Stikkord: Christell Humblen

Her kan man se det, at min tidligere klassekamerat, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), Ole Tonny Bergum, døde, i en bilulykke, i januar, i 1989

PS.

Jeg husker det, at den dagen, som Ole Tonny døde.

Så hadde jeg, gått til vannsengbutikken, (til faren min og Haldis), etter endt skoledag, på Gjerdes vidergående, (på Bragernes).

Og der var Christell, (husker jeg).

Og hu sa til meg det, at Ole Tonny, var død.

Det hadde jeg vanskelig for å tro.

Jeg trodde først det, at Christell, hadde blitt lurt, (eller noe, i den duren).

Men jeg forstod etterhvert, at det nok, var som hu sa, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Christell hadde tatt en buss, forbi der Ole Tonny hadde kræsja, (sa hu).

Og hu sa det, at de andre på bussen, (var det vel), hadde sagt det, at Ole Tonny, var død.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Christell, gikk på skole, i Holmestrand, dette skoleåret, (mener jeg å huske).

(Og det var fordi, at hu ikke hadde hatt bra nok karakterer, til å komme inn, på Sande videregående.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Så Christell, må ha vært på vei, til Bergeråsen, (og ‘Haldis-huset’, i Havnehagen 32), for å få sett, denne dødsulykken.

(Noe sånt).

Og det syntes jeg nok, at virka rart.

For Christell hadde jo bodd, i Rødgata 8, (på Gulskogen, i Drammen), tidligere, dette skoleåret.

Men jeg husker nå.

At Christell sin storebror, Jan Snoghøj, (som var den, som bodde, på ‘preste-rommet’, i Rødgata 8, på den her tida), skulle på en kjempelang ferie, på begynnelsen, av 1989.

Og da, så skulle noen av Jan sine kamerater, (noen ‘Berger-gærninger’), visstnok jobbe, med å pusse opp badet, til Jan.

(De hadde visst fått 50.000 kroner, av Jan.

For å fikse dette.

Ifølge Pia.

Noe sånt).

Så Christell ville kanskje ikke dra til Rødgata 8, når Jan ikke var der, (og badet ble pusset opp), det er mulig.

Men hvorfor hu likevel dro, inn til Drammen, etter å ha sett, denne dødsulykken.

Det veit jeg ikke.

Men hu ble kanskje nedfor, (av å se, denne dødsulykken), da.

Og så ville hu kanskje ha trøst, av mora si, (eller noe i den duren).

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Ole Tonny, er visst gravlagt, to steder, (det var spesielt):

http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php

PS 6.

Her kan man se det, at hvis man tar en ‘normal’ vei, mellom Holmestrand og Drammen, så kommer man ikke, til å bli vitne, til en dødsulykke, ved Bekke, (da må man ha tatt en omvei, mener jeg):

PS 7.

Men det var jo sånn, at butikkdamen Hjørdis Landhjem, i Larvik.

Hu syntes det, at det var så pent, langs Drammensfjorden.

Så hu pleide, å kjøre akkurat den omveien, (om Svelvik).

Når hu skulle, på noe ‘butikk-greier’, (kanskje møter i Handelsforeningen, eller noe i den duren), i Oslo.

(Husker jeg, at ‘fru Landhjem’, (som mora mi kalte henne, enda Hjørdis Landhjem var en gammel frøken), sa til meg, en gang, på slutten av 70/begynnelsen av 80-tallet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

6. desember 2014
Christell sin svenske ektemann, (Erik Mattias Lindblom), har visst kjøpt seg en eiendom, i Drammen. Noe sånt

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

6. desember 2014
Her ser vi min første sex-partner: Nina ‘Nasse Nøff’ Monsen

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Jeg syntes egentlig ikke det, at Nina Monsen, så så værst ut.

(Hu så vel ut, sånn midt på treet, liksom).

Selv om min tidligere klassekamerat, (som også er død nå, som Nina Monsen), Carl Fredrik Fallan, ikke syntes det, at Nina Monsen var noe pen/attraktiv, (husker jeg, at han sa en gang, på 80-tallet).

Men hvis man plasserte Nina Monsen, ved siden av hennes venninne Christell.

Så syntes jeg jo det, at Christell, var en del finere, da.

(For å si det sånn).

Men hu var jo ikke stygg, Nina Monsen heller, da.

(Må man vel si).

Hu var ganske slank og sånn, ihvertfall.

(Noe sånt).

Men jeg hørte ikke så mye nyheter, om Nina Monsen.

Etter at jeg møtte henne, og typen hennes fra Ålesund, (må det vel ha vært), på Stovner Senter, våren 1993.

Før min søster Pia, fortalte meg det, (sommeren år 2000, var det vel), at Nina Monsen, var død.

Så jeg ante ikke det, at Nina Monsen bodde, på Mortensrud.

Kun noen få kilometer unna Rimi Bjørndal, hvor jeg selv jobbet, på den tida.

(Avisartikkelen er fra september 1996.

Og jeg jobba, på Rimi Bjørndal.

Som assisterende butikksjef.

Fra våren 1996 til høsten 1998.

Og så igjen, (som låseansvarlig, ved sider av studier, ved HiO IU), fra sommeren 2002 til desember 2003).

Jeg visste ikke det, at Nina Monsen ble skilt, fra han vestlendingen.

Det fikk jeg vel aldri høre.

Selv om Pia vel ‘babla’ om det, (en eller to ganger), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.

Men jeg trodde vel da, at hu da hadde, mer enn en unge.

(Men fra avisartikkelen, så virker det som, at hu bare fikk en unge, med han vestlendingen.

Noe sånt).

Så jeg regna vel med det, at Nina Monsen var ‘opptatt’, (for å si det sånn).

Så jeg prøvde aldri å kontakte henne igjen, etter at jeg møtte henne, (på Stovner Senter, våren 1993), og så ringte henne, (den samme dagen), om å gå ut på byen, sammen med henne og han vestlendingen.

(Noe Nina Monsen ikke hadde lyst til, (sa hu), da jeg ringte.

Av en eller annen grunn.

Og hu hadde vel da skifta mening.

For dette var noe vi egentlig avtale, på Stovner Senter, (hvor vi møtte tilfeldig, for jeg trengte ny barbermaskin, og tenkte at de antagelig hadde det, på Stovner Senter).

Og så ringte jeg, noen timer seinere.

For å avtale hvor, vi skulle gå ut, på byen, da.

Men den byturen, ble det aldri noe av.

Eller, det ble ikke noe av, at jeg festa sammen med Nina Monsen og han vestlendingen.

For jeg ringte fra Oslo City, (så jeg kom meg ned til Oslo sentrum ihvertfall, og gikk sikkert på et eller annet utested, og tok meg noen øl, aleine).

Men Nina Monsen og han vestlendingen, de ville visst ikke gå ut på byen, sammen med meg, likevel.

Av en eller annen grunn).

Og jeg trodde vel, (på den tida, som avisartikkelen er fra), at disse to, (Nina Monsen og vestlendingen), fortsatt var et par.

Pia fortalte meg jo det, (mot slutten av 90-tallet vel), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.

Men jeg hadde ingen bolig, på Bergeråsen, (eller i nærheten), selv.

Og jeg var derfor ikke, på Bergeråsen, mellom cirka 1993 og 2014, (må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Så hvorfor Pia fortalte meg det, (mot slutten av 90-tallet, må det vel ha vært), at Nina Monsen bodde, på Bergeråsen.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Fra da jeg bodde, på Bergeråsen.

Så mener jeg å huske det, at Nina Monsen, hadde lyst hår.

Men det ser ut som, (på bildet, i avisartikkelen), at hu har farga håret sitt, mørkere.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her kan man se det, at Nina Monsen døde, i år 2000:

http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3460991

2. desember 2014
Haldis sin bror, Rasmus Brekke, (hvis det var han, som Pia og jeg møtte), døde visst av kreft, bare to-tre år, etter at Pia og jeg møtte han, (hos Haldis, faren min og Jan), i det nedlagte bedehuset, i Rødgata, på Gulskogen, (i Drammen)

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Rasmus Brekke, (hvis dette er den samme Rasmus Brekke), var visst pølsemaker:

PS 4.

Pia og jeg.

Vi hadde jo hørt det, (under oppveksten), at ‘alle’ folk sa det, at det var farlig, å røyke og drikke.

Og vi venta vel nesten det, at vi kom til å få høre, noen ‘moralistiske’ gloser, (når vi tente oss, en sigarett hver, etter maten), fra disse bergenserne, (som satt like ved oss, under middagsselskapet, i Rødgata, (høsten 1988)).

Men Rasmus Brekke og Aagoth Wille.

(Hvis det var de).

De sa bare til oss til.

At det var bare å røyke og drikke, så mye man ville, hele livet.

(Noe sånt).

Og noe sånt, det hadde vel aldri, Pia og jeg hørt, fra noen ‘voksne’ før, (altså fra folk i foreldregenerasjonen da), for å si det sånn.

Så dette ‘snåle’ ekteparet, fra Bergen.

De hjalp meg vel, til å forstå det, at folk er forskjellige, (for å si det sånn).

Og Rasmus Bakke, røyka og drakk jo så mye.

At han fikk kreft.

(Virker det som).

Men da hadde han kanskje et morsomt liv, ihvertfall.

(Det er mulig).

Selv om det kanskje ikke er å anbefale, å røyke og drikke, så kjempemye, (må jeg vel si).

Alt med måte, er det vel noe som heter.

Men min bror Axel, han spiser gjerne dessert, hvis han er i middagsselskap, osv.

Men han er mer ‘treningsnarkoman’, når han er alene, og spiser da ikke ting som sjokolade, (var det vel, at han sa, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, en gang, rundt årtusenskiftet).

Så man kan kanskje ta en sigarett, i et middagsselskap, for eksempel.

Og en drink, (eller et glass sherry), om kvelden, (som bestemor Ingeborg, pleide å gjøre, mener jeg å huske).

Men så behøver man kanskje ikke å drikke og røyke så mye, på hverdagene.

Det er mange forskjellige meninger, (og ‘livs-filosofi-retninger’, må man vel kalle det), om dette.

Så her må man være litt forsiktig, med å dømme folk, (vil jeg si).

Hva som er viktigst.

Å ha et langt og ‘kjedelig’ liv.

Eller et kortere og mer ‘morsomt’ liv.

Det må vel folk, få lov til, å bestemme litt over selv, (må man vel si).

(Noe sånt).

Det er min mening, ihvertfall, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Så dette ekteparet, (Rasmus Brekke og Aagoth Wille), de var kanskje litt dekadente, da.

(Det er mulig).

Men det er kanskje sånn, som folk ofte er, i Bergen, (for alt hva jeg vet).

Hva vet jeg.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Fra dødsannonsen, øverst i denne bloggposten.

Så virker det som, at Rasmus Humblen, (og Aagoth Wille), hadde en datter, som het Elin, (og en svigersønn, som het Jarle).

Jeg lurer på om det kan ha vært disse to, som lagde hull, i vannsenga mi.

(Natta før det middagsselskapet, (på Gulskogen), som Pia og jeg, ble ‘dratt til’, (må man vel si), av faren vår.

Hm.

For disse to.

(Som jeg aldri hadde møtt før.

Og som jeg ikke visste, hvem var).

De skulle plutselig ligge, i ‘min’ vannseng, en natt, (fikk jeg høre, av faren min).

Og da måtte jeg selv sove, på det minste soverommet mitt, (i Leirfaret 4B), en natt til lørdag.

Og på det rommet, (som jeg da ikke hadde sovet i, på flere år), så var det vel ganske kaldt, (for Haldis hadde satt en fryser inn der, (foran varmovnen vel)), blant annet.

(Noe sånt).

Så jeg sov dårlig.

Og da jeg våknet, så fikk jeg høre den nyheten, (av Elin og Jarle, hvis det var dem), at de hadde klart å lage hull, i vannsenga mi, (på det største soverommet mitt).

Så jeg ble så uggen og stressa av dette paret og dette middagsselskapet, (som jeg måtte være med på).

(Og Haldis, (som jeg ikke gikk bra sammen med), og faren min, de gjorde meg også stressa.

Dagen før, var det vel muligens.

For de dreiv og gikk gjennom stua ‘mi’, ‘hele tida’, mens de dreiv og lagde noe suppe, som stod og putret, på komfyren ‘min’, hele dagen.

Noe sånt).

Så jeg klarte ikke å samle meg nok, til å dra på jobben, (på CC Storkjøp), denne dagen.

Men jeg ringte til CC Storkjøp, (fra Haldis sitt hus), og sa det, at jeg hadde blitt sjuk, (og ikke kunne jobbe), da.

(Noe jeg vel også hadde blitt.

Av å sove, på det kalde soverommet, (som var mitt første og minste soverom, i Leirfaret 4B, må jeg si)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Hu som var med på å lage hull i vannsenga, (Elin Brekke, (hvis det var henne)), er vel isåfall Christell sin kusine, da.

Det var jeg ikke klar over, (fra før).

Og de to, (som lagde hull i vannsenga), var vel heller ikke, (som Christell), i dette nevnte middagsselskapet, (i Rødgata, på Gulskogen), hvis jeg husker det riktig.

Så det er mulig, at det også ble arrangert, en annen, (og muligens morsommere fest), som Pia og jeg, ikke fikk lov til, å være med på, (av en eller annen grunn).

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

2. desember 2014
Mer fra Google+

30. november 2014
Jeg lurer på, om det kan ha vært disse slektningene til Haldis, som Pia og jeg, var i middagsselskap, (arrangert av faren min og Haldis), sammen med, (i Rødgata, på Gulskogen), høsten 1988. Hm

http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/haldis-sin-frste-ektemann-sren-snoghj.html

PS.

Svigerinna til Haldis, er død, (kan man se her), men jeg har ikke klart å finne noe mer om broren til Haldis ennå:

PS 2.

I dette middagsselskapet, (høsten 1988), som jeg ble dratt med på, av faren min, (må det vel ha vært), og som jeg egentlig ikke forstod grunnen til, at ble arrangert.

(Var det noen som hadde bursdag, (eller noe i den duren)?

Ikke såvidt jeg visste, ihvertfall).

Så var hverken Christell eller Jan Snoghøj der, (sånn som jeg husker det).

Selv om han Rasmus, vel må ha vært onkelen deres.

(Og selv om de begge, vel bodde, i Drammen, (som er komunen som Gulskogen ligger i), på den her tida.

Jan og Christell, bodde vel faktisk begge, i denne eiendommen, (som var en tidligere kirke eller bedehus), til faren min og Haldis, (som middagsselskapet ble arrangert i), i Rødgata, på Gulskogen, (på den her tida).

Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så dette, (at Jan og Christell ikke var der), kan kanskje tyde på, at det var konflikter, i slekta, (det vil si Brekke-slekten), til Haldis.

(Hvem vet).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

29. november 2014
Dette er Ulvika. Bergeråsen sin egen strand, (må man vel si)

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

PS.

Ulvikstien, (som er en sti, som går til Ulvika, (via Ulviksletta), fra begynnelsen av Ulvikveien), gikk rett bak, huset til Haldis, (i Havnehagen), husker jeg.

Og jeg husker det, at etter at søstera mi Pia, flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, (rundt juletider, i 1988, var det vel).

Så pleide hu noen ganger, å skryte der, (til venninner vel), om hvor fint det var, å bo, i ‘Haldis-huset’.

For Christell og Pia, de hadde visst da pleid.

Å bare gå til Ulvika, (i trusa sikkert), om morgenen, (i sommerhalvåret da), mens de gikk på barneskolen.

(Noe sånt).

Og så bada de heller, i Ulvika, (istedet for å dusje, om morgenen).

(Noe sånt).

For det tar bare noen få minutter, å gå, fra ‘Haldis-huset’, til Ulvika, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg hadde bare møtt Christell, (og Haldis), noen få ganger.

Før faren min, Haldis, Christell og jeg.

Skulle reise på ferie sammen, til Jugoslavia.

(I min fars lange amerikanske varebil.

En Ford Lincoln Continental, vel).

Sommeren 1980.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og nede i Jugoslavia.

Så pleide vi fire, å dra til forskjellige hoteller osv., (i den nærmeste byen), på dagtid.

(Ihvertfall før vi fant Håkon og Runar og dem.

Som bodde på en campingplass, ved den samme byen, som vi hadde leiet en ferie-leilighet i.

Nord på Istra-halvøya, et sted, var det vel).

Og da, (når vi var, på disse forskjellige hotellene).

Så pleide Christell og jeg, å bade sammen, (i hotellene sine svømmebassenger), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Christell hadde gått på baby-svømming, (eller noe i den duren), i Svelvik, da hu var liten.

Så hu var mye flinkere enn meg, til å svømme, (husker jeg).

Men jeg kasta garderobenøkkelen min, (var det vel), rundt i bassenget.

Og dukka etter den.

(Altså, jeg dukka fra bassenget og ikke fra kanten av bassenget, da).

Og det klarte vel ikke Christell, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Sommeren 1980, (da vi var, på denne Jugoslavia-ferie).

Det var, det året, som jeg fylte ti år.

Og det året, som Christell, fylte åtte år.

Så vi var nesten jevngamle, da.

(Må man vel si).

Og når vi kom hjem, fra Jugoslavia.

(Må det vel ha vært).

Så var det sånn, at faren min, en gang ba meg.

(En gang, som jeg hang, nede hos Haldis og dem der, vel).

Om å ta med Christell, ned til Ulvika, og passe på henne der.

(Noe sånt).

Og når Christell og jeg, så etterhvert gikk ned, til Ulvika.

Så ville Christell det, at vi skulle ligge, å sole oss der.

(Noe sånt).

Og jeg var vel ikke så vant til det, til å ligge å sole meg, (tror jeg).

(Jeg skjønte vel ikke helt poenget, med det å bli brun, tror jeg.

Noe sånt).

Og mens Christell og jeg, lå der, og solte oss, (eller om vi varmet oss, etter å ha badet).

(Vi lå vel, ikke så langt unna, det huskestativet, (på bildet ovenfor), tror jeg.

Noe sånt).

Så begynte ei brunette, som var en del år, eldre enn meg.

(Og som jeg nå lurer på, om kan ha vært, storesøstera til Ole Christian Skjelsbek, (som gikk i klassen min, på Berger skole), fra Øvre, (på Bergeråsen)).

Å kjefte på meg.

På grunn av et eller annet, (som jeg nå for det meste har glemt, hva var).

(Eller, hu sa vel det, at jeg var slem mot Christell, (eller noe i den duren), tror jeg.

Noe sånt).

Men da sa ikke Christell noe, (husker jeg).

Så det ble bare til, at hu brunetta, (som lå og solte seg, i bikini vel), og jeg.

Vi lå liksom og krangla, (med hverandre), fra hver vår side, av Ulvikstien, da.

(En ubehagelig opplevelse, må jeg vel si.

Og jeg husker, at jeg på den her tida, trodde det.

At dette, antagelig måtte være, ei ung ‘ferie-frøken’, (som hadde fått lov til, å dra på stranda, uten foreldrene sine), fra Oslo, eller noe i den duren.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

27. november 2014
En 17. mai, rundt årtusenskiftet, så dro Christell og Pia meg med, til denne puben, (3 Brødre), i Karl Johans gate. De ville sitte, i det vinduet her, (ut mot Karl Johan), og drikke øl. Jeg husker at folk som gikk forbi, glante på oss, (hvis jeg ikke tar helt feil). Etterpå, så ville Christell det, at vi skulle gå ned til Oslo S, og møte Christell sin svenske samboer, (og nåværende ektemann vel), Erik Mattias Lindblom vel, (som de bare kalte Mattias), som kom med toget, fra Sverige. Og etter at vi møtte han, så ble vi sittende på to puber, nede på Østbanehallen/Oslo S, i et par timer, (for Christell ville etterhvert at vi skulle ‘bytte’ pub igjen, etter at vi hadde drukket litt, (og spist noen chillinøtter), sammen med han Mattias, på pub ‘nummer to’)

PS.

Det som skjedde, mens vi tre ‘brødrene’, (eller hva man skal kalle Christell og Pia), satt, inne på den her puben.

Det var ikke så artig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Christell, hu sa plutselig det, (mens vi tre satt, på bar-krakkene, ut mot Karl Johan der, og folk i 17. mai-finstasen, glante på oss, mens de gikk forbi).

At jeg måtte gjenoppta vanlig kontakt, med min far, (i Drammen).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Men da fikk jeg sjokk, (husker jeg).

Og jeg fikk såvidt stammet fram det.

At Jan, Pia og Christell, jo hadde fortalte meg det, (etter å ha dratt meg med, til en restaurant), i Kristiansand, våren 1989, at min far, hadde misbrukt Pia, (da hu var barn).

(Og at jeg da, (etter at de fortalte meg dette).

Sa det, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), at jeg ville mer eller mindre, bryte kontakten, med min far.

På grunn av dette).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Men da sa Christell det.

At jeg også, hadde misbrukt Pia, (da hu var barn).

Og da fikk jeg så sjokk, (husker jeg), at jeg ikke klarte å si noe mer, (på en stund).

(Jeg klarte såvidt å puste, liksom.

Jeg kjente at det snørte seg sammen, i halsen, liksom.

Mens folka gikk forbi, på gata utafor).

For det hadde jeg aldri trodd, at jeg skulle få høre.

At jeg hadde misbrukt Pia.

Hvis det var noe sånt.

Så var det noe i stil med å leke doktor, (vil jeg si).

Og det hendte mange år, før vi ble kjønnsmodne.

Og Pia og jeg er jo på samme alder cirka, (må jeg si), jeg er et år og fem måneder eldre, enn Pia.

Og vi var like gode, (vil jeg si), når det gjaldt sånne ‘leke doktor-ting’, da vi var små.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

27. november 2014
Disse bildene er tatt, fra toppen, av Ulvikfjellet

PS.

Ulvikfjellet, går fra Ulviksletta, og ned til Ulvika, (må man vel si).

Det er kanskje 150-200 meter langt, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Og kanskje 50-100 meter bredt.

(Noe sånt).

Og cirka ti meter høyt.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har bare vært, oppå Ulvikfjellet, cirka ti ganger.

(Noe sånt).

Når jeg går ned derfra, så går jeg vel på noen stier, (sånn som jeg husker det).

Men jeg pleier å klatre opp dit.

(Av en eller annen grunn).

Men det er nok mulig, at man også kan gå, på noen stier, opp dit.

(Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

For jeg har ikke vært, oppå det fjellet, så mange ganger.

Så jeg surrer kanskje litt, når jeg skal opp, på det fjellet, da.

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det er et sted, oppå Ulvikfjellet, som heter ‘Stikker’n’.

Og derfra, så kan man hoppe, rett ned i Drammensfjorden.

(Noe sånt).

Det blir vel som å hoppe, fra fem-meteren, (eller ti-meteren), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Men jeg er ikke så kjent, oppå Ulvikfjellet.

Så jeg måtte ha gått rundt lenge, for å finne denne utstikkeren, (hvis jeg av en eller annen grunn, ønsket å finne den).

Og jeg har aldri hoppa fra ‘Stikker’n’, (og ut i fjorden), må jeg innrømme.

Men min klassekamerat Carl Fredrik Fallan, han nevnte vel Stikker’n, en gang, (mens vi gikk på barneskolen), mener jeg å huske.

(Ihvertfall, så var det vel noen, (på Bergeråsen), som fortalte meg det, at det gikk an, å bade, fra Stikker’n, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

En gang, så fortalte min fars stesønn Jan Snoghøj meg, om ‘Stikker’n’.

Dette var vel, like etter, at han hadde brukket beinet, (i stien som går fra Hellinga til ved Gamlehjemmet), tror jeg.

(Noe sånt).

Jan er en del år, eldre enn meg.

Så dette var nok mens han gikk, på videregående.

Og mens jeg gikk, på barneskolen.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Jan stod i døra, til huset til hans mor Haldis, (min fars dame og samboer, må man vel kalle henne).

Og så spurte Jan meg, om jeg hadde prøvd, å fiske, fra Stikker’n, (husker jeg).

Men Jan lesper litt osv., når han prater, (antagelig siden at han er vokst opp, på Madagaskar og har dansk far.

Noe sånt).

Og jeg var kanskje litt nervøs, for store Jan.

For Jan var ikke bare 7-8 år eldre, enn meg.

Han var også kroppsbygger.

(Og jeg, var bare en tynn barneskole-elev, da.

For å si det sånn).

Og Jan likte å markere seg, blant annet ved å løpe etter meg, på krykker en gang, (utafor huset, til Haldis), husker jeg.

(Et hus, som jeg mente, at jeg hadde liksom ‘lov’, til å oppholde meg i.

For noe av det første, som min far sa til meg, etter at han ble ‘sammen’, (og samboer), med Haldis.

Det var, at det var to jenter der, (hos Haldis), nemlig Christell, (Jan sin yngre halvsøster), og Nina Monsen.

Som var på min alder.

Og som jeg kunne leke med der, (i Haldis sitt hus), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Og Jan, han begynte, å mobbe meg, fordi, (som han sa), at jeg hadde fiska, fra Stikker’n, uten å få fisk.

(Noe sånt).

Men det var ikke sånn.

Men jeg hadde vært med, (min onkel Håkon og min far vel), og fiska, utafor Ulvikfjellet.

Altså fra båt.

(Ikke så langt unna Stikker’n, da.

For Stikker’n vender jo ut, mot Drammensfjorden.

Og vi fiska, (etter makrell osv.), fra en båt, som var festet med dregg, til bunnen, av Drammensfjorden, (utafor Ulvikfjellet), da.

For å si det sånn).

Tanken på å ligge oppå Ulvikfjellet, og fiske.

(Og sikkert fryse og kjede seg).

Den tanken, den virka ikke så veldig fristende, for meg, (må jeg innrømme).

(Da syntes jeg det, at det virka artigere, å fiske fra båt, (hvis jeg skal være ærlig).

Og hva hvis det kom noen, som skulle hoppe, (fra Stikker’n), liksom.

Nei, den tanken, (å fiske fra Ulvikfjellet), den hadde aldri streifet meg, (før Jan nevnte dette), hvis jeg skal være ærlig

Men men).

Men det stokka seg litt for meg, (må jeg innrømme), når jeg prata med ‘dørvakt/lespe-Jan’, om det her.

Så jeg fikk ikke forklart det riktig, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Da jeg klatra opp på Ulvikfjellet.

Og tok noen bilder der.

For noen få uker siden.

(Siden at det er ganske fin utsikt derfra, må man vel si.

Selv om det kanskje er enda finere, om sommeren.

Når vel himmelen og havet, ser blåere ut.

Og når kanskje trærna ser enda grønnere ut.

Noe sånt).

Så merka jeg det, at det faktisk kan være litt farlig, å gå oppå, dette Ulvikfjellet.

For mens jeg stod nesten på kanten, av Ulvikfjellet, (og tok noen bilder, av Drammensfjorden).

Så merka jeg det, at det også er en del skog osv., oppå Ulvikfjellet.

For plutselig, så skvatt jeg, (må jeg innrømme).

For da var det sånn, at en skogsdue, (eller en lignende fugl), plutselig lagde noe skikkelig leven, ikke så langt unna, der jeg stod.

(Mens den fløy ut, (gjennom noen busker osv., vel), fra gjemmestedet sitt, da.

Noe sånt).

Så da kunne man jo forestilt seg det.

At noen kunne ha fått sjokk nesten, av å høre noe sånt bråk, (like ved seg).

Og så kunne denne personen, da liksom ha trådt litt feil, (eller fått ‘overvekt’), og mistet balansen, og falt ned av fjellet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

En gang, så var ‘Nedre-gjengen’, (eller hva man skal kalle den), oppå Ulvikfjellet, (husker jeg).

Det var Tom-Ivar Myrberg, Gry Stenberg og meg, (som alle tre, gikk i samme klasse, på enten Berger skole eller Svelvik ungdomsskole, på den her tida.

Dette kan ha vært sommeren etter femte klasse, (eller sommeren etter sjette klasse), for oss tre.

Noe sånt).

Og Christell og Pia, var vel også med oss, opp på Ulvikfjellet, (denne dagen), hvis jeg skulle tippe.

Men disse to, hang muligens litt etter, oss tre ‘klassekameratene’, denne dagen, da.

(Av en eller annen grunn).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Det som skjedde, det var, at da Tom Ivar Myrberg, Gry Stenberg og meg.

Hadde gått over nesten hele Ulvikfjellet.

(Vi var ganske nærme Ulvik-stranda, (men oppå fjellet), da).

Så begynte Tom Ivar og Gry, å leke-slåss, (må man vel kalle det).

Og plutselig, så fikk Tom Ivar til et sånt ‘grep’, (eller hva man skal kalle det), på Gry.

(Han stod bak henne, vel).

Sånn at han klarte det, å rive opp genseren, (og muligens også BH-en), til Gry.

Sånn at jeg; (som stod og så på, denne ‘slåss-kampen’), plutselig ble stående og glane, rett på de nakne ungpike-brystene, til Gry Stenberg.

(Puppene hennes, var nesten flate, (vil jeg si).

Men brystvortene, var en god del større, enn gutte-brystvorter da, (for å si det sånn).

Så det var tydelig, at det var noe på gang, med puppene til Gry Stenberg, (på den her tiden), må jeg si).

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Jeg vet ikke hvorfor, at Tom Ivar Myrberg, absolutt skulle vise meg, puppene til Gry Stenberg, (hvis det var det han prøvde på).

Og jeg husker ikke, hvem sin ide det var, at vi ‘Nedre-folka’, skulle gå opp, på Ulvikfjellet, denne dagen, (på første halvdel, av 80-tallet).

Men jeg tror nok det, at jeg ville ha huska det, hvis denne ‘Ulvikfjellet-turen’, hadde vært min ide.

Så denne turen, det var nok Tom Ivar Myrberg sin ide, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.

Men om denne ‘puppe-visinga’, (av puppene til Gry Stenberg), var planlagt, (av Tom Ivar, eller noen andre).

Det veit jeg ikke.

Men det er det vel kanskje noen andre som veit.

Det er mulig.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

‘A’ er Ulviksletta.

‘B’ er Ulvikfjellet.

‘C’ er Ulvikstranda.

Og ‘D’ er Ulvika.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:

26. november 2014
På den tida, som jeg bodde, på Berger, (det vil si, på 70- og 80-tallet), så var det aldri noen, som hadde hørt om: ‘Kyststien’

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

PS.

Man kan lure på, hva vitsen, med denne ‘Kyststien’, egentlig er.

Er det for å plage Berger-folk, (og andre), som liker å sole seg, på svaberg, osv.?

Folk som min far, onkel Håkon og Christell.

De likte, å ligge å sole seg på, (og bade fra), svaberg, husker jeg.

Men disse ‘Kyststien-folka’.

De tilhører kanskje en annen kultur.

Disse går lange turer, langs kysten, og liksom ‘tråkker oppå’, disse som ligger nesten nakne, og soler seg, da.

(Noe sånt).

Så her er det full kultur-kollisjon, (frykter jeg).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

22. november 2014