johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Her kan man se min fars stesønner Jan og Viggo, sammen med deres far, den danske hotelldirektør Søren Snoghøj

    søren snoghøj

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152209425152385&set=ecnf.1266713631&type=3&theater

    PS.

    På begynnelsen av 80-tallet, så var det sånn, at jeg måtte bo alene, i min fars leilighet, (fra jeg var ni år gammel).

    Men jeg var, på en del besøk, nede hos min far, og hans samboer Haldis Humblen.

    (Som bodde, på det samme byggefeltet).

    Og min far mente, at jeg og Haldis sin datter Christell, (som hadde en far, fra Ålesund), skulle være som søsken.

    (Noe sånt).

    Og under et av besøkene, så sa jeg, (av en eller annen grunn): ‘Fy Søren’.

    (Noe som var vanlig, å si, i Norge, på den tida.

    Vil jeg si).

    Og det tålte ikke Christell.

    For faren til Jan og Viggo het Søren da, (fortalte hu).

    Så man fikk ikke lov å si: ‘Fy Søren’, da.

    (For å si det sånn).

    Så det virka nesten som, at denne Søren Snoghøj, også var Christell sin far, (istedet for han i Ålesund), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Oslo byfogdembete

    Erik Ribsskog

    Påminnelse/Fwd: Klage/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning

    Erik Ribsskog  24. oktober 2017 kl. 01:51

    Til: “Oslo byfogdembete (postmottak)”

    Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” , tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 25. februar 2017 kl. 05:28
    Emne: Klage/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    Til: “Oslo byfogdembete (postmottak)” <obyfpost@domstol.no>
    Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>

    Hei,

    nå har jeg sett på dette igjen, hos 1881 eiendomspriser.

    Og der, (se vedlegg), så ser det ut som, at det var min stesøster Christell Humblen, som fikk denne eiendommen, (Eddaveien 30), etter Solveig Johanne Rasmussen.

    Hva skal dette med Kreftforeningen bety, lurer jeg.

    Er det a Christell, som har bedt dere, om å skøye?

    (For min søster Pia, sa en gang, at alle oss avkommene, etter min far og hans samboer Haldis Humblen, skulle få like mye, i arv).

    Hva skal dette bety, lurer jeg.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Oslo byfogdembete (postmottak) <obyfpost@domstol.no>
    Dato: 11. oktober 2016 kl. 11:07
    Emne: VS: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    Til: “eribsskog@gmail.com” <eribsskog@gmail.com>

    Hei
    Reglene i dag er at man arver sine adoptivforeldre, på lik linje som biologiske barn.
    Igjen ber vi deg ta kontakt med Kreftforeningen for spørsmål vedr. skifte/testament etter dødsboet til Solveig Johanne Rasmussen.
    Med hilsen
    Wanja Juul
    førstekonsulent
    Oslo byfogdembete
    Internett: www.domstol.no/obyf
    Postadresse: Oslo byfogdembete, Postboks 8003 Dep, 0030 Oslo
    Besøksadresse: Oslo tinghus, C.J. Hambros plass 4, 0164 Oslo
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 8. oktober 2016 19:19
    Til: Oslo byfogdembete, Skifteseksjonen (Postmottak)
    Kopi: Høyesterett (postmottak); Tilsynsutvalget
    Emne: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    Hei,
    i forbindelse med min henvendelse til dere, i 2011, angående skifte etter min tidligere stefar Arne Thomassen.
    Så der det sånn, at jeg etter å ha drevet med slektsforskning, har lurt på noe annet.
    For det var bare biologiske barn, som skulle arve, sa dere, om arveoppgjøret, etter Arne Thormod Thomassen.
    Men hva da med min tremenning Øystein Andersen, (fra Lørenskog), som er adoptert, fra Korea, har jeg lurt på da.
    Han er jo da ikke biologisk sønn, av sine adoptivforeldre Reidun Andersen f. Zachariassen, (min fars kusine), og Kai Billy Andersen.
    Hva skjer da, når foreldrene dør?
    (Mora er død alt, forresten).
    Vil da arven gå tilbake, til min far og dem.
    Siden at Reidun og Kai Billy Andersen, aldri fikk seg, noen ekte/biologiske barn.
    Bare lurte, (siden at jeg blir tulla med, i en del arvesaker, og min far frasa seg arv, i 2005, så dette må jeg da være litt obs på, tenker jeg).
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Min stesøster, (må man vel kalle det), Christell Humblen, har visst en leilighet, bak slottet, på over 150 kvadrat, i Holtegata, (har jeg lest, på nettet).
    Og dette var visst en leilighet, som hu kjøpte, for litt over fem millioner, etter at Solveig Rasmussen døde.
    Kan det stemme, at det arven etter Solveig Rasmussen, var noe med kreftforeningen da, (lurte jeg).
    Har dere sett på feil Solveig Rasmussen, eventuelt?
    Bare noe jeg lurte på.
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-08-24 20:01 GMT+02:00
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    To: “Oslo byfogdembete, Skifteseksjonen (Postmottak)” <Skifteseksjonen.Postmottak.Oslo.byfogdembete@domstol.no>
    Cc: “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>
    Hei,
    ja, da får jeg tolke det som, at det var kreftforeningen, som fikk pengene.
    Men hvorfor Christell skulle eie i Oslo, da.
    Det kan man vel kanskje lure på.
    Men hu har en svensk ektemann, som jobber, innen stell av hager, osv.
    (Selv om min søster Pia en gang sa, at han hadde fått gressklipperen over seg, og at det visst ikke hadde gått så bra).
    Så det kan kanskje være noe med det.
    Takk for svar, ihvertfall!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2016-08-24 9:50 GMT+02:00 Oslo byfogdembete, Skifteseksjonen (Postmottak) <Skifteseksjonen.Postmottak.Oslo.byfogdembete@domstol.no>:
    Hei,
    Saken etter Solveig Johanne Rasmussen er avsluttet ved utstedelse av attest for privat skifte iht skifteloven § 78. Attesten er sendt:
    Kreftforeningen Seksjon Øst
    Postboks 4 Sentrum
    0101 Oslo
    Ber om at du kontakter Kreftforeningen for ytterligere spørsmål vedrørende skifte og eventuelt testament.
    Med vennlig hilsen
    Oslo byfogdembete
    Tlf: 22999200
    Internett: www.domstol.no/obyf
    Postadresse: Postboks 8003 Dep, 0030 Oslo
    Besøksadresse: Oslo tinghus, C.J. Hambros plass 4, Oslo
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 24. august 2016 01:14
    Til: Oslo byfogdembete (postmottak)
    Kopi: Høyesterett (postmottak)
    Emne: Oppdatering/Fwd: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    Hei,
    nå er det en lignende sak, ute og går.
    Mine foreldre separterte/skilte seg, i 1973, og jeg flytta tilbake til min far, på Berger, i 1979.
    I 1980 så flytta min far ned til ei Haldis Humblen, (også på Bergeråsen).
    Så jeg bodde alene, (i min fars tidligere leilighet(er)), fra jeg var ni år.
    Og det var litt hipp som happ, hvor jeg var, på julaften.
    Noen år var jeg hos min farmor på Sand, og andre år var jeg nede hos Haldis, (som er min fars samboer, i hans tredje familie).
    (Jeg har omsorgssvikt-sak, siden jeg måtte bo alene, som barn).
    Når jeg feiret jul, hos min far og Haldis, så ble jeg kjent med deres familievenn Solveig Johanne Rasmussen, fra Eddaveien, på Holmen, i Oslo.
    Og Haldis sin datter Christell, pleide å tilbringe en del uker, om somrene, hos denne enka, (tror jeg hu var), på Oslo Vest.
    Og en gang, som jeg var med min far, og hente Christell der, så klagde Christell, og sa, at Solveig Rasmussen kun hadde tannpasta, som hadde gått ut på dato, på badet sitt.
    (Noe sånt).
    Og julaften 1988, så feiret vi, i Eddaveien, i Oslo, hos Solveig Rasmussen.
    Og jeg la meg tidlig, (for jeg var ikke så hjemme der liksom), og Christell, (som er et par år yngre enn meg), hu kom inn på rommet mitt, (jeg leste vel muligens i en bok, som het ‘Folket på Innhaug’, av Anne Karin Elstad, for det var noe vi måtte gjennom, i norsk-faget, på datalinja, på Gjerde, i Drammen).
    Christell kom da inn på soverommet mitt, (mens jeg prøvde å komme meg gjennom den kjedelige boka, var det vel), i kun en halvveis gjennomsiktig body-undertøy.
    Og så spankulerte hu litt, fram og tibake, inne på soverommet mitt da.
    For å vise fram undertøyet, som hu vel hadde fått, i julegave, (muligens fra en Iver Strand).
    Og da var jo Christell seksten år, (dette var noen år etter ‘tannpasta-episoden’), og hu hadde fått svære pupper, og det hele, så hu kunne ha vært midtside-pike, i Vi Menn, eller noe i den duren, muligens.
    Og på 90-tallet, så var jeg noen ganger hos faren min og dem, i Drammen/Bergeråsen, på julaften.
    Og da var jeg assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter, og Solveig klagde, og sa at melka kun måtte selges, den dagen, som butikken fikk melka, fra meieriet.
    Og sånn tror jeg ikke, at noen butikker, i Norge, gjør det.
    Da hadde det blitt dyrt å handle matvarer, vil jeg si.
    Og det var også sånn, at da min lillesøster Pia Ribsskog fikk meg til å kjøre henne opp, i bryllupet til Haldis sin yngste sønn Jan Snoghøj, på Geilo, i år 2000.
    Så spurte Pia om Solveig kunne få sitte på, ned til Oslo.
    Og det sa jeg var greit.
    Men det var liksom ikke nok.
    Da vi kom fram, så ville Solveig at jeg skulle klippe plenen hennes og.
    Men jeg var ganske travel butikksjef, på Rimi Lambertseter, og sa, at Pia sin mullatt-sønn Daniel, (som var fem år da, og satt bak i bilen med Pia), kanskje kunne gjøre det etterhvert).
    Men om det ble noe av, det veit jeg ikke.
    Men det var Pia som hadde fått meg til å først kjøre til Geilo, og siden ta med dette forferdelige kvinnemennesket, (Solveig), må man vel kalle henne.
    Så da fikk kanskje hu, (eller sønnen hennes), klippe plenen der da, (tenkte jeg).
    For min far overnattet hos denne enka, (jeg har lest på nettet, at hu vel var gift, med en snekker Øyvind Hansen, eller noe sånt, fra Vollen, i Asker).
    Og da var han muligens der, i noe slags ‘gigolo-ærend’, mistenkte jeg litt.
    Og det var en tradisjon, som jeg ikke ønsket å ta over da, (for å si det sånn).
    Så jeg spilte liksom ballen tilbake til min søster Pia, som kanskje visste hva hu skulle svare, til Solveig.
    Men min søster var bare taus, (sånn som jeg husker det).
    Og jeg måtte også tåle å høre på skryt, om Hugo Larsen, under et besøk, (som min far dro meg med på), hos Solveig Rasmussen.
    For Solveig Rasmussen var nemlig telegrafist, under Scandinavian Star-ulykken, (og før det på Holger Danske).
    Og når Christell sin far Oddbjørn Humblen, (en skipskaptein/havnesjef), fra Ålesund vel, var på besøk der, så fikk kun Haldis lov til å gå inn, (og ikke min far), husker jeg, (fra en gang vi henta Christell der).
    Og jeg bodde i England, fra 2004 til 2014, og da hadde jeg kontakt, med min far, angående arv etter min grandonkel Gunnar Bergstø, fra Holmsbu.
    Og da sa min far at naboen til Solveig Rasmussen var omgangsvenn med Bill Gates, (jeg jobba på vegne av Microsoft, med å aktivere Windows osv., for Randstad og Arvato).
    Uten at jeg vet om det kan stemme.
    Og jeg har sett hos Nasjonalbiblioteket, at Solveig Rasmussen døde, for noen år siden.
    Og at Christell Humblen eier en leilighet i Holtegata 32, med hjemmeovertagelse til fem millioner cirka.
    Men det kan jo være, for arv, etter hennes far.
    Min søster Pia sa rundt årtusenskiftet, i den andre leiligheten, som hu bodde i, i Tromsøgata, at vi etter min far og Haldis skulle alle få like mye.
    Og jeg vet ikke om dette etter Solveig skulle regnes med.
    Det må vel min søster svare på.
    Men hu er jeg ikke på talefot med, (etter at hu ikke ville hjelpe meg, når jeg ikke mine sosiale rettigheter fra danske myndigheter, da jeg bodde i København, i fjor).
    Så jeg lurte på, om hu Solveig Rasmussen, eventuelt har, noe testamente?
    På forhånd takk for eventuelt svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: HRET (postmottak) <post@hoyesterett.no>
    Date: 2011-02-14 11:21 GMT+01:00
    Subject: VS: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    To: eribsskog@gmail.com
    Til: Erik Ribsskog
    Det vises til Deres e-post til Høyesterett 10. januar 2011 angående spørsmål om arv etter Arne Thormod Thomassen, samt Deres e-poster 7. og 10. januar 2011 til Oslo byfogdembete som er sendt i kopi til Høyesterett.
    Høyesterett har bare anledning til å behandle saker som kommer inn i form av anke over avgjørelser truffet av lavere rettsinstans. Høyesterett kan således ikke hjelpe Dem med de forhold som tas opp i Deres e-poster.
    Med hilsen
    Høyesteretts kontor, 14. februar 2011.
    Kjersti Buun Nygaard
    fung. assisterende direktør
    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:
    eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 10. januar 2011 10:46
    Til: HRET (postmottak)
    Emne: Fwd: VS: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    Hei,
    kan dere si meg om stebarn får arv, eller ikke?

    Jeg stoler ikke på hu fra Tingretten i Oslo, for jeg tror at hele Oslo er full av Al-Quaida og albansk mafia.
    Og han j*vla Røsjorde gir meg ikke advokat, gjennom Fri Rettshjelp-ordningen.

    På forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/1/10
    Subject: Re: VS: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    To: “Oslo byfogdembete (postmottak)” <obyfpost@domstol.no>

    Hei,

    ok, så stebarn får ikke arv altså?
    Er du sikker på at dette er riktig?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/1/10 Oslo byfogdembete (postmottak) <obyfpost@domstol.no>
    Vi har ingen opplysninger om avdøde har opprettet noe testament hvor De er tilgodesett.
    Idet De ikke er arving kan retten derfor ikke stille avdødes eiendeler til Deres disposisjon.
    Med vennlig hilsen
    Anna Hallangen
    førstekonsulent

    Oslo byfogdembete www.domstol.no/obyf
    E-post: 
    Oslo.byfogd@domstol.no
    Telefon 22 99 93 65
    Fax 22 99 93 00
      
    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:
    eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 7. januar 2011 15:05
    Til: Oslo tingrett_postmottak
    Kopi: HRET (postmottak)
    Emne: Fwd: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    Hei,
    hvorfor svarer dere ikke?
    Hva er det dere driver med i hovedstaden?

    Dere må sende meg boet, så kan jeg fordele det, siden jeg var den første som kontaktet dere.
    Hvis min tidligere stefar hadde testamente, så må dere sende det.
    (Det fikk jeg nemlig fra Larvik Tingrett, da min mormor døde, i 2008).
    Så ikke prøv dere, sleipe Oslo-folk, som ikke svarer.
    Det fyller meg med avsky for hvor sleipe folk er i Oslo.
    Det lyser sleiphet ut av øya på dere.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/12/19
    Subject: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    To: oslo.tingrett.postmottak@domstol.no

    Hei,

    jeg opplyser om at jeg også har et mulig krav etter Arne Thomassen, fordi han var min stefar, i Larvik, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi, men hu sendte meg til faren min, på Berger, uten å gjøre opp bo og sende med meg noe arv.
    Han hadde masse moderne kunst på veggene, husker jeg, i Høybråtenveien, hvor han bodde sammen med Mette Holter.
    Jeg skulle egentlig trengt advokat til det her, men jeg prøver ihvertfall å sende noe greier.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com>
    Date: 2010/12/19
    Subject: opplysning
    To: eribsskog@gmail.com
    arne tormod tohmassen forlot denne verden igår. siden du ikke vil ha kontakt med dine familiemedlemmer så ser jeg av forpliktilse at jeg
    må sende deg denne beskjeden. når jeg er på denne kanalen kan jeg opplyse deg at det er til eu domstolen i haag du skal henvende deg.
    arne


    christell fikk det paint.jpg
    187K
  • Og enda mer fra Facebook

    knut sverre aase 50

    PS.

    Her er mer om dette:

    knut sverre aase 51

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    knut sverre aase 52

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    knut sverre aase 53

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    knut sverre aase 54

  • Enda mer fra Facebook

    knut sverre aase 20

    PS.

    Her er mer om dette:

    knut sverre aase 21

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    knut sverre aase 23

  • Mer fra Facebook

    knut sverre aase 10

    PS.

    Her er mer om dette:

    knut sverre aase 11

  • Det her er visst Trine Skjelsbek, (storesøstera til Ole-Christian Skjelsbek, som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole)

    trine skjelsbekk

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10155037689938269&set=oa.1363138370470307&type=3&theater&ifg=1

    PS.

    Jeg lurer på, om Trine Skjelsbek, fikk litt mørkere hår etterhvert.

    Og om det var hu, som var hu brunetta, som kjefta på meg, på stranda Ulvika, (på Bergeråsen), sommeren 1980, (var det vel antagelig).

    Min far og hans samboer Haldis, hadde gitt meg i oppdrag, å ta med, (og passe på), min yngre stesøster Christell, på stranda.

    (Dette var etter, at Christell og jeg, hadde bada mye sammen, (i hotell-svømmebasseng osv.), i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Siden at min far, Haldis, Christell og jeg, bodde i en leilighet, for oss selv, noen kilometer/mil unna campingplassen, som resten av ‘Olsenbanden’ bodde på.

    Siden at vi kjørte nedover, til Jugoslavia, et par dager etter de andre.

    Siden at min far, var eldst, og hadde noen arbeidsoppgaver, som han måtte bli ferdig med, på slekts-møbelfabrikken.

    Noe sånt).

    Og så lå hu Trine Skjelsbek, og hørte på, det Christell og jeg sa, (mens hu solte seg), da.

    Og plutselig så ‘klikka’ brunetta, (uten grunn, mener jeg), og sa, at jeg var slem, mot min fars stedatter Christell, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, at en av de første skoledagene mine, på Berger, (i oktober 1979).

    Så dro Ole-Christian Skjelsbek med meg hjem, (på Øvre, på Bergeråsen), etter skolen.

    Litt vel tidlig, syntes jeg.

    Vi hadde liksom ikke rukket, å bli kjent ordentlig, (vil jeg si).

    (Og jeg hadde også mye, å ta igjen liksom, borte på Roksvoll, hos min fars slekt.

    Siden at jeg hadde bodd, hos min mor, (i Larvik), under nesten hele oppveksten.

    For å si det sånn).

    Og da hang det, et A4-ark, på døra, som ledet inn til stua/stuene, (hos Skjelsbek-familien), da.

    Og på det arket, så stod det, en meny.

    For en tre-retters middag, (eller noe lignende).

    Og da hadde visst Trine og Ole, laget middag, til foreldrene sine.

    En gang som foreldrene, hadde vært, på hytta eller travbanen, (eller hvor de kan ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Og dette var, da Ole og jeg, gikk i tredje klasse.

    Men Trine er vel cirka fire år eldre, enn Ole.

    (For jeg sjekka på Biip nå.

    Og Trine sin klassekamerat Erik Furuheim, er født, i 1966.

    Så da er vel antagelig Trine Skjelsbek født det året og.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så hu gikk vel i sjuende klasse, (eller noe sånt), skoleåret 1979/80, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den dagen, (høsten 1979), som Ole dro meg med, hjem til seg.

    Så var nok Trine fortsatt på ungdomsskolen, (i Svelvik), hvis jeg skulle tippe.

    (Og foreldrene, var nok, på jobb.

    For de så jeg heller ikke noe til der, (den dagen).

    For å si det sånn).

    Men Ole hadde likevel, to jenter, i kjelleren der, liksom.

    Og de to jentene, lurer jeg litt på, om kan ha vært Christell, (som min far ble sammen med mora til, cirka et halvt år seinere), og hennes venninne Nina Monsen.

    Men det kan også ha vært, to Øvre-jenter, for alt hva jeg vet.

    (For jeg var bare oppe, på Øvre, (jeg bodde på Nedre felt, på Bergeråsen), en håndfull ganger.

    I løpet av, de cirka ti årene, som jeg bodde, (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B), på Bergeråsen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg begynte forresten, på skolen, (på Østre Halsen skole), skoleåret 1977/78.

    Og hvis Trine Skjelsbek er fire år eldre, enn meg.

    Så er antagelig klassebildet ovenfor, fra skoleåret 1973/74, da.

    (Noe sånt).

    Altså noen måneder etter, at min mor, rømte fra min far, (og dro med min lillesøster Pia og meg, til Larvik).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det året, som jeg flytta tilbake, til Berger, (og Ole dro med meg hjem, en dag, etter skolen).

    Så gikk jeg, i tredje klasse.

    Og Christell og Nina Monsen, må ha gått, i første klasse.

    (For de gikk, i samme klasse.

    Og Christell er født høsten 1972, (cirka to år etter meg), da.

    For å si det sånn).

    Og Nina Monsen bodde mye, nede hos Christell og de, (sånn som jeg husker det).

    (Min far, ‘lurte’ meg med ned, til Haldis og dem.

    Ved å si, at det var to jenter der, på min alder, (nemlig Christell og Nina Monsen), som jeg kunne leke med.

    Noe sånt).

    Og mora til Christell, (nemlig Haldis), hu jobba, på CC Elektro, i Drammen.

    Så hu kom muligens seint hjem, etter jobb, da.

    (For å si det sånn).

    Så Christell og Nina Monsen, kan ha hengt, i skolegården osv., etter skolen.

    Og så har Trine Skjelsbek, (som gikk, det første året, på ungdomsskolen).

    Hu har så, kommet hjem, fra skolen, (med skolebussen).

    Og så har hu gått snarveien, gjennom Berger skole, da.

    Og så har hu lurt på, hvem disse to småjentene var, som bare hang og frøys liksom, i skolegården.

    Og så har hu tatt med, de to Nedre-jentene, (Christell og Nina Monsen), hjem til seg, (på Øvre), og gitt de mat osv., da.

    Og så har Christell og Nina Monsen, så begynt, å henge, hjemme hos Skjelsbek-familien, (etter skolen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Trine Skjelsbek har kanskje sett, at Christell og Nina Monsen, hadde gåsehud, (på armene og/eller beina).

    (Mens de hang, i skolegården.

    Etter skoletid).

    For det husker jeg, at faren hennes Tov, (som var en av mine fotballtrenere, på Berger IL), en gang gjorde et poeng av, at jeg hadde, etter en fotballkamp, (på Bergerbanen), av en eller annen grunn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det at Trine Skjelsbek, har dratt med Christell og Nina Monsen hjem, fordi at de hadde gåsehud.

    Det passer med, noe ‘finsk fjernsynsteater-prating’, som Christell og hennes cirka ti år eldre halvbror Jan Snoghøj dreiv med, (i ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen), en julaften, rundt midten, av 90-tallet.

    Da sa Jan, til Christell, (mens jeg også var, i samme rom), at han syntes, at Christell hadde, så mye hår, på musa, (etter å tilfeldigvis ha sett, sin yngre søster, i dusjen, var det vel).

    (Noe sånt).

    Og Jan lurte så på, hvorfor Christell, ikke barberte musa.

    (Noe sånt).

    Og da sa Christell, at hu en gang, hadde barbert håra, på legga.

    Og da hadde det kommet ut, så stygge og ekle hår.

    (Noe sånt).

    Så det kan ha vært sånn, at Christell ikke likte, at folk kunne se, at hu hadde gåsehud, da.

    Og derfor barberte legga.

    For å liksom slippe mer mas, fra Trine Skjelsbek, (på begynnelsen av 80-tallet), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det kan ha vært sånn, at Trine Skjelsbek, sa til Christell og Nina Monsen.

    (I skolegården, på Berger skole.

    Høsten 1979).

    At: ‘Vår familie er venner og naboer med rektor Borgen og de, så dere får ikke lov til, å fryse ihjel, i skolegården, for da får rektor Borgen sparken’.

    Og så: ‘Hvorfor er dere ikke heller nede på Nedre, etter skolen?’.

    Christell og Nina Monsen: ‘Nina bor hos sin pedofile onkel og moren til Christell jobber i Drammen og storebrødrene går på videregående i Horten, så ingen av de, pleier å komme hjem, før det blir mørkt’.

    Trine Skjelsbek: ‘Da får dere heller henge hos oss, etter skolen, sånn at dere ikke fryser ihjel’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)

    ferske reker

    http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035

    PS.

    Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.

    (Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).

    Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).

    (Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).

    Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).

    Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).

    Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).

    For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.

    Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).

    Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.

    (Noe sånt).

    For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).

    Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.

    (I Støa, heter det vel muligens).

    At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.

    Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).

    Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.

    (Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).

    Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).

    (Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).

    Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.

    (Husker jeg).

    Og det var veldig god mat.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.

    Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.

    Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.

    (Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).

    Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.

    Og det var også veldig god mat.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).

    Det veit jeg ikke.

    Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.

    (I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).

    Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.

    Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.

    Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.

    For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).

    (Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.

    Noe sånt).

    Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.

    Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).

    Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).

    (For å si det sånn).

    Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.

    Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.

    Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.

    Og den plakaten, står det ikke noe logo på.

    Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.

    Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.

    (Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.

    Uten at jeg kan den på rams, liksom).

    Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.

    Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).

    For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Kundene husker nok da heller kiloprisen.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.

    Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.

    Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.

    (For å si det sånn).

    Så den informasjonen.

    (Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).

    Den hører hjemme, i kassa.

    Og ikke på pris-plakaten, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.

    Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.

    (Hvem vet).

    Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.

    (Allerede ute i butikken).

    Det er mulig.

    Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.

    (Vil jeg si).

    Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).

    De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.

    Og ikke slå feilslag, osv.

    Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.

    Men når en kasserer kan slå feil.

    Så kan jo en kunde slå feil og.

    Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.

    Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?

    Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.

    (For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).

    Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.

    De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.

    (Noe sånt).

    Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.

    (I forrige tiår).

    For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.

    For riktig måte, å slå inn bæreposer.

    Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.

    For å si det sånn.

    Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.

    (Noe sånt).

    Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).

    Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.

    (Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).

    Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).

    Og det var jo også, litt godt.

    Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.

    Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).

    Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.

    Når det gjelder fersk mat.

    (Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.

    Det kan man kanskje lure på).

    Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.

    Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.