johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var ikke bra for nina monsen’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var ikke bra for nina monsen’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.com/search?hl=en&q=Erik%20Ribsskog%20var%20ikke%20bra%20for%20Nina%20Monsen&btnG=Google%20Search&aq=f&oq=

    Vel, nå hadde ikke jeg så mye med Nina Monsen å gjøre da.

    Jeg kan fortelle hvordan det startet.

    Jeg flytta til faren min, i 1979, og ble boende hos han i Hellinga, på Bergeråsen.

    Et halvt år etter, våren 1980, var det kanskje, så traff faren min Haldis.

    Hvordan jeg merka det?

    Jo, en kveld så kom plutselig ikke faren min hjem

    Da jeg var ni år.

    Så jeg satt oppe seinere og seinere, og plutselig måtte jeg slå av Kveldsnytt, og gå å legge meg.

    Det hadde aldri skjedd før.

    Alltid var det noen som sa at jeg måtte legge meg, for å komme meg opp på skolen.

    Jeg var vel en ganske voksen ni-åring fra før, men fra den første kvelden faren min ble over hos Haldis, som også bodde på Bergeråsen, uten å si fra, fra da ble jeg vel kanskje voksen vil jeg si.

    Men det var kanskje litt tidlig å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Jeg husker jeg ble sånn såret, eller hva man skal kalle det, fordi jeg ble liksom forlatt da, uten at jeg visste hva som skjedde.

    Jeg var jo vant til å bo med mange folk i Larvik.

    Så jeg følte meg veldig rar, den første kvelden jeg måtte gå å legge meg aleine, i Hellinga.

    Altså uten folk i huset.

    Det var sånn at jeg ble litt rar og utafor.

    Så de neste dagene, så maste faren min, om at jeg skulle bli med ned til Haldis.

    Da var jeg fortsatt utafor og trist.

    Omtrent som hvis noen hadde dødd.

    Noe sånt følte jeg det.

    Så sånn var det.

    Så faren min maste, og skulle ha meg med.

    Så sa han at det var to jenter der, som var nesten på min alder.

    Så da ble jeg med ned til Haldis da, nokså motvillig, men jeg syntes det hørtes spennende ut med to jenter, så jeg ble med da.

    Så sånn var det.

    Det var Christell og Nina Monsen da.

    Jeg var fortsatt veldig trist og utafor, så jeg bare satt i sofaen der, hos Haldis, og sa nesten ikke et ord, og spiste noe godteri hun hadde kjøpt på CC.

    Jeg var fortsatt sur fordi faren min ikke hadde kommet hjem noen dager før, og neste dag osv.

    Og at han ikke hadde sagt fra.

    Jeg var sånn utafor og såret da.

    Men det tror jeg ikke Haldis og faren min og Christell og dem skjønte.

    Nina bodde omtrent der nede.

    Men hun gikk hjem til onkelen sin den dagen tror jeg.

    Haldis og faren min gikk inn på rommet til Haldis, og hadde sikkert sex eller noe da.

    Og jeg var jo ikke sur på Christell.

    Jeg kjente jo ikke henne fra før.

    Så jeg begynte å jage henne litt rundt i stua der, for å markere at jeg var gutt og eldst og sånn da.

    Men det tærte litt på meg, å bo aleine i Hellinga og Leirfaret, så jeg var nok ofte ganske nedfor, i de årene jeg bodde på Bergeråsen.

    Mens Christell f.eks., hadde to brødre, Jan og Viggo, og moren sin Haldis og faren min, og venninner da, som hun dominerte, Nina Monsen og Gry Stenberg.

    Så jeg syntes det var litt stusselig å bo i Hellinga aleine.

    Det var sånn apartheid-tendenser i familien, som jeg har skrevet om tidligere her.

    Men men.

    Jeg og Haldis og Christell og faren min dro på ferie, med slekta mi, til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Jeg tror Christell, som fyllte åtte år det året, ble voldtatt der nede, hvis jeg skjønner det riktig, i ettertid.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og da vi kom hjem, så leika jeg mer med Christell og Nina, i huset til Haldis.

    Og da fortalte Nina og Christell meg, at onkelen til Nina, hadde tilbudt henne hundre kroner, for å suge tissen hans.

    I fylla, eller noe.

    Og det fortalte jeg til faren min og Haldis, men jeg vet ikke om de gjorde noe med det.

    Så det var nok ikke så sunne tilstander der oppe hvor Nina bodde.

    I Ulvikveien, og vel heller ikke nede hos Haldis.

    Det som skjedde var at Nina flytta til mora si på Romsås, da hu var sånn 11 år, eller noe.

    Jeg rota en gang med både Nina og Christell, da jeg bodde i Hellinga.

    Jeg gikk i fjerde klasse, og de i andre klasse vel.

    Nina var vel et år yngre enn meg og Christell to år yngre, tror jeg.

    Men men.

    Så spilte jeg blokkfløyte for dem, Grieg/Morgenstemning.

    Også klinte jeg med begge to.

    Men sikkert med Nina først, siden hun var mest glad i gutter av dem, tror jeg.

    Hvertfall mest glad i meg.

    Så jeg klinte mest med Nina, men også litt med Christell.

    Så hun Nina Monsen var den første jenta jeg klinte med.

    Men men.

    Og vi var en gjeng nesten, i noen år, jeg og Christell og Nina og Tom-Ivar og Gry Stenberg osv.

    Så jeg rota vel med hun Nina et par andre ganger og, i oppveksten.

    Men men.

    Men da hun kom tilbake på ferie, da hun var sånn 13-14 år, og bodde på Romsås.

    Ja da var hu skikkelig harry.

    Mye mer harry en jentene på Bergeråsen.

    Hun skulle ta meg på pikken og alt sånn, og var skikkelig kåt.

    Og hadde med ei venninne som også var like rølpete.

    Så de var helt uten kontroll.

    Men men.

    Og en gang, da jeg gikk på skole i Drammen, så kom Christell plutselig ned til meg, i Leirfaret, og dro meg med opp til Nina.

    Hun var da 17 år vel, og jeg 18 da.

    Og hun var på besøk hos onkelen sin.

    Så dro Christell og Pia hjem, for å sove da.

    Så ble Nina med meg hjem, til Leirfaret.

    Så satt hun på en musikkvideo, ‘Sandra, Everlasting Love’.

    Som hun så på mange ganger, mens jeg begynte å klå nede i buksa hennes osv.

    Jeg syntes det var så flaut, å være seint i puberteten, som jeg ikke var i før året før det her.

    Så jeg prøvde ikke å sjekke opp noen jenter mens jeg gikk på ungdomsskolen og de to første årene på videregående.

    For jeg ville ikke hatt sex uansett da, for jeg ville ikke at dem skulle se at jeg ikke hadde hår på tissen da.

    Det syntes jeg var flaut.

    Men da, tredje året på videregående, så hadde jo også jeg klart å få hår på tissen osv., så da prøvde jeg å sjekke opp hun Nina da.

    Og vi hadde etterhvert sex i stolen foran TV-en og på stuegulvet, og i senga på det gamle rommet mitt.

    Og holdt vel på et par timer kanskje.

    Så dro hun tilbake til Oslo, og jeg fortsatte på skole i Drammen.

    Men jeg ringte henne, og tok henne med ut på kino, en uke seinere, eller noe.

    Roger Rabbit på Eldorado.

    Så sånn var det.

    Hun Nina fortalte meg, mens jeg rota nede i underbuksa hennes, at ‘fitta hennes var ikke som andre fitter’, som hun sa.

    Så spurte jeg hva hun mente med det.

    Så svarte hun at hun hadde blitt voldtatt osv.

    Så sa jeg at fitta hennes var vel ikke noe anderledes pga. det.

    Og da bare lo hu.

    For jeg dreit ærlig talt i det da, for da var jeg ganske klar for å ha noe sex, for det hadde jeg ikke hatt før.

    Og hun Nina var et greit bytte, eller hva man skal kalle det, for hun hadde jeg rota med en del i oppveksten, og hun var nesten som dama mi i perioder da.

    Noe sånt.

    Så jeg dreit ærlig talt i om hun hadde blitt voldtatt, eller ikke, da.

    Men jeg prøvde å få henne til å glemme det osv., da.

    Prøvde å gi henne litt selvtillit osv., så jeg tenkte ikke bare på meg selv.

    Men men.

    Så flytta søstra mi opp til meg, noen uker seinere, fra Haldis og dem.

    Og jeg fikk et julekort, fra Nina, med bilde av hun og bikkja.

    Men jeg var så opptatt i Drammen, med russetid og skole og jobb og kjøretimer osv., så jeg hadde ikke så mye tid til overs, så jeg tok ikke kontakt med henne igjen.

    Og jeg syntes egentlig hun var litt vel rølpete og harry, hun var grei å ha sex med liksom, men jeg var ikke sikker på om hun var så fin da, etter å ha bodd mange år på Romsås, og blitt voldtatt osv., så jeg prøvde egentlig ikke å bli sammen med henne.

    Jeg tenkte at nå som jeg endelig hadde begynt å ha sex, så ville jeg prøve å ha sex med mange forskjellige damer.

    Da som jeg endelig turte å vise tissen min til damene, etter mange år med problemer med å være sent i puberteten.

    Da gadd jeg ikke å bli sammen med Nina da liksom.

    Da ville jeg ha det litt morsomt.

    Så sånn var det.

    Og jeg jugde litt for hun Nina da, og sa at jeg hadde hatt sex før, med noen damer fra Sande osv.

    Men det var fordi det var så flaut å innrømme ovenfor hun Nina, at jeg ikke hadde hatt sex før, så derfor jugde jeg om det.

    Så sånn var det.

    Jeg tror hun Nina må ha vært noe hore, inne i Romsås, kanskje for pakistanerne der, eller noe.

    For det var jo sånne gjenger, som dominerte der, på 80-tallet, med Young Guns osv., de var vel fra Romsås de, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og hun ble kanskje misbrukt av onkelen sin og, det er mulig.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg flytta jo til Oslo selv, noen måneder seinere, høsten 1989.

    Da bodde jeg først noen uker i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate.

    (Som jeg tror de må ha leid til noen horer før og etter den tida.).

    Men men.

    Og da kjente jeg ingen folk i Oslo.

    Men året før, så hadde jeg kjent mange folk i Drammen.

    For i Drammen kom jeg lett i kontakt med folk.

    Gjennom skolen og gjennom venner og kjente fra Berger og Svelvik da.

    Så det var trist i Oslo, for jeg kjente ikke en sjel i Oslo.

    Hvis jeg var på skolen i Drammen en dag, og jobb da, så traff jeg masse folk jeg kjente.

    Mens i Oslo kjente jeg ingen.

    Så jeg bare gikk og subba der, og så i butikkene osv.

    Så det var ikke så artig.

    Jeg ringte Christell da, som fortsatt bodde på Bergeråsen.

    Og så spurte jeg om hun hadde telefonnummeret til Nina.

    Men da sa Christell at Nina hadde flytta til Lillehammer.

    Og etter det, så så jeg bare hun Nina en gang.

    Og det var i 1993, en helg jeg hadde fri både fra militæret og Rimi.

    Da var jeg på Stovner senteret, for å kjøpe meg barbermaskin, eller hva det var jeg så etter.

    Og da var hun Nina der, og en type hun var sammen med.

    Jeg og han typen diskuterte EU, i en time nesten, i kjelleren på Stovner senteret der, i en kafeteria som vi satt i da.

    Ganske høyrøstet diskusjon.

    Jeg var for EU da, og han karen var mot.

    Så jeg har vel kanskje forrandra litt mening selv nå da.

    Men vi var så steile, så ingen hørte på hva den andre personen sa.

    Så det ble ikke noe ordentlig diskusjon, det ble mest krangling.

    Men men.

    Så skulle vi egentlig gå ut på byen, neste dag, var det vel.

    Men da ringte jeg Nina, og da hadde dem blitt enige om å bli droppe det.

    Så det ble ikke noe av.

    Så det var siste gangen jeg så hun Nina.

    Og da Jan og Hege Snoghøj skulle gifte seg, sommeren år 2000, var det vel.

    Da sa søstra mi, mens jeg kjørte sierraen min opp til Geilo.

    At Nina Monsen hadde tatt selvmord.

    Like før vi var ved Vassfaret, tror jeg.

    Men men.

    Så ble jeg litt sjokka da, for da hadde mora mi nettopp dødd og også farmora mi.

    Og hun Nina Monsen var den første jenta jeg kyssa med og også den første jenta jeg hadde sex med.

    Så det var jo litt kjipt da, at hun hadde tatt selvmord.

    Så sa søstra mi, hadde du noe særlig med henne å gjøre da.

    Men søstra mi var litt som en nerd på Bergeråsen.

    For jeg var ganske mye sammen med Nina og Christell, det første året som faren min og Haldis var sammen.

    De var nesten som damene mine noen ganger da.

    Men det visste ikke søstra mi.

    For hun bodde i Larvik da.

    Og hun sa det på en sånn nedlatende måte, at hadde jeg så mye med Nina Monsen å gjøre da.

    Så da gadd ikke jeg å fortelle søstra mi, at Nina Monsen var den første jenta jeg kyssa med og den første jenta jeg hadde sex med.

    For søstra mi hadde en så uvennlig og spydig og ekkel tone.

    Så jeg likte ikke å prate med søstra mi om sånt.

    For hun var litt motbydelig i tonen, vil jeg si.

    Så hun er så ekkel når det gjelder sånne ting, så hun liker jeg ikke å prate om sånne personlige ting med.

    For hun prøver også å psyke meg ned, hvis hun får sjangsen.

    Det husker jeg fra andre ganger jeg har snakket med henne om jenter.

    Så det er ikke sånn, at søstra mi hjalp meg.

    For eksempel så hadde hun en pen venninne fra da hun var på språkreise i Bournemouth, sommeren 1988.

    Som jeg møtte på EF-fest, høsten etter, på Sjølyst, i Oslo.

    Og hun hadde en tante på Bergeråsen, Sylvia, som hun ba hilse meg.

    Hun var veldig lekker hun lyse jenta fra Oslo, som hadde vært med søstra mi og Christell i Bournemouth da.

    Da nevnte jeg det for søstra mi, at Sylvia hadde hilst meg fra hun pene jenta da.

    Men da var det ikke sånn at søstra mi tilbydde seg å hilse tilbake, eller gi meg telefonnummeret, eller noe.

    Neida, hun klagde på henne, og sa at hun var litt sånn at hun lå med alle.

    Og ga meg ikke noe telefonnummer, eller noe.

    Og jeg var litt nedfor, av å ha bodd på Bergeråsen aleine, siden jeg var ni år.

    Så jeg har også slitt med mindreverdighetskomplekser, under oppveksten og i årene etter, pga. den her omsorgssvikten, som jeg var utsatt for, under oppveksten da.

    Og jeg var som sagt seint i puberteten, og ble mye mobba på skolen.

    Så selvtilliten ovenfor jenter var ikke så høy.

    Så det hjalp ikke noe, at søstra mi heller ikke gadd å hjelpe meg noe med damer.

    En gang var en pen jente fra Svelvik på besøk hos meg, med søstra mi, Monika Nebel.

    Og spurte jeg søstra mi, om hvorfor Monika Nebel ville besøke meg, (eller oss da, siden søstra mi hadde bodd der noen uker da).

    Men da svarte ikke engang søstra mi.

    Så hvis man har en sånn søster, som Pia, som er et og et halv år yngre enn deg.

    Og som gnager på selvtilliten din, må jeg vel si at hun gjør.

    Så er det ikke sånn at man ønsker å prate om alt mulig personlige ting med henne.

    For hun er litt ekkel.

    Hun har en litt sånn spydig og ekkel og nedlatende og motbydelig tone.

    Så jeg tror ikke at jeg hadde hatt så mye med henne å gjøre, hvis hun ikke hadde vært søsteren min.

    Men jeg har nok vært litt blind for hvordan hun egentlig er, ettersom jeg hadde litt dårlig samvittighet for at jeg flyttet til faren min, noen år før søstra mi, sånn at hun måtte bo hos moren min, i Larvik, aleine der med henne omtrent da, i 3-4 år, før hun flytta til Bergeråsen hun og.

    Så det har nok gjort meg litt blind for hvordan søsteren min egentlig er som person.

    Så derfor har jeg nok godtatt mer fra henne, enn jeg ville ha gjort ellers.

    Men de siste årene, så har jeg jo bodd her i England, og fått tid til å tenke igjennom hvordan det egentlig har vært, under disse årene i Norge.

    Og nå skjønner jeg jo det at søstra mi har kødda maks med meg, i alle år, etter at hun flytta til Bergeråsen hun og, i 1982, eller noe.

    Så sånn er det.

    Så jeg har egentlig ikke hatt så mye med hun Nina å gjøre.

    Jeg hadde sex med henne en gang.

    Og da tok jeg med henne ut på kino, i Oslo, som tak for at hun gadd å la meg få ha sex med henne osv.

    Og bortsett fra det, så har jeg nesten ikke hatt noe med henne gjøre, siden 1980 og 1981 deromkring, hvor vi hang sammen, siden hun var venninna, eller nesten som en slavinne, for stesøstra mi Christell.

    Og jeg har alltid prøvd å behandle hun Nina bra.

    Det har aldri vært sånn at jeg har tvunget henne til å kline med meg, eller noe.

    Det har alltid vært sånn at jeg har roa henne ned, og begge har hatt lyst til å rote osv., da vi vokste opp.

    Så jeg må si at jeg behandla henne bra.

    Men hun ble nok brukt som noe hore av enten onkelen sin, eller noen av noen folk i Oslo, for hun ble så vulgær og horete etterhvert.

    Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke, men det er det kanskje noen andre som veit.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Noen søker på ‘erik ribsskog elsker christell humblen’, på Google. (In Norwegian).

    Noen søker på ‘erik ribsskog elsker christell humblen’, på Google. (In Norwegian).

    Det er vel kanskje å gå litt vel langt.

    Altså, jeg har vel vært betatt av henne, da vi bodde på Bergeråsen osv., under oppveksten og i tenårene osv.

    Hun er jo to år yngre enn meg, men jeg var ganske tregt i puberteten, så hun kom nok i puberteten en del år før meg likevel.

    Men men.

    Så det var vel sånn at jeg var betatt av henne, for jeg synes hun var pen.

    Med ganske langt lyst hår og ofte solbrun hud osv. da, for vi bodde ved Drammensfjorden.

    Men hun var jo dattra til Haldis, som var sammen med faren min, så det var litt komplisert.

    Og hun ble nok også sett på, som å være mye mer vellykka enn meg, som bare hadde noen få klær, mens hun hadde veldig mange klær.

    Det var litt sånn apartheid, forskjellsbehandling, innad i familien.

    Men men.

    Men det er ikke så ofte jeg har prata med Christell under fire øyne liksom.

    Så jeg vet ikke helt nøyaktig hvor jeg har henne, og hvordan hun egentlig er.

    Jeg var jo hos dem, på Bergeråsen, jula 95, da jeg nettopp hadde tatt lappen, inne i Oslo

    Christell hadde vel bedre råd enn meg, hun hadde en rik far osv.

    Så hun hadde hatt lappen i flere år allerede.

    Og hun hadde en bil og da.

    Så hun kjørte meg inn til Drammen, første juledag, var det vel, for å ta toget til Oslo da.

    Jeg kunne ha tatt bussen og jeg da, jeg er ikke så storforlangenes, men hun tilbydde seg å kjøre da.

    Og det er vel den eneste gangen de siste 20 åra omtrent, som jeg har pratet med Christell under fire øyne nesten da.

    Men da kjørte hun jo bil, så det ble jo ikke som å prate med henne alikevel nesten.

    Så det er ikke så greit.

    Men det som skjedde på den bilturen, var at polti la seg i ræva på bilen til Christell, og da smallt det fra Christell, ‘faen, purken’, ganske høyt, hun ropte nesten.

    Kanskje hun glemte at det var jeg som satt der, hva vet jeg.

    Hun ville ikke si hvorfor hun var redd for purken.

    Men men.

    Og da vi kom til Drammen togstasjon, så smallt det fra hu, ‘nå skal jeg til parkeringsplassen på Gulskogen-senteret og burne på isen’.

    Så hva man skal si til det.

    Hva sier man til en dame i 20-årene, hun var vel 23 år da, som oppfører seg som en tenåringsgutt?

    Nei, ikke vet jeg.

    Jeg sa ikke noe.

    Jeg sa vel hadet kanskje.

    Jeg fikk låne noen penger av henne, da jeg skulle til syden i 1998.

    For søstra mi mente at jeg burde låne penger av Christell, istedet for å be om forskudd på feriepengene fra jobben.

    Jeg kunne nok ha kontakta Rimi lønningskontor, og fått en sjekk.

    For det hadde seg sånn at ferien min starta før feriepengene ble utbetalt.

    Så jeg kunne nok ha kontakta de, på Rimi, og fått utbetalt noe av feriepengene, før jeg dro på ferie til Kypros da.

    Men da fikk jeg låne 2.500 av Christell.

    Jeg visste ikke at Ayia Napa var så party-sted.

    Jeg kjøpte bare en restreise, så jeg trodde det holdt med 2.500, men det var egentlig litt lite, for det var veldig sånn partypress der nesten.

    For alle festa, så det var liksom bare å sitte på et kjedelig hotellrom som var alternativet.

    Men der var det vel ikke TV engang, så det var vel ikke så fristende.

    Men men.

    Men det var jo kult gjort av Christell da.

    Da kjøpte jeg en flaske Vikingfjord vodka til henne.

    Eller jeg kjøpte to på Gardermoen, og hadde med en tilbake til Oslo som jeg ikke hadde åpna, så da fikk hun den i gave, som renter for de pengene jeg lånte til å bruke i syden da.

    Men jeg ga pengene og vodkaen til søstra mi, så ga hun det videre til Christell da, for Christell var ganske ofte hos søstra mi, på Sofienberg.

    Så sånn er det.

    Men jeg snakka ikke så mye med Christell da heller.

    Jeg var ikke sikker på om hun ville ha noe med meg å gjøre.

    Jeg har liksom alltid vært en som har hatt stygge klær og kjedelig stil og sånn.

    Mens hun har alltid vært populær og vellykket da.

    Noe sånt.

    Så jeg hadde litt sånn mindreverdighetskomplekser tidligere egentlig.

    Før jeg ble butikksjef i 1998.

    Da fikk jeg billån og kreditkort og kassakredit.

    Og moren min døde i 1999, så da fikk jeg enda mer penger, siden hun hadde hatt noe slags livsforsikring.

    Pluss at jeg fikk årslønn på over 300.000 inkludert frynsegoder.

    Så da, i 1998 osv., så tenkte jeg, at da kunne jeg også kjøpe noen kule merkeklær og sånn da, og prøve å lære om det.

    Jeg trengte jo også å ha klær og sånn da, for da var det hele tiden butikksjef-seminarer, møter på Oslo Plaza osv., og butikksjefturer mm.

    Så da måtte man ha noen skjorter og dress og frakk og alt mulig da.

    Så da kom jeg over noen av de mindreverdigskompleksene, som jeg hadde fått i oppveksten, pga. forskjellsbehandlingen i familien. Siden jeg ikke fikk så mye klær og sånt i oppveksten, og hadde dårlig råd på 90-tallet som student og vernepliktig og lavt lønnet rimi-medarbeider.

    Mens Christell og Jan og Viggo og de var veldig vellykkede.

    Ihvertfall tilsynelatende.

    Så det hang igjen litt fra oppveksten, husker jeg.

    Den her apartheid-politikken i familien vår.

    Så da, i 1998, før jeg ble butikksjef, så hang det fortsatt igjen en del sånne ting, da jeg møtte Christell på jernbanestasjonen i Drammen, og fikk låne penger til å bruke i Syden da.

    Men men.

    Men etterhvert, da jeg ble butikksjef, så var jeg ikke så tynget av sånne ting.

    For jeg var jo også i HV.

    Og hadde også kjøpt meg ganske kul bil.

    Og bodde også i Oslo sentrum.

    Og var mye og festa med broren min og David Hjort og dem, som var ganske kule.

    Og var god på internett, med å få tak i filmer og musikk osv., så jeg fikk mange bekjente på jobb osv.

    Og hadde kult stereoanlegg, ny TV som jeg kobla PC-en til, parabolantenne og alt mulig sånt da.

    Så etter den tida der, så har jeg ikke hatt så mye mindreverdighetskomplekser, pga. den omsorgssvikten jeg var utsatt for under oppveksten da.

    Og det apartheid-greiene i familien.

    Så sånn var det.

    Men jeg fant meg ikke i å bli kødda med på Rimi, sånn som jeg ble på Rimi Kaldbakken.

    Så da ville jeg heller finne på noe annet å gjøre, enn å slave rundt på Rimi resten av livet.

    For det var aldri planen min at det skulle bli sånn.

    Men da ville jeg heller jobbe i en jobb hvor jeg kunne ha mer alrighte kollegaer, og hvor jeg kunne nå lengre.

    For jeg syntes ikke det var noe særlig ambisiøst, å bare jobbe som butikksjef, og bli hærsja rundt med, av butikksjef-assistenter, som gikk bak ryggen din, resten av livet.

    Så sånn var det.

    Så da begynte jeg å studere da, for jeg skjønte at ingeniører o.l, de kunne få bra jobb når de var ferdig utdannet.

    Så jeg ville nok fått en bra jobb i 2005, hvis jeg ikke hadde blitt tullet med av HiO og lånekassa, i 2004, i Sunderland.

    Og overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal.

    Så her er det mye rart.

    Men jeg får bare prøve å fortsette å ta opp disse problemene.

    Vi får se.

    Mer da.

    Jo, jeg pratet med Christell, på en pub, i 88, var det vel.

    Men da kjøpte Christell ganske mye øl, enda hun var bare 16.

    Men hun så ganske moden ut for alderen, så hun fikk kjøpt halvlitere på pub, uansett.

    Men da ble vi ganske fulle, så jeg husker ikke helt hva vi prata om.

    Og den samme høsten, så prata jeg med Christell, da hun dro meg med på ungdomsdiskotek på Park hotell, en torsdag, i Drammen.

    Og en annen gang, så skulle hun kjøpe bursdaggave, til ei jente i klassen sin.

    Og da ville hun at jeg skulle være med da.

    Så kjøpte hun en kaktus.

    Så skulle hun ta av piggene og tre over en kondom da.

    Det var visst vanlig gave til 16 år gamle jenter i klassen, ifølge Christell.

    Så her var det mye rart.

    Den gangen vi var på pub, så dro hun med meg på samme bussen hjem, som typen hennes da, Iver, fra Berger, eller om det heter Sande der han er fra.

    Og da stoppa bussen ekstra lenge i Svelvik.

    Og da gikk Christell for å pisse.

    Og jeg visste ikke hvor doen var, på den puben i Drammen, så jeg gikk for å pisse da bussen stoppa i Svelvik, jeg og.

    Og da fikk jeg høre av han Iver, at ‘skal du kikke nå’.

    Så jeg vet ikke hva Christell kan ha fortalt til han Iver.

    Alle de her gangene hun skulle ha meg med steder det siste året jeg bodde på Berger, skoleåret 88/89, det kan ha vært noe plott og.

    At Christell er noe mafia-greier.

    F.eks. den gangen jeg hadde meg med hun venninna hennes, Nina Monsen.

    Da var det Christell som henta meg, og dro meg med opp til Nina, som var på besøk hos onkelen sin.

    Og hun Nina hadde en bikkje.

    En ung schafer.

    Og vi drakk noen øl, hos meg, etter at Pia og Christell hadde gått hjem.

    Og da begynte vi å ha sex etterhvert.

    Hun Nina satt på noen musikkvideoer på VHS-spilleren som jeg hadde kjøpt i Oslo, samme året, fra pengene jeg tjente på CC, tror jeg det var.

    Mens hun satt oppå meg, i en stol der da.

    Så sånn var det.

    Så havna vi på stuegulvet etterhvert, før jeg dro henne med ut på det gamle rommet mitt, i en vanlig seng der, for hun ville ikke ligge i vannsenga.

    Men da lurer jeg på om hun ville ha bikkja til å angripe meg, eller noe.

    Angripe mine private eiendeler kanskje.

    Jeg var vel litt borte, for jeg var ikke akkurat vant til å ha sex på stuegulvet på den tida der osv.

    Men men.

    Så om det kanskje var noe plott, for jeg skjønner ikke hvorfor Christell absolutt skulle dra meg med opp til Nina.

    Og mange andre ganger, så dro hun meg med på ‘lokalet’, i nabobygda, Selvik.

    Et lokale som het Fremad.

    Og der havnet jeg ofte nesten i bråk.

    Jeg skjønte ikke hvorfor Christell absolutt skulle ha meg med dit.

    Hun prata aldri med meg når vi var der.

    Så her tror jeg det må ha vært noe tull.

    Noe mafia-plott antagelig.

    Og en gang, året før vel, så hadde jeg to jenter på besøk, natt til 17. mai tror jeg, eller om det var under Svelvikdagene, i 88.

    Og da kom Christell opp i leiligheten jeg bodde i.

    Midt på natta.

    Og banka ikke på engang.

    Og jagde disse nabojentene da, Lisbeth og ei annen jente.

    Også dro Christell igjen, uten å forklare noe.

    Og da var de jentene såpass redde, eller noe, så de bare gikk igjen.

    Andre ganger så skulle Christell ha meg til å begynne å bruke lebepomade osv.

    Hun kontrollerte vel hun Nina, vil jeg tro.

    Dette var noen år før.

    Så fikk hun Nina, (som jeg noen ganger rota med).

    Hun fikk Nina til å sitte ved siden av meg.

    Så når jeg hadde roet henne ned da, og vi skulle begynne å kline.

    (Mens Christell observerte alt vi gjorde).

    Så sier pluteselig Nina, at nei, du har ekkle, tørre lepper, så hun gadd ikke kline likevel.

    Så da begynte selvfølgelig jeg å bruke lebepomade.

    Og det samme gjorde Christell selv.

    Hun sa sånn, ‘Ulf, æsj’, (en i klassen), ‘han har så lange negler og fett hår’, osv.

    Så da begynte jo jeg å tenke på utseende osv.

    At hun Christell manipulerte meg, for å få meg til å virke mer femi da.

    Så hun er nok helt sikkert noe mafia.

    Det er antagelig derfor jeg omtrent ikke har prata med henne under fire øyne, de siste 20 åra.

    For hun tørr vel antagelig ikke å prate, for hun har kødda for mye med meg, opp gjennom årene.

    Og jeg prøvde å prate med henne, sist nå i fjor.

    På telefon her fra Liverpool.

    Og da ville hun ikke prate om gamle dager.

    Så hun Christell er nok noe mafia-dritt, så hun er det nok best å kutte ut, vil jeg tro.

    Uten at jeg vet hvorfor hun driver med de her mafia-greiene.

    Men det er vel broren hennes Jan, kanskje.

    Hvem vet.

    Men begge er kanskje like gode.

    Det er mulig.

    Så det er kanskje Haldis, Jan og Christell som er noe mafia.

    Det er mulig.

    Og nok også faren min, og også søstra mi da.

    Så det er nok hele gjengen, fra Havnehagen der, muligens med untak av Viggo.

    Det er bare at det er så mye tull fra alle sammen rundt meg, så det er ikke så lett for meg å begyne å grave i det her, for alle av dem er med på det, virker det som.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1980. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1980 her.

    Jeg tror det var det året ihvertfall, det kan ha vært 1981 også.

    Det var ihvertfall om våren, og vi skulle ha idrettsmerke med Berger skole, nede ved banen til Berger IL.

    Da var det vel 60 meter osv.

    Og vi skulle også ha noe kulekasting, eller noe sånt.

    Og jeg var ganske tynn fra å ha bodd hos mora mi i Larvik på 70-tallet, for hu var ikke så flink til å lage mat.

    Så jeg havna vel sånn midt på treet på 60-metern.

    Men jeg forklarte om det her idrettsmerke, til besteforeldra mine på Sand da.

    Og da råda han farfaren min, Øivind Olsen, han råda meg da, til at jeg burde kaste kula i en bestemt vinkel, ikke for høyt men ca. 70 grader kanskje, da ville kula gå lengst.

    Så han var egentlig ganske smart.

    Jeg var jo vant til fra skolen i Larvik, på Østre Halsen og Torstrand skole, at jeg var den som var først ferdig med matteboka og fikk minst feil på norskprøvene osv.

    Så jeg hadde litt konkurranseinstinkt da.

    Så da ville jeg jo gjerne klare det her idrettsmerke da, selv om jeg var en av de mest pinglete folka i klassen.

    Men jeg tror ikke jeg klarte det, men jeg prøvde ihvertfall å hive kula sånn som han bestefar Øivind sa da.

    Og da klarte jeg nesten kravet ihvertfall.

    Noe sånt.

    Det var nok i fjerde klasse det her, altså i 1981, for jeg mener å huske at vi hadde Allum som lærer da.

    Så han farfaren min, han var altså klar i huet fremdeles da, i 1981.

    For faren min var sånn, at da jeg skulle konfirmeres, i 1984, var det vel.

    Da gadd han såvidt å kjøre meg ned til kjerka, og han gadd ikke å sitte i kjerka, og han gadd ikke å være med på konfirmasjonsmiddagen.

    Så han ga mer eller mindre faen.

    Men han faren hans, han Øivind, han ga ikke så faen.

    Han kunne gi råd og sånn, om skolegreier osv., så han må nok sies å ha vært rimelig ansvarlig.

    Men han fikk jo slag etterhvert da.

    Og da ble han jo ikke helt klar i hue lengre, og ble upopulær blant oss barnebarna da.

    Men han var nok upopulær i familien før det og, han satt bare i sofaen sin og leste kryssord og sånn.

    Og dem andre pleide å skjenne på han noen ganger.

    Så her var det noe rart.

    Men han var mer ansvarlig enn f.eks. faren min da.

    Selv om han også kunne være grei noen ganger han og.

    Men han var kanskje mye under pisken til Haldis.

    Det er mulig.

    Og mulig under pisken til onkel Håkon og, som jeg tror må ha vært noe mafia, eller noe.

    Hm.

    Ja, så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skreiv at faren min ikke kom i konfirmasjon min, og det stemte nok.

    Det var jeg og farmora mi som ordna med konfirmasjon.

    Farmora mi var kristen, og stemte kristelig folkeparti osv.

    Men jeg var ikke så kristen, men alle de andre skulle konfirmere seg, og jeg hørte dem andre fortalte, at når man konfirmerte seg, så fikk man mye penger da.

    Og jeg var ganske glad i penger.

    Men men.

    Vi kjøpte ikke sanger til konfirmasjon.

    Nei, farmora mi fant fram sangene fra konfirmasjon til den yngste sønnen sin, Runar, som da var tannlege i Ås.

    Og så skreiv jeg sangene på skrivemaskinen, på kontoret, som var i huset til Ågot, for det hørte til snekkerverkstedet til familien da, Strømm Trevare, selv om det var kontor nede på verkstedet og, men det var vel mest for å svare på telefonen og pakke skruer til sengene osv.

    Men men.

    Så skreiv jeg de sangene på nytt på skrivemaskinen da, på kontoret der, og bytta til mitt navn i sangene osv. da.

    Også var det kopimaskin der og, så vi bare kjøpte noen ark som var farget da, så ble det sanghefte da.

    Men jeg har ikke noe fra konfirmasjon lenger, for det ble vel borte da faren min solgte leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, for han og Eirik Thorhaldsson, de bare tømte leiligheten, og heiv en del sånne ting som gamle konfirmasjonssanger osv.

    Så sånn var det.

    Det var ikke så mange folk som kom i konfirmasjon min.

    Det holdt med spisestuebordet til Ågot.

    Så det var kanskje 10-12 folk, eller noe.

    Mora mi dukka vel opp, fra Tønsberg mener jeg at hu bodde da.

    Søstra mi var vel der.

    Fetterne mine Ove og Tommy var nok der, for vi spillte fotball husker jeg, for jeg fikk grønske på konfirmasjonsklærna.

    Vanligvis hadde jeg veldig kjedelige klær, og ikke så mange av de.

    Men før konfirmasjon, så tok Haldis med meg til en klesbutikk på Bragernes, like ved kinoen i Drammen, og kjøpte hvit jakke og sikkert skjorte da, og rosa skinnslips(!), som var moderne da, i 1984, eller om det var i 85.

    Så da hadde jeg plutselig kule klær da, i konfirmasjon.

    Men men.

    Men Haldis var nok ikke i konfirmasjon.

    (Og heller ikke sønnene hennes Jan og Viggo, naturlig nok, for de hadde jeg enda mindre med å gjøre enn med Haldis).

    Men det er mulig onkel Runar og kona hans Inger var der.

    Ruth Furuheim var der, som kjente faren min osv.

    Om onkel Håkon var der, det husker jeg ikke.

    Men det er mulig kona hans Tone var der.

    Jeg husker ikke om Christell var der.

    Men jeg husker at hun var med, ihvertfall en gang, å spilte fotball i hagen til Ågot, sammen med meg og Ove blant annet.

    Men det kan ha vært en annen gang.

    Det her var kanskje siste gangen omtrent som vi spilte fotball i hagen til huset til Ågot, som vi pleide å gjøre ganske ofte da vi søskenbarna vokste opp osv.

    Vi fikk lov til det, men jeg tror ikke sønnene til Ågot fikk lov til det, men dem var nok ikke så glad i å spille fotball heller tror jeg.

    Men jeg hadde begynt å spille fotball, på 70-tallet, da jeg bodde på Mellomhagen på Østre Halsen, i Larvik, og fikk en fotball til bursdagen min, da jeg var sånn seks år kanskje, fra morfaren min, Johannes.

    Og i hagen til Ågot så var det noen sånne tre-lignende høye busker osv., som egnet seg veldig bra til målstenger.

    Og det var en høy og tett hekk, så ballen gikk ikke så langt, hvis vi bomma på målet f.eks.

    Så det egna seg veldig bra til å spille fotball der, selv om det var noe blomsterbed og sånn da, midt i hagen, nesten i en halvmåne.

    Men der kutta vel Ågot ut å plante for mye blomster etterhvert, så vi fikk lov å spille fotball der noen år ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Jeg konfirmerte meg fordi de andre folka i klassen skulle det.

    Og det var konfirmasjonsundervisning, i bomberommet på Berger skole, en gang i uka vel.

    Og vi måtte blant annet gå på møte hos Ole Skjellsbekk i klassen, i forbindelse med konfirmasjonsundervisninga.

    I hvertfall en gruppe skulle møte der.

    Og da ga Ole streng beskjed, om at alle måtte ta med kake, i konfirmasjonsmøte.

    Så da fikk jeg penger av faren min, til å kjøpe mat, til leiligheten i Leirfaret, som jeg fikk et par-tre ganger i uka, så jeg var heldig sånn, jeg fikk hundre kroner hver gang jeg skulle handle, så det ble mye godteri og cola og tegneserier og aviser og sånn.

    Men men.

    Og da kjøpte jeg sånn sitronkake, i butikken på Sand.

    Men den dagen, så kasta Ditlev og Geir Arne en isklump etter meg, som dem gjorde noen få ganger, hvis dem var to.

    (Dem turte ikke å kødde så mye hvis dem bare var en, dem var nesten aldri aleine, dem var alltid minst to folk, mener jeg å huske

    Men men).

    Så da traff den handleposen, så da var det merke etter isklumpen i sitronkaka da, som jeg tok med på konfirmasjonsmøte.

    Men isklumpen gikk ikke gjennom plasten som var rundt sitronkaka da.

    Så det gikk ann å spise kaka likevel.

    Så sånn var det.

    Og den kaka tror jeg det gikk såvidt ann å spise.

    De var ikke så gode de kakene de solgte i butikken der tror jeg

    Men hvis man kikka på datoen, så gikk det ann å spise dem som ikke hadde gått ut på dato, ihvertfall noen slag, mener jeg noen hadde sagt da.

    For det var ikke sånn at jeg kjøpte sitronkake i butikken, når jeg gikk å handla for de pengene jeg fikk av faren min til mat.

    Jeg pleide å kjøpe potetskruer med paprika, det syntes jeg var veldig godt.

    Og meierienes milkshake med sjokoladesmak.

    Og coca cola da, det var jeg avhengig av omtrent, så det drakk jeg hver dag.

    Og brød da, mest for syns skyld.

    Og aviser og tegneserier, og sånn.

    Og Pizza Grandiosa i helgene, når jeg ikke spiste borte hos farmora mi på Sand.

    Det er stort sett ting som finnes i matbutikkene enda, så det var nok mye av de samme varene som var i butikkene på 80-tallet, som er i butikkene fremdeles.

    Så det var en moderne butikk, det var ikke sånn at det her var rett etter krigen og man ikke hadde merkevarer, det var det ikke.

    Og sånn var det også på 70-tallet, at man hadde coca cola og donald duck og sånn i de norske butikkene.

    Så sånn som det er i dag, med merkevarer i butikkene, det har det vel vært i Norge så lenge jeg har levd, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skreiv at faren min og Haldis og sønnene hennes Jan og Viggo, ikke kom i konfirmasjonen min.

    Og heller ikke Christell, tror jeg.

    Så de her er egentlig ikke som i familien min.

    I tilfelle de driver å forteller noen løgner om meg i Norge nå, siden jeg ikke får rettighetene mine.

    Bestemor Ingeborg og onkel Martin kom heller ikke i konfirmasjonen min.

    Og heller ikke tante Ellen i Sveits da.

    Så disse er nok heller ikke å regne som i min familie, ordentlig.

    For da hadde de nok dukket opp i konfirmasjonen min.

    Mer da.

    Jo, Pia og Christell, de ble konfirmert to år etter meg, samtidig.

    Og da leide Haldis og faren min forsamlingslokalet Snippen, på Sand.

    Og da dukket alle disse opp, blant annet Ingeborg og Martin da.

    Og hele slekta til Christell.

    Så 2. etasjen på Snippen var nesten like full som når det var bingo der.

    Så jeg vil tippe at i konfirmasjonen til Christell og Pia, så dukket det opp kanskje 10 eller 20 ganger så mange folk, som i min konfirmasjon.

    Så det var en slags apartheid i familien vår.

    Jeg ble stuet bort i en leilighet for meg selv, mens Christell og Pia, ble gjort mer stas av da.

    I hvertfall Christell, datteren til Haldis.

    Men om det var ‘apartheid’ mellom Pia og Christell og, det får man nesten spørre dem om, for dem bodde jo i et annet hus enn meg, i Havnehagen.

    Men men.

    Men hvorfor de behandlet meg så dårlig, det var aldri noen som forklarte meg.

    Og enda jeg gikk for å være intelligent og flink på skolen.

    Jeg var alltid en av de flinkeste i klassen.

    Og jeg flyttet til Bergeråsen da jeg var ni år, så hvis jeg sa noe galt, eller noe, så burde jeg vel ikke blitt dømt så strengt, siden jeg jo bare var ni år osv., da jeg flyttet dit, og avgjørelsene om hvem som skulle bo hvor, ble tatt.

    Så det her virker litt uforståelig for meg nå, sånn sett i ettertid.

    Hva var det Haldis og faren min og de andre hadde mot meg?

    Jeg vet ikke helt, for jeg kjenner de ikke så bra, for de bodde jo i Havnehagen, og vi pratet aldri om sånne ting.

    Så dette er fortsatt litt som et mysterium for meg.

    Men jeg var alltid en av de flinkeste på skolen, og jeg var mye i Larvik og, hvor moren min bodde.

    Så det var ikke sånn, at jeg selv så på meg selv som mindreverdig, i forhold til de andre i familien.

    Selv om jeg forstår at nok Haldis og faren min og Jan og Viggo og Christell og Pia, nok må ha sett på meg som mindreverdig, iforhold til dem.

    Men de har altså aldri forklart meg hvorfor det ble sånn, at jeg måtte bo alene i Leirfaret, og hvorfor de ikke dukket opp i konfirmasjonen min og sånn.

    Så sånn var det.

    Søstra mi var vel i konfirmasjonen min, men hun gjør så mye rare ting for tida.

    Det er omtrent som at hun vil at jeg skal være som en slags slave for henne.

    Så hun har jeg også kuttet ut nå.

    Og de andre folk jeg nevnte ovenfor.

    Jeg har satt et spørsmålstegn ved Christell.

    Jeg har aldri klart å prate ut med henne om det som har foregått, så jeg vet ikke hvor jeg har henne.

    Men hun har gjort mye rare ting opp gjennom årene hun også, så jeg burde vel kanskje egentlig kutte ut henne også.

    Det er ikke så lett det her.

    Jeg burde egentlig hatt noe sånn kartotekkort, for hver person omtrent, og skrevet opp hva dem har gjort galt.

    For jeg glemmer det, nøyaktig hva dem har gjort, innimellom.

    For det er så mange ‘tullebukker’ og ‘bukkinner’ i familien min, så det er ikke så lett å huske på alt sammen samtidig.

    Så jeg får prøve å bli flinkere med det.

    Det enkleste hadde kanskje vært å kutte ut alle sammen.

    Vi får se hva som skjer.

    Det er jo sånn det er i praksis nå omtrent så.

    Vi får se.

  • Noen skrev kommentar om forholdene nede hos Haldis osv. (In Norwegian).

    Pink said…
    Kanskje de hadde det så varmt for at de skulle kunne gå rundt nakne uten å fryse. Skrev ikke du en gang at du ringte på for å få tak i faren din eller noe og så åpnet Christell naken i vinduet eller noe?

    Sikkert en gigantisk sex-orgie i hele huset der. Og du var ikke invitert fordi du var gutt.

    Eller noe sånt, kanskje? Jeg bare gjetter altså, men det høres litt mystisk ut.

    31 December 2008 16:54

    johncons said…
    Nei,

    jeg har ikke hørt noe om at de gikk rundt nakne der.

    Christell var vel på badet den gangen som jeg banka på eller ringte på, og da var det mørkt på rommet hennes, og hun prøvde å skjule seg, men annet enn det så tror jeg de for det meste hadde klær på seg der, av det jeg har skjønt ihvertfall.

    Jeg tror ikke de hadde sex på tvers av generasjonene der nede.

    Ihvertfall ikke orgier.

    Men Christell tok engang faren min på skulderne, ved en julemiddag, på 90-tallet, som om hun var elskerinna hans, eller hva det skulle bety.

    Da fikk jeg litt sjokk.

    En kamerat av meg, Glenn Hesler, i Norbyveien på Skjetten, han hadde det sånn at foreldra pleide å sitte i nettoen.

    Han likte ikke at jeg dro på besøk der, for foreldra pleide å sitte nakne sa han.

    Så der var det sånn, sa han Glenn ihvertfall, men jeg har ikke hørt at det var sånn hos Haldis og dem.

    Men når dem hadde fester, så var restene av potetgullet helt ekkelt, dagen etter.

    Men da var vi 9-10 år og sånn, og potetgullet var fullt av fuktighet fra festen da.

    Det var litt ekkelt, synes jeg nå, men da, så synes vi jo det var artig med potetgull, så da gomla vi vel det ekle potetgullet.

    Så hva dem hadde drivi med på festen for å få potetgullet så ekkelt, det vet ikke jeg.

    Sexorgier har aldri vært min ting, hvis jeg skulle hatt sex med noen av dem så kunne jeg kanskje hatt sex med Christell i en privat sammenheng.

    Siden hun ikke egentlig var søsteren min, men stesøsteren min, eller egentlig bare datteren til Haldis.

    Det er det lengste jeg ville ha strukket meg, hvis jeg måtte.

    Noen av de andre der nede ville jeg nok ikke hatt sex med, eller hatt sex i samme rom som, eller noe sånt.

    Så det er ikke fordi jeg er misunnelig, at jeg skriver om dette.

    Jeg ble utsatt for en følelskald mor, uten noe særlig morskjærlighet, til jeg var ni år.

    Og så flyttet faren min ned til Haldis.

    Jeg hadde nok trengt et par stabile år, etter at jeg flyttet til Bergeråsen, for å komme meg over hvordan det var å bo hos moren min i Larvik, som var litt forstryrret, og jeg tror søsteren min Pia, antagelig har traumer fra oppveksten ennå.

    Så det er på det planet at min misnøye med at jeg måtte bo alene på Bergeråsen ligger.

    Og ikke noe annet.

    Jeg kom ikke i puberteten før i 17 års alderen.

    (Antagelig fordi jeg bodde alene, at sånt kanskje tar lenger tid da).

    Så sånn sex og sexorgier osv, var nok ikke det som var lengst fremme i bevisstheten min, som 9-10 åring.

    Jeg var nok mer uskyldig på den tiden.

    Og jeg har fremdeles til gode å være med på eventuelle sex-orgier f.eks.

    Jeg synes sex må være noe privat, så sånne ting ville jeg nok heller stått over, hvis jeg hadde kjent folk innenfor slike miljøer som eventuellt hadde bedt kjente med på sånt.

    Da tror jeg nok heller jeg ville søkt venner og kjente i andre miljøer.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    31 December 2008 20:00

    johncons said…
    Jeg kom på mer om dette.

    Altså, da jeg var ni år, og flyttet til faren min, så satt jeg hver dag etter skolen, i et halvt eller et års tid, og løste kryssord, og leste Aftenposten og sånn, sammen med farmora mi og farfaren min.

    Så jeg fikk roet meg litt da, i de månendene, etter oppveksten min, sammen med moren min.

    For moren min var så intens og så hysterisk, så man ble sjokkskadet, er vel det rette ordet, av å bo hos henne.

    Så dukket moren min opp, på Sand, i huset til Ågot og Øivind, etter noen måneder kanskje, og sa at jeg ikke fikk lov til å bare sitte å løse kryssord.

    Men jeg synes det var kjempefint, for jeg trengte å få litt ro, etter den traumatiske oppveksten hos moren min.

    Men moren min sa at jeg måtte begynne å spille fotball, eller noe, og da ordna farfaren min og farmora mi og faren min det sånn da, at jeg begynte å spille fotball på Berger IL.

    For mora mi hadde klagd på at jeg bare satt inne som en gammel gubbe og løste kryssord.

    Noe sånt.

    Men jeg fikk ihvertfall noe av roen tilbake, og oversikten over livet mitt, av å være hos besteforeldrene mine på Sand.

    For de var rolige og ansvarlige, og hvis jeg lurte på hva som var normalt, så kunne jeg spørre de da.

    For å si det sånn.

    Mens mora mi var ikke så normal vel, så hun kunne man ikke spørre om sånn.

    Og faren min jobba min jobba mye.

    Så jeg skylder besteforeldra mine på Sand at jeg fikk litt struktur i tilværelsen, etter at jeg flytta til Berger i 1979.

    Mens søstra mi, hun var ikke på Sand noe særlig.

    Og farfaren min fikk hjerneslag, så han var ikke noe sånn ansvarlig person for henne, (han ble upopulær blandt oss barnebarna, men det er mulig at var mest etter at han fikk slag, det er mulig.).

    Men søstra mi, hun hadde ikke mye med Ågot å gjøre heller.

    Hun flytta ned til Haldis, som 11 åring, eller noe.

    Og der var det nok ikke så rolige forhold, som borte på Sand.

    Men jeg var ikke nede hos Haldis noe særlig på den tiden, så jeg kan ikke si akkurat hvordan det var.

    Men jeg fikk liksom kontrollen og roen, i livet mitt, da jeg flyttet til Berger i 1979, selv om jeg var forbanna på faren min som flytta til Haldis, og var trist fordi jeg bodde alene.

    Men søstra mi tror jeg aldri fikk noe særlig ro på seg, på sinnet sitt, hun er så oppfarende osv., noen ganger, men hun er veldig innesluttet.

    Hun er sånn, at hvis du sier noe personlig til henne, noe spørsmål, så begynner hun å gråte, og vil ikke snakke med deg.

    Så jeg lurer på om sånne ting, som er ved henne, er noe slags traumer fra oppveksten.

    At hun er litt sånn sårbar og litt urolig.

    Men hun er som sagt vanskelig å komme inn på.

    Hun bare begynner å gråte, og vil ikke si noe, hvis det er noe personlig.

    Så hun er ikke så lett å skjønne seg på liksom.

    Så det er mulig jeg tar feil når det gjelder søsteren min.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2008/12/statcounter-noen-sker-p-arne-mogan.html

  • StatCounter: Noen søker på ‘arne mogan olsen drikker og drikker’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘arne mogan olsen drikker og drikker’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=arne%20morgan%20olsen%20drikker%20og%20drikker&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=

    PS.

    Det er de her folka som har sitti på Fornebu med en Mac og søkt på Google, på ting de vet at jeg vil få inn på tracking-cookie programmet som er på bloggen.

    Jeg vet ikke helt hvorfor dem driver med det.

    Men det virker som at det må være jobben dems eller noe.

    Men men.

    Men det er også mulig å sende e-post til eribsskog@gmail.com, istedet for å søke på navnet til f.eks. faren min, på Google, og dermed vite at jeg vil få det opp på tracking-cookie programmet.

    Så hilser de godt nyttår fra alle på StatCounter.

    Jeg vet ikke om de da tror at jeg faktisk tror at de er inne i StatCounter-programmet.

    Jeg skjønner ikke helt opplegget dems.

    Men, jeg bruker noen ganger det som blir søkt på, på Google, for å forklare om ting som har skjedd, fordi at disse søkene, de trigger noen ganger ting fra hukommelsen, som jeg da tenker at jeg kan skrive om på bloggen, siden jeg skriver om alt mulig, siden det er noe tull som foregår i Norge siden jeg ikke får rettighetene mine, og familien min, som jeg ikke er så nære fra før, driver også å tuller med meg.

    Her søkes det på at faren min drikker og drikker.

    Vel, han drikker når han kjører, og drikker vel når han jobber, og drikker vel når han spiser og ser på TV og prater.

    Men at han drikker når han drikker.

    Tja.

    Han gjør vel kanskje det og.

    Men men.

    Men han er ganske herda, etter å ha drikki hver dag i 30-40 år, så jeg tror ikke folk flest alltid kunne se på han at han hadde drukket da.

    Det gikk mest i øl, og Haldis har bodd i Danmark, og er vant til å skjenke øl.

    En gang skjenka hun øl til meg en kveld, i Drammen, rundt 1990, og da skjenka hun sånn, at hun skjenka før glasset ble tomt, så man mista oversikten over hvor mye man drakk.

    Og det sa farmora mi en gang også, at Haldis skjenka sånn.

    Så om det var noe hu hadde med fra da hu bodde i Danmark.

    Hu stekte også knakkpølser, sånn at dem svømte i fett, antagelig smør da.

    Så dem var ganske danske nesten, med at dem drakk hele tida, og var også frigjorte når det gjaldt sex og sånn, tror jeg.

    Det var vel ikke en eneste ferie vi var på, som dem ikke holdt på i mange timer på hotellrommet.

    Men det nytta ikke å ha prate med dem om sånne ting, dem gjorde som dem ville, og vrei seg unna samtaler om sånt.

    Men men.

    Så man bare ignorerte dem stort sett.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så Haldis oppfører seg som om hun har jobba på noe dansk vertshus, vil jeg si.

    Kanskje hun har vært noe mafia-hore, eller noe, i Danmark på 60 og 70-tallet?

    Hvem vet.

    Jeg tror det var han danske ektemannen hennes, som heiv henne ut av vinduet sånn at hu blei lam i den ene armen en gang.

    Så at hun kan ha omgåtts noe folk som ikke var så sunne i hue, det tror jeg nok.

    Sannsynligvis noe mafia-folk, vil jeg tro.

    At det er der hun har disse pubvertinne-vanene sine fra.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Antagelig noe Illuminati-hore, tror jeg at Haldis må ha vært i Danmark.

    Kanskje det er derfor at hun er så kåt at faren min må sleike fitta hennes i timesvis, sånn som det var, da Christell ferska dem på hotellet i Køge, og de lå med døra til hotellrommet åpent, da vi var der, i forbindelse med bryllupet til Viggo og Gretha, på midten av 80-tallet.

    Og sønnen til Haldis, med mørkt hår, Jan.

    Jan Snoghøj.

    Han virker som å være noe Illuminati-medlem, for meg.

    Så om Haldis og muligens Christell er noe Illuminati-horer.

    Og at eks-mannen til Haldis fra Danmark og Jan, er noe Illuminati-medlemer.

    Og at den eldste sønnen til Haldis, Viggo, er noe Illuminati-offer nå, siden han da ikke har mørkt hår, men lyst hår.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    PS 3.

    Og Haldis skulle alltid ha det så varmt i huset dems, i Havnehagen.

    Gjerne over 30 grader, vil jeg tro.

    Det var ihvertfall som en badstu der nede, de ganske få gangene jeg var der, og så på TV osv.

    Og om sommeren, så la Haldis seg oppå sølvpapir, aluminiumsfolie, på verandaen nede hos Haldis.

    Sånn at hun ble ekstra brun og varm da.

    Hun lå å steika seg i sola mest mulig om sommeren.

    Kanskje det var fordi hun var så kåt, av å ha vært hore i Danmark, sånn at hvis hun hadde det varmt, så klarte hun å beholde kontrollen da.

    Mens hvis hun dro på hotellrom, særlig i Danmark kanskje, så var det ikke så varmt der, så da måtte faren min trå til i flere timer osv., for å roe ned Haldis da.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    PS 4.

    Haldis reagerte nok også litt på meg, da jeg var barn, mener jeg å skjønne, når jeg tenker etter nå.

    Så hun er nok litt mer eller mindre pervers.

    For jeg huska, da jeg og Christell og Annika Horten.

    Vi satt på med Haldis til jobben hennes, på CC, eller om det var etter at hun hadde begynt på Cubus, i Drammen.

    Noe sånt.

    Og da satt jeg og pelte meg i nesa.

    I bilen på vei tilbake til Bergeråsen.

    For ingen av dem prata med meg så mye.

    Men da begynte hun Annika å kjefte da, at jeg ikke skulle pelle meg i nesa.

    Så begynte jeg å sende noen meldinger tilbake til henne, for det var jo ikke hennes bil, eller familie, eller noe.

    Så jeg lo litt av henne og spurte hvor hun pellte seg i nesa.

    Og da begynte Haldis å stønne omtrent, foran der.

    Hun hørte på at vi prata da.

    Så hva den stønninga til Haldis var om.

    Kanskje hun ble så kåt av å være hore i Danmark, at hun reagerte på meg til og med, enda jeg bare var guttunge.

    Hvem vet, det kunne nesten virke sånn.

    Så sånn var det.

  • StatCounter: Noen søker på ‘kvakksalver jan snoghøj’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘kvakksalver jan snoghøj’, på Google. (In Norwegian).

    PS.

    Ja, om man skal kalle Jan Snoghøj, eller Snoghoj som han kaller seg på Facebook, for kvakksalver eller ikke, det skal ikke jeg svare på.

    Men har jobbet med noe som ble kallt kinesologi, mener jeg det het, på 80-tallet.

    Og jeg tror vel også at de sa at han jobbet med fotsoneterapi.

    Men jeg har aldri hatt så mye med Jan å gjøre, for han bodde nede hos Haldis, sammen med faren min og Haldis da, og Viggo og Pia og Christell.

    Mens jeg bodde for meg selv i Leirfaret da, fra 81 til 89, og i Hellinga, fra 80 til 81.

    Og hvis jeg gikk ned til Haldis og dem, så ville nok Jan mest sannsynlig begynne å hersje med meg, på grunn av et eller annet.

    Han var seks-syv år eldre enn meg vel.

    Så da jeg var 10 år, så var vel han 16-17.

    Så han var kraftig som en voksen mann da, for han trente en del, på samme stedet som Viggo vel, oppe ved Berger kafeen.

    Mens jeg var en tynn 10 åring, som ikke fikk ordentlig med mat hjemme.

    For jeg var ofte litt trist siden jeg bodde alene, så det var ikke sånn at brødskiver frista.

    Og da jeg bodde hos mora mi, i årene før det her, så var hun så dårlig til å lage mat, og det var mest lungemos og sånn, som smakte helt jævlig, så jeg og søstra mi måtte bare kaste det.

    Så jeg var vel den tyneste gutten i klassen, vil jeg si, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.

    Men etter militæret i 93, så la jeg på meg noen kilo.

    Og etter at jeg skada kneet, i 95, var det vel, så måtte jeg slutte å spille fotball.

    Men jeg var vant til å trene, og jeg dreiv mye med å løfte varer på Rimi.

    Og jeg begynte også å trene på Sats og et annet treningsstudio i Oslo, siden jeg ikke kunne spille fotball, men Rimi-jobben var ofte stressende, så det var veldig digg å trene på søndager f.eks., for å slappe av litt fra alt maset og stresset som leder på Rimi, så det prøvde jeg å få til.

    Så selv de gangene jeg dro ut på byen, med broren min eller David Hjort fra Rimi f.eks.

    Selv de gangene så prøvde jeg å få trent dagen etter på treningsstudio, for jeg merket det, at det gjorde meg godt, og da gikk hverdagen på Rimi enklere, av en eller annen anledning.

    Kanskje fordi at jeg da fikk mer overskudd, fordi jeg ikke var så stressa.

    Hvem vet.

    Men men.

    Og det siste året, som jeg gikk på HiO, dette var vel høsten 2003.

    Da overhørte jeg at medstudentene, i en annen klasse eller noe, som jeg hørte prata om meg bak ryggen min, og som jeg ikke visste hvem var, at jeg hadde blitt kraftigere, i sommerferien.

    Så sommeren 2003, så trente jeg nok en del på Sats.

    Da jobba jeg som leder på Rimi Langhus, husker jeg, i sommerferien, da han Thomas Brun, eller Bruun, der hadde sommerferie.

    Da var jeg fungerende butikksjef, hvis jeg husker riktig, når butikksjefen var på ferie.

    Jeg var også på ferie selv, i London, noen få dager ihvertfall, for jeg måtte ha litt avkobling, for jeg ble tulla mye med på Rimi Bjørndal, av han butikksjefen Johan osv.

    Men men.

    Men tilbake til Bergeråsen.

    Jeg gikk som sagt dårlig sammen med Jan, så det eneste jeg vet om hva han jobber med, er at han driver med noe kinesologi, mener jeg faren min kallte det.

    Det har aldri vært sånn at Jan har vært som en bror for meg, selv om faren min bor sammen med moren hans.

    Så jeg har aldri vært der hvor Jan jobber, eller har klinikk, eller hva de kaller det, f.eks.

    Men en gang, etter at jeg flytta til Oslo.

    Da var Jan i VG, og det var bilde av Kjetil Andre Amodt, tror jeg.

    Og da skulle Jan gjøre noe ‘heksekunst’ da, med kinesologien sin, og gjøre Åmot frisk fra noe slalom-skade greier da.

    Noe sånt.

    Men jeg har aldri helt fått tak i hvor Jan har klinikken sin, eller hva de kaller det.

    Men det er sikkert i Drammen da.

    Og han tjente visst 300.000 i året ca., hørte jeg på slutten av 80-tallet vel.

    Jeg spurte hvordan han klarte å være blakk da.

    Og Christell sa at Jan pleide å gi mye gaver.

    Så sånn var det.

    Og det kreves visst ingen formell utdannelse for å være kinesolog, hvis jeg husker riktig.

    Så det er nok noe New Age-greier.

    Så sånn er det.

    Og Christell sa en gang, da hun var sånn 12-13 år kanskje, at ‘jeg skal på kur jeg’.

    Og det var da noe sånn trolldoms-greier fra Jan, at hun skulle bare spise noe bestemt mat da.

    For han hadde vel tatt sånn healing-test på Christell, at hun ikke fikk lov å spise det og det, for at hun hadde noen kinesologi-problemer med systemet sitt, eller noe.

    Gudene vet hva.

    Så det var det nok Jan som bestemte da, at Christell skulle på kur, og nok ikke Haldis.

    Og det merka jeg ved andre anledninger og, at Jan kontrollerte Christell ganske mye vel.

    Så det er mulig at Jan bestemte like mye over Christell, som Haldis gjorde.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    For noen ganger så kunne det gå år og dager mellom hver gang jeg var nede hos Haldis og faren min og Jan og Viggo og Christell og Pia og dem.

    For det var som en krig omtrent, mellom Haldis og meg og noen ganger mellom faren min og meg, og noen ganger mellom Christell og meg.

    Og Jan han var som en plageånd, vil jeg si, så han har jeg aldri vært på noe godfot med akkurat heller.

    Så han var en slags perifer figur i livet mitt, og ikke noen jeg pratet ofte med, eller omgikks mye med.

    Jeg hadde mye mer med Christell og Pia å gjøre, enn med Jan, for Jan var såpass mange år eldre enn meg, så det var nesten som at han var i en annen generasjon.

    Eller hvordan man skal forklare det.

    Så vi gikk ikke bra overens.

    Mens Christell og Pia og Gry Stenberg og Nina Monsen og Tom-Ivar og sånn, vi var omtrent på samme alder, så vi var liksom samme generasjon da, med Jan som en slags halvveis foreldreskikkelse, der nede hos Haldis, da jeg var sånn 10-11 år.

    Så sånn var det.

    Men søstra mi, hun ville heller bo nede hos Jan og Haldis og Christell og faren min og dem, da hun flytta til Bergeråsen fra Larvik, i 1982, var det kanskje.

    Og da ville jo jeg ha kontakt med søstra mi, for hu var jo lillesøstra mi, fra da vi bodde hos moren vår i Larvik, på 70-tallet.

    Så da hang jeg en del nede hos Haldis og dem, og prøvde å oppføre meg bra da, og ikke rampete.

    For jeg ville jo ikke at Christell skulle jage meg, fra huset til Haldis, ved å klage til Jan eller Haldis.

    For søstra mi bodde der jo og.

    Så da prøvde jeg å oppføre meg bra mot Christell, etter at søstra mi flytta inn hos dem.

    Mens før søstra mi flytta dit, da var jeg og Christell fiender.

    Vi pleide å krangle om hvem som skulle få mest godteri og sånn.

    Og Christell var skikkelig sta og bortskjemt.

    Og hvis vi krangla om hvem som skulle sitte hvor i bilen f.eks., så kunne hun klore meg opp med neglene sine osv.

    Og noen ganger beit hun og vel.

    Så hun var som en katte omtrent.

    Hun herma nok litt etter katten sin Susi, kan det nok ha virka som.

    Men jeg var et par år eldre da, og gutt, så jeg var nok sterkere.

    Men jeg kunne nesten ikke banke opp Christell, men jeg kunne vel dytte henne og sparke henne og sånn da.

    Men men.

    En gang Ditlev og Geir-Arne var på Bergeråsen.

    Så var jeg og Christell og Pia i gangveien ned mot teskjekjærringa.

    Og da bare spente jeg til Christell i magan, for å skremme Geir-Arne og Ditlev.

    Så Christell hu klarte ikke å prate på mange minutter, og fikk skikkelig vondt osv.

    Og krøka seg sammen.

    Men jeg tror hu skjønte det, at det var for å vise ovenfor Geir Arne og Ditlev at her var det jeg som bestemte på Bergeråsen.

    For jeg måtte bare finne på noe, når dem kom, siden dem var fiendene mine fra Sand, som jeg møtte ofte der, siden jeg gikk bort til farmora mi omtrent hver dag etter skolen.

    Så det var en ting at de liksom bestemte på Sand, men på Bergeråsen da, på nedre feltet på Bergeråsen, der var det liksom jeg som bestemte da, mente jeg, siden jeg bodde der og de bodde på Sand.

    Så da måtte jeg liksom markere meg litt da, at her var det jeg som bestemte.

    Men de var jo to stykker, og jeg var der med søstra mi og stesøstra mi.

    Så da bare blei det sånn at jeg spente til Christell i magan.

    Og da var det ikke sånn at jeg ble uvenner med Christell og Pia pga. det.

    Jeg tror Christell skjønte det, at det var pga. det at Ditlev og Geir Arne dukka opp på Bergeråsen der, mens jeg og Christell og Pia stod der.

    Det var ikke sånn at jeg ville gjort det mot Christell vanligvis, det var bare fordi jeg måtte nesten gjøre noe, siden Ditlev og Geir Arne, som var fiendene mine dukka opp.

    Og det tror jeg Christell skjønte og, for hun har aldri klaga på det som skjedde da.

    For det var ikke fordi at jeg skulle være døv mot Christell, det var fordi jeg skulle vise ovenfor Ditlev og Geir-Arne, at der var det jeg som bestemte.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1988/89. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1988/89, det året da jeg gikk på skole og jobba i Drammen.

    Jeg bodde på Bergeråsen som er ca. 3-4 mil fra Drammen.

    Og bussen gikk ti på sju eller noe, om morgenen, og skolen begynte klokka 9, eller noe.

    Så hvis jeg rakk den første bussen, så måtte jeg vente i klasserommet i tre kvarter, eller noe, før den første timen begynte.

    For den neste bussen gikk bare fra Svelvik, og det var over en halv mil å gå, så det var litt vel langt.

    Men men.

    Så det ble mye haiking osv.

    Og jeg jobba to-tre dager i uka på CC Storkjøp.

    Blant annet annenhver lørdag, var det vel.

    Hvis det ikke var hver lørdag.

    Noe sånt.

    Og det hadde seg sånn at faren min og Haldis, dama hans, hadde vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate i Drammen.

    Ca. 15 minutter å gå fra CC kanskje.

    Noe sånt.

    Men jeg gikk ikke så bra overens med Haldis, etter at faren min flytta ned til Haldis da jeg var ni år, og lot meg bo aleine i Hellinga og så i Leirfaret.

    Så Haldis likte ikke meg noe særlig.

    Så jeg fikk ikke lov å ligge over i Vannsengbutikken, som gikk ann, det var jo fullt av senger der.

    Jeg fikk ikke lov å ligge i 2. etasje eller 1. etasje der, for Haldis tålte ikke meg.

    Men, jeg kunne være oppe hos Jan, sa faren min.

    Det var på Gulskogen, som er like ved Drammen.

    Og da tok man bare bussen i 10 minutter, eller noe, så var man i Drammen sentrum da.

    Og de bussene gikk mye oftere enn bussene fra Berger, så jeg kunne sove lenger.

    Og det er mulig de bussene på lørdagene gikk sånn at jeg kom for seint til jobben på CC.

    Så en del fredager, så var jeg hos Jan, som alltid hadde mye folk i leiligheten, i det gamle menighetshuset i Rødgata.

    Det var lager til vannsengbutikken, i første etasje, og også en solseng.

    Jan var ganske jålete.

    Mer da.

    Det var der det hadde vært gudstjeneste før osv., hvor lageret var nå da.

    Og kanskje presten bodde der, hvor Jan bodde i 1988 og 1989 da.

    Og gud vet om han bor der enda, men jeg har nesten ikke hatt noe med han å gjøre, etter 1989, så det vet jeg ikke.

    Men det er nok mulig at det var faren min og Haldis som eide det bygget, og at de lot Jan bo der.

    Det er mulig.

    De hadde også et lager til, i et annet bygg, så hvor de fikk alle penga fra, det vet jeg ikke, men dem hadde vel god fortjeneste på vannsengene og seinere vanlige senger da.

    Det får man regne med.

    De folka som pleide å henge der, var folk fra Berger.

    Det var vel Tom Bråten og Eirik Thoraldsson, som jeg husker.

    Også var det en fra Drammen, eller noe, som så ut som om han var med i bandet Bros ca.

    Som jeg ikke husker hva heter.

    Det var vel også Frank fra Berger, eller Sande, eller hvor han bodde igjen.

    Det var også fler folk fra Berger, som jeg ikke husker navnet på.

    Men, altså Jan er jo 6-7 år eldre enn meg, eller noe.

    Og har alltid drivi og mobba meg, og jagd meg da han gikk på krykker osv.

    Og faren min har jo bodd på Berger, som sogner til Drammen, hele livet.

    Og hos faren min og Haldis, så bodde jo Christell, dattra til Haldis, og også søstra mi, Pia.

    Og Jan da, før han flytta til Drammen.

    Men søstra mi, sa på denne tida, at de her folka fra Berger, egentlig ikke var vennene til Jan, men at dem utnytta Jan.

    At de festa der osv.

    Men Eirik Thoraldsson, han hadde jo jobba for fattern i mange år.

    Han er et år eldre enn meg, og jeg intervjuet han for skoleavisa, da jeg gikk i fjerde klasse på Berger skole vel.

    For da hadde han, og jeg tror det var Harald Sand, gjort det bra i Donald Duck-lekene.

    Så da spurte jeg hvor mye kula i kulestøt veide, som Eirik Thorhaldsson hadde kasta da.

    Og det tror jeg var tre kilo.

    Så skulle vi også selge skoleavisa.

    Vi hadde Leif Tangen som lærer, i skoleavis valgfag. (Eller om det var faren til Jørn muligens? At jeg husker feil. Det er mulig).

    Og da pleide jeg å dra å besøke muttern, i Larvik, ganske ofte.

    Så på toget, så pleide jeg noen ganger, å ta med en bunke med skoleavisa.

    Også solgte jeg de på toget, jeg gikk rundt, midt mellom Skoppum og Tønsberg kanskje, eller noe, og spurte alle om de skulle kjøpe skoleavisa.

    Som kosta 3-4 kroner, eller noe.

    Og som da var for Berger, og det var sikkert ikke folka på toget, men skoleavisa solgte som hakka møkk på toget.

    Halvparten kjøpte ca.

    Kanskje dem kjeda seg på toget.

    Så behøvde ikke gå så langt før alle avisene var solgt.

    Men jeg gjorde bare det her en par ganger, for vi lagde ikke så mange aviser.

    Så sånn var det.

    Jeg lagde også Vitseposten, selv, på den her tida.

    Og den kosta bare en krone.

    Men en gang så hadde Petter og Christian, to kamerater av meg, dratt inn til noe familie, eller noe, i Oslo.

    Og da tok de med noen Vitseposten, som de solgte.

    Og da hadde de fått ti kroner, av en kar, en forretningsmann, eller noe, for en avis da.

    Så det var ikke dårlig.

    Men det var jeg som lagde Vitseposten da.

    Jeg bare klipte ut vitser av ukebladene til bestemora mi.

    (Og en gang fra Alle Menn, og Aktuell Rapport, som faren min hadde, og da klarte jeg å selge en Vitseposten med grovis-vitser til frøkna vår, som var klasseforstander, Fru Borgen, kona til rektor Borgen, ei dame med lyst, krøllete hår vel, som var mora til Erland i klassen).

    Men men.

    I fjerde klasse, så fikk vi Allum som lærer, og da også i femte og sjette klasse.

    Og det tror jeg alle i klassen syntes var nedtur, for hun Fru Borgen var veldig grei og hyggelig, så det var litt nedtur å få han Allum som lærer.

    Men men.

    Erland, sønnen til Rektor Borgen og Fru Borgen da, han har også lyst hår. Han spilte også på fotballlaget, på Berger, så klassen og fotballaget var nesten det samme, det var mye de samme folka, bortsett fra at det også var noen fra klassen over og under da, avhengig av hvilken årsklasser som var smågutter og gutter osv., det året.

    Men men.

    Men Rektor Borgen, med svart, glatt hår og briller.

    Han kjøpte faren mins Mercedes, rundt 1985 kanskje.

    Og det var en 1984 modell mørk blå metallic E190, med aircondition og automatiske vinduer osv.

    Så det tørr jeg påstå var den fineste bilen på Bergeråsen og kanskje hele Svelvik da.

    Untatt at det var en som hadde Bentley, eller noe, men det tror jeg var en direktør inne i Drammen eller Glassverket, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Borgen slutta som rektor, seinere på 80-tallet vel, og startet Norsk Fritidsbåtforening, eller noe.

    Eller han solgte fritidsbåter da.

    På nettet osv. vel.

    Skal vi se om det går ann å finne en link til det firmaet.

    http://batformidling.no/baat_forhandler.php?show_partner=79

    De har nå, (sikkert for lenge sia), flytta fra Øvre på Bergeråsen, og ned til noen mye mer snobbete hus nede på Berger, som ble bygd omtrent på den tida jeg flytta til Oslo, så i hue mitt, så er det ikke noe sånn nytt byggefelt på Berger med finere hus enn på Bergeråsen, så ofte, men i virkeligheten så er det nok det.

    Men men.

    Jeg syntes de halvnakne damene på båten så litt porno-aktig ut.

    Fordi Leiv Borgen, er han som var rektor på Berger barneskole før.

    Og som Christell sa gikk inn i jentegarderoben dems, da hu gikk i 6. klasse på Berger skole.

    Og Annika sa også at det var sant.

    Det virka nesten på det Annika skrev, at hu ble misbrukt av Borgen, synes jeg.

    Men men.

    Hva hun Annika skreiv på Facebook, det ligger på bloggen, så det kan folk dømme selv, om de tror at rektor Borgen gikk lengre enn å spionere på jentene i 6. klasse når de dusja.

    Men men.

    En annen ting som skjedde.

    Det var at i klassen som jeg og Erland og mange fler gikk i, på Berger, og senere på Svelvik Ungdomsskole.

    Og også i klassen min på Sande Videregående faktisk.

    Ihvertfall 2. året, da jeg gikk markedsføring.

    I den klassen gikk også Lene Andersen.

    Som også tok kjøretimer i Drammen, på samme tid som meg, på en kjøreskole som var 2 minutter å gå fra vannsengbutikken til faren min og Haldis.

    I samme bygget som det største supermarkedet på Strømsø.

    Som jeg ikke husker hva heter nå.

    Men men.

    Jeg og Lene Andersen gikk bra sammen etterhvert.

    Selv om venninna hennes, Linda Moen, hun pleide å mobbe og prøve å drite ut meg, på barneskolen.

    Linda Moen var tremenningen min, eller firemenningen min, sa faren min.

    Og hun pleide å bli med faren sin, til verkstedet til faren min, til silo’n, som lå mellom Strømm Trevare og huset til farmora mi, og hente flis til kaninen sin.

    Så sånn var det.

    Christell sa også, en gang på 80-tallet, da hun gikk i 7. klasse kanskje.

    Så kom hun inn i leiligheten min, i Leirfaret, og spurte om det var sant at Linda Moen hadde barbert fittehåra sine som et hjerte.

    Og det visste jo ikke jeg.

    Hu var rimelig vulgær og ufordragelig hun der Linda Moen.

    Og hu skulle alltid kødde med meg.

    Men om fittehåra hennes var barbert som noe hjerte, eller ikke, det hadde ikke jeg peiling på.

    Det hadde ikke jeg studert, for å si det sånn, og hu var såpass vulgær og litt ufordragelig, så jeg tror ikke jeg hadde giddi å sjekka hvis jeg hadde fått sjangsen heller.

    Da ville jeg nok heller rota meg bortpå omtrent samtlige av de andre damene i klassen.

    Men men.

    Så da sa jeg til Christell, at det visste jeg ikke, og så forsvant Christell ned til huset til Haldis igjen da, der hun bodde.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Lene Andersen, som jeg syntes var den fineste og mest ordenlige jenta i klassen.

    De bodde ved siden av Berger kirka.

    Og faren min kjente faren hennes.

    Og da Jan, broren til Christell, kræsja i treet, ved Berger Kirke, da han var 17 år, og faren min lot han kjøre en boble han hadde mekka på.

    Da stod Lene Andersen og dem og så på.

    Og jeg satt på med faren min jeg da, for da var det kanskje de som ringte Haldis.

    For hu kom hylende ut av huset og sa at Jan hadde kræsja nede ved Berger Kirke, da jeg og faren min stod og venta på at Jan skulle komme tilbake.

    Så fortalte Jan røverhistorer til lensmannen i ørska omtrent.

    Han lå inne i bilen vel og sa at det var ikke han som kjørte.

    De var en som løp nedover jordet der.

    Det her var vel i 1980 eller 81, kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Jeg tror Lene Andersen var den i klassen som var best likt av gutta, både i utseende og oppførsel, ihvertfall av de damene i klassen som var fra Berger.

    Hun husker jeg satt på ungdomsskolen, i frimuttet, og prata sex med Frode Holm.

    Om størrelsen på penis osv., og hvordan det funka, når den vokste og sånn da.

    For det visste ikke hun Lene Andersen fra før da, husker jeg, så hun var nok ikke så erfaren da.

    Hun var også enebarn tror jeg.

    Noe sånt.

    Hun tok vel bussen fra Berger skole der kanskje, til ungdomsskolen i Svelvik.

    Men vi på nedre vi tok bussen fra gamlehjemmet der.

    Untatt Pia og Christell, de tror jeg tok bussen fra Berger skole der.

    Så de gikk en lengre vei, i oppoverbakke, for å ta bussen til ungdomsskolen, enn det jeg og de andre på nedre gjorde, som bodde nedafor S-svingen.

    Men kanskje Haldis og faren min ikke ville at de skulle stå på samme bussholdeplass som meg?

    Det var rimelig rart.

    Så jeg og søstra mi var ikke så nærme egentlig, vi tok ikke bussen til ungdomsskolen fra samme holdeplass engang.

    Hm.

    Og jeg gikk ofte av bussen på Sand, for å besøke bestemora mi, og spise middag.

    Men det gjorde aldri Pia og Christell, de spiste i huset til Haldis.

    Og jeg gikk andre ganger av bussen ved gamlehjemmet.

    Og det tror jeg Pia og Christell også gjorde, men de gikk på bussen, oppe ved Berger Skole der.

    Skjønn det den som kan.

    Men men.

    I busskuret nede ved gamlehjemmet, så hadde noen skrevet at ‘Lene Andersen er underutvilka og har små pupper og lite hår på musa, eller noe’.

    Noe sånt.

    Og det visste ikke Lene Andersen, men det var noen som sa det i en time på ungdomsskoen.

    Og da var en Svelvikjente i klassen, Jeanette eller Line, eller noe vel, som ville høre av meg hva det stod.

    Og da sa jo jeg det, for de Svelvik-jentene i klassen, var ganske fine og ordenlige egentlig, fikk jeg inntrykk av.

    Ihvertfall Jeanette og Line, var vel ordentlige og sånn.

    Og Vibeke Kjølstad, eller hun ble jeg ikke så kjent med.

    Så var det Anne Grossvold, som plutselig satt bak meg, omtrent, siste året på ungdomsskolen, samme året som broren hennes, Simen, var sammen med Christell.

    Og da prata Svelvik-damene i klassen om Christell, om at noe hadde skjedd, så Christell fikk dårlig rykte i Svelvik.

    Men jeg fikk ikke tak i hva som hadde skjedd nøyaktig.

    Men men.

    Og faren til Lene Andersen døde det året hun gikk i samme klasse som meg på videregående, i 2. klasse vel.

    Og da sa søstra mi en vits til meg, om Lene Andersen, at hun gikk bare i svarte klær likevel, så det gjorde henne ikke noe at han døde, eller noe.

    Men hun Lene Andersen oppførte alltid bra, som jeg kan huske, og var ordentlig og ikke noe tull med, og hun var nok ikke sånn som søstra mi sa, at hun ikke brydde seg om at faren døde osv.

    Hun hadde en venninne fra Nesbygda, som het Elin, som satt ved siden av henne.

    Og foran Lene og Elin så satt Line Nilsen, fra Svelvik og klassen på ungdomsskolen, og ei annen blond dame, som jeg ikke husker navnet på nå.

    Og jeg satt til høyre for Line Nilsen, ved vinduene, og hadde ei dame fra Sande som satt bak meg, som var i 20-åra og jobba på parfymeri i Sande, eller noe.

    Og Kristin Sola, fra Sande, satt vel bak Lene Andersen igjen da.

    Og det var utsikt til fotballbanen og hallen da.

    Vi satt i noen sånne brakker nærmest, vi og en annen Handel og Kontor-klasse.

    Men det var kjempefint, da kom det ingen og plagde vårs, og med alle de pene damene på Handel og Kontor, så var det ikke kjedelig.

    Jeg kunne se på noen som spilte fotball i gymen, hvis jeg kjeda meg, eller hvis jeg så inn i klasserommet, så var det bare fine damer, rundt der jeg satt.

    Så sånn sett, så var det ganske nedtur, å begynne på Gjerde i Drammen, i 3. klasse, må jeg si.

    Det var ikke så fine og hyggelig damer i den klassen, selv om de var helt greie da, men det var bare at jeg ble bortskjemt i markedsføringsklassen på Sande.

    Så sånn var det.

    Men hvorfor begynte jeg å skrive om Lene Andersen nå.

    Jo, fordi at da jeg var hos Jan og dem, på Gulskogen, det året jeg gikk på skole i Drammen, altså året etter at jeg gikk i markedsføringsklassen i Sande.

    Da begynte Tom Bråten, tror jeg det var, og en annen kar fra Berger.

    De skulle da på fest, på Berger, også skulle de ha med meg.

    Og jeg skulle tilbake til Berger, for jeg bodde jo på Bergeråsen.

    Men vi festa i Drammen da, hos Jan, som jeg også gjorde noen ganger, fordi jeg havna der for jeg hang en del sammen med søstra mi, som dro til Drammen hele tida, enda hun gikk på skole i Sande vel da.

    Men men.

    Og mer da.

    Og fordi jeg lå over hos Jan og dem, hvis jeg ikke kom meg tilbake til Berger, fra russekroer og sånn.

    Så vi drakk på Gulskogen da.

    Så var det fest på Berger da.

    I de gamle arbeiderboligene der, eller like vel.

    I veien ned til Berger der.

    Veien hvor Samvirkelaget lå.

    Men men.

    Hva skjer så?

    Joda, de ringer Lene Andersen.

    Så må hun kjøre 3-4 mil til Drammen, og være drosje, for de her folka.

    Lene Andersen vant en bil, i noe lotteri, da hun gikk på barneskolen.

    Muligens til og med før jeg flytta til Berger, fra Larvik, som var i 3. klasse.

    Men men.

    Og, det dem gjorde da, var at hun solgte den bilen, for å heller kjøpe bil seinere, da hun fikk lappen osv.

    Så da hadde Lene Andersen kjøpt en Opel Manta, for de pengene.

    Og jeg lurer på om det var Snorre i klassen, eller noe, som klagde på at det ikke var damebil.

    Og det var det vel strengt tatt heller ikke.

    Jeg skjønte ikke hvordan de her vennene, eller ‘vennene’, til Jan, kunne bruke Lene Andersen som noe slags taxi.

    Men kanskje de kontrollerte stedet da, eller Lene Andersen, etter at faren døde.

    Hva vet jeg.

    Jeg, og de andre der, hadde jo egentlig planlagt å feste i Drammen, hos Jan, sånn halvveis.

    Og jeg lå vel over der, fra noe russekro, eller noe.

    Og vi gikk vel på Gulskogen senteret, og kjøpte øl da.

    Og jeg hadde drukket en del da.

    Og jeg røyka også.

    Og jeg var full, og det var russetida, og Lene Andersen sa det var greit, at jeg røyka i bilen.

    Men jeg var full.

    Og Lene Andersen kjørte ganske raskt på E18 mellom Drammen og Sande.

    Så hva skjedde når jeg skulle kvitte meg med røyken?

    Jo jeg skulle hive røyken ut av vinduet da.

    Som ikke var så mye oppe, for da ville det blåst mye.

    Men, på første forsøket på å hive ut røyken i fylla, så klarte jeg å sneipe røyken i lista over vindet, i baksetet, som jeg satt da.

    Så det ble det merke i en sånn sølvlist, eller aluminiumslist, eller hva det kan ha vært.

    Det var en ganske stylet sånn ‘harrybil’, det her da.

    Sikkert senka og sånn.

    Så det var ikke noe damebil egentlig nei, som tidligere skrevet.

    Men men.

    Men jeg sa ikke fra om det, for det var rimelig flaut.

    Men jeg tror nok at Lene Andersen veit at det var jeg som gjorde det.

    Men jeg har nesten ikke sett hu, etter det her.

    Jeg tror siste gangen jeg så henne var den kjøreturen her, i 88 eller 89.

    Og nest siste gangen, var da hu klinte med Karl Frederik Fallan, på fest på Berger, ved kaia der omtrent, etter hva det heter, sommeren 1988, var vel det.

    Men men.

    Så hvordan de her ‘vennene’ til Jan kunne bruke Lene Andersen som taxi, eller slave, det skjønte jeg ikke.

    Men det var mer som ble sagt, om de her vennene til Jan, så det kan ha vært noe galt.

    Fortsettelse søndag 21. desember

    Jeg kom på mer greier, som det ble pratet om, på disse nevnte festene hos Jan, i Rødgata i Drammen.

    Jan var selv ofte ikke på disse festene.

    Jeg husker ikke hva han dreiv med, men det var mest disse vennene hans fra Berger som var på disse festene, og også Christell pleide å være der.

    Hun bodde nok like mye hos Jan hun, som på Bergeråsen, skoleåret 88/89.

    Da hun vel gikk første klasse almenn i Holmestrand, tror jeg.

    Det var året hun fyllte 16.

    Og de her gutta fra Berger osv., de dreiv å mobba Jan, som skulle på to måneder jule/vinter-ferie, eller noe sånt.

    At Jan kunne ikke forvente at Christell skulle være jomfru lenger, når han kom tilbake fra ferie.

    For hun var fyllt 16, sa Eirik Thoraldsson, i fylla, til Jan, så han regna med at en av dem kom til å ta jomfrudommen hennes mens Jan var borte da.

    Jan svarte ikke noe.

    Så om han var redd for de her folka, eller hva det var, det er vanskelig å si.

    Men jeg var jo yngre enn Jan.

    Fem-seks år yngre.

    Og var vant til å bli kødda med av han.

    Så jeg tenkte på han som tøffere enn meg, som da bare var 18 år.

    Så jeg trodde Jan hadde kontrollen.

    Altså jeg hadde aldri giddi å hatt en haug av folk i leiligheten min, hvis dem dreiv å kødda med meg.

    Så det tenkte jeg at Jan ikke hadde giddi heller.

    Men søstra mi, Pia, sa det, at dem utnytta Jan da.

    Christell stod å røyka utafor huset i Rødgata, sammen med han som så ut som en i Bros, eller en annen.

    Og da snakka dem om det her.

    Og da slengte jeg en kommentar til Christell, og da sa hun at hun var jomfru da, sånn indirekte ihvertfall, som jeg forstod det.

    Hun sa hun var jomfru av samme grunn som jeg var det.

    Men jeg var ikke jomfru, for jeg hadde et par måneder før, rota med hun Nina Monsen.

    Venninna til Christell, fra Romsås.

    Så jeg trodde Christell visste det, at Nina Monsen hadde sagt det, men tydeligvis ikke.

    Men men.

    Og det var de samme folka som fikk Lene Andersen til å leke gratis slave-taxi, eller hva man skal kalle det.

    Og Eirik Thoraldsson var også sammen med Monica Nebel, fra Svelvik, på den tida her.

    Og hun måtte sitte på pute etterhvert, på cafeer i Drammen, (hun gikk på samme skole som meg), for hun hadde underlivsbetennelse, eller noe.

    Så hun måtte ha med seg en pute, når hun skulle på cafe og sånn da.

    Men men.

    Og han Eirik Thorhaldsson, han måtte til lege for han hadde fått noe problemer med vridning i pungen, eller noe.

    Det husker jeg, for han jobba for faren min, så faren min kjørte han til lege, mens jeg tilfeldigvis satt på.

    Men men.

    Eirik Thorhaldsson sa venninnene til Pia fra Drammen at så ut som en gresk gud.

    Etter at Pia hadde fått han til å kjøpe øl for seg.

    Men men.

    Det er venninne av Pia, som het Heidi, med mørkt hår fra Drammen.

    Jeg likte å kødde litt med Jan, for han kødda alltid med meg.

    Og noen hadde vist meg før, sikkert søstra mi, at Jan hadde en svær dildo i skapet like ved TV-en.

    Så jeg dro fram den og viste den til hun Heidi, som var venninna til søstra mi.

    Så kom plutselig faren min inn der med noe greier da.

    Så det var stadig folk som dukka opp der.

    Hva mer skjedde da.

    Hm.

    Søstra mi sa at de her vennene til Jan, de hadde en elskerinne i Sande, som de ikke var noe snille med.

    Og Eirik Thorhaldsson, var det vel, han snakka om hvor digg det var å ta hu i rompa, eller noe.

    Og det var ganske tabu da, så det var det ikke alle de på festen som var enig i.

    Noen syntes det var homo å ta damer i rompa.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, dette var samme året jeg var russ.

    Og da var jeg på en russekro, på utestedet Blix, på Strømsø i Drammen.

    Og da hadde jeg funnet en skjorte i skapet til fattern, på det som var mitt rom da, for faren min bodde nede hos Haldis.

    Så jeg brukte den skjorta da, en gul og hvit stripa skjorte.

    Men kneppinga var på feil side.

    Men men.

    På russekroa, så var det ei jente som pleide å bo på Berger, og gå i samme klasse som meg, Hege Rønjom.

    Hun var rimelig full, og insisterte plutselig på å spandere en øl på meg, og prate med meg.

    Så hu fikk meg til å sitte ved samme bord som henne.

    Og da prata hu om at hu trodde at jeg kom til å få en pen dame etterhvert.

    Kanskje ikke med en gang, men etterhvert sa hu, i fylla da.

    Jeg syntes jo hun var ganske pen da, men det var visst ikke seg selv hun mente, tror jeg.

    Men men.

    Litt seinere, så kom hun eller Line Nilsen, eller hvem det var, og dro meg inn på et rom, hvor folka fra Berger og Svelvik satt.

    Og ville at jeg skulle sitte der med dem.

    Der var også Eirik Thoraldsson, av en eller annen anledning, siden han vel ikke var russ.

    Og Hege Rønjom da.

    Jeg gikk på skole i Drammen da, på Gjerde, så det var ikke ofte jeg så de folka fra skolen i Sande osv.

    Men men.

    Så satt jeg der i ti minutter kanskje, og ikke noe skjedde.

    Så da kjeda jeg meg så mye, at jeg gikk og prøvde å finne noen damer å egle meg innpå.

    Eller å bli kjent med da.

    Men det gikk ikke så bra, men jeg prøvde ihvertfall.

    Jeg traff noen damer, men det var noe greier med at en kar hadde slått til henne, eller noe, og skulle banke henne opp, så det var helt tragisk.

    Jeg var veldig tynn, på 80-tallet, og var sikkert 1.85 høy og veide kanskje 60 eller 63 kg, eller noe sånt.

    Men men.

    Så jeg var ikke akkurat noe slåsskjempe.

    Men jeg var ganske sånn observant og våken og sånn da, så folk pleide å ha respekt for meg, ihvertfall til en viss grad.

    Men men.

    Så var det å ta taxi til leiligheten til Jan da, og sove der.

    Og dagen etter, så var det fest igjen hos Jan og dem da.

    Da gikk vi på Gulskogen-senteret og kjøpte øl da.

    Og da var Eirik Thoraldsson på festen.

    Og da skrøyt han, at han hadde fått nøkla til leiligheten av Hege Rønjom.

    Og da måtte jeg tøffe meg litt da, og skryte av at jeg hadde fått en øl av Hege Rønjom.

    Men men.

    Men jeg lurer på hva det greiene var fra hun Hege Rønjom da.

    Det er jo mannen som skal sponse øl, og ikke dama.

    Så om hun dreit meg ut på noen måte, det er mulig, det lurer jeg litt på.

    Og Christell var også der tror jeg, og nevnte at den skjorta var egentlig hennes, og da var egentlig en bluse da.

    Den som jeg fant i skapet til fattern, hvordan den nå hadde havnet der.

    Så hvis skjortene er vanskelige å kneppe, siden knappene er på feil side, så betyr det at det er noe damegreier, tydeligvis.

    Så da er det best å finne noe annet.

    Og Eirik Thoraldsson, var det vel, spurte Christell om ei blond dame i klassen hennes i Holmestrand.

    Om hun gikk i klassen til Christell.

    Og da skulle jeg tøffe meg da, for de vennene til Jan, var sånn at hun var fin og sånn da, hun i klassen til Christell.

    Så da skulle jeg tøffe meg og, så jeg spurte Christell om hun var ekte blondinne.

    Og da svarte vel ikke Christell ordentlig, eller hun bare banna.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo jeg skreiv vel om hun Jeannete Aunli, tror jeg hun het, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen, i Svelvik.

    Jeg møtte hu en gang, på noe russekro, eller hva det kan ha vært.

    Og da stod det Jeannette ‘låvedøra’ Aunlie, på russekortet hennes.

    Men det var det Ole Christian Skjeldsbekk, fra Bergeråsen og klassen min på Berger skole og ungdomsskolen, som stod bak.

    For, Jeanette hadde ikke bestillt den teksten.

    Men Ole var i russestyret, så han forrandra visst den teksten to ganger, eller noe, til låvedøra, husker jeg noen sa.

    Enda hun var ikke noe spesiellt brei hun Jeanette.

    Hun gikk for å være en av de peneste damene i klassen, på ungdomsskolen.

    Og hun så ikke noe styggere ut på videregående, synes jeg.

    Men Ole likte kanskje bare helt tynne damer da, det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Ole hadde mørkt hår, og gikk for å være den beste i klassen i fotball.

    Og skulle styre utagingen av fotballaget og sånn.

    Og var liksom litt sjefen i klassen, ihvertfall på barneskolen.

    I tredje klasse, så ble jeg med opp til Ole og dem, en gang, og da hang det noen jenter der, som jeg ikke husker hvem er nå.

    Det må vel ha vært noe naboer eller noe.

    Så Ole var nok en av de kuleste på Øvre, siden han hadde huset fullt av jenter, når han var aleine hjemme etter skolen.

    Men men.

    Men, han var en dominerende person.

    Og jeg var en selvstendig person, og kanskje litt dominerende, eller ihvertfall egenrådig person.

    Så jeg orka ikke å bli for mye kjent med Ole, for det ville bare blitt slitsomt, så jeg holdt litt avstand til han, etter at jeg var oppe hos han, en av de føste ukene jeg bodde på Berger.

    Så sånn var det.

    En sommer, som jeg og søstra mi var hos bestemora vår, Ingeborg Ribsskog, som noen år bodde i Stavern.

    Det her var nok sommeren 1989 kanskje.

    Og da var jeg og Pia på diskotek, ved havna, i Stavern.

    Og da fant Pia seg en venn fra Oslo, eller noe.

    Og gikk en romatisk tur med han.

    Og da dukka Ole opp, og hadde vært med båt i Kragerø og nedover Sørlandet, og han skrøyt av damene nedover der, i Kragerø osv.

    Så sånn var det.

    Søstra mi hadde på 90-tallet et sånt herpes-sår, innimellom, på kjeften da.

    Og det sa hu en gang, at det var etter han kavaleren, som hun møtte på diskoteket i Stavern da.

    Søstra var ikke akkurat noen madonna-figur, eller nonne-aktig person, så hun møtte nok sin del av kavalerer.

    Jeg vil ikke gjette, men jeg forstod det, da vi prata om sånt her, jula 1989, var det vel, hos Axel og dem, i Oslo, at det var ganske mange hun hadde rota med.

    Så jeg vil ikke tippe noe antall, men med den flyinga hennes, så kanskje 100, vil jeg si.

    At hun har sikkert liggi med.

    Det kan være mindre, og det kan være mere, men hun er flink til å sjekke opp menn, og hun er ikke den som verner mest om dydigheten sin, så det er nok noe sånt, ihvertfall et veldig høyt tall, vil jeg tippe.

    Så sånn er det.

    Det er mye mer og, som det ble prata om i leiligheten til Jan, på Gulskogen der, men jeg får heller skrive mer om det seinere i dag, eller i morgen.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå kom jeg på en merkelig historie.

    Og det var at bestemor Ingeborg (Ribsskog), hun bodde vel i Stavern fra 1985 til 1991 kanskje, da hun flytta tilbake til Nevlunghavn, til noen eldreboliger der, muligens etter at onkel Martin gikk konkurs med fiskedammen i Spydeberg, som bestemor hadde pansatt leiligheten i Stavern som sikkerhet for.

    Noe sånt.

    Så jeg var jo på sommerferie, i Stavern, i 86, 87, 88, 89 og 90 kanskje.

    Noe sånt.

    Det var kanskje en sommer jeg ikke var der.

    Det er også mulig.

    Det også mulig at den siste sommeren jeg var der, var sommeren 91.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Men uansett.

    Men mest sannsynlig var det sommeren 1990.

    For da sa jeg opp hybelleiligheten, på Abildsø, etter juni 1990.

    Så bodde jeg hos Ågot på Sand, hos Øystein i Lørenskog, hos den gamle vertsfamilien vår i Brighton, hos onkel Runar og dem i Son, og hos bestemor Ingeborg da, i Stavern, hele sommeren.

    Så slapp jeg å betale noe husleie den sommeren, før jeg flytta inn hos familien til halvbroren min Axel, på Furuset, om høsten det året da.

    Men men.

    Og den merkelige episoden, den var at moten i Stavern rundt 1990, det var veldig mye et klesmerke som het Marin Alpin, husker jeg.

    Og noen folk som jobba nede ved havna, og som jeg tror solgte sånne klær, og gikk i sånne klær også.

    De dukka pluteslig opp hos bestemor Ingeborg.

    Seriøse folk, med lyst hår vel, i 40-åra og yngre vel.

    Uten at jeg skjønte hvem de var.

    Men så satt de og spiste med bestemor Ingeborg, uten at jeg fikk være med å spise.

    Ikke middag tror jeg, men det virka som om det var noe slags møte.

    Og de folka virka litt nervøse.

    Så jeg satt i sofaen i den andre siden av stua til bestemor Ingeborg, og så på de her Stavern-folka, som jeg ikke skjønte hvorfor og hvordan bestemor Ingeborg hadde fått dratt opp i leiligheten sin, som var 15 minutter å gå fra Stavern sentrum, i Herman Wildenveis gate, het det vel.

    Noe sånt.

    Så det var rimelig rart.

    At bestemor Ingeborg, som var pensjonist da, og som aldri har jobba, men var husmor, (selv om hun ikke var så flink til å lage mat, stygt å si det men).

    Men hun skrev leserinnlegg i Aftenposten, med signaturen Ankerita, siden hun heter Ingeborg Ankerita Ribsskog da.

    Men hvorfor hun skulle ha møte med noen butikkleder-folk og butikkeier-folk fra Stavern, i rekkehuset sitt, opp i Herman Wildenveis gate.

    Det skjønner jeg ikke noe av enda.

    Det var vel tre-fire stykker av dem.

    Så jeg bare gikk ut, ned til Stavern eller noe, kanskje.

    Men det skjønner jeg ikke hva var enda.

    Men det er kanskje noen andre som skjønner det.

    Bestemor Ingeborg skulle vel ha presantert meg og dem Stavern-folka, sånn at vi skjønte hvem de andre var.

    Og latt meg også sitte ved bordet der, skulle man tro.

    Jeg var jo høyskolestudent jeg, på NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, på den tida der.

    Men bestemor Ingeborg bare lot som at jeg ikke var der, eller noe.

    Så her var det noe rart som bestemor Ingeborg rota med.

    Men hun hadde jo en oppvekst i København, som datter av en rik industrieier, og var fra en adels og militærfamilie, Gjedde Nyholm, som er ganske kjent, på morssiden og fra Hedegård, heter de vel, på farssiden, som også var ganske kjent for de var rike industrifolk, før de gikk konkurs da.

    Så hun burde vite hvordan man oppfører seg i sånne situasjoner.

    For hun gikk på slottsball og vokste opp i København og nede i Tyrol også, av en eller annen (Illuminati?) grunn, skjønte jeg.

    Men men.

    Så her var det noe rart fra bestemor Ingeborg.

    Men dem får forstå det den som kan.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Nå logga jeg meg egentlig på PC-en for å skrive om noe litt spesiellt her.

    Men så skreiv jeg noe om Rimi Langhus osv., så glemte jeg det, at jeg skulle egentlig skrive her.

    Men nå kom jeg på det.

    Og det var at hun jenta som gikk i klassen til Christell, på almenn, i Holmestrand, skoleåret 88/89, første klasse almenn, det året Christell fyllte 16.

    Da spurte Eirik Thorhaldson, tror jeg det var, om hun blonde jenta, i klassen til Christell.

    Om hun hadde barbert musa, eller ikke, mener jeg han spurte om.

    Og det var vel ikke så vanlig på den tida, som nå for tida.

    Men jeg tror Eirik Thoraldsson og dem, kan ha vært noe slags mafia/mob, eller noe.

    Men men.

    Og da er det sånn, at hvis dem hadde visst det, at hu jenta i klassen til Christell i Holmestrand, hadde barbert musa.

    Så kunne de brukt henne som noe hore, mistenker jeg.

    Og mer eller mindre tvunget henne.

    For, jeg tror ikke hun hadde turt å forklare om i retten, at hun hadde barbert musa.

    Og hun ville kanskje vært flau ovenfor legen på voldtektsmotaket osv.

    Kanskje det er sånn, at de legene og de i retten, bare går ut fra, at da er dama ei hore, hvis hun barberer musa.

    Så da er det fritt fram for å ha sex med henne, for alle som veit om det her.

    F.eks. via klassevenninner fra gym-klassen osv.

    Så det tror jeg man nesten kan sette et slags likhetstegn mellom, at barbert mus, da er dama hore.

    Så langt tror jeg nesten man kan gå.

    Men men.

    Julaften pleide å være et problem for meg, da jeg bodde i Norge, for jeg hadde ikke noen i familien som jeg hadde så særlig kontakt med.

    Det hadde vært problemer, i familien, i alle år, og det bar kontakten mellom meg og familien min preg av, på 90-tallet og 2000-tallet.

    Så jeg hadde nesten aldri noe å gjøre med familien til faren min.

    Jeg hadde mer å gjøre med muttern, siden jeg unnskyldte henne med at hun var sinnsyk, så hun syntes jeg synd på, selv om hun dreiv mye og mobba meg, for at jeg ikke hadde dame, eller hvis hun ikke syntes jeg så velkledd ut, og sånn, til langt ut på 90-tallet, og omtrent helt frem til hun døde i 1999.

    Så jeg var ikke så nære med moren min heller, hun prøvde alltid å psyke meg ut omtrent.

    Eller hva det kan ha vært.

    Kanskje hun ikke følte seg for vellykka selv, og skulle jekke ned meg da.

    Det kan det også ha vært.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så julen 93, tror jeg det må ha vært.

    Da var jeg invitert til Haldis og faren min og Jan og Christell, på Bergeråsen.

    Jeg var vel der i 92 og 95 og tror jeg.

    Så det kan ha vært et av de årene.

    I 94 var vi vel i vannsengbutikken i Drammen.

    Men i 93 da, var det vel.

    Så prata Jan og Christell sammen, sånn at jeg hørte det

    Og da klagde Jan på lillesøstra si Christell, om at hu hadde så mye hår på musa.

    Og spurte henne hvorfor hun ikke barberte seg på musa.

    Og da forklarte Christell, mens begge skjønte at jeg hørte det her, at hu hadde barbert legga, og da vokste håra så fort ut, så hu ville ikke barbere musa da.

    Jeg sa ingen ting, for jeg synes det var litt privat.

    Alstå, jeg synes ikke Jan skulle blande seg i om Christell barberte musa, eller ikke.

    Det fikk være hennes sak, mente jeg.

    Så derfor kommenterte jeg ikke den samtalen de hadde noe.

    Men, hvis man tenker gjennom det som jeg skrev øverst i dette PS-et.

    At damer som barberer musa, nesten er synonymt med horer.

    Så kan man lure på om det at Jan maste på Christell om å barbere musa, var noe Illuminati-greier.

    At Jan var noe Illuminati-medlem eller noe.

    For han hadde alltid masse fine damer og, og var veldig flink til å forføre damer, så han var nesten som en trollmann med damer, fra han var 16 år ca, og bodde i huset til Haldis, så hadde han et veldig stort lager med kondomer under senga, og hadde seg med nabojenta og etterhvert andre damer, støtt og stadig.

    Men men.

    Og Jan lot også de her, mer eller mindre, ‘pøbel’-vennene sine, fra Berger, holde til i leiligheten sin, i Drammen, mens han var på juleferie, jula 1988, og januar 1989.

    Mens den 16 år gamle lillesøstra hans Christell bodde i leiligheten hans på Gulskogen, omtrent fast, må man si.

    For hun jobba på Gulskogen-senteret, på en butikk som het Casa osv.

    Mens Christell bodde der alene, mens han var et par måneder, eller noe, i utlandet på ferie.

    Så betalte han de vennene sine fra Berger, Tom Bråten og Eirik Thorhaldson og de, 25.000, eller noe, for å pusse opp badet hans, og sette inn boblebad, eller hva det var, og male og sånn da.

    Så det kan nesten virke som at Jan, med mørkt hår og halvt dansk, ville at den ca. 8-10 år yngre lillesøstra hans, Christell med lyst hår, og som gikk for å være fin og sånn blant f.eks. guttene i klassen min, husker jeg de sa.

    Og som sa på den tida, at hun var jomfru da, like før Jan dro på ferie.

    Og som var 16 år da.

    Det virker nesten som at Jan ville at Christell skulle være noe hore.

    Og søstra mi, Pia, hun sa også det, at det var sunt for Christell å ha sex med mange gutter, mente hu.

    Sa hu et år eller noe, før det her.

    Så hu mente vel også at Christell skulle være noe hore.

    Og Jan sa ikke noe tilbake, da Eirik Thoraldsson nevnte det, at han ikke burde regne med at søstra hans var jomfru, da han kom tilbake fra den utvidede juleferien sin.

    Så her lurer jeg litt på hva som foregikk og hva som var Jan (og også Pias) hensikter.

    Men jeg tror ikke Christell tok av så mye, med å være horete og sånn, som man kanskje kunne frykte, med sånne søsken som Jan og Pia.

    Og faren min og Haldis, de var veldig sånn at de hadde sex hele tida, når vi var på ferie, og ga vårs noen mynter til å spille på spilleautomater og låste seg inn på hotellrom i timesvis osv.

    Og en gang i Køge, hvor Viggo bodde, så lot de Christell se på, da vi var i bryllupet til Viggo, som var ca. i 84 kanskje, eller 85.

    Så da var Christell, som er to år yngre enn meg drøyt.

    Jeg var da 14-15.

    15 tror jeg vi sier.

    Så da var Christell kanskje 13.

    Og da hadde jeg og Pia og Christell et hotellrom, i Køge sentrum, mener jeg å huske.

    Så hadde faren min og Haldis et annet hotellrom.

    Og første kvelden, fredagen, dagen før bryllupet.

    Etter at vi hadde tatt fly dit, til Kastrup, og ble henta på flyplassen eller noe sånt vel.

    Så lå faren min og Haldis, inne på hotelrommet, før vi gikk bort til Viggo og dem.

    Og da lå de med døra åpen, tror jeg.

    For plutselig så kom Christell inn på rommet hvor jeg og Pia var, og fortalte at ‘Arne sleiker på tissen til mamma’.

    Så gikk jeg ut i gangen.

    Og da lå faren min døra oppe enda, og sleika Haldis i fitta da, med døra oppe.

    Så jeg så at det Christell sa var sant.

    Man kunne se dem fra gangen i det lille hotellet.

    Så gikk jeg inn igjen på rommet, og bare prøvde å roe det ned.

    For dem var bare sånn uansvarlige de, Haldis og faren min.

    Det var det samme da jeg og søstra mi, ble med dem, til Gøteborg, et par år før.

    Da lå de å peisa på hotellrommet, i timesvis, mens jeg og Pia var på Liseberg.

    Og da vi kom tilbake til hotellet, sånn i 22-23 tiden, fredag kveld, sommeren 83 kanskje.

    Eller 84.

    Da hadde ikke vi fått eget rom enda.

    Mener jeg å huske.

    Så da måtte vi sitte på gangen utafor rommet dems, mens dem holdt på å peise inne på rommet da.

    (Noe jeg ikke skjønte da).

    Da vi hadde sitti der i en time nesten, så sa søstra mi, at vi bare skulle gå litt rundt på hotellet.

    Så da så vi på casinoet der.

    Men det var så mange kriminellt utseende albanere der osv.

    Så jeg gadd ikke å være der.

    Men vi gikk til en annen del av hotellet, og robba noen isbiter fra en isbitmaskin, og kasta de rundt i gangene da.

    Så vi hadde det litt morsomt i hvertfall.

    Så gikk vi tilbake etter en time, eller noe.

    Og da leide vel faren min rom til meg og Pia og, mener jeg å huske.

    Så planen var nok at jeg og Pia skulle bli kidnappet, eller noe, i Gøteborg, tror jeg.

    For faren min og Haldis skrev ikke ned navnet på hotellet på noe lapp til oss, da de sendte oss, som var 11 og 13 år gamle, tror jeg, til Liseberg alene, i 19-20 tiden vel, på en fredag kveld, om sommeren.

    Så det var bare flaks at vi huska navnet på hotellet, etter å ha prøvd omtrent alle karusellene på Liseberg.

    Og Haldis var også nervøs, før vi dro, og det var usikkert om hun skulle være med eller ikke.

    Så her tror jeg det var planen dems, at noe albansk mafia, eller noe, som vel kontrollerte Gøteborg allerede da, vil jeg tippe.

    Det virka som at drosjesjåførene var albanske, eller noe.

    Og folka på casinoet på hotellet var også mye det.

    Så her lurer jeg på hva faren min og Haldis dreiv med.

    Men dem er eksperter i å vri seg unna sånne spørsmål.

    Så det tror jeg ikke det er så lett å få svar på.

    Så sånn er det.

  • Facebook-samtale med Ditlev Castellan, (nå Don Ditlev Castellan), tidligere fra Sand og Nesodden vel, nå fra Askim. (In Norwegian).

    Hallå
    Ditlev,

    Between
    Don
    Ditlev Castellan
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 5:54pm

    du
    har forrandra deg.

    Du har slanka deg, ser det
    ut som.

    Hva driver du med for tida da, og hvorfor kaller du
    deg Don?

    Husker du da du skøyt etter meg med luftgevær,
    utafor butikken på Sand?

    Kjenner du hun Anna Lene, eller
    AnnaLene skriver hu det, fra Oslo vel, som jobba på Rimi
    Munkelia, da jeg jobba der, i 93.

    (Og også Terje Sjølie
    jobba der forresten, han nynazisten som er dømt for drap eller
    noe vel.

    Uten at jeg kjenner han så særlig
    da.

    Men jeg hadde ikke trodd at han skulle bli drapsmann, for
    han var ordenlig på jobben, og gjorde aldri noe tull der, som
    jeg skjønte.

    Men så flytta han vel sammen med
    assistent-sjefen, Leif Jørgensen, da han ble butikksjef, på
    Rimi Ljabru, i 94 vel.

    Noe sånt.

    Så sånn
    var det.

    Husker du da du hadde med tannpasta, og skulle kline
    med søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell, og Gry i
    klassen?

    Så begynte jeg å kline med Gry, for hun
    hadde jeg klint med før, for jeg kjente jo henne, siden hun
    var venninna til Christell da, så jeg kjente henne ikke bare
    fra klassen, familien hennes dro med familien vår til ferie i
    Jugoslavia, i 1980, blant annet.

    Men da klinte du ikke med
    noen av dem.

    Hva var det som skjedde da, og hvorfor dukka du
    opp fra Sand, for å kline med Bergeråsen-jenter?

    Jeg
    skriver denne meldingen i en litt rar stil, for jeg skriver på
    en blogg skjønner du.

    www.johncons-mirror.blogspot.com.

    Så
    jeg skriver sånn at det er enkelt for folk som leser bloggen,
    og skjønne hva det er i forbindelse med osv.

    Så
    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Don
    Ditlev Castellan

    Today
    at 6:38pm

    Report
    Message

    Er
    uføretrygdet og bosatt i askim. Du hadde kokt sammen litt av
    en storie her, bare gliser. Det var jo hyggelig at du skrei til meg
    da! Jeg bodde på Lamberseter i 98 et år bare. Kjenner
    mange der oppe. Er på en sånn årlig sammling av
    venner og kjente… artig, det er snart. Bare koser meg jeg, har jo
    tid til det.. Don kaller jeg meg ikke, jeg heter Don Ditlev… Søkte
    om det å fikk det innvilget…. Så sånn henger det
    sammen… hihi

    Mvh. Don.

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:45pm

    Heter
    du Don Ditlev?

    Ok, hvorfor skiftet du navn til Don da?

    I
    1998, det var det året jeg begynte som butikksjef på Rimi
    Nylænde det, i Lambertseter-veien, ned mot Abildsø
    der.

    Ok, jeg er arbeidsledig i England jeg.

    Onkelen min
    Martin, bodde i Askim, sammen med dama si, før han flytta til
    Larvik, i 2002, eller noe.

    Dem kallte han visst bare
    Ribsskauen der, ettersom jeg skjønte på Askim-folka, som
    var på besøk, på gården dems i Larvik, i
    2005.

    En kar med amerikaner osv., i 60-åra kanskje.

    Jeg
    driver ikke å koker noe dessverre.

    Faren min var
    såpekoker, i huset på Sand der, men jeg kan ikke si at
    jeg har kokt noe som helst.

    Men men.

    Husker du da du og
    Geir Arne fikk Odd Einar til å sette seg på fanget mitt,
    i friminuttet på ungdomsskolen da.

    Det var vel i 9.
    klasse?

    Hvorfor flytta du til Askim da, hvis det er lov å
    spørre.

    Og hvorfor tok du til deg navnet Don, er du
    sånn rabagast enda, som du var på ungdomsskolen.

    Eller
    har du vokst opp og blitt en ansvarlig samfunnsborger nå?

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter: Noen i Oslo søker på ‘stakkars erik ribsskog og christell humblen’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter: Noen i Oslo søker på ‘stakkars erik ribsskog og christell humblen’, på Google. (In Norwegian).





    http://www.google.com/search?q=stakkars%20erik%20ribsskog%20og%20christell%20humblen&hl=no&meta=

  • Nå er jeg litt irritert siden jeg ikke får rettighetene mine i Norge, så nå har jeg lagd Gerd-Liv Valla film. (In Norwegian).

    Nå er jeg litt irritert siden jeg ikke får rettighetene mine i Norge, så nå har jeg lagd Gerd-Liv Valla film. (In Norwegian).

    PS.

    Det neste prosjektet, tror jeg blir å lage film om da søstra mi hadde abort, nede i huset til Haldis, og da Christell så alt blodet i senga osv.

    Siden familien min ikke gidder å fortelle meg hva som foregår, (med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv., i 2003, og ble forsøkt drept på gården til onkelen min, i Larvik, i 2005).

    Etter det dro jeg til England, altså for over tre år siden.

    Og familien min har ennå ikke fortalt meg hva som foregår, og har heller ikke giddet å sende meg kofferten min, med klær og vitnemål osv.

    Så jeg dro til England, med bare klærne jeg måtte rømme avgårde i, og jeg hadde heldigvis noen penger igjen av studielånet, fra Sunderland, akkurat nok til at jeg kunne bo på hostell osv., til at jeg fikk meg en jobb, på Arvato’s Scandinaviske Microsoft-aktivering, her i Liverpool.

    Men der var det jo også mye tull, som man kan se i denne linken:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Arvato-case

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det ble bare en tulle-tegning det.

    (Jeg får se om det er mulig å lage en film seinere eventuellt, vi får se):

    PS 3.

    Jeg tror at Pia kontrollerte Christell.

    At Pia kanskje var noe Illuminati-spion, og at Christell kanskje var noe Illuminati-slave.

    Noe sånt: