johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Ting som Pia har sagt, som jeg ikke har fått verifisert. (In Norwegian)

    Jeg har jo skrevet om det, at søstra mi Pia, noen ganger forteller ting, som jeg ikke har visst om før, og som er spesielle.

    Og som jeg ikke senere har fått bekreftet om er riktig.

    Hvilke ting er dette, lurer kanskje folk på.

    På 80-tallet, da jeg var på besøk hos mora mi og søstra mi, Pia, i Larvik, så sa Pia:

    Mamma sa, at vi ikke måtte gå forbi det huset der, (i Larvik), for der bor tante Ellen, (som egentlig bodde i Sveits), og hun maner dere, (som vel samene gjør noen ganger).

    Da fikk jeg et litt rarere syn på mora mi.

    Andre ting Pia har sagt, dette var fra rundt 1989 vel:

    Mamma sa, at Lene, (kusina vår), ble døv, fordi Håkon, (faren til Lene, vår onkel), spilte så høy musikk, på stereoanlegget, da Lene var lita jente.

    Dette sa aldri mora mi til meg, det eneste hu sa, var rundt 1976 vel, at Håkon gifta seg med Tone, da hu var for ung, for hun var bare 15 år, eller noe.

    Så det var nok kanskje litt spesielt ja.

    Mer søstra mi sa, dette var vel på 90-tallet en gang:

    Viggo, (broren til stesøsteren hennes Christell), er i USA og bor hos en dame der, som en slags gigolo.

    Ja, det er slitsomt det Pia sier.

    I 1989, da vi var i Kristiansand, så sa hun og Christell, at faren min hadde fingra henne, som 4-5 år gammel jente, eller noe.

    Så sånn var det.

    Christell sa også en gang, rundt 1984, var det vel, at rektor Borgen, på Berger skole, hadde gått inn i jentegarderoben til klassen hennes, (hvor også søstra mi, Pia gikk), også hadde Annika i klassen dems, løpt foran rektor Borgen, og vifta med puppa sine, sa Christell.

    Faren min lå og solte seg, mens Christell fortalte dette høyt, ved huset til Haldis, i Havnehagen, og faren min sa ikke et ord, for å kommentere dette.

    Så jeg bare gikk hjem til Leirfaret, nærmest i sjokk, over rektor Borgen, faren min og Annika, og hvorfor sa Christell det her til meg, og i en ganske aggressiv tone, ville hun at jeg skulle gå hjem?

    Nei, det var rart.

    Så det er mye rart.

    Det er mulig at Pia har sagt mer sånne her ting.

    Jeg husker at en gang, så overhørte jeg at søstra mi sa til broren vår, Axel.

    At Pia nesten programmerte han.

    Og sa, at jeg, (altså meg, Erik), bare hadde en genser.

    Noe som ikke var sant i det hele tatt.

    Enten jugde Pia, eller så var hun som en nerd, som ikke så forskjell på gensere.

    Så søstra mi er nok en slags ‘basket case’, eller forstyrra, eller kanskje bare slem.

    En av de.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg overhørte også at søstra mi, sa dritt om meg, til onkel Martin, i 2005, som om at jeg gjorde noe galt, ovenfor sønnen hennes Daniell.

    At hun likte ikke et eller annet jeg gjorde.

    Enda jeg ikke gjorde noe galt, i det hele tatt.

    Så at søstra mi driver å ‘programmerer’ folk, og sier dritt om meg, og også andre.

    At søstra mi nok er en slags spion, for noe Illumianti, eller hva det kan være det er jeg ganske sikker på.

    PS 2.

    Søstra mi hadde også en lapp, om Christell, hvor Christell, i 1988, det året hun fylte 16, og søstra mi fylte 17.

    Da hadde Christell skrevet på en lapp, ‘hva skal vi gjøre i England, (de skulle på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988), skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’

    Så kanskje Christell var under Pia’s kontroll.

    Hva vet jeg.

    Det kan virke som at Pia ihvertfall prøvde å foreta utpressing, mot Christell, siden Pia tok vare på den lappen, fra Christell, og hadde den sammen med sex-dagboka si osv., i en tom, litt ‘cruncha’, Gode Ønsker, konfekteske, husker jeg at jeg så.

    For jeg lå omtrent i krig, med ‘Haldis-familien’, så noen ganger, når jeg var hjemme fra skolen, så stakk jeg ned til huset til Haldis, for å finne på noe faenskap, for å ta hevn på dem da, som lot meg bo alene.

    Og en av de gangene da, (det her var høsten 1988, som nok var den siste gangen jeg tok raid, på huset dems. Eller en av de siste gangene, for jeg begynte å bli litt for gammel til det), så fant jeg den lappen, som Christell hadde skrevet, (på skolen kanskje, for de gikk i samme klasse), og Pia nok tok vare på, for utpressing, antagelig, eller ihvertfall muligens.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så Pia er livsfarlig, selv om hun ikke virker sånn.

    Hvis man tar opp ting med Pia, hvis man beskylder henne for noe.

    Så tar hun et triks, hun begynner å gråte, og svarer ikke på noe, men bare sitter med hodet ned, og gråter, eller later som om hun gråter.

    Så det går ikke an å kommunisere med Pia, på noen som helst måte, hvis man tar opp noe, som Pia ikke vil prate om.

    For da reagerer hun som en ‘basket case’, og gråter, og går ikke ann å prate til.

    Så Pia er farlig og underfundig, og en man aldri kan komme på bølgelengde med, og ta opp problemer med, for da bare forvandler hun seg selv, til en gråtende ting, som ikke klarer å snakke.

    Så sånn er det, dessverre.

    Så hvis du ser Pia, så hold deg unna, og gå en annen vei, er mitt råd.

    Jeg skal ihvertfall aldri ha noe mer med henne å gjøre igjen.

    For hun er livsfarlig.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Søstra mi er nok under kontroll av faren min. (In Norwegian)

    Når jeg våkna idag, så tenkte jeg, at søstra mi er nok under kontroll av faren min, antagelig.

    Altså, faren min trua jo meg og søstra mi og stesøstra mi, i 1987, var det vel, på julaften, og sa at han visste ting om alle oss tre.

    Siden han ikke syntes at vi oppførte oss vennlig nok mot han da, antagelig.

    Han var full, da han sa dette, og det er sjelden han blir irritert.

    Men da ble han det, og Christell og Pia ble redde, husker jeg.

    Kan det ha vært sånn, at faren min fikk kontroll på søstra mi?

    Jeg husker det, at i 1989, da jeg hadde flytta til Oslo, for å studere.

    Da dro jeg tilbake til Sand, en helg, for å besøke farmora mi, og søstra mi, som da bodde hos farmora mi, etter at hun hadde flytta fra Haldis-huset, og til leiligheten jeg bodde, men faren min solgte den leiligheten, da jeg flytta til Oslo.

    Han hadde gått konkurs, og han drev med et byggeprosjekt, i Sandsveien.

    Og han skulle liksom ha et hus der da, som han bygde selv, som vi skulle ha som hjem da.

    (Enda han bodde nede hos Haldis).

    Men han naboen var så klagete.

    Han som var den eneste som hadde kjøpt et av husene, i Sandsveien der.

    Han klagde sånn på faren min, siden gulvet på badet ikke var støpt helt rett.

    Jeg var med og jobba der et par ganger faktisk, og la parkett, heter det vel.

    Nei, ikke parkett.

    Det var sånne furu-planker da.

    Som vi spikra med spiker-pistol, på veggene og også gulvet, tror jeg.

    Hva heter det da.

    Det heter kanskje parkett.

    Ja, det heter parkett ja.

    Og da sagde jeg parkett og alt mulig da, så det ble nok ordentlig, det jeg gjorde.

    Så jeg kunne kanskje ha jobba med snekkerarbeid og tømrerarbeid, og sånn.

    Men det var veldig sjelden, at faren min ba meg om å hjelpe med sånt arbeid.

    Og han ba meg aldri om å lære å mekke på biler osv., enda han gjorde det ofte selv.

    Han ville bare at jeg skulle lære kontorarbeid, osv.

    Men men.

    Men, den helgen da, som jeg dro til Ågot, fra Oslo, i 1989.

    Da møtte jeg søstra mi i Drammen vel.

    Og så, så hadde jeg nok blitt litt tøffere, siden Oslo er en ganske tøff by, med mye narkomane og tiggere og alkoholikere osv., som ikke er redde for å tulle med nye studenter, som har dukka opp i byen.

    Så sånn er det.

    Og da satt jeg og søstra mi og Ågot, i huset til Ågot da.

    Så dukka faren min opp der.

    Han hadde vel jobba på verkstedet, som er like ved huset til Ågot.

    Eller om han hadde jobba i Drammen, i vannsengbutikken til Haldis.

    Og det som skjer, er at Pia spretter opp fra sofaen.

    Hun omtrent løper ut i gangen, for hun hørte vel at det var faren min da, som gikk inn døra.

    Og så sier hun, sånn at jeg hører det, at ‘jeg orker ikke han der jeg’.

    Så søstra mi orka ikke å kontrollere meg?

    Noe sånt.

    Det var som om hu hadde blitt satt av faren min, til å kontrollere meg.

    Også omtaler hun meg, som ‘han der’.

    Hun omtaler broren sin, som ‘han der’.

    Så det var jo helt på trynet.

    Så jeg tror at søstra mi nok kan være under kontroll av faren min.

    Og faren min, han skreiv jeg jo om på bloggen, igår, var det vel, at han nok er noe ‘mafian’.

    Ihvertfall så advarte jeg mot han.

    Siden han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.

    Han oppførte seg truende, en gang da jeg ringte fra Liverpool, så oppfattet jeg det som truende, da han spurte hvorfor jeg dro til England.

    Og en julaften, så trua han meg og søstra mi og Christell, veldig direkte, om at han visste ting om oss.

    Så han kom til å hevne seg på oss, sånn som jeg skjønte det.

    Og han dreiv også med telefonsjikane, mot meg, tidligere iår.

    Så jeg advarer mot faren min.

    Men jeg vil også advare mot søstra mi, at hu nok kan være under kontroll av faren min.

    Altså søstra mi sa, i 1989, at faren min hadde misbrukt henne, som barn.

    Men, alikevel, så har ikke søstra mi brutt kontakten med faren min.

    Så søstra mi er ikke så fornuftig, vil jeg si.

    Her er det noe grums, vil jeg si, mellom søstra mi og faren min.

    Hvorfor beholder søstra mi kontakten med faren min, enda hun forteller oss andre, at faren min misbrukte henne som barn?

    Nei, det er ikke så voksent av Pia, synes jeg.

    Så Pia kan man nok ikke stole på, som en voksen og oppegående person.

    Nei, Pia er litt sånn ujavn og hun har ikke helt styringa på livet sitt, virker det som.

    Så selv om jeg sier til Pia, at jeg ikke vil ha mer med faren min og Haldis, å gjøre.

    Så drar Pia hele tiden disse inn i livet mitt, ved å mase om jeg skal være med på bryllup her og der, og begravelser og sånn.

    Så man kan ikke bare kutte ut faren min og Haldis.

    Nei, man må også kutte ut Pia, hvis man vil kutte ut faren min og Haldis.

    For Pia, hun har ikke helt kontroll og styringen ovenfor faren min og Haldis.

    Eller hva dette kan komme av.

    Pia spiller ikke med rene kort.

    Hun klarer ikke å forholde seg til, at jeg har kutta ut faren min og Haldis, men drar disse inn i livet mitt, igjen og igjen.

    Så søstra mi driver med noe grumsete greier.

    Så jeg må kutte ut alle de tre, Pia, faren min og Haldis.

    Det nytter ikke å bare kutte ut en av de.

    For Pia respekterer ikke det, at jeg har kutta ut faren min og Haldis.

    Neida, hun inviterer de hjem til seg, på julaften, for å gi gaver, enda hun vet at jeg er der da.

    Så det blir bare tull, med Pia.

    Hun er ikke en oppegående person.

    Nei, hun er en som det bare blir tull med.

    Og når man er oppe i 30-åra, og snart i 40-åra, så orker man ikke så mye sånn tull og urent trav, i livet sitt.

    Så derfor har kutta ut søstra mi og.

    For hun driver bare å tuller, og klarer ikke å oppføre seg ansvarlig, og klarer ikke å ha klare linjer, til folka i familien da.

    Hun klarer nok ikke å stå opp, mot Haldis-familien.

    Enten så må man kutte ut faren min og Haldis.

    Ellers så må man ikke kutte de ut.

    Men søstra mi, hun har ikke noe fast mening, om dette.

    Hun bare lar alt flyte, liksom.

    Så da blir det så svett og ekkelt, synes jeg.

    Og jeg er som sagt i 30-åra og snart i 40-åra, så jeg orker ikke å ha sånn tull, i livet mitt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Advarsel for faren min. (In Norwegian)

    Jeg vil advare for faren min, Arne Mogan Olsen.

    Og det er to ting jeg kommer på nå.

    Da jeg jobba på Arvato, i 2005, så ringte søstra mi meg, om noe arv, fra min fars onkel, i Holmsbu.

    Og da måtte jeg ringe faren min, stod det på noen papirer jeg fikk.

    Og da jeg ringte, så syntes jeg det hørtes sånn ut på faren min, da han spurte hvorfor jeg hadde flytta til England, at om det var for å komme unna han/Haldis-familien.

    Det hørtes ut som for meg, at han lurte på det.

    Det var noe med tonefallet.

    Mer da.

    Jo, en julaften på 80-tallet.

    Da trua faren min, i fylla, meg og søstra mi og Christell.

    Om at han visste ting om alle oss tre.

    Han pleier ikke å være truende.

    Men det kan være at vi der fikk se hvordan faren min egentlig er.

    At han later som at han er en sånn jovial, rolig type.

    Men egentlig så kan han også være en truende type.

    Så jeg vil advare for han faren min, om han er i noe ‘mafian’, eller noe.

    Jeg fikk også penn og lighter-sett, fra han og Haldis, til jul, i 2003, var det vel.

    Så kunne ha vært noe mafian-greier, for i filmer og sånn, så ser man det, at de sender en kulepenn, til de som skal dø, for da har de skrevet navnet til vedkommende på en lapp da.

    Rimi-Hagen sendte meg også en kulepenn, i 2001, var det vel, så jeg lurer også litt på han.

    For brevet jeg fikk, etter å ha vunnet en drifts-konkurranse, i Rimi, det var slitt hull i bretten, sånn at det så ut som en vagina, omtrent, for å si det sånn, gjennom konvolutten.

    Det var litt rart, syntes jeg, for det var det eneste brevet jeg fikk fra Rimi-Hagen, etter å ha jobbet 12 år i Rimi.

    Og mange har nok jobbet opp til 20 år i Rimi, uten å motta noe brev fra Rimi-Hagen, vil jeg tro.

    Så det var litt rart, at det eneste brevet, som jeg noen gang så fra han, det var det slitt hull i, gjennom konvolutten, på den måten.

    Så her har vi nok mafian i det norske samfunnet.

    Og hva gjør politiet?

    Ingenting, selv om jeg sender e-poster om alt mulig til de.

    Så her har vi ‘mafian’ og likegyldigheten og inkompetansen i det norske samfunnet.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Noe ‘mafia’ e.l. i familien min overvåka meg og farfaren min, Øivind Olsen. (In Norwegian)

    Nå har jo jeg hatt noen rolige år, her i England, hvor jeg har prøvd å tenke tilbake i fortiden, og prøve å finne ut, hva det kan komme av, at jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg husker at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, og faren min, Arne Mogan Olsen, de stod i huset til besteforeldra mine på Sand, og overvåka han farfaren min, Øivind Olsen, bare fordi han gikk bort på et jorde, som lå like ved huset dems, og som tilhørte en som het Lersbryggen.

    Da fikk farmora mi og faren min nesten sjokk, og lurte på hva farfaren min skulle bort på der, enda det var bare et jorde der.

    Så det var tydelig at det her likte dem ikke da.

    At dem samarbeida, muligens, om å overvåke han.

    Noe sånt.

    Også var det meg selv da.

    Jeg måtte jo bo aleine, i min fars leilighet, fra jeg var ni år.

    Faren min flytta meg til en større leilighet, i Leirfaret, da jeg var 11 år, i 1981.

    En leilighet han solgte, i 1989.

    Og der tror jeg at faren min ikke sov en eneste natt.

    Det var bare meg, og også seinere søstra mi, som sov der.

    For faren min bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.

    I begge leilighetene, Hellinga 7B, og Leirfaret 4B, så var dette vertikaltdelte tomannsboliger.

    Så det bodde et eldre par, i både Hellinga 7A og Leirfaret 4A.

    De i Leirfaret 4A, de må nok ha spionert på meg.

    Og oppdatert faren min.

    For en gang, husker jeg, da jeg var sånn 14-15 år kanskje.

    Da hadde jeg søstra mi på besøk, og en kamerat som het Ulf, som hadde langt hår.

    Og da husker jeg at naboene i 4A, begynte å skrike nesten, når Ulf og søstra mi gikk hjem.

    For det var ganske seint, en kveld på våren eller sommeren, og da trodde dem at Ulf var jente da, pga. det lange håret sikkert.

    Da hørte jeg hu eldre kona i 4A skreik.

    Og da kjefta faren min seinere på meg, for at jeg hadde hatt jenter der.

    Så da må nok naboen, i 4A, ha ringt til faren min, og sladra om at jeg hadde hatt jenter der da.

    Eller ‘jenter’, for det var bare søstra mi og Ulf.

    Men hva var poenget?

    For det første så måtte jeg bo aleine der.

    Men hvorfor fikk jeg ikke lov å ha jenter der?

    Nei, det her var bare idiotisk.

    Sånn dreiv Haldis-familien og mobba og tulla med meg, hele tida.

    Også en gang, da jeg var 18 vel.

    Så hadde jeg to nabojenter på besøk, midt på natta.

    Det var enten under Svelvikdagene, ellers så var det 16. mai.

    For jeg traff de nabojentene, i Svelvik, når det var stor fest, på samfunnshuset der, husker jeg.

    Og da kom Christell, datteren til Haldis, opp, og gikk inn, uten å banke på, og lagde spetakkel da.

    Hun kjefta på de her jentene, og sa ingenting til meg, da jeg spurte hva denne oppførselen hennes kom av.

    Men jeg har lurt på hvordan Christell visste at det var noen nabojenter hos meg.

    Det, tror jeg, må ha vært fordi at antagelig naboen har ringt ned til Haldis og dem da, og sladra.

    For de i Haldis-huset, kan ikke ha likt, at jeg hadde jenter på besøk da.

    De må antagelig ha prøvd å ‘fucke opp’ meg.

    Sånn at jeg skulle bare tenke på damer og ikke komme meg frem i livet, eller noe sånt.

    Jeg kan ikke si nøyaktig hvorfor de tulla sånn.

    Men her var det nok noe ‘mafian’-tullings, mot meg og farfaren min.

    Hvorfor var det sånn mafia-tulling?

    Kanskje fordi vi var norske da, jeg og farfaren min.

    Og at det er en krig mot norske folk, fra noe ‘mafian’ osv., som Haldis-familien var med i da.

    Hva vet jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Drev Christell med sermoniell sex, da hun bodde i Oslo? (In Norwegian)

    Nå skrev jeg jo om min fars stedatter, Christell Humblen, på bloggen, i forrige uke, om at hun er vanskelig å vite hvor man har.

    Hun er også vanskelig å plassere sånn generelt, må man vel si.

    Altså hun er veldig naturlig pen og velskapt, må man vel si, synes jeg ihvertfall.

    Samtidig, så er hun litt sjuskete, eller sluskete, eller hva det heter, synes jeg ihvertfall, at man kan lure på.

    Ettersom at venninna hennes, som også gikk i klassen hennes, Annika Horten, hun sa det på 80-tallet, at Christell ikke vaska håret sitt så ofte, (som hun selv og de andre jentene i klassen da, antagelig).

    Og jeg selv husker en julaften på 90-tallet, da Christell gikk med joggetøy, på julekvelden.

    Og jeg husker en annen gang, helt på slutten av 80-tallet, hvor Christell hadde tre pene jenter, fra Nesbygda, som alle var i 17-års alderen, (som hun selv), på besøk hos seg.

    Og alle hadde på seg stram joggebukse og jogge-overdel da, jogge-jakke, eller hva det heter.

    Men Christell hadde en flekk på sin bukse, og da spurte jeg henne hvorfor hun gikk med bukse med flekk på.

    Og da ble hun borte, i 15-20 minutter, eller noe, før hun kom tilbake, med annet tøy da, forhåpentligvis.

    Men uten å forklare hva den lange tidsbruken, eller flekken, skyldtes.

    Så sånn var det.

    Og noe lignende skjedde, et år eller to før.

    Jeg var nede hos søstra mi og Christell, som var aleine hjemme.

    Da fikk Christell en edderkopp på seg.

    Så vrengte hun av seg genseren sin, og viste fram fordelene sine, som var ganske store, enda hun vel bare var knapt 16 år.

    Så ble hun borte i 15-20 minutter, da og.

    Hva er det Christell driver med, når hun plutselig blir borte i 15-20 minutter?

    Det kan man lure på.

    En annen gang, jeg dro ned til huset til Haldis, så var Christell aleine hjemme, og da åpna hu gardinene på rommet sitt.

    Og da var hu naken, men hu skjulte seg litt ved å gjemme puppa under vinduskarmen da, men da så man jo rumpa som stakk opp bak ryggen da.

    Og en julaften, som vi var hos Solveig, som var telegrafist, på Scandinavian Star, (for Haldis kjente henne), så gikk Christell rundt i nesten gjennomsiktig undertøy, en body, som hun hadde fått i julegave, inne på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.

    (For jeg la meg tidlig, for jeg likte ikke hu Solveig så bra, jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos henne, i Oslo, på julaften.

    Så sånn var det).

    Og i bryllupet til Christells nest eldste storebror, Jan Snoghøj og hans kone Hege, fra Gulskogen, i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000.

    Da holdt brudens yngre bror, en med mørkt, krøllete hår, som vel var midt i 20-åra da.

    Han holdt en tale, helt utenfor temaet, som burde ha vært bryllupet, og prata istedet om Christell, med en ganske lav og uklar stemme.

    Han forklarte at Christell hadde hatt seg med 30-40 menn, eller noe.

    Så Christell er ikke en helt fin og ordentlig jente, det kan man nok dessverre ikke si.

    Hun utdannet seg til ambulansesjåfør, husker jeg, men jobba vel ikke som det(?)

    Hun er en vill og gal jente, må man si.

    Som ikke er så klar i hodet, vil jeg påstå.

    For hun har for eksempel aldri støttet meg, såvidt jeg kan huske, i at moren hennes og min far, var skyldig i omsorgssvikt, ovenfor meg, da de lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Så Christell hun forstår nok ikke at det er forskjell på voksne og barn.

    Hun forstår nok ikke det, at det var meningen, at de skulle ha oppdratt meg, og ikke latt meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Christell tenker bare Erik og Haldis, som to jevnbyrdige personer, virker det som for meg.

    Men hun glemmer at Haldis var sånn 40-50 år, og at jeg var 9 år, da faren min flytta ned til dem, og problemene startet.

    Så Christell er litt forstyrra, tror jeg, for hun klarer ikke å se dette helt klart, at Haldis var den voksne personen, i ‘krigen’ mellom Haldis og meg, og at Haldis derfor burde ha oppført seg mer ansvarlig.

    Så sånn var det.

    Så Christell er vill og forstyrra, vil jeg si.

    Og hun er sånn ironisk, at hun skal drite ut alle.

    Hun er en av ironi-generasjonen da.

    Og hun har også dårlig seksualmoral, tror jeg.

    De ungene til Haldis, de prater alltid om sex, på de julaftenene, som jeg har vært hos dem.

    Og Christell gir meg for eksempel råd, om at jeg ikke skal bry meg om det går for dama eller ikke, når jeg har sex, for damene klarer seg selv, ifølge Christell.

    Ja, jeg vet ikke hvor mye man skal stole på Christell, når det gjelder sånt.

    Men Christell er altså som en slags selvutnevnt Klara Klok, når det gjelder sex.

    Så Christell er nok ikke som en fin dame, men mer som en slags hore, vil jeg tro.

    Det hørte vi jo at han broren til Hege sa, i den bryllupstalen, at Christell hadde drevet hor med 30-40 menn, var det vel.

    Så dette burde det vel egentlig ikke være noen tvil om.

    Og Christell har også selv fortalt om noen av disse episodene.

    For eksempel, så bodde Christell i Oslo, sommeren 1993, da jeg dimma fra militæret.

    Og søstra mi bodde også i Oslo da.

    Søstra mi ville absolutt bo hos meg, på Ellingsrudåsen, enda Christell bodde i Oslo sentrum, like ved Terningen matcafe, som ligger nederst i Maridalsveien, cirka.

    Så sånn var det.

    Og da var jeg på besøk hos Christell, som bodde der, sammen med nevnte Hege vel, og muligens også ei jente til.

    Så sånn var det.

    Det var året jeg fylte 23 år.

    Så det må ha vært året Christell fylte 21 år og søstra mi fylte 22 år.

    Så vi tre må nok sies å være omtrent på samme alder, selv om jeg er den eldste.

    Så sånn er det.

    Da hadde Christell og Hege, de hadde tømt brannslukningsapparatet ut i trappa, for moro skyld, tror jeg.

    Og da ville typen til Hege, at jeg skulle vaska trappa, for dem.

    Så disse skjønte nok det at jeg var vant til å vaske, fra militæret, og ville nok utnyttet dette.

    Jeg takket nei takk, til dette, de kunne vel vaska trappa si selv, de trengte vel ikke å bruke meg som en slags slave, for å rydde opp etter deres lek?

    Men hvem var han litt ‘kaksige’ typen til Hege, lurer jeg på nå.

    Han kan kanskje ha vært noe ‘mafian’.

    Christell kjente også en, som hadde en fugl, som het ‘kakadue’.

    Og den sa søstra mi at ble sinnsyk, senere.

    (Hva Pia nå mente med det).

    Jeg var der, da den kakadua var der, og den var jo artig den da.

    Christell skulle passe på den, mens eieren var på sommerferie vel.

    Så dette var nok sommeren 1993.

    Hvem var kakadue-eieren, lurer jeg.

    For det var visst en fugl, som koster 50.000 deromkring.

    Så dette var nok en kar som var rik/mektig, som eide kakadua.

    Jeg var kanskje på besøk hos Christell, sammen med søstra mi, en 3-4 ganger, sommeren 1993.

    Og en av disse gangene, så fortalte Christell om at hun og en kar, (Kakadue-eieren?), hadde hatt sex på salongbordet i stua der, som var laget av glass da, bordplata var laget av glass da.

    Og da hadde bordplata knust, mens Christell og han kakadue-eieren, eller en annen kar, lå og hadde sex oppå bordet, i stua da.

    Og det var en ting, som vel var små-perverst nok i seg selv.

    Men så kommer det neste, så hadde de bare fortsatt å ha sex, på rommet til Christell, mens han karen hadde blødd ned senga hennes, var det vel.

    Og det var jo enda mer pervo, for det viste at de ikke hadde kontrollen, eller hva det kan ha skyldtes?

    Var det tvang inne i bildet, siden han karen heller ville ha sex, enn å dra på legevakta, når han blødde fælt fra armen?

    Dette kan man lure på.

    Men det værste var vel, at Christell satt og sa dette, fritt ut, selv om jeg, sønnen til stefaren hennes, og også mange andre, satt der.

    Så Christell er ikke en vanlig, pen jente.

    Nei, hun er kanskje noe ‘mob’, eller noe, lurer jeg, siden hun oppfører seg sånn, når det gjelder sex, og hun er så åpen, når hun prater om sånt.

    Så hun er kanskje som en hippie da.

    Og hele den Haldis-familien, de er vel nesten som en slags sekt, vil jeg si.

    De har sine egne regler om alt ting, virker det som.

    Så man må nesten kutte ut alle.

    Det holder f.eks. ikke bare å kutte ut faren min og Haldis, skjønner jeg nå.

    De er liksom som en sånn spesiell sekt da.

    Hvor de lar ungene bo alene fra de er ni år osv.

    (Sånn som de gjorde med meg).

    Og så skal alle synes, seinere, at dette var så vanlig, og sånn.

    Og ikke reflektere over dette.

    Så denne Haldis-familien, med faren min, Haldis, Jan, Viggo og søstra mi og Christell, de er en forstyrra gjeng, vil jeg si.

    Så jeg får bare advare folk mot å ha noe særlig med dem å gjøre.

    For da kan man like gjerne melde seg inn i en merkelig sekt, mener jeg.

    Sånn som Livets Ord, eller hva de nå heter alle sammen.

    Så sånn er nok det.

    Så om det kan ha vært noe sermoniell sekt-sex, som stesøstra mi Christell dreiv med, da bordplata på det salongbordet knuste.

    Hva vet jeg.

    Men det kan man ihvertfall lure litt på, hva som egentlig skjedde da.

    For dette var vel ikke helt normalt?

    Eller er det jeg som er gammeldags?

    Det kan man lure på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Christell var også på jorda rundt-reise, et år eller to, etter dette vel.

    Ja, det var i 1994, mens USA-VM i fotball var.

    Og da hadde Christell også jobba på strippebar, i Australia, husker jeg at hu sa, da hu kom hjem, sammen med en annen norsk jente vel.

    Men Christell sa at hu ikke hadde strippa, men bare servert da.

    Så da får man vel gå ut fra det.

    Men alikevel da, det er vel ikke den mest respektable jobben akkurat, å jobbe som servitrise i en strippebar i Australia, akkurat?

    Eller er det jeg som er gammeldag igjen?

    Bare noe jeg kom på.

    Så Christell ser nok finere ut, enn hun egentlig er, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

  • Driver Christell Humblen å tuller med meg? (In Norwegian)

    Det begynner å bli en del på Christell Humblen nå, som kan være aggressiv og ganske irrasjonell, sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

    Min far og hennes mor, er jo ansvarlige for omsorgssvikt, mot meg, på 80-tallet.

    Mens Christell ble behandlet nesten som en prinsesse, så ble søstra mi behandla som Askepott, ifølge Mette Holter, min halvbrors stemor, som besøkte faren min og Haldis, på 80-tallet en gang, sammen med Arne Thomassen, min halvbrors far.

    Og jeg ble omtalt som ‘jævelungen’ visstnok, ifølge Mette Holter, av min far og/eller Haldis.

    Så sånn var det.

    Men jeg mener, at når voksne folk, i 40-50 åra, omtaler en 9, 10 eller 11-åring, som ‘jævelunge’, da er det dem det er noe gæernt med, som ikke klarer å oppdra unger på ansvarsfull måte.

    Enhver som ikke forstår dette vil jeg påstå at nok må være forstyrra eller mindre begavet.

    Og jeg er redd for at hun Christell Humblen, nok ikke forstår slike ting så klart.

    Så sånn er det.

    Christell Humblen ville at jeg skulle se en film som het ‘elskerne på Peunt Neuff’, i 1993, etter at jeg var ferdig med militæret.

    Hun ville at jeg skulle være i hennes leilighet i Oslo, og se den filmen, mens søstra mi også var der, men ikke Christell.

    Så det var vel litt rart kanskje.

    Christell Humblen var visst også venninne med bankdirektøren i Svelviks datter, og bankdirektøren var nok med i Svelvik-mafiaen.

    Dette sa min far på telefon ifjor.

    Så er Christell Humblen med i Svelvik-mafian?

    Christell Humblen var også sammen med broren til ei i klassen min, som het Anne Grossvoll.

    Han het Simen Grossvoll.

    Og da jeg gikk i 9. klasse, så hørte jeg at Svelvik-jentene, som gikk i vår klasse fra Berger, siden vi bare var noen og tjue elever.

    De sa at Christell hadde gjort et eller annet, sånn at hun nok ikke burde vise seg i Svelvik, eller noe.

    Eller at hun hadde gjort noe galt da.

    Når hun var sammen med han Simen Grossvoll.

    Så her var det noe som har foregått.

    Og Christell, hun jagde også to nabojenter, ut fra leiligheten jeg bodde i, enda Christell selv bodde i Haldis sitt hus, så dukket hun opp midt på natta, hos meg, uten å banke på, og kjefta på de jentene.

    Men det med den filmen, om de fattige folka i Paris, det kan jo ha vært noe sånn mafian-mobbing av meg, siden jeg var fattig, etter militæret og kun hadde dimmepengene, siden jeg før militæret hadde studert.

    Jeg synes den episoden var ganske rar ihvertfall.

    For den var fin den filmene om de bomsene i Paris, men jeg tror ikke det er en sånn film som Christell egentlig likte.

    For selv om hun gikk i joggetøy, på julaften, en gang på 90-tallet husker jeg.

    Og en annen gang, på slutten av 80-tallet, så gikk hun med joggebukse med flekk på, da jeg ble invitert til å møte henne og tre jenter fra Nesbygda, i huset til Haldis, en helg jeg besøkte farmora mi og søstra mi, på Sand.

    Så gikk alle disse fire tenåringsjentene, som da vel var i 17-års alderen, alle de gikk i joggebukse og jakke da.

    Og Christell hadde en flekk på sin joggebukse, husker jeg.

    Så det høres jo litt sluskete ut, av Christell.

    Og Annika Horten, hun fortalte også en gang, som jeg og søstra mi, var nede ved huset til Haldis, at Christell ikke vaska håret sitt så ofte.

    Så Christell er litt som en hippie, eller ei sluskete dame, når det gjelder å gå med joggetøy på julaften, å gå med joggetøy med flekker på og å ikke vaske håret sitt så ofte, kan det virke som.

    Men alikevel så var hun veldig bortskjemt, og hun hadde nok tre ganger så mye klær, som søstra mi har.

    Og jeg lurer på om Christell kunne ha stått bak noe som skjedde i militæret, med noe boksekonkurranse der?

    For julaften, et halv år etter at jeg var ferdig med militæret.

    Da var jeg invitert til ‘Haldis-huset’, og da nevnte jeg det, at jeg vant boksekonkurransen, på rommet i militæret, og da klagde Christell på de folka i militæret, til sin halvbror Jan Snoghøj.

    Men det er her ganske innvikla, siden jeg bodde jo for meg selv, men på noen ferier, så fikk jeg være med Haldis-familien, til Jugoslavia og andre steder da.

    Men jeg bodde for meg selv, som en slags utstøtt person, som var spedalsk, eller noe lignende.

    Sånn var det jeg ble behandlet av ‘Haldis-familien’.

    Men Christell, hun er veldig sånn ironisk og vel også lunefull.

    Så hun er nok ikke så overfladisk, som hun kan virke, selv om hun er bortskjemt, når det gjelder klær og å få ting, under oppveksten.

    Så jeg lurer litt på hvor jeg har henne.

    Det kan godt være at hun er med i noe ‘mafian’ og driver å tuller med meg, for alt hva jeg vet.

    For hun kan være ganske hatsk og tøff og aggressiv, ihvertfall til å være dame, så det kan godt være at det er noe som foregår bak ryggen min, som inkluderer at hun tuller med meg, det ville jeg ikke sett helt bort fra.

    Jeg tror nok Christell ville vært kapabel til noe slikt, litt forstyrra og bortskjemt og ganske aggressiv, som hun nok må sies å være.

    Så sånn er kanskje det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og det første året, som faren min var sammen med Haldis, så fikk jeg lov å være litt i ‘Haldis-huset’.

    Men Christell hadde da peace-merke, på veggen, på rommet sitt, da hun var sånn åtte år, kanskje.

    Ikke en plakat, tror jeg, men noe tøy/lerret, med et trykket bilde av en jente med et stort peace-merke, eller noe.

    Ikke at jeg er mot fred, men jeg syntes det var litt rart, at Christell, som var en så ung jente, skulle ha politiske symboler på veggen, på rommet sitt.

    For jeg pleide å lese aviser og sånn, fra jeg var sånn ni år, så jeg visste at det var et peace-merke, og at det var politisk.

    Men da forsvarte Christell seg, at det peace-merket, det var bra.

    Enda hun bare var sånn åtte år, eller noe.

    Men hvem hun hadde fått det av, det bildet med peace-merke, det veit jeg ikke.

    Det fikk jeg ikke spurt om, for da gikk Christell i forsvarsposisjon, virka det som.

    Men jeg husker jeg syntes det var litt rart, at en åtte år gammel Christell, skulle ha et politisk peace-merke, på veggen, på rommet sitt.

    Uten at jeg har noe mot fred, bare sånn at ingen fredsaktivister skal havne på krigsstien mot meg her.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, at Christell, eller ‘Gullet’, som Haldis alltid sa, nok er en hippie-dame.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Hva datteren i Haldis-familien ga meg i julegave. (In Norwegian)

    Nå dreiv jeg og skifta sengetøy på senga her, for jeg kjøpte et ekstra skift med sengetøy, her på fredag, var det vel.

    For det er greit å ha et ekstra sett, sånn at man har dynetrekk, selv om man vasker det første.

    Selv om man er forfulgt av ‘mafian’, osv., og har dårlig råd.

    Så får man prøve å gjøre så godt man kan.

    Men men.

    Men det som skjedde, det var enten den jula, som Christell gikk med joggebukse, eller jula før.

    Og da fikk jeg et sengesett, med bilde av en naken, blond puppedame, med store pupper, av Christell.

    Ei dame som så nesten så ut som Christell selv, i julegave.

    Også skulle Christell hjelpe meg å brette sammen julegaven og.

    Etter at faren min og Haldis ville se på puppedama, på julaften da.

    Så her var det et eller annet greier, må man si.

    Nå er jo faren min med i Haldis-familien.

    Så da har jeg hele tida under oppveksten, og seinere, kviet meg litt for å sjekke opp Christell, siden hun også er i Haldis-familien.

    Det ville jo bare blitt tull.

    Selv om nok Christell var den peneste jenta, på Bergeråsen, sånn som jeg så det.

    Men noen ganger, uten at jeg skjønner hvorfor, så spurte Christell hvilke jenter jeg likte best.

    Og da pleide jeg å si Anne og Annika, som gikk i klassen hennes.

    Og også Aina, som var naboen min, hun var også veldig pen.

    Dette her var jenter som enten gikk i klassen under meg, eller to klasser under meg.

    For de jentene i klassen min, Linda Moen og de, de var en sånn klikk, så de gikk jeg ikke så bra overens med.

    Untatt Gry Stenberg da, hun kjente jeg bra, for hun var også venninne med Christell.

    Men hun var litt høy og tynn.

    Og oppførte seg litt rart noen ganger.

    Men men.

    Men jeg rørte aldri noen av de pene jentene, på Bergeråsen, som de jeg nevnte.

    For jeg var så upopulær, under oppveksten på 80-tallet, for jeg var så tynn, og fikk ikke noen fine klær av Haldis-familien.

    Så jeg ble mye mobba, jeg var seint i puberteten og hadde dårlig selvbilde da, de siste årene jeg bodde på Bergeråsen, spesielt etter at vi begynte på ungdomsskolen, i Svelvik, i 1983, var det vel.

    Så sånn var det.

    Men de første årene, fra 1979 til 1983, de var ikke så ille, når det gjaldt mobbing osv.

    Men på ungdomsskolen i Svelvik, så var det ille.

    Mens på Berger barneskole og på Sande Videregående, så var det ikke så ille.

    Så det var spesielt de tre årene på ungdomsskolen i Svelvik, som var tøffe.

    Jeg var mobbeoffer #1, i klassen, må jeg vel si, og ble mobba støtt og stadig, av de andre gutta i klassen, som var større og tøffere enn meg, siden jeg var så sent i puberteten.

    Jeg kom ikke i puberteten før 2. året på videregående, så det var litt flaut i dusjen etter gymen osv., i de årene på ungdomsskolen og det første året på videregående.

    Så sånn var det.

    Nå skreiv jeg meg bort litt her.

    Men det dynetrekket, med hun nakne blondinna, som jeg fikk av Christell.

    Da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i 1996, på St. Hanshaugen.

    Der er hele veggen ut mot fasaaden av bygningen, den er dekket av vinduer, og en verandadør.

    Så jeg trengte fire store gardiner, da jeg bodde der.

    Men jeg hadde jo ikke så vane for å kjøpe gardiner akkurat.

    Det varte og rakk, en god del måneder, før jeg klarte å pelle meg på Hansen & Dysvik vel, og kjøpte fire gardiner, (som jeg lot henge igjen da jeg flytta), som kosta over 600 kroner vel.

    Og jeg var lavt lønnet Rimi-medarbeider, så det var ikke så lett for meg, å få råd til 600 kroner til gardiner, husker jeg.

    For jeg bodde jo i Oslo, hvor alle var så ovenpå og ofte ganske rike, så jeg måtte liksom prøve å ha fine klær og sånn og da, siden alle andre var så kule.

    Så det var ikke så lett for meg, for jeg hadde ikke så høy lønn.

    Så sånn var det.

    Så da ble det til at jeg brukte noen dynetrekk og sånn, som gardiner, den første tida, på St. Hanshaugen.

    Og jeg brukte aldri det dynetrekket, av hun nakne ‘Christell-dama’.

    Nei, det bare lå stuet bort, for det syntes jeg var litt barnslig.

    Men jeg brukte det som gardin, en god stund da, i mangel av andre ting jeg kunne bruke som gardiner.

    Sammen med de gjennomsiktige rød og hvit-stripede gardinene, som jeg fikk av Mette Holter, da jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1991.

    Men de var egentlig ikke lange nok, for vinduene i Rimi leilighetene, for de vinduene gikk nesten helt ned til gulvet.

    Men jeg hadde ikke noe annet jeg kunne bruke som gardiner.

    Så jeg brukte ved de to gardinene fra Mette Holter, og dynetrekket fra Christell Humblen, og kanskje et enfarget dynetrekk eller laken eller noe, som jeg hadde, i tillegg.

    Så det så nok kanskje litt rart ut, for naboene osv.

    Hvis noen kunne se de gardinene da.

    Men jeg var jo ungkar, og fremdeles bare i midten av 20-åra, så jeg syntes det var greit.

    For det var jo ingen som bestemte over meg, så jeg kunne jo bare henge en naken puppedame der, som jeg hadde fått av Christell, et år eller to før, hvis jeg ville, i mangel av noe annet da.

    Det var bedre enn å ikke ha noen gardiner, i det hele tatt, tenkte jeg, for det hadde vel vært enda værre.

    Det vil jeg vel tippe på.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog