johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Han her gikk i klassen min, fram til 7. eller 8. klasse vel, og vi var også i samme gjeng, på Bergeråsen, med Christell, Gry Stenberg og søstra mi

    tom ivar

    tom ivar 2

  • Er det vestlendingene som tuller med østlendingene?

    Det var en tanke som slo meg nå.

    Hm.

    Kan det være sånn det henger sammen?

    F.eks. så tuller jo Christell Humblen med meg, som er av vestlandsk familie, og bor på Østlandet, hvis jeg har forstått det riktig.

    (Og Astrid Meland, f.eks., er jo fra Vestlandet, som hun Vivan Steinsland, som tulla med meg på Arvato, her i Liverpool).

    Vestlandet er jo forskjellig fra Østlandet, på den måten, at de er mye oftere religiøse, på Vestlandet, enn på Østlandet.

    Ser vi en (religiøs) krig mot Østlandet, fra Vestlandet og utlandet, lurer jeg?

    Bare en tanke som slo meg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Christell fra Bergeråsen

    Jeg tenkte mer på Christell Humblen, fra Bergeråsen.

    Hun var jo to år yngre enn meg, og foreldrene våres kjente hverandre, (veldig bra, de var samboere, men jeg bodde alene).

    Men det var jo ikke som om vi var søsken, eller stesøsken.

    For Christell bodde jo nede hos Haldis, i Havnehagen, og jeg bodde jo i Leirfaret, noen hundre meter unna.

    Og vi var jo ikke i slekt, Christells familie var jo fra Vestlandet, og min familie var fra Østlandet.

    Og Christell var også en av de peneste jentene, på rundt min alder, på Bergeråsen.

    Så det ble ikke så enkelt, for meg, å vite hvordan jeg skulle oppføre meg overfor Christell.

    Jeg oppførte meg ovenfor henne, som om hun var en vanlig jente på Bergeråsen, og ikke som min søster, for det var hun jo ikke.

    La oss si at faren min hadde vært moren min da.

    Da hadde Christell blitt som datteren til en venninne av moren min.

    Og da skjønner man jo det, at Christell og jeg, ikke var i slekt.

    Men det ble litt komplisert, siden min far og hennes mor, var samboere.

    Men faren min lot altså meg bo for meg selv, så jeg var ikke ‘samboer’ med den familien, eller ‘familien’.

    Så jeg behandlet vel Christell som en mellomting mellom at hun var en vanlig jente fra Bergeråsen, og som om hun var i slekta.

    Mest som det første vel.

    Så det ble litt anspent, forholdet mellom meg og Christell.

    Jeg vet ikke hvordan de andre i familien ville at jeg skulle oppføre meg ovenfor henne, det var aldri noen som tok opp dette.

    Men det var et komplisert tema, under oppveksten min.

    Og dette var jo på 80-tallet, da jeg var barn og ungdom, så det var ikke så lett for meg, å takle det, for jeg var ikke så vant til å kommunisere om sånne ting.

    Så jeg skjønner det, at noen kanskje sier noe dritt om meg, og at jeg kyssa med søstra mi osv.

    Men hu var altså ikke søstra mi, i det hele tatt.

    Hun var en to år yngre jente, fra Bergeråsen, siden jeg kjente siden min far og hennes mor var som ‘venninner’ nesten.

    Og faren min var mer hos venninna si, enn hjemme hos sønnen sin.

    Så da ble det enda mer komplisert, for da ble det som en krig, om faren min, mellom meg, og familien til Haldis og Christell da.

    Så man kan si at Haldis og Christell stjal faren min.

    Så det var som en krig, under oppveksten min på Bergeråsen, husker jeg.

    For jeg hadde jo ikke noen mor heller, så det ble litt ensomt for meg da, når de her stjal faren min.

    Så jeg hadde det ikke så artig, under oppveksten, de ti årene jeg bodde på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og Haldis og de, de adopterte søsteren min, etter at hun ikke ville bo hos moren vår i Larvik lengre, i 1982, var det vel.

    Så søstra mi er også mer i familien til Haldis, egentlig, enn i familien min.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Stefan og Daniel på døra igjen

    Jeg skreiv tidligere i dag på Facebook, om den gangen Stefan og Daniel, fra Nedre, (Ulvikveien vel), på Bergeråsen, dukka opp på døra mi, i leiligheten jeg bodde aleine i, (faren min lot meg bo aleine fra jeg var ni. Han selv bodde nede hos Haldis, i Havnehagen).

    Stefan og Daniel dukka opp på døra mi, for å fortelle meg om det, at onkelen min Håkon, gikk ned S-svingen, i Havnehagen, med armen rundt Hege Stenberg, som vel var 12-13 år, da dette skjedde.

    De gikk nedover S-svingen, for de skulle ned igjen på festen, hos Haldis (og faren min), og hadde vært oppe hos Håkon og henta noe, eller noe, da sikkert.

    Her er den bloggposten, hvor jeg skrev om dette, tidligere i dag:

    https://johncons-blogg.net/2009/10/stenberg-familien-far-mor-og-to-dtre.html

    Jeg ble så flau over onkelen min, Håkon, så jeg gikk å la meg, i 20-21 tida, på lørdagskveld.

    Og da dukka faren min opp, (for Stefan og Daniel må nok ha spredd det her, at jeg hadde lagt meg), og prøvde å få meg til å stå opp igjen, (for han ville vel ikke noe oppmerksomhet om det her da).

    Men jeg ga meg ikke, jeg hadde ikke noe lyst til å stå opp igjen.

    Året etter, så var Stefan og Daniel på døra mi i Leirfaret, igjen.

    Og denne gangen var det ikke onkel Håkon som var synderen.

    Neida.

    Denne gangen var det søstra mi, Pia, og stesøstra mi, Christell, som dem varsla om da.

    For da hadde uvennen min, i klassen, Ditlev (Castelan), fra Sand, han hadde tatt med seg en tannpastatube, fra Sand, for han skulle da kline, sa Stefan og Daniel, med søstra mi og stesøstra mi da.

    Den andre uvennen min, på Sand, Geir Arne Jørgensen, var også med Ditlev.

    Jeg likte ikke at Geir Arne (kjent som ‘Gærry’), og Ditlev, dreiv og var borte på Bergeråsen, for vi var bitre uvenner, må man vel si.

    Jeg skjønte ikke hva de skulle gjøre på Bergeråsen.

    Og, jeg likte ikke at Ditlev skulle kline med søstra mi og stesøstra mi, for det var en ting at Christell, og Pia, dro til Svelvik, og traff gutter der.

    Men Ditlev, det var en rakker, og en som røyka og blåste i skolen og ikke var grei, sånn som jeg så på det.

    Han var uvennen min, enda jeg ikke hadde gjort noe mot han, såvidt jeg kan huske.

    Ditlev flytta vel også til Berger/Sand, seinere enn meg, hvis jeg husker riktig.

    Men men.

    Så jeg fløy etter de her da, og tok de igjen, på Ulvikstien, heter det vel.

    Og det var Gærry og Ditlev, og søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell og Gry Stenberg, fra klassen, lillesøstra til Hege fra den forrige bloggposten, de som var med familien vår, til Jugoslavia, sommeren 1980, på campingferie, og Stenberg-familien hadde bodd i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, før meg, mens jeg bodde blant annet alene, fra jeg var ni år, i Helliga 7B, drøye hundre meter unna, vel.

    Så sånn var det.

    Dette her var første eller andre året, på ungdomsskolen.

    Og før søstra mi flytta til Berger, det siste året jeg gikk på barneskolen, vel.

    Så vanka jeg mye med Christell og Gry Stenberg, og Nina Monsen.

    De pleide å danse, etter forskjellig pop og disco-musikk da, i leiligheten min, etter at mora til Petter og Christian døde, i 1981 vel, og før søstra mi flytta til Berger, i 1983 vel.

    Og Tom-Ivar, som flytta til Drammen, (Glassverket vel), han var også med i den gjengen, som vi var da, på Nedre, på Bergeråsen.

    Men jeg kjente de jentene før Tom-Ivar flytta til Bergeråsen, siden jeg kjente Christell, siden faren min var sammen med mora hennes.

    Men vi var ikke helt som søsken, siden jeg ikke bodde i det samme huset som dem.

    Så vi var ikke akkurat som søsken, men vi var en gjeng da, til tider, og til andre tider, så kunne man kanskje si da, at Nina Monsen og Gry Stenberg og Christell, var jentene mine.

    Det var ihvertfall ikke så langt unna, til tider da, at man kunne si det.

    Så jeg hadde rota opp til flere ganger, (altså klina, vi gikk ikke lenger enn tungekyss og sånn), med både Christell, Nina Monsen, (som tok selvmord, eller ‘selvmord’, på slutten av 90-tallet vel), og Gry Stenberg.

    Så Ditlev stod der, og holdt tannpastatuben, i hånda, og stod og tvilte, på hva han skulle gjøre.

    Geir-Arne stod bare og så på.

    Vi var rett oppafor huset til Christell og Pia og Haldis, og huset til Gry og dem, var to hus bortafor, i Havnehagen.

    Så ville ikke jeg miste de her jentene.

    Eller det hadde jeg vel egentlig gjort alt, for Christell hadde begynt å gå på kino i Svelvik, og treffe gutter der.

    Så jeg regna det vel egentlig sånn, at jeg hadde mista dem.

    Men, jeg ville ikke at fiendene mine, Ditlev og Geir-Arne, skulle rote med de her jentene, for to av de var søstrene mine, og jeg syntes at Geir-Arne og Ditlev var de værste folka i klassen.

    Det fikk være måte på ydmykelse.

    Faren min hadde advart meg mot Geir-Arne, så jeg visste at faren min nok ikke ville ha likt det, hvis søstra mi og Christell, rota med Geir-Arne og Ditlev.

    Og jeg ville miste ansiktet heller, ovenfor Geir-Arne og Ditlev, som gikk i klassen min.

    Så mens Ditlev stod der og tvilte, med tannpastatuben i hånda, og Geir-Arne så på Ditlev, så begynte jeg å kline med Gry Stenberg, som jeg hadde gjort mange ganger før, må man vel si.

    Ihvertfall et par ganger før.

    Og da turte ikke Ditlev, tror jeg, å kline med søstra mi, eller Christell.

    Det skjedde ikke noe mer.

    Så alle gikk bare hjem da.

    Ihvertfall så vidt jeg vet.

    Jeg kunne nesten ikke banke opp Geir-Arne og Ditlev aleine, for de var nok minst like sterke som meg.

    Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, uten å miste ansikt.

    Men det gikk greit, jeg må si at Ditlev så litt dum ut da, der han stod med tannpastatuben i hånda, og liksom skulle kline med søstra mi og stesøstra mi Christell da, som bare stod der som noen dumme høns da, og ikke sa hverken det ene eller andre, men oppførte seg som om de ikke hadde noen egen vilje.

    Så jeg måtte liksom ut og passe på dem, for Stefan og Daniel kom jo på døra mi, for de hadde ikke vett til å gå hjem, når Ditlev kom med tannpastatuben, og skulle kline med dem.

    Så jeg unngikk ihvertfall å se det, at søstra mi og stesøstra mi, klinte med fiendene mine Ditlev og Geir-Arne da.

    Selv om det var nære på.

    Det var en ting at Christell og Pia dro til Svelvik, og møtte gutter der, men uvennene mine fra Berger eller Sand da, det hadde vært litt drøyt, synes jeg, hvis jeg hadde sett dem kline med dem.

    Nå vet jo ikke jeg, hva som skjedde, i tida etter det her.

    Jeg har ikke prata med Christell eller søstra mi, eller Gry Stenberg, om det her.

    Det var en sånn spesiell situasjon, siden Stefan og Daniel dukka opp på døra mi, så måtte jeg nesten gjøre noe da.

    Så sånn var det.

    Men dette var siste gangen, at Stefan og Daniel, dukka opp på døra mi.

    Og da hadde jeg egentlig fått min del av klining også, syntes jeg, (altså ikke med Stefan og Daniel da, men med Gry Stenberg osv.).

    Og jeg var så seint i puberteten, så jeg hadde ikke lyst til å gå noe lengre, på den tida, for jeg syntes det var flaut å være seint i puberteten.

    Men jeg vet ikke hva som skjedde, etter det her.

    Og jeg vet ikke hva som skjedde, altså hva som var grunnen til, at Pia og Christell og Gry, gikk på Ulvikstien, sammen med Ditlev og Geir-Arne.

    En ting til skjedde forresten, og det var kanskje et år eller to, etter det her.

    Da jeg gikk i niende klasse, kanskje, og Christell gikk i syvende?

    Da dukka Christell opp i leiligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt til henne, at han hadde fått sæd-celler, som han kunne se, at svømte rundt i senga si.

    Men det visste jeg at ikke var sant, for jeg hadde fulgt med bedre på seksualundervisninga, på skolen, enn Ditlev tydeligvis hadde gjort, så jeg visste det, at sædceller var for små, (selv om jeg kanskje ikke hadde fått så mange av dem selv, på den her tida), til at man kunne se dem, annet i mikroskop.

    Men jeg og Christell, altså, jeg var jo litt sur på Christell og, fordi mora hennes og henne, hadde rappa faren min.

    Så jeg prata ikke i detalj med Christell om alt, alltid.

    Så jeg bare sa det som det var, at ‘Ditlev juger’.

    Så stakk Christell ut igjen, fra leiligheten min, og jeg hørte ikke noe mer om det her.

    Før Christell igjen stakk innom, et år seinere igjen vel, og spurte meg om det var sant, at Linda Moen, (i klassen min), hadde barbert musa si som et hjerte.

    Men det visste jeg ikke noe om.

    Og jeg syntes at Linda Moen var en litt sånn vulgær og ‘rølpete’ og litt ‘ufordragelig’ jente.

    Så hva Linda Moen gjorde med kjønnshårene sine, det brydde meg et visst sted.

    Så jeg bare sa at jeg ikke visste det, til Christell, så løp hu ut igjen da.

    Men hvorfor Christell spurte meg om sånne her ting, det veit jeg ikke.

    Jeg vet ikke om hu så på meg som en slave, som måtte svare henne på alt, eller om hu så på meg som en klok og vis kar, som hadde god greie på ting, osv.

    Nei, det vet jeg ikke, men hu veit det kanskje selv.

    Det er mulig.

    Det får man vel nesten håpe på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er forresten noen bilder jeg fant av Ditlev, på Alternativt Nettverk, (hva nå det egentlig er), mens jeg var i farta:

    Finn flere bilder som dette på Alternativt Nettverk

    http://altnett.ning.com/profile/DitlevCastellan

    PS 2.

    Og her er Gry Stenberg, som jeg kyssa med den dagen.

    (Hu heter Wessel og nå.

    Jeg synes hu sitter litt for mye oppe og ser på TV, om kveldene, for jeg synes hu har litt mørke ringer under øya.

    Men men):




    Gry Stenberg Wessel

    Add as Friend







    http://www.facebook.com/profile.php?id=634885765&ref=search&sid=1059338080.1557358697..1

    PS 3.

    Og sånn her ser Geir Arne ut nå, (selv om han visst har slutta å kalle seg Arne, og nå bare kaller seg Geir. Men men. Han har jeg ikke sett på snart 20 år, det samme med Gry og Ditlev. Alle de her tre gikk i klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen. Og Geir Arne og Ditlev bodde på Sand, og Gry bodde på Nedre, på Bergeråsen, først i Leirfaret 4B, før meg, og så i Havnehagen, med kun et hus mellom deres hus og Haldis og dem sitt hus. Så sånn var det. Steffan og Daniel, de husker jeg ikke hva heter til etternavn, og de var også noen år yngre enn meg, men jeg kjente dem gjennom fetteren min Tommy, og Christan Grønli, som var et år yngre enn meg, for jeg var kamerat med han, og broren hans Petter, som var et år eldre enn meg, og Christian kjente alle folka på Nedre, så jeg ble såvidt kjent med dem, gjennom Christian da, så da jeg flytta til Leirfaret, i 1981, så kunne jeg spille fotball der, for det var en passe stor hage der, og da pleide jeg å få med Stefan og Daniel og Jørn og Kjetil i Havnehagen vel, og sikkert fler folk, som pleide å være kamerater til Christian, og som jeg kjente såvidt gjennom han og fetteren min Tommy da, til å spille fotball i hagen, i Leirfaret. Dette varte til den dagen farfaren min døde, Øivind Olsen, i 1983, eller noe, da dukka faren min opp, og skremte bort de gutta som pleide å spille fotball hos meg, for naboen ringte vel og klagde da, for at fotballen havna i hagen dems, en gang. Så sånn var det):





    Geir Jørgensen's Photos – Profile Pictures


    Photo 4 of 4|Back to Album|Geir's Photos|Geir's Profile


    Added 11 September 2008








    http://www.facebook.com/photo.php?pid=30017962&id=1479690252

  • Her er noen sparkstøttinger, eller sparker, som det også kalles

    rapp

    PS.

    Jeg og søstra mi, fikk en spark hver, av farmora vår Ågot, da vi var sånn 5-6 år gamle vel, det var vel den første vinteren vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg hadde også spark, husker jeg, da jeg bodde på Bergeråsen, og den var borte hos Ågot, på Sand.

    Selv om jeg sjelden brukte den sparken til noe nyttig, det var mest for morro skyld, da vi var små.

    Det var ikke sånn at jeg brukte sparken til og fra skolen, for eksempel, nei, da enten gikk jeg eller sykla, kanskje ikke til skolen, men det hendte jeg sykla fra Bergeråsen og bort til Ågot.

    Det varierte litt.

    Men oftest gikk jeg vel, for det ble etterhvert noe feil på Apache-sykkelen som jeg fikk av morfaren min, Johannes, i 1978, (eller den ble stjålet, var det vel), og som jeg tok med til Berger, selv om mora mi egentlig hadde sagt at jeg ikke fikk lov til det, men jeg var så glad i den sykkelen.

    Så jeg heiv den inn i bilen til faren min, en amerikansk Ford Lincoln Continental stasjonsvogn, på 5-6 meter.

    Men det er mye som kan tyde på, at det egentlig var Ågot, som var mora til meg og Pia.

    Den tida, da vi ikke fikk lov å besøke faren vår, i 1974 og 1975, da vi bodde på ei hytte i Brunlandnes, da var Ågot der, og mora mi dytta henne ned trappa, sånn at Ågot brakk armen, var det vel.

    Dette var vel på slutten av 1974 kanskje, eller begynnelsen av 1975.

    Noe sånt.

    Ågot pleide å kalle meg for Runar, som var navnet på den yngste sønnen hennes, (selv om jeg bare trodde hu begynte å bli senil).

    Ågot sa en gang, rundt 1980, at hu ga meg melk, da jeg var liten, og da jeg sa det til faren min, så ble han oppgitt.

    Ågot sa også, at dem fikk Pia, søstra mi, fordi Øivind ønska så gjerne å ha ei jente, og Øivind det var farfaren vår, så hm.

    Og Ågot hjalp meg alltid, hvis det var noen konflikter, mellom meg og faren min f.eks., Ågot var nesten alltid på min side, og hjalp med alt mulig, hvis jeg spurte da.

    Mer enn f.eks. fetterne og kusinene mine, ungene til Runar, (som er tannlege i Ås, og bor i Son), de var bare ‘ungane til Runar’ de, så hvis det var noe jeg ikke likte, av mat, så sa Ågot bare, ‘vi gir det til ungane til Runar’, de var som en pest nesten de, og faren min likte heller ikke de.

    Runar og dem, var på besøk støtt og stadig, i helger da.

    Mens jeg var på besøk hos Ågot, hver dag etter skolen, og spiste middag da, og prata om alt mulig.

    Så Ågot var mer som en mor, for meg, enn mora mi var, vil jeg si, under oppveksten, for mora mi bodde jo i Larvik, og hu tulla mye med meg, som faren min, mens Ågot hu prøvde vel alltid å være snill, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og Haldis, (den nye samboeren til faren min), hu hadde jeg nesten aldri noe med å gjøre, så hu var aldri som noen mor for meg, i tilfelle noen tror det, siden søstra mi, Pia, bodde hos Haldis.

    Så det kan nok hende at Ågot og Øivind var foreldrene til Pia og meg.

    Ingeborg, mormora mi, sa også det en gang, at noe var galt, da jeg ble født.

    Jeg krabba med magen opp, og ikke magen ned.

    Noe som nok var tull fra bestemor Ingeborg, men, hun ville kanskje si, på sin spesielle måte, at noe var galt, rundt oppveksten min da.

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og dette passer også med det Christell sa i begravelsen til Ågot, i år 2000, var det vel.

    Når jeg og faren min og onklene mine Runar og Håkon, hadde bært Ågot til grava, på kirkegården i Svelvik.

    (Faren min og Runar og Håkon, hadde visst sitti oppe hele natta, sa Susanne, og diskutert om jeg skulle bære.

    Og faren min ville at jeg skulle gå foran og bære, sammen med han, og Runar og Håkon bak.

    Og faren min vant til slutt.

    Men jeg visste ikke at jeg skulle bære, for søstra mi hadde mest kontakt med Olsen-familien, (som med Ribsskog-familien), for jeg hadde jo kutta ut faren min, etter at søstra mi og Christell og Jan, fortalte meg i 1989, i Kristiansand, at faren min hadde misbrukt søstra mi Pia, som lita jente.

    Så etter gudstjenesten, og før vi skulle bære Ågot til grava, så ble jeg fortalt, plutselig, at jeg skulle bære kista, til grava, noe ingen hadde sagt til meg på forhånd.

    Men kista til Ågot veide nesten ingen ting, virka det som, så det var ikke akkurat så tung jobb, (selv om jeg hadde et skada kne).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Da sa Christell, når vi var framme ved graven, at ‘går det bra med deg, du har jo ikke så mye familie igjen nå Erik’.

    Enda hu var der, søstra mi var der, nevøen min var der, faren min var der, onkler og fettere og kusiner i hopetall vel var der.

    Så det ga jo ikke noe direkte mening, det Christell sa.

    Men Christell har vel aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, som folk sier, så det er mulig at det bare var noe hu sa, uten å tenke seg om.

    Sånt kan man aldri vite med Christell, sånn som jeg kjenner henne, for hun er ikke kjent for å være glupest da.

    Selv om hun jobba veldig pliktoppfyllende tror jeg, hu og søstra mi, da de gikk på skolen, så de fikk nok bra karakterer.

    Men ingen av de fikk vel artium, tror jeg, ihvertfall har vel hverken Christell eller Pia studert på universitetsnivå, såvidt jeg vet ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Denne bloggen er nesten som mine memoarer også den nå.

    For jeg skriver jo om alt mulig som har skjedd meg.

    Og, jeg har jo hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og får ikke mine rettigheter, så da er det kanskje greit at jeg skriver noe memoar-aktige greier, for det virker ikke som at jeg skal få rettighetene mine fra myndighetene.

    Livet mitt har for det meste vært slit og strev, og jeg har liksom ikke kommet noe vei i det, synes jeg, så at jeg ikke skal komme meg noe videre, fra der jeg er nå, fordi myndighetene og politiet driver å systematisk tuller med meg, virker det som, det synes jeg ikke noe særlig om, det synes jeg er noe jævlig dritt hvis jeg skal være ærlig.

    Bare for å få med om det.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Nå skreiv jeg også om Susanne, ovenfor, som er dattera til onkel Runar og Inger, fra Klejverhagan vel, ved Sande.

    Og hu Susanne gifta seg ifjor, var det vel.

    Men det som var litt rart, så jeg nå, er at hu heter Susanne Mogan Eskildsen.

    Så hu har beholdt navnet til Ågot, kan vi se, Mogan, men hu har ikke beholdt navnet til Øivind, Olsen, så det er litt rart, for de heter Olsen mer enn Mogan, vil jeg si.

    Siden navn arves etter faren da.

    Men men.

    Men nesten det rareste, det er at hu heter Eskildsen nå.

    For hu, og søsknene hennes, de har en fetter, på Klejverhagan, som heter Eskild.

    Og det er en ting, men han er også ‘mongo’.

    Så at hu har etternavn som er det samme som navnet til fetteren sin, som er ‘mongo’, eller vel har downs da, eller noe, det er litt spesielt, vil jeg vel kanskje si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg la merke til nå.

    Så sånn er det.

    PS 5.

    Det betyr vel kanskje at Susanne synes at Olsen-familien er mongo.

    Siden hu skifta fra Susanne Mogan Olsen til Susanne Mogan Eskildsen, og den Eskild de har fra før, i den familien, er ‘mongo’.

    Hva vet jeg, det kan jo bare være en tilfeldighet og.

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Her kan man se, at faren min, Arne Mogan Olsen, fyller 65 år, i morgen. Men, jeg kommer ikke til å kontakte han, pga. bølleringingen, fra han, i år







    Google Mail – Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009




    MyHeritage Notification

    <notify2@myheritage.com>


    Wed, Oct 14, 2009 at 12:10 PM





    Reply-To:

    eribsskog@gmail.com


    To:

    eribsskog@gmail.com





    Having problems reading this email? View it in your browser.

    Dear Erik Ribsskog,
    This is an automatic notification from Ribsskog Web Site on MyHeritage.com

    Here are the upcoming events in your family:

    Coming up tomorrow

    October 15 2009
    65th birthday of Arne Mogan Olsen
    Arne Mogan Olsen is your father


    Send Arne a greeting


    Buy Arne a gift

    Upcoming family events in next 30 days

    November 10 2009
    31st birthday of Axel Nicolay Thomassen
    Axel Nicolay Thomassen is your half-brother (same mother)


    Send Axel Nicolay a greeting


    Buy Axel Nicolay a gift

    Have a great day,

    MyHeritage.com

    We have sent you this notification to facilitate your use of your family site on MyHeritage.com.

    If you no longer wish to receive calendar notification emails from Ribsskog Web Site, click here to unsubscribe.

    MyHeritage.com is a registered company based in Israel and the UK.

    MyHeritage (UK) Ltd., 1.03 The Tea Building, 56 Shoreditch High Street, London E1 6JJ, United Kingdom





    PS.

    Men da jeg studerte i Sunderland, så ringte jeg på 60-årsdagen, til faren min.

    Så det er altså fem år siden at jeg studerte i Sunderland, så jeg har bodd i Storbritannia, i over fem år. (Minus noen måneder som jeg jobba på gården til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005, men det kan man vel si var som at jeg dro på ferie, i noen måneder, fra England, så man kan si at jeg har bodd i England, siden september 2004, mener jeg, altså i fem år og en måned, da).

    Så jeg kan søke om britisk statsborgerskap, hvis jeg vil det.

    Men jeg kommer nok ikke til å søke om britisk statsborgerskap, fordi da mister jeg mitt norske.

    Og jeg er bare i England, fordi jeg blir forfulgt i Norge, av noe ‘mafian’, som jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.

    Men men.

    Og i England, så har man ikke noen konstitusjon, altså en grunnlov.

    Så i England, så har vel folk vel egentlig ikke noen rettigheter.

    De bare tar det som det kommer, liksom.

    Mens i Norge, så har vi en grunnlov da.

    Så da vil jeg heller være norsk statsborger, og ha grunnlovsfestede rettigheter, enn å være britisk statsborger, hvor dette er mer vagt da.

    Bare noe jeg kom på.

    Men i 2004, så feira faren min på Grand Hotell i Drammen.

    Da fikk jeg telefonnummeret til hotellrommet deres, av søstra mi.

    Så svarte Haldis, og jeg prata med faren min da.

    Så hørte jeg Haldis prate i bakgrunnen, og forklarte til noen, at jeg og faren min aldri hadde noen kontakt nesten, men så ringte jeg på 60-årsdagen, da.

    Jeg vet ikke om hun mente at det var bra eller dårlig, det var vel Haldis som var mye av grunnen til at jeg og faren min hadde dårlig kontakt, siden de lot meg bo aleine siden jeg var ni år, på Bergeråsen.

    Pluss at søstra mi og Christell fortalte meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllup, våren 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jenta, og det la også en sterk demper på forholdet mellom meg og faren min, så jeg bestemte meg da for å kutte ut faren min, noe jeg gjorde, må jeg vel si, selv om han og Haldis pleide å dukke opp hos søstra mi hver julaften, og jeg også pleide å ende opp hos dem noen julaftener, på 90-tallet, så må jeg si at jeg gradvis kutta ut faren min og Haldis, omtrent helt.

    Jeg ga de ikke julegaver, og ringte ikke på bursdager, på slutten av 90-tallet, før i 2004 da, når jeg ringte på faren mins sekstiårsdag.

    Men her må faren min og søstra mi bli enige om det misbruk-greiene som søstra mi tok opp i 1989, og jeg tok opp med faren min ifjor, for det er dem ikke enige om.

    Og jeg har også anmeldt begge to til politiet, faren min for omsorgssvikt og søstra mi for medvirkning til seksuelt overgrep mot meg, da hun fikk ei venninne av seg, som het Heidi, til å ta meg på mine mest private steder, for å sjekke om jeg ble tent av hu Heidi, som var venninna til søstra mi, og som var tynn og nesten kunne passere som en transseksuell gutt da.

    Så her har det være mye tull mot meg fra både faren min og søstra mi, så den kontakten jeg kommer til å ha med de, i fremtiden, den kommer nok til å være gjennom politiet, for det meste.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Danebrog som falt ned fra himmelen

    Jeg skrev på bloggen i går, i en e-post, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som bodde i Norge, helt siden krigen, og døde tidligere i år.

    Men hun var ikke norsk av den grunn, neida.

    Så hun gjorde et poeng av, for noen år siden, utenfor sammenhengen, om sagnet om at det danske flagget, som blir kalt Danebrog, falt ned fra himmelen.

    Sagnet sier bare at det falt ned fra himmelen.

    Men bestemor Ingeborg forklarte at dette skjedde i Estland, og at det var et slag oppå fjellet, og at den danske kongen, kong Waldemar Seier, så at flagget falt ned, og gjorde det så til Danmarks flagg, det eldste nasjonsflagget i verden vel, på 1100-tallet, var det vel.

    Men, når man ser på Danmarks flagg, og vet at Malteserordnene, (også kalt Johanitterordenen), var med i det samme slaget, (mot finner og/eller baltere vel), så er det tydelig at det nok var Malteserorden-flagget, som falt ned fra fjellet i Estland.

    Så det var vel et slag oppå fjellet da, også tapte Malteserordenen, og en fiende kanskje, skar av fanen deres med et sverd(?)

    For vi kan se at Malteserorden-flagget, og det danske flagget, er litt ulikt proposjonert.

    Og det kan skyldes at Malteseroden-flagget var skåret av, sånn at en del av flagget ble igjen oppå fjellet.

    Så sånn var kanskje det.

    Men da må Malteserordenen nok ha ligget tynt ann.

    Så danskekongen reddet kanskje Malteserordenen og æren deres da.

    Så derfor har kanskje Malteserordenen stått i gjeld, til danskene.

    Så derfor har kanskje min danske mormor, ha klart å fått Malteserordenfamilier, som Humblen-familien, på Bergeråsen, til å tulle med meg, opp gjennom livet.

    Så sånn er nok antagelig det.

    En annen ting jeg husker, var at da vi skulle i bestemor Ingeborgs 70-års dag, i 1987, var det vel.

    Den sommeren jeg fylte 17 år.

    Det var på hotell Wasiloff, (eller hvordan det skrives), i Stavern, og bestemor hadde fri bar, hvor en dame fra hotellet stod og serverte drinker, og jeg bestilte vodka og cola, tror jeg. Noe sånt.

    Så jeg, som 17 åring, ble jo litt karusell da, heter det vel, kan man si.

    (Vi var også innom og henta mora mi, på veien ned dit, og hu bodde da i en institusjon, på landet vel, ved Stokke kanskje, men lenger inn i landet tror jeg, i Vestfold, noe sånt. Og vi måtte hilse på alle de andre som bodde på den samme institusjonen, for folk som hadde dårlige nerver osv., ville mora vår, bl.a. en gutt i 20-åra vel som var veldig sjenert og rar, husker jeg. Men men, så det var en ganske merkelig opplevelse. Der var jeg bare en gang, og det var den gangen der, men mora mi besøkte meg en gang, i leiligheten på Bergeråsen, med støttekontakten sin, like før eller etter det her vel, så det var mye rart, dette var vel før søstra mi flytta opp til meg).

    Jeg hadde dress og greier vel, og søstra mi var med, husker jeg.

    Det var nok en lørdag det her, og vi gikk også en tur ned på diskoteket, som var i samme bygning.

    Men Christell ville ikke være med, hun var utafor bilen når vi skulle kjøre ned, men så sur ut.

    Så hu ville ikke være med.

    Var hu redd for bestemor Ingeborg, lurer jeg.

    Var det sånn, at Christell visste det, at bestemor Ingeborg var slem mot meg, og tulla mye med meg, gjennom nettverk som Malteserordenen osv.

    Så Christell var kanskje redd for bestemor Ingeborg, og ville kanskje derfor ikke være med, i tilfelle hun sa et ord galt til bestemor Ingeborg da, så ville hun blitt forfulgt hun også.

    Var det noe sånn som foregikk, lurte jeg på, når jeg tenkte på det her, her om dagen.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Også skrev jeg også på bloggen, at Pia ikke lagde mat til meg, etter at hu flytta opp til meg, på Bergeråsen, i desember 1988, var det vel.

    Enda jeg jobba hele kvelden på CC, så hadde ikke søstra mi laget noe mat, når jeg kom hjem.

    Men hva var det Pia spiste da?

    Hadde Pia spist nede hos Haldis kanskje?

    Også sa hu bare det, at hu ikke ville bo der lengre, for at hu ville spionere på meg?

    Så Pia var egentlig ikke kasta ut, hu skulle bare spionere(?)

    Hm.

    Dette kan passe med noe annet og.

    Og det var sånn, at en gang søstra mi hadde fest på Bergeråsen, så hadde hu med noen sånne frike-venner, fra Drammen.

    Og hu ene spurte meg om hu kunne få en øl eller to og noen røyk av meg.

    Og da tulla jeg med henne, og spurte hva får jeg for det.

    Så sa hu jenta, som het Heidi vel, ‘et knull’.

    Og da skreik søstra mi ‘nei’.

    Så det var ikke bare Christell som gjorde sånn, at jeg ikke fikk noe damer, kom jeg på nå.

    For Christell kom opp i leiligheten min, og skremte vekk hu Lisbeth Mikalsen, og ei annen nabojente, sommeren 1988, var det vel, da jeg var 18 år.

    Og søstra mi gjorde altså det samme, noen måneder etterpå, hu skreik hysterisk ‘nei’, når hu der 17-år gamle jenta fra Drammen, (hvis hu var jente da, hu kunne nesten gå for å være en gutt og, som var transseksuell(?)).

    Hvem vet.

    (Jeg var 18 år selv da).

    Men men.

    Men, både Christell og Pia, ville hindre at jeg fikk damer da.

    Så de prøvde nok å få meg usikker og sånn da, og ikke selvsikker.

    Og da skjedde det noe nesten enda rarere, på slutten av kvelden.

    Pia tok med hele bølingen med friker fra Drammen, ned til ‘Haldis-huset’, enda søstra mi hadde flytta derfra.

    Så her var det ikke egentlig noe sånn at søstra mi ble kasta ut tror jeg, fra ‘Haldis-huset’, siden hu kunne ta med en ‘bøling’ med Drammens-friker, ned dit, noen måneder seinere, som overnatta der, en natt til søndag.

    (Antagelig for å hindre at det ble noe på meg).

    Så her var nok Pia bare sendt av noen, for å spionere på meg, vil jeg si.

    Så hvorfor lagde ikke søstra mi mat, mens jeg var på jobb?

    Kanskje hu hadde vært nede hos Christell og Haldis og spist?

    Det tror nesten jeg, for det her hørtes litt rart ut, vil jeg si, at en person sitter foran TV-en en hel kveld, og ikke lager noe mat.

    Så det her var litt mystisk.

    Hm.

    Så det er mye rart ja, det er helt sikkert.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og søstra mi skulle alltid ha det til, at jeg var så glad i unge jenter.

    Enda jeg likte best jenter i klassen, og kanskje Christell og venninnene hennes osv.

    Men søstra mi hadde en skrudd tanke, om at jeg likte mye yngre jenter da, som tenåring.

    Så søstra mi er nok like sinnsyk som mora mi var, tror jeg.

    Hvis ikke så var dette noe søstra mi gjorde for bestemor Ingeborg, eller noen i Larvik.

    F.eks. nabo-‘tanta’ i Jegersborggate.

    Noe sånt.

    Og da fikk søstra mi henta opp en kattunge.

    Dette her skjedde da jeg kom hjem fra jobb, på CC.

    Og da satt det en hel bøling med Drammens-friker i stua mi da.

    Og så, mens jeg la øl i kjøleskapet, så spurte hu Heidi, som var frik fra Drammen, og på alder med søstra mi vel, dvs. 16-17 år da, et eller to år yngre enn meg.

    Hu begynte å si at hu skulle gi meg et knull da, hvis hu fikk øl og røyk.

    Og jeg var ikke vant til damer eller jenter, som var så frempå, så jeg fikk ikke sagt noe, selv om jeg ikke ville ha hatt noe imot et knull, som ungdommer flest, for hu var vel over 16, for jeg ville ikke drive med ‘barnerov’, som folk sa, hvis man la seg etter noen som var under seksten, så det gjorde jeg ikke.

    Og da henta søstra mi en kattunge, i ‘Haldis-huset’, og så fikk søstra mi da antagelig, hu Heidi, til å dra med meg inn i vannsenga, mens jeg var pussa, og til å kjæle med katten.

    (For jeg hadde hatt mange katter, så jeg var vant med katter, og vi lå i min vannseng så).

    Og så tok hu Heidi meg på tissen, for å sjekke om jeg fikk ståtiss, av å ha henne og kattungen, i vannsenga.

    Men det hadde jeg ikke.

    Så løp hu ut i stua.

    For hu var veldig tynn, hu Heidi, så hu var ikke sånn at hu hadde så mye pupper, for eksempel, så jeg ble ikke så kåt av henne, akkurat.

    Men, jeg var jo i ungdomsstida, og da tenker man jo mye på sex, og har ikke hatt så mye sex ofte, så da er det jo sånn, at man drømmer om å ha sex osv., med damer da, så derfor var det at jeg var interessert i damer, for jeg ville ha mer sex, for jeg var så sent i puberteten, så jeg hadde litt å ta igjen da, jeg kom først i puberteten, sommeren 1987, altså bare et drøyt år før det her, fikk jeg hår på tissen da.

    Men jeg lurer nå på om søstra mi nok er fra noe kommunist-mob, eller lignende, i Larvik, for søstra mi dreiv også på med sånne plott og sånn, når jeg var på besøk, da dem bodde i Larvik, husker jeg nå, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så søstra mi er nok ikke så sunn i hue sitt, nei.

    Det tror jeg nok dessverre ikke.

    Så hu er nok programmert av noen til å kødde med meg, tror jeg.

    Så hu burde ligge litt lavt, i tilfelle jeg møter henne, etter all den køddinga hu har drevet med.

    Så sånn er nok det, dessverre.

  • Jeg sendte en klage på personalbehandling under Førstegangstjenesten, (og eventuell tulling fra Malteserordenen der), til Vernepliktsverket







    Google Mail – Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Oct 8, 2009 at 1:04 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    jeg vet at jeg egentlig ble bedt å sende dette pr. post, men av praktiske grunner, så prøver jeg å sende det på e-post.
    Jeg ville gjerne klage på en del ting, under førstegangstjenesten.

    1.
    Det første er at jeg fikk frostskade på øret, og det har jeg blitt bedt å skaffe en legeattest på, og det skal jeg prøve å få gjort så fort som mulig, så ettersender jeg denne.
    2.
    Jeg fikk en datajobb under førstegangstjenesten, en tre måneders stilling, som assistent, på et kurs i data, for høyere offiserer, på Terningmoen, høsten 1993.
    Denne jobben mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring.

    Jeg mener at dette ikke hadde gått ann i arbeidslivet, og det var nedgangstider i Norge, på 90-tallet, så jeg endte opp med å jobbe 12 år i Rimi, fremfor å få en karriære innen data, som jeg sikkert hadde fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra militæret.

    Så her synes jeg at jeg ble urettferdig behandlet, og jeg synes ikke at slikt går ann, for å si det sånn, å gi en person en jobb, og så ta fra personen jobben igjen, dagen etter, uten at vedkommende har gjort noe galt.

    Så sånn er det.
    Jeg har blitt tullet med på jobb, for Rimi i Norge og for Bertelsmann/Microsoft, i England.
    Jeg har funnet ut, at min stesøster Christell Humblens familie, på Vestlandet, er i noe som heter 'Malteserordenen'.

    Og min mormor, er fra en familie i Danmark, på morssiden som heter Nyholm og hennes morfar het Anders Gjedde Nyholm, og han var general i Danmark, i mellomkrigstiden.
    Og min mormor sa, at de var fra en gammel dansk adelsfamilie, kalt Gjedde.

    Men jeg har lest på nettet og kontaktet Rigsarkivet, i Danmark, og det viser seg at den adelsfamilien, (hvor bl.a. den kjente Ove Gjedde fra dansk Skåne var fra), er utdødd.
    Så min mormor har løyet.

    Og jeg er redd for at han danske generalen kan ha vært noe tysk(?) spion, for det står på nettet at disse er fra Kurlandsk adel, etter en Charlotte von Geidern (eller Geldern), og i Kurland så styrte den tyske orden da.

    Og jeg har selv sett, at min mormor, (som var husmor i Norge, og vel ikke har jobbet en dag av sitt liv, hun døde tidligere i år, forresten).
    Jeg har sett selv, da min mormor bodde i Herman Wildenveys vei, i Stavern, på slutten av 80-tallet, at hun hadde flere forretningsfolk/butikkeiere osv., på besøk, til møte, i leiligheten sin, i Stavern.

    Så jeg lurer på om min mormor var noe innen frimureriet, eller en orden som tyske orden, malteserordenen, eller rosenkorsordenen.
    Antagelig så har min mormor blitt sur, fordi jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (enda moren min fikk istand dette).

    Så har nok min mormor vært i Malteserordenen da.

    Så har min fars nye dame, vært Malteserordenens person, på Bergeråsen.
    Så har min far måtte flytte til henne da, blitt lurt eller truet.

    Så fikk min mormor hevn mot meg, fordi hun var skrudd, og ikke likte at jeg flyttet fra min mor da.
    Så har nok dette fortsatt, også da jeg var i militæret.
    For, jeg nevnte, julen 1993, (et halvt år etter at jeg var i militæret), at jeg ble boksemester, på rommet vårt i militæret.

    For lagfører Marvin Bricen, (som er bror til programleder på TVN, Silvanny Bricen).
    Han arrangerte boksekonkurranse.
    Hele lag 2, som jeg nettopp hadde blitt med på, (for jeg var reserve, i et par måneder etter rekrutten), var med på konkurransen, med Bricen var jo lagfører da.

    Og da sa Christell, ved julemiddagen, til sin halvbror Jan Snoghøj, (med dansk far), noe sånt som 'hva driver de med de folka da'.
    Og da brydde hun seg ikke om jeg hørte.

    Så jeg lurer på om Christell og Malteserordenen stod bak den boksekonkurransen, for å tulle med meg, som hevn, fordi mormoren min ikke likte meg, fordi jeg klagde på at Danmark hadde behandlet Norge dårlig under dansketida, da jeg gikk i 1. klasse, blant annet, husker jeg, til mormora mi.

    Så jeg lurer på om noe nettverk, (Malteserordenen?), har tulla med meg, opp gjennom livet, under oppveksten, på jobb, under studier, og i militæret.
    Så når det gjelder militæret, så lurer jeg på om det var Malteserordenen som tulla, sånn at jeg ikke fikk datajobb?

    Og med denne boksekonkurransen, som kanskje skulle lede til at jeg ble skada da?
    Lagfører Bricen, han jobbdimma, i mai 1993, var det vel, og den siste dagen, så angrep han meg, uten noe grunn, og slang meg i gulvet på rommet, så jeg nesten ble skada, hvis jeg ikke hadde holdt meg fast.

    (Og noen sa også at Bricen var i Cupido, så han hadde kanskje ikke helt kontroll?
    Han fortalte det, at han hadde solgt seg til nabokona en gang, så han var kanskje ikke helt på topp.
    Men men).

    Mer da.
    Jo, han legen vi hadde på Terningmoen, han ble kalt Dr. Mengele, på folkemunne.
    Og han kødda så mye med meg.
    Jeg får fokusere på da jeg fikk frostskade.

    Da ga han meg en salve, som inneholdt vann, og som ville ha gjort frostskaden værre.
    Men, Odd Sundheim, fra Valdres, på laget vårt, (lag 2, tropp 1, Geværkompaniet, Terningmoen), han sa det, at den salven måtte jeg ikke bruke, for den inneholdt vann.

    Så da gjorde jeg ikke det.
    Og dattera til 'Dr. Mengele', (jeg husker ikke det vanlige navnet hans), hu la seg etter Thomassen, på lag 1, fra Bøler, som fikk blåveis av lokalbefolkningen, etter en torsdagskveld på Alexis.

    Så her er det noe med han Mengele, mistenker jeg, for de lokale damene, fra Elverum, de ville sjelden ha noe med oss i militæret å gjøre.

    Men men.
    Det andre jeg husker fra 'Mengele', det var at akilles-scena mi hovna opp skikkelig, og han sa at den bare hadde hovna litt opp.

    Så han hadde tydeligvis noe mot meg, siden han 'underdrev' skaden.
    Videre, så fikk jeg noe skikkelig vondt i armen, etter filminnspilling, av Secondløytnanten, i Kvikne, hvor jeg måtte være tysk soldat.

    (Vi var statister).
    Da måtte vi løpe med hjelmen på armen, og jeg fikk vondt i armen av det, for vi måtte hoppe.
    Så det militæret sa, i forbindelse med Max Manus, at norske værnepliktige ikke ble brukt som tyske soldater i filmer, det er ikke sant, for vi fra Terningmoen, tropp 1 og halve tropp 2 vel, vi måtte spille tyske soldater i Secondløytnanten, høsten 1992, i Kvikne i Østerdalen.

    Så sånn var det.
    Så han 'Dr. Mengele' han kan ha hatt et (Malteser)-horn i siden til meg.
    Hele øret hadde nok forsvunnet, hvis jeg hadde fulgt hans råd.

    Men jeg stolte ikke på han fra før dette skjedde med frostskaden på øret, så jeg hørte helle på han Sundheim da.
    Han Mengele hadde utrolig dårlig rykte forresten.
    Det samme med tannlegen der.

    Jeg skulle trekke en visdomstann, og da jeg fortalte at onkelen min i Ås, Runar Mogan Olsen, (som jeg ikke har noe mer kontakt med lenger), var tannlege, så fant han plutselig fram et annet sett instrumenter da.

    Så her var det forskjellsbehandling, hvis man hadde en onkel som var tannlege.
    Så her var det å plage de vernepliktige mest mulig, synes jeg det virka som.
    Jeg skjønner at det ikke kan være noe 'kjære mor' i militæret, men å plage folk på den måten, og gi medisiner som ville fått øret til å falle av nærmest, nei, det synes jeg ikke noe om.

    Så her vil jeg at dere undersøker 'Dr. Mengele', det med den datajobben, og lagfører Bricen og den boksinga.
    Om dette var noe i forbindelse med Malteserordenen, eller hva det var.

    Og jeg synes jeg burde få noe oppreisning og erstatning for tort og svie, etter å ha blitt tullet med sånn.

    Førstegangstjenesten er ikke frivillig, og derfor burde man ha krav på å bli behandlet ordenltlig, og hvis ikke så burde man få erstatning og oppreisning for det, mener jeg.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Date: 2009/10/1
    Subject: SV: Forespørsel etter tjenestebevis
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei!

    Skal du komme med en klage på førstegangstjenesten din, så må du gjøre følgende:

    Sende skriftlig (pr post) klage på person behandling.

    Denne sendes ikke til meg, men til Vernepliktsverket v/ avdelingssjef Sandnes eller Osbak.

    Adressen er: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Jeg er ikke rette vedkommende, og jeg kan ikke ta denne saken for deg.

    Vennligs henvend deg som beskrevet ovenfor.

    Mvh

    Wenche Molstad

    VPV

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 11:54

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.

    Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.

    Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.

    Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette 'tullet' under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.

    Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at 'dette er mye bedre enn data, Ribsskog'.

    Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei igjen!

    Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.

    Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.

    Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.

    Dette til informasjon.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktsverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 10:02

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med 'stjerne-offiserer', på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.

    Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?

    Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.

    Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.

    Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: on 30.09.2009 23:38

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.

    Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.

    Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.

    Så det må dere sende til England:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia.

    Mvh.

    Erik Ribsskog.

    PS.

    Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.

    Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?

    2009/9/15 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Viser til tilsendt mail til Forsvaret.

    Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.

    Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.

    Mvh

    Molstad

    VPV





  • Haldis og Christell er som vestlendinger, selv om de bor på Østlandet?

    Nå leste jeg såvidt om pinnekjøtt osv, i Aftenpostens nettutgave:

    http://dinmat.aftenposten.no/content/view/full/5899

    Og da kom jeg på det, at på slutten av 80-tallet, så var jeg nede hos Haldis og dem, på et par julemiddager.

    Og da var det så stas med pinnekjøtt og kålrabistappe.

    Jeg var skeptisk til det her pinnekjøttet, for jeg hadde aldri spist pinner før.

    Men Christell hun var fra seg av skryt over pinnekjøttet, og gjorde skikkelig stor stas på denne vestlandske retten da.

    Og vel også søstra mi og faren min.

    De var så glad i en stappe som bestod av både poteter og kålrabi, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så faren min og Haldis og Christell og Pia, de må betegnes som vestlendinger, vil jeg si.

    Selv om Pia også var glad i svoren til Ågot, på ribba.

    Så Pia er kanskje østlending da.

    Mens Haldis og Christell og faren min, de er vestlendinger, vil jeg si, selv om de bor på Østlandet.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå ser jeg på tjenestebeviset mitt, fra Forsvaret igjen

    img076

    img077

    PS.

    Og her kan man se det, at jeg tjenestegjorde i infanteriet, som geværsoldat, i Geværkompaniet, på Terningmoen, fra 14. juli 1992 til 25. juni 1993, da vi fikk dimme, ca. 2-3 uker før det hadde gått et år, (det var visst ganske vanlig).

    Så selv om det mangler 2-3 uker, fra å være et år, så var dette et år, det gikk for å være et års førstegangstjeneste.

    Det var kanskje noe ferie vi hadde til gode, som vi tok ut på slutten av året da.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, under dette året, (må jeg vel kalle det), så fikk vi posten utdelt på oppstillingsplassen, hver dag, var det vel.

    Og i løpet av det året, så fikk ikke jeg et eneste brev fra familie.

    Jeg fikk ikke en eneste telefon.

    Og jeg fikk ikke et eneste besøk.

    Sånn var det da jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo også.

    Søstra mi og mora mi og faren min, ingen av de var noen gang på besøk på jobben min.

    Og heller ikke mormora mi, eller farmora mi, (selv om hu var senil på slutten da, og bodde på sykehjemmet i Svelvik da).

    Broren min Axel, besøkte meg 2-3 ganger da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, det var det eneste.

    Og Christell hadde visst prøvd å besøke meg en gang, på jobb, på Lambertseter, men noen hadde sagt at jeg ikke jobba der, (hvis ikke hun gikk til feil butikk da, for det var tre Rimi-butikker på Lambertseter, da jeg jobbet der).

    Så når det gjelder familie, så er det et fett for meg, om jeg bor i Norge eller England.

    De har aldri gitt meg noe støtte likevel.

    Det går bare en vei, spesielt når det gjelder søsteren min, Pia.

    Så den eneste forskjellen er at de kan ikke utnytte meg så mye, hvis jeg bor i England.

    Så for meg, så er det bare fint å bo i England, for da får jeg mer tid, til å drive med nyttige ting, og jeg slipper å stå på tå hev, og bli utnyttet, av familien, spesielt søstra mi da, men også onkelen min Martin, som brukte meg som noe slave på gården hans, og også broren min Axel, som ofte driver å tuller med et eller annet da, og spionerer, må man vel kalle det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, da jeg leste det tjenestebeviset.

    Mvh.

    Erik Ribsskog