da jeg jobbet på Rimi Nylænde.
Jeg pleide å kjøpe bensin der, da jeg hadde HiAce’n, siden det var ganske billig bensin osv. der, siden Rimi-lønningene, ikke var så høye, på den tiden i hvertfall.
Men etterhvert, i 98, så ble til og med jeg butikksjef etterhvert.
Det var vel da, fem år, etter at jeg jobbet noen vakter, på Rimi Karlsrud, når folk var syke der osv., i 93.
Det var blant annet en jente som jobbet der, sa Magne, som hadde anoreksia.
Så hun prøvde man å oppføre seg høflig mot osv. da.
For hun var visst så syk, at hun ikke kunne jobbe noenganger osv., hvis jeg husker det riktig.
Men men.
Men ellers virka hun helt grei hun.
Hun tror jeg var den første jeg visste om, som hadde anoreksia.
Bortsett fra en av venninnene til Pia i Drammen, som også hadde det.
Og hun var sånn, at da jeg satt og spiste baguette, eller noe, på Lyche cafe vel, i Drammen.
Så var noen av vennene til Pia der.
Jeg jobba jo i Drammen, og da var det sånn, at etter skolen, så var det en time kanskje, til jobben begynte.
Så da dro jeg på alle cafene i Drammen osv., og kjøpte meg noe mat da.
Og prata med vennene til Pia og Cecilie Hyde.
Som kjente alle frikene og også flere andre, i Drammen.
Og jeg og en i klassen, som het Fred Bing, vi pleide også å gå å være litt sosiale og chille på de her cafeene da, og preike om alt mulig rart da.
En gang, på Risto cafe, også i gågata i Drammen, så var jeg og Fred der, og skulle ta en røkepause og drikke cola, eller noe.
Skolen vår, var like ved gågata, på Bragernes, midt i Drammen sentrum, så det var ganske artig å gå der.
Men skolen vår, hadde ikke noe kantine, det var derfor vi alltid endte opp på Risto cafe, og Lyche cafe, og det var vel en cafe på glassmagasinet og, men den var ikke så kul.
Dessuten var det en cafe, eller kafeteria, het kanskje de kafeene, i Strøket og.
Men det var lengre å gå, så dit hendte det, at jeg gikk, hvis jeg hadde en time til jobben begynte da.
Noe sånt.
Og da traff vi Monica Nebel, fra 2. klasse på Gjerde.
Hun var fra Svelvik.
Hun var sammen med en av arbeiderne til fattern.
Eirik Thorhaldson, som egentlig var fra Island, men som prata norsk, og bodde ved kafeen, på Berger, tror jeg.
Og som Heidi, venninna til søstra mi, i Drammen, sa at så ut som en gresk gud, da han dukka opp i leiligheten, til Jan Snoghøj, broren til stesøstra mi, da jeg og Pia, og vennene hennes, var der en gang, og han dukka opp der, med øl han hadde kjøpt for Pia.
Så sånn var det.
Men men.
Det er mye rart man husker.
Han, Eirik Thorhaldson, var sammen med Monica Nebel da.
Monica Nebel, gikk for å være veldig pen.
Og hun, og stesøstra mi, Christell, de hadde visst en slags konkurranse, sa en annen venninne av søstra mi, om å se penest ut osv., noe sånt, det var vel en gutt de var interessert i da.
En blond gutt, tror jeg, som var venn av Jan.
Hva het han da, han så som de i det bandet Bros.
Skal jeg se om jeg finner videoen.
Sånn så han gutten ut.
Bare at han gutten, var kraftigere, tror jeg, enn de her i Bros da.
Jeg hadde også sånn frisyre, på slutten av 80-tallet osv., fordi frisørene i Drammen, de sa at sånn frisyre var kul da.
Så sånn var det.
Jeg husker ikke hva han gutten, som det vel var de gjorde seg pene for, het igjen, men han het vel noe han og.
Det er vel sikkert.
Hun Monica Nebel, skulle egentlig, ha gått på skole i Sande, tror jeg.
Men hun dukka opp på Gjerde, etter 2-3 uker der, tror jeg.
Så her må noe ha foregått.
Da jeg og Fred Bing, dukka opp, på Risto-cafe.
Vi spilte vel noe kronespill, sikkert, for det var litt kjedelig i Drammen.
Og da, i 1988, så kunne man vinne 10 kr, på kronespill.
Og ikke bare syv kroner, som i 1978, da jeg bodde i Larvik.
Og et kronespill, det var sånn, at det hadde digitale tall.
LED-lys, heter det vel.
Så noen ganger, så kunne man vinne 10 kroner, på alle vinnersjangsene.
Og det varte kanskje i ti forsøk.
Så da kunne man vinne kanskje 50 kroner.
Men det var mest bare for å drepe tid, for jeg jobba så mye på CC, og fattern sa jeg skulle ta opp studielån, siste halvåret, i Drammen vel, så jeg hadde masse penger.
Men da traff vi Monica Nebel.
Og hun satt oppå en pute, for hun hadde fått livmorbetennelse.
Og jeg kjente jo også typen hennes, Eirik Thoraldsson.
Fordi han jobba for fattern, og var kamerat, med Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, dama til fattern.
Og jeg hang noen ganger, hos Jan, fordi han bodde på Gullskogen, og fattern, ville ikke at jeg skulle være for mye i Vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate, i Drammen, for jeg gikk ikke så bra overens, med Haldis.
Så han sa alltid, ja du får ligge over hos Jan.
Hvis jeg var innom der, etter skolen, og sa at jeg skulle jobbe tidlig lørdag, eller at jeg skulle på juleball med Gjerde, eller russekro, og sånne ting da.
Så jeg var en god del ganger, hos Jan, i det gamle bedehuset, i Rødgata, på Gullskogen, eller Gulskogen, hvordan man skriver det.
Og en gang, så satt jeg på med fattern, husker jeg, og da var Eirik Thoraldsson, også med, siden han jobba for fattern.
Han Thorhaldsson, han var på min alder.
Eller et, eller to år eldre.
Og jeg var med han og fattern og ei jente som var på utplassering, med danskebåten, en gang.
Ei jente fra Svelvik.
Så hun fikk lov å jobbe på utplassering hos fattern, på Strømm Trevare.
Men jeg og Ulf, fikk ikke lov, et par-tre år seinere.
Så sånn var det.
Og hun jenta, hun traff noen folk fra Oslo, på danskebåten.
Hun var et par år eldre enn meg, så jeg hadde ikke noe sjangs på henne.
Men vi var litt snurtne vi da, jeg og fattern og Eirik Thoraldsson.
Da vi skulle kjøre hjem til Berger.
For da dukka det opp en annen bil, med noen gutter, som hun jenta hadde truffet, på danskebåten.
Og tuta osv.
Og da måtte fattern stoppe, så ble hun jenta med den andre bilen.
Så måtte vi kjøre tilbake til Berger, uten hun jenta fra Svelvik da.
Så det var litt kjedelig synes jeg.
Men da tror jeg han Eirik Thoraldsson, var litt sjenert, så han var ikke så flink til å sjekke opp henne tror jeg.
Jeg vet ikke om han prøvde heller.
Men samme det.
Men han sjekka opp Monika Nebel i hvertfall, og det er ikke dårlig, må man vel si.
Men fattern måtte kjøre Eirik Thoraldsson, til legen, i Drammen, et par uker, før vi traff Monica Nebel, som satt på puta, på Risto Cafe.
Og det var fordi, at Eirik Thoraldsson, hadde fått vridd noe greier, inni pungen, eller noe, så han måtte få hjelp av legen, med det her da.
Så hva Eirik Thoraldsson, og Monika Nebel, dreiv med, det vet ikke jeg.
Men det vet dem vel selv.
Det tror jeg nok.
Men men.
Anoreksia ja.
En dame på Rimi Bjørndal.
Gry, het vel hun.
Hun hadde også anoreksia vel.
Men meg, det er kanskje ikke så kult, å skrive om alle de damene på jobben som har hatt anoreksia.
Men hvis de plutselig lukter tannpasta, så har de antagelig anoreksia.
Men det er vel sånn som folk skjønner fra før.
Det vil jeg tro.
Men samme det.
Jo, hun Liv ja.
På butikksjef-seminar, på Storefjell, i 1998.
Da hadde jeg nettopp blitt butikksjef.
Så kjente jeg hun Liv litt, fra da hun jobba, på Rimi Karlsrud, og vi spilte fotball og sånn, organisert av Magne da.
Det er mulig hun var med på Oslo-løpet, og/eller Holmenkollstafetten, i 1993 da, det er mulig.
Men da hadde jeg vel drukket litt.
Det var vel fredagen antaglig det her, på seminaret.
Så så jeg henne da.
En av de få jeg kjente på Rimi-seminar, som ny butikksjef.
Så spurte jeg, om hun hadde noe mer å gjøre, med Magne Winnem, fra klassen, på Gjerde Videregående.
Nei, men fysj, det hadde hun i hvertfall ikke.
Så her har det nok vært noe som har foregått.
Men hun forklarte ikke.
Det var veldig mange butikksjefer der.
Jeg satt litt med Kristian Kvehaugen, butikksjefen min, fra Rimi Bjørndal.
Og en annen, og dem prata om elgjakta.
Og selv om jeg hadde vært i militæret, og på øvelse Elg, mange ganger, som værnepliktig, og på rep-øvelser.
Så synes jeg ikke elg-jakta, var så artig.
Men, han ene, som seinere, i år 2000, eller 2001, vil jeg tippe.
Som da var butikksjef på Rimi Ringen.
Jeg hadde en nabojente, i Waldemar Thranes gate, fra rundt 2001, tror jeg, til rundt 2004.
Hun hadde en katt, som het Chaplin.
Og en gang, så ferska jeg henne da hun slapp katta, ned på min veranda(!)
Jeg så henne ut vindu.
Så løp katta inn i min leilighet.
Så tok jeg katta, og heiv tilbake på hennes veranda.
Jeg var veldig deprimert, den tiden der, og hadde personlige problemer osv., så jeg synes det ble litt mye, å banke på døra hennes, og gi henne katta.
Jeg var ganske langt nede, det var mye problemer på jobb, og muttern døde, og farmora mi døde, og mye forskjellig.
Så sånn var det.
Men, hun, da jeg ble kjent med henne.
Jeg bare hilste på henne, i oppgangen, ved heisen.
Hun virka som en fin jente, eller dame da.
Så spurte jeg henne, om hvilken Rimi hun jobba på.
Så jobba hun på Rimi Ringen da, på Carl Berner.
Den gamle kinoen.
Så spurte jeg hvordan han sjefen var da, han som prata om elgjakta, på butikksjef-seminaret, på Storefjell, i 1998.
Han het et dobbeltnavn, tror jeg.
Per- noe(?)
Noe sånt.
Samme det.
Men da svarte hun nabojenta, fra leilighet 304, da, at han var en jævel.
Eller djevel, sa hun vel.
Hun var vel fra Nord-Norge.
Og jeg måtte love å ikke si det til han, at hun hadde sagt det.
Og jeg synes hun virka veldig fin.
Hun var assistent, tror jeg.
Sikker en del år yngre enn meg men, som vel var nærmere 30 da.
Hun her var vel kanskje 20.
Noe sånt.
Men jeg hadde ikke noe grunn, til å fortelle noen, at hun synes at han var en jævel.
Så det fortalte jeg ikke til noen.
Siden hun sa jeg ikke skulle gjøre det.
Men, jeg kom på det nå da.
Så jeg synes det er litt rart, at hun Liv, tydeligvis, var veldig misfornøyd, med Magne Winnem, kameraten min, fra skole osv.
Og også at hun jenta, som hadde en katt som het Chaplin da, at hun skulle være så misfornøyd, med han sjefen sin, som prata om elgjakta, på butikksjefseminaret, i 98.
Så hva det var som foregikk i Rimi, det kan man lure på.
Jeg har prøvd å skrive brev, til Stein Erik Hagen.
Nå blir dette litt dumt kanskje, men kanskje jeg skulle kontakte han Ninja-krigeren, og høre om han kan hjelpe meg, med problemene i det norske Konghuset, med at de kongelige ikke oppfører seg så veldig kongelig lengre, og at de har roller i pornofilmer osv., som jeg har sett på noen ‘tracking-cookies’, som jeg har på bloggen min, om at det blir søkt på Google, på ‘Mette-Marit gruppesex’.
Det er jo kjent, at Mette-Marit, har spillt i en pornofilm, i sin utagerende periode.
Dette er den såkalte Mette-Marit videoen.
Men hvis det viser seg, at denne videoen, er en hardporno, gruppesex-film.
Fysj og fysj.
Hva med den neste dronningen vår, etter Mette-Marit.
Dronning Ingrid, hvis jeg har skjønt det riktig.
Så skal hun oppleve, at noen, sprer hardporno-filmer, med gruppesex, med moren hennes, og legger ut filmen på internett, på Piratebay, eller et lignende sted da, for eksempel.
Også skal hun være Norges dronning-regent.
Nei det høres ikke bra ut, det scenariet, synes jeg.
Og da synes jeg, at Kongen, har sviktet sin rolle, siden han ikke reagerte, og reflekterte, angående denne gruppe-sex pornofilmen til Mette-Marit, før de kongelige godkjente bryllupet.
Det synes jeg er for dårlig, rett og slett.
Her tar jeg opp mer om dette, og også de andre problemene i Kongehuset, på et dansk debattforum, siden jeg har klart å bli sperret, fra de norske debattforumene, uten at jeg ærlig talt, kan si, at jeg har gjort noe særlig mye galt, på disse debattforumene.
Så jeg lurer litt på hva det egentlig er som foregår.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om det brevet, og e-poster, til Kongen, som jeg har skrevet om, på den danske avisen BT’s debattforum:
Har kongen i Norge mistet vettet?
Jeg har hatt noe problemer, med Sivilombudsmannen, osv., i Norge, og da sa de, at problemer med departementene, i Norge, det var Kongen i Statsråd, sitt ansvar, å løse.
Jeg mente nå det, at dette var litt tøysete sagt, av Sivilombudsmannen, ettersom de kongelige, vel, nå tildags, vel ikke lengre, har så mye formell makt.
Men jeg tenkte at jeg kunne jo gjøre et forsøk alikevel, siden Sivilombudsmannen, begynte å henvise til Kongen, så kunne jeg kanskje forsøke å skrive et brev, tenkte jeg, hvilket jeg gjorde.
Så fikk jeg ikke noe svar på det brevet.
Så ringte jeg Slottet, i Oslo, og de sa at det var mulig å sende en e-post, til arkivet, hos Slottet.
Så sendte jeg en e-post da, men så fikk jeg ikke noe svar.
I mellomtiden, så hadde jeg også pratet mer, med min mormor, Ingeborg Ribsskog (født Heegaard), som er fra Danmark, men som har bodd i Norge, siden like etter krigen.
Og hun fortalte meg, at et sølv ølkrus, fra 1700-tallet, som jeg fikk til min 34 årsdag, hadde vært hos familien Gjedde, på hennes morsside, i en herregård, som heter Højris, på Mors, på Jylland.
Og at denne familien Gjedde, var veldig fin, gammel dansk adel da.
Det var hennes oldemor, Maren Gjedde, og hennes familie, som hadde hatt det kruset da.
Og det var visst minst like fin familie, som de nyere tyske adelsfamiliene, som Løvenskiold osv., sa bestemor.
Jeg regner med at hun pratet om Norge da, det er mulig.
Så da tenkte jo jeg, at siden det er så mye rart, som foregår, i det norske Kongehuset.
Og siden, at det virker kanskje litt uhøflig, av en vanlig nordmann, å klage så mye på kongehuset, som jeg har gjort i poster på debattforum osv.
Fordi, det virker for meg, som at ingen i Norge, tar ansvar, å setter grenser, for hva Kongefamilien kan gjøre.
De gjør så mye rart, og ukongelig, vil jeg si, men ingen sier fra.
Så jeg tenkte jo da, at siden Norge, etter svartedauen osv., som vi kaller det i Norge, pest, i Middelalderen.
Etter dette, så har vel ikke Norge hatt så mye adel.
Så da tenkte jeg, at siden bestemor, var fra en så fin gammel dansk adel, fra Skåne osv., da det var dansk, så var det kanskje i orden, at jeg sa fra litt til Kongen da.
Siden, at selv om jeg ikke har noen norske adelige i familien, så har i hvertfall bestemor, noen fine nordiske adelige da.
Så da tenkte jeg, at jeg kunne jo si fra litt jeg da, siden ingen andre i Norge gjør det.
Så tenkte jeg nå, at jeg kunne jo skrive om dette, her på et dansk debatt-forum, siden jeg henviser til bestemors danske familie hele tiden, i e-posten til Kongen.
Så har sikkert dansker, mye mer greie på slikt, enn meg, så kan kanskje noen si fra, om jeg gjorde det riktig, at det var i orden, at jeg sa fra til Kongen, på den måten jeg gjorde, når ingen andre gjorde det.
Jeg tenkte jeg fikk skrive om dette her, siden jeg trekker frem bestemors danske familie, i e-posten til Kongen da.
Så får jeg høre det, hvis det var helt galt det jeg skrev, tenkte jeg.
Så får man håpe det er i orden!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her følger den e-posten til Kongen:
From: eribsskog@gmail.com Erik Ribsskog To: arkivet@slottet.no Date: Sun, 6 Jul 2008 06:25:33 +0100 Subject: Fwd: E-post i forbindelse med brevet jeg sendte tidligere i år, angående problemer med Justisdepartementet etc.
Hei,
jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så derfor prøver jeg å sende den på nytt.
Jeg skjønner jo det, at jeg sendte e-posten til arkivet deres, men jeg synes nå jeg burde motta noen form for svar uansett.
Men nå vet jeg jo det fra før, at det er en del problemer hos dere.
Nå virker det kanskje uhøflig av meg, en vanlig kar, å si fra hva som er riktig og galt i Kongehuset.
Men nå har det seg sånn, at bestemoren min, som er fra Danmark, har fortalt meg, at i familien vår, eller hennes da, på morsiden hennes, så er hun fra blant annet en familie, som heter Gjedde.
Og det var visst en gammel dansk, eller skånsk, adelsslekt, skjønte jeg på henne, og det har jeg også sett på internett, og lest om en som het Ove Gjedde, som er i den familien osv., og det har også bestemor pratet om.
Og, siden at det virker som at det er noe konstitusjonelle problemer i Norge, av noe slag, siden ikke Statsministeren eller noen, sier fra til Kongen, om at han må skjerpe seg litt, siden jeg synes som, at han har mista litt av vettet og styringa, må man vel si.
Jeg tenker spesiellt på dette, med at man ikke sa fra, om Kronsprinsessens brokete fortid, før tre dager før Kronprinsbryllupet.
Og da hadde vel ikke folk i landet, noe mulighet, til å si hva de mente om denne fortiden, som det har vist seg, inkluderer (gruppesex)-pornofilm, narkotikabruke, og utagerende festing osv, osv.
Jeg tenkte da, hva hvis KGB, får tak i denne gruppesex pornofilmen med Kronprinsessen, eller hva det er.
Så bruker KGB denne filmen, som et pressmiddel, for eksempel i forbindelse med en forhandlingssituasjon, om delelinjen i Barentshavet.
Jeg mener at man burde da skjønne, at slikt ikke går ann.
Og hva med Prinsesse Märtha, som har solgt prinsessetittelen sin, som en hore, som man vel sier.
Og forteller eventyr på danskebåten, og har engleskole, hvor voksne og barn, lures til å betale i dyre dommer, for å prate med disse engelene da.
Man kan da ikke holde på sånn!
Så da tenkte jeg, at siden bestemor var fra en slik fin adelsfamilie, om ikke norsk, så i allefall nordisk.
Og siden hun har bodd i Norge siden like etter krigen, så tenkte jeg, at det var det var vel kanskje greit, at jeg sier fra litt, siden jeg også har arvet et sånt ølkrus, fra 1700-tallet, som har vært hos denne adels- familien.
Så da tenkte jeg, at da, siden det var snakk om noe gammel, nordisk adel, visstnok, og siden det vel ikke er så mye adel i Norge, etter vikingetiden og svartedauen osv., hvis jeg husker riktig fra skolen.
Så tenkte jeg, at da var det kanskje greit da, at jeg prøvde å si fra litt, når Kongen tydeligvis har mistet litt av vettet og styinga, og ingen andre tydeligvis gjør noe med dette.
Så da var det kanskje greit hvis jeg prøvde å bidra litt, med å gjøre min del, i forbindelse med å prøve å si fra om dette da.
Så da synes jeg egentlig ikke det er så uhøflig, da er det mer, at jeg prøver bare å bidra til å prøve å si fra litt om disse problemene, når ingen andre gjør det.
Jeg prøver bare å være litt ansvarlig, når tydeligvis ingen andre er det, så håper jeg at man skjønner at det kanskje ikke er så uhølig da, selv om det kanskje virker sånn.
Så da håper jeg det er i orden, og beklager hvis jeg er litt krass!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: Jun 10, 2008 11:50 AM Subject: E-post i forbindelse med brevet jeg sendte tidligere i år, angående problemer med Justisdepartementet etc. To: arkivet@slottet.no
Hei,
jeg ringte tidligere i dag, og snakket med Reidun Nordberg, angående et brev jeg sendte, tidligere i år, angående noe problemer med Sivilombudsmannen og Justisdepartementet.
Sivilombudsmannen, sa at jeg måtte ta opp problemene med Kongen i Statsråd, og det synes jeg var til flåsete sagt, fordi det var vel mer i gamle dager det, at Kongen hadde mer formell makt, mener jeg i hvertfall å ha fått med meg fra skolen osv.
Men jeg var jo litt oppgitt da, over det her embedsverket, så jeg sendte nå et brev uansett.
Og det var til og med dårlig blekk på printeren, men jeg var ganske så oppgitt over problemene med departementet det gjaldt, og Sivilombudsmannen osv. da, så det ble til at jeg sendte brevet uansett.
Det var kanskje litt dumt, siden det var dårlig blekk.
Så jeg skjønner jo det, at jeg ikke fikk noe svar da.
Men da tenkte jeg, at jeg kunne jo sende en e-post i steden, siden jeg ikke har klart å motta noe svar, så det var derfor jeg ringte idag.
Så da bare kopierer jeg det brevet inn i e-posten her, så får jeg håpe det er i orden!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her følger det nevnte brevet:
Erik Ribsskog Flat 3 5 Leather Lane Liverpool 14. mars 2008 L2 2AE
Kong Harald Det Kongelige Hoff Det Kongelige Slott N-0010 Oslo Norway
PROBLEMER MED DEPARTEMENTENE
Jeg mottok et brev i dag, fra Sivilombudsmannen, angående noen problemer med at departementene ikke har svart på henvendelser fra meg osv.
Sivilombudsmannen, skriver, at klager på departementenes vedtak, tas opp med Kongen i statsråd.
Nå regner jeg med at dette gjelder manglende svar på henvendelser også.
Nå er ikke jeg i Norge for tiden, siden jeg måtte flykte derfra, så derfor sender jeg et brev, siden det står at det du som tar opp de aktuelle problemene med departementene osv.
Jeg var litt i tvil om jeg skulle skrive til deg.
Jeg husker jeg stod vakt ved åpningen av Stortinget, i 92, og da husker jeg at jeg kikka inn i bilen til deg og Kronprinsen, og da synes jeg du kikka litt stygt tilbake.
Så jeg var ikke så sikker på om jeg kom til å få hjelp, siden du så litt sinna ut synes jeg.
Og jeg har også skrevet på nettet, om kona di f.eks., som jeg husker noen medsoldater i militæret, sa skjelte ut en soldat som bare hilste blidt på hu.
Og han sønnen din, har jeg vel skrevet at så ut som en gangster nå, med det skjegget.
Og jeg har vel skrevet det, at en kamerat, sa at han sønnen din var ram på å rappe vinflasker i kjellern din.
Og hun svigerdatra di, har jeg vel skrevet, at mer eller mindre ei mafia- hore som har spilt inn pornofilm.
Og datra di og svigersønnen din, har jeg vel mer eller mindre skrevet at er en gjeng døgenikter.
Og jeg har vel skrivd om da du var på sykehuset, og hvorfor hallo-dama på TV, så så sjokka ut, våren/sommeren 2005, da du hadde operasjon på sykehuset.
Og jeg har vel også skrevet om, at hvorfor hu svigerdatra di, ventet til tre dager før bryllupet, med å offentliggjøre om sin fortid.
Hadde landet da noen mulighet til å avlyse bryllupet osv?
Og hva hvis KGB får tak i pornofilmen som svigerdattra spilte inn?
Hvordan skal det gå for landet da?
Det er vel ingen som tørr å si imot Russland da?
Hvis dem truer med å spre pornofilmen om Mette-Marit på nettet?
Disse tingene, har jeg skrevet om på nettet.
Så jeg var som sagt ikke sikker på om jeg skulle skrive til det, angående de problemene med at jeg måtte flykte fra Norge osv., og som de departementene dine ikke gir meg noe hjelp med.
Enda jeg har vært en ærlig sjel hele livet, og har aldri gjort noe kriminellt.
Men han faren din, husker jeg var en blid kar, når han var på besøk i Larvik på 70-tallet.
For muttern dro vårs med for å kikke.
Men nå er det bare tull skjønner jeg.
Så det var synd at han døde såpass tidlig, og at han ikke hadde ei kone som levde lengre, og kunne hjelpe han med familien osv. i Norge.
Men sånn er det vel.
Det er vel ikke alltid man kan være like heldig.
Men jeg sender dette brevet uansett jeg, selv om jeg har skrevet på nettet, siden Sivilombudsmannen forklarer at det du som driver med klager som skal tas opp med departementene osv.
Tror du ikke at det var bedre at du oprettede dette emne i et norsk forum?
Der er nok mere råd og vejledning at hente, men du kan jo være heldig at Kong Harald svarer dig.
Jo, det ville måske ha vært en god ide.
Men jeg har hatt problem med, at det jeg har skrevet, har blitt sensurert, og at jeg har sperret fra de norske debattforumene.
Det har vært, vil jeg si, trakassering og sensur, på VGD, Debattcentralen, og Veggavisen, i Norge.
Skal jeg se om jeg finner noen linker om det.
Og nå var jo denne post, angående, å be dansker om råd, siden jeg lurer på, om dansker har god greie på dette, med de kongelige osv.
Så da lurer jeg på, om det ikke er like smart, å poste på et dansk forum da, siden jeg gjerne ville be om råd, og at jeg har blitt sensuert bort, fra de norske, new world order (vil jeg si), debattforumene.
Sandheden er, at vi ikke fatter hvad du skriver om. Det gør den norske konge sikkert heller ikke.
Et godt råd, måske. Skriv lidt kortere breve. Spar lidt på hele familietræet, og forvent ikke noget svar fra Kongehuset.
Hvorfor skriver du ikke til de norske aviser? Jeg er sikker på at kongehuset læser avis en gang imellem. -Og hold det på et kortere plan.
Hei,
jeg får bare vise til mitt svar, nå nettopp her, hvor jeg forklarte, om de problemene jeg har hatt med sensur på de norske debattforum, som VGD, Debattcentralen og Veggavisen mm.
Jeg beklager også, at jeg ikke er så god til å skrive dansk, og hvis jeg skrive brev, som er for lange, og tungvinte å lese.
Hvad søren! Jeg troede kun Johncons diskuterede margarine!
Hei,
ja om jeg hadde vært så heldig, at det kun var margarinen i Norge, som jeg hadde hatt problemer med, så skulle jeg gjerne holdt meg, til å kun diskutere det.
jeg er i England, men det er riktig at jeg er norsk.
Ja det bli vel gjerne enkelt og presist, når noen fra Norge skriver, ettersom, at vi vel ikke er så flinke, med ordkunst, eller hva man skal kalle det.
Vi er vel ikke like flinke, som dere dansker, til å sjonglere med ordene og setningene osv.
Jeg kom forresten på, at vi også har et annet rim, som vi også synes er ganske fint.
Det er om danskebåten.
Det heter, Holger Danske, holder kanskje.
Det er vi også ganske stolte av, selv om det kanskje er like bra som det forrige, men vi synes også det her er ganske fint.
Holger Danske, var en danskebåt, som gikk fra Oslo til Fredrikshavn, eller Hirtshals da, på 70- og muligens også 80-tallet.
Det var den dårligste danskebåten, må man vel si, og når vi, eller jeg, dro til Danmark, enten på ferie, eller bare en svipptur, så dro vi enten med Petter Wessel, fra Larvik, gjerne med den, siden min søster og jeg, bodde en del år, i Larvik, med vår mor.
Ellers, så kjørte vi, med Stena Saga, fra Oslo, hvis det var dansketur med jobben, for eksempel.
Eller vi kjørte, om Helsingborg.
Eller vi tok fly til Kastrup da.
Vi var ganske ofte i Danmark på ferie, og Danmark, er jo liksom på veien til Europa, fra Norge, så man ender gjerne ganske ofte opp i Danmark, som nordmann, det er sant.
Men det rederiet da, som hadde Holger Danske, i Oslo, de fikk også en annen båt, på 80- eller 90-tallet, og det var Scandinavian Star.
Og vår familie, på min farsside, vi hadde, eller har, en venn av familien, som het Solveig, og som bodde i den fineste delen av Oslo omtrent.
Og hun var telegrafist, på de her båtene, Holger Danske, og Scandinavian Star.
Og det var vel også henne, som var på jobb, den dagen, som Scandinavian Star, begynte å brenne da.
Og jeg husker godt, en dag, som vi var inne hos Solveig, i Oslo, på begynnelsen av 80-tallet.
Da var det slik, at jeg og min søster, var det vel, måtte sitte i bilen, fordi min stesøsters far, var på besøk, hos Solveig.
Mens min stemor, Haldis Humblen, eller hun var mer min fars dame, for meg, siden jeg bodde i et hus for meg selv, fra jeg var sånn ni år.
Men, da var det slik der, at min far, ikke hadde lov å gå inn i huset til Solveig, mens min stesøsters far, var der.
Men fattern, gikk inn i huset uansett, ettersom de brukte så lang tid, og jeg ble utålmodig, og maste da.
Og da, var Haldis, nesten nedbrutt, og hun var veldig opprørt, og gråt, da hun etterhvert, kom ut i bilen.
Så, jeg tror det må ha vært slik, at min stemors ex-mann, enten ikke turte å se min far, eller at han ikke ville at min far, skulle se han.
Mens min far, han gikk inn, likevel, så han fikk kjeft av Haldis.
Og det er også andre episoder, oppigjennom årene.
Blant annet, i 2005, da jeg jobbet på Microsoft sin Skandinaviske Produktaktivering, drevet av Arvato Ltd, i Liverpool, hvor det var mange problemer, med at det var omtrent som slaveri der, og jeg mistenker, at noen skandinaviske, også danske, damer som jobbet der, kanskje ble utnyttet, det var et stort firma, med flere hunder ansatte.
Men da sa min far, på telefonen, at Bill Gates, pleide å besøke Solveigs nabo, i Stasjonsveien, eller Stasjonsvegen, i Oslo.
Og det synes jeg hørtes litt rart ut.
Så jeg mistenker egentlig, at den båten, kan ha blitt satt i brann, som form av noe plot, fra en slags mafia, for å få utbetalt, forsikringspenger osv.
Det lyktes visst ikke å finne ut hvem som eide båten, Scandinavian Star, i årene etter ulykken, så jeg lurer på hva som egentlig har foregått der.
Men man kan kanskje spørre Solveig, om hun har kommet på noe mer, enn det som kom fram i retten.
Selv om det nok er litt vanskelig for meg, å forestille meg, at hun var involvert, men det er noe som virker litt rart rundt dette.
‘Kongen i statsråd’ er ei talemåte, kongen stadfester (underskriver) kun hva statsrådet (regjeringen) beslutter!
Forresten er ditt innlegg vrøvl og sludder fra enne til annen!
mvh-pth
Ok,
var det var bare en talemåte ja.
Men hvorfor brukte Sivilombudsmannen dette til å forklare da.
Sivilombudsmannen, sa at problemer med departementene, det ble avgjort av Kongen i Statsråd.
Hva skal en stakkars enkeltperson gjøre da, hvis han har problemer med, at departementene, og SMK, ikke svarer på ens henveldelser, om at man ikke får de rettighetene man har, fra politiet osv.
Erik Ribskog har tydeligvis problemer med at få tiden til at gå.
Magen til sludder har jeg sjældent sét (og jeg har set mye)
mvh-pth
Hei,
jeg har dessverre ikke for mye tid.
Jeg driver å prøver å få vite hva som foregår i Norge, i forbindelse, med at jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i Oslo i 2003.
Og at jeg kom meg unna noen som skulle myrde meg, på min onkels gård, i Larvik, i 2005.
(Stay behind?).
Noe sånt.
Så har jeg kontaktet Kripos (Kriminalpolitisentralen).
Og Politidirektoratet mm., i Norge, flere ganger.
Med disse vil ikke gi meg noe råd/hjelp.
De svarer ikke på e-post.
De trenerer klager/e-poster, og lyver, riksadvokaten og spesialenheten, hjelper Kripos, og dekker over feil fra de, vil jeg si.
Så jeg har forstått, at siden Justisdepartementet, osv., ikke svarer på mine henvendelser, så må det være noe galt i Norge.
Og da har jeg tenkt litt mer på, blant annet problemene i Kongehuset.
Du sier at det skriver er sludder.
Men jeg skulle ønske, at jeg var så klok, at jeg visste hva det var av det, som var sludder.
Så en oppfordring fra meg, til å være presis i debatten, et tema som også andre her i diskusjonen, har tatt opp og laget et poeng av.
Så jeg får henstille til alle, om å prøve å finne riktig perspektiv, på diskusjonen.
Hvis det blir for vidt perspektiv, eller for detaljert perspektiv, så er det ofte, at dette kommer i veien for en hensiktsmessig kommunikasjon, eller debatt.
Så det vil jeg gjerne oppfordre folk til, som trådstarter, at man også har dette litt i bakhodet, måske.
Forresten, så kom jeg på mer, som en anekdote, så kom jeg på mer, om hun Solveig, som var telegrafist, på Scandinavian Star.
Og det var, at da min fars dame/kone, Haldis Humblens, yngste sønn, Jan Snoghøj (som har dansk far, og en bror som heter Viggo Snoghøj, som vant Nordisk Mesterskap, i bodybuilding, i København, for Danmark, tror jeg, eller måske Norge, i 1982.
Og som min søster Pia, sier, at nå bor hos en dame i USA, omtrent som en gigolo, sa min søster).
Da han (Jan) skulle gifte seg, med Hege fra Drammen, på Geilo, sommeren 2000, mener jeg det var.
Da spurte min søster, om Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star (Hvorfor hadde de telegrafist på et såpass moderne skip forresten).
Da spurte Pia, om Solveig kunne sitte på med oss, tilbake til Oslo.
Jeg sa det var greit, for jeg kunne ikke finne på noen grunn, for å nekte henne det.
Så kjørte jeg henne tilbake til Stasjonvegen da, eller Stationsveien, eller hvordan man skriver det.
Så spurte hun Solveig, da vi var fremme.
Hun sa, at hun trengte hjelp til å klippe plenen.
Jeg jobbet jo da, som butikksjef, i Rimi, i Oslo, og jeg hadde så mye å gjøre der, (og ikke så bra lønn egentlig, 265′ kanskje), at jeg hadde ikke tid å klippe plenen hennes.
Jeg sa, at nevøen min, Pias sønn, Daniel, som også satt på, bak i bilen sammen med Pia.
Jeg bare sa, at han kunne klippe plenen, om noen år.
(For jeg hadde ikke tid til sånt, jeg var overarbeidet fra Rimi osv., jeg orket nesten ikke mer enn Rimi, det var alltid mye ran osv.).
Dette sa jeg, bare fordi jeg måtte komme på en unnskyldning.
Men nå, det siste året, så har jeg jo tenkt litt mer, på hva som har skjedd tidligere.
Hun Solveig, hun er jo en eldre dame, og hun ser jo ikke ut som noen som ville være innblandet i noe tull med Scandinavian Star, for eksempel.
Men, jeg husker fra min barndom, at min far, en gang, måtte inn til Solveig, og overnatte, uten at han egentlig skulle noe der.
Hos hun Solveig, som vel har sånn hud som henger litt under haka, og på armene og sånn.
At hun har ikke noe hake, pleide vel jeg å si, til søstrene mine.
Jeg var litt frekk som barn.
Men det virket som, at dette var noe fattern måtte gjøre.
Så, jeg lurer på, og det trodde jeg også da egentlig, om fattern skulle, på en måte, sjekke at hun hadde ryddet i hagen sin, eller hvordan man skal si det.
At han måtte være hennes gigolo på en måte.
Dette har jeg ikke sagt til noen tidligere.
Men det var sånn det virket for meg, for mer enn 20 år siden, en gang på 80-tallet.
Og da lurer jeg på det, om det Solveig sa, om at jeg skulle klippe plenen hennes, i år 2000, om dette var noe lignende, koffert-aktige ting, som vi sier i Norge.
At man tenker koffert.
Jeg husker stesøsteren min, Christell Humblen.
Hun pleide å bli sent til Solveig, på Holmen, på ferie, som barn.
Solveig var omtrent, som hennes bestemor, virket det for meg.
Men, på 80-tallet, da Christell var tenåring.
Da husker jeg hun sa, at hun ville ikke dra på ferie til Solveig lengre.
Så Christell og Haldis ble uvenner, mer eller mindre, eller nesten.
I hvertfall virket det sånn, jeg bodde jo i mitt eget hus jeg, som tenåring osv., så jeg hadde ikke helt oversikten.
Men, jeg husker hvorfor Christell ikke ville være hos Solveig, i Stasjonsveien, og det var fordi, at på badet hos Solveig, så lå det tannpasta, som ikke hadde blitt brukt på flere år.
jeg har kanskje klart å havne på feil debattforum?
Jeg har skulle egentlig på det vanlige debattforumet, men så har jeg havnet på debattforumet for humorister.
Er det sånn?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Problemet er at der vist ikke er een eneste herinde, som fatter en dyt af hvad det egentlig er du vil debattere.
Du klasker en masse rodede indlæg ind, som hverken er til at finde hoved og hale i. Og selvom de fleste forstår (en del) Norsk, så gør det altså ikke det hele nemmere.
Problemet er at der vist ikke er een eneste herinde, som fatter en dyt af hvad det egentlig er du vil debattere.
Du klasker en masse rodede indlæg ind, som hverken er til at finde hoved og hale i. Og selvom de fleste forstår (en del) Norsk, så gør det altså ikke det hele nemmere.
Nå, jeg trodde jeg hadde svart deg tidligere, at det jeg spurte om, var om hvordan man skulle gå frem, for å ta opp de nevnte problemene med Kongehuset.
Om det var i orden å sende brev og e-post, og ta det opp på en slik måte.
Jeg tror det er i orden å skrive på norsk her, for jeg vet, at på norske debattforumene, så er det lov å skrive på dansk.
Dessuten, så er det språket jeg skriver, bokmål, det er basert på riksmål, som, hvis jeg husker riktig, er utvklet av de danske myndigheter i Norge, da Danmark styrte over Norge, etter svartedauen.
Nå, jeg trodde jeg hadde svart deg tidligere, at det jeg spurte om, var om hvordan man skulle gå frem, for å ta opp de nevnte problemene med Kongehuset.
Om det var i orden å sende brev og e-post, og ta det opp på en slik måte.
Jeg tror det er i orden å skrive på norsk her, for jeg vet, at på norske debattforumene, så er det lov å skrive på dansk.
Dessuten, så er det språket jeg skriver, bokmål, det er basert på riksmål, som, hvis jeg husker riktig, er utvklet av de danske myndigheter i Norge, da Danmark styrte over Norge, etter svartedauen.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Jeg tror du misforstår… Selvfølgelig SKAL du ikke skrive på dansk, jeg forstår udemærket det du skiver, men andre kan have problemer.
Du har fået opgivet en e-mailadresse da du henvendte dig til slottet, og så må man vel tolke det derhen, at det er iorden at du sender dem en mail. Om du så får noget svar, ja det vil tiden jo så vise.
Men det at du roder anekdoter, historier og andre ting ind i din tråd, er mere forvirrende end oplysende, og fjerner fokus fra det oprindelige formål med tråden.
Jeg tror du misforstår… Selvfølgelig SKAL du ikke skrive på dansk, jeg forstår udemærket det du skiver, men andre kan have problemer.
Du har fået opgivet en e-mailadresse da du henvendte dig til slottet, og så må man vel tolke det derhen, at det er iorden at du sender dem en mail. Om du så får noget svar, ja det vil tiden jo så vise.
Men det at du roder anekdoter, historier og andre ting ind i din tråd, er mere forvirrende end oplysende, og fjerner fokus fra det oprindelige formål med tråden.
Bare min mening.
Ja, det har du nok rett i.
Jeg burde nok ikke skrive så mange anekdoter osv.
Det er sant.
Så da er jeg heldig som har noen som kan minne meg om det.
Så skal jeg prøve å bli flinkere med det, og bare debattere Kongehuset, her, i denne tråden, siden denne tråden er om det.
Og etter som jeg har skjønt på min mormor, og lest på nettet, så var det visst en forfar, av hennes oldemor, Maren Gjedde, Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, for Danmark-Norge, på 1500 eller 1600-tallet vel.
Og det har jeg lest mer om på nettet, at der var det en kar, fra Tønsberg, var det vel, som styrte en borg der, som het noe med Daneborg, eller noe, kanskje, i 20-30 år eller noe, uten noen kontakt med Danmark eller Danmark-Norge da.
Så fikk danskekongen brev fra han her nordmannen da, så sendte de noen nye skip.
Så de nordmennene og danskene der, de var nok ikke så upopulærere, siden de kunne beholde kolonien, uten noen kontakt med hjemlandet, i mange år.
Og da var jo Norge under Danmark, så uttrykket danskekongen, er nærmest et begrep i Norge.
Så når det er snakk om kongehus, så er det vel ganske natulig for nordmenn, egentlig, og også tenke på dansker, siden dere har hatt et kongehus, også i middelalderen, når vel Norge ikke hadde det.
Og, jeg mener heller ikke å være uhøflig her.
Jeg tror, fra mitt eget inntrykk, at hvis man først skulle ha et land, som skulle styre over Norge, så tror jeg ikke Danmark er det siste landet man ville velge.
Man så jo hva som skjedde, da Sverige fikk Norge, som krigsbytte, nærmest, etter Napoleonskrigene vel, at da begynte nordmennene og protestere, og det var vel ikke så mye protester i Norge, mot dansk overherredømme, hvis jeg har skjønt det riktig.
Norge ble vel veldig hardt rammet av svartedauen osv., så jeg vet ikke om ikke danskene gjorde oss en tjeneste, ved å styre landet vårt, i middelalderen osv.
Selv om jeg husker at lærerinnen vår, i 1. klasse, på Østre Halsen skole, i Larvik, i 1977/78, hun sa det, at Norge, ble ikke så prioritert i dansketida, Norge var som en provins, i Danmark, og hun viste det, ved å vise til at antall trykte bibler, i dansketida, som vi kaller den tiden i Norge, det antallet, var kanskje noe sånt som ti ganger så høyt, i Danmark, som i Norge.
Så frøken, på skolen, mente vel, at Norge ble litt dårlig behandlet da.
Men min danske mormor, Ingeborg, som da, som nå, bodde i Nevlunghavn, hun sa, at dette var ikke riktig, Danmark var greie mot Norge.
Så det finnes nok litt forskjellige meninger om dette, men at det nok kunne ha vært værre herskere, å ha for et land, enn dansker, det ville jeg nok tro, at det er ganske stor enighet om i Norge, selv om jeg jo selvfølgelig kun snakker for meg selv.
Da klassen vår fra Berger, begynte på ungdomsskolen i Svelvik, i 1983, må vel det ha vært da.
Da dukket det plutselig opp seks jenter, eller noe, fra Svelvik, som skulle være i klassen vår.
Bare jenter, av en eller annen grunn, så de jentene fra Berger, Linda Moen vel, hun ble litt sur, og begynte å snakke om sosse-jenter osv., hvis jeg husker riktig, da vi fikk høre det her.
De jentene, skal jeg se om jeg husker hvem det var.
Det var Vibeke Kjølstad, Anne Grossvold, Jeanette Aulie kanskje hun het, Line Nilsen da, som jeg også i klassen med på handel og kontor et år vel, i Sande, også var det Irene Lippert, også var det en jente med mørkt hår, som het, hm, tja, hva het hun igjen da.
Det var en som farga håret blondt en gang, husker jeg, og da sa Odd Einar til lærerne, at vi hadde fått en ny jente i klassen.
Så hun farga håret mørkt igjen, dagen etter.
Så sånn var det.
Men det var sånn, at de jentene fra Svelvik, de satt til høyre i klasserommet, bakerst.
Untatt hun Anne Grossvold, hun satt bak i klasserommet til venstre.
Det var litt rart husker jeg.
Jeg satt foran i klasserommet, til venstre, ved vinduet der, så jeg så mot Svelvikveien, og jeg husker ikke om man kunne se så langt som til fjorden, kanksje hvis man reiste seg opp.
Men jeg pleide da å ha en gjeng med plageånder, må man vel kalle dem, gutter fra Berger da, bak meg i klasserommet da.
Jeg satt kanskje litt utsatt til, foran i klasserommet det er mulig.
Men da, i 9. klasse, var det vel, så var det sånn, mener jeg å huske.
At hvis jeg snudde meg da, så satt det plutselig en mørkhåret jente fra Svelvik der, som het Anne Grossvold, like bak og til høyre for meg da.
Hvor det vanligvis satt sånn ganske tøffe gutter fra Berger, så hadde plutselig hun flytta seg, hun Anne Grossvold, vekk fra de andre ‘sosse’-jentene, fra Svelvik, så satt hun der og så smilte litt vel, når jeg snudde meg, og nesten måtte gni meg i øya, og ikke skjønte hvorfor det satt en jente fra Svelvik der, blandt alle gutta, og noen jenter fra Berger da.
Det var litt rart.
Dette var kanskje samme året, som han broren til hun Anne Grossvold, Simen, var sammen med stesøstra mi, Christell.
Hvis ikke jeg blander nå da.
Jeg bare tenkte på det jeg skrev i går, og da husket jeg, at jeg ble ganske forundra, over at hun Anne Grossvold, plutselig satt bak der hvor jeg satt, i høyre side av klasserommet, sammen med alle de tøffe gutta, og ikke sammen med sossejentene fra Svelvik, det synes jeg var litt rart.
Christell fikk visst dårlig rykte, i Svelvik, etter å ha vært sammen med han Simen.
Men jeg vet ikke helt hva som skjedde egentlig, jeg prata ikke så mye med Christell og dem på den tida, så helt nøyaktig hva som skjedde det skal jeg ikke utale meg om.
Jeg skrev jo i går, på bloggen, at dattra til Haldis, som er sammen med fattern.
Kona hans, må man vel si, selv om de ikke er gift.
Men dattra hennes, Christell, hun hadde noen venninner, da hun var liten, som hun nesten eide, kan man vel nesten si, eller i hvertfall dominerte da, vil jeg vel kanskje si.
Blant annet hun Nina Monsen da, som bodde i en annen gate.
Skal jeg finne ut hvilken gate det var.
Ulvikveien ja.
Hun bodde i Ulvikveien, hos onkelen sin der, hvis jeg har skjønt det riktig.
I samme veien som Edel og Rolf bodde, noen venner av fattern.
Og i samme veien som Carl Fredrik, eller Karl Fredrik Fallan, og Hans Martin, og hunden deres Laura, bodde, hvis jeg husker riktig.
Karl Fredrik gikk i klassen min, og vi hang sammen noen ganger, selv om alltid prøvde å være dominerende.
Men jeg var vel ikke så lett å dominere tror jeg, så jeg klarte vel å holde han på en armlengdes avstand osv., må jeg vel si.
Men samme det.
Den veien gikk vel egenlig ikke til Ulvika.
Men det gikk en sti, som startet, like ved huset til Edel og Rolf og dem vel, og så tror jeg, forbi huset til onkelen til Nina og dem da, jeg husker ikke helt rekkefølgen på husa, men jeg tror det var sånn.
Og den stien, som gikk til Ulviksletta, hvor det stod fotballmål.
Selv om Ulviksletta, ikke var helt rett, den skrådde ned mot Ulvika.
Så det var ikke så populært å spille der, og det var mye mygg.
Men, på St. Hansaften, da pleide det å være fest der.
Arrangert, av Bergeråsen Vel.
Så da grilla alle.
Og de voksne drakk øl osv.
Og barna fikk brus da.
Ved siden av Ulviksletta, så lå Ulvikfjellet, som var artig å klatre opp på, og da kunne man se over til Holmsbu og Rødtangen og Svelvik og sånn da.
Og fra Ulviksletta, så gikk det en sti, til Ulvika.
Det var badestrand, som nesten bare folk fra Bergeråsen visste om.
Så der var det nesten aldri noe folk.
Og da nesten bare lokale.
Det var ikke så bra strand egentlig.
Det var vel en del steiner og tang og sånn der.
Men ellers var den helt grei.
Kanskje litt mye skygge fra Ulvikfjellet osv., det er mulig.
Og den stien som gikk til Ulviksletta.
Den gikk mellom Ulvikveien og Havnehagen da.
Så Haldis og de, de kunne bare gå til hagen sin, bak huset, og så opp en skråning, så var de på den stien, så kunne de gå i to minutter kanskje, så var de på Ulvika da.
Og de samme med de som bodde i Ulvikveien da, de kunne også bare gå fra hagen til den stien da.
Og det var kanskje fler stier, lenger bort i Ulvikveien, som var mer ulendt, det er nok ikke umulig.
Så det var kanskje sånn Nina Monsen og Christell ble kjent da, at de var på den her stien, som gikk mellom gatene de bodde i da.
Det er mulig.
Så hun Nina, hun var nesten alltid hos Christell.
Jeg tror hun sov der om natta og, i hvertfall noen ganger, hvis jeg ikke tar feil.
Jeg tror kanskje moren til hun Nina, bodde i Oslo da, men det skal jeg ikke si sikkert.
Etter at vi var i Jugoslavia, jeg og fattern og Haldis og Christell, sommeren 1980, så begynte jeg å henge litt, nede hos Christell og dem da.
Og da leika jeg med Christell og Nina da.
Det var mye sånn at dem f.eks. sa noe jeg ikke likte, også jagde jeg dem gjennom huset og sånn da.
Vi krangla minst like mye som vi leika.
Så sånn var det.
En gang, så låste dem seg inn på do.
Så slapp dem meg inn.
Det må vel ha vært i 1980 eller 1981 da.
Så jeg var vel 10 år da, og de var vel 8-9 år da.
Så sa Christell, at onkelen til Nina, hadde sagt til henne, at hun skulle få 100 kroner, hvis hun sugde tissen hans.
Mener jeg det var.
Så dette her synes jeg var feil da.
Så sa jeg det her til fattern da.
Og Haldis sa bare nei, og ble forskrekka.
Og fattern sa ikke noe.
Så jeg bare gikk hjem.
Jeg vet ikke hvorfor de sa det til meg.
Christell ville ikke prate om gamle dager, og det her er sånn som er flaut å prate om og, så jeg er ikke sikkert om jeg ville hatt så særlig lyst til å prate om det heller.
Men, jeg fant ikke ut om de gjorde noe med det her da.
Så jeg kjente jo hun Nina ganske bra.
Christell kalte Nina for ‘Nasse Nøff’, fordi hun så litt ut som Nasse Nøff, i tryne da.
Og det synes visst hun Nina var artig da, hun var ganske lett å komme overens med, i forhold til Christell vel, som var litt mer vant til å vilja si, må man vel si.
Etterhvert, så flytta vel Nina, til moren sin, på Romsås, i Oslo.
Kanskje da hun var 11-12 år, eller noe.
Før Pia, søstra mi, flytta til Berger, tror jeg, eller omtrent på samme tida.
Men hun Nina dukka opp på besøk, på Berger, noen ganger, på 80-tallet.
Blant annet da jeg gikk i 9. klasse, husker jeg.
Da var jeg vel 15 år da.
Det var i høstferien dems i Oslo kanskje, i 1985.
Det var samtidig med at det skjedde noe på ungdomskolen jeg gikk på i Svelvik.
Sånn som det virka for meg, så ga Geir-Arne Jørgensen, og Ditlev Castelan, i klassen, de ga Odd Einar Pettersen, et slags startsignal.
Odd Einar veide vel 90 kg kanskje, han var veldig mye kraftigere, enn de andre i klassen.
Så satt han seg oppå meg, og lata som at han var en stor dame, må man vel si, i friminuttet.
Jeg likte ikke denne flørtinga fra Odd Einar.
Jeg prøvde å hive ranselen på han osv.
Men han bare satt oppå meg, med 90 kg., så jeg kom ikke av flekken.
Han flytta seg, etter 5 minutter, eller noe.
Men da var jeg så sinna, så da bare stakk jeg av fra skolen, og tok bussen hjem.
Og da møtte jeg hu Nina, som vel hadde høstferie i Oslo da, og da hadde vel hu med ei venninne, men ikke den dagen, da bare gikk hu til butikken, på Sand.
Men helgen før, var det vel, så var hu og venninna, fra Oslo, i leiligheten min da.
Og da var dem skikkelig frekke husker jeg, mye frekkere og ovenpå, enn jentene på Bergeråsen, og i klassen f.eks.
Hun Nina, skulle blant annet, ta meg både her og der, mens vi leika eller krangla da, og skulle kjenne hvor stor tissefanten min var osv. da.
Og jeg var vel da 15 år, så da var kanskje hu 13-14 år.
Og sånn turte aldri de jentene på Bergeråsen å gjøre.
Og venninna hennes, med mørkt hår vel, var like gæern.
Så hva de dreiv på med inne på Romsås, det veit ikke jeg.
Men hun Nina var på besøk igjen, i 1988 da.
Altså tre år seinere.
Og da var ikke jeg sånn mobbeoffer lenger.
Da hadde jeg fått en av de ti plassene, som de beste videregående-elevene, fra Vestfolk, kunne få, på skole i Drammen, i Buskerud.
Så jeg kom inn på datalinja på Gjerde Videregående skole, midt i Drammen sentrum, på Bragernes.
Og jeg gikk da ikke lenger på Sande Videregående skole, som lå midt uti skogen, må man vel si, og man måtte gå i en halv time, for å komme til nærmeste butikk osv.
Selv om skolen egentlig var grei nok den, jeg trivdes der og, det var ikke det.
Jeg gikk handel og kontor, og var vel ganske tøff fra all mobbinga i 9. klasse osv., så på Sande Videregående, så ble jeg nesten ikke mobba.
Det var liksom nesten bare siviliserte folk, som man gikk i klasse med der da.
Men i 1988, så hadde jeg jo fått ekstrajobb på CC Storkjøp i Drammen også.
Jeg tok jo kjøretimer, og hadde en kamerat som het Espen, som hadde fått lappen, og som kjøpte med en kasse juleøl, klasse 3, for meg, for han spurte om jeg skulle ha, for han skulle kjøpe selv.
Og en gang kjørte vi inn til Oslo, for jeg skulle kjøpe ny videospiller, for pengene jeg hadde tjent på CC.
Jeg kjøpte videospiller på en butikk på Grunerløkka vel.
Men men.
Og da kom Christell, og skulle ha meg med opp til Nina, som var på besøk, i forbindelse med noe planlegningsdag, eller noe.
Så skulle hun gå tur med bikkja, når de andre skulle hjem, så spurte jeg om hun skulle ha en juleøl hun og.
Så dro vi til meg og drakk noen øl da.
Så så hun på en musikkvideo hele tida.
Jeg husker ikke om det var på videospilleren til fattern, eller om det var den nye jeg kjøpte.
Men jeg hadde en kassett, med masse musikkvideoer på da.
For det var populært, på den tida da.
Skal jeg se om jeg finner den videoen.
Her var den videoen.
Hun Nina dreiv å spolte, og så på denne videoen her ti ganger eller noe da:
Og da fortalte hu, at hu hadde blitt voldtatt osv., så hu var ikke som vanlige damer da, som jeg skjønte det.
Men hu forklarte ikke hvordan sammenhengen var.
Men da hun var sånn 7, 8, 9 år osv., så var jo hun som en søster for Christell, vil jeg si.
Vi dro, noen dager seinere, og så på Kino, i Oslo, på Eldorado, Roger Rabbit.
Skal vi se:
Også sendte hu meg julekort da, av hu og bikkja, tatt oppå gangbroa, på Berger, hvis jeg husker riktig.
Men poenget, hu Nina, var som søstra til Christell, da hu var ung, og bodde på Bergeråsen.
Men hva skjedde seinere.
Søstra mi, flytta opp til meg, noen uker etter det her at jeg og Nina var på kino i Oslo osv.
Og jeg hadde kjøretimer og skole og jobb og russetid, og så måtte jeg kjøpe mat til søstra mi osv., også da.
Og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta også inn der, må man nesten si, i hvertfall ca. halvparten av tida.
Så jeg hørte ikke noe mer fra hun Nina, før jeg traff henne igjen, det var vel, våren 1993, da jeg hadde noe slags perm fra militæret, hvis jeg husker riktig, og da møtte jeg hun og typen hennes, på Stovner Senter, en lørdag tror jeg, så diskuterte vi EU osv., jeg og typen hennes.
Så skulle vi egentlig ut på byen, alle sammen vel, så ringte jeg hun Nina seinere på dagen, men da droppa de det, sa hu.
Så det ville vel vært litt flaut for meg og, men jeg brydde meg ikke så mye om sånn, så jeg hadde nok overlevd.
Men samme det.
Men da hadde hun Nina, vel vært på institusjon, i Lillehammer, i mellomtida, hvis jeg skjønte det riktig.
Jeg flytta jo til Oslo, i 1989, men da hadde vel hun allerede flytta til Lillehammer, hvis jeg skjønte det riktig.
Og etter 1993, så så jeg ikke hun Nina igjen, i det hele tatt vel.
Men, sommeren 2000, var det vel, så kjørte jeg og Pia og sønnen hennes, opp til Geilo, til bryllupet til Jan, halvbroren til Christell, og Hege fra Rødgata, på Gullskogen, på Geilo, i den bilen jeg hadde da, en svart Ford Sierra.
Og da, så fortalte søstra mi meg, at hun Nina Monsen hadde tatt selvmord da.
Men spørsmålet mitt.
Hun Nina, må vel ha vært som en søster for Christell.
Og som en datter nesten, for fattern og Haldis.
Og som en søster nesten, for Jan og Viggo.
Men hvorfor lot de henne havne på institusjon, i Lillehammer osv?
Og hvorfor måtte søstra mi flytta fra dem, opp til meg, i 1988?
Og hvorfor måtte jeg bo aleine, i Hellinga og Leirfaret, fra 1980?
Er det bare Christell de bryr seg om, eller hvordan er det?
Var hun Nina bare en sånn lekekamerat, som skulle være til fordel for Christell, sånn hun skulle bli fornøyd, og det var det liksom, de brydde seg egentlig ikke noe om hun Nina, men bare Christell.
Var det sånn det var?
Og det samme med meg og søstra mi da.
Så hva det er med de her fattern og Haldis og Jan, det skjønner ikke jeg.
Viggo flytta jo til Danmark, så det er kanskje urettferdig å ta med han.
Men fattern, Jan og Haldis, de tar jeg med.
For Jan, han er vel 7-8 år, eller noe, eldre enn meg, vil jeg tippe.
Så på 80-tallet, så var vel han voksen, må man vel si.
Han var vel kanskje 16-17 år i 1980.
Jeg husker fattern lot han kjøre en boble han hadde, uten lappen, og da kræsja Jan, i et tre nede ved Berger kirke, og havna på sykehus i Tønsberg, så da var han vel kanskje 17 år da, rundt 1980.
