johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Det her er slekta til Tore Tang (Wa) i Stavanger. Det var artig

    slekta til tore tang

    http://www.gulesider.no/tk/search.c?x=0&y=0&q=tang%20wa

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Her er mer om Svein Tang Wa:

    mer om svein tang wa

    http://www.facebook.com/group.php?gid=2429161942

    PS 3.

    Da måtte jeg nesten skrive litt der, siden jeg har en slags stesøster, (ved navn Christell Humblen), som er så Tang (Wa)-fan.

    Her er mer om dette:

    tang wa mods mm

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    PS 5.

    Her er mer av Svein Tang Wa:

  • Jeg sendte en e-post, til hu Annika Horten, fra Bergeråsen og Drammen, om hu kan få avisa til å skrive om det som foregår







    Gmail – Problemer med at jeg ikke får rettigheter







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med at jeg ikke får rettigheter





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Nov 2, 2010 at 1:33 PM





    To:

    annika.horten@d-ikt.no



    Hei Annika,

    nå har jeg skrevet om på Facebook, om det med rektor Borgen som tulla med deg og stesøstera mi Christell og søstera mi Pia osv.
    Men Christell vil ikke prate om gamle dager, og jeg stoler ikke helt på søstera mi Pia, hu vil ikke være venn med meg på Facebook, for eksempel, og mye annet rart.

    Så nå er jeg ferdig med gamle dager egentlig.
    Jeg måtte jo begynne et sted, for å si det sånn.
    Jeg begynte kanskje litt feil.
    Altså, jeg har jo overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', i Oslo.

    Men politiet vil ikke engang fortelle meg hvem de er.
    Og jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer, Grete Ingebrigtsen, sin gård, Løvås Gård, i Kvelde, i Larvik, i 2005.

    Men politiet vil ikke etterforske.

    Du kjenner jo meg fra Bergeråsen, og også fra Drammen, (jeg husker ihvertfall at hu jobba på Hennes og Mauritz, i gågata i Drammen, det året jeg gikk på skole, i Drammen, på Gjerdes der).

    Kan ikke dere i Drammen skrive i avisa da, om at jeg blir tulla med av politiet osv.
    Det er ikke så artig for meg å sitte her i England og bare bli tulla med av folk i Norge.

    Hva er det som foregår egentlig.
    Du har jo vært nabojenta mi på Bergeråsen, før foreldrene mine ble skilt, har jeg skjønt.
    Så du kan kanskje få avisa, (altså Drammens Tidende, eller i det minste Svelvikposten), til å skrive om det her at jeg, en ærlig borger, blir tulla med av politiet.

    På forhånd takk for eventuell hjelp.
    Espen Melheim svarer ikke, skjønner du, så jeg må nesten sende om det her til noen damer osv.
    Når man har kamerater som ikke svarer, så må det jo nesten bli sånn.

    Men men.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • ‘Bjarleif Gudrulfsen’ rider igjen/En klage på bryllupet til stesøstera mi Christell og, i Drammen, så kanskje de skjerper seg litt med det. Vi får se

    bjartleif gudrulfsen rider igjen

    http://www.dagbladet.no/2010/11/01/magasinet/sondag/interiorblogg_2010/blogg/interior/13929133/

    PS.

    Nevnte ‘internett-kriger’ ‘Bjartleif Gudrulfsen’, har jeg klaget på til PFU og Politiet og det som er vel.

    (Han har til og med en egen tag på bloggen:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Trakassering%20fra%20’Bjartleif%20Gudrulfsen’).

    Han har spydd ut hatet sitt på Dagbladets kommentarsystem tidligere.

    Mon tro om det er en politimann?

    (Siden han virker så tørr).

    Jeg har jo overhørt at politiet har brukt meg som en ‘target guy’.

    (Hva nå det er).

    Hverken politiet eller Pressens Faglige Utvalg gjør jobben sin i Norge, vil jeg si.

    Og vanlige folk må ta piss som det her.

    Det norske samfunnet er på nedadstigende kurs, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg vet ikke hva som hjelper mot sånt her.

    Nå sendte jeg bare en klage til Dagbladet, om personangrep.

    Men sånn har jeg også klaget tidligere, uten at det har hjulpet noe.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    personangrep

    PS 4.

    Jeg har prøvd å klage til ‘Slettmeg.no’ også, på sånne her ting.

    Men de konene som jobber der, de begynner bare å angripe meg for bloggen min, osv.

    Så de klarer ikke å være saklige, og da blir det bare en eneste smørje, vil jeg si.

    Når jeg ser sånne her angrep, mot meg, på nettet, hvor folk skal ha det til at jeg er gal osv.

    Og de bruker fullt navn på meg.

    Da tenker jeg på å kontakte ‘Slettmeg.no’, som det har vært om i pressen osv., i underbevisstheten min.

    Men ‘Slettmeg.no’, det er bare som en sånn ‘hønsesuppe’, eller noe, er mitt inntrykk av det.

    Så det er bare som noe usaklig tull, vil jeg si.

    Så hva poenget med det ‘Slettmeg.no’-greiene er, det vet ikke jeg.

    Og jeg har gått Handel og Kontor, økonomilinja, og lært mye personvern osv.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er den egentlige bloggposten, (før ‘Bjartleif Gudrulfsen’/Dagbladet.no begynte å sende hundrevis/tusenvis av lesere til bloggen min, fra toppen av Dagbladets kommentarsystem):







    Gmail – Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Oct 31, 2010 at 8:29 AM





    To:

    konnerud@drammen.kirken.no



    Hei igjen,

    altså jeg hørte jo det, at hu Christell, hu hadde hatt seg med 30-40-50 menn, sa man broren til bruden, i en tale, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj.
    Og jeg har sendt han Facebook-melding, men han svarer ikke.

    Så jeg tenkte jo det, at jeg kan jo prøve å redde Christell fra det hore-helvete.
    For jeg bor jo i England, og hvis hu flyttet hit til England, til meg, så begynner a jo liksom på en ny frist.

    Og da er det jo liksom blanke ark og tegnestifter til, for å si det sånn.
    Men de muslimske unga hennes, dem vil jeg ikke ha.
    Dem kan sikkert søstera mi Pia, som bor litt utafor sentrum nå, i Oslo, ta seg av.

    Hu har også en sønn fra før, som er passe samme alder, eller litt eldre, (selv om han er mulatt), Daniel.
    Men men.
    Og jeg veit om ei svensk jente i Liverpool, som heter Emelie Wallin, som er så glad i mannfolk, husker jeg fra da hu jobba på Microsoft sin produktaktiveing, hun har så flørtende tone, på telefonen, her i Liverpool.

    Så hun kan kanskje ta seg av han svenske mannen til Christell, som er hjerneskada fra den gressklipper-ulykka.
    Så ordner det seg.
    For jeg og Christell vi har vært i utlandet sammen før vi, både i Jugoslavia og Danmark, og gått greit sammen der vel.

    Og Christell har også vært på språkreise, i England, i Bournmouth, hvor hu og søstera mi Pia, bodde hos en rik familie, der.
    Og jeg har ganske stor leilighet, her i Liverpool, og egen godtebutikk på nettet, så jeg tror nok at Christell hadde likt seg her.

    Siden Nina Monsen er død osv., mener jeg, så må jeg nesten mase på Christell, selv om hu hadde faren min, som en slags stefar, der nede hos Haldis.
    Men da kunne vi nok ikke vært sammen i Norge, men siden jeg bor i England, så burde det være greit, mener jeg.

    Christell pleide også å svare, når jeg banka på hos dem, i nettoen, mens hu gjemte puppa og hadde rumpa i været, når hu var tenåring.
    Og hu pleide å rive av seg genseren sin og sånn, foran trynet på meg, og stappe puppa sine i trynet på meg da, som tenåringsjente, etter at hu hadde fått fine og svære pupper.

    Og også da vi var på ferie i Gøteborg, med mora hennes, og farmora mi, og søstera mi, og Solveig fra Holmen i Oslo, telegrafist på Skandinavian Star, så flørte Christell og viste fram puppa, i svømmebassenget, på hotellet vi bodde der.

    Og en julaften, som vi var hos hu Solveig da, (som er ei slags tante for Christell), i Holmen, i Oslo, så la jeg meg tidlig, for jeg følte meg ikke hjemme.

    Og da kom Christell inn der med en sånn sexy body, (hvit, gjennomsiktig), som hu hadde fått til jul av noen da.

    Så hu Christell, hu egga meg, og gjorde meg kåt vil jeg si, (siden han presten Gelius har skrevet om sex osv.), under hele oppveksten, da vi var tenåringer.
    Så skylder meg nesten litt sex og, mener jeg.

    Men men.
    Hu dro meg også med på pub, på Bragernes i Drammen, hvor hu kjøpte masse øl til oss, enda hu bare var 16 år, den ved Mekka mat der, rundt hjørnet.
    Hu dro meg med på Park ungdomsdiskotek, og skulle danse med meg der, og på Fremad i Selvik, på ungdomsdiskotek, en haug av ganger, det siste året jeg bodde på Berger.

    Så jeg mener jeg har ganske mye hevd på hu Christell, så det bryllupet der er ganske ugyldig, vil jeg si.
    Bare som en oppdatering.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
    To: konnerud@drammen.kirken.no

    Hei,

    nå annulerte jeg bryllupet til stebroren min, Jan Snoghøj, i Geilo.

    Og jeg vil også annullere bryllupet til nabojente/stesøstera mi, Christell Humblen, i Drammen.
    Faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år på Bergeråsen.

    Og for å lokke meg ned til Haldis Humblen, hvor han flytta, så sa han 'det er to jenter der, på din alder, som du kan leke med'.
    Eller noe sånt.
    Så da fikk jeg de to jentene mener jeg.

    Det var Nina Monsen, (som har tatt selvmord nå visstnok), og Christell Humblen.
    Og jeg har fått lov å ligge i senga til Christell av Haldis, jeg har sett både hu og Nina Monsen naken, og jeg har tatt a på fitta, siden hu ei annen venninne, som het Gry Stenberg, som tok meg på pikken, under oppveksten.

    Og jeg lå oppå hu Christell og klinte med hu i senga hennes, for og Gry inviterte meg ned til dem.
    Og da sikla jeg en stråle sikkel i kjeften hennes, til og med, på slutten, for hu så varm, så jeg tror hu er Neanderthal.

    (Hu har en sånn slags rar, innavla tommel til og med, som hu kan bøye 180 grader, det ytterste leddet av, så jeg tror ikke at hu er Homo Sapiens).
    Men men.
    Og da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, så var jeg på besøk hos Haldis Humblen og faren min, (for jeg regning på studielånet, mens jeg var i militæret.

    Og da sa Haldis det, at jeg kunne godt få Christell, hvis jeg ville, for hu hadde blitt så umulig, i det siste.
    Det var mens jeg satt der i perm-uniformen, til Oppland Regiment, med Birkebeiner-merke på, osv., og noen skarpskyttermerker og infanteri-merket og skiskyttermerke vel osv.

    Sånne ting.
    Så jeg mener at jeg har litt hevd på hu Humblen-frøkna, (Christell Humblen).
    Også gifter a seg med en svenske!
    Og i Drammen!

    Og jeg ble ikke invitert!
    Nå vet jeg ikke om det er sånn i Norge, men i amerikanske filmer, så kan noen si fra, under bryllupet, hvis de har noen insigelser, mot at bryllupet skal finne sted.

    Og mora til Christell er fra Tysnes, ved Bergen, hvor det var mye norsk-amerikanere, sa tanta til Christell, (for jeg kjenner tanta hennes, Anne Margrethe Ueland, fra Stavanger, ganske bra, etter to helgebesøk der, med Arne og Haldis og Christell, (og søstera mi Pia var med en gang), der, på 80-tallet.

    Så jeg tror de kjører amerikanske regler.
    Christell ser ut som en sånn amerikansk jente og, med masse moteklær osv.
    Da hu var tenåring, så så hu ut som en sånn amerikansk skole-prinsesse liksom, som alle de andre jentene misunner osv.

    Så jeg tror jeg kan klage på det her.
    Jeg tror jeg kan klage på e-post, siden jeg ikke ble invitert i bryllupet.
    På at hu Christell egentlig er min, siden mora hennes, Haldis, har lovt meg henne, og siden hu lot meg se fitta hennes, og lot meg ta henne på fitta, og ligge oppå henne i senga hennes, og mora lot meg sove i senga hennes, når hu ikke var der, og siden hu lot meg sprute sikkel nedi halsen hennes osv., når vi klina.

    Så da vil jeg gjerne klage på det bryllupet, mellom Christell Humblen, og han svenske Mathias, AIK-supporter fra Stockholm.
    For han er visst heller ikke helt god, etter en ulykke, hvor han fikk gravemaskinen, eller gressklipperen, (sa søstera mi), i hagefirmet sitt, over seg, og han lå visst lenge fanget under den, før noen fant han, og fikk hodeskader osv., visstnok.

    Og det er noe gærnt i heimen der på Konnerud og.
    For når jeg ringer og skal høre noe med Christell, fra gamle dager.
    (Hu var jo både som en slags stesøster og som ei slags nabojente for meg.

    Så jeg mener jeg har rett å ringe henne.
    Hu har ikke sagt at jeg ikke kan ringe, ihvertfall).
    Så svarer dattera hennes, (Ronja Erika, (jeg lurer på om hu er oppkalt etter meg, som heter Erik?).

    Så svarer hu dattera, som vel enda må gå på barneskolen, at 'er det pappaen våres'.
    Akkurat som om jeg var svensk?
    Er dem muslimer eller?
    Hvorfor gifter dem seg ikke i moskeen da?

    Hvorfor svarer dattera, som går på barneskolen telefonen, og hakker på de som ringer, og ikke mora?
    Nei, det der bryllupet vil jeg klage på som bror og siden jeg har fått Christell av Haldis, og det med fitta hennes osv.

    Så nå får dere skjerpe dere i Drammen her.

    Jeg kjenner Giske fra Vestlandet og Konnerud, som gikk i klassen min, på Gjerde VGS., og lå over der en natt, i russetida.

    Så hvis dere ikke skjerper dere i Drammen nå, så sender jeg henne på dere.

    Politiet dere har i Drammen er også gjennområttent og er som tause Birgitte, og svarer ikke når jeg prøver å anmelde faren min, for han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.
    Og jeg har fått 'S' i karakterboka, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Så jeg synes jeg må følge med litt ekstra på dere prester og hva kirka gjør osv.
    Siden jeg liksom nesten ser på meg selv som en slags 'reserve-prest', på grunn av det.
    Jeg har også bodd i Larvik, og gått på søndagsskole der, (på en rar menighet vel, hvis ikke to rare), og en mer vanlig en, tror jeg, på Østre Halsen.

    Så det vil jeg gjerne klage på.
    Hu venninna til Christell, Hege Lund, fra Gulskogen, hu er ikke fin heller.
    Broren hennes prata dritt om Christell i bryllupet til Jan Snoghøj, (Christells halvbror), og Hege Lund, på Geilo, i år 2000.

    Så det Drammen og Gulskogen-greiene, det er bare dritt, synes jeg.
    (Det var tull da jeg jobba på CC Storkjøp og, husker jeg).
    Så det bryllupet må være ugyldig, mener jeg, siden jeg ikke ble invitert.

    Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen, sier jeg.
    Som vi sier på Sand, hvor jeg er fra, (Sand og Bergeråsen), og jeg har hevd på noen jorder og hus der osv., selv om Jensen Møbler har breia seg, og har bygget på noe jeg mener er mine eiendommer der da.

    Men men.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Nullstilling av bryllup
    To: post@hol.kirker.net

    Hei,

    jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

    Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.

    Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.
    Jeg skal skrive klagene:
    – Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.

    – Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.
    – På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.

    – Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.
    – En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).

    – Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.
    – Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.

    – Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.

    Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til kirken i Geilo, om de kunne nullstille det bryllupet jeg var på der, i år 2000, siden det bare var ‘dritt’







    Gmail – Nullstilling av bryllup







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Nullstilling av bryllup





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Oct 31, 2010 at 3:48 AM





    To:

    post@hol.kirker.net



    Hei,

    jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.
    Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.

    Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.
    Jeg skal skrive klagene:
    – Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.

    – Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.
    – På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.

    – Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.
    – En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).

    – Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.
    – Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.

    – Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.

    Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Nå ringte jeg tante Lete i Stavanger

    Hun var jo hyggelig, må man vel si.

    Jeg spurte om slektsforskning osv.

    De var fra en gård som het Brekke, på Tysnes, utafor Bergen.

    Og de var også fra Onarheim-slekta.

    Og det var også en lokal slekt.

    Gården hadde vært i familien, siden 1600-tallet.

    Margrethe, (som Christell kalte ‘Lete’, for Anne Margrethe var så vanskelig å uttale).

    Hu sa det at det var en gammel tradisjonsrik gård.

    Men de måtte flytte til Bergen osv., hun og Haldis da.

    For det var ikke så mye å gjøre på Tysnes, annet enn i jordbruket.

    Det var en del norsk-amerikanere, som var i Amerika om vinteren, visstnok.

    Og noen fiskere.

    Så sånn var det.

    Jeg fortalte det, at jeg husket jo at hun pratet om Mosseveiens skrekk, da jeg var der, i 1984, eller noe.

    Og det var ei fra Politiet i Follo, sa hu nå, som jakta på råkjørere på Mosseveien.

    Og det var naboen deres, som nå er pensjonert fra Politiet i Stavanger.

    Faren deres het Hans Martin Brekke, var det.

    Mannen hennes Per, var ikke i Politiet.

    Han var tidligere arkitekt.

    Jeg lurte, for han påpekte mangel på skilt, på bilen min, på Geilo i år 2000.

    Jeg forklarte det, at jeg skulle med bilen på EU-kontroll, så jeg tok det med skiltet i samme slengen.

    Hun Margrethe husket ikke talen til brudens bror, (som jeg trodde var noe dritt om Christell).

    Men men.

    Det med Mosseveiens skrekk, var noe med Wesenlund.

    Jeg fortalte at jeg hadde faktisk vært butikksjef, på Rimi Langhus, i Follo, (hvor Mosseveiens skrekk var fra), i 2002.

    Men men.

    Tore Tang-sangen, (som Christell sang på en gang, etter å ha vært hos dem vel).

    Det er en som ikke heter Tang, men Tangva.

    Det er et kinesisk navn.

    For bestefaren til ‘Tore Tang’, han var visst fra Kina.

    Så han Tore Tang, (eller Tangva), han flyr visst fortsatt rundt i Stavanger, mener jeg det var.

    Men men.

    Tante Margrethe, hun hadde ikke hørt om at Christells halvbror, Bjørn Humblen, fra Vestlandet, hadde vært med i Johanitterordenen.

    Det var visst nytt for henne og.

    Og hun og ‘onkel’ Per, var ikke med der, forklare hun også.

    Jeg forklarte det, at det var jo faren til Christell sin side det, som han Bjørn Humblen vel var i.

    Mens hun Margrethe, som jeg prata med, hun var vel på moren sin side.

    (Søster av Christells mor Haldis Hublen, med andre ord).

    De var visst ikke fra Sogn likevel, skjønte jeg.

    Alle var visst fra Tysnes, fra to ganske lokale slekter der, (Brekke og Onarheim).

    (Tysnes var vel en ganske liten halvøy, tror jeg).

    Så det er kanskje derfor at Christell har en sånn ‘innavla’ tommel.

    At de slektene har holdt på vært litt innavla der.

    Hvem vet.

    Men Haldis, (samboeren til faren min), hu har jo blondt hår.

    Men søstera, (hu Margrethe jeg prata med på telefonen nå, altså), hu hadde mørkt hår, i 1982, mener jeg det var ca., og grått hår, i 1984, mener jeg det var.

    Noe sånt.

    Så de er vel ikke så innavla der, tror jeg.

    (Siden dem har forskjellig hårfarge og sånn, mener jeg, søstrene).

    Men jeg turte ikke å spørre, ‘tante Lete’, om hvorfor Christell har en litt sånn ‘inavla’ tommel.

    (Eller om de er i slekt etter Neanderthalerne).

    Det turte jeg ikke gitt.

    Jeg husker jeg var der, da jeg var 14 år gammel vel.

    Den sommeren jeg fylte 14 år, var vel sist jeg var der.

    Og da var det ei jente der, som jeg lurte på om var Sissel Kyrkjebø.

    Det visste ikke ‘tante Lete’, men det kunne godt hende, sa hu.

    Så sånn var det.

    Så nå får jeg spise pizza, som jeg driver og lager her.

    Så vi får se om jeg får gjort det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    ‘Tante Lete’, sa faktisk også det, at jeg var velkommen igjen til Stavanger.

    Og det var jo hyggelig.

    Jeg sa at kanskje, hvis jeg fikk rettighetene mine, fra politiet, og kom meg tilbake til Norge, en gang.

    Jeg sa det, at jeg huska det, at det var så kult, på Sola strand.

    Hvor jeg bada i 1982, eller noe sånt vel.

    Hvis det ikke var i 1984, eller noe.

    Og at det var så høye bølger der.

    Sammenlignet med på Berger, hvor jeg vokste opp, langs Drammensfjorden.

    At det var så høye bølger, siden det var så nærme Nordsjøen vel, osv.

    Så det var et fint sted, husker jeg.

    Selv om det bare var jeg som bada der vel, den dagen, husker jeg.

    Faren min bare dro meg med dit.

    Han bada ikke selv.

    (Og det gjorde vel heller ingen andre, såvidt jeg husker).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her er mer om Mosseveiens skrekk:

    mosseveiens skrekk

    http://www.aftenbladet.no/lokalt/article445342.ece

    PS 3.

    Kanskje jeg burde hjelpe Mosseveiens skrekk å komme ut av skapet?

    Når jeg har bodd så mange år i England, som jeg har, (her hvor damene oppfører seg så kvinnelig osv.), så mener jeg at jeg kan se det, at hu der, på bildet ovenfor, hu er nok lesbisk men.

    Bare for å hjelpe henne litt ut av skapet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Kanskje det er hu som driver og tuller med meg, tenkte jeg.

    Kanskje hu er ‘mannevond’, siden hu er lesbisk antagelig, og ikke tålte å se meg på besøk hos naboen sin, på 80-tallet, da jeg var sånn 12-14 år?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Så man kan se det, at hu i Stavanger, Anne Margrethe, hu er nesten som en slags tante nesten, for meg og.

    Siden jeg har vært med på besøk til hu og ‘onkel’ Per, et gar ganger på 80-tallet.

    Og de hilste også, og var hyggelige, i bryllupet, til nevøen deres Jan Snoghøj, (bror av Viggo Snowhill), på Geilo, i år 2000.

    Noe som hu syntes var for lenge siden vel.

    Så tanta til Christell er kanskje litt som tanta mi.

    Det var greit at jeg ringte og spurte om masse dumt liksom.

    Mens mora til Christell, Haldis, hu var nok ikke som mora mi.

    Hu var mer fiendtlig, Haldis da, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og faren min, (kan man nok si), at var nok heller ikke som faren min.

    Men jeg er kanskje litt i slekt med Christell da.

    Siden jeg kjenner en del av tantene og onklene og fetterne og kusinene hennes da.

    Så selv om jeg og Christell ikke bodde i samme hus, på Bergeråsen.

    Så pleide vi å bo i samme hus, eller på samme hotellrom, noen ganger, under oppveksten.

    Under feriene.

    Så vi er som stesøsken som har vokst opp på forskjellige steder da.

    Som kjenner hverandre mest fra ferier og sånt, kanskje.

    Men nå bodde jo Christell på Bergeråsen og da.

    Så jeg kjenner jo henne derfra og.

    Så fra ferier så er Christell en slags stesøster.

    Og fra Bergeråsen, så er Christell ei slags nabojente nesten.

    Så Christell for meg, hu er liksom både en slags stesøster og en slags nabojente da.

    Så det er ikke alltid enkelt.

    Noen gang blir ting litt komplisert, hvis man er etterkommer etter 68-er generasjonen.

    Etter av hippie-generasjonen.

    For de var litt glad i surr, synes jeg.

    Så de surra med familiene kanskje, og gjorde ting komplisert.

    Så det lider nok vår etterkommer-generasjon av.

    Som blir kalt Generasjon X vel.

    Generasjon X lider nok av det, av at har blitt tulla med, av 68-er generasjonen.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men hu tante Anne Margrethe, i Stavanger, hu virka ikke som en hippie, eller en 68-er, for meg.

    Hu var ikke så sleip som dem er, mistenker jeg.

    Kanskje de ikke hadde så bra fotfeste på Tysnes utafor Bergen, osv.

    Hvem vet.

    Samme det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Den første gangen vel, som jeg og broren min Axel, gikk ut på byen sammen, i Oslo, så spilte ei dame fra Nederland, den her i pianobaren på Studenten

    PS.

    En gang Christell (Humblen), kom hjem fra Stavanger, var det vel.

    (Hvor hun har en tante som heter Margrethe, og en onkel som heter Per Ueland vel.

    Som bor ikke langt fra ei som ble kalt ‘Mosseveiens skrekk’, (fortalte hun Margrethe, var det vel).

    Ei tante som Christell vel kalte for ‘tante Lete’.

    Hm.

    Og som var ei politidame, som hadde sitt virke på Østlandet, hvis jeg skjønte det riktig.

    Og som seinere flytta til Stavanger.

    Men men).

    Mens hu fortsatt gikk på barneskolen, tror jeg det må ha vært.

    Så sang hun den sangen her for meg, husker jeg, bortafor garasjen, nedafor ‘Haldis-huset’:

  • Det er vel kanskje dårlig gjort ovenfor Kenneth Sevland, å la han være det eneste ‘offeret’, for Svelvik-tegneserien. Så episode 2 blir sånn her

    mer svelvik tegneserie

    PS.

    Og året etter at søstera mi ble venninne med Cecilie Hyde og Camilla Skriung og dem, var det kanskje.

    Det var ihvertfall en stund seinere.

    Så var på fest på ‘lokalet’, ved Svelvik Samfunnshus igjen.

    (Noe jeg var kanskje 2-3-4 ganger i året, eller noe, fra jeg var 14-15 år kanskje).

    Det var ganske vanlig, ihvertfall et par ganger i året, for tenåringene, fra Berger, å dra inn til Svelvik, for å feste.

    Ihvertfall hvis det var 16. mai.

    Da spurte ‘alle’ gutta i klassen, om jeg skulle feste, siden alle skulle feste, siden det var 16. mai, osv.

    Så på 16. mai, så festa jeg, fra jeg var 14-15 år kanskje, til jeg var 18-19.

    Og da var det Svelvik som gjaldt.

    Der er det kjempemasse folk, som fester, på 16. mai.

    (Av en eller annen grunn).

    Og også på Svelvikdagene, som vel er i august, tror jeg.

    I skoleferien, i begynnelsen av august vel.

    Og det var også sånn, at i tillegg til det her.

    Så kunne søstera mi, Pia Ribsskog, finne på å dra meg med, til Svelvik Samfunnshus.

    Og det var på fredager tror jeg.

    Hm.

    Og da gikk vi ofte i kiosken, (for søstera mi Pia, ville det), og kjøpte en 10 pakning Prince, eller Prince mild.

    For søstera mi, hu fikk jo meg til å begynne å smugrøyke vel, må man vel kalle det.

    Da vi var på ferie i Sveits, hos tante Ellen, sommeren 1987, (den sommeren jeg fylte 17 år).

    Så det her må ha vært da jeg var sånn 17-18 år da, at søstera mi noen ganger dro meg med til Svelvik.

    Og det var da bare 16 års grense på å kjøpe røyk.

    Og jeg hadde ofte penger, (nesten alltid, for jeg fikk mye penger av faren min til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine, og hadde egen husholdning da).

    Og de pengene hendte det at jeg la til side noe av da.

    Så jeg hadde et treskrin, som faren min hadde snekra på snekkerverkstedet, som var i familien vår.

    (Som egentlig var hans da, men han bodde jo nede hos Haldis så).

    Og der hadde jeg i nesten alle år, fra jeg var 11-12 år, til jeg flytta til Oslo, i 1989.

    Der hadde jeg en bunke med hundrelapper.

    I en reol-hylle, som stod på rommet ‘mitt’, dvs. rommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.

    Og hvor det stod en King Size vannseng, som jeg syntes det var som en skam, mer eller mindre, å la stå ubrukt.

    Og hvor jeg flytta inn en skrivebord-plate, fra det gamle rommet mitt.

    Og boret hull i veggen, for å ha antenneledning, fra stua, for jeg hadde kjøpt en TV, til datamaskinen min, på Spaceworld i Drammen.

    Og da ville jeg ha muligheten til å også se Super Channel og VHS-videoen, (som stod i stua ofte), osv., på den TV-en, som stod på soverommet mitt da.

    Før faren min flytta ned Grundig TV-en sin, til Haldis, da Haldis sin TV, tok kvelden vel.

    Da måtte jeg sette inn Spaceworld TV-en min, (en Mitsubishi, av alle ting. Som Christell trodde var et annet merke, men at jeg hadde rappa Mitsubishi-logoen til, fra en bil. Hm.), i stua.

    Det var vel rundt den tida, som søstera mi flytta opp dit.

    Kjetil Holshagen, og storebroren, dro også med meg inn til Svelvik Samfunnshus en gang.

    En gang noen hadde solgt meg noe hjemmebrent, osv.

    Men men.

    Som jeg ikke var så glad i.

    Jeg drakk vanligvis bare på nyttårsaften og på 16. mai.

    Men men.

    Christell (Humblen), hu pleide å dra meg med til Selvik, på et annet ‘lokale’, som het Fremad, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Og Pia og Christell, de kunne også noen ganger dra meg med på diskoteket Madonna, i Holmestrand.

    Da jeg begynte på skole i Drammen, så fikk jeg en kamerat som het Magne Winnem, som pleide å dra meg med på masse russekroer og Danmarksturer, og også til et diskotek i Møllergata, i Oslo, som het La Vita.

    Men men.

    Det var skoleåret 1988/89.

    Men det her var kanskje skoleåret 1987/88.

    For jeg gikk i klassen til han Trond Johansen, som det var Facebook-samtale med, på bloggen, i forrige uke, var det vel.

    Og han Trond Johansen.

    I skoleåret 1987/88 vel.

    (Kanskje det var på Svelvikdagene sommeren 1988).

    Så stod han ovenfor der ca. hvor de jentene, i tegneserien ovenfor, kikker.

    Der var det en slags ølservering kanskje.

    Eller brusservering?

    Vi var liksom kamerater da, det første året på videregående.

    Men så begynte han på noe andre greier, enn Handel og Kontor, tror jeg.

    Jeg husker ikke helt.

    Så da var vi ikke så særlig kamerater lengre vel.

    Sånn det var da.

    Så var det sånn, at jeg gikk rundt i og ved Svelvik Samfunnshus, for å finne noen joviale folk, å feste og preike med.

    Men jeg fant bare sure Kenneth Sevland vel.

    Litt sånn bitter og sur vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og søstera mi, som vel heller ikke er noen muntert vesen, å feste sammen med vel.

    Så jeg spurte etter han Trond Johansen da, for han var liksom en sånn jovial og fleipete kar.

    Litt som en original nesten.

    (Han ble jo kalt ‘Tjoms’, for eksempel.

    Det var vel fordi at han var kanskje litt artig da).

    Og det likte visst ikke han Sevland, at jeg spurte etter han Trond Johansen.

    For da dreiv visst han og sleika på fitta til ei lokal jente, eller noe.

    Men jeg preika med han seinere da.

    I den baren ovenfor der Camilla Skriung og Cecilie Hyde og dem, satt og stirra, hele kvelden.

    (På tegningen ovenfor).

    Og da spytta, eller harka, plutselig han Trond Johansen, litt, (var det vel), mens han prata da, og sa, ‘jeg må bare ta ut et fittehår, som jeg har fått i kjeften’.

    Mens vi prata.

    Så det var derfor jeg spurte han om det, i den Facebook-samtalen, (fra forrige uke vel, som er på bloggen), om hvordan det gikk med fitte-sleikinga.

    Men men.

    Så jeg emigrerte ganske raskt ut fra samfunnshuset igjen, pga. dårlig oppførsel fra han Trond Johansen da.

    Og jeg fant til slutt hu Rose Marie Baltersen, fra Sande, (hvis det her var under de samme Svelvikdagene da), som jeg fikk en klem av vel.

    Ikke dårlig.

    Men hu stod i en gjeng, sammen med noen andre folk, så jeg måtte nesten emigrere fra dem og.

    Hele Svelvikdagene, var liksom en haug med klikker da.

    Og jeg var liksom bare en uavhengig person da.

    Så jeg endte opp med å gå fra klikk til klikk, noen ganger, for å se om det var noen jeg kunne prate litt med.

    Men det var det som oftest ikke.

    Men under 16. mai, året etter, da jeg gikk på skole i Drammen.

    Da tok jeg med meg en sånn nødrakett-pistol.

    Som jeg hadde kjøpt, på Tybring Gjedde, vest for Drammen et sted.

    En gang da onkelen min, Håkon Mogan Olsen, hadde spurt meg, om jeg ville være med dit, av en eller annen grunn.

    (Vi gikk vanligvis ikke så bra sammen.

    Så hvorfor han spurte meg om det, det veit jeg ikke.

    Men men).

    Så da, på 16. mai 1989, må det vel ha vært.

    Nei, da var jeg jo russ i Drammen.

    Det må ha vært kanskje Svelvikdagene 1988 da, eller 16. mai 1988.

    Eller Svelvikdagene 1989.

    Nei, da jobba jeg jo på CC, og tråla rundt på Svelvikdagene sammen med Cecilie Hyde og søstera mi, og en del andre folk, som var på besøk hos Cecilie Hyde da, husker jeg.

    Hyde sa at mora hennes skulle vekke meg, sånn at jeg rakk jobben på CC Storkjøp.

    Men det skjedde ikke, så jeg kom for seint på jobben.

    Siste gang jeg stolte på Cecilie Hyde, med andre ord.

    En advarsel for frøken Hyde, (og bestemora hennes), hun/de er ikke pålitelig(e).

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Men men.

    Men en gang jeg kjeda meg, på samfunnshuset i Svelvik der.

    Så skøyt jeg noen sånne nødraketter, som smalt noe jævlig, utafor samfunnshuset i Svelvik der da.

    Men hvem Svelvikdagene, eller 16. mai, som det var.

    Det husker jeg ikke dessverre.

    Men, det var ihverrfall hundrevis av folk der.

    Og noen av dem skreik, husker jeg.

    Alle ble ihvertfall stille, i noen sekunder ihvertfall.

    Når jeg dreiv og smalt nødrakett da.

    Så da holdt dem kjeft gitt.

    Ihvertfall i noen sekunder.

    Så det var jo ikke så værst.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra MyHeritage







    Gmail – Ribsskog Web Site -Nyhetsbrev, 24. Oktober 2010







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ribsskog Web Site -Nyhetsbrev, 24. Oktober 2010





    MyHeritage Newsletter

    <newsletter2@myheritage.com>





    Sun, Oct 24, 2010 at 9:06 AM





    Reply-To:

    noreply@myheritage.com


    To:

    eribsskog@gmail.com




    Har du problem med å lese denne meldingen? Les den i din nettleser.

    Kjære Erik,

    Her er de siste oppdateringene fra 'Ribsskog Web Site'

    Hva er nytt

    okt 15, 2010


    Erik Ribsskog oppdaterte detaljene til 'n Ola fra Sand/Berger, Anders Christensen Gjedde, Ågot Mogan og Ingeborg Elisabeth Ankerita Heegaard på slektstre: Ribsskog Family Tree

    okt 16, 2010


    Erik Ribsskog la til 'n Ola fra Sand/Berger til slektstre: Ribsskog Family Tree
    Kommende begivenheter

    10. November 2010
    32 fødselsdag til Axel Nicolai Johannes Thomassen
    Bror

    Send Axel Nicolai Johannes en gratulasjon


    25. Desember 2010
    39 fødselsdag til Pia Charlotte Ribsskog
    Søster

    Send Pia Charlotte en gratulasjon

    Hva du kan gjøre videre

    Hva med å besøke siden din, oppdatere slektstreet eller legge inn nye bilder?
    Hold siden din i aktivitet og bruk den!

    Inviter flere familiemedlemmer til siden din

    Besøk familiesiden din nå

    Se slektstreet ditt og legg til mer informasjon

    Legg inn noen nye bilder

    Ha en god dag!
    MyHeritage.com

    Denne meldingen er sendt for forenkle bruken av familie-siden din på MyHeritage.com. Hvis du ikke ønsker å motta flere slike meldinger, klikk her.
    MyHeritage (UK) Ltd., Cardiff House, Second Floor, Tilling Road, London NW2 1LJ, England; http://www.myheritage.no






    PS.

    Min far, Arne Mogan Olsen, sin samboer, Haldis Humblen, sin datter, Christell Humblen.

    Hun er skorpion, mener jeg å huske.

    Med fødselsdag 13. november, eller noe vel?

    Men hun er visst ikke godkjent av MyHeritage, som min søster.

    For da mener jeg at hu skulle ha dukka opp der, i den e-posten, med ballonger osv.

    Så sånn er det.

    Eller kanskje det er fordi jeg ikke har skrevet inn burdagsdatoen?

    Men jeg har vel aldri vært i bursdagen til Christell, så jeg tror ikke jeg skal si hvilken dato det er helt sikkert.

    Men hu babla ganske ofte om at hu var skorpion, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Berger Museum sin Facebook-side, (som kanskje skal ta vare på min og min farmor Ågot Mogan Olsen sin fortelling)




    • Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

      svelviksposten.no

      Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


      12. august kl. 12:04 · · · Del


      • 4 personer liker dette.


        • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


          12. august kl. 21:53 · ·


        • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


          13. august kl. 11:29 · ·


        • Erik Ribsskog


          Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

          Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

          Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

          Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

          Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

          Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

          Hva er det arkivet som nevnes forresten?

          Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

          Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

          (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

          Men men.

          Mvh.

          Erik Ribsskog

          23. august kl. 03:19 · · 1 person


        • Berger museum


          Hei Erik!
          Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

          Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

          En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

          Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

          Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

          Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

          For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

          Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

          Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


          16. oktober kl. 17:05 · ·


        • Erik Ribsskog


          Ok,

          jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

          Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

          Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

          Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

          Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

          Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

          Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

          Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

          Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

          Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

          Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

          Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

          Det hadde vært artig å sett.

          Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

          Veldig artig å få svar uansett!

          Mvh.

          Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

          16. oktober kl. 17:18 ·


        • Berger museum


          Det skulle bare mangle at du fikk svar! Beklager at jeg ikke har sett innlegget ditt før i dag!

          Du sier at du har skrevet om en episode – står historien et sted hvor jeg kan finne den?

          Mye av det du forteller står nok ikke i arkivene på Berger, da det stort sett er bedrifts- og foreningsarkiver. Men det betyr ikke at det ikke er interessant!

          Berger gård har sitt eget arkiv, og det kan jo være at du kan finne noe om farmoren din der, men jeg (Hanne S. Ø. Butvillo) har ikke lest i dette arkivet ennå.

          Ellers er folketellingene og kirkebøkene gode kilder til kunnskap om familiemedlemmer og deres virke. Det er bare folketellingene opp til 1910 som er offentlig tilgjengelig på nett, men om du oppsøker Interkommunalt arkiv på Kongsberg, IKA-Kongsberg, (kan sikkert oppsøkes på nett også) eller en slektforskergruppe så kan du sikkert finne ut mer der.

          Lykke til!

          16. oktober kl. 23:04 · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          dere har vel hatt mye å gjøre med å flytte det arkivet, skjønner jeg.

          Jeg har skrevet e-post til Vestfold Museer og Berger Museum, heter det vel, og det var vel til han Jebsen da.

          Hvis jeg husker riktig, det var en stund siden jeg sendte e-post.

          Men jeg har ikke fått noe svar.

          Jeg skrev også såvidt om den episoden, her på Facebook-gruppa.

          Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fra Rollag i Numedalen, ble sur, for hu mente at da ble den flaska hennes, mente hu, siden den var bestilt i hennes navn da, fra polet i Drammen.

          Hu fortalte meg historia, mens hu satt og spilte puslespill vel.

          Men hu var flau over å fortelle historia til kameratene mine.

          For jeg gikk vel på ungdomsskolen, og syntes at historia var artig.

          Så jeg prøvde å få Ågot til å fortelle historia, til han Ulf Havmo, i klassen min også, som var en slags kamerat av meg.

          Men det ville hu ikke.

          Og Havmo begynte å si 'Å så godt, Ågot', til meg.

          I månedene etterpå, når han var på besøk hos meg.

          Kanskje det var det Jebsen sa?

          Ulf Havmo pleide å vanke på Berger-kafeen, og fikk meg til å ringe å si fra der, når det var fartskontroll, ved Gamlehjemmet.

          Så Havmo var kanskje i noe gjeng som kjente denne historia?

          Jeg har jo mistenkt at faren min, Arne Mogan Olsen, kanskje kan være 'Jebsen-sønn' også.

          Men det skal jeg ikke si sikkert.

          Han hadde noe lager borte på Berger Gård ihvertfall, når han dreiv med vannsengene, hos Strømm Trevare da, bedriften som farfaren min, Øivind Olsen starta, og som ligger ved siden av der Jensen Møbler har dukket opp senere.

          Der lager-rampa til Jensen Møbler er nå, der leika jeg som guttunge da.

          Så jeg er litt skeptisk til den utbygginga til Jensen Møbler, for han har bygd tvers over Kjelleråsveien, og han har ikke tatt hensyn til det med fortetning, vil jeg si.

          Så det skjemmer fælt fra huset til Ågot, vil jeg si.

          Sånn ser det ut på Google Maps, ihvertfall.

          Men jeg har sendt klage til Tingretten i Drammen, for jeg mener å ha hevd på det jordet, som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen da', av en eller annen grunn.

          Men det var hyggelig å få svar.

          Jeg får vente å se om det dukker opp noe e-post fra Jebsen tilbake om det her, for han kjenner kanskje episoden, siden det vel var faren hans som bestilte dram-flaska fra Drammen.

          Igjen takk for svar!

          Mvh.

          Erik Ribsskog

          16. oktober kl. 23:20 ·


        • Berger museum


          Hei Erik!

          Jeg skal spørre Jørg Jebsen om han kan huske historien din!
          Jeg vet ikke hvor du har sendt e-post, men det kan ikke ha vært til Jørg Jebsen da han ikke har e-post. Men jeg skal høre med han når jeg ser han neste gang!

          Vennlig hilsen Hanne S. Ø. Butvillo


          22 timer · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          det høres bra ut!

          Jeg sjekka det nå, og jeg sendte det til Nord-Jarlsberg museene, siden jeg så at det var de som ga midler til Berger musum, og siden jeg vel ikke fant e-post til Berger museum.

          Dette var før denne Facebook-gruppen og bloggen dukket opp.

          Her er mer om dette:

          Erik Ribsskog
          <eribsskog@gmail.com>

          Sun, Jan 10, 2010 at 1:03 AM

          To:
          post@n-jm.org

          Hei,

          jeg fant ikke noe e-post adresse, for kontaktpersonene til Berger museum, så jeg sender det her til Nord-Jarlsberg museum, siden jeg så at Berger Museum fikk midler gjennom dere.

          Min farfar, Øivind Olsen, jobba som snekker ved Berger fabrikkene, fra før krigens dager vel, og i en del år etter krigen, med å snekre noen slags stamper, for å rengjøre tekstiler i, eller noe.

          Så startet han eget snekkerverksted i nabobygda Sand, på 50 eller 60-tallet, Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, da faren min tok over mer og mer.

          Men jeg har ikke noe kontakt med familien min lengre, etter at min søster Pia Ribsskog og min stesøster Christell Humblen, fortalte meg at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde mistbrukt søstra mi som lita jente, da vi var i bryllup i slekta til Haldis, i Kr. Sand, i 1989, og Jan Snoghøj, Haldis' sønn, var også der.

          Faren min og Haldis lot meg bo alene i Hellinga 7B og Leirfaret 4B fra jeg var ni år.

          Så da jeg flyttet til Oslo for å studere, i 1989, så brydde jeg meg ikke så mye om at faren min solgte barndomshjemmet mitt, og at jeg ikke hadde noen penger eller eide noe, jeg var bare glad for å komme meg vekk fra familien min og folka i klassen, fra Berger, som pleide å mobbe meg mye, spesielt på ungdomsskolen.

          Men i 2003 og 2004, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hva egentlig er, eller hvorfor jeg er forfulgt av.

          Så jeg har flytta/flykta til England.

          Og nå prøver jeg å finne ut mer om familien min, for å prøve å skjønne om det her med 'mafian' har noe med familien min å gjøre.

          Øivind gifta seg jo med Ågot Mogan, på slutten av krigen, tror jeg.

          Mora mi bodde i Larvik, så Ågot var nesten som mora mi, siden hu bodde på Sand, så jeg var der hver dag de første årene jeg bodde på Bergeråsen, for å spise middag osv., i huset til Ågot og Øivind, som var bygget i forbindelse med Strømm Trevare.

          Så jeg brydde meg ikke så mye om skolen og det som skjedde der, for jeg syntes det var så artig, at vi hadde egen familiebedrift, hvor farfaren min blant annet leverte elementer til Jensen Møbler, og de lagde køyesenger, og de begynte med vannsenger, på 80-tallet.

          Men jeg var vant til fra Larvik, å være best i klassen, så jeg prøvde å fortsette å være det på Berger og, selv om jeg nesten så på skolen som noe heft.

          Men men.

          Men faren min gikk jo konkurs, etter et mislykket byggeprosjekt i Sandsveien, i 1989 vel.

          Familien Sand klagde på at faren min ville bygge for mange hus, og det kan ha vært i sammenheng med at jeg og søstra mi møtte Turid Sand, på Rødtangen, sommeren 1988, og da fortalte hun oss, at hun hadde latt en kar fra Oslo fingre henne, og hun oppfordra søstra mi til også å ha det litt gøy.

          Jeg var en litt stille gutt, etter å ha bodd alene i alle disse årene, så jeg fortalte ikke om dette til noen.

          Søstra mi, som bodde nede hos Haldis, ba meg også om å holde kjeft.

          Men det er vel litt drøyt av henne, å si at jeg ikke kan fortelle videre hva jeg hører, og hun har jeg også brutt kontakten med da.

          Så sånn er det.

          Noen av brødrene til Øivind har bodd på Holmsbu, på Støa, eller Bergstø, som det heter.

          Jeg tror at han ene var kunstmaler, men jeg er ikke helt sikker.

          Eller muligens fisker.

          Noe sånt.

          Dem hadde visst masse malerier av Kittelsen.

          Men faren min vil ikke arve de grandonklene sine på Holmsbu, så jeg og søstra mi, vi arver noe sånt som 1/9 hver.

          Av en eller annen grunn.

          Jeg lurer på om grunnen er at faren min er Jebsen-sønn.

          For, Ågot fortalte meg, at under krigen, så bestilte fabrikkeier Jebsen ei flaske sprit i Ågot sitt navn, antagelig siden Ågot var tjenestepike, på Berger Gård.

          Så hadde postmann fortalt Ågot om det her da, og mobba henne og spurt hvorfor hu hadde kjøpt sprit i posten fra polet i Drammen.

          Så hadde Ågot blitt sinna, siden fabrikkeieren hadde brukt rasjoneringskortet hennes, til å kjøpe sprit på.

          Så hu hadde tatt med flaska ned til 'n Ola, mener jeg det var hu sa.

          Så om det har blitt noe afære mellom Ågot og Jebsen av det her, og at faren min, som er født høsten 1944 vel, egentlig er sønn til Jebsen, har jeg lurt på, siden han ikke vil ha arven etter brødrene til Øivind osv.

          Så det er mye rart.

          Jeg veit at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er fra Danmark og hadde en morfar som var øverstkommanderede mellomkrigsgeneral i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, enten adelig gjennom Ove Gjedde antagelig, eller Charlotte von Geldern av kurlandsk adel, har jeg lest.

          Min mormor sa gammel dansk adel, men det må vel enten bli skånsk eller kurlandsk da.

          Hvem vet.

          Min mormor arvet baron-paret Adeler, siden de døde barnløse, og baronessen var henne tante vel, Magna Heegaard.

          Så jeg lurer på om mora mi ble baronesse, siden hun var den første i en norsk gren.

          Og mora mi var Ingeborgs beste barn.

          Og de pengene ble satt i et hus i Jegersborggate, på vegne av mora mi som ble sett på som å være sinnsyk da.

          Og de solgte huset i 1982 vel, og tok 50.000 under bordet, sa de nye eierne.

          Kanskje det var mora til morfaren min Johannes Ribsskog, som hadde gjort mora mi sinnsyk som barn.


          19 timer ·


        • Erik Ribsskog


          Ingeborg fortalte meg ihvertfall at hun som er fra Dørumsgård-slekten i Skedsmo, skulle passe mora mi, da mormor mi skulle ha tante Ellen, og da hadde visst ikke hun Rælingen-lærerinna Ribsskog født. Dørumsgaard, vaska grytene hu hadde brukt, så kjøkkenet så visst ikke ut, og hu var visst plaga av tungsinn, eller noe, tror jeg.

          Hvem vet.

          Ågot var jo fra Rollag i Numedal, selv om mange av søsknene hennes også flytta til Berger og Svelvik.

          Søstrene hennes Margit og Anne hadde systue på Sand og seinere Strømsø.

          Faren til Ågot var Nils 'i Dalen' Mogan, som jeg tror var skogfinne.

          Enten han eller mora Birgit Mogan, som arva gården Mogan i Rollag, selv om hu var adoptert.

          Så det at faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, det kan ha vært noe sånn skogfinne-greier, siden mormora mi var langt ute i slekta, fra noe kurlandsk adel, eventuelt.

          Og Haldis, mora til Christell, er fra Tysnes, som er like ved baroniet Rosendal, så de kan ha tulla med meg, siden de kanskje visste om det at mora mi var baronesse da, (etter Cort Adeler), og at de kanskje ikke ville ha utfordrere til baroni Rosendal, for da ble ikke de så unike og fine, da kanskje.

          Noe sånt.

          Øivind hadde ikke lappen og bil, og satt mest i sofaen og løste kryssord, og var ukonsentrert, og skjærte seg i fingra nede på verkstedet.

          Han likte ikke å gå til legen.

          Han sa at Johannes, morfaren min, ikke var noe flink politiker i Sætre, for han kunne foreslå en ting, og så stemme mot sitt eget forslag.

          Så sånn var det.

          Øivind døde ganske tidlig på 80-tallet vel, og ville ikke begraves i Berger kirke, skjønte jeg.

          I begravelsen i Svelvik kirke, så kalte presten han for 'Eivind', den største kransen var fra Jensen Møbler A/S, og jeg tror at onkel Runar og tante Inger fra Sande, fikk kusina mi Heidi til å begynne å grine.

          Hu grein ihvertfall høyt.

          Det hørtes falsk ut for meg ihvertfall.

          Etter at Øivind døde, så ba Ågot meg om å sove på Sand en natt vel, i det ytterste rommet, av en eller annen grunn.

          Hu ga meg også en femmer fra frigjøringen, med jord på, og sa at den fant Øivind en gang, og han hadde nok ønsket at jeg fikk den mynten, sa Ågot.

          Det må vel ha vært omtrent det eneste Øivind eide, vil jeg tro.

          Som han ikke eide sammen med Ågot, av veggklokker og sånn da.

          Men men.

          Ågot sa at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne, og jeg fortalte det til sønnen hennes Håkon, som ikke gjorde noe for å trøste Ågot.

          Da Øivind døde på Horten sykehus, så spurte faren min om jeg skulle bli med dem og se på liket.

          Men så sa tante Tone, at jeg ikke burde det, så jeg hørte på henne.

          Mens hennes egen sønn, Tommy, som er yngre enn meg, ble med Håkon og faren min, og så på liket.

          Så der ble jeg litt finta ut, må jeg si, og Håkon fikk et hardt utrykk i øya, da han hørte at jeg ikke skulle være med å se på liket, husker jeg.

          Så det er mye rart her.

          Så hvis dere har noe opplysning om hvor Øivind var fra, så hadde det vært artig å vite.

          De brødrene hans i Holmsbu, de tror jeg henter Sandersen og sånn, og det får jeg ikke egentlig til å passe, siden Øivind het Olsen.

          Men kanskje det er noen andre som skjønner det.

          Så det er mye rart, det er helt sikkert.

          Så jeg håper dere kan sende dette til riktig person ved Berger museum, (men kanskje ikke Jurg Jebsen, som jeg så at stod som en av de ansvarlige der, siden farmora mi rappa den spritflaska av faren hans under krigen, så kanskje han ikke vil svare på grunn av det).

          På forhånd takk for eventuell hjelp!

          Mvh.

          Erik Ribsskog


          19 timer ·


        • Berger museum


          Hei igjen Erik!

          At du ikke har fått svar når du har sendt melding til Nord-Jarlsberg grunner nok i at vi (jeg jobber som konservator i Nord-Jarlsbergmuseene) er i omorganisering og verken gamle mailadresser eller telefonnumre virker lengre. Snart har vi heller ikke kontor der vi brukte å ha det – så alt er altså litt kaotisk.

          Jeg har nå lagret fortellingen din i et dokument på pc'n min og skal forsøke å finne mer ut av dette. Eventuelt kan du henvende deg til Finn Bingen som er formann i museumsforeningen om du ikke skulle være fornøyd med de svarene du får fra meg.

          Viktig!!!!
          Jeg foreslår imidlertid at vi – du eller jeg sletter de innleggene dine som er svært personlige, siden du nevner både navn og hendelser som er vanskelig å verifisere. Om du selv vil lagre kommunikasjonen vår før sletting i tillegg, kan du gjerne gjøre det. Jeg lar det derfor stå til i morgen før jeg sletter det.

          Det har med personvern å gjøre, og har ikke noe med at din historie ikke er viktig å ta vare på. I Nord-Jarlsbergmuseenes arkiv har vi en del materiale som forteller om oppvekst på Berger, så jeg legger fortellingen din sammen med dette materialet, om det er greit for deg.

          Mye av det du ønsker svar på, er det nok din egen familie og venner som må bidra med, men jeg skal absolutt gjøre et forsøk. Nå har jeg også e-postadressen din så jeg kan sende deg info der.

          Med vennlig hilsen Hanne

          for 50 minutter siden · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          ja, det synes jeg er veldig fint, hvis noen tok vare på fortellingen min, (og min farmor Ågot's), i arkivene til museet.

          Jeg bodde jo også aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, (for faren min bodde nede hos Haldis da).

          Uten at noen brydde seg, virka det som, så det hadde vært en bra ting, hvis min fortelling om dette ble tatt vare på, ihvertfall.

          Du sier jeg burde ta det med familien.

          Jo, jeg er enig, men jeg har jo overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', og ble forsøkt drept på min mors bror Martin Ribsskog sin gård, i 2005.

          Så dette er jo egentlig en politisak og ikke en familiesak eller Berger Museum sak kanskje.

          Men politiet nekter å etterforske og fortelle meg hvem denne såkalte 'maifan' egentlig er.

          Og Christell, datteren til Haldis, hun vil ikke snakke om gamle dager.

          Søstera mi, Pia, hu vil ikke være venn med meg på Facebook, og hu røyker også litt vel mye hasj, synes jeg, så jeg vet ikke hvor mye jeg stoler på henne nå, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt.

          Det samme med mine mors søsken, tante Ellen som bodde på Hurum, og Martin som også har bodd på Holmsbu og Sætre, og jobba for faren min, på det nevnte snekkerverkstedet på Sand, og som kjørte ut ved Berger-kafeen på motorsykkel en gang, sånn at han som satt bakpå døde, ut i juvet i Fossekleiva der, det er vel 10 meter ned, eller noe.

          Men men.

          Og faren min, han lot meg jo bo alene som barn da, og han driver nå å bølleringer, etter at Odd Einar Pettersen, sa til meg, at faren min hadde flytta til Tønsberg, men det stemte jo ikke.

          Men jeg tenkte jeg måtte sjekke, selv om jeg sjelden prater med faren min.

          Og etter det så begynte faren min, Arne Mogan Olsen, å bølleringe, en 30-40 ganger, eller noe, hit til England.

          Så han har jeg kutta ut for godt nå, må jeg innrømme.

          Det er ikke så greit å ta ting med familien, når de er som kriminelle, (må jeg nesten si), mener jeg.

          Men jeg skjønner også det du skriver, om at dere ikke kan ha private ting stående på denne Facebook-siden.

          Så du får bare se hva som går over grensen, av hva jeg har skrevet, som dere ikke kan la bli stående, og eventuelt sensurerer det, med hensyn til personvernet, som du skriver.

          Jeg har jo lov å skrive om hva som har skjedde meg, men jeg skjønner at dere også har regler, for hva som passer å bli publisert, på deres Facebook-sider etc.

          Bingen, det navnet kjenner jeg, Rune Bingen gikk i klassen min.

          Jeg var på diskoteket Madonna, i Holmestrand, (søstera mi dro meg med), og da fikk Rune Bingen en spesiell kar til å sitte foran med et styre, (en som virka helt 'mongo'), og lot som at han kjørte.

          Det skulle kanskje forestille meg, at jeg trodde jeg kjørte, i forhold til søstera mi, som også satt på med Rune Bingen, tilbake til Berger.

          Her er det nok noe illuminat, eller noe, tror jeg.

          Men men.

          Jeg skal ha det i bakhodet ihvertfall, at han heter Bingen, han som har med Berger-museene å gjøre.

          Så jeg beklager at det blir mye personlig her.

          Men dette er jo 20-30 år tilbake i tid, det meste av det.

          Så det er kanskje sånne ting, som jeg tar opp, som er mer av interesse, for museer osv., som lurer på hvordan det var å vokse opp på Bergeråsen/Berger, på 80-tallet.

          Det er mulig.

          Mange takk for svar ihvertfall!

          Mvh.

          Erik Ribsskog


          for ca. ett minutt siden ·








    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&notif_t=share_reply