http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html
PS.
For eksempel, så mente jo Haldis.
At jeg ikke kunne kjøre båten, (selv om jeg var seksten år), for min søster og Christell, var ikke seksten år.
Og det er en forferdelig åndssvak ting, å si, (mener jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og min søster Pia, sa en gang, (på Ungbo, på 90-tallet), at hennes kjæreste Keyton, (var det vel), ikke kunne ha stjålet juice-en min, (fra kjøleskapet), for: ‘Vi har jo ikke noen saks’.
Og det er også, en veldig åndssvak ting, å si, (mener jeg).
For man kan jo selvfølgelig, åpne en juice-kartong, på andre måter.
(For eksempel med en kniv.
Ellers så kan man jo, rive av et hjørne, av kartongen, hvis man er sterk i klypa, for eksempel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og min halvbror Axel, er forferdelig åndssvak, (vil jeg si).
Han sa, (på begynnelsen av 90-tallet), ting som:
‘Dansker er Nordens jøder’.
‘En og halvannen’.
‘Siv Angelica’.
‘Manifest’.
Osv., osv.
(Disse ordene/setningene repeterte Axel, mens han hadde, noen slags anfall, (tenker jeg nå, at man kanskje må kalle det).
Noe sånt).
Så han hadde nok blitt plassert, på åndssvakehjem, hvis han hadde vokst opp, på 50/60-tallet, (og ikke på 70/80/90-tallet), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og min far, han vokter seg, for å si mange ord, av gangen, (vil jeg si).
Men han gjør, en god del åndssvake ting, (vil jeg si).
Som å la meg bo alene, fra jeg var ni år.
Og han kastet også, (eller om man skal si rotet bort), alle tingene/lekene mine, fra min oppvekst, hos min mor, på 70-tallet.
Og også mine skolestiler osv., fra 80-tallet.
Så jeg tørr også å si, at min far, er rimelig åndssvak, (for å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min fars stedatter Christell, er også åndsvak, (vil jeg si).
Hu sa til meg, i begravelsen til Ågot.
At: ‘Du har jo ikke så mye familie igjen nå, Erik’.
(Etter at jeg hadde vært med på, å bære, båra til Ågot, til graven).
Men Christell forklarte ikke, hvor hu ville.
Så jeg må si, at hu også, er rimelig åndsvak.
For jeg stod jo der, omgitt av slektninger og, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og min fars stesønn Jan Snoghøj.
Han er jo kjent, (fra media), blant annet som alpinisten Thoresen, sin ‘mirakelmann’.
Og i media, så juger vel Jan om, at han har studert medisin, i flere år, (på Blindern).
Og sånne ting.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og Jan stiller også opp, i en reklame, hvor han påstår, at han har testet potens-medisin, på flere hundre menn.
Men jeg lurer på, om ikke dette, må tas, med en klype salt.
For jeg tror ikke, at Jan fikk artium, (for eksempel).
Og jeg husker, at Jan jobbet med ting, som å sjaue murstein, i forbindelse med, at det ble bygget, et industribygg, på Grunnane, (i Svelvik), på 80-tallet.
Så jeg må si, at Jan nok også, er rimelig åndssvak, (for å si det sånn).
Og han har også, en talefeil.
Og det har også Christell.
Selv om de vel ikke, har samme talefeil.
Christell klarer/gidder ikke, å si: ‘Kj’-lyden, (i ord som ‘kjøpe’ og ‘kjøtt’).
(Sånn som jeg husker det).
Mens Jan lesper da, (for å si det sånn).
Og Jans eldre bror Viggo, må vel også sies, å være, rimelig åndssvak.
For eksempel, så oversatte han etternavnet sitt Snoghøj, til ‘Snowhill’, på engelsk.
(Og bare det, å bruke, en oversatt versjon, av sitt etternavn, er vel muligens, rimelig åndssvakt).
Og Snoghøj, betyr/kan bety snok-høyde, vel.
Så ‘Snakehill’, (som vel Jan oversatte det til, da han drev en virksomhet, ved navn Snakehill Trading, på 80-tallet), er vel muligens, mer riktig).
Og Viggo tar også sin kone, på puppene, på et bilde, (som jeg har sett), på Facebook.
Og det er vel også, en rimelig åndssvak ting, (av en 50/60-åring), å gjøre, (må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Jan tok også kvelertak, på meg, en julaften, i Tordenskioldsgate, (i Drammen), på midten av 90-tallet.
(Uten noen åpenbar grunn).
Så det var, en rimelig åndssvak ting, å gjøre, (vil jeg si).
Og Viggo sin sønn Simon, slo bare til meg, i trynet, den samme julen, (var det vel).
(Simon var vel 6-7 år gammel, kanskje).
Og det var også, en rimelig åndssvak ting, å gjøre, (vil jeg si).
(For Simon hadde ingen grunn, til å gjøre dette, (mener jeg).
For jeg snakket bare, på en høflig/hyggelig måte, til Simon.
Som hadde gått bort, til ved der jeg satt, i en av stuene, (til faren min og Haldis), i Tordenskioldsgate).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://www.gulesider.no/finn:christell%20humblen
PS.
Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim og Min Bok-bøkene), har visst også forsvunnet, fra disse sidene:
https://www.nrk.no/nyheter/mann-dode-i-gressklipperulykke-1.11885403
PS.
Gressklipperulykker, er visst en type ‘AIK-ulykke’, kan det virke som, (siden at både AIK-fan Erik Mattias Lindblom og nå også en AIK-trener, har havnet, i en slik type ulykke):
http://www.dn.se/sport/ishockey/aik-tranare-skadad-i-olycka-med-akgrasklippare/
PS 2.
En kjøregressklipper kan veie, flere hundre kilo, (så det blir nesten, som da hu ‘trønder-dundra’ Siri Rognli Olsen, hoppå oppå meg, i senga si, en gang, rundt årtusenskiftet):
Min fars stedatter Christell sin svenske ektemann.
(En kar ved navn Mattias, (fra Stockholm), vel).
Han hadde visst fått gressklipperen over seg, (i sin jobb, som landskapsarkitekt, eller hva det heter), rundt årtusenskiftet, ifølge min søster Pia.
(Dette kan ha vært noe Pia sa, mens vi kjørte, til begravelsen, til min grandonkel Gunnar Bergstø, i Holmsbu, i 2001.
Eller om det kan ha vært, mens vi kjørte, til begravelsen til bestemor Ågot, (som døde, noen måneder tidligere, i 2001).
Eller om det kan ha vært, mens vi kjørte, til tante Ellen sin bursdag, (i Nevlunghavn), i 2001.
Eller om det kan ha vært, mens vi kjørte, til bestemor Ingeborg sin bursdag, (i Nevlunghavn), i 2002.
Eller om det kan ha vært, på vei, til et av besøkene, hos onkel Martin og dem, (i Kvelde), i årene etter årtusenskiftet.
Noe sånt).
Og da, så lurte jeg på, om Mattias hadde blitt hjerneskadet, (husker jeg).
Men det kan jo ha vært, (har jeg tenkt seinere), at hans ‘understell’, ble skamfert.
(For Pia var ikke klar, når det gjaldt, hva som gikk galt, (med Matias).
Men Mattias hadde visst blitt funnet, med en sånn ‘gressklipper-bil’, liggende over seg, da.
Noe sånt).
Men Christell har vel fått unger, etter det igjen.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men det kan kanskje ha vært snakk om, kunstig befruktning, (tenker jeg nå).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om Mattias:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/na-har-jeg-vrt-pa-nasjonalbiblioteket.html
PS 2.
Christell sin svenske ektemann, heter visst egentlig Erik Mattias Lindblom, (men han kalles bare Mattias, (sånn som jeg har forstått det), omtrent som når det gjelder, min avdøde mors yngre bror Martin vel, som egentlig heter Johan Martin):
PS 3.
Sånn så det visst ut der, i 2010, (så de har gjort en del byggearbeid, kan det virke som):
PS 4.
Mattias sitt firma, heter visst Stonetech, (og det er visst et såkalt NUF-firma, nemlig en norsk avdeling, av et utenlandsk foretak):
PS 5.
Her er mer om Stonetech:
http://companyformationuk.co/Officers/STONETECH-NORWAY-LTD/8546134
PS 6.
Stonetech er visst et engelsk firma, (kan man se, i PS-et ovenfor).
Men min søster Pia, sa til meg, rundt årtusenskiftet, (må det vel ha vært).
At Mattias kjørte fram og tilbake, mellom jobb i Sverige og bosted i Drammen/Norge, ‘hele tida’.
Så Mattias har også hatt virksomhet(er), i Sverige, (og ikke bare i Norge og England), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 7.
Den eneste gangen, som jeg har prata, med Mattias, det var, en 17. mai, (da Pia og Christell, dro meg med, ut på byen, i Oslo), et av årene, før årtusenskiftet.
Og da fortalte Mattias, (av en eller annen grunn), at han holdt, med AIK, (som er en Stockholm-klubb vel).
Og jeg har derfor trodd, at han var, fra Stockholm.
Men det kan virke som, (fra noe jeg fant, på nettet nå), at han er, fra Umeå.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
http://www.proff.se/befattning/erik-mattias-lindblom/-/10700350/
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/02/christell-eier-visst-en-stor-leilighet.html
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/na-har-jeg-vrt-pa-nasjonalbiblioteket.html
‘
PS.
Det Kent synger, om en lillesøster, (i refrenget), i sangen ovenfor.
Det passer, på min lillesøster Pia, (må jeg si).
Hu pleide, å være, en slags ‘flyfille’, på den tida, som både hu og meg bodde, på Bergeråsen.
(Det vil si, på siste halvdel, av 80-tallet).
Og Pia ble nok bedt på fester, både her og der, (i Berger-distriktet), på den tida.
Mens jeg for det meste, satt hjemme, (i Leirfaret 4B, hvor jeg var vant til, å bo alene, for de andre, (inkludert min søster), bodde, i Havnehagen, og var min fars tredje familie, må man vel si), og så på TV, osv.
Og så flytta Pia opp til meg, (i Leirfaret 4B), som 16/17-åring, da.
Og det er ikke umulig, at hu liksom hadde blitt oppløst i tårer, på lokale fester, på grunn av noe, med min far og/eller Haldis, liksom.
(Siden at vi hadde, en ganske kaotisk oppvekst, da.
For å si det sånn.
Og det var vel sånn, at hennes stesøster Christell, (Haldis sin datter), hadde mye mer klær osv., enn det Pia fikk/hadde, da.
Noe sånt).
Og så, da Pia bodde hos meg, i min ganske ‘stabile tilværelse’, i Leirfaret 4B.
Så ble hu kanskje bygget opp igjen, da.
(For å si det sånn).
Etter sin mer eller mindre ‘fæle’ tid, hos vår mor i Larvik og hos Haldis i Havnehagen.
(Mens jeg selv bodde, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, på Bergeråsen).
Og det er mulig, at Cecilie Hyde, (Pia sin venninne, fra Svelvik, som også bodde hos meg, i noen uker/måneder, skoleåret 1988/89), også liksom hjalp til, ‘å bygge sammen igjen’ Pia, da.
(Noe sånt).
Så denne sangen, kunne nesten ha vært, om Pia, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_17.html
PS.
Jeg selv, syntes nok, at disse Potet Sticks-ene, (eller om de het Taffel Sticks, på 80-tallet), var litt for små.
Sånn at det ble litt kronglete, å spise de.
Og jeg syntes også, at smaken, (det var vel bare salt-smak, såvidt jeg husker), var litt tam.
Og det var også sånn, (mener jeg å huske), at disse snacksene, var ganske fete.
Sånn at det glinset, fra sølv-folien, inni snacks-posen, etter at man var ferdig, å spise, disse små potet-stengene.
Så det var vel sånn, (mener jeg å huske), at man fikk en god del fett, (og muliges også krydder og/eller smuler), på hendene, av å spise disse.
Så jeg foretrakk Maarud Potetskruer, (med paprika), på 80-tallet, (må jeg innrømme).
(Også varierte jeg, med Maarud Bacongull, og mange andre typer snacks, (som oftest laget av Maarud), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo også sånn, at jeg var, en del, på språkreise, i England, om somrene, på andre halvdel, av 80-tallet.
Og da fikk jeg sansen, for en type snacks, som het Hula Hoops BBQ Beef.
Og etter at jeg hadde smakt de, så var ikke Potetskruer med paprika, det samme lenger, (må man vel si).
(Noe sånt).
Selv om jeg savnet Potetskruer med paprika, den første sommeren, som jeg var, i England, vel.
Men så fant jeg disse Hula Hoops, i et supermarked, i/ved Weymouth, (var det vel), sommeren 1986, da.
Og i Weymouth, så kjøpte jeg også tørr-ristede peanøtter, (som var krydret, med noe slags pikant krydder, som vel Maarud muligens kalte det).
(Noe sånt).
Og det var en type snacks, som var ny, på markedet, på den tida, som jeg flytta, til faren min i Svelvik, høsten 1979, (husker jeg).
Og jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang spurte meg, om hva jeg syntes, om disse nye peanøttene.
Og etter at jeg hadde svart.
Så sa Håkon, at jeg bare sa det samme, som stod, i reklamen.
(En reklame, som jeg hadde lest, i flere av bestemor Ågot sine ukeblader og/eller aviser, da.
I ‘direktør-lounge-en’, til Strømm Trevare, liksom).
Men sånne tørr-ristende peanøtter, (som ikke var så fete, noe reklamen vel skrøyt av), de syntes jeg også, at var ganske gode, da.
(Selv om de var litt dyre, muligens).
Så da Maarud Potetgull ‘plutselig’ dukket opp, i salt og pepper-smak.
(På begynnelsen, av 80-tallet).
Så var det litt morsomt, liksom.
Men da fantes jo allerede de nevnte tørr-ristede peanøttene, (for eksempel).
Samt Potetgull-slag, som jeg var vant med, fra 70-tallet, som paprika og ost og løk.
Så det var egentlig ikke, som i Jugoslavia/Øst-blokken, i Norge, på 70/80-tallet, (vil jeg si).
Det var litt å velge mellom, (av snacks), allerede på den tida.
Og Maarud Potetgull, kom etterhvert også, i smaken meksikansk krydder vel, (rundt midten av 80-tallet).
Og den var det litt smak i, (for å si det sånn).
Så det var en del snacks-slag, å velge mellom, også på 80-tallet, (i Norge), vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Furuseth, (fra Geværkompaniet), husker visst også, det meksikanske potetgullet, (til Maarud), fra 80-tallet:
https://www.facebook.com/maarud.potetgull/posts/466033726764101
PS 4.
Når jeg kaller Christell, for min stesøster.
Så er det kanskje litt feil.
For hu er, i min fars, andre familie, (må man vel si).
Mens jeg er i min fars første familie, da.
(Noe sånt).
Men egentlig, så er det mer komplisert.
For jeg flytta jo tilbake, til min far, (i Svelvik).
(Fra min mor, i Larvik).
Så man kan kanskje si, at jeg var, i min fars, andre familie.
(Da min far og jeg bodde sammen, i Hellinga 7B, (på Bergeråsen), fra 1979 til 1980).
Og så fikk min far, sin tredje familie.
Da han flytta ned, til Haldis Humblen, (også på Bergeråsen), våren 1980.
Og dit flytta også, min søster Pia.
Men hu var jo ikke, i min fars andre familie, (i Hellinga 7B), annet enn i noen få ferier/helger.
Så min søster var i min fars første og tredje familie, da.
Og jeg var i min fars første og andre familie.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå tenkte jeg mer, på den ‘omskjærings-pratinga’, til min søster Pia, jula 1994, i Drammen.
(Som jeg nevnte, i denne blogg-posten:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/warsan-som-jeg-ansatte-pa-rimi-nylnde-i.html).
Og det var noe prating, som kom, som ‘lyn fra klar himmel’ liksom, (må jeg nesten si).
Og jeg skjønte ikke hvorfor, at samtalen, (som nettopp hadde begynt vel), i dette stue/kjøkken-rommet.
Gikk over, til prat, om omskjæring, (av kvinner).
Så jeg ble litt satt ut, (må jeg innrømme).
Mens Hege Snoghøj f. Lund, vel kom, med noen kommentarer.
Så det er mulig, at hu skjønte mer, av sammenhengen.
Men jeg ble litt fremmedgjort, som mann, (må jeg si).
For jeg har jo fingra, noen damer, (og det som ‘værre’ er), i fylla, (må jeg innrømme).
Men jeg har jo aldri hatt, noen gynekolog-stol hjemme, (for å si det sånn).
Så for at jeg skulle skjønne helt, hva denne ‘fitte-pratinga’, (til min søster Pia), gikk ut på.
Så måtte nesten en av disse damene, (min søster Pia eller Hege Snoghøj f. Lund), ha visst meg det, da.
Så Pia prøvde kanskje å få Hege Snoghøj f. Lund, til å angripe meg, (tenkte jeg nå).
For hu, hadde jo bodd, sammen med min stesøster Christell, i Oslo, i et eller to år, (i/ved Iduns gate vel).
Og det er mulig, at hu liksom, hadde hora fælt der, og fått seg skrukkete og fæle kjønnslepper, da.
(Noe sånt).
Sånn at hu liksom, ikke kunne ha visst fram, ‘indrefileten’ sin, for å forklare, om hva omskjæring gikk ut på, da.
(For å si det sånn).
Og å få noe sånt visst, av min søster, (som også var gravid, på den her tida).
Det ville vært rimelig ekkelt, (vil jeg si).
Så det var vel litt utelukka, (må man vel si).
Og min mor Karen pleide også å klage, (når hu besøkte Pia og meg, på Ungbo), på at Pia var sjuskete, og aldri hadde reine håndklær, osv.
Så å få noe sånt visst, av ei sjuskete søster.
Det blir som noe motbydelig, (som vel må sies, å være helt utelukket), må jeg si.
(Noe sånt).
Og så har Hege Snoghøj f. Lund muligens begynt, å angripe meg, da.
Siden at hu muligens har vært flau, over sine ‘velbrukte’ underdeler.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
Nå fant jeg jo, (når jeg søkte, om min lillesøsters venninne Monica Lyngstad).
Noe om min lillesøster Pia, i Aftenposten.
Og det var at hu pleide, å sitte, i Botsparken, (ved Politihuset på Grønland vel).
(Istedet for å være, i Frognerparken, (for eksempel), hvor ‘vanlige’ folk går.
Må man vel si).
Så Pia er rimelig sær da, (må man vel si).
Og hu gjør også et poeng av, at det ikke er så mange ‘trend-folk’, i Botsparken.
Så min søster stigmatiserer ‘englebarn’/’goyim’, da.
(Noe sånt).
Så min lillesøster er fascist, (må man vel si).
Det er mulig at hu er nazist.
Og at den SU-plakaten, som hu hadde, på rommet sitt/vårt, (hos bestemor Ågot), da hu gikk, på videregående.
Var noe slags gateteater/spill.
Hm.
For jeg kjenner igjen, det om ‘trend-folk’.
Blant annet, fra da Pia satt på med meg, til begravelsen, til vår grandonkel Gunnar Bergstø, i 2001.
Da henta jeg Pia, i Tromsøgata.
Og så kjørte jeg ved Rådhuset, (mens jeg prøvde å finne veien, til Drammen, vel).
Og da, så sa Pia, (mens ei tynnkledd dame, gikk foran bilen, i et gangfelt).
At klærna hadde blitt så små, ‘i våre dager’.
Så Pia er nedlatende mot ‘main-stream’/middelklasse-folk da, (kan det virke som).
Og min stesøster Christell var også sånn, at hu ikke likte ‘englebarn’, husker jeg, (fra oppveksten vår, på Bergeråsen).
Så det er mulig, at Christell og Pia, er nazister.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/monica-lyngstad-er-min-sster-pia-sin_14.html
PS 2.
Og da jeg studerte IT, ved ingeniørhøyskolen, (HiO IU), fra 2002 til 2004.
Så var det noen, (som ofte satt på bakerste rad der), som sa om meg, (og som muligens var fargeblinde), at jeg alltid gikk, med samme skjorte, (enda jeg bytta skjorte/trøye, hver dag).
Så jeg ble altså skvisa, mellom noen ‘fargeblinde idioter/nerder’, på ingeniørhøyskolen og ei fascistisk/nazistisk søster, som ikke kunne fordra moteklær.
(Noe sånt)
Så jeg brukte nok, for mye tid/penger, på klær, (på 00-tallet).
Siden at det da, ble vanskelig, å finne klær, i klesbutikkene, (husker jeg, at jeg syntes).
(Og jeg hadde også, en yngre halvbror, (nemlig Axel), som hadde bodd, på Vestkanten, (Røa), og som var veldig opptatt, av klær, (og som blant annet gikk med sossete/snobbete Gant-klær, (som han hadde kjøpt, på salg, på Egertorget), fra han var, i midten, av tenårene, vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.