johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Her kan man se det, at det at min tidligere sjef på Arvato, Marianne Høksaas, kalte kjæresten sin Kjell, for ‘Shell’, det er visst _ikke_ en talefeil

    ikke talefeil

    http://www.norsknytt.no/cgi-bin/pg.cgi?id=EpFFyAklVZqdTKhuli

    PS.

    Så jeg lurte litt på, nå nettopp.

    Er om det er oss andre som nå sier feil?

    Og at det nå egentlig blir riktig, å si nettopp ‘Shell’, og ikke ‘Kjell’?

    Hm.

    Så nå må vi andre kanskje legge om til ‘shj’-lyd, eller noe, istedet for ‘kj’-lyd da, vi også?

    (Som for eksempel på samme måten, som at det tidligere vel var lov å si ‘neger’, mens det nå vel ikke er lov lenger, og man helst skal si ‘afrikaner’ istedet vel.

    (Ihvertfall ifølge min søster Pia Ribsskog, som en gang rundt 1994 vel, stoppet meg for å ha et møte, i gangen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (hvor vi begge bodde, for søstera mi var hjemløs, så jeg lot henne flytte inn på mitt rom, og hjalp henne seinere å få sitt eget rom der, ved å prate litt for henne ovenfor ‘Ungbo-dama’), for å forklare om det, at de fra Afrika, de likte ikke at man brukte ordet ‘neger’, (men de ville at man vel heller skulle bruke ordet ‘afrikaner’ da)).

    Men men).

    Men det skal vi vel klare, vi som allerede har lagt om en gang allerede, under oppveksten.

    (Jeg selv la vel om til kj-lyd, lenge før jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger, som ni-åring, i 1979, forresten.

    Og der måtte jeg hjelpe min fars nye stedatter, Christell Humblen.

    For hun hadde ‘shj’-lyden, (husker jeg), og sa ‘schøtt’, og ikke ‘kjøtt’, for eksempel.

    Og da prøvde jeg å korrigere henne.

    (Ihvertfall de få gangene jeg hørte dette, og vi hang utafor huset deres, for eksempel, når ikke mora hennes, Haldis, eller de eldre brødrene hennes, Jan og Viggo, var i nærheten).

    For det var vel ingen andre som korrigerte Christell, for denne talefeilen, tror jeg, (som dette vel ble sett på som å være, ihvertfall på 80-tallet).

    (Så da måtte jeg nesten hakke litt på henne, syntes jeg, for det var jeg vant til å gjøre overfor søstera mi Pia, da vi bodde hos mora vår, i Larvik, i tiåret før, nemlig på 70-tallet, fra vi var sånn 2-3-4 år vel.

    For det var ganske kjedelig der, i de husa til mora mi, (og Arne Thomassen).

    Så det var ikke så mye annet å gjøre.

    Men men).

    Men Marianne Høksaas, på Arvato, hun prøvde jeg ikke å korrigere, for det så jeg ikke på som en del av min rolle, som hennes underordnede, på Arvato.

    Så sånn var det.

    (Uten at jeg vet hvilken uttale, som min fars stedatter Christell Humblen, nå bruker, i våre dager.

    ‘Kj’ eller ‘Shj’.

    Men det er kanskje noen andre som vet dette.

    Hvem vet.

    Det er mulig).

    Så nå må vi som la om denne uttale-lyden, under oppveksten, på 70-tallet, (eller i et annet tiår), nå kanskje legge om igjen den andre veien, fra kj-lyd til shj-lyd.

    Fram og tilbake er like langt, sies det.

    Men det skal vi vel sikkert klare, vi som er så vant til å legge om, på uttalelyder, osv.

    Selv om dette å måtte legge om på talemåten, kanskje er mindre nedverdigende, når man er i oppveksten, (før man blir myndig)?

    Så det er kanskje best å bare prate sånn som man alltid har gjort, i sitt voksne liv?

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så på politisk korrekt norsk.

    Så blir det kanskje noe sånt her nå.

    ‘Hei Shell, kan du sjøpe med en pakke afrikanerboller og to pakker sjøttdeig, fra sjøpmannen?’.

    Det skal vi nok klare fint, vi 70-talls folka, osv.

    Å legge om til å prate sånn.

    Det går nok bra.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg prøver å finne ut mer om ‘Haldis-familien’







    Gmail – Spørsmål om Haldis







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Spørsmål om Haldis



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, May 2, 2011 at 1:37 PM





    To:

    "bjorn.humblen" <bjorn.humblen@online.no>



    Hei,

    faren min og Haldis, de lot meg jo vokse opp aleine, så jeg kjenner ikke de så bra.

    Er Haldis også sånn, mer eller mindre, i Johanitterordenen?

    (Du var jo tidligere medlem i Johanitterordenen, mener jeg).

    Eller er hu djeveldyrker?

    Hva med Viggo, Jan og Christell?

    Og hva med Christells far, hvem var det som gikk best overens med han av dere?

    Var han også en slags korsfarer, eller kristen, eller var han djeveldyrker?

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Hellinga-tegneserie

    hellinga tegneserie

    hellinga 2

    hellinga tegneserie

    hellinga 4

    hellinga 5

    PS.

    Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.

    (Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.

    Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.

    Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.

    Men men).

    Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.

    Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.

    Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.

    Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.

    (Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?

    Og så hevna faren min seg på meg?

    Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.

    Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.

    Eller hva man skal kalle det.

    Så det var som et sjokk for meg.

    Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.

    Så var jeg ikke helt meg selv.

    Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.

    Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.

    Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.

    Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.

    Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.

    (Eller hva man skal si).

    For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.

    Så sånn var det.

    Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.

    Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.

    Så sånn var det.

    Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.

    Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.

    Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.

    Det er mulig.

    Så jeg fikk ikke tak i henne.

    Enda vi løp rundt det bordet en stund.

    Men men.

    Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.

    Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Line Holshagen







    Gmail – Kusine til Kjetil Holshagen?







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Kusine til Kjetil Holshagen?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Apr 29, 2011 at 6:41 AM





    To:

    lineholshagen@hotmail.com



    Hei,

    det er glimrende!
    Jeg er så lei den masinga hennes, om at hu skal burne på isen ved Gulskogen-senteret.
    (Selv om hu vel bare har sagt det en gang, når jeg satt på med henne, til togstasjonen i Drammen, etter en julefeiring, på Bergeråsen, på 90-tallet).

    Og hu blir redd, hvis hu tror at purken kjører bak henne.
    Så hu burde kanskje øve seg litt på kjøring og sånn.
    Mange takk for svar og fortsatt lykke til med sesongen.
    Hils Kjetil & Co. hvis du prater med dem.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2011/4/28 Line Holshagen <klorekatte86@hotmail.com>

    Heihei!:)
    Ja jeg husker deg. Kjetil snakker jeg ikke så ofte med, vi er som regel opptatte med vårt begge to. Har hu lyst til å kjøre, så kan hu jo sjekke ut http://vrooom.no/ ?

    Eller så er det bilcross og rallycross på lørdag og søndag på Lyngåsbanen. Starter kl 0900 begge dager:)

    – Line Holshagen –


    Date: Tue, 26 Apr 2011 21:21:27 +0100

    Subject: Kusine til Kjetil Holshagen?
    From: eribsskog@gmail.com
    To: klorekatte86@hotmail.com

    Hei,

    er det du som er kusina til Kjetil Holshagen, som kontakta meg på Facebook, for et par år sida?
    Grunnen til at jeg kontakter deg, er fordi jeg tenkte på min fars stedatter, Christell Humblen, som bor på Konnerud.

    Hu er så glad i å burne på isen, på parkeringsplassen, ved Gulskogen senteret.
    Så jeg lurte på om hu kanskje kunne fått vært med å prøvd noe rallycross?
    Kjetil husker sikkert henne, for dem var nesten naboer, i Havnehagen på Bergeråsen, før Kjetil og dem flytta til Sande.

    Du får hilse hvis du tilfeldigvis prater med dem, jeg husker også såvidt mora, som jobba på Aass bryggeri, og jeg fikk være med på hytta, på Hurumlandet, en gang.
    Men men.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til kusina til Kjetil Holshagen







    Gmail – Kusine til Kjetil Holshagen?







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Kusine til Kjetil Holshagen?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 26, 2011 at 9:21 PM





    To:

    "klorekatte86@hotmail.com" <klorekatte86@hotmail.com>



    Hei,

    er det du som er kusina til Kjetil Holshagen, som kontakta meg på Facebook, for et par år sida?
    Grunnen til at jeg kontakter deg, er fordi jeg tenkte på min fars stedatter, Christell Humblen, som bor på Konnerud.

    Hu er så glad i å burne på isen, på parkeringsplassen, ved Gulskogen senteret.
    Så jeg lurte på om hu kanskje kunne fått vært med å prøvd noe rallycross?
    Kjetil husker sikkert henne, for dem var nesten naboer, i Havnehagen på Bergeråsen, før Kjetil og dem flytta til Sande.

    Du får hilse hvis du tilfeldigvis prater med dem, jeg husker også såvidt mora, som jobba på Aass bryggeri, og jeg fikk være med på hytta, på Hurumlandet, en gang.
    Men men.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Høne var vel en nordisk slave, fra norrøn mytologi. Så det Sponheim gjorde, var vel at han fiendtliggjorde Hedstrøm, ved å kalle han Høne

    høne fra norrøn mytologi

    http://stavrum.nettavisen.no/?p=2528

    PS.

    Og det har jeg skrevet om, på bloggen før.

    At det året jeg gikk på NHI, på Frysja, (i den bygningen, som det er bilde av, i den forrige bloggposten vel).

    Så bodde jeg på Abildsø, i Enebakkveien 239B, hos Berit og Gunnar Jorås, (i et rom jeg leide, som jeg forklarte om, i en bloggpost tidligere i dag), hvor frua i huset, ikke tålte matlukt, (så jeg spiste mye burgere osv., da).

    Og faren min, Arne Mogan Olsen, hadde sagt at NHI lå ved Abildsø.

    Men det gjorde det ikke.

    Så jeg måtte bytte buss, ved Oslo City, for å komme meg til NHI.

    Og da var jeg ofte sulten, siden jeg ikke fikk spise Pizza Grandiosa, i det hele tatt vel, det skoleåret, (1989/90), (som jeg var vant til, fra Bergeråsen).

    Så jeg hang mye på, eller ved, Oslo City, hvor jeg kjøpte burgere på Wendys, og på Maliks bak Oslo City, og jeg handla på Oluf Lorentzen-butikken, i kjelleren, på Oslo City.

    Så en dag jeg var der, så møtte jeg Eva Olsen, fra Svelvik, (venninne av søstera mi, Pia), og hennes type, (en kar med mørkt hår, fra Oslo vel, som søstera mi Pia sa, at jobba i Se og Hør).

    Men men.

    Dem sa det, at de skulle til Danmark, med Stena Saga, på russe-tur, tror jeg, med Russ 90 da, på Gjerdes VGS.

    Jeg kjente jo ikke så mange folk i Oslo, så jeg syntes det var artig, å møte noen Drammen/Svelvik-folk.

    Og da hadde jeg fått studielån, ikke så lenge før vel.

    Og fikk lyst til å bli med dem på dansketur.

    Så jeg sneik meg med Stena Saga da, (for jeg sa det, at faren min hadde kjørt på båten, i en blå Mercedes, mens jeg hadde vært på Innova, en plateforretning, som liksom skulle være kul da).

    Men men.

    Så kom jeg meg med båten, og jeg sa også i resepsjonen der, at jeg hadde mista billetten, (og at jeg var med Gjerdes VGS.), og fikk ‘ny’ billett, sånn at jeg også kom meg i land, i Fredrikshavn.

    Ikke værst.

    Så jeg var faktisk også litt Russ 90, (enda jeg ikke strøyk på noe, i 1989. Men men).

    Og da, så var det en gjeng, på den båten, fra Hønefoss.

    De var med ei jødisk dame i 50-åra vel.

    Som gikk med David-stjerne i ørepynten, (sånn som jeg husker det), og som hadde en slags privat fritidsklubb, for tenåringer, i Hønefoss.

    (Sånn som jeg ble forklart det, av noen av de Hønefoss-damene da.

    Men men).

    Og han typen til Eva Olsen, (med mørkt hår).

    (Eva Olsen var ei heavy-blondinne, kan man si.

    Som ifølge Cecilie Hyde, en gang hadde gått med sånn et belte, hva heter det, jo, kyskhetsbelte vel, på Sande VGS., før hu skulle på en heavy-konsert.

    (Sikkert i Drammenshallen da).

    Husker jeg at Cecilie Hyde sa en gang eller to vel, rundt 1989 da sikkert.

    Mens hu kanskje lo litt da.

    Av Eva Olsen.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, så da han kavaleren, til Eva Olsen.

    (Jeg hang meg på de to.

    Selv om også hu Hege Snoghøj f. Lund vel, var med på den turen.

    Min fars stesønn, Jan Snoghøj, sin kone.

    Som da var venninne av min fars stedatter Christell.

    Men som, (jeg var i bryllupet dems, og fikk høre det i en tale, av noen Berger-folk vel, Tom Bråten tror jeg), at hadde klint/rota, med Jan Snoghøj, allerede som 15-åring vel, et par-tre år før da, mens han var 24-25 kanskje, og overraska henne i søvne. Noe sånt).

    Snoghøj sa til sitt forsvar, i bryllupet, at han var lite utstyrt der nede, (var det vel han ville ha fram ihverfall, virka det som for meg), og ville kompansere, ved å være flink til å kline.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, han kavaleren, til Eva Olsen, han sa det, (som en vits da).

    At, ‘nå har dem stengt fossen, i Hønefoss, så nå er det bare Høne igjen’.

    Og jeg skjønte ikke helt den vitsen, må jeg innrømme.

    Selv om han typen til Eva Olsen, fortalte den vitsen, flere ganger.

    Men men.

    Men det kan kanskje ha vært Høne fra norrøn mytologi da, som han kavaleren, til Eva Olsen, mente.

    At nå var det bare nordiske slaver igjen i Hønefoss??

    Det skjønte ihvertfall ikke jeg at han mente.

    Jeg trodde han mente at ‘høne’ betydde ‘mus’/’kuse’, eller noe.

    Men det var det kanskje ikke da.

    Men det blir kanskje brukt sånn?

    ‘Nå skal jeg på byen og få meg litt høne’, er det noe som heter.

    Og da tror kanskje noen at ‘høne’ da betyr kuse.

    Men nei.

    Det er en ‘jøde’, eller ‘finne/same’, eller frimurer, eller en ‘alpin’, eller en ‘kortskalle’, eller noe, som sier dette.

    Og som da skal ha seg ‘nordisk slaverinne’.

    Sånn får jeg det her med ‘høne/Høne’, til å bli nå.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her var det Rutebilstasjon og Bussburger’n tidligere. Der jobba Gry Johansen, fra Nedre, som den et år yngre stesøstera mi, Christell, arva klær fra

    rutebilstasjon buss burgern

    PS.

    Bussburger’n hadde gode burgere, så jeg pleide å dra innom der, når jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand, etter at jeg flytta til Oslo.

    Og hu Gry Johansen, fra Bergeråsen, begynte også å jobbe der faktisk.

    Men det gikk nedover med det stedet, og en gang jeg var der, med broren min Axel, (det året jeg leide et rom av dem, på Furuset, skoleåret 1990/91 vel), så ble jeg angrepet av en skummel narkoman der, når jeg skulle innom og kjøpe burger, sammen med Axel da.

    (Det må vel ha vært sommeren 1991, like før jeg og Øystein Andersen og Glenn Hesler og Magne Winnem og Kjetil Holshagen, dro på camingtur, til Gøteborg.

    Det må ha vært den gangen, som broren min Axel, maste til seg myntsamlingen, med gamle mynter, som jeg hadde fått av bestemor Ågot.

    Og jeg ga også Axel noen fotografier, av vår danske tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som min mormor, Ingeborg Ribsskog, hadde sendt med søstera mi Pia, tror jeg, til ‘Ågot-huset’, sammen med memoarene, til Ingeborgs grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

    Men men.

    Og jeg spurte en gang, etter hu Gry Johansen der.

    På Bussburger’n.

    En gang ut på 90-tallet, når jeg skulle besøke bestemor Ågot da.

    Antagelig i 1991 en gang.

    Og så svarte hu Drammens-jenta, som jobba der, at hu Gry Johansen, fra Bergeråsen, hadde fått sparken hos dem.

    Også spurte jeg om hvordan det kunne ha skjedd, at hu Gry Johansen hadde fått sparken.

    Også svarte hu Drammens-jenta at, ‘ja, spørr henne om det du’.

    Også lo a litt vel.

    (Eller ihverfall smilte vel).

    Så der var visst noe som hadde foregått.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det med Gry Johansen, på Bussburger’n.

    Det kan også ha vært sånn, at jeg spurte om Gry Johansen jobba der fortsatt.

    Og at hu Drammens-jenta svarte, noe sånt som, ‘nei, hu har slutta’.

    Og så ble jeg kanskje litt overraska og nysgjerrig da, og spurte om hvorfor hu Gry Johansen hadde slutta der.

    Og så svarte hu Drammens-jenta, noe sånt som, ‘ja, spørr henne om det du’.

    På en sånn munter-aktig måte, eller hva man skal kalle det.

    Som at noe var morsomt, eller noe, ihvertfall.

    Syntes jeg at jeg merka, på tonen hennes.

    Men men.

    Så det er mulig at det var sånn det var.

    (Det her er jo cirka 20 år siden nå så.

    Så jeg må tenke meg om et par ganger her, merker jeg, for å prøve å få det riktig).

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Ned her, så lå lokalet Fremad, hvor min fars stedatter, Christell, pleide å dra meg med, en del ganger, høsten 1988

    fremad selvik

    PS.

    På det lokalet, så skjedde det mye rart.

    Christell ble alltid borte, så jeg veit ikke hva hu dreiv med.

    Men men.

    En gang klinte jeg med ei jente der, som egla seg innpå meg, innpå lokalet der.

    Ei med lyst hår vel.

    Som det kjentes ut som, at hadde slim i kjeften.

    Men men.

    Det var den gangen jeg møtte hu Lill Doris, i klassen min fra Sande Videregående, 2. året, der.

    Hu var der sammen med kusina si, som jeg husker jeg syntes at var rimelig fin.

    (Selv om at jeg kanskje hadde litt ølbriller da).

    Noe annet som skjedde, var at hu Monica Nebel, (som gikk i 2. klasse, på Gjerdes VGS., det året jeg gikk i 3. klasse der. Og hu var fra Svelvik, og sammen med min fars kollega, Erik Thorhallsson, fra Berger).

    Hu Monica Nebel, dansa med Arnt Lund der vel.

    Og tråkka meg på beina, sa hu, i ettertid vel.

    (Det er mulig at dette var før jeg begynte på Gjerde, for jeg hilste vel ikke så nøye på Arnt Lund tror jeg, enda vi seinere ble kollegaer på CC Storkjøp).

    Men men.

    Hu Lill, som jeg seinere ble kjent mer med, inne i Oslo.

    Hu var også på det dansegulvet da.

    Og hu kræsja rett inni meg.

    Og seinere, så fortalte hu det, da hu bodde i Oslo.

    (I den falleferdige bygården, på Grønland).

    At favoritt-sjekketrikset hennes, var å bare kræsje rett inn i folk, på et diskotek, eller lignende.

    Men men.

    Tina Turbo ville også ta meg med bort i en skogkant, eller noe, en gang der.

    Men jeg var litt skeptisk, for jeg trodde det bare var for å hevne seg på en som ble kalt Stekke, (som var kamerat av Kjetil Holshagen, som flytta fra Berger til Sande).

    Så jeg ble ikke med hu på noe kos, (eller hva det var, som hu hadde i tankene).

    Men men.

    En fra Skafjellåsen, (tror jeg det må ha vært).

    Han begynte å krangle med meg.

    Og sa at Handel og kontor ikke var noe bra.

    Man måtte gå på ‘mekken’, for da kunne man bli flymekaniker, og tjene masse penger.

    Men men.

    Og søstera mi, Pia, gikk imellom.

    Men han ‘kranglern’, han ba henne med på ‘te-party’.

    Og da ble søstera mi med.

    Så det var litt dårlig av søstera mi, Pia, syntes jeg.

    Å bli med han ‘fienden’ min, på et såkalt ‘te-party’.

    Som jeg tenker at nok heller var en orgie i andre ting enn te, for å si det sånn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, så dro Christell og Pia meg med dit.

    Og når jeg hadde kommet meg ned på Fremad.

    Og allerede var pussa.

    Så sa de til meg, at jeg måtte få vår døve kusine, Lene, hjem derfra.

    Det var jo helt idiotisk!

    Enten burde vi ha avtalt det, før vi dro dit, at jeg liksom skulle få med Lene hjem.

    Ellers så burde de ha gjort det sjæl.

    For jeg pleide jo noen ganger bare å gå hjem derfra faktisk.

    Og haike på veien.

    En gang gikk jeg helt til ‘dødssvingen’, som faren min kalte det.

    Før jeg fikk haik.

    Men men.

    Men jeg kunne jo ikke ta med hu døve kusina mi, Lene, på noe haiketur, og sånn.

    (For jeg mista selvfølgelig den siste bussen, for jeg var litt pussa og surra med klokkeslettet).

    Og da var det noen Sande-damer, som råda meg til å ta drosje.

    Og jeg fikk bestilt drosje, fra inne på lokalet der da.

    (Selv om de var litt sure, og begynte å prate om at de hadde sett meg en annen dame osv.

    Selv om det ikke ga noe mening.

    Siden jeg ikke hadde noe dame.

    Og det var kusina mi, som søstra og stesøstera mi, hadde ovelatt til meg, å ta med hjem.

    Så det var vel bare for å være ondskapsfull, tenker jeg.

    Han ansvarlige der, skulle nok bare kødde med meg, å få meg til å miste, ei han trodde var dama mi, sikkert.

    (Jeg prøvde å spørre han, om hvilken dame det her skulle ha vært, som han hadde sett meg med, to uker tidligere, (eller når det var).

    Men da fikk jeg ikke noe svar.

    Selv om jeg gjenntok spørsmålet mitt flere ganger).

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det dukka opp en drosje der etterhvert da.

    Og jeg ut av drosjen, og ned til onkel Håkon, for å få penger.

    (For jeg hadde ikke lyst til å betale drosjen, for det var egentlig ikke mitt ansvar, å få Lene hjem fra Fremad, (mente jeg da).

    Det var ikke noe foreldra til Lene hadde bedt meg om å gjøre, ihvertfall.

    Og det var ikke jeg som hadde dratt henne med dit, til Fremad.

    Men men).

    Og der var det mørkt og innestengt, syntes jeg.

    Eller ihvertfall innstengt, med adrenalin, i lufta, vil jeg si.

    Og faren min var der også(!)

    Noe som var ganske sjeldent vel.

    Og en kar, med bart, eller noe vel.

    Ganske barsk vel.

    Noe sånt.

    Og tanta mi Tone da.

    Og da satt de der omtrent med stoppeklokke.

    Og faren min så helt utafor ut.

    Og Håkon sa nærmest triumferende, et eller annet, og sa til meg, at nå skulle jeg få mange kjøretimer.

    Med den gamle Peugeoten hans.

    Men det var egentlig nesten ikke noe premie.

    For den bilen hadde gir på styret.

    Så det var nesten bare sånn, at det gjorde det vanskeligere å ta kjøretimer.

    Men men.

    (Det var en Peugeot fra 50-tallet, eller noe sånt vel).

    Så da var det nok noe plott, eller noe, tror jeg, som foregikk.

    Håkon spurte vel meg, om jeg hadde lyst til å bli der lengre.

    Men jeg sa vel bare at jeg skulle på jobb dagen etter, eller noe.

    For å bli i den innestengte, og vel svette eller ihvertfall adrenalin-fylte, (og vel røyk-fylte), stua der.

    Hvor det vel også var ganske mørkt.

    Og med karer, som faren min, som ikke var seg selv, (virka det som, ihvertfall).

    Av en eller annen grunn.

    Og en annen tøff kar, som jeg ikke visste hvem var, og som bare satt der stille vel.

    Nei, dette var ikke noe fristende sted å bli, må jeg innrømme.

    Så det gadd jeg ikke gitt.

    Men men.

    Men noe rart var det nok, som hadde foregått, i den stua, den kvelden, vil jeg si.

    Men men.

    Og noe rart var det nok som foregikk på Fremad osgå.

    I og med at jeg plutselig fikk ansvaret for hu døve kusina mi Lene der.

    Det var vel ganske merkelig syntes jeg.

    Var det tilfeldig, det at merkelige ting foregikk, både i stua til Håkon og Tone, og på Fremad, samtidig?

    Det tviler jeg kanskje litt på.

    Men men.

    her var det nok kanskje noe plott ute å gikk, vil jeg nok kanskje tippe på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at det diskoteket, som var på Fremad, de prøvde å få til å ha blåruss i Sande.

    Noe som hu i klassen min fra Svelvik, (Elisabeth?), fikk til, et eller to år seinere vel.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    hvorfor ikke blåruss i sande

    http://www.lundhaug.no/omoss.html