johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Christell dro jorda rundt i 1994. (In Norwegian).

    Nå husker jeg, i 1994, tror jeg det var, for det var under USA-VM, i fotball.

    Da dro Christell og ei venninne, jorda rundt.

    Og de hadde hengt med noen svenske musikere, eller noe sånt, i Los Angeles, og kjørt i en bil, som ble brukt, i noe musikkvideo, eller noe, for den svenske fotball-VM sangen, ‘graver gull i USA’, eller noe.

    Og i Australia, så hadde Christell og venninna jobba i bar.

    Noe strippe-bule, eller noe(?)

    Noe sånt.

    Men Christell og venninna hadde bare servert da, visstnok.

    Men jeg mener å huske at fattern ikke var så veldig fornøyd, med den her strippe-bar jobbinga, eller hva det var.

    Men det er litt rart, at alle de norske damene skal til utlandet og jobbe og studere og dra jorda rundt, når de er i begynnelsen av 20-årene.

    Er det noe Illuminati-plott og tro?

    Hvem vet.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    De hadde vært i India, eller Afrika, eller noe sånn.

    Og da måtte de bruke venstrehånda, som do-hånd.

    Så ble Christell så vant til det.

    Så hu fortsatte å bruke venstehånda, også etter at de kom til siviliserte land, hvor de hadde vannklossett osv.

    Så det er vel derfor folk hilser med høyrehånda.

    Så sånn var det.

  • Mer fra Facebook-samtale med Christian Grønli. (In Norwegian).

    hallo

    Between You and Christian Grønli

    Christian Grønli

    Add as Friend

    September 3 at 5:03pm

    Report Message

    Hei Erik!

    Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

    Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…

    Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….

    Fortell meg… vi snakkes Erik!

    Take care

    Hilsen

    Christian

    Erik Ribsskog

    September 3 at 5:25pm

    Hei,

    hvorfor har du sånn ugle-tegn?

    Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

    Vil jeg si.

    Hva er det du har rota deg borti nå da?

    Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

    Mvh.

    Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

    Erik

    Christian Grønli

    Add as Friend

    Today at 8:02am

    Report Message

    Hei Erik!

    Hvilket tegn? det med fingrene…? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå… det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da?
    Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men…

    Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for.
    Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe
    du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor.

    Men… ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet… hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall…. hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden…?

    Vi snakkes Erik!

    Take Care

    En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe)

    Erik Ribsskog

    Today at 10:44am

    Hei Christian,

    jeg synes det var litt rart likevel.

    Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier.

    Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design?

    Men men.

    Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen.

    Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under.

    Det er mye rart som dukker opp i flashback.

    Men det var i hvertfall noe jeg huska nå.

    Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen.

    Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte.

    Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo.

    Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan.

    Dere likte den, I was made for loving you baby, osv.

    Men men.

    Nå får det får det være nok mimring.

    Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus.

    For fattern bodde jo nede hos Haldis.

    Synes du ikke det her virka litt rart selv.

    Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først.

    Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning.

    Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag?

    Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule.

    Men det gadd jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Hva jeg driver med for tiden.

    Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter.

    Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig.

    Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt.

    Med vennlig hilsen Erik

    PS.

    Petter og Christian, hadde også noen marssvin, eller hamstere, som het Vodka og Whiskey, eller noe.

    Og de døde nede hos Haldis en gang, da Petter og Christian, var på ferie, tror jeg.

    Det var mulig det var søstra mi, som passa på Whiskey, eller Vodka, en gang, da hu var på besøk.

    Men det ble noe krangling i hvertfall, angående hvordan Whiskey og Vodka hadde dødd, da de var hos Haldis og Christell og dem.

    Eller hvordan det var.

    Hvis Christian skriver igjen, så skal jeg spørre om det her med Christell og Haldis og Vodka og Whiskey osv.

    Vi får se.

    PS 2.

    Nå kom jeg på, fra 1980 eller 81, før Tina, på Bergeråsen, ble Tina ‘Turbo’.

    Da var jeg og Christian, nederst i Havnehagen der.

    Kanskje vi skulle seile på isflak, som vi pleide å gjøre, på Drammensfjorden osv.

    Noe sånt.

    Og da kom Tina, sammen med Teskjekjærringa, tror jeg det var.

    Og da hilste Christian på Tina da, og sa ‘Hei Tina’.

    Jeg sa ikke noe, for jeg hadde bare bodd der siden 1979, så jeg visste ikke hvem hu var.

    Men Christian sa ikke noe dritt om hu da, så jeg tror ikke hu hadde dårlig rykte da.

    Dem gikk vel i samme klasse tenker jeg.

    Men hvorfor Tina gikk der med Teskjekjærringa, eller hvem det var, det synes jeg var litt rart.

    Men kanskje hun ikke hadde noe mor da, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Hu var litt sjenert da, så hun sa vel ikke hei engang.

    En gang, da Christell, eller noen andre, hadde dratt meg med, på Fremad, samfunnshuset i Selvik.

    Så spurte Tina, om jeg skulle bli med henne, ned i skogkanten der, for å ha det litt artig antagelig.

    Men jeg visste ikke om det her var noe tull, eller ikke.

    Det kunne ha vært noe tull, for hun så egentlig etter ‘Stekke’, kameraten til Kjetil Holshagen, etter at han flytta til Dunihagan, eller hva det het, ved Sande VGS. der.

    Så det kan ha vært noe set-up, for det virka som at jeg ble utsatt for noen set-up der osv.

    At Christell var innvolvert muligens.

    Det er mulig, jeg skal ikke si det sikkert.

    Jeg pleide å være kamerat med han Kjetil Holshagen.

    Men han ble så tøffing, når han flytta til Sande.

    Men jeg var hos han Stekke, et par ganger, på Selvik der, så jeg kjente han litt og da.

    Dem spillte heavy-musikk.

    Hva spillte dem da.

    Metallica kanskje.

    Noe sånt.

    Stekke hadde stereanlegg på rommet sitt osv.

    Eller Megadeath kanskje.

    Noe i den duren der.

    Noe sånt.

    PS 3.

    Petter og Christian, dem var så kule, og vi fant alltid på noe artig, vi dro til Svelvik for å kopiere opp Vitseposten osv., hos en dem visste om, på Adax, som hadde tilgang til Kopimaskin.

    Så vi plagde dem litt.

    Og dem tok med Vitseposten, som jeg lagde på kontoret til fattern, som var i huset til Ågot.

    Dem solgte Vitseposten, da dem var på ferie hos noe familie av dem, i Oslo.

    Og vi spilte TV-spill og lagde mat hos dem, i Havnehagen osv.

    Men problemet var, at Petter og Christian var så kule.

    Så da mora dems døde, og de flytta til Mexico.

    Så ble det kjedelig å bo på Bergeråsen, for de andre folka der var ikke like kule alltid da.

    Så da var jeg mest aleine, selv om det som skjedde, var at da kom Christell og Nina og Gry.

    De begynte å komme opp til meg, i Leirfaret.

    Dem skjønte vel at jeg var deppa, for jeg hadde en katt som døde og.

    Så fikk jeg en ny katt, så døde den og.

    Så jeg satt mest hjemme, og var trist og deppa da.

    Men da kom Christell og Nina og Gry opp, og begynte å sette på stereoanlegget, og danse i stua mi osv.

    Så da våkna jeg litt.

    Men Christian, var så sur på Christell.

    Så jeg var ikke helt trygg på Christell.

    Så jeg hadde holdt litt distanse til hu, etter Jugoslavia-turen osv., sommeren 1980.

    Ettersom det her med Whiskey og Vodka, og at Christian advarte meg litt mot Christell da.

    Men sånn i 1981 og 1982, etter at jeg flytta til Leirfaret, så hadde jeg ikke så mange venner.

    Untatt Tom-Ivar og dem, men dem var fra Nord-Norge, og var ikke så kule da.

    Det var mer sånn, at jeg var nesten uvenn med dem.

    Dem var litt villstyrlige, særlig de brødrene hans.

    Men men.

    Så da ble det sånn, at jeg og Tom-Ivar, og Christell og Nina og Gry.

    Vi var vel nesten en gjeng, en stund.

    Vi tok bussen til Svelvik osv., og bare gikk rundt der osv., eller om vi kanskje dro på kino.

    Men Tom-Ivar, han fikk aldri noe penger.

    Og jeg hadde ikke så mye penger, eller kanskje det var sånn, at vi andre spleisa på billett, til Tom-Ivar.

    Og da var det en gammel kone på bussen, eller noe, som hadde sett det her.

    Og da fikk jeg høre det, noen uker seinere, av bestemor Ågot.

    At det var guttene som skulle spandere på jentene, og ikke omvendt.

    Så da fikk jeg kjeft for det her da, av bestemor Ågot, selv om det ikke var jeg som ikke hadde penger.

    Men sånn var det.

    Så det var ikke sånn at ting ikke ble kjent der.

    Vi planla å dra en tur til Sande og, men det ble ikke noe av.

    Så sånn var det.

  • My steph-mother Haldis, had a thing with older women, it seems.

    I decided that I’ll try to write a more in English on this blog.

    Since this is really my English blog, it was just that my Norwegian blogs, were deleted one by one, some months ago, so I started posting Norwegian posts here as well.

    And Norwegian people usually understand English very well, so then it should be possible for more people to understand what’s written here.

    If anyone are reading this.

    Now, a few minutes ago, I got a flashback to the 80’s.

    My rights, are being bullied with, by the Police and Government, in Norway and Britain etc.

    They wont tell me what’s going on, in connection that I overheard that I was followed by ‘the mafia’, in Oslo, in 2003.

    And with a murder-attempt on my uncles farm in Larvik, in 2005.

    And with problems with mob, or something, on Microsoft’s Arvato-run product-activation, in Liverpool, and other problems in Liverpool, in 2005 and 2006, etc.

    So I try to write about a lot of stuff on the blog.

    To try to find the missing piece, reagarding why I can’t get my rights.

    Now, today, I thought about my steph-mother, Haldis Humblen.

    Haldis, had a thing with old women, that were around 20 years older than her, I started to think about now.

    And wonder a bit about.

    She knew a woman at Bergeråsen, called ‘teskjekjærringa’, or the teaspoon-woman.

    Her real name was Solveig, and she lived at the lower field, at Bergeråsen, by the fjord, Drammensfjorden.

    She always complained if someone used the road by her house, when the wanted to go to the fjord, so people had to walk on a forest track, instead of on the road.

    Haldis also knew another old woman, that lived opposite of the ‘bedehuset’, the prayers-house, (almost like a small church), by the football-field, in Berger.

    By Berger IL’s football-field.

    Berger played in the Norwegian eight division.

    And had green shirts.

    I used to play for Berger, from I was about ten to I was around sixteen.

    Something like this.

    We usually only beat Selvik.

    And lost to the other teams.

    Selvik was the only team, that we considered, to be less good, than us.

    But we occationally won against other teams as well.

    So we weren’t that bad.

    We won maybe each third game, or something like this.

    But we usually struggeled, against Svelvik, Vinn Sande, and the teams from Drammen etc.

    I think I scored three goals, in those five or six years.

    Once against a team from Gothenburg, that our team-leader knew the team-leader of.

    Once against a team from a willage in the mouintains, or something, that came down to our town, in the summer, to play with three teams, the senior-team, the boys-team, and a junior handball-team, our something.

    Then we had a lot of spectators, and I scored, after about five minutes of the game, after a pass by Ole Christian Skjellsbekk, the son of the team-leader, and who was maybe our best player, I think I have to say.

    I wasn’t very good, since I was very thin, and didn’t have any muscles.

    But after I was in the infantry, in 92/93, then I gained some kilos, and then I could notice, that also my football-skills improved from this.

    I also learned a new way of playing football, when I was at summer-shool, in Brighton, and Shoreham-by-sea, in the late 80’s.

    Then I played with the host-family father there, Rick Hudson, and their neighbour, in Gordon Rd, in Shoreham-by-sea.

    And also some German students, that lived there, used to play, in the garden there.

    Even my friend Øystein, from Korea, used to play occationally.

    And we used to drink lager sometimes, a can or two before or while we played football, at least I did, so this was quite fun.

    And in England, people pushed you, with the shoulder etc, to try to get you to lose the ball.

    So you had to focus on were the other players were as well, and push them away, and not only focus on the ball.

    In Norway, everybody focus on the ball, and they don’t shoulder-tackle the other players, almost at all.

    They sometimes kick you instead of the ball, but they almost never tackle you shoulder by shoulder.

    So then I started to play this, in Norway, in the 90’s etc., and then people often started complaining, since they probably didn’t think this was fair.

    If they complained, then I told them, that this was how they played in England, and they didn’t say anything.

    I think they also played football like this in Weymouth, we used to sometimes play against some local people there, and also in Brighton.

    But anyway.

    Haldis also knew a doctors widow, I think she was, in the neighbour-town, Svelvik.

    She lived not far from the comunity-house, Svelvik Samfunnshus, if I remember correctly.

    Something like that.

    I can’t remember the doctor widows name now.

    But Haldis used to stop at her place sometimes, while driving home from work, in Drammen, I remember, from the times I hitched a ride from Drammen, for practical reasons.

    And Haldis also knew, a woman, in Eddaveien, in Holmen, in Oslo.

    Solveig, who used to work as a telegrafer, on the Denmark-ferries, ‘Holger Danske’, and ‘Scandinavian Star’, the ship where many people died of fire, in the 90’s.

    And which I think must have been a mafia-plot, or something.

    From all the problems with finding who owned the ship, at the time of the disaster, that was written about in the Norwegian media.

    And which still isn’t uncovered, I think.

    But anyway.

    My father, by the way, Arne Mogan Olsen, in Tordenskioldsgate, in Drammen, told me, that Bill Gates, sometimes used to stay, in Solveigs neighbours house, in Eddaveien.

    But one can’t always trust what my father says.

    But he claimed that Solveig had told him this, and that it was a secret, and that I shouldn’t write it here.

    But I try to get attiention to the case, against the Police, and Arvato etc., were I suspect that Nordic women were under mob/Illuminati-control etc.

    So I write about this anyway.

    I haven’t thought about this earlier.

    I’ve thought about that Haldis knew a lot of older women.

    But not that she knew as many as four, for some reason.

    Maybe she targeted old women, with no family, for friendship, to try to inherit money from them.

    What do I know.

    Maybe Haldis looked younger than her age, and that eg. Solveig, from Oslo, looked older than her age.

    That could be I guess.

    But the others were definatly older than Haldis, I’d say.

    So I think I have to try to think more about this, or maybe ask my father, if he calls again.

    We’ll see.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

    PS.

    Now I started to think about the goals I scored, for Berger IL.

    The goal I described in the text, was video-taped.

    At the end of the season, we were supposed to watch that game, on video.

    But it was only five or ten minutes, of our game.

    And then someone had taped a senior-team game, on the tape.

    But it was possible to see the goal I scored.

    I scored all the three goals, in the same goal.

    The goal that was closest to the prayer-house, and not the one closest to the club-house.

    But at the gathering, at the end of the season, in the club house.

    In 1985 or something maybe.

    Then we watched the game, on the tv in the 1.st floor, in the club-house.

    And then one could see, that Ole, got the ball, alone, in the center of the field.

    I was the left wing.

    It was a counter-attack, so I was at our half of the ground, I think.

    But I knew that Ole, was a very clever footballer.

    So I knew that we had a good chance, of scoring, when he had the ball, against one or two defenders.

    And it was like a special occation, since three teams, from a far away place, had come to town.

    I thought our team had to do our part, in trying to beat this team, so that our town, would win the overall competition, for all the three games.

    So I ran at the left side, of the field.

    Ole didn’t look at me, because he was maybe twenty, or thirty yards, in front of me.

    But when he was close to the goal, then he had to trick the defender.

    And then he saw that I came running, and just kicked an easy pass to me.

    And I was right in front of the goal.

    And the keeper was played out, so it was just for me to tap the ball, in the goal.

    Ole was a clever footballer, and we went in the same class, at Berger, from the third grade.

    So we were quite used to play together, in the breaks from classes etc.

    Even if he lived at the upper field of houses, on Bergeråsen, and that we didn’t hang together at the spare-time, other than when we played football, for Berger IL.

    I lived at the lower field of houses, at Bergeråsen.

    And almost no kids at my age there, played football.

    But some kids, a year or two younger than me, Jørn, Steffan and Daniel, and Kjetil, etc.

    They played football.

    So we would sometimes play, in my garden, in Leirfaret, since I had a house alone.

    This was untill the day my grandfather died.

    He had been ill, with strokes etc, the last years of his life.

    So then he wasn’t like he used to be.

    The last year or so, he got worse and worse, and needed much care, the last months, so it wasn’t like it was unexpected, that he died.

    So, it wasn’t like we had that much griefe.

    Since he almost couldn’t move, and bearly talk, the last months.

    So I think it must have almost been a relife, for him, to die.

    Possibly.

    And I was only 12 years, or something.

    So we played football, the day of his funeral, or the day he died, possibly.

    One of those days.

    And then my father showed up, like he never used to do, in the middle of the day.

    And shouted at us, to be quiet.

    And then the other kids went home.

    We weren’t allowed to play football.

    The neighbour had complained since the football had ended up in their garden, or something.

    After this, we didn’t play that much.

    But my father explained, that he wasn’t himself, since his father had died.

    And asked me if I didn’t understand this.

    I was a bit indifferent maybe, that Øivind had died, since he was a bit strict, an only sat in the coach etc.

    So I was more sad, when my mothers father, Johannes, died a few years before this.

    Since he always just to act fun, and read from books he had written himself, and usually act funny, chasing me around in the garden, for fun, when I was a child etc.

    My fathers father, Øivind, would never had chased me around the garden, or play football, or things like that.

    He only did things that were serious.

    But he expained stuff sometimes, if I asked.

    And when I was nine, and was going by the train alone, to visit my mother and sister, who lived in another town then, in Larvik, then he helped me to memorise, the train-stations, so that I would know when Larvik was the next station, so that I wouldn’t forget to get off the train, and maybe go with the train to Brevik, or Skien, or something.

    So this never happened, I was a bit sceptical, to go on the train alone to Larvik.

    Since I don’t think I had gone by train before this, since my father and mother always used to have cars.

    But it went well.

    And I had lived in the town center, of Larvik, for one and a half years.

    So I knew where to walk, to get to my mothers house.

    So to go by the train to Larvik, every three or four weeks, from I was nine, was really quite fun.

    Since I used to get a lot of pocket-money, from my father.

    And I also like to live in Larvik, it’s not that big town, and it’s fun place to grow up, if you are like nine or ten years etc.

    And I also had some friends in Larvik, that I used to visit.

    And I used to go to all the shops, in Larvik, and buy stuff, for the pocket-money from my father, every Saturday, that I was there.

    So it used to be quite fun going there.

    Even in the atmosphare, in my mothers house, where she lived with my sister, and my steph-father Arne Thormod, and my younger half-brother Axel, and the cat, Pusi, was almost alway very tense, since my mother was very tense etc.

    So I always used to go out, on Friday night, to visit friends, and on Saturday, to go to the shops.

    And on Sunday, to get some air, or to calm down, from being with my mother, and steph-father.

    They were autorotarian, and strict, and tense, and one had to concentrate, when one were in that house, on what one said, and what one did, since if one did something, that showed that you had a weakness, or said something dum etc, then my mother, and sometimes my steph-father, would attack you, and make fun of you, in a sophisticated way.

    So it wasn’t a laid-back place at all.

    So I think it would have wore me out, if I was to live there, longer than I did.

    And I had always wanted to move back to Berger, since my mother, ran away, with me and my sister, when I was three.

    So I was overjoyed, when my mother, when I was eight or nine, started threatening me, that if I didn’t behave, then I would have to move to my father.

    Then I really started to behave bad.

    So within a few months, my mother had asked my father, to help her, since she couldn’t cope with me any longer, so I had to move to Berger, she told my father.

    But anyway.

    The goal I scored against the Swedish team, was from a corner, from the left, I think.

    The penalty-fiels, was packed, with people.

    So I had to kick the ball, in the ground, so that it bounced over the keeper, I think it was, and into the goal.

    And I also think it probably bounced over the defence.

    Something like this.

    It ended up in goal, at least.

    I didn’t think I would have scored, if I had hit it with a regular shot, so I tried to get the ball to bonce, and it tricked the keeper, so it was a goal at least, even if it looked a bit strange.

    The players on the Swedish team, were a couple of years younger than us.

    The only reason that we played against them, was that our team-leader, Skjeldsbekk, knew their team-leader, so they arranged, that we went to Gothenburg, in the automn, or something, and that they went to our town, in the spring, I think it was.

    I also scored a goal, against Vinn Sande, I think it was.

    Or another team from Sande.

    It was also a corner from the left.

    And also in the same goal.

    I got the ball, at the edge of the penalty-area.

    And shoot the ball, in the cross-bar.

    I had been training, to shoot, at the house etc., in the garden, in Leirfaret, so if I had time, and the ball was rolling, then I could sometimes manage to shoot the ball.

    The ‘idiot from High-school’, Odd Einar Pettersen, was also standing in the penalty-area.

    Right in front of me, and he threw himself, to the ground, when I shoot, so that the shoot wouldn’t hit him.

    So he wasn’t bullying me, at the football-field, at least.

    He was a bit idiot, so thought the bullying etc., was just fun, mostly.

    He was probably being bullied a lot at home, or something.

    He had a father, from the north of Norway, that was very strict, and though, I remeber.

    I was in their house, once or twice, for some reason, on the upper field of houses.

    But anyway.

    So he probably was glad just to be out of the house, so that he wasn’t bullied by his father.

    Something like this.

    Then there was a new corner.

    And everybody lined up in the same way.

    And then I shoot the ball, low.

    And Odd-Einar, threw himself to the ground again.

    Then I knew that he would probably do that.

    So then I shoot the ball, right over him, and low, into the right corner of the goal.

    The keeper was a little passive.

    So he probably should have saved.

    But this corner, was almost like a replay, of the corner right before.

    Except for that I placed the shoot low this time, and not in the cross-bar.

    So I knew how to shoot, at least, from practising at home, I think one could say, since the ball usually hit around where I aimed.

    Sometimes in the summer, I was a bit bored.

    Because after my mates’ Petter and Christian’s mother, Tove Grønli, died, around 1980 or 1981, I think it was.

    Then it wasn’t that many people at my age, that lived on the lower field at Bergeråsen, that I went that well with.

    Three people, from class, lived at the lower field.

    It was Karl Fredrik Fallan.

    But he was bully.

    The first thing I remember he did, when I moved to Berger, in the third grade.

    Was in the gym-class, we were running, in the hall, at Berger primary school.

    We were running, in circles, around the hall.

    And then suddently, Carl Frederik Fallan, kicked at my leg, so that I fell to the floor, while running.

    And then I’d been at the new school, for a couple of weeks.

    I was glad, to have moved to my father, and the place we used to live, before my mother took us with her, and moved to Larvik.

    And things went well, with the other people in class.

    I almost got friends with Ole Christian Skjellsbekk, which was the most popular pupil in class possibly, and who knew Erland Borgen etc, and almost dominated the class, sometimes.

    I visited him, once after school, and he even knew a lot of girls, that just hang around, it seemed, in their house.

    I wasn’t that used with girls, from Larvik.

    Other than my sister, but she didn’t count.

    I just didn’t know any.

    Boys wasn’t supposed to play with girls.

    But at Berger, it was more usual, I think, that boys and girls, played/spent time together, after school etc., than in Larvik.

    So this was a bit strange, with the girls, that was in Ole’s house, I think.

    And both me and Ole, were dominant people.

    I’ve relaxed a bit since then, but then I was used with being dominant, over my sister, and younger cousins etc., since I was the oldest, or a like a leader almost, that was how it used to be, since I had so many cousins, that used to be at my grandmothers house, visiting from Vestby, in the weekends and holidays, etc.

    And I also had to cousing, at Bergeråsen, Lene and Tommy.

    And a younger step-sister, Christell, and her friend, that was almost like her sister, Nina.

    Even if I didn’t know them at the time.

    But me and Ole started spying at the girls.

    They were in their cellar living room, I think it was, in their house, at the upper field, at Bergeråsen.

    And one of the girls asked the other girl, who she liked best, me or Ole.

    And the girl answered, ‘han Erik’, he Erik, or something.

    And then I got embarrased.

    Because I wasn’t used with girls.

    And I was a bit terrorrised, by my mother and steph-father.

    Or something.

    So I didn’t have that good self-esteem.

    So I told Ole that she said she like him best.

    So we started argue, and didn’t care about the girls.

    And went into the cellar living-room.

    And the girls probably thought we acted a bit strange.

    So it was like a competition, between me an Ole, about who was to be the one who decided etc.

    So I found out, that being friends with Ole, would be to exhausting.

    So I just decided, to try to not be that close with him, since it probably would have almost only been conflicts.

    So I stayed mostly on the lower field on Bergeråsen, after that.

    So Karl Frederik Fallan, was a bully, and also stronger than me, so I didn’t hang that much with him.

    He also didn’t like me very much.

    Even if I thought he was fun.

    Because he wasn’t boring.

    And he sometimes tolerated me, if I behaved very good.

    But he attacked me for everything, all the time.

    But at least he wasn’t boring.

    But it wasn’t possible, to hang around with him all the time, because he always attacked what I said, and he didn’t like me.

    Espen Melheim, from class, was a calm and quiet guy.

    He lived in Havnehagen, and I sometimes went to their house, and we discussed programming, and things like that.

    He was active in ‘orienterint’, that means, to run in the forest, with a compas, I think it’s called, to find posts in the terrain.

    So I once went with him, and ran around in the forrest, to exercise.

    But I thought football was more fun.

    And to shoot with air-guns etc.

    And to go out with the boat.

    But Espen mostly sat at home, or went running in the forrest.

    But sometimes, on New Years Ewe, then we used to party, at my house etc., when we were 15, 16 or 17.

    We just sat in the living-room, in my flat, and drank some vodka or something.

    Very civilised.

    I thought it was maybe a bit boring or foolish, to drink, but I guess we should celebrate, since it was New Year.

    My sister also sat there then, I remember.

    And we just drank till we got drunk.

    And watched TV etc.

    I wasn’t that found of drinking.

    Even if my father was a refular drinker, so I could get hold of all the alchol I wanted, if I went to their house, before they got back from work etc.

    I lived alone, so noone cared, if I didn’t go to school.

    And I was a lot bullied there.

    So about once a week, I found, that I needed an extra rest-day.

    So then I just stayed home, watching TV etc.

    But I was a fast learer, so I still one of the best pupils in class, I think it’s right to say.

    And on those days, I could go to my steph-mothers house, and rob their house or garage.

    Since they never looked the house.

    We didn’t need to look our houses, my father said.

    But anyway.

    Ulf Havmo, from class, also lived at the lower field.

    But he was a bit strange, he didn’t cut his hair, very often. (Like me).

    And he didn’t cut his nails.

    We went together quite well, for maybe a year or so.

    But then he startet to hang with the boys who smoked again, and then I wasn’t cool or though enough to hang with, I remember.

    My father hated smoking.

    And I though my father was very cool etc., and I didn’t want to dissapoint my father, even if I was sad, since he lived in the other house, with my steph-mother etc.

    But when I was 17, then me and my sister, went to Switzerland, on holiday, to my aunt Ellen (Ribsskog) Savoldelli, and my cousin Rahel Savoldelli, in Aesch, near Basel.

    And then my sister had started smoking.

    I’m one and a half year older than my sister.

    And I didn’t want her to be thouger than me, and to be bullied by her.

    So I also started smoking.

    And I liked smoking then, I remember.

    The nicotin, or what it was, maid me dizzy, almost like I was drunk, I remeber.

    And I wasn’t that close with my father then, much later in the eighties, so I had a youth-rebellion, that started then, in 1987, I think one have to say, since I started smoking, so I got a bit of distance to my father.

    And also a bit more distance to my grandmother, I didn’t go visiting her that often, later in the eighties.

    I wanted to buy food in the shop, pizza etc., and be independant, and grown up.

    Even if I went there, maybe once a week or something, just to check if I had got some letters there etc.

    And because it was a nice house, it was newspapers there etc.

    And my grandmother always made food etc.

    So I used to go there, when I didn’t work after school etc., even if I didn’t go there every day, like I used to, earlier in the eighties.

    But there weren’t really any people, on Bergeråsen, that I went that well with, so I mostly stayed at home, and watched TV etc.

    But I got to know my third-cousin, Øystein, from Lørenskog, right outside of Oslo.

    And he was very cool, and always had the newest computer-games, and Hollywood action-movies etc.

    So we used to hang arround, with a guy called Kjetil Holshagen, in my flat, in the weekends, from 1986 or something, I think it must have been.

    I used to go to England, in the summer-holidays thought.

    On summer-school.

    So this was maybe why I didn’t get that many friends on Bergeråsen, later in the eighties.

    Since summer-school, lasted for three or four weeks, and then much of the summer was gone.

    And we also used to go and visit our mother, and our grandmother, in Larvik, and Stavern/Nevlunghavn.

    So I wasn’t that much at Bergeråsen, in the summer-holidays.

    And I was used with people in Larvik, that were quite cool, one could maybe say.

    So I maybe didn’t think, that the people on Bergeråsen, which is on a bit on the country-side, was that cool.

    So I was maybe a bit bored, living there, sometimes.

    So I spent a lot of time, programming computer-games, and watching TV, since I didn’t think it was that fun, being out with friends there, since there were no shops etc.

    Except for the air-gun stuff, and going out with the boat in the summer, that I though was fun.

    And the football was also quite fun.

    But just to go out there, from my own house, just to hang out.

    When there were no shops, or anything fun to do.

    Just to get bullied really.

    That I didn’t do.

    But I was much in Larvik, and Brighton.

    And also in Drammen, since my father had a shop there, with my steph-mother, selling water-beds etc.

    And also at Sand, visiting my grandmother.

    So I wasn’t that bored.

    But I didn’t hang around with people that much at Bergeråsen.

    But if Tove Grønli, hadn’t died, Petter and Christian’s mother.

    Then I think I possibly would have hang out a lot with then.

    Since them I thought were quite cool.

    But the other people there, I didn’t think were that cool.

    Not that I hated them, or anything, but I just didn’t go that well with them.

    It was sometimes a bit boring there, in the winter etc.

    But I thought it was fun, to go to the shop, at Sand, and buy a lot of snacks, and sweets, and Coca Cola, and newspapers etc.

    And just sit in front of the TV, reading news-papers, drinking Coca-Cola, eating frozen pizza, and crisps, and sweets etc.

    I was a heavy sleeper then, and was tired all day, at school.

    I had problems with getting up in the morning.

    For almost a year at school, in the seventh grade, or something.

    I only slept at the couch, in the living-room.

    Then I had another friend, from class, from northern Norway, Tom-Ivar.

    And he used to go to my house, ten minutes before the bus to school to Svelvik went.

    And tell me, that I had to wake up, when I was sleeping at the couch in the living-room.

    Since the bus was going to school.

    Then I woke up.

    But I was very depressed then, so I didn’t managed to go to sleep in the water-bed, in my fathers old room, or my bed, in my old room. (Both rooms were mine, since my father was never home, so I took over my fathers room, and moved my desk in there, etc).

    So I was so depressed, that I didn’t have the sense to go to sleep in a bed.

    Or to get up in the morning.

    So it was something that tore at me, the years I lived at Hellinga, and Leirfaret, at Bergeråsen.

    So I wasn’t always a jolly person.

    I was angry at my steph-mother, all the time, since I thought she had stole my father, and treated me unfair, since I wasn’t allowed to live with them.

    And I was used with having people around me all the time, from living with my mother, and sister and steph-father, and half-brother, and our cat, in Larvik.

    So I didn’t handle it that well, when I had to live by myself, at Bergeråsen, from I was nine.

    It was a bit depressing in the winter-time etc.

    The winters in Norway, can be a bit cold, and dark.

    So this probably added to this.

    Now I’ll see if I can think of something better to do, than sitting writing on my blog all day.

    We’ll see.

    PS 2.

    Now I remember a strange episode, from the last year, that I lived, in Leirfaret.

    I think it was the night before Norway’s National-day, 17. May, in 1989.

    When I went to school in Drammen.

    But on the 16th. of May, then people always used to have a big party, outside and inside of the community-house, in Svelvik, Svelvik Samfunnshus.

    Then people from Svelvik, Berger, Sande, Selvik, Nesbygda etc., used to gather, in Svelvik.

    Even people from Drammen etc., i think, used to go to Svelvik then.

    And the place outside of the community-house, used to be packed.

    In 1985 or 86, I think it was, then I had made 25 liters of wine, from a wine-set, and wine-baloon, that my father had had.

    So then I got very drunk.

    But, in 1989, than I was much more civilised, because I had been studying, on the office-line, in the upper secondary-school system, in Sande and Drammen, for three years.

    But I used to have a thing, with fireworks etc.

    And that year, or the year before, possibly.

    Then I had a signal-pen.

    Which made a lot of noise.

    So then I fired the signal-pen, up in the sky, in the middle of the crowd.

    So it made a lot of noise.

    So I was probably lucky, that the police, didn’t find me.

    I think someone said that the Police was looking for me.

    But it was just for fun.

    I always thought fireworks were very fun, since New Year 1981, or something, when we were at a woman on Bergeråsen, named Silvia’s house, a family friend, and were allowed to have some firework, and fire them ourselves.

    Me and Christell that probably was.

    We were allowed to do almost anything we wanted, during our upbringing, at least me.

    So I became a big fan of fireworks, and started buying firecrackers, for 100 Norwegian or Swedish krones, when we were in Gothenburg, in 1984 or 85, or something.

    And also in Aalborg, in 1983 or something.

    Etc.

    And once, I went with my uncle, Håkon, to the Tybring-Gjedde shop, before Christmas, around 1987 or 88.

    One had to have a company to shop at that shop, which was in Drammen.

    And my uncle, was part-owner, in the carpenter-factory, that made water-beds etc, that my grandfater built, next to their house, on Sand.

    So we were allowed to shop there.

    And then I bought a signal-pen, and a lot of amunition.

    Some were coloured, in diffenet colours.

    And some, were just exploding, making noise.

    So they were quite fun.

    They didn’t take much place.

    They were safe to handle.

    You didn’t need matches, to lit them.

    It was a ‘knallperle’, its called in Norwegian.

    It’s the same as on a bullet.

    The signal-pan ammunition, has the same principle, as a bullet.

    A metal-pin, in the signal-pen, hit the mantle, or what it’s called, on the ammunition.

    And the signal-bullet, flies, around 100 meters up in the air.

    Eighter with a colour-signal, or a with a sound/explosion-signal.

    The exploding ones, you can’t really see.

    So I just fired the signal-gun.

    And then there is a huge bang, that’s really more noisy that fireworks.

    So everybody, maybe one thousand people or something, must have probably wondered what this was.

    But it was quite fun, I was a bit bored, I was quite used with drinking from the holidays in Brighton etc., so I didn’t really get it.

    What was the point with standing outside of the community-house drinking.

    Hm.

    Anyway.

    I guess the point was to meet girls.

    And this time, I went home with two of the neigbour-girls.

    Lisbeth I think, Rikards sister, and whos father, my father said, was a German-child.

    He had a German father, from the war, when Norway was occupied, by around 300.000 German soldiers, or something.

    So my father, more or less warned me, for him, or they.

    All the houses, around my house, were council-houses.

    The people living there, didn’t work, and my father warned me, for these families.

    So I didn’t have that much to do with the neighbours there, other than bullying the next-door neighbours, in the semi-detached house I was living in, an older couple, who didn’t work, with high music etc.

    But, now, I was eighteen years old, and I was rather interested in girls.

    So then I went with Lisbeth, and ‘Lille Oddis’ sister.

    Lille Oddis, means Little Oddis.

    Oddis means, Odd-Arne, it’s a nick-name.

    But there were two Odd-Arne’s.

    One little, and one big.

    So it was lille-Oddis, and store-Oddis.

    Lille Oddis, had a sister, that had quite recently moved there.

    And I didn’t know the neighbour-kids that well.

    I mostly just argued with them, when they were walking, on a low wall, (to stop landmass falling down on the garden), through my garden.

    Then I chased them away, even if they were used to being allowed, to walk there, from before I moved in there.

    But I was a bit bored, and pissed at my steph-mother etc., so I didn’t tolerate watching the neigbour-children balancing at the wall, so then I ran out on the terrace, and shouted at them.

    So after a while, they stopped doing that.

    But anyway.

    But this time, on the 16th of May.

    Then I didn’t really have any friends to party with in Svelvik.

    I think they thought I was a bit strange, since I was studying in Drammen.

    I think this must have been, in 1988.

    Since in 1989, then I was partying in Drammen.

    This was in 1988.

    The girls, had picked up, two guys, from another town, that they brought home.

    And some other people from the council-houses, was also in the group.

    And they let me join them.

    And then we went to their house, almost next to my house.

    Next to my house’s garden, just up a small hill, three or four meters.

    Something like this.

    We probably took a taxi, or got someone to drive.

    Or something like this.

    Then one of girls, or maybe both, f*cked, I think, with the guys from the other town.

    One of the girls was Lisbeth, I think.

    But the other girl, could have been another girl than Lille-Oddis’s sister.

    I can’t say for sure, who the other girl was.

    But I think it must have been Lille-Oddis’s sister, since we were in their house.

    The parents weren’t home.

    And I don’t think Lille-Oddis was home.

    But I think maybe Rikard was there.

    And some other people, that were younger than me.

    I was a bit drunk, I think.

    And then we ended up.

    Me and the two girls, in my flat.

    And possibly on of the young people.

    And what happens then, after I’ve had the girls there, for about ten minutes maybe?

    Well, Christell, my steph-sister, appears from nowhere.

    In the middle of the night.

    How can she have known, that the girls where there?

    She almost never was in my flat, and never in the middle of the night.

    She was angry at the girls.

    And screamed at them, for having flat hair etc.

    How did you get that hair-do, she said to one of the girls.

    (She had been laying, on her back, in the bed, with one of the guys from another town).

    I tried to ask my steph-sister, what all this was about.

    But she didn’t answer.

    And the girls got scared away, and left.

    And my steph-sister left.

    And I was a bit drunk, and didn’t understand anything.

    And I can’t say, that this is very clear to me, still.

    I liked my steph-sister then, she was very beautiful.

    But she was maybe a bit inpolite.

    She didn’t knock on the door.

    And she started, more or less, harassing the other girls.

    But I can’t say what it was about.

    But it wasn’t that fun, when all the girls left.

    Other than that I had had three girls in my flat.

    But I had really had that many times earlier, some years before, Christell, Nina and Gry, used to go there, all the time, the first years, that I lived there.

    But I just remembered this episode now, and I still wonder what the yelling from my step-sister was about.

    But she doesn’t want to speak with me, about the old-days.

    So I’m not sure exactly, about how I should go forward, to find out about this.

    But maybe I can figure this out, on a later occation.

    We’ll see.

  • Example that shows that Customer-support, wasn’t that highly valued, at Arvato’s Microsoft-activation.

    Read this document on Scribd: scan0120

    This file, is from right after I started on Arvato MSPA, in August 2005.

    This was when we still had the automated system there, for reading the activation-code up, for the customers, over the phone.

    So calls where hardly any work at all, back then.

    But around Christmas 2005, they moved some of the MSPA-jobs, to Arvato Germany, and removed the automated systems, so that we had to manually type the installation-id, and also manually read the activation-code.

    The installation-id, is nine groups of six numbers, I think it was.

    And the activation-id, is seven goups of six numbers, I think.

    Something like this.

    We also had to start typing the product-key, on _all_ activations.

    This was around July 2006.

    Later, around Oktober/November 2006, then the team-leaders recieved counter-information regarding this, it was only on a few of the calls were this was necessary, even if I can’t remeber exactly which now, the rules changed a bit to often.

    At the same time, after the automated systems were gone.

    And that we had to type the product-key, also on Danish calls. (Which are tricky due to that it’s difficult to understand the Danish pronounciation).

    And the time we had to log, between calls, was reduced from 30-40 seconds, to only five seconds.

    And then the call-time, was to be reduced.

    A program to reduce call-time, was interduced.

    So after the calls, became two or three times more time-consuming, due to loss of automated systems, and new, strict rules, for typing product-keys on each activation.

    Then call-times were to be reduced!

    After making calls two or three times as time-consuming.

    And I was the only Norwegian workin full-time taking calls then.

    And there weren’t enough Danish speakers, one many of my shift, there weren’t any Danish speakers at all.

    So I sat all day, answering Danish calls, which I had to understand the product-key on, and with no automated systems.

    And with only five seconds between the calls, to log.

    And with only three minutes, to type the installation id, that the customer read.

    To type the product-key.

    And Danes often don’t understand Norwegian.

    So, this wasn’t allways easy.

    And then to ask the probing-questions etc.

    And to get the Danes to understand what I was asking about.

    And then to read up the activation-code.

    And Danes also has a differnt system, on how to read numbers.

    They don’t say sixty-four.

    Like we say in Norway, ‘seksti-fire’.

    The Danes, have number units, that goes in twenties, like the French, I think.

    So they have a system, thats called ‘snes’.

    The numbers goes like this, ‘fire og tress’.

    Which means, ‘four and three snes’.

    Which means, ‘four and three twenties’.

    That’s not that bad, for sixty and eighty, couse they are possible to divide, by twenty.

    Three times twenty, is sixty, or tress, in Danish.

    And four times twenty, is eighty, or fiers, in Danish.

    But eg. seventy-four.

    In Danish thats four and to the half of the fourth twenty.

    If you go to the half of the fourth twenty, then thats three and a half twenties.

    Three twenties is sixty, and a halftwenty, is ten.

    So ‘fire og halvfiers’, in Danish, is four and to the half og the fourth twenty.

    Four and ten and sixty.

    Seventyfour.

    So it wasn’t easy for Norwegian speakers, to take Danish calls.

    During training at Arvato, I was told, by team-leader Marianne, from Norway, I think it was.

    Possibly before she became team-leader.

    She said, that sometimes it was impossible to understand what the Danes said.

    And then one should only act like you understood, and just say something.

    And she, team-leader Marianne, she’s half Danish.

    She has a Danish mother, I think she said, but they live in Norway.

    And Marianne, didn’t understand the Danish calls, even if she has a Danish mother.

    So I think it’s bad customer support, for the Danish Microsoft-customers, to get their calls answer by a Norwegian-speaker.

    And I think I have to say, that it was more or less insane, by Arvato MSPA, to start a program, to get eg. me, a Norwegian speaker, to sit all day, answering tricky, Danish calls, without the automated systems, and with having to enter the product-key, on all activations, in three minutes.

    I think I have to say, that this was insane.

    I can’t find another word, that describes this better.

    It was like the program was invented, to make me, the person, who had to answer calls in three languages, over-worked.

    That’s how it seems to me now.

    Some kind of Illuminati-plot?

    To do with the Swedish girl that disapeared from work?

    I can’t say for sure, but I think this was insane, so it’s clear that something was very wrong there.

    Back to the file from 2005.

    It says we should log the calls, and ask the customer to wait.

    I think this is problematic, since then you can’t focus on the call.

    I think, if you tell the customer to wait.

    Then, you have to say why.

    And you can’t say, ‘Could you please wait, while I log the previous call’?

    I think this is just something they made up at Arvato, to get more money from Micosoft, or something.

    And I don’t think this is right from a customer-service perspective.

    Since the customer, can feel poorly threated, and not welcomed, if you tell him to wait, without telling why.

    I think that’s a bit inpolite.

    And also, many customers, are going to speak anyway.

    So it’s tirering for the employee, who has to log the call, and speak at the same time.

    I was told, in the automn of 2006, by team-leader Steinsland, that I should log the call, at the end of the call, to reduce the wrap-up time, inbetween the calls.

    But I explained, that I liked to focus on ending the call.

    I did’t think it was easy to end the call right, and log at the same time.

    The loggin took away the focus from the call.

    But, the wrap-up time, was reduced from 30-40 seconds, to five seconds.

    And there was a program going on, surrounding this, with the wrap-up time, being calculated, for each representative, for each day, and put on a big board.

    With smileys etc.

    So we were under presure, from managers, to reduce call-time, and to reduce wrap-up time.

    So these months, in the late summer of 2006, and in the automn of 2006, were very tirering, especially for me, since I recieved calls in three languages, and had to work a lot of overtime, since the rent, in my new flat, was much higher, than when I lived in the shared house, in Walton.

    So, it took a long time, before I recovered, after I was constructivly dismissed, from Arvato, in December 2006.

    And even now, I can notice, while taking business-calls, in my new job, that I’ve still not really recovered fully.

    I get very fast tired, from taking business-calls.

    But back to the logging.

    Most agents, like the representatives at Arvato MSPA, were called, had a wrap-up time, on between 0 and 1 seconds.

    So all the agents must have logged the call, during the call.

    Because the call is supposed to be logged, twice, electronically.

    And also on a form, if the call took more than three or four minutes.

    So I think the quality of the customer-support, was affected by this, since I don’t understand how one can focus on the call, and ending the call, while loging the call electronically in two different systems, at the same time.

    I think this and other things that went on there, meant that we weren’t really threated like people, but more like machines or animals.

    Something like this.

    PS.

    The reason I started to write about the Illuminati-stuff, or what it is.

    Is because, the only time in my life, that I’ve experienced anything similar, with what I experienced, the last months at Arvato, was when I went in the ninth grade, at school, in Norway.

    At Svelvik Ungdomsskole, or Svelvik High-School, in English.

    Then I had a step-sister, or the daugter of the woman my father lived with.

    (I lived alone in a flat by myself, not far from where they lived).

    And my steph-sister, was about the prettiest girl in town.

    She went in the seventh grade, on the same school.

    So she was thirteen, and I was fifteen.

    We lived in a town called Berger, about 5 miles from the town Svelvik, where the High-scool was.

    My steph-sister, got a boyfriend that year.

    It was a guy called, Simen Grossvold, who was maybe one year older than her.

    Something like that.

    His sister, Anne Grossvold, was in my class.

    I was bullied all the time, that year.

    Anne and Simen Grossvold, was from Svelvik.

    So Anne, should have sat, with the group from Svelvik, in the ninth grade, like she had done in the two previous years, the two first years of high-school.

    We were a split class.

    It was our class from primary-school, at Berger.

    And when our class started at High-school, then six girls from Svelvik, joined our class, so that we were around 30 pupils.

    But in the ninth grade, I was so much bullied, and I wasn’t really part of the class, and never spoke to anyone.

    But that year, I sat at the front of the room, by the windows.

    That year, if I turned around, I could see, that Anne Grossvold, from Svelvik, for some reason, sat in the middle of the bullies from Berger, so that if I turned my head, to lock at people who sat behind me, then I looked right at Anne Grossvold, who really should have been sitting with the Svelvik-girls.

    But sat with the Berger-guys, for some reason.

    This was the year her brother and my steph-sister, started a relationship.

    Later, I heard that my steph-sisters reputation in Svelvik, was distroyed.

    By Simen Grossvold, or someone he knew, so that the girls in class, talked shit about my steph-sister, due to something that happened in the mentioned relationship.

    And I also seem to remember that my steph-sister, didn’t like this guy, after they split up.

    But I don’t know what really happened.

    I wasn’t that close with my steph-sister then.

    I didn’t deer to speak with her at school, in case the bullying, was ‘contagiuos’, and that they would have started to bully her then.

    My sister also went in the same grade, as my steph-sister.

    And, I didn’t want my sister and steph-sister, to know, how unpopular I was, in class, so I tried to aviod them, because I thought it was a bit embarrasing, to be so much bullied.

    At Berger, or Bergeråsen, the lower field of houses there, I was seldom bullied.

    So I don’t think they were used to me being bullied, I had my own house and all, so the years before these years, I think I had been quite popular, at Bergeråsen, at least not so that I was bullied all the time.

    But anyway.

    I suspect a bit now, that the bullying could have been organised.

    That there is a war against blond people.

    And that they wanted to make my steph-sister to a whore, or something.

    And that this was why Anne Grossvold sat behind me there, to try to find out when they should attack, to wear me down, or something.

    So that I couldn’t give my steph-sister support, if she needed it.

    Something like this.

    That’s just a thought that has come to mind, now recently.

    It seems to me, that something similar happened, at Arvato.

    There there was a pretty, blond, Swedish girl, who I got to know a bit, since I was a bit shocked really, that they deared to send such a pretty girl, abroad, alone.

    So I thought that this had to go wrong, because I knew from living in the shared house, in Walton, that it can be a bit tricky, for a Nordic person, to deal with Brits, if there is eg. a conflict etc., because I think that Brits can be quite sophisticated, and clever, so one have to watch up, so that you don’t get tricked, in any way, if you are unlucky with the people you live with or work with, etc.

    Since of course, that you have a weakness, as a Nordic person, in Britain.

    Or at least two weaknesses.

    You don’t know the language that well.

    And you don’t know the country that well.

    And you haven’t got a network etc.

    So there are really many weaknesses one have, as a Nordic person, moving alone to Britain, if you are unlucky, and meet the wrong people.

    And then, at Arvato, like I wrote earlier in this post, somethink almost similar, with what happened, at Svelvik Ungdomsskole, in 1985/86, happened.

    Noone spoke with me in a polite way, of the people working there.

    And I was attacked, in bullying-attacks.

    It seemed that on both occations, it was to wear me down.

    Something like this.

    And I’ve never experiensed this, before or after, these two mentioned periods.

    So, if this was connected in anyway, with, that I was an indipendant person, that could have given a beautiful girl, my stephsister, and the Swedish girl, at Arvato, help, since I was in their network.

    So they tried to passify me, or something like this.

    Maybe to get the girl, to ditch me, so that they didn’t want to know me any longer.

    Since they would thing I was a puff, since I had been worn down.

    Something like this.

    And when they control all the people, in the pretty blond girls network, then they attack, and try to make her to a whore.

    Since, blond people are the ham-people, the slave people, from the bible, and the Jews control the world.

    Or the Illuminati, or what they are.

    Something like this.

    That blond people, are living in a Matrix-world, and that there is a war against them, to make them into whores and slaves.

    And that the UN-report, a couple of years ago, that stated that the last blond person would be born, in the next century, in Finland, actually is true, it’s just that it has been covered up, by the Illuminati, or New World Order, who control the world, more or less, and are experts on cover-ups etc.

    This is how it seems to me at least, since I saw a guy, with a ‘New World Order’-avatar, on a Norwegian message-board, last year.

    (The Avatar, in the heading, on this blog).

    After that I started reading a bit up, on the New World Order, and the Illuminati.

    And what I’ve written now, is the conclusion I’ve reached now.

    But I’m continuing, to thing about, how this really is.

    So it’s not like a conclusion, it’s just about how I think this is, at the moment.

    A ‘hypotese’, like it’s called in Norwegian, which I learned, when I read some philosophy etc., after I got imatriculated, at the University in Oslo, in 1991, since I wanted to study a bit, besides working, in a gap-year, that I had, between my years of Infomation-technology-studies.

    I didn’t take the course, at the University in Oslo, that serious.

    It was just, that I felt a bit ashamed, of working in a food-store, OBS Triaden, at the time, so I thought I had to find something else to do as well, since I hadn’t really planed, at the moment, to work in a food-shop all my life.

    I thought I had to try to do something usefull as well.

    So then I started to read, at the philosophy etc., that people need to read, to be allowed, to study at the University of Oslo.

    Even if you want to study computers there, or media, or whatever, you first have to pass the philospy etc. module, called ex-phil.

    And now later, another module, called ex-fac.

    I mention this, since I think Oslo University, is one of very few universities, that demand that people have to pass philosphy-test etc., to be allowed to study there.

    A lot of it, was difficult to understand.

    Like Platons cave-theory, and things like that.

    So, one really have to concentrate, on stuff, that one really haven’t planned to study, to be allowed to study there.

    So I’m not sure what to think of this.

    But I think it sounds a bit strange maybe.

    But it could be, that there actually is a good reason behind demanding all students to pass these modules.

    That’s possible.

    It’s just me, who haven’t understood why yet.

    But one can’t understand everything.

    But maybe I’ll understand it later sometime.

    We’ll see.

  • Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

    Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

    I serien av ‘idiot’-kurs, her på johncons-blogg, så har vi i dag kommet til begrepet ‘Tyttebærpolitiet’.

    Jeg pleide også å være idiot, før jeg fikk internett osv.

    Så jeg visste ikke hva det her med tyttebærpolitiet var.

    Det var faktisk laglederen min, i militæret, det siste halve året.

    Jeg var reserve, i infanteriet, etter rekrutten, i tre måneder.

    Paulsen, fikk plassen min, på lag 2, som geværmann 2, sanitets-mann.

    Men etter at en fra Sarpsborg, eller noe, en bryter, skulle overføres til HV, så fikk jeg plassen, som geværmann 1, eller 3, i lag 2.

    Geværmann 1 og 3, har såkalte psycho-rør.

    Det er et anti-panser engangsvåpen, kallt M-72, hvis jeg ikke tar feil:

    To sånne her, var det geværmann 1 og 3, måtte bære på.

    Det er et såkallt ‘bruk og kast’-våpen.

    Det kan bare avfyres en gang, og så må man kaste det.

    Eller man kan la folk som er geværmann 1 og 3, bære rundt på de.

    For det var tomme psycho-rør, som vi bærte på.

    Dette var i tillegg, til en feltspade, bajonett, fire magasin, vannflaske, gassmaske, og AG-3, og feltuniform, truger ofte, feltstøvler, vinterkamuflasje til å ha over den vanlige uniformen.

    Så disse M-72-ene, hang ofte i veien, når man skulle slenge seg ned, i øvelse på fremrykking osv.

    Derav navnet ‘psycho-rør’.

    For da kunne lett bli litt psycho, av disse røra, som alltid hang gæernt.

    Men men.

    Vi fikk bare lov å skyte M-72, en gang, i militæret, for de var så dyre.

    Og da traff jeg en gjennomskutt tanks, på øvingsfeltet, på Terningmoen.

    Hvordan M-72 virker, er at den først sprenger et lite hull i tanksen, og så sprøyter inn noe glødende masse, som brenner opp alle menneskene, som er inne i tanksen.

    Så en tanks, er nok ikke det smarteste stedet å oppholde seg, på en slagmark, vil jeg gjette.

    Det er nok bedre å være vanlig fotsoldat, vil jeg si da.

    Jeg tror det er bedre å få en kule, enn å bli drept av noe sånn glødende masse.

    Men det er hva jeg mistenker da.

    Samme det.

    Videre med idiot-kurset her.

    Det var altså laglederen min, fra januar, til mai vel, Marvin Bricen, som forklarte meg om tyttebærpolitiet.

    Marvin er broren, til Sylvanni Bricen, hun programlederen og sangeren vel.

    Skal jeg se om de er på Google.

    http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=4164243

    Søstra til Bricen, er visst venninne til Mette-Marit, og har vært med i Mette-Marit videoen.

    Hm. Se det, nå begynner det å henge sammen her.

    Hm.

    VG sier at Mette-Marit-videoen er uskyldig, men en broren til en i klassen min, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskolen, Ronald Lund.

    Ronald, han hadde to tvillingbrødre, som het Arnt og Eirik Lund, som gikk en klasse over oss.

    Og begge de, jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg jobbet der.

    Og Eirik Lund, han sa det, at ‘VG juger’.

    Uten å forklare sammenhengen.

    Så jeg tror ikke man helt uten videre kan ta det for god fisk, at Mette-Marit videoen er helt uskyldig.

    Hvor kommer alt rabalderet fra da liksom.

    Men men.

    Det var ganske dårlig idiot-kurs det her i grunnen, for det bare sporer av hele tiden.

    Så sånn er det.

    Skal vi se om vi finner hun søstra til Bricen da.

    Her er hun:

    Jeg tror ikke broren, lagleder Marvin Bricen, er på google.

    Bricen var litt tvilsom, tror jeg, han skulle ha meg med i badstua, i offisersbadstua, etter vinterøvelsen osv.

    Det synes jeg var litt drøyt.

    Men jeg skjønte ikke sånt da.

    Men nå lurer jeg litt, om han var litt tvilsom.

    Jeg ville aldri funnet på å være med på noe sånne tvilsomme greier.

    Jeg bare husker det var litt rart.

    En offiser dukket opp der, og han bare gikk rett ut, da vi satt i badstua, i offiserbadstua, på Terningmoen.

    Men det er ikke min stil, med sånt tull.

    Så jeg skjønte tenkte ikke noe på det, at Bricen var tvilsom da.

    Men jeg synes han sa navnet mitt i søvne en gang, da vi andre var våkne, og etter det, så synes jeg det var litt rart, å ha han som lagleder.

    Men men.

    En fra Brumundal, som var norgesmester i karate.

    Han ga Bricen vannseng.

    Det vil si, at man hiver en bøtte med vann, over personen, mens personen sover.

    Det var fordi, at Bricen skulle jobb-dimme, en måned før oss andre.

    Og da fikk man vannseng da, det var sånn ritual de hadde i miltæret.

    Men men.

    Bricen forklarte meg det her med Tyttebærpolitiet.

    En gang forresten, en fredag, etter endt tjeneste, så tok vi alltid toget tilbake til Oslo.

    Og da var vi på Oslo S, sånn rundt kl 18, eller 19 ca.

    Da var det digg å kjøpe noen bæreposer med mat, og dra hjem og chille.

    Men men.

    En gang, så møtte jeg søstra mi, Pia, da vi var på vei, ned rulletrappa, ut hovedinngangen, på Oslo S.

    Så da gikk jeg tilbake, sammen med søstra mi.

    Og da traff vi Bricen.

    Da var han på vei ned rulletrappa.

    Mens jeg og søstra mi, gikk oppover den vanlige trappa.

    Da sa Bricen, at jeg var ‘Stjerna Ribsskog’.

    For han likte vel søstra mi da.

    Etter det her, så advarte søstra mi meg, mot å være kamerat, med Bricen.

    Men hun sa ikke hvorfor.

    Men men.

    Bricen sa også det en gang, at det ikke var noe kult, sa han, å ha en så pen søster, som Silvanny Bricen.

    Det var fordi at hun var så fin, eller pen da, sa han.

    Og jeg skjønner hva Bricen mente da.

    Fordi jeg hadde en pen stesøster, må man vel kalle henne, Christell Humblen, da jeg vokste opp.

    Og det var heller ikke så artig.

    Søstra mi, tenker jeg bare på som søstra mi, så hun var det ikke noe problem med.

    Men å ha en så pen stesøster, eller hun var vel ikke det engang, siden vi bodde i to forskjellige hus.

    Men hun var dattra til dama til fattern da, som bodde i et annet hus.

    Det var ikke så artig.

    Så jeg skjønner hva Bricen mente med det.

    En gang, så gikk jeg ned til søstra mi, og Christell.

    De var vel sånn 16 år da, kan jeg tenke meg.

    Og jeg var vel 17-18.

    Det var om sommeren, og Christell lå og slappa av, med en ganske stor genser, på terrassen.

    Så begynte hun å banne, eller skrike.

    For hun hadde fått en edderkopp på seg.

    Så skulle jeg hjelpe henne da.

    Men hun er så sexy og delikat, må man vel si.

    Så jeg visste ikke om jeg skulle tørre, å ta henne på armen, der hvor edderkoppen var.

    Kanksje hun ville ha synes at det var uhøflig.

    Så krabba edderkoppen oppover armen, og under genseren.

    Og hva gjør Christell da, mens jeg er 20 cm fra henne.

    Joda, hun vrenger av seg genseren, og har ikke noe under.

    Så jeg bare står rett foran de peneste puppene jeg noengang har sett.

    Helt perfekte, veldig pene og også store pupper, vil jeg si.

    C-skål, vil jeg gjette.

    Og helt perfekt formede.

    Christell løper inn på badet, og blir der lenge.

    Så kommer hun ut, et kvarter senere, eller noe.

    Jeg sa bare unnskyld jeg.

    Jeg vet ikke hvorfor.

    Men det var kanskje fordi jeg ikke fikk tatt bort edderkoppen da.

    Det er mulig.

    En annen gang.

    Så gikk jeg ned til Haldis.

    Dette her var kanskje høsten etter.

    Så da var hun vel 16 eller 17 da.

    Noe sånt.

    Så banker jeg på døra.

    Så er bare Christell hjemme.

    Så dukker hun opp naken, i vinduet, på rommet sitt, som er i første etage.

    Men hun står sånn, at rompa er i været, så den ser man bare toppen av.

    Og puppene, de gjemmer hun, under vinduskarmen.

    Og smiler hun til og med, hvis jeg husker riktig.

    Jeg bare spørr, om fattern var der.

    Men det var han ikke.

    Så bare går jeg hjem da.

    Så det var ikke så snillt, synes jeg, av Christell.

    For hun er veldig pen og sexy eller deilig, må man vel si.

    Så å ha det bildet av henne med rompa i været, men at man bare så det forfra.

    Og gjemte puppene, og smilte.

    Ja det er ikke et syn man glemmer fort da, for å si det sånn.

    Nå synes kanskje noen at jeg er uhøflig, siden jeg skriver sånn her, om dattra til dama til fattern.

    Men, jeg husker konfirmasjonen, til Pia og Christell, våren 1987, var det vel, på forsamlingslokalet ‘Snippen’, på Sand.

    Christell har så stor familie, så man kunne ikke ha konfirmasjonen i et vanlig hus.

    Det var kanskje 50 folk der, fra hennes familie.

    Eller 30 kanskje.

    Noe sånt.

    Og halvparten fra meg og søstra min sin familie.

    Muttern så så pen ut da, husker jeg de andre sa.

    Hun måtte sitte helt på enden av bordet, sammen med meg, og Martin osv.

    Men men.

    Og da gikk teksten i konfirmasjonssangen til Christell sånn, at ‘hun har det vi kaller sex-appeal’.

    Og hun var vel ikke enda 15 år.

    Så det synes jeg var litt drøyt.

    Onkelen min, Håkon, han skrøyt av søstra mi Pia, etter konfirmasjonen, for hun hadde vært litt høytidelig, osv.

    Mens han likte ikke Christell, for hun hadde smilt, og gjort seg til da, mente han.

    Jeg synes de fikk oppføre seg som de ville.

    Men jeg synes den konfirmasjonsangen, om at Christell hadde sex-appeal, var litt drøy.

    Det var ikke det, at hun ikke hadde det.

    Men å synge sånn om 14-åringer, i konfirmasjonen osv., det husker jeg, at jeg reagerte litt på.

    At, hvordan familie er det her liksom.

    Det virket nesten umoralskt, synes jeg.

    Søstra mi, sa også en gang, at hun ville at Christell, skulle ha mange sex-partnere, for det trodde hun bare var sunt, sa hun.

    I bryllupet, til storebroren til Christell, Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, og lillebroren til Viggo.

    Det var vel i sommeren år 2000, tror jeg.

    Da giftet Jan seg, med Hege fra Rødgata.

    Da holdt brudens bror, lillebror, en med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene da vel.

    Også fra Rødgata, på Gulskogen, i Drammen.

    Han holdt tale.

    Med lave og ganske nervøs stemme.

    Da kjefta han på Christell, i den talen.

    Da hadde Christell måttet fortelle han, hvor mange sexpartnere, hun hadde hatt, osv.

    Og det var visst noen og tjue, eller noen og tredve, uten at jeg husker det riktig.

    Det er vel kanskje vanlig for en så pen jente, som ikke hadde hatt noen så veldig seriøse forhold, før hun giftet seg, med Mathias, fra Sverige, var det vel.

    Jeg tror søstra mi, har hatt mange flere sex-partnere, fra hva hun sa selv, rundt 1989, eller 1990.

    Hun parkerte meg i hvertfall.

    Og det vil jeg nok tro at nok gjør fremdeles.

    Men men.

    Men etter at familien har synget at hun har ‘sex-appeal’, i konfirmasjonen.

    Og etter at søstra, eller stesøstra hennes, Pia, altså min søster.

    Etter at Pia aktivt oppmuntret Christell til å få ha mange sexpartnere, og prøvde å påvirke meg og, til at det var sunt for christell å ha mange sexpartnere.

    Etter en sånn oppvekst, så er det vel ikke så gæernt, om hun hadde 20 eller 30 sexpartnere.

    Jeg vet jo godt selv, at mye sånt, kan være sånn petting osv, eller kanksje hun også regna folk hun bare hadde kyssa med osv.

    Hva vet jeg.

    Men det var ikke så galt, tror jeg.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor broren til Hege, skulle si det, i talen, til brudeparet.

    Det var ingen som ville snakke med meg der.

    Så jeg tok kvelden tidlig, det må vel omtrent være den eneste gangen jeg har gjort det.

    Så jeg fikk ikke spurt broren til Hege, hvorfor han kringkastet hvor mange Christell hadde hatt sex med.

    Men hvis noen kjenner han, så kan de jo spørre.

    Så sånn var det.

    Dette idiot-kurset her, skjeier jo helt ut.

    Så jeg får prøve å skjerpe meg.

    Men jeg skjønner hva Bricen mente i hvertfall, da han sa, at han ikke syntes det var bare kult, å ha en så pen søster, som Silvanny.

    Jeg var veldig dårlig, til å gå på ski, i militæret.

    For under oppveksten, så hadde jeg et par gule glassfiberski, som var helt jævlige å gå med.

    De var veldig tråe.

    Så jeg skulka vel ofte skidager og skiturer osv.

    Så jeg sleit skikkelig i militæret.

    Og ble vel ikke så god, til å kjøre for eksempel, ned en bakke, om natta, på vinterøvelse, på Lillehammer, med full oppakning, og AG-3 osv.

    Da tryna jeg mange ganger, ned den bakken, siste kvelden vel, på vinterøvelsen.

    Kanksje ti ganger, på den siste bakken, ned Kvitfjell, eller hvor det var, på Lillehammer.

    Men men, alle kan jo ikke være flinke til å gå på ski.

    Kompanisjef Isefjær, han spurte meg, på siste dagen av vinterøvelsen.

    ‘Har du lært å gå på ski nå da Ribsskog’.

    Jeg måtte jo være ærlig, å si nei.

    Da sa han ikke noe.

    Men det hjalp faktisk litt, med vinterøvelse osv.

    For noen uker etterpå, så klarte jeg faktisk å ta skiskyttermerke.

    Og det var nesten en slags sensasjon, for jeg var den dårligste skiløperen i kompaniet, tror jeg at jeg vil tørre å påstå.

    I hvertfall i nedoverbakker osv.

    Men det her skiskytter-greiene, det var mest i rette løyper.

    Så da var det bare å gå vanlig tempo.

    For noen fra noe stab, eller noe, bare dreiv å subba.

    Og jeg traff på ganske mange av skuddene.

    Så jeg havna på den siste plassen, av de som fikk skiskyttermerke.

    Jeg var litt sliten i militæret.

    Så jeg gikk å la meg med klærna på.

    Som jeg pleide å gjøre noen ganger, hvis jeg var veldig sliten der.

    Og så vekte noen meg, og sa jeg hadde klart merket.

    Så gikk jeg å så på liste, så trodde jeg nesten ikke mine egne øyne.

    Og lagleder, i kanonlaget, Davidsen, mørkt hår, fra Østfold eller Akershus, kanskje.

    Han begynte å surve, da jeg fikk utdelt skiskyttermerke, på troppsoppstillinga, et par uker seinere.

    Da gjorde han et poeng av, at mange av de som gikk oppsamlingsrunden, som jeg var med på, pga. noe vakt eller noe, ikke var så flinke til å gå det de klarte.

    Så jeg husker at han syntes jeg nesten var litt militant.

    Så jeg husker jeg lurte på om han Davidsen var noe nynazist, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Ja, hva skrev jeg om nå.

    Jo, en god del år, etter førstegangstjenesten, som var i 92/93.

    Det her var etter jeg flytta til Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.

    Da dukka det opp et postkort, i postkassa, fra Marvin Bricen.

    Et bilde av noen spor i snøen, etter at en amatør-skiløper, hadde tryna fælt, eller noe.

    Det kortet, så ut som noe noen nesten hadde laget selv.

    Hva vet jeg.

    Men det var det siste jeg hørte fra Bricen.

    Jeg skrev ikke brev tilbake, siden han sa navnet mitt i søvne den gangen, og søstra mi, hadde advart meg, mot han.

    Så sånn var det.

    Jo, det Bricen sa om tyttebærpolitiet da.

    Det var, at det var Securitas da.

    Jeg skjønte ikke hva han mente med tyttebærpolitiet.

    Men det var fordi de hadde sånne røde sirkler, på skuldrene da.

    Og han fortsatte å forklare, at det var de, som ikke hadde kommet inn på politiskolen, som ble tyttebærpoliti, eller Securitas-vektere da.

    Så sånn var det.

    Bricen fortalte også en gang, om noe som skjedde i Oslo, at det var mye rasisme.

    Bricen var jo neger, som de sa.

    Men han fortalte oss, at han var mulatt.

    Så han har vel norsk mor da antagelig.

    Han fortalte også, at en gang, så hadde en nabokone betalt han for sex.

    Kom jeg på nå.

    Jeg forteller jo om alt så.

    I tilfellet noe av dette, er en puslespill-bit, som er den mangler, for at jeg skal få rettighetene mine i Norge, for eksempel.

    Vi får se.

    En medsoldat, kanskje han karatemesteren fra Brumundal.

    Eller en annen.

    Han sa at han hadde lest, at en neger, hadde blitt jaga, med kjetting, av en bil, gjennom gatene i Oslo.

    Hva sa Bricen da?

    Det var meg, sa Bricen.

    Det var litt av et sammentreff.

    Men det skjønner jeg jo, at det er ikke så artig, å bli jaget med kjetting, på den måten der.

    Og selv om søstra mi, advarte mot Bricen, så er det mye hun sier, som man nok ikke bør ta for god fisk, etter årene hennes, med rare venninner, i Drammen osv., og usunne venner, må man nok si, i Oslo.

    Hm.

    Og det kortet Bricen sendte meg, med de skisporene, etter en som hadde fallt på ski.

    Det så litt spesiallaget ut, synes jeg.

    Som et vanlig bilde.

    Det så ikke ut som noe mesterverk av et bilde.

    Jeg synes det så ut som et hjemmelaget kort, omtrent.

    Så det synes jeg var litt rart.

    Så jeg tror kanskje søstra mi, kan ha hatt rett i det her, at man burde kanskje være litt skeptisk til Marvin Bricen.

    I hvertfall nå, som jeg leser, at søstra hans kjente, hun Mette-Marit, som man jo vet har brukt mye dop, og spillt i porno, og vært under kontroll, av en 13 år eldre kar, som visstnok nå er et narkovrak, og som Mette-Marit, måtte ringe politet om, for han brøt seg inn i bilen hennes.

    Var det derfor Mette-Marit ønsket å bli sammen med Kronprins Håkon?

    For å få beskyttelse, mot han 13 år eldre kriminelle og kontrollerende narkokaren, som man vel må si, at det virker som at han er.

    Hvem vet.

    Ikke vet jeg.

    Men det er i hvertfall en mulighet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg må nesten ta med et PS her og.

    Det var fra da jeg nettopp hadde flyttet, fra Ellingsrudåsen, ned til Oslo sentrum, tror jeg, på midten av 90-tallet.

    På 90-tallet, så skulle alle være så kule, og gå med de riktige merkeklærene, og høre på den riktige musikken, og lese de riktige bøkene, og gå på de riktige clubene.

    Dette var veldig viktig på 90-tallet, i Oslo, fikk jeg inntrykk av.

    Gratisavisen Natt & Dag, var vel som en slags bibel, for de urbane eller wannabe-urbane og kule Oslofolka.

    Som jeg nok også prøvde å være.

    Jeg syntes vel ikke at jeg var like kul som de som var fra Oslo, så jeg prøvde å skjønne meg på sånne ting som klær og kule utesteder og sånn da.

    For jeg ble liksom aldri kjent med noen folk i Oslo, etter at jeg flyttet fra Abildsø, i 1990.

    Jeg ble sjelden kjent med noen på byen.

    Jeg pleide å gå på byen noen ganger, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrud også.

    Det hendte det ble noen skikkelige pub til pub-runder.

    Eller utested-runder.

    Jeg gikk på steder som So What, Snorre, Barock, Tut og Kjør, Stedet, Apple, eller hva det het, i Kirkegata.

    Og også på et sted i Vika, som het Bollywood, for det hadde jeg lest i Natt og Dag, at var kult.

    Og også på Marylin, før det ble So What.

    Og også på Head On.

    Og Stravinsky, og Tors Hammer, og Manhattan, og det som lå over Manhattan.

    Jeg kom på alle stedene i byen omtrent, vil jeg si.

    Untatt på HeadOn, der hadde jeg noen ganger problemer.

    For de syntes ikke at jeg var kul nok, noen ganger.

    Etter at jeg flyttet til St. Hanshaugen, i 1996, så gikk jeg litt mer på byen, men ikke så mye mer, egentlig.

    En gang, da jeg mistet nattbussen, til Ellingsrudåsen.

    Så var det ganske langt, å ta taxi.

    Så et par ganger faktisk, så gikk jeg til Galleri Oslo.

    Så gikk jeg opp noen trapper der, og fant noen stoler som stod, ganske bortgjemt der.

    Så sov jeg et par-tre timer der, til de første t-banene begynte å gå, på søndag morgen.

    Så jeg var ikke noen pyse, jeg var rimelig kjent med utelivet i Oslo, vil jeg si.

    Selv om jeg ikke kjente så mange der.

    Men jeg var jo i 20-årene, så jeg synes det var greit å sove et par timer der, i fylla, i stedet for å sløse mange penger på taxi.

    Men men.

    Det var aldri noen som begynte å tulle med meg der i hvertfall, det var et ganske lurt sted, vil jeg si.

    Men men.

    Etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, så var det også noen andre steder jeg pleide å gå.

    Det var et par steder på St. Hanshaugen.

    La Boheme, Underwater Pub.

    Selv om jeg ikke gikk på de stedene så ofte.

    Jeg gikk på noen steder på Grunerløkka, med søstra mi, før dette.

    Thorvalds, Schaushallen, Jollys i Storgata, og sikkert fler.

    Jeg gikk med Axel, på Majorstua, et par ganger vel.

    Jeg pleide å gå noen ganger, på Horgans.

    Men det var liksom for sossete, for meg.

    Og noen andre steder, på Majorstua, som jeg ikke husker navnet på.

    Lorry har jeg vært på noen ganger.

    Eilefs landhandleri.

    Blue Monk, mange ganger.

    Seamen, sammen med bruttern osv.

    Studenten, mange ganger sammen med bruttern.

    Baronen, når de andre stedene stengte.

    Et sted med rulletrapp, hvor det pleide å være klesforretnining.

    Rockefeller, på en del konserter og kinoforestillinger osv.

    Og på technoparty, på Rockefeller, ved Blå, på Grunerløkka nesten.

    Technoparty på Chatau Neuf, med David fra Rimi Bjørndal, og vennene hans.

    Og Toro fra Rimi Bjørndal, han var DJ, så vi fikk noen ganger, bli oppført på gjestelista, på techno-fester.

    Så vi kom gratis inn da.

    Selv om Techno ikke var min stil.

    Jeg har alltid likt alternativ Rock osv.

    Så ble jeg med, for jeg hadde ingen venner som likte alternativ rock.

    Så sånn var det.

    Flere steder da.

    Noen steder i Pilestredet, ovenfor Blitz var jeg på.

    Noen steder i lille grensen osv.

    Christiana var jeg vel på en gang.

    Valentinos, sammen med bruttern, og David og dem.

    Stravinsky, sammen med Magne.

    Tiffany og Radio 1 Club og Cats, sammen med Magne osv.

    Cirkus og La Vita, sammen med Magne fra skolen i Drammen.

    Dette var på slutten av 80-tallet osv.

    Ja mange flere steder og.

    Men bare for å prøve å forklare da.

    Men jeg ble aldri kjent med noen folk fra Oslo osv., på de her stedene.

    Selv om det hendte, en fire-fem ganger, at jeg fikk lurt med en dame hjem osv.

    Noe sånt.

    Noen ganger ble jeg kjent med noen folk, men oftest fra steder utenfor Oslo osv.

    Men men.

    En gang, i 1996 ca. kanskje.

    Så gikk jeg på på en utested-runde, eller noe vel, en lørdag.

    Og da, så kom jeg inn på HeadOn, for en gangs skyld.

    Jeg pleide å henge ved den innerste baren der, og drikke halvlitere.

    En gang, så kjøpte jeg en halvliter Fosters, tror jeg.

    Eller en flaske.

    Og da kom det bort en fyr.

    Som sa han hadde vært i Australia, og lurte på hvorfor jeg drakk Fosters, fordi i Australia, så drakk alle XXXX.

    Han spurte på ‘utdritende’ måte.

    Den såkalte Oslo-tonen.

    Så svarte jeg da, at jeg hadde pleid å dra til England, om sommerne, på slutten av 80-tallet.

    Og da hadde jeg pleid å hatt ganske mange penger, så da hadde jeg pleid å kjøpe Fosters øl da.

    Fordi jeg hadde sett noe reklame eller noe kanskje.

    Jeg synes det ølet smakte godt rett og slett.

    Det er kanskje ikke så karakteristiskt, men et helt greit øl, syntes nå jeg da.

    Så var utdritinga ferdig da, og vedkommende gikk tilbake til gruppen sin.

    Jeg traff en dame på HeadOn engang faktisk.

    En lyshåret dame, fra Oslo Vest vel.

    Jeg begynte å prate med henne i baren.

    Og hun tok av seg blusen til og med, og hadde bare en topp på.

    Og spurte hva jeg syntes.

    Men jeg var ikke så frempå alltid, for jeg var vant til å jobbe i butikk, og være høflig og veloppdragen da, så jeg tok vel med meg den instillingen, ut på byen og, så det var ikke så ofte det ble dame på meg.

    Hun dama fortalte, at hun hadde en bestevenninne, og en type.

    Jeg fulgte henne til trikken, sånn var det.

    Natt-trikken.

    Hun fortalte, at hun hadde hatt en bestevenninne, og en type.

    Og hva hadde skjedd.

    Jo bestevenninna, og typen.

    Jeg tror de delte leilighet, alle tre.

    Jo plutselig en dag, så hadde bestevenninna hennes, og typen hennes, fortalt henne, at de ville være sammen, og hun måtte flytte ut.

    Noe sånt.

    Så hun fortalte at det ikke hadde vært noe kult.

    Og det forstår man jo.

    Hun var helt grei, syntes jeg.

    Men jeg var ikke så dreven i å sjekke opp damer da, i hvertfall ikke vestkant, eller Bærumsdamer.

    Så jeg klarte ikke å få telefonnummeret hennes, eller noe.

    Jeg var vel litt kuet da, etter årene i militæret, og på Rimi.

    Ikke som det første året, etter at jeg flytta til Oslo for å studere, da jeg var ganske frampå.

    Men men.

    En annen gang.

    Det var ganske mange modeller osv., som pleide å gå på HeadOn.

    Så noen ganger, så satt jeg og drakk, og så på damene som dansa.

    Eller jeg stod ved et bord da.

    Og en gang, som jeg var veldig full og trøtt.

    Så så jeg på en pen afrikansk, eller mulatt-dame, som dansa, med åletrange svarte skinnbukser, tror jeg det var, på dansegulvet, innerst på HeadOn der.

    Og da så jeg på henne, mens hun vrikka på rumpa.

    Og det tror jeg er eneste gangen, som jeg har mista kontrollen.

    Jeg var veldig full, mener jeg å huske, nesten som i en døs.

    Og jeg så på rompa, på den her finne afrikanske dama da.

    I midten av 20-årene, vil jeg gjette, og veldig slank og pen.

    Så plutselig, så var det som at jeg ble hypnotisert, av den høye, kule musikken, alkoholen, og rompa, til hun her dama, som gikk rundt, i takt med musikken, og hun hadde som sagt, en sexy, trang bukse, som fremheva rumpa hennes.

    Så jeg gikk inn i en slags trance, og plutselig våkna jeg av, at jeg fulgte etter hun dama, på dansegulvet der, og tok henne på rompa.

    Noe så flaut, tror jeg ikke at jeg har opplevd før, jeg ble hypnotisert av rompa hennes, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Hun dama bare skrek litt, skremt, og gikk bort.

    Men jeg tror nok hun har blitt tatt på rumpa før, så jeg tror hun så at jeg våkna og skjønte hva som skjedde, og slutta å ta henne på rompa.

    Men hun gikk av dansegulvet da, og jeg prøvde ikke engang se hvor hun ble av.

    Men jeg kom til meg selv, og drakk opp ølen, og prøvde å oppføre meg normalt da.

    Men noe sånt, har aldri skjedd meg, hverken før eller siden.

    Så det var dama si, som var flink til å vrikke på rompa si, i takt på musikken, det er første gangen jeg hypnotisert hele mitt liv.

    Så den rumpa tror jeg må ha overnaturlige evner, eller noe.

    Jeg prøver å finne på noe vitser, for det er litt flaut å skrive om det her.

    Men jeg lurer på om hun dama kan ha vært Sylvanni Bricen, og at grunnen til at jeg fikk det kortet, fra Bricen, med skispora på osv., kan ha vært noe i forbindelse med at jeg tok søstra hans på rompa.

    Ikke vet jeg.

    Men det var bare en tanke som fallt meg inn nå.

    Jeg skriver jo om alt som har skjedd omtrent, så jeg tenkte jeg fikk ta med det her og, uansett hvor flaut det er.

    Så da får jeg ta med det her og.

    Så da slipper i hvertfall andre å drite seg ut så mye da, når jeg gjør det.

    Noe sånt.

    Vi får se hva som skjer.

    Så blir det spennende å se hva det neste blir, av flaue ting, som jeg finner på å skrive om.

    Vi får se.

  • Da vi reiste med fotball-laget, til Gøteborg, i 1983 eller 1984. (In Norwegian).

    Da vi reiste med fotball-laget, til Gøteborg, i 1983 eller 1984. (In Norwegian).

    Nå kom jeg på, våren 1984, tror jeg det kan ha vært, da forballlaget på Berger, smågutt-laget, eller hva vi het da.

    Vi dro på fotballtur, til Gøteborg.

    Fordi treneren vår, Skjeldsbekk, faren til Ole, på laget, og i klassen, han kjente en kar som var trener for et lag, like utenfor Gøteborg.

    Og da hadde jeg fått et russisk fotokamera, av morfaren min, Johannes Ribsskog, da jeg var på besøk hos han og mormoren min, Ingeborg, sammen med søsteren min, sommeren før.

    Søsteren min fikk også et kamera, de lå på loftet, i huset, i Nevlunghavn.

    Huset som lå på skrått ovenfor bedehuset.

    Jeg skal se om jeg finner bilder.

    Her er fra den ferien, da jeg fikk kamera.

    Mormora mi sendte meg en del bilder, da jeg bodde i Mandeville St., i Walton, av en eller annen anledning.

    Det kamera hadde veldig mange knapper, eller sånne små håndtak, til å skyve noen linser osv.

    Så i bilen, på vei til Gøteborg, så forklarte jeg, at de russiske kameraene, de hadde 30 knapper, mens de amerikanske kameraene, de hadde bare en knapp.

    Så det var ganske artig med det her kamera.

    På Liseberg, så gikk jeg rundt og snakka ganske høyt russisk, eller noe som skulle ligne på russisk, mens jeg tok bilder med kamera, og litt eldre koner, så ganske rart på oss osv.

    Og i en karusell, en sånn sentrifugalkraft-karusell, et slags hjul, som bevegde seg sånn, at man snurret fra bakkenivå, og opp i lufta.

    Det lå mange russiske kamera, på loftet til besteforeldrene mine, i Nevlunghavn.

    Så det kamera jeg hadde, det fikk jeg en sånn kamera-taske til.

    Men det passet ikke helt.

    Den skruen under den tasken, gikk ikke ann å skru inn i kamera.

    Så kamera fallt ut av den vesken.

    Da jeg var på det høyeste i karusellen.

    Så da lurte jeg på om jeg ville få kamera i hue, når karusellen var på det laveste.

    Men kamera traff visst ingen i hue.

    Men det ble helt knust.

    Så en Liseberg-medarbeider, ga meg kamera, da vi gikk ut av karusellen, men filmen var borte.

    Besteforeldrene mine, kledde seg pent, og oppførte seg på det beste, og dro med meg og søstra mi, til Stavern, og kjøpte film, i en fotobutikk, ikke så langt fra havna der.

    Han fant film til begge kameraene, men det var sjeldne kamera for han å se, russiske kamera, i Nato-landet Norge, i 80-årene.

    Mormora mi, sa på telefon, for noen uker siden, at kamera kom fra en fyrvokter, som bodde i huset i Nevlunghavn før dem.

    Og som var gal, sa hun, for han hadde stjålet blomster, og gravd de ned i haven.

    Så da får man vel tro på det da, at det var en gal fyrvokter som stjal og gravde ned blomster, og hadde fem-seks russiske kamera på loftet.

    Det sa i hvertfall bestemora mi, Ingeborg Ribsskog.

    Så da knuste det kamera.

    Men jeg ga egentlig faen, for det var bare noe kommunistdritt, eller noe, uansett, så det var ikke så nøye.

    Det var bare mest for morro skyld, at jeg tok med det kamera.

    Så sånn var det.

    PS.

    Man kan se på bildet, at jeg var ikke så flink til å få klær, av stemora mi Haldis osv.

    De klærna var nok noen år gamle.

    Mens jeg husker søstra mi, Pia, fortalte meg, at stesøstra vår, dattra til Haldis, Christell, hun hadde så mye klær og ola-bukser osv., at hun hadde et helt arsenal av olabukser, i skapene sine, virka det som, på søstra mi.

    Så det var nok ikke bare jeg som ble forskjellsbehandlet, fra ungene til Haldis, det var nok også søstra mi.

    Og det sa også stemora til halvbroren min Axel, Mette Holter.

    Hun var med den gamle stefaren min, fra Larvik, Arne Thormod Thomassen, faren til Axel, på besøk, hos fattern og Haldis og dem, en gang på 80-tallet.

    Og på begynnelsen av 90-tallet, så leide jeg et rom, av Arne Thormod og Mette, og Axel og dem.

    På Furuset i Oslo, mens jeg jobba et år, på OBS Triaden, for å spare opp noen penger til studier osv.

    Og da sa Mette, at søstra mi, Pia, ble behandlet som askepott, eller noe, nede hos Haldis.

    Så hun trodde søstra mi, hadde det værre enn meg.

    Jeg likte ikke å bo aleine oppe i Leirfaret der, så jeg protesterte litt.

    Og en annen gang, så sa hu Mette, at dem hadde visst sagt, Arne og Haldis, at der kommer han jævel-ungen igjen, eller noe, da jeg gikk ned dit, mens Arne Thormod og Mette var der.

    Men Mette sa ikke om det var fattern eller Haldis som sa det.

    Så det kan man jo eventuellt lure på.

  • Telefon til fattern. (In Norwegian).

    Telefon til fattern. (In Norwegian).

    Nå ringte jeg fattern, siden jeg sa det når han ringte sist, at jeg skulle ringe tilbake.

    Jeg tror noe var galt, for fattern var på gråten innimellom.

    Men han gjorde et poeng av, at i Norge så hadde det ikke skjedd noenting.

    Men men.

    Jeg fortalte at Apple hadde søkt på Pia, på internett.

    Fattern trodde det var noe med head-hunting osv.

    Jeg sa jeg trodde det var noe med at Pia og Christell hadde jugi om misbruk.

    For dem sa på slutten av 80-tallet, at fattern hadde misbrukt Pia.

    Men det sa fattern nå, at bare var tullball.

    Han begynte å ro om CO2, og prate om hva som hadde stått i avisene nå, at det var bare tull med rensing av CO2 osv.

    Jeg hadde skrivi liste over noen ting jeg lurte på, siden fattern ringte her om dagen, og da kom jeg ikke på det jeg lurte på.

    Jeg spurte hvorfor fattern kidnappa meg og søstra mi, og det var fordi muttern ikke lot han se vårs.

    Så spurte jeg om det var en i politiet, som fattern prata med, da vi gikk i butikken, den gangen, etter at vi hadde vært hos fattern i ca. 10 dager.

    Men nei, det var en i kommunen, som hadde sett at jeg og Pia var hos fattern.

    Og som må ha visst om, at fattern og Runar kidnappa meg og søstra mi, ca. 10 dager før.

    Og som sa noen ord til fattern.

    Fattern sa at hvis det hadde vært i dag, så hadde politi kommet og henta vårs, men ikke da, rundt 1975/76.

    Fattern sa at Pia var på Konnerud, og passa på ungene til Christell, siden hun og mannen hennes var i Milano.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om den gangen, som jeg og fattern og Runar og Ove og Tommy, kjørte forbi Stenseth Terrasse, rundt 1980, da muttern og Pia bodde der.

    Så kjørte vi forbi der.

    Og jeg forklarte at vi var innom en butikk, og der hadde de såpe-flasker, som het Charlotte kosmetikk, som fattern hadde kokt, som fattern viste meg.

    Fattern mente at de må ha vært i Lillestrøm, og kjøpt dunker.

    Men Lillestrøm, det er forbi Oslo E18.

    Og vi kjørte forbi Stenseth Terrasse der, i retning Solbergelva/Mjøndalen, og innover der, i minst en halvtime, på noen svingete veier.

    Så det var ikke i Lillestrøm.

    Men fattern var litt på gråten, jeg lurer på om det var noe med den såpa.

    At det kan ha vært noe galt med den.

    Hvem vet.

    Søstra mi heter jo Pia Charlotte, og reagerer hvis noen sier Charlotte, så jeg lurer litt på det her da.

    Hm.

    Men det er nesten som noe mareritt, og veldig surrealistisk, men hva som foregår, det er vanskelig å si.

    Jeg sa at Ågot var jo fra Rollag i Numedal.

    Så lurte jeg på hvor farfaren min var fra.

    Og han var fra Holmsbu, sa fattern.

    Det huset, som jeg og søstra mi skulle arve, men som fattern skulle stryke meg fra testamentet for, fordi jeg hadde gjeld osv.

    Det huset hadde foreldra til Øivind bygd, eller bodd i da.

    Det huset, har skikkelig bra utsikt til Drammensfjorden, det er nesten så du får fjorden inn i vinduet, det var skikkelig fint, dem må man få lov å si.

    Men men.

    Jeg trodde Øivind, var fra lengre vekk enn Holmsbu, så jeg ble overraska over det her.

    Men men.

    Jeg spurte hvorfor han og bestemuttern, Ågot, dreiv å kikka på Øivind, og lurte på hva han dreiv med, på jordet til Lersbryggen osv.

    Det var litt dumt spørsmål.

    Men fattern var litt trist, jeg vet ikke hva det kan ha vært jeg.

    Det var ikke så vanlig på den tida, at folk tok lappen osv., det var derfor Øivind ikke hadde lappen, sa fattern.

    Men men.

    Så han gjorde ikke så mye, sa fattern.

    Så diskuterte vi ikke mer om det.

    Jeg sa at Pia hadde sagt at Viggo var gigolo, for en dame i USA.

    Men fattern sa at Pia hadde overdrevet.

    Nå var Viggo sammen med en annen dame, sa fattern.

    Fattern sa at Viggo skrev masse e-poster til folk i Norge.

    Jeg sa, at jeg hadde søkt på Viggo, på YouTube.

    Og da var det en dame, som kallte seg Haldis Brekke, og påstod at hu var mora hans.

    Jeg spurte om Haldis het Brekke før hun het Humblen.

    Og det sa fattern at var riktig.

    Så spurte jeg om Haldis, var så god i engelsk, som det kunne virke som, på YouTube kommentarene.

    Men da sa fattern, at det ikke var noe med Haldis (Humblen), men at det må ha vært noe annet.

    Altså noen må ha gitt seg ut, for å være moren til Viggo da.

    Fattern var på gråten, pga. spørsmålene jeg spurte osv.

    Men men.

    Jeg spurte om en gang, da faren til Christell var hos Solveig, i Edda-veien, i Oslo, ved Holmenkollen.

    Ikke Stasjonsvegen, som jeg trodde.

    Men fattern sa at faren til Christell var død.

    Og at han ikke huska det, at Haldis begynte å grine, fordi fattern gikk inn til Solveig, mens faren til Christell var der.

    Jeg spurte fattern om det var sant, at naboen til Solveig kjente Bill Gates, som fattern hadde sagt før.

    Og det sa fattern, at det hadde Solveig sagt.

    Men det var hemmelig.

    Så det fikk jeg ikke lov å skrive om, i tilfelle Bill Gates, fikk journalister etter seg osv.

    Jeg fortalte fattern, at det virker som at den Microsoft-saken, fra Microsoft-aktiveringa til Arvato, her i Liverpool, kunne være noe heavy greier, siden Apple driver å søker på søstra mi, på Google osv.

    Fattern lurte på hvordan jeg visste det.

    Så forklarte jeg om tracking-cookie programmet osv.

    Jeg sa at jeg trodde, at det kanskje var fordi søstra mi hadde jugd om misbruk, at dem ikke skreiv om den Microsoft-saken, i pressen osv.

    Jeg fortale, at Pia, Christell og Jan, hadde fortalt, på slutten av 80-tallet, at fattern hadde misbrukt Pia.

    Og fattern sa at det var bare tullball.

    Jeg forklarte fattern, at det ødela jo mye, at jeg ikke ville ha noe med han å gjøre, de siste 20 åra.

    Selv om det kanskje var ødelagt fra før, fordi jeg måtte bo aleine, på Bergeråsen.

    Fattern sa det var bra for meg, å ha det fritt på Bergeråsen.

    Jeg forklarte at jeg pleide å grine om kvelden, på Bergeråsen.

    Men men.

    (Men det var jo litt kult, å bo aleine og, det må jeg innrømme).

    Jeg sa, at det jeg syntes ikke var noe kult, å ha en familie, hvor sånne beskyldninger om misbruk, hagla gjennom luften, uten at det ble rydda opp i.

    Fattern sa at de Jan og Pia og Christell, bare hadde prata tullball.

    Så spurte jeg, hvorfor dem hadde prata tullball.

    Det visste ikke fattern, men han skulle vel prate med Pia om det da, tror jeg.

    For jeg syntes ikke det var noe særlig, med folk som prata tullball i familien, uten at de ble rydda opp.

    Så sa jeg at det var kult at fattern gadd å svare på spørsmåla osv.

    Men det virka som det var noe mer som var galt osv.

    Og fattern lo litt av meg innimellom.

    Fattern er jo veldig rund osv., og liker ikke folk som er så direkte, som jeg var nå, tror jeg.

    Så han dreiv å lo litt av meg.

    At han latterliggjorde meg litt da, ikke umulig.

    Men men.

    Når han driver og ringer, så kan jeg spørre om ting jeg lurer på da, så kanskje det er mulig å rydde opp litt i de her problemene, og finne ut hva som har foregått opp igjennom årene da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Muttern, Karen Ribsskog, bodde også på Holmsbu.

    Dem flytta mye rundt da, dem bodde først, i Nittedal vel, så Lillehammer vel, hvis det ikke var omvendt, og så i Lofoten, like ved Stokmarknes vel, så på Holmsbu da, så på Klokkarstua og Sætre, også i Hurum.

    Men da hadde muttern flytta til Bergeråsen da.

    For fattern hadde bygd båt, på snekkerverkstedet til faren sin, på Sand, på Berger, og da traff han muttern, når han var ute med båten i Holmsbu da.

    Holmsbu er forresten et veldig fint sted, det er en molo, og en del hvitmalte hus, så det er nesten som sentrum i Svelvik, eller en sørlandsby, lenger sør.

    Men det er bare noen få butikker, og også et par serveringssteder, privaten, og Holmsbu bad, eller hva det heter.

    Hvor de har gode rekesmørbrød, og karbonadesmørbrød, hvis jeg husker riktig.

    Jeg pleide å kjøre til Holmsbu, med båten til Haldis, en 15 fot askeladden båt, med fatterns 7.5 hester Mercury motor.

    Og Holmsbu det er et helt fint sted, man kan kjøpe agnsild, f.eks., og så tøffe rundt i fjorden og fiske makrell, f.eks. utenfor Ulvikfjellet om høsten.

    Ellers så kan man sitte på et av utestedene da, og ta en halvliter enten inne på Privaten, hvor jeg aldri gikk.

    Eller på det andre utestedet, hvor man kan site utendørs, med utsikt over fjorden osv.

    Og det er få ting som er så artig, som å tøffe rundt på fjorden, ikke nødvendigvis på full guffe, men bare tøffe rundt på fjorden litt, om sommeren, når det er stille på fjorden, og sol osv.

    Det er det ikke så mange ting som slår.

    Så det var ikke bare døvt å vokse opp på Bergeråsen osv.

    Det som var døvt, var at båten til Haldis, ble ødelagt, en kraftig høststorm i 1987 eller 88 eller noe.

    Men da var det ganske mange båter som ble ødelagt.

    Så sånn var det.


    Her er Holmsbu, hvor faren til fattern var fra, før han flytta rett over fjorden, for å jobbe på Berger-fabrikken, med å snekre noe greier, for driften av vevemaskinene, på Berger-fabrikken.

    Her var det også at fattern traff muttern.

    Muttern og dem bodde her noen år, på slutten av 60-tallet.

    Det huset som jeg og søstra mi skulle arve en del av, sa fattern, før han strøyk meg fra testamentet, det ligger bak de husene i bakgrunnen på det andre bildet her.

    Det hvor man kunne kjøpe gode rekesmørbrød, og karbonadesmøbrød, og også halvlitere, som fattern kjøpte, det var på resturanten, på Holmsbu bad og hotell, som det heter nå.

    Dem har visst startet hotell der og nå.

    Og der husker jeg de hadde god mat, og det er veldig digg å sitte, på uteserveringa der, en varm sommerdag.

    Så sånn er det.

    Skal jeg se om jeg finner linken dit og.

    http://www.holmsbubad.com/

  • Noen driver å søker på stesøstra mi, eller dattra til Haldis, må man vel si, for vi bodde i to forskjellige hus, noen hundre meter fra hverandre. (N).

    Magnify User (blogger)

    11th August 2008 14:03:54

    VISITOR ANALYSIS

    Referring Link

    http://www.google.no/search?hl=no&q=christell humbl%C3%A8n&meta=

    Host Name

    IP Address

    81.191.169.12 [Label IP Address]

    Country

    Norway

    Region

    Oslo

    City

    Oslo

    ISP

    Catch Communciations Asa

    Returning Visits

    0

    Visit Length

    0 seconds

    VISITOR SYSTEM SPECS

    Browser

    MSIE 7.0

    Operating System

    Windows XP

    Resolution

    1280×1024

    Javascript

    Enabled

    Navigation Path

    Date

    Time

    WebPage

    11th August 2008

    13:36:14

    www.google.no/search?hl=no&q=christell humbl%C3%A8n&meta=
    johncons-mirror.blogspot.com/2008/02/facebook-conversation-with-annika.html

    Top of Form

    Display Page URL not Title

    Bottom of Form

  • Jeg lurer på om Viggo kan være i problemer i USA. (Ikke at jeg kjenner han så bra, men alikevel). (In Norwegian).

    Frame1

    P: 14/7/2008 15:24:50

    Frame2

    Frame3johncons

    Member

    Frame4

    Frame5

    Revisions : 0 | Posted: 14/7/2008 15:24:50 | IP: Recorded | Report this post


    There are 6 replies to this message. There are 6 replies on this page.

    P: 14/7/2008 19:54:31

    Frame6

    Frame7Bloody

    Member

    Frame8

    Frame9

    Revisions : 0 | Posted: 14/7/2008 19:54:31 | IP: Recorded | Report this post

    P: 14/7/2008 21:16:12

    Frame10

    Frame11johncons

    Member

    Frame12

    Frame13

    View Revisions : 1 | Posted: 14/7/2008 21:16:12 | IP: Recorded | Report this post

    P: 15/7/2008 09:04:54

    Frame14

    Frame15ATP

    Member

    Frame16

    Frame17

    Revisions : 0 | Posted: 15/7/2008 09:04:54 | IP: Recorded | Report this post

    P: 15/7/2008 16:32:54

    Frame18

    Frame19johncons

    Member

    Frame20

    Frame21

    Revisions : 0 | Posted: 15/7/2008 16:32:54 | IP: Recorded | Report this post

    P: 15/7/2008 16:46:09

    Frame22

    Frame23Nis

    Member

    Frame24

    Frame25

    Revisions : 0 | Posted: 15/7/2008 16:46:09 | IP: Recorded | Report this post

    P: 15/7/2008 16:55:50

    Frame26

    Frame27johncons

    Member

    Frame28

    Frame29

    Revisions : 0 | Posted: 15/7/2008 16:55:50 | IP: Recorded | Report this post


    Frame30

    Frame31


    Top of Form

    Frame32

    Frame33

    Bottom of Form


    Frame34

    http://www.bodyhouse.dk/idealbb/view.asp?topicID=40926&pageNo=1&num=80

  • Dansker bryr seg ikke om sine tidligere bodybuilding-mestere. (In Norwegian).

    Hagbard skrev:

    Frame1

    Du er da vist det norske svar på Palle Lalandia..

    Hei,

    jeg kjenner da Haldis godt nok, til å vite, at hun ikke er amerikansk.

    Hun er norsk, fra Vestlandet.

    Hun har vært samboer, med min far, siden 1980.

    Og hun er mor, til Viggo og Jan Snoghøj, som har dansk far.

    Og jeg har jobbet som selvstending næringsdrivende, i Storbritannia, som ‘Company Researcher’, med oppdrag for et britisk firma, siden mars måned, i fjor.

    Og da gjør jeg research om nordiske firma, i emballasje-bransjen.

    Og da har jeg lært, at Snoghøj, er et sted, på Jylland, tror jeg.

    Så jeg tenkte kanskje at dette ville interessere noen danskere.

    At Haldis, den kjente danske bodybuilder Viggo Snoghøjs mor, har plutselig blitt amerikansk, med perfekt engelsk og perfekt maskinskriving.

    Etter å ha vært norsk hele livet.

    Og i 1989, så søkte Viggo Snoghøjs lillesøster, Christell Humblen (som har samme mor som Viggo).

    Hun søkte jobb på McDonalds, i Drammen.

    Det var den første McDonalds-resturant, i Drammen, på Bragernes torg.

    Og da spurte Haldis, om jeg kunne skrive den søknaden for Christell.

    Og nå, som Haldis snart er 70 år.

    Nå, så har hun plutselig lært seg å skrive perfekt, på maskin, og også på amerikansk-engelsk.

    Og i tillegg, så sa min søster, Pia Ribsskog, for noen år siden, at Viggo, nå var hos en amerikansk dame, i USA, som en slags gigolo.

    Så hva som har skjedd med min stebror, som jeg nesten må kalle han, enda vi ikke bodde i samme hus. (Jeg bodde i min fars leilighet, men min far bodde hos Haldis, Viggo og Christell og de).

    Men hva som har skjedd, siden en av Danmarks mest kjente bodybuildere, nå mere, er en gigolo, for en amerikansk dame, i USA. (Ifølge min søster).

    Og Haldis, skriver plutselig som en amerikaner, på YouTube, på sine eldre dager, må man vel si.

    Enda hun har vært norsk hele livet.

    Så hvis det kun er meg, som synes at dette er rart.

    Så får jeg heller være rar da.

    Jeg tenkte kanskje at noen dansker brydde seg om hva som skjedde med deres tidligere mester i bodybuilding.

    Så derfor jeg skrev om dette på dette forum.

    Håper dette er i orden!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Svar på dette indlæg Citér dette indlæg

    Af: johncons d. 14/07/2008 Kl. 17:59

    Tilføj til venne-listenSend privat besked

    Klag over dette indlæg


    Gå til min blog

    http://debat.bt.dk/index.php?id=1&view=single_thread&cat_uid=3&conf_uid=7&thread_uid=13129&page=9