PS.
Og for de som ikke kjenner ‘Haldis-familien’, så har disse to samme mor, nemlig Haldis Humblen.
Men Jan er ca. 10 år eldre enn Christell, blir det vel.
Og de er vokst opp sammen, i ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen.
Så kanskje det er derfor Christell ikke ville prate om gamle dager, (da jeg ringte henne, for et par år siden), fordi hun har hatt en romanse med sin ti år eldre halvbror?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Også noen i Oslo søker om at Christell er neanderthal.
Det var artig.
(Kanskje Christell kan være i noe museum, eller noe, tenkte jeg nå.
Men men, vi får se hva som skjer).
Her er mer om dette:
Jeg har jo skrevet om på bloggen, tidligere idag, og også tidligere.
Om hvordan Christell var, da hu vokste opp.
Hu var sånn, at hu var veldig treig, med å lære å lese undertekstene, på TV-en.
Så jeg husker at jeg syntes hu var litt dum, for det hadde jo jeg og søstera mi, lært, i Larvik, mange år tidligere.
Jeg lærte meg til og med å lese teksten speilvendt.
For vi måtte vugge Axel, (jeg og søstera mi), og da kunne vi se TV-skjermen, i et speil, som hang på veggen, ute i stua.
(Det her var i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.
Og året var 1978 og 1979 da.
For Axel, han må hatt noe sykdom, som spedbarn, tror jeg.
For han grein hele tida.
Så man måtte vugge han, (i en trevugge mora vår og Arne Thormod hadde kjøpt), hver kveld da.
En ganske forseggjort vugge, mener jeg å huske, som forresten søstera mi skar noe mønster, av noe slag, i, med en kjøkkenkniv, eller noe.
Da den her vugga var ny da.
Og så skyldte hu på meg, tror jeg.
Noe sånt.
Enda jeg ikke hadde bedt henne om å gjøre det, i det hele tatt.
Men hu begynte å grine da, og mora vår trøsta henne.
Og det mangla etterhvert fler og fler knapper, på TV-en i stua.
Så jeg tror nesten det må ha vært søstera mi, og at hu kanskje var noe slags jævelunge, eller noe, i det huset.
Men men).
Og når den kuleste serien dukka opp.
(Som var ‘I ville vesten’, eller ‘Kruttrøyk’ eller ‘Røtter’, eller lignende.
Og da var det spesielt mye herk da, å måtte vugge vugga til Axel, (som da var et år gammel kanskje).
Noe sånt.
Mens den her spesielt bra TV-serien, var på TV da, på NRK, eller ‘Norge’, som ihvertfall vi pleide å kalle den TV-stasjonen da, (på 70-tallet osv.)
Og mora mi, og stefaren vår, Arne Thomassen, de gadd sjelden å vugge vugga til Axel.
Så det var det meg og søstera mi, som måtte gjøre.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så jeg lærte faktisk å lese undertekstene, speilvendt, da jeg var sånn 8-9 år.
Men da Christell var sånn 9-10 år kanskje da, så klarte ikke hu å lese undertekstene den riktige veien, engang, enda hu satt rett foran TV-en da.
Hu bare maste på mora si og de andre i ‘Haldis-huset’.
Og spurte hva det stod da.
Så sånn var det.
Og Christell klarte heller ikke å prate reint, på den her tida, husker jeg.
‘Kjøtt’, det uttalte Christell, som ‘schøtt’.
Og ‘skjørt’, det tror jeg ikke hu klarte å si heller.
Men men.
Så jeg måtte korrigere henne da, hver gang jeg hørte at hu ikke prata reint.
For det var det visst ingen andre som gjorde.
Men men.
Så Christell var nesten som min adoptivdatter, når jeg var sånn 10-11 år, osv.
Men men.
Men Axel da, han var spesielt teit, synes jeg.
Jeg flytta jo til Oslo, da jeg var 19 år.
Og da bodde Axel i Oslo, hos faren sin, Arne Thomassen, og stemora, Mette Holter.
Og dette var i 1989, og Axel er jo født høsten, 1978.
Så Axel var nettopp fylt 11 år da, på den her tida.
Og da hadde Axel lært om ‘en og en halv’, på spesialskolen sin, på Majorstua.
Og skulle han si det da.
Så sa han ‘en og halvannen’.
Så det ble jo bare ‘blandings’.
Også skjønte han heller ikke at f.eks. klokka 16, var klokka fire da.
Han bare blanda det greiene der.
Og det var sånt jeg skjønte, fra da jeg fikk armbåndsur, av mora mi, da jeg var sånn åtte år, eller noe da.
Så de her yngre søsknene, halv-søsknene og ste-søsknene mine, (eller hva man skal kalle dem).
Dem kunne være rimelig teite, innmellom, må jeg innrømme.
Men men.
Søstra mi var også dum, som lita.
Det var da vi bodde i Østre Halsen, i Storgata der, og jeg var kanskje 4 år da, og søstera mi nesten 3 år.
Også skulle jeg lære søstera mi å prate normalt.
Så sa jeg noe sånn som ‘si et eller annet’.
Og da sa søstera mi: ‘si et eller annet’.
Så hu skjønte jo ikke det med hva ‘si’ betydde.
Det var ikke meninga at hu skulle si ‘si’ da.
Men det skjønte hu visst ikke.
Hvis ikke hu bare tulla da.
Hu er litt sånn utspekulert noen ganger, tror jeg.
Men men.
Så de var jo helt dumme, alle tre, må jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på, siden jeg skrev om hvor dum Christell var, som lita jente, tidligere idag.
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så Axel, han hadde kanskje noe sykdom, som barn, siden han grein så mye, da han lå i vugga, på lørdagskveldene, osv.
Men men.
Like før mora mi fikk Axel, så spurte mora mi, hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en gutt.
(De spurte ikke om hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en jente.
Men men).
Og da sa jeg at han burde hete ‘Atle’.
For vi hadde en i klassen, som het Atle Farmen.
Som pleide å ha en slags frimerkeklubb, som var litt kjedelig, (kanskje fordi jeg tok med Pia, som mora mi vel ba meg om), men likevel.
Og Atle Farmen, og de, de hadde en egen grusbane, som de kunne spille fotball på.
Like utafor villaen deres, nede på Torstrand da, i Larvik.
Pluss at de hadde en båtbutikk, eller noe sånt, også, tror jeg.
Men men.
Så da ville jeg at Axel skulle hete Atle da, for da trodde jeg at han ville bli god i fotball.
Og ‘Axel’, det må vel sies, å være litt lignende av ‘Atle'(?)
På den måten, at begge navna begynner på ‘A’, og at begge navna er på fire bokstaver.
Men men.
Så Axel er kanskje litt oppkalt etter en i klassen min, på Torstrand skole, fra da jeg bodde i Larvik, fra våren 1977 til høsten 1979.
Nemlig Atle Farmen da.
Og han er visst nå direktør, eller noe, i Masterfood, mener jeg å ha lest på nettet.
Altså Atle Farmen, og ikke broren min Axel Nicolay Thomassen.
Men det var kanskje litt rart, at de bare spurte om guttenavn?
Visste mora mi at hu skulle få en gutt?
Ei venninne av mora vår, (som var på besøk hos oss, i Jegersborggate, mens jeg satt i stua, og hørte på, mens hu og mora mi prata, noe jeg noen gang fikk lov til, hvis jeg satt helt stille, sånn at mora vår, ikke klarte å finne på noe å kjefte for da), kommenterte det, at hu ikke så gravid ut, på bilder osv., fra sommerferien vår, det året Axel ble født, i 1978, da vi var i København osv.
Men men.
Så det var kanskje noe ‘lurings’ rundt fødselen til Axel?
Vi bodde jo bare noen få hundre meter, fra Larvik sykehus.
Likevel dukka Arne Thormod opp fra ‘ingen steder’, (han jobba vel i Oslo på den tida).
Og kjørte mora mi til Tønsberg sykehus, den morgenen.
Og mora mi sa at jeg måtte ligge i dobbeltsenga hennes, sammen med henne, natta før hu skulle ha Axel.
Av en eller annen grunn.
Og jeg kan ikke huske at mora mi så noe gravid ut.
Og jeg og søstera mi, vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge.
Så glemte jeg meg, og sa det likevel, til svømmelærerinna, en gang vi hadde henne som vikar, i et annet fag da.
(For mora mi hadde tulla med svømmehette, til meg, så svømme-lærerinna, hu hadde mast på meg, hver gang vi hadde svømming, om den badehetta da, eller hva det het.
Men men).
Så sa jeg det til mora mi.
At jeg hadde glemt meg, og sagt at hu skulle ha unge.
Og da fikk mora mi nesten sjokk, og lurte på hvem hu lærerinna var.
Og hu visste hvem svømmelærerinna var osv., enda vi ikke hadde bodd i Larvik sentrum, i mer enn noen få måneder.
Men men.
Så det kan ha vært at Axel ikke var ungen til mora mi.
Axels foreldre, eller ‘foreldre’, mora vår, Karen Ribsskog, og faren hans, Arne Thormod Thomassen.
De hadde jo mørkt hår, begge to.
Mora mi var ihvertfall brunette.
Mens Arne Thomassen, han veit jeg ikke helt sikkert.
For han hadde vel en del grått hår osv., tror jeg.
Men jeg tror han må ha hatt mørkt hår også.
Så at Axel skulle få helt lyseblondt hår.
Det var kanskje litt spesielt.
Er Axel virkelig broren min, lurer jeg på nå.
Dette har jeg også skrevet om på bloggen tidligere da.
Men jeg har ikke klart å løse mysteriet.
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Masterfood heter forresten Mars nå, så jeg på Google.
Så han Atle Farmen, han jobber nå i samme firma, (hvis jeg husker riktig), som hu svensk-amerikanske unge dama, på Arvato, (som alltid smilte så mye vel, av en eller annen grunn).
Hva het hu igjen da.
Jo, det samme som en storm.
Nemlig Katarina (Murie).
For hu jobber visst nå for Mars i New Zealand, hvis jeg har skjønt det riktig.
(Mener jeg å ha lest på Facebook-sida hennes, for et par år siden, eller noe vel).
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så Axel, han skulle egentlig hete Atle, og bli god i fotball.
Men ble Axel god i fotball?
Ja, jeg vil si det.
Ihvertfall en gang, (i det minste).
For jeg og Axel, vi slo Magne (Winnem) og Glenn (Hesler), 10-0, en gang.
Rundt 1994, eller noe sånt.
Når vi spilte på grusbanen, (var det vel), nedenfor blokkene, i Avstikkern, på Bergkrystallen der.
Hvor Magne og Elin Winnem hadde en leilighet da, midt på 90-tallet vel.
Så jeg vil si at Axel, han har klart det han skulle i livet, (hvis man skal regne det jeg sa i Larvik, i 1978).
For jeg må si at Axel spilte ganske bra, den gangen vil slo Magne og Glenn 10-0.
Hvis de ikke ‘faket’ da.
Man vet kanskje aldri i våre dager.
Men man kan vel ikke heller gå ut fra noe sånt vel.
Så Axel han har faktisk klart det han skulle, i livet, nemlig å bli god i fotball.
Ihvertfall (minst) en gang, vil jeg si.
Så Axel, han kan egentlig bare skifte navn til Atle, og si seg fornøyd med livet, vil jeg si.
Så sånn er det, (bare for å tulle litt da).
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
http://www.dvdhuset.no/lydogbilde/dvdhuset.filmforklaring?VareID=10637
PS.
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Så bodde min fars stedatter, Christell Humblen, i Oslo, på den tiden, som jeg var ferdig i militæret, (sommeren 1993).
Og da fikk jeg dimme-penger da, (som det kalles), når jeg var ferdig der.
Og det var kanskje 5-6.000 da.
Som skulle holde til jeg fikk lønn/arbeidsledighetstrygd.
Så ville søstera mi, Pia Ribsskog, bo sammen med meg, på den tida jeg var ferdig, i militæret, sa hu.
Hu ville at vi skulle overta Christell Humblen og Hege Snoghøj sin tidligere leilighet, ved Terningen matcafe der, i Oslo sentrum.
Jeg fortalte søstera mi, at jeg hadde kun dimmepenger, og ikke hadde råd til depositumet der, som var på 9.000, eller noe.
Søstera mi var blakk hele tida, hu var arbeidsledig.
Men hu maste på meg, om jeg ville være med.
For vi behøvde ikke å overta leiligheten til Christell og dem, mente hu.
For vi kunne bare ta det som noe sosialt, eller noe trivielt, eller som noe som ikke var så nøye, mente søstera mi.
Så jeg ga etter for maset til søstera mi, og ble med ned for å være med søstera mi, (som maste), mens han gårdeieren var i leiligheten til Christell og dem, (av en eller annen anledning da, antagelig i forbindelse med at Christell og dem skulle flytte ut).
Og da måtte jeg jo fortelle det da, at jeg ikke hadde penger til depositum, til den leiligheten, like etter militæret og studietid og alt.
Jeg har jo aldri hatt noe kapital, i løpet av livet mitt, for faren min bare heiv meg ut, mer eller mindre, da jeg var 18-19 år, og det var det.
Noe sånt.
Så jeg har jo aldri fått noe sving på økonomien min, for jeg har jo aldri hatt noe startkapital, for å starte et firma innen programmering/systemutvikling, for eksempel.
Som jeg ellers kunne ha gjort da.
Og noen dager etterpå, så skulle Christell ha meg og søstera mi ned i den leiligheten igjen.
For å se på filen ‘De elskende på Pont-Neuf’.
Som Christell mente var så bra.
Selv om Christell er som en amerikansk ‘prinsesse’-jente, og den filmen er fransk og om to bomser i Paris.
Og Christell selv, hun skulle ikke være tilstede, i leiligheten sin, den helgen.
Gårdeieren, (som var en kar i 50-årene vel), fortalte også meg, at Hege og Christell hadde vært ganse fine og uproblematiske, å ha som leieboere, stort sett.
Med unntak av at de hadde spraya ned hele trappeoppgangen der, i sin etasje og ned til etasjen under da, med et brannslukningsapparat, (for morro skyld!)
(Og jeg husker også at Christell fortalte en gang, at hu og en elsker hun hadde, hadde klart å ødelegge stuebordet der, ved å ha sex oppå bordet, sånn at en glassplata, (det var et salongbord av glass da), knuste, sånn at elskeren hennes begynte å blø fælt, men da fortsatte de bare på soverommet, med blod og alt da.
Fortalte Christell, sommeren 1993, med masse venner av henne tilstede da).
Så de ødela kanskje stuebordet og der.
Hva vet jeg.
Hvis de ikke eide møblene selv da.
Det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Men, jeg har jo funnet i Aftenpostens arkiv, (som jeg har skrevet om på bloggen), at Christells bror, på Vestlandet, er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.
Johanitterordenen er det samme som Malteserordenen.
Og de skal visst stå bak firmaet Blackwater, (har jeg lest på nettet), som vel har vært en stor maktfaktor, i krigen i Irak osv.
Er det sånn, at Malteserordenen styrer mye av hva som foregår i politikken i Verden, f.eks?
Har de mye makt i Norge?
Er det sånn at min fars stedatter, Christell Humblen, tuller med meg, pga. det her med at jeg ikke ble rik, av dimmepengene fra militæret?
Uansett hvor dumt dette kan høres ut for vanlige norske folk.
Men Christell Humblens to eldre brødre, (som også bodde i ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen), de var jo danske statsborgere, så de var vel aldri i militæret.
Og jeg husker at Christell prata om, ved julemiddagen, (som jeg var invitert til, på Bergeråsen, i ‘Haldis-huset’), julaften 1992, at militæret, det var et sted, hvor noen bekjente av henne, (fra Drammen vel), ble ‘feite’.
Så Christell hata meg kanskje fordi jeg var i militæret, hvor hun nok trodde jeg ble ‘feit’ da, i motsetning til hennes to danske brødre, Jan Snoghøj og Viggo Snoghøj aka. Viggo Snowhill, som slapp unna, siden de bodde i Norge.
Så har hun, gjennom sitt nettverk i Johanitterordenen, kanskje sperret for at jeg skal få meg noe bra jobb, osv.
Og bra inntekt.
Er det sånn det henger sammen, lurer jeg på nå.
Christell er jo ikke kjent for å være så særlig smart.
Hu må vel ha vært den siste, i klassen sin, som lærte å lese undertekstene på TV-en.
En gang, som jeg var på besøk, i ‘Haldis-huset’, da Christell kanskje var 12-13 år, så satt hu bare i stua, og ropte, ‘hva stod det’, for hver undertekst, på et program fra USA, med Erik Disen, eller hva han het.
Hvor han dro i alle fornøyelsesparkene der, (på 80-tallet da).
Noe sånt.
Og datteren hennes, er vel heller ikke så smart, tror jeg.
Så det kan vel være fordi at mora ikke er så smart.
For da jeg ringte, til Christell, (på Konnerud, i Drammen), ifjor, (eller om det var i forfjor), for å høre om Christell kunne hjelpe meg, og prate ut om noen ting som hadde skjedd i familien vår, og på Bergeråsen osv., i ‘gamle dager’, altså på 80-tallet da.
Så tok hu eldste dattera hennes telefonen.
Også spurte jeg om å få prate med Christell.
(Som av en eller annen grunn ikke tok telefonen selv).
Så spurte hu dattera, “er det pappa’n våres?”
Enda faren deres er svensk, og heter Mattias, eller noe, og er fra Stockholm.
Men hu dattera til Christell, hu måtte vel ha hørt det, at jeg ikke var svensk.
Men men.
Det ligger vel i familien da, at dem ikke er så skarpe.
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på nå.
Så jeg blir litt irritert, hvis det er sånn, at Johanitterordenen og Christell Humblen osv., tuller med meg.
Sånn at jeg ikke har råd til å kjøpe meg en sofa, som jeg kan strekke ut beina på, engang.
Og ikke kan få meg familie og sånn, sånn som besteforeldra mine og foreldra mine, hadde før meg.
Så da blir jeg litt irritert, og litt trist og lei meg.
Spesielt siden jeg har skrevet om alt som foregår, i over tre år nå, og publisert om det, på den her bloggen, på internett.
Jeg lurer på hva det er med folk, siden dem lar sånn her maktmisbruk bare passere.
Det er helt jo håpløst.
Det er helt tragisk, vil jeg si.
Folk må i Norge må stort sett nok være like dumme som Christell Humblen og slekta hennes, tror jeg.
Og sånne folk, (som er litt dumme da, men som kanskje har makt), dem driver nok da og tuller med meg, (vil jeg tippe på).
Og alle som leser bloggen, de bare lar det skure.
Så det er en elendighet, i verden, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Det finnes kanskje en underklasse i Norge, som er, mer eller mindre, umulig, å komme ut av?
Siden Johanitterordenen, driver å kontrollerer landet?
Det kan nesten virke sånn for meg, ihvertfall.
Men men.
Så dette må være noe religiøst, tror jeg.
Så dykk får sitt og glo.
Som Monica Lyngstad, fra Røyken, nok kanskje antagelig ville ha sagt det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og ikke nok med at Christell Humblen og hu Hege Snoghøj.
Ikke nok med at de spraya ned trappeoppgangen, med brannslukningsapparat, våren 1993 vel.
Der de bodde i Oslo sentrum, nederst i Maridalsveien ca.
Ved Terningen matcafe der.
Joda, de hadde en slags kavaler der, Christell og hu Nina.
En som ikke jeg kjente igjen, og som jeg vel ikke ble fortalt hvor var fra.
(For de her folka var litt ovenpå da.
Og jeg hadde ikke så mye med Christell å gjøre, på 90-tallet.
Det var mest på begynnelsen av 80-tallet.
Så jeg var ikke helt på bølgelengde, med de her folka, mens de bodde i Oslo.
(Og heller ikke seinere).
Så sånn var det).
Mer da.
Jo, da spurte han kavaleren til Christell og Hege Snoghøj meg.
Om ikke jeg skulle vaske trappa for dem.
Men da sa jeg plent nei, altså.
For jeg mente det var en ting, at jeg hadde vært i militæret og at jeg måtte vaske der.
Men å vaske etter min stesøster, eller min fars stedatter.
Og hennes venninne, fra Gulskogen, i Drammen.
Som var jevnaldrende, omtrent, med meg.
Nei, det ble for drøyt, mente jeg.
Altså, var de så fine på det, at de ikke kunne vaske opp etter seg selv?
Skulle liksom jeg være en sånn, som var den lavt betalte ‘slaven’ deres, og rydda opp etter griseriet deres?
Nei, det bydde meg imot, så det droppa jeg.
Det ble også å blande jobb og privatliv da, mente jeg.
Siden Christell var i slekta mi osv.
Så det sa jeg “nei” til, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Så her er det sånn, at Christell nok er noe lignende av Rimi-Hagen da.
Også prøvde dem å få meg til å bli noe lignende av Rimi-Hagens sjåfør da kanskje.
Eller noe.
Så Christell og ‘Haldis-familien’, de behandler meg nedlatende.
Som om det var et slags apartheid, i familien.
Jeg er som Askeladden.
Og Christell er som dattera til Rimi-Hagen, liksom.
Noe sånt.
Så derfor var det at jeg var så lysten til å flytte inn til Oslo.
For å komme meg unna dette apartheidet/klasseskillet, som var i ‘Haldis-familien’ da.
Hvor jeg var med i utkanten av.
For jeg var sønn til faren min, Arne Mogan Olsen, som var samboeren til Haldis da, og som bodde i ‘Haldis-huset’.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS.
Men den sammenslåtte kommunen, den ble hetende Svelvik, og ikke Strømm.
Som jeg har skrevet om, på johncons-blogg, tidligere.
Det stod i Aftenpostens arkiv, at ca. 30 kommunestyre-representanter, stemte for navnet Svelvik.
Mens kun 11 stemte for Strømm, var det vel.
Noe sånt.
Men det, tenker jeg nå.
Det kan ha vært muligens, fordi man syntes synd på Svelvik, som ikke hadde lyst, til å slutte å være by.
Og derfor lot ‘felleskommunen’, som Aftenposten kalte den, bli kalt ‘Svelvik’ da, og ikke ‘Strømm’.
Noe sånt?
Uansett hva grunnen var, så er jo det kommunenavnet en konstruksjon, uansett.
Svelvik er jo bare navnet på kommunen.
Men den kommunen, er jo en sammenslått kommune.
F.eks. så heter det vel ikke Larvik, i Brunlanes nå, selv om Brunlanes ligger i Larvik kommune.
Larvik er forsatt en by.
Og Brunlanes er fortsatt Brunlanes, vil jeg si.
Det samme kan man si helt nord i Vestfold og.
Svelvik er fortsatt en by, (ihvertfall nå igjen, de siste årene).
Og Strømm er fortsatt Strømm, må man vel si.
(Selv om mange kanskje har slutta å bruke det navnet).
Men men.
Så forvirringen, den skyldes nok mye det, at Svelvik, det er både navnet på en by, og på en konstruert (felles-/sammenslått) kommune.
Man kan jo ikke slutte å kalle Nevlunghavn for Nevlunghavn, selv om det ligger i Larvik kommune nå, mener jeg.
Nei, det blir feil, mener jeg.
Derfor blir det også feil, mener jeg, å slutte å kalle Strømm for Strømm, vil jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Svelvik ville altså ikke bli ‘landkommune’, vel altså en vanlig kommune da.
Svelvik-folk ville ikke være bekjente av, av å ha på seg, at de bor på landet.
Men nå for tiden, så får jo nesten hver eneste husklynge rundt omkring, lov til å kalle seg by, har jeg inntrykk av.
Mens i ‘gamle dager’, så var det kanskje mer status da, å bli kalt by.
Mens folk kanskje ikke bryr seg så mye om det lengre.
Har jeg inntrykk av, ihvertfall.
Forøvrig, så har jeg lest på nettet, at Svelvik har fått tilbake by-statusen sin igjen, for noen få år tilbake.
Så det Berger og Nesbygda kunne eventuelt ha gjort.
Nå som det snakkes om å legge ned skolene der.
Det er at de kunne eventuelt ha gjenopprettet gamle Strømm kommune.
Og kjøpt og solgt tjenester til Svelvik kommune da.
Hvis det fortsatt blir krevet det, at man skal legge ned skolene på Berger og på Nesbygda, mener jeg.
Men nå har det vært mye tull, på Berger skole, vil jeg si, da jeg gikk der.
Faren min, Arne Mogan Olsen, han lot meg jo bo alene, fra jeg var ni år.
Og jeg kom ofte for seint på skolen, og var ofte hjemme, og skrev ‘rare’ unnskyldninger da, i meldingsboka.
Men faren min hadde jugi, til Allum, og sagt at han var ofte på forretningsreiser, (skjønte jeg på Allum, ihvertfall).
Men det var han egentlig ikke noe særlig ofte.
Men problemet var egentlig det, at han bodde nede hos Haldis.
Men som barn, så er man jo ofte lojal, mot foreldrene sine.
For faren min skremte meg, med at barnevernet var fæle, osv.
Men Allum, og Berger skole, de tok ikke de signalene jeg ga, på at noe var galt.
Så det hadde kanskje vært like greit, å stengt den skolen.
Når man ser hvordan lærerne er der, mener jeg.
For rektor Borgen, dreiv jo også og tulla, og gikk inn i jentegarderoben der, husker jeg at min fars stedatter, Christell Humblen, fortalte meg, da hun gikk i 6. klasse, på Berger skole.
Så det hadde kanskje vært like greit å stenge den skolen?
Når lærere og rektorer tuller så mye der, mener jeg.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg skrev mer om dette, fra PS-et ovenfor, også på Berger skole sin Facebook-side:
http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/Lag-og-foreninger/Opprett-sok/Drammen-Strong/
PS.
Espen har gått i klassen min, i ca. sju år, ute på Berger skole og på Svelvik ungdomsskole, fra litt ute i 3. klasse, (da jeg flytta til Bergeråsen fra Larvik), til slutten av 9. klasse.
Han bodde også like ved meg, på Bergeråsen, (nemlig litt oppe i Havnehagen, fra der jeg bodde.
Ganske så skrått ovenfor der onkel Håkon og dem bor.
Og også noen hundre meter opp i Havnehagen, fra ‘Haldis-huset’).
Så det hendte jeg var oppe hos Espen og dem, og dreiv med data.
For Espen hadde også hjemmedatamaskin, som meg, på 80-tallet.
Espen dreiv også med orientering.
Og en gang, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, så kom plutselig Espen på døra mi, og dro meg med ut på joggetur, ut i skogen, like ved der vi bodde.
Uten at dette var avtalt på forhånd.
Og uten noen forklaring.
Men Espen var litt taus av natur, nesten.
Og også nesten min eneste kamerat på Berger, så jeg lot han dra meg med, ut på joggetur da.
(Dette var vel det året jeg gikk på skole i Drammen, det vil si skoleåret 1988/89).
Jeg har prøvd å kontakte Espen, gjennom jobb e-post.
Men jeg har ikke klart å få noe svar.
Men jeg kan prøve gjennom den e-post adressen som står der da.
Vi får se.
Bare noe jeg tilfeldigvis fant ut på nettet.
Så vi får se om jeg klarer å få noen svar fra Espen Melheim her.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg sendte en ny e-post til Espen Melheim:
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Påminnelse/Fwd: Espen Melheim/Fwd: Hei
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Sep 2, 2010 at 1:17 PM | |
|
To: e-melhei@hotmail.com | ||
| ||
PS 3.
Espen Melheim, han var forresten litt ‘beryktet’ nesten, ute på Bergeråsen, blant de litt yngre gutta ihvertfall.
For jeg husker at en eller annen gutt der ute, fortalte meg det, at faren til Espen Melheim, han var i Heimevernet, og hadde AG-3 hjemme.
Og det var ikke akkurat vanlig kost, ute på Bergeråsen, langt fra storbyen, osv.
(Ihvertfall hadde ikke jeg hørt om noen andre, da jeg bodde på Bergeråsen, (og heller ikke i årene før, da jeg bodde hos mora mi i Larvik), som hadde AG-3 hjemme.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Espen kan også være litt som en nerd.
Jeg husker at han pleide å gå ned til meg.
(Som bodde aleine, i to forskjellige vertikalt-delte hus, på Bergeråsen, fra jeg var ni år).
På et par nyttårsaftener, på 80-tallet, før vi fylte 18 år da.
Og på en nyttårsaften, (som jeg mener at søstera mi også var der).
Så hadde Espen tatt på seg, en rød genser eller skjorte.
Også forklarte han det, at hadde lest et sted, at hvis man hadde på seg noe rødt, så ble man oftere valgt, som sex-partner, av det motsatte kjønn.
(Altså noe psykologi-greier).
Så derfor satt Espen Melheim, i en knall rød genser/skjorte, nede hos meg, på en nyttårsaften, midt på 80-tallet vel.
Jeg syntes var det var ganske flaut, på Espen sine vegne, når han fortalte om det her.
At han var så ‘billig’ liksom, (eller hva man skal kalle det).
At han gjorde så mye rart, (og gjorde seg til så mye), for å få seg dame, mener jeg.
Men men.
Da ble jeg flau på Espen sine vegne.
Og Espen var også ‘den tause typen’.
Så jeg så på Espen som ikke å være helt normal, må jeg innrømme.
Jeg syntes ikke at han var ‘vanlig’, sånn som de fleste av de andre gutta i klassen.
Jeg syntes at Espen var litt taus og rar, og litt som en nerd, ville jeg vel kanskje sagt nå.
(Selv om vi ikke kjente til det utrykket ‘nerd’, på Bergeråsen, på 80-tallet.
Men men).
Samtidig, så hadde jeg ikke så mange kamerater.
Og Espen var sånn, at hvis jeg skulle ha noe sånn lek, på skoleavslutninga, som jeg hadde sett i Larvik, da jeg gikk på skole der.
Så kunne jeg bare be med Espen, så blei han med på det.
Men da arrangerte jeg alt, og bestemte alt.
Og Espen bare var med liksom.
Uten at han gjorde noe da.
Han var som han tause i Pet Shop Boys nesten, (som bare var med).
(Uten at vi var homo, eller noe da, sånn som Pet Shop Boys vel er).
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
En gang jeg var oppe hos Espen og de, for å drive med hjemmedata, forresten, på 80-tallet.
Så gikk vi ut fra rommet til Espen og til kjøkkenet, for å hente noe å drikke, eller noe sånt kanskje.
Og Espen hadde to yngre søstre.
Ei som gikk i klassen under oss, (med mørkt hår vel), som het Trine vel.
(Som holdt tale, til støtte for Sky og Super-channel, når Bergeråsen Vel skulle stemme om vi skulle ha parabolantenne, på fellesanlegget).
Og ei som gikk 2-3 klasser under oss, som het Anette vel.
Og hu Anette, var da sammen med mora, ute på kjøkkenet, da jeg og Espen var der.
Og hu var veldig kresen, når det gjaldt mat.
Hu ville bare ha pølse, var det vel hu sa, (eller nesten grein om), til mora si, mener jeg, mens jeg og Espen stod der.
Og da rista bare Espen på hue, og smilte litt oppgitt vel, (litt som om han var en gammel mann som bodde f.eks. langt ute i skogen kanskje), av lillesøstra si.
Og vi gikk inn på rommet hans igjen, for å drive med programmering, osv.
Espen lagde blant annet et ‘Frogger’-spill.
Men istedet for biler, så var det 7-up flasker osv.
Jeg lagde jo også spill.
I programmeringsspråket Basic da.
Men om Espen hadde lagd det Frogger-spillet sitt helt fra scratch.
Eller om han hadde skrevet det inn fra et datablad.
Det er jeg ikke sikker på.
Men han visste hvordan han kunne forandre de tingene, som frosken skulle hoppe på eller over osv. da, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Espen hadde vel Spectrum hjemmedata, mener jeg det var.
Espen hadde også programmert et program, til å velge ut tre tilfeldige bokstaver, fra navnet hans.
Som navn på ‘firmaet’, som han hadde liksom da, når han drev med programmeringen.
Men hvilke tre bokstaver det var, som det programmet valgte.
Og som var navnet på ‘firmaet’ til Espen Melheim.
Det vil si XXX Software, vel.
(Hvor XXX er tre bokstaver, fra Espen Melheim sitt for og ettenavn).
Det husker jeg dessverre ikke.
Hva med ‘EM Software’, Espen Melheim?
Hvorfor gjøre det vanskeligere enn man behøver?
Er det virkelig så mye finere med tre bokstaver, enn med to, i ‘software firma’-navnet?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Mer fra ’70 og 80-talls universet’, på Bergeråsen:
PS.
Annika Horten og Anne Uglum, dem kledde seg sånn her, (i bare bikinitrusa), når de var med min klassekamerat, Espen Melheim, for å drive med windsurfing, på Sand, sommeren 1989.
Og da hadde søstra mi og Christell, dratt meg med, ned på stranda, ved Sand(!), for å sole oss.
(Noe de aldri pleide å gjøre vanligvis.
For Christell ville da heller dra til Sandvika, nærmere Sande.
Og søstra mi ville vel sjelden ligge på stranda.
Og de ville vanligvis ikke be med meg).
Så da gadd jo ikke jeg, å ligge å sole meg, sammen med søstra mi og stesøstra mi.
Når kameraten min, Espen Melheim, dukka opp på Sand der.
Så da ble det sånn, at jeg og Annika Horten og Anne Uglum, bytta på å låne våtdrakten, til Espen Melheim.
Mens vi prøvde å lære windsurfing da.
(Som jeg klarte såvidt, litt i hvertfall).
Så det var pene unge damer, det husker jeg enda.
Og den samme sommeren, var det vel, før jeg dro til Brighton.
(Dvs., ca. den siste uka i juni).
Så dro jeg på Marienlyst-badet, i Drammen.
(For jeg ville slippe unna søstra mi, og Cecilie Hyde litt, som var på Sand, hos farmora mi, hvor jeg også måtte bo, siden faren min solgte huset ‘mitt’, i mai, en drøy måned tidligere, det året).
Og da var Christell der.
Og hu gikk også rundt sånn der, på Marienlyst-badet.
Og hu der, minte meg litt om Christell, på hvordan hu så ut, da hu var sånn 16-17 år, ihvertfall.
At hun hadde ca. den samme kroppsfasongen, som hun på bildet ovenfor.
Selv om Christell nok hadde kanskje nesten dobbelt så store pupper, som hu på bildet.
Noe sånt.
(Selv om hun var like slank osv., som hu på bildet der).
Det er mulig.
Så det savna jeg litt, da jeg flytta til Oslo.
At jeg syntes ikke at det var like fine damer der, som på Berger.
Men men.
Man kan vel kanskje ikke forlange alt.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe tilfeldigvis tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og grunnen til at nesten alle stedene, rundt Berger, heter noe med Sand, sånn som Sand, Sande, Sandvika og Blindsand.
Det er fordi, at i Svelvik, noen få kilometer lengre nord, der stoppet isbreen, under den siste istiden.
Så i Svelvik, så har de i mange år, solgt nettopp sand.
Fra et sandtak, som de har der, mellom Svelvik og Hurumlandet.
Og mye sand, har nok også fulgt strømmen da, videre ut i Drammensfjorden.
Og lagt seg, i overflod nærmest, rundt Sand og Bergeråsen og Berger da, osv.
Og noen steder, så er det veldig langgrunt, sånn som på Grunnane og på Sand, bort mot Krok, spesielt.
Så det huset til Ågot og Øivind, f.eks. på Sand.
Det hadde vært fint å hatt, selv om det er ved Jensen Møbler.
Og ute i ‘ingensteder’, som broren min Axel Thomassen sier.
Men han glemmer nok det, med fjorden osv.
For da han besøkte oss, på slutten av 80-tallet.
Så var vel det etter at båten til Haldis ble ødelagt i den høststormen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
I 1986, eller når det var.
Så Axel, han har nok ikke helt skjønt det, med båtlivet, som er rundt Berger osv.
Så huset til Ågot og Øivind, det kunne vært som en stor hytte, eller feriested også.
Hvis man bodde f.eks. i Oslo.
Så kunne man hatt båt, nede ved vannet, som det er kanskje fem minutter å gå til.
Også kunne man kjørt til Holmsbu, og sittet på uteservering der.
Eller til marinaen der, og kjøpt seg en god burger.
Man kunne kjørt til Mølen, og sett på fuglelivet der osv.
Man kunne kjørt til et svaberg, på Hurumlandet, f.eks., og ligget og pilsa i sola, ganske i fred for grunneiere osv., sannsynligvis, eller ihvertfall forhåpentligvis.
Man kunne kjørt til en strand med båten.
Man kunne ha fiska makrell og sånn.
(Selv om da måtte man kanskje kjent noen veldig lokale folk, som visste hvor makrellen var, den og den dagen).
Men men.
Så Berger-området, det er nesten den beste delen av landet, vil jeg si.
Ganske nærme Drammen og Oslo også.
Og også ganske nærme Tønsberg og Holmestrand og Sandefjord osv.
Og ikke så langt unna Moss og Follo-området heller, hvis man drar over Hurumlandet, med ferjer og Oslofjordtunnelen heter det kanskje nå.
Noe sånt.
Selv om Axel sier at det ligger ‘midt ute i ingensteder’.
Men poenget med Berger, det er nok nærheten til fjorden og skogen osv.
Og innsjø er det også der, Blindvann.
Og fjell og det som er.
Og med mye mindre folk osv., enn det er inne i Oslo, i marka, og på fjorden der.
Så det prata jeg også med søstra og broren min om, da jeg bodde i Oslo.
Om vi tre skulle ha spleisa på en hytte på Krok.
Men det fikk jeg vel ikke noen særlig klare tilbakemeldinger på.
Jeg tenkte heller ikke da på huset til farmora mi, som et sted jeg kunne få bruksretten til.
Selv om jeg savna å bruke det huset, i ferier osv.
For da hadde nok onkel Runar, og min fetter Ove, og hele den gjengen der, blitt sure.
Og onkel Runar, han er vel på en måte ‘sjefen’, i Olsen-familien, siden han er den rikeste osv.
Men nå har han, (og de andre), kutta meg ut.
Så nå kan jeg ‘stå på krava’ litt her, synes jeg.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om sandtaket, etter isbreen, som stoppet i Svelvik, etter den siste istiden:
http://geology.umb.no/Courses/GEO210/ovinger/Glasifluvialt/breelv.htm
PS 4.
Her kan man se det, (på Google Maps), at nå har dem drivi og solgt noe av den sanda, i den morenen, som er ved Svelvik da.
Burde ikke dette vært naturvern-område, eller noe sånt, kanskje?
Den tidligere leder i Natur og Ungdom, (ei venninne av søstra mi), hva heter hun igjen da.
Jo, Camilla Skriung.
Hun er jo fra Svelvik.
Men hun driver bare å skal ha bilfri dag, inne i Oslo, osv., har jeg sett i Aftenposten, eller om det var på TV.
Men hvorfor er du ikke i hjembygda di, Camilla Skriung, og verner om den morenen, fra oldtiden, er det vel?
Er det sånn at man ikke ser skogen for bare trær, eller hvordan er det?
Bare noe jeg lurte på.
Det er vel ikke mange steder i verden, hvor man kan se en så markert morene, fra istiden, som i Svelvik, mener jeg.
Men men, sånn er det.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 5.
Selv om, (rett skal jo være rett).
Den morenen, i bildene ovenfor.
Den ligger faktisk ikke i Svelvik.
Den ligger i Hurum.
Grensa mellom Svelvik og Hurum, den går jo i Svelvikstrømmen der, som er ganske lett å se, på de bildene.
Svelvikstrømmen sies vel forresten også å være Norges sterkeste strøm, hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Jeg sendte en klage, til Buskerud Fylkeskommune, på at de driver å ødelegger, den ende-morenen, ved Svelvik:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ødeleggelse av morene ved Svelvik
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Sep 2, 2010 at 5:41 AM | |
|
To: postmottak@bfk.no Cc: postmottak@md.dep.no | ||
| ||
Nå drømte jeg at jeg var i et stort hus, og så gikk jeg bort til et slags vindu, eller en bue, i veggen.
Også gikk jeg gjennom der, og så datt jeg ned noen meter, og så satt Christell og Pia der og så på TV, i det rommet.
Pia, (søstra mi), sa, ‘å så fin og veltrent du ser ut nå da’, eller noe sånt.
(Enda hu er søstra mi, og det vel egentlig ikke er hennes business så mye).
(Og enda jeg synes at jeg egentlig er litt tjukk.
Så dette var kanskje egentlig for noen år siden).
Jeg ble litt irritert, så jeg spurte søstra mi, om hu tok kjøretimer enda.
(For hu har ikke lappen.
Og har vel aldri tatt kjøretimer heller, tror jeg).
Og da gikk søstra mi inn i en slags tilstand, og svarte ikke noe, og sa heller ikke noe.
(Noe som hun også noen ganger pleier å gjøre, i virkeligheten).
Christell sa også noe, men jeg husker ikke hva hu sa.
Men hu hadde fletta håret sitt, i noen sånne slags afro-fletter, nesten sånn en del fotballspillere har det vel.
Så sånn var det.
Så stakk jeg, for det var et eller annet jeg skulle gjøre.
Og jeg følte meg ikke så velkommen der, i deres del av huset da.
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Man kan se at her i England, så har Johanitterordenen, (Order of St. John), de har ambulanser, osv.
(Man kan se at det står ‘Ambulance’, speilvendt!, foran på den ambulansen deres, som stod utafor McDonalds).
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og en av grunnene til at jeg lurer på om min fars stedatter, Christell Humblen, er med på det Johanitterorden-greiene også.
(Som hennes bror, Bjørn Humblen, på Vestlandet, som var tidligere medlem i Johanitterordenen).
Det er det, at Christell Humblen, hun jobbet som ambulansesjåfør, på slutten av 90-tallet, før hun fikk barn.
Så sånn var det.
Og Christell Humblen, hun var også aktiv i URK, det vil si Ungdommens Røde Kors, i Svelvik, på 80-tallet, sammen med min søster, Pia Ribsskog.
Jeg skriver ikke stesøster, for Christell Humblen nå.
For hun er egentlig i min fars nye familie.
Så hun er egentlig ikke som min søster.
Derfor føltes det også naturlig for meg, å kutte ut Christell Humblen, etter at jeg kutta ut faren min, da han drev med bølleringing, her ifjor.
For Christell Humblen, hun er liksom i min fars nye familie.
Men hun er egentlig ikke i min familie.
Så når jeg da kutta ut faren min.
Så syntes jeg det ble mest riktig, å også kutte ut hun Christell Humblen, i samme slengen.
For jeg syntes det var en slags rar følelse, å ikke ha kutta ut Christell Humblen, men samtidig ha kutta ut søstera og faren min.
Så da syntes jeg det ble mest riktig, å også kutte Christell Humblen, når jeg først hadde kutta ut faren min.
Siden Christell Humblen, hun er i min fars nye familie.
Mens jeg var i min fars gamle familie.
Så da ble det mest riktig, synes jeg, å skille de familiene.
Når Christell Humblen er i min fars nye familie.
Så kan jeg ikke ha noe særlig med henne å gjøre, synes jeg, etter å ha kuttet ut min far.
Så sånn var det jeg tenkte da, da jeg kuttet ut Christell Humblen, ifjor, var det vel.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min far, han flyttet jo fra meg, da jeg var ni år, etter at han traff Haldis Humblen, på den samme tiden.
Så hvis vi glemmer det at jeg bare var ni år, da dette skjedde.
(Og at vi for et øyeblikk ser bort fra det, at jeg ble utsatt for omsorgssvikt, fra min far, da han lot meg bo alene, fra jeg var ni år).
Så blir det, med min fars nye familie.
Det blir som at han fikk seg en ny kone, etter at ungene, (meg), forlot redet.
Så det blir som at en 18-20 åring, (selv om jeg bare var ni år), flytter fra sin skilte far.
Og så, så finner faren seg en ny kone, mens sønnen bor et annet sted, for seg.
Og da blir jo farens nye familie.
Det blir jo da en egen familie.
Som ikke sønnen har noe med egentlig.
Farens nye familie, de blir i slekt med faren.
Men ikke med sønnen, mener jeg.
(Annet enn gjennom faren, mener jeg det må bli).
Så Christell Humblen, for meg.
Hun er min fars nye stedatter.
Så når jeg kutter ut min far, så må jeg også kutte ut ‘Haldis-familien’, mener jeg.
For ellers så blir det bare kaos, mener jeg.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
