johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Nå misforstår folk på mote.no. (Det er kanskje ingen bombe?)

    mer fra mote no

    http://www.mote.no/annet/off-topic/14035-snikk-snakk-2901.html

    PS.

    Altså,

    Christell Humblen, er ikke min stesøster, hun er min fars nye stedatter.

    Det er en viss forskjell der, vil jeg si.

    Som kanskje er vanskelig for folk å få med seg.

    Christell er i min fars nye familie, (så hun har aldri vært som en søster for meg, må man vel si).

    Det som er spesielt her, er at min far, Arne Mogan Olsen, forlot meg, da jeg var ni år gammel, (enda han hadde foreldreansvaret for meg), og fikk seg en ny familie.

    Så derfor virker det sikkert rart for folk, med hun Christell Humblen.

    Det er vel forståelig.

    Det rare her er min far, som ikke venta til jeg var 18, med å få seg en ny familie.

    Da hadde det kanskje blitt litt mer normalt.

    Det er mulig.

    Men men.

    PS 2.

    Eirik Ripsskog, det er en falsk Facebook-profil, som noen har satt opp for meg.

    (Og som jeg mener at jeg har klaget inn til Facebook.

    Det er så mye sånt, så jeg bli nesten overarbeida, må man vel si, av å klage på alt tullet som folk gjør mot meg på nettet).

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Lena mot (Erik R), er en person, (eller gruppe personer), som har drivi og plaga meg i flere år på nettet, og derfor har en gen tag på bloggen.

    Så det er ikke tilfeldig at Lena Mot, er nybegynner, på mote-forumet.

    Han/hun/de, har nok dukka opp der, kun for å tulle med meg.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    lena mot drapstrussel

    http://www.mote.no/annet/off-topic/14035-snikk-snakk-2901.html

  • Nå var jeg på komedie-show her. Jeg skeia også ut med en sjelden bytur, siden det er sommer snart nå, og jeg tok en øl på den komedie-klubben osv.

    Photo 9876

    Photo 9877

    Photo 9878

    Photo 9879

    Photo 9880

    Photo 9881

    Photo 9882

    Photo 9883

    Photo 9884

    Photo 9885

    Photo 9886

    Photo 9887

    Photo 9888

    Photo 9889

    Photo 9890

    Photo 9891

    Photo 9892

    Photo 9893

    Photo 9894

    Photo 9895

    Photo 9896

    Photo 9897

    Photo 9898

    Photo 9899

    Photo 9900

    Photo 9901

    Photo 9902

    Photo 9903

    Photo 9904

    Photo 9905

    Photo 9906

    Photo 9907

    Photo 9908

    Photo 9909

    Photo 9910

    Photo 9911

    Photo 9912

    Photo 9913

    Photo 9914

    Photo 9915

    Photo 9916

    Photo 9917

    Photo 9918

    Photo 9919

    Photo 9920

    Photo 9921

    Photo 9922

    Photo 9923

    Photo 9924

    Photo 9925

    Photo 9926

    Photo 9927

    Photo 9928

    Photo 9929

    Photo 9930

    Photo 9931

    Photo 9933

    Photo 9934

    Photo 9935

    Photo 9937

    Photo 9938

    Photo 9940

    Photo 9941

    Photo 9942

    Photo 9943

    Photo 9944

    Photo 9945

    Photo 9946

    Photo 9947

    Photo 9948

    Photo 9949

    Photo 9951

    Photo 9952

    Photo 9953

    Photo 9954

    Photo 9955

    Photo 9956

    Photo 9957

    Photo 9958

    Photo 9959

    Photo 9960

    Photo 9961

    Photo 9962

    Photo 9963

    Photo 9964

    Photo 9965

    Photo 9966

    Photo 9967

    Photo 9968

    Photo 9969

    Photo 9970

    Photo 9971

    Photo 9972

    Photo 9973

    Photo 9974

    Photo 9975

    Photo 9976

    Photo 9977

    Photo 9978

    Photo 9979

    Photo 9980

    Photo 9982

    Photo 9983

    Photo 9984

    Photo 9986

    Photo 9988

    Photo 9989

    Photo 9990

    PS.

    Her er en video fra Laughterhouse.

    Hun dverg-kvinnen var litt vulgær, syntes jeg.

    Det var nesten som å høre hu Judith, fra Arvato, vil jeg nesten si.

    Kanskje de kunne hatt et sånt helan og halvan-show.

    Eller noe?

    Jeg mener hu Judith veier vel kanskje 10-20 ganger så mye som hun dvergen.

    Og begge var like plumpe og vulgære så.

    Vi får se hva som skjer

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Christell var på et sånt komedie-show en gang, med Hege Schøyen.

    Og da Hege Schøyen skulle være ‘Stælken Gundersen’.

    Så hadde Christell ledd så høyt og lenge, at Hege Schøyen ble irritert, visstnok.

    (Og det her var på 80-tallet vel, mens Christell fortsatt var i tenårene.

    Noe sånt).

    Så Christell er nok en uhøflig neandertaler-jente, vil jeg si at det nok virker som.

    Så sånn er nok det, desverre.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Mote-freakene begynte å skrive dritt nå:

    motefreak

    http://www.mote.no/annet/off-topic/14035-snikk-snakk-2900.html

    PS 6.

    Jeg er ikke sikker på om jeg skal gidde å klage på dem.

    Jeg er ikke sikker på om det mote-nerder skriver bør tas seriøst.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Jeg ble også mobba litt, da jeg skulle inn på den komedie-klubben, forresten.

    (Antagelig fordi jeg var først ute, og fordi billetten min fra MyCityDeals, var fra april.

    Eller kanskje hun som slapp inn folk, trodde jeg var pervo, siden jeg gikk for å se på en dverg?)

    Så etter å ha kranglet litt om billetten, og hun til slutt bestemte seg for å slippe meg inn, (enda jeg bare hadde betalt 6 pund for billetten).

    Så sa hun, (en pen dame i 20-30 åra, med sexy ben, som satt på en slags stol, med kort skjørt og nettingstrømper).

    Hun sa, ‘is it just you two’.

    Enda hun visste at det bare var meg.

    Så hun prøvde å drite meg ut, siden jeg gikk dit alene, som en usosial nerd.

    Så sa jeg at det var bare meg og magen min, (for jeg har fått sånn ballongmage).

    Så jeg pekte på magen min og sa at det var bare oss to.

    Jeg pekte på magen og sa ‘one’, og på meg og sa ‘two’.

    Og da lo hu litt slemme og fæle dama som satt på billett-‘stolen’ og, (for noe billett-luke var det ikke).

    Hun satt i døra da, sammen med en kar, på ca. samme alder, eller litt eldre, som mest holdt kjeft.

    Så det var litt flaut, å bli driti ut, for å komme inn der.

    Men men.

    Det er vel bare sånn noen folk er, regner jeg med.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    Jeg sendte en klage til mote.no:







    Gmail – Klage på medlemmer hos dere







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på medlemmer hos dere





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jun 6, 2010 at 7:38 PM





    To:

    "gard@mote.no" <gard@mote.no>



    Hei,

    jeg vil gjerne klage på deres medlemmer Mehe og Ghesquiere, som sier jeg hører hjemme på mentalsykehuset:

    En annen bruker, (Arja), sier at det jeg skriver er ekkelt, og sa sier hun egentlig at jeg er ekkel, og det er trakassering, så det vil jeg også klage på:

    Nå får dere rydde opp!

    Med hilsen




    Erik Ribsskog






  • Det her tror jeg er Lille-Oddis, som var naboen min, og bodde i sosialboligene på Bergeråsen

    er det lille oddis

    PS.

    Lille-Oddis hadde ei søster, som var med på besøk hos meg en gang, sammen med ei annen nabojente, som het Lisbeth Mikalsen.

    Så kom Christell opp til meg, midt på natta, og kjefta på de her jentene.

    Da skjønte jeg ikke så mye av hva som foregikk.

    Men jeg kan jo prøve å finne det ut.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det her tror jeg er hu søstra til Lille-Oddis:

    søstra til lille oddis

    PS 3.

    Det her med Svelvikdagene, det må ha vært sommeren 1988, tror jeg.

    (Sommeren jeg fylte 18 år).

    Og hu der søstra til Lille-Oddis, (som virker som å være på et lesbe-sted, synes jeg, på det bildet), hu var et år eldre enn meg, (ser jeg nå, hvis det er riktig dame).

    (For hu flytta til Bergeråsen seinere, mener jeg.

    For jeg kjente ikke henne, fra skolen, f.eks., hu dukka bare plutselig opp i nabolaget, mener jeg.

    Så jeg visste ikke helt nøyaktig hvor gammel hu var.

    Men men).

    Og hu Lisbeth Mikaelsen, var et år yngre enn meg, mener jeg, for hu gikk vel i klassen under meg.

    Og Christell, hu fylte 16 år, høsten 1988.

    Så hu var da fremdeles 15 år.

    Likevel, så kom Christell opp til meg, midt på natta, og kjefta på to jenter, som var et og tre år eldre enn henne.

    Og hu svarte ikke meg, da jeg prøvde å roe henne ned, og spørre henne hva hu dreiv med.

    Også gikk hu igjen, like fort som hu hadde dukka opp der, midt på natta, uten at jeg skjønte noen ting, av hva hu dreiv med.

    Men da ser man igjen, mener jeg, at Christell nok er neandertaler, siden hu turte å gå inn i leiligheten hvor jeg bodde aleine, og kjefte på to av mine gjester, som var to jenter, som var et par år eldre enn henne selv.

    Det tror jeg nok bare at en neandertaler-jente ville ha turt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Det her var ca. en uke etter at jeg fylte 18 år vel.

    Og to gutter, som også var ca. 18 år.

    Men veldig tøffe.

    De var på Svelvikdagene.

    Og de prata til meg, og sa noe om at jeg ikke var flink til å feire 18-års dagen min, eller noe.

    Noen har kanskje spredd noe dritt om meg, for ingen ville prate med meg, på Svelvikdagene.

    (Kun hu Rose Marie Baltersen, som jeg gikk i klasse med, første året på videregående, som ga meg en klem, eller noe, husker jeg.

    Men men).

    18-års dagen min ble jo sabotert av søstra mi og Frode Kølner fra Larvik, som begynte å kødde rundt med meg, fra Kølner og kamerat fra Larvik, dukka opp.

    Så sånn var det.

    Så jeg glemte til og med å kjøpe øl og pizza, for de dro med meg på Sandvika, en strand jeg aldri var på, for den var vel egentlig i Sande.

    Men men.

    Og jeg var vel ikke noen strandløve, på den her tida, akkurat.

    Så bursdagen min ble nok ganske mislykka.

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Frode Kølner tok med seg Jägermeister-flaska si, og kamerat, tilbake til Larvik, (antagelig fordi han ikke fikk lov å låne vannsenga mi, av meg).

    Men men.

    Roger fra Fjell dukka opp, men da hadde jeg avlyst festen, pga. tullet med Kølner og søstra mi.

    Så de sendte jeg tilbake til Fjell.

    Søstra mi hadde bare bedt halv-kriminelle folk, som Geir Arne Jørgensen, Ditlev Castelan osv.

    (Men også Annika Horten, viste det seg seinere).

    Jeg tenkte at søstra mi ville få noen damer fra klassen sin, (og andre jenter hu kjente på Høyen osv., som var sånn på alderen til meg og søstra mi), eller noe, dit, som jeg og Frode Kølner osv., kunne prate med på festen.

    Derfor ba jeg søstra mi be noen folk.

    Men så ikke.

    En som het Arve, (og ble kalt Bergen), dukka opp på den festen med masse folk, som robba fryseren på kjøkkenet mitt, og spiste opp karbonader som Haldis hadde der, som hadde gått ut på dato.

    Og fikk kjøkkenet til å se helt jævlig ut.

    Så sånn var det.

    Øystein Andersen, tremenningen min fra Lørenskog, (adoptert fra Korea), var der hele kvelden.

    Men han drakk ikke.

    Men han kalte Jägermeister-flaska til Frode Kølner, for ‘hostesaft’.

    Så det var ikke sånn, at han ikke var vant til å drikke, selv om han vel bare var 16 år, eller noe.

    Men dem hadde sommerhus der, og han kjente min kamerat Kjetil Holshagen, som ikke var der.

    Derfor pleide han å henge oppe hos meg, de helgene som foreldrene hans var på besøk fra Lørenskog.

    Men han sneipa bl.a. en sigarett i hånda mi, en gang, så han var ikke helt god.

    Han var nok prega av en del gærne folk inne i Lørenskog.

    Og hadde alltid med seg masse videofilmer og spill, som han hadde kopiert av kamerater da.

    Sånn at jeg og Kjetil Holshagen hadde noe å gjøre i helgene, på Bergeråsen, for der kunne det være ganske kjedelig, ihvertfall om vinteren.

    Sånn var det ihvertfall tidligere på 80-tallet.

    Men men.

    Så de gutta, på Svelvikdagene, to nesten brander.

    De begynte å henge seg på Lisbeth Mikalsen og hu søstra til Lille-Oddis, (som de vel traff, på Svelvikdagene).

    Og de hadde driti ut meg, tidligere den kvelden.

    Og jeg kjente ingen på Svelvikdagene.

    (Jeg vet ikke hvor søstra mi og Christell og Kjetil Holshagen var, f.eks.

    Eller Kenneth Sevland, eller Trond Johansen, fra klassen.

    Hvem vet).

    Så jeg hang meg på de ungdommene fra sosialboligene, som var i det nabolaget jeg bodde, på Bergeråsen.

    Og det var første gangen, som jeg vanka sammen med dem.

    For jeg fant ingen andre jeg kjente der.

    Og det virka som at de sosialbolig-ungdommene såvidt aksepterte at jeg hang med dem.

    (Jeg var veldig stille).

    Vi endte opp, med å bli kjørt eller ta taxi vel, til Bergeråsen.

    Og jeg ble med på nachspiel, hos hu søstra til Lille-Oddis der.

    Som var nabo med hagen min, det var oppafor hagen min.

    Og da hadde hu der søstra til Lille-Oddis, (som er lesbisk vel, ser det ut som nå).

    Hu lå med han ene tøffingen.

    Og Lisbeth lå vel med han andre, tror jeg, men det kan jeg ikke si sikkert.

    (Men Christell kommenterte håret til hu Bitten, (heter hu visst).

    Jeg visste ikke navnet til hu søstra til Lille-Oddis, engang, for hu hadde bare bodd i nabolaget et par år.

    Og jeg hadde aldri prata med henne, bare sett at hu holdt til der.

    Men Christell kunne se på hår-frisyren til hu Bitten, at hu hadde hatt sex.

    Hu hadde pule-sveis, kalles det nå.

    Men hu Lisbeth hadde rett hår, og ikke permanent, som vel hu Bitten hadde da, muligens.

    Ihvertfall så kan jeg ikke huske at Christell sa noe om sveisen til hu Lisbeth.

    Men jeg mener også å huske, at det kom pule-lyder, (eller vel stønne-lyder fra hu Bitten, var det vel), ut fra soverommet, var det vel, på det nachspielet.

    (Så det at hu Bitten hadde pult med han ene tøffingen, det er det nok ingen tvil om, vil jeg si).

    Jeg bare satt på kjøkkenet der, sammen med han Richard husker jeg, broren til hu Lisbeth.

    (Jeg var litt sånn nedfor, hele den tida her, for ingen på Svelvikdagene ville prate med meg.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, og så veit jeg ikke hvor de tøffe gutta ble av.

    Men Lisbeth og hu Bitten dukka opp på kjøkkenet der da.

    Og da ville de bli med meg, hjem til meg, i et av nabohusene.

    Så gikk vi inn verandadøra, som stod åpen.

    (For faren min sa at jeg trengte ikke å låse, på Bergeråsen.

    Han kjente alle der osv.

    Og Store-Oddis sa alltid fra til meg, hvis noen gikk inn hos meg, når jeg ikke var hjemme.

    Men men).

    Så satt de jentene i sofaen da.

    Og jeg satt i en stol der.

    Hvis jeg husker riktig.

    (Jeg skjønte egentlig ikke hvorfor de jentene ville være hos meg).

    Men jeg var litt nedfor, så jeg hadde ikke noe imot å ha to jenter på besøk.

    Jeg hadde klint med noen jenter, da jeg hadde vært på språkreise i Brighton, like før, var det vel.

    Jeg ble vel 18 år i Brighton, egentlig.

    Men så feira jeg det på Berger, da jeg kom hjem fra Brighton vel.

    Det var kanskje derfor at feiringa ikke ble så utrolig bra.

    Hvem vet.

    Så jeg var vel vant til å få litt oppmerksomhet fra damer, i Brighton.

    Og tremenningen min Øystein, hadde også vært i Brighton.

    Og gjorde meg litt deppa.

    For han sa at ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’.

    For jeg hadde prata med ei som het Gina, fra Skjetten vel, på McDonalds i Brighton.

    Og da dukka plutselig Øystein opp og slang dritt.

    Noe jeg syntes var flaut.

    For jeg var så seint i puberteten.

    Så den sommeren her, var den første sommeren, etter at jeg kom i puberteten, vil jeg si.

    Så jeg hadde holdt litt avstand til jenter, i årene før, for jeg syntes det var flaut, å være den eneste i klassen vel, som ikke hadde hår på tissen, osv.

    Men men.

    Så kom Christell opp da, og mer eller mindre skreik til de jentene.

    Hu satt seg ikke ned.

    Det var midt på natta det her.

    Men noen måtte ha bedt henne gå opp til meg.

    Uten at jeg vet hvem det var.

    Det eldre ekteparet, som bodde i vegg i vegg kanskje?

    Eller Richard, (lillebroren til Lisbeth), som gikk i klassen til Christell, eller klassen under.

    Hvem vet.

    Christell satt seg ikke ned.

    Hu banka ikke på heller, hu bare gikk rett inn hos meg.

    (Som hu vanligvis gjorde, jeg kan ikke huske at hu banka på der.

    Så det var vel kanskje litt uhøflig, siden hu bodde nede hos Haldis).

    Men men.

    Hu satt seg ikke ned, men sa navna til de jentene, og prata om at de hadde pule-sveis osv.

    Hu prøvde å disiplinere dem, eller noe, virka det som for meg.

    Så gikk Christell, uten at hu ville prate noe med meg, som prøvde å kommunisere med henne, uten å lykkes.

    Hu bare ignorerte meg.

    Hu begynte kanskje å smile litt, når jeg prata, men hu svarte meg ikke, når jeg prata til henne.

    Så gikk hu, like raskt som hu hadde kommet.

    Så satt de jentene i sofaen der, i ti minutter eller et kvarter til, kanskje.

    Jeg følte meg litt flau, og skjønte ikke hva hu Christell dreiv med.

    Det var nesten som at hu voldtok meg, når hu oppførte seg på den måten, i leiligheten som jeg bodde aleine i, synes jeg ihvertfall nå.

    Det var jo drit-uhøflig.

    Men men.

    Og hva hu egentlig dreiv med, det skjønner jeg egentlig ikke enda.

    Og hvorfor de jentene ville bli med meg, det veit jeg heller ikke.

    Men man kan vel ikke vite alt.

    Så sånn er vel det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    (Og det her, og annet, har jeg prøvd å ta opp med Christell.

    Men hu vil ikke prate om gamle dager, som jeg kalte det.

    Så nå har jeg kutta ut henne, og også resten av familien.

    For alle er like tøysete.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det skal ikke være lett, som dem sier.

    Så sånn er vel det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

  • Annika og Christell, to jenter fra Bergeråsen

    Nå har jeg skrevet mye om Annika og Christell, på bloggen i det siste.

    Christell fant vi ut av var av neanderthal-slekt, fra Sogn, siden hun hadde skrå panne og tomler som kunne bøyes ut fra hånda, det ytterste leddet.

    Men Annika er ikke så mye bedre hun.

    Hun var mye nede ved Christell og dem, etter at jeg flytta til Bergeråsen igjen, husker jeg.

    Og en gang, som jeg og Christell og Annika gikk oppover S-svingen vel, av en eller annen grunn.

    Så fortalte Annika oss, at jeg og Annika hadde vært naboer, i Toppen, da vi var små.

    Mora hennes huska visst meg, sa Annika.

    (Hvis jeg husker riktig da.

    Jeg mener det var sånn her, ihvertfall).

    Mer da.

    Jo, og en gang, så dro Christell med Annika, opp til meg, i Leirfaret.

    (Det tror jeg må ha vært før søstra mi flytta til faren min, i 1983 vel).

    Så det var nok i 1981, vil jeg tippe, (eller 1982).

    Og da sa Christell til meg, at Annika hadde dårlig selvtillit, fordi hun hadde så firkanta tenner.

    Eller tannstilling, blir det vel.

    Annika hadde så dårlig selvtillit da, fordi hu hadde så firkanta tannstilling, sa Christell.

    Så smilte Annika da, og jeg måtte inspisere tenna hennes.

    Men begge de jentene var så pene.

    Så om hu ene hadde ‘innavla’ tomler og hu andre hadde firkanta tannstilling, så var det vanskelig å trekke fram det, som negativt.

    For jeg syntes de var ganske pene, så det ble egentlig mest positivt, likvel.

    Men det er kanskje vært å merke seg likevel.

    Kanskje Annika brukte meg, (og vårt tidligere naboskap), som unnskyldning, for å henge nede i Havnehagen, rundt huset til Christell og dem.

    For det husker jeg å ha sett henne gjøre, ihvertfall en gang.

    Henge aleine der, nede ved huset til Christell og dem.

    Det var etter 1983, for jeg gikk der sammen med søstra mi Pia, og vi møtte Annika, som var aleine der nede, like ved postkassa til Haldis og dem.

    Så sånn var det.

    Og Annika bodde på Toppen.

    Og det var opp hele Havnehagen, gjennom S-svingen, og så til høyre, mot telefonkiosken, og så til venste opp hele Olleveien.

    Så det var en sånn ganske lang vei, for hu måtte vel gå i sikk-sakk, mener jeg, for å komme mellom der hu bodde og der Christell bodde.

    Så 500 meter minst, vil jeg si.

    Forbi masse hus, blant annet Havnehagen 4, hvor Christian og Petter bodde.

    Så Annika har nok gått forbi huset dems mange ganger.

    Så hu veit kanskje hva han Willy som bodde der, het til etternavn.

    Det er nok mulig.

    Vi får se.

    Så det er kanskje verdt å merke seg igjen, at Christell var nok neandertaler.

    Men hva Annika var, det veit jeg ikke.

    Men hu var kanskje noe slags mutant da, siden hu og Christell klagde på den firkanta tannstillinga hennes, ovenfor meg, i Leiligheten min i Leirfaret, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så det er mulig, at hu var det.

    Hva vet jeg.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Videoen til Christell og dem

    Annika, som jeg sendte e-post til, i den forrige bloggposten.

    Hun var en gang oppe hos meg, i Leirfaret, og banka på alle dørene og vinduene, mens hun hoia.

    Hva foregikk da, kan man lure på.

    Jo, Kjetil Holshagen, tror jeg, hadde fortalt at de hadde fått nye naboer, som hadde en film.

    Jeg tenkte, at jeg fikk være hyggelig mot de også, (som jeg var mot Kjetil og dem sine forrige naboer, Tom-Ivar Myrberg og dem.

    Jeg var egentlig ikke kamerat med Myrberg-folka, men han Tore var så umulig, så jeg ble kjent med dem, for dem lagde så mye støy på Nedre).

    Så ble jeg kjent med Kjetil Holshagen, gjennom dem.

    Og han Kjetil Holshagen, han var heller ikke så kul som de tidligere kameratene mine, synes jeg, sånn som Frode Kølner i Larvik og Petter og Christian, som dro til Mexico, osv.

    Men det her var mer noe Nedre-greier.

    For vår familie hadde liksom så mye slekt og venner på Nedre, på Bergeråsen, og jeg hadde klassekamerater osv.

    Og jeg gikk jo til faren min og Haldis, i Havnehagen, hele tida.

    Og det var liksom mitt området det, mellom Haldis sitt hus, og mitt hus.

    Ikke langt unna ihvertfall.

    Så kom det plutselig tre umulige gutter fra Nord-Norge dit, Myrberg-brødrene, og da måtte jeg bli kamerat med storebroren deres, Tom-Ivar, i min klasse, for han lot meg ikke banke Tore, selv om jeg spurte.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det er en litt kjedelig historie det her, så jeg får ta en pause.

    PS.

    Men for å gjøre en lang historie kort, så fikk jeg lov å låne den litt kjedelige filmen, av noe nye folk på Bergeråsen, mot å kopiere en annen film.

    Og da hadde jeg spurt Christell på forhånd.

    Var det greit at jeg lånte videoen deres, så kunne vi fått kopiert den filmen.

    Men videoen til Christell og dem virka ikke.

    Så jeg fikk ikke kopiert filmen.

    Og Christell kom opp til meg i Leirfaret, og var helt sinna, og kjefta, for hu skulle ha videoen.

    Og da ble jeg sur, for hu måtte vente til jeg hadde fått kopiert den filmen til de folka.

    Jeg hadde huset fullt av Kjetil Holshagen, Øystein Andersen osv., vel.

    Noe sånt.

    Så her kan det ha vært noe plott.

    For Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, er jeg skeptisk til nå.

    Men men.

    Mer da.

    Så jeg bare slengte videoen oppå vannsenga, for jeg ble irritert på Christell, som ikke lot meg kopiere, før hu skulle ha tilbake videoen.

    Christell begynte å flørte, og sa at hu visste ikke at jeg kunne bli så sinna.

    (Neanderthal som hu nok er, som jeg har skrevet om tidligere på bloggen).

    Og så gikk hu igjen.

    Det neste som skjedde var at Annika og søstra mi og Christell, de kom og banka på alle vinduene og dørene, i leiligheten min.

    Dagen etter, antagelig.

    Jeg måtte gå inn på badet, for jeg orka ikke å prate med de, men jeg hadde låst alle dører og vinduer.

    Men men.

    Jeg hadde også da funnet ut at videoen ikke virka.

    Men det kan ha vært flere årsaker, sånn jeg ser det nå.

    – Videoen måtte stå på gulvet, foran videokameraet vel, i reolen på rommet mitt, (opprinnelig faren min sitt, men han brukte aldri det).

    Og da la jeg så vidt kneet oppå videoen en gang, men jeg vet ikke om det kan ha vært grunnen, (isåfall var videoen skrøpelig).

    – Jeg kasta jo videoen på vannsenga.

    Men om det var grunnen til at videoen ble ødelagt, det veit jeg ikke.

    (For vannsenga var jo veldig myk, så det skulle man ikke tro, ihvertfall).

    – Videoen kan ha vært ødelagt, nede hos Christell, av f.eks. søstra mi, som jeg husker en gang, skar noe mønster i vuggen til Axel, og hun må ødelagt noen knapper på TV-en hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, tror jeg, det var ikke meg ihvertfall, og nok ikke mora mi eller stefaren vår heller.

    En gang fant søstra mi en kalkulator, som en mann hadde mista, sa hu.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, dette var mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    Og Pia og Christell gikk også på ungdomsskolen.

    Så dette var det året jeg gikk i 9. klasse.

    Altså skoleåret 1985/86.

    Muligens våren, tror jeg.

    Så la jeg en plan, som jeg fortalte til Espen Melheim i klassen, vi var mer eller mindre kamerater.

    Jeg hadde lagt planen før jeg dro på skolen.

    Jeg lot vinduet til rommet mitt stå åpen.

    Også gikk jeg av på Sand, for å gå bort til farmora mi.

    (Det var noe jeg ikke alltid gjorde, på den her tida, for det hendte jeg spiste middag hjemme og, husker jeg, da jeg gikk i 9. klasse, for jeg fikk lommepenger og penger til mat).

    Og da sa jeg hadet høyt, til Espen Melheim, på Sand.

    Sånn at Christell og Pia skulle høre at jeg gikk av bussen.

    For da regna jeg med, at de ville tørre å gå inn på rommet mitt, og hente videoen deres, som var ødelagt.

    Og da jeg kom hjem fra Ågot, så var ikke videoen til Haldis, i leiligheten min lengre.

    Så måtte jeg gå ned til de folka, som var et voksent par, (vi var jo bare ungdomsskole-elever), og fortelle dem det, at videoen ble ødelagt, så jeg fikk ikke kopiert noe film til dem.

    Og det sa de gikk greit, sånn som jeg husker det.

    Men jeg syntes jeg hadde gjort dem en tjeneste nesten, (at jeg brøyt isen litt med de, sånn at de ble litt mer varme i trøya, på Bergeråsen, siden de var nye der, og jeg hadde bodd der så lenge, og kjente noen folk der, osv).

    Men men.

    For det var jo egentlig bare kjedelige greier det her, syntes jeg.

    Men jeg hadde en tremenning, Øystein Andersen, (som ofte var på besøk fra Lørenskog), som nesten var som besatt, av å kopiere videofilmer.

    Så jeg også prøvde å interessere meg for det da.

    Men men.

    Bortsett fra kranglinga med de jentene kanskje.

    Det var vel kanskje sånn, at jeg også gjorde dette, fordi jeg lurte på hvordan det gikk med Christell og dem da.

    Siden jeg ikke var der så ofte.

    (Den filmen var liksom ikke det viktigste).

    Jeg var mest hjemme, og prata med kamerater, som Øystein Andersen, Kjetil Holshagen og Espen Melheim.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så hvordan den videoen egentlig ble ødelagt, det veit jeg ikke.

    Men Christell var så rar, hu var så oppsatt på å få videoen fort tilbake.

    Og hvorfor måtte Christell ha med Annika, og banke på vinduene og dørene mine?

    Trodde Christell at jeg var redd for Annika?

    Her var det nok noen ugler i mosen, vil jeg si.

    Tuller Annika med Christell, lurer jeg nå.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Annika Horten







    Gmail – Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, May 29, 2010 at 11:11 AM





    To:

    annika.horten@d-ikt.no



    Hei Annika,

    sorry at jeg skrive mange e-poster!
    Håper det greit siden vi var naboer en gang, det første stedet jeg bodde på Bergeråsen vel, (selv om ingen av oss husker dette).
    Jeg fikk e-post fra Christian Grønli, som jeg er litt skeptisk til, for han ville at jeg skulle ta bilder for han, av Munch-museet, til et litt vagt prosjekt vel, på skolen hans i Spania, like før museet ble ranet.

    Christian spørr meg hva Willy, (som bodde hos dem i Havnehagen), het til etternavn?
    Husker du det her?
    Jeg vet at han Willy var sammen med ei som var landslagskeeper på håndball-landslaget, for kvinner, i 1980, eller 1981, sa han ihvertfall.

    Jeg synes nesten jeg må prøve å finne ut hva stefaren hans het til etternavn, for mora hans var alltid greit mot meg, (hu som døde av hjerneblødning, knapt 30 år, da Petter og Christian måtte flytte til faren i Mexico).

    Så jeg synes jeg må prøve å hjelpe, for hun var nesten som en mor for meg nesten, den første tida på Bergeråsen.
    For jeg bodde jo alene, men jeg fikk lov av dem, til å være hos dem og se på TV, på kveldene.

    Kanskje du husker at jeg bodde aleine, som barn?
    Jeg prøver å få til en rettsak mot faren min.
    Håper det er greit at jeg spørr, siden du var venninne med søstra og stesøstra mi osv.

    Tror du forresten, at Christell og Jan og Viggo og Haldis, kan ha vært neanderthal?
    Husker du f.eks. at Christell kan bøye tommelen på en rar måte, som ikke vanlige folk kan, ut fra hånda, det ytterste leddet?

    Bare noe jeg tenkte litt på.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/5/29
    Subject: Re: en hilsen fra Barcelona
    To: christian gronli <christian.gronli@gmail.com>
    Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no

    Hei,

    jeg publiserer alt, til jeg får rettighetene mine.
    Paul, det var en som var adoptert fra Asia, eller noe vel.
    Pleide ofte å gå rundt i skog og mark, og en gang bølla han med meg, da jeg gikk bort til farmora mi, på Sand, og lot meg ikke gå forbi han, så jeg måtte holde meg bak han og en kamerat, som somla.

    Han Paul gikk i klassen over meg.
    Jeg tror det var under VM-82, for jeg husker at Italia, og eller Tyskland, var i finale vel.
    Men vi syntes at finalen var kjedelig, så vi spilte heller fotball i hagen der, i Leirfaret, (det gamle huset til Gry Stenberg og de).

    Sånn mener jeg det var, ihvertfall.
    Jeg møtte aldri han Thor Furuheim jeg.
    Han døde i hagen deres i Havnehagen 4, mens jeg fortsatt bodde i Larvik vel.
    Eller om det var første året jeg bodde på Bergeråsen.

    Mora hans, Ruth, hu var i St. Hans-aften komiteen, eller Bergeråsen Vel, og da ble St. Hans-feiringa på Ulviksletta avlyst det året, (1980 vel), for hu sørga sønnen sin.

    Jeg hadde vært der før, da jeg var på ferie på Berger, mens jeg bodde i Larvik, så jeg husker jeg ble skuffa.
    Men men.
    Jeg husker vi var hos Furuheim, det var din ide, vi var sikkert innom Petter og dem, på veien.

    Men men, det er kanskje ikke så nøye.
    Jeg får sende den her e-posten til Politiet i Drammen da, siden du kan bekrefte at faren min lot meg bo alene, (for jeg har en sak mot han, for omsorgssvikt, som jeg prøver å få bekreftet).

    Jeg kan se om jeg finner ut hvem hun landslagskeeperen i håndball var, som var sammen med stefaren deres, da mora deres døde.
    Kanskje hu vet etternavnet til han Willy.
    Men jeg kommer til å publisere alt av korrespondanse, til jeg får rettighetene mine av politiet, for jeg har overhørt i Oslo i 2003 at jeg er forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke vet hvem er.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    2010/5/29 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

    2010/5/29 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,

    du husker ikke at du var og besøkte meg, sommeren 1982, må det vel ha vært.
    Det er ikke korrekt, jeg bodde i Spania under VM 1982, og jeg var ikke i Norge på 14 år, så det stemmer ikke.

    Du fikk kjærestebrev av hu Aina, som sagt.
    Det kan stemme, men det må ha vært den lille stunden vi var i Norge etter Mexico. Så dro vi til Spania.

    Du bodde på det gamle rommet mitt, (og det gamle rommet til Gry Stenberg).

    Det kan nok stemme det hvis du sier det, det er bare året som ikke stemmer.
    Petter bodde hos en som het Paul, i Havnehagen vel.

    Ikke peiling, husker ikke noen Paul.

    Vi var oppe hos Per Furuheim, (av en eller annen grunn), og han ble sur på meg, (vi hadde noe vannkrig), og han tok å dusja meg med hageslangen, så alle klærna mine ble gjennomvåte.

    Er du sikker at det var med meg? Per var Petter sin kompis, ikke min. Jag var mer med Tor, broren til Per.

    (Meg jeg fikk spylt han litt først så, så jeg klarte nesten uavgjort, mot han svære karen i klassen over meg).

    Jeg har en sak mot faren min, for omsorgssvikt.
    Trist å høre.

    Du og Petter var jo ofte på besøk hos meg, i Hellinga 7B, i 1980, det året jeg fylte ti år.

    Det stemmer det, tror jeg gikk opp noen kilo der ja, haha alt for mye potet gull.

    Du husker kanskje at faren min bodde nede hos Haldis og at jeg bodde alene i Hellinga?

    Det stemmer kanskje det. Husker at vi var alene hjemme hos deg ganske ofte ja…
    Jeg synes det er rart at du ikke husker det, at dere var på Bergeråsen, en sommer, året etter at mora deres døde.

    Jo, husker noe av det ja… men det var ikke under VM 82 det er helt sikkert.

    Dere fikk hver deres LP av meg, og en del sånt.
    Aha?

    Det ble jo kjedelig for meg på Bergeråsen, etter at dere dro til Mexico.

    Du skaffet deg vel nye venner, barn er jo flinke å få seg venner.

    Katta mi døde jo også på samme tida, så jeg ble jo boende helt aleine, i Hellinga.

    Kjipt det for en liten unge på 9 år.
    Dere var jo der, husker jeg, på den tida katta forsvant.
    Hmmm?

    Men men.

    Jeg tar det på e-post og ikke på chat, hvis det er greit.
    Ok, det er greit… men selv om du mener at bloggen din er privat så kan jo hvem som helst ta å titte på den. Jeg mener at våre private samtaker kan du la vær å få dem opp på nettet. eller?


    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Fortsetter med svar i rødt:

    2010/5/29 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,

    ok, jeg gir nesten opp.
    Hva er du nesten gir opp?

    Hvis du finner bildene, så kan du jo sende de.

    Hvis jeg finner dem sender jeg dem.

    Det går fint å sende med gmail, har jeg testa før.
    Jeg også, finner jeg dem sender jeg dem til deg.
    Jeg husker at du og Petter pleide å dra til noe slekt i Oslo, er det i faren din sin slekt da?

    Ja, det var nok farmor og farfar som bodde på bygdøy.

    Carl-Otto, heter han ikke det?
    Det var navnet hans det.

    Dere fikk jo 10 kroner for et eksemplar av Vitseposten, husker jeg, det var jo ny rekord.
    Vitseposten, har et vagt minne om det bladet der… det med 10 kroner for et eksemplar husker jeg ikke, hehe.

    Men men.

    Husker du hu jenta på So What, som bare prata om politikk?

    Nei, var nok ganske full på det tidspunktet, men husker at det var drit varmt der nede.
    Så skulle du spandere pølse på meg, på 7-eleven.

    Hehehe… Fikk du pølsa?

    Okey, jeg pleide vel oftere å spise burger eller kebab.

    Kjip jeg var da, skulle heller ha sponsa en kebab på deg.

    Husker du da det var noe feil med telefonkiosken, på Bergeråsen.

    Nei, det husker jeg ikke.

    Og jeg og Christell og Gry Stenberg vel ringte, til dere nede i Spania.
    Hmmmm….? tja…. kanskje det? det er noe som ligger i bakhodet der ja…

    Petter hadde brekt beinet.

    Sant det, han kræsjet med moped og brakk beinet.
    Du sa du hadde sett noe på TV om en som hadde fått skjært av seg tissen.

    Hehehe, sant det, det var et tv program her som het i gode hender hvor de viste operasjoner og etter det så var det en dabatt om det. Og det var en gang det var en mann som byttet skjøn ja… heltige greier…

    Men da måtte Christell og de gå ut.

    Christell? nei, det jeg snakker om er et tv program i Spania for en god del år tilbake. Kanskje du snakker om den pornilmen vi fant på berger en gang, en dansk pornofilm på 8mm. Jeg ble kvalm å se jentene suge og greier… kanskje det er det du tenker på? husker ikke noe om noen tiss som ble kuttet av, hehehe

    Men men.

    Du var på besøk hos meg, under Fotball-VM, eller noe, mens dere bodde i Spania.
    Jasså? i 1982 var jeg i Spania, Mexico 1986 var jeg også i Spania, Italia 1990 var jeg vel også i Spania… husker ikke det.

    Og du fikk kjærestebrev av naboen min, Aina, (som vel gikk i klassen din, da du bodde på Berger).

    Jeg leste det på bloggen din, hehe husker det ikke (har dårlig hukomelse som du ser).

    Hu har flytta til Sande, husker jeg.
    Aha…

    Men jeg vet ikke hva hu driver med nå, jeg husker ikke etternavnet hennes engang.
    Jeg husker henne ikke i det hele tatt. hehe

    Jeg ga henne kjærestebrevet tilbake, en dag hu dukka opp utafor vinduet til det gamle soverommet mitt, som du bodde på.

    Snillt av deg det.
    Du kan kanskje bekrefte at jeg bodde aleine i Leirfaret, den uka du var på ferie hos meg, da vi vel ennå ikke var tenåringer.

    Husker at du var en del aleine på berger ja. Husker at Petter og jeg var hos deg og spiste potettgull (salt og pepper), drakk cola og spillte tv spill.

    Jeg så et bilde av deg på Facebook, og da hadde du et rødt og et grønt øye.

    Det er Photoshop, hehehe
    Og kjetting med hengelås rundt halsen.
    Var på en bursdag hvor vi måtte kle oss ut som heavys eller punks, jeg var en punk.

    Jeg husker du og broren din likte Kiss, da dere bodde på Berger, og prate om å male dere i trynet som de i Kiss.
    Sant det, Petter digga Kiss og jeg som lillebror likte det samme som storebror… Kiss kommer faktisk til Barcelona neste mnd, hehehe


    Men nå har du helt 'plain' stil igjen.
    Liker litt forandring, det er litt kjedelig å se den samme sveisen hele tiden. Så noen ganger har jeg bart, andre litt langt hår (ikke nå lenger, har ikke mye hår igjen, hehe), andre ganger er jeg skallet, sjegg etc…

    Blir det ikke slitsomt med disse stilskiftene?

    Nei, det blir kjedelig å se lik ut hele tiden, bare se som en blir eldre og eldre…

    Vet du hva det tegnet du viser betyr, med lillefinger og pekefinger?

    Det er eh slik heavy greie, har nok noe med satan å gjøre… hehe det sier meg ikke stort…
    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Jeg svarer i rødt under dine spørsmål:

    2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,

    ja, jeg spurte deg, hvorfor du og Petter ringte på hos folk i Larvik, (i den blokka ovenfor sykehuset), og spurte om Arne Olsen bodde her og der.
    Jeg husker ikke at det har skjedd engang, dette er over 30 år siden, men jeg tipper at det var på kødd, barnestreker

    (Så jeg ble irritert og spurte noen om Tove Grønli bodde der.

    For å ta igjen.
    Og det likte dere ikke.
    Men men).
    Hvem var det som skrev 'farvel' på graven til mora di da, var det mormora di, har dere noe kontakt med dem oppe i Nord-Norge?

    Det var nok familien fra NordNorge ja, tipper at det var mormor og mutterns søsken. Har litt kontakt ja, ikke så mye men litt. Snakket med tanta mi på FB for 2 dager siden, har litt kontakt med fettere og kusiner. Burde være flinkere en det jeg er.

    (Jeg måtte nesten ta meg en drink her, for det plutselig ganske varmt her i England, for ikke så lenge siden, så jeg prøver å kjøle meg ned litt).

    Det virker litt dumt at jeg skriver at jeg skal slutte å sende e-poster hele tida.

    Tja, hvis det er det du vil så er det ikke det, men jeg skjønner ikke at du vil ha kontakt.
    Men jeg har jo forklart om at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' osv., så jeg er litt skeptisk til folk, for tida.

    Aha… sprøtt at mafian ikke har funnet deg da, du har vel blitt forfulgt lenge nå.
    Jeg synes fortsatt det med Munch-museet hørtes rart ut.

    En tillfeldighet, jeg er ingen tjuv.

    Du ba meg bare om å ta bilder på utsiden av museet.
    Tipper at du ikke ville få lov å ta bilder inne, uansett så brukte jeg bare noen få bilder,til parkering skilt, inngangen og noen andre hvis jeg ikke husker feil.

    Men du sier at du også skulle kopiere noen skilt, som var på veggene inni museet.

    De skiltene ble designet de også, men ikke montert på noe bilde.

    Hvorfor ba du meg ikke ta bilder inne på museet da?

    Fordi jeg trodde du ikke ville få lov. Og da måtte du vel betale inngang også tipper jeg.
    Du skulle ha sendt meg bilder av prosjektet når det var ferdig, vet du.

    Skulle kanskje det, jeg visste ikke at du er så skeptisk til folk. Men jeg kan love deg at jeg var i Barcelona når det ranet skjedde.

    Men men.

    Jeg synes det virker litt rart at du ikke gjorde det.
    Jeg synes det er helt normalt jeg, men men… det er da min oppfatning. Men hadde du spurt etter oppgaven hadde jeg sendt den.

    Og du utdannet deg innen grafisk design, og jobbet på et websted for Audi eller BMW, husker jeg du sa.

    Ja, jeg er grafisk designer og jeg jobbet for DDB Barcelona, hvor jeg laget saker for Audi, VW og Skoda. Men det var ikke web, det var reklame, jeg var AD der.


    Men nå jobber du innen events.
    Jepp, har gjort det i de siste 4-5 årene.

    Fikk du ikke graden din eller?
    Joda, den har jeg… Ble bare lei av alt for lange arbeidsdager/netter, for mye stress og for dårlig betalt.

    Strøyk du på Munch-museet?

    Nei, strøyk ikke der nei, hehehe
    Var ikke bildene jeg tok bra nok kanskje, så det ble stryk-karakter og jobb i en annen bransje?

    Bildene dine var helt topp de, tror jeg har dem enda på en eller annen cd.
    Beklager hvis det blir mange spørsmål.

    No problem.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

    Hei!

    Hva er det du har spurt om som jeg ikke har svart deg? er det noe gammelt? bare spørr du, så skal jeg svare jeg…

    Vi snakkes Erik!

    Hilsen Christian

    2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    jeg skriver om alt som skjer på bloggen.
    Det er jo min private blogg, så da kan jeg ha mine private e-poster der, mener jeg.

    Jeg har jo egentlig sagt det, at jeg ikke vil ha mer med deg å gjøre.

    Du svarer ikke heller på ting jeg spørr om.
    Så jeg skjønner at dette ikke er noe fruktbart, å fortsette å denne korrespondansen.
    Hvis du vil finne ut hvem han Willy er, så burde du ta kontakt med Norsk Håndballforbund eller Glassverket Håndballklubb, og spørre om de har en landslagskeeper, som var på kvinnelandslaget, i 1980 eller 1981.

    Jeg har ikke akkurat så mye å spørre han Willy om, som jeg kan komme på nå, men han var vel stefaren til deg og Petter, sånn som skjønte det, han bodde jo hos dere.
    Jeg har ikke noe kontakt med faren min.

    Jeg foreslår at vi setter en strek her, jeg mistenker at du er i samme liga som faren min, eventuelt, det var jo også en båt i Svelvik linket til den Nokas-saken så.
    Så da håper jeg at jeg ikke får fler e-poster fra deg nå.

    Jeg ville bare hjelpe deg å finne stefaren din.
    Nå har jeg gjort det.
    Så nå får vi si hadetbra, mener jeg.
    Så hadetbra, og takk for e-poster.

    Så kommer ikke jeg til å sende mer, av grunner jeg har forklart.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

    Erik!

    Du trenger ikke å legge alt det vi skriver opp på bloggen din, dette er trossalt private mails til deg og det bør du ikke legge ut på nettet på denne måten.

    Håper at du skjønner hvorfor…

    Hilsen

    Christian

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Hei igjen!

    Har du noe kontakt med faren din? kanskje han husker etternevnet til Willy? Hva tror du?

    Ha det!

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

    Ja, synd det der… men kanskje du som er flink til å lete etter folk på nettet kanskje du klarer å finne ut etternavnet til han willy. Skal faktisk sjekke ut litt selv jeg…

    Men du… er du fremdeles i Liverpool? har du tenkt å ta en tur til Norge?

    Ser du fremdeles på fotball? det var Everton du likte ikke sant? Jeg er på Camp Nou nesten hver hjemmekamp, kommer du ned en gang kan vi ta å se kamp sammen, hva synes du?

    Vi snakkes Erik!

    Take care!

    2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,

    altså, jeg synes det med det Munch-museet var veldig rart, så jeg kommer nok ikke til å slutte å være skeptisk pga. det.
    Han Willy, han dukka opp på døra, i Hellinga 7B, hvor jeg bodde.

    Jeg åpna døra, og kjente nesten ikke igjen karen, for han så så rar ut i trynet.
    Det var som spesielt, var at faren min var hjemme.
    Han bodde jo hos Haldis, siden våren 1980.

    Du husker sikkert at jeg alltid var aleine hjemme, og pleide å dra opp til dere, i Havnehagen, for å slippe å være aleine.
    Så jeg husker mora di, Tove Grønli, som en veldig hyggelig dame.
    Jeg var hos dere, under et nyttårshopprenn og under en cupfinale, blant annet.
    Cupfinalen var mellom Lillestrøm og Vålerenga, og jeg holdt med Vålerenga, og du og Petter og Willy, holdt med Lillestrøm.

    Du ble sur på meg, siden jeg holdt med Vålerenga.
    Mener jeg å huske.
    Jeg var også hos dere, under en sportssending med håndball, og da sa han Willy, at han hadde vært sammen med ei som jeg mener var landslagskeeper i Håndball, og som han vel sa var fra Glassverket.

    Så jeg vet ikke etternavnet til han Willy, for jeg så ikke han mer, etter den dagen, som han banka på hos meg, i Hellinga og sa til faren min, at mora deres var død.
    Det var den dagen som Norge vant gull, sølv og bronsje, i Skøyte-VM eller EM.

    Og faren min satt og så på det, enda han aldri pleide å se på sport, i helgene, ihvertfall ikke oppe hos meg i Hellinga.
    Så kom Kripos, og de sperra av huset deres, med sånn tape som man ser i filmer vel.

    Så sa faren min, etter noen uker, at det var hjerneblødning.
    Så sånn var det.
    Så jeg veit nok ikke etternavnet hans dessverre.
    Men jeg prøvde å finne ut når mora deres døde, (for jeg skrev om noe annet), og hu døde visst i februar 1981.

    Jeg fant graven, for noen jeg var i kontakt med, angående slektsforskning, sendte meg en link, til et nettsted, hvor man kan søke om hvor noen er begravet:


    Når du og jeg og Petter var i Larvik, på besøk hos mora mi, så ringte dere på hos folk, og spurte om Arne Olsen bodde der.


    Hva var poenget med det da.

    Var det noe faren min hadde bedt dere gjøre?


    Med hilsen


    Erik Ribsskog

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Hei igjen Erik!

    Det er kanskje ikke så rart at jeg ikke svarte når du sier ting som dette:

    Jeg stoler

    ikke helt på deg lengre, må jeg innrømme.

    Jeg tror jeg må be deg, om å ikke kontakte meg igjen.



    Jeg

    synes du skifter stil hele tiden, værre enn en tenåringsjente, og det

    synes jeg blir helt feil, for en mann som er snart 40 år.




    du får ha takk for de artige par årene vi var kamerater på Bergeråsen,

    du og broren din Petter.


    Men

    jeg ønsker ikke noe mer kontakt med dere lenger nå, dessverre.

    Så tok jeg

    kontakt, når jeg hadde internett, i Oslo, og vi tok en tur på byen.

    Men det skjønner jeg nå, at nok var dumt gjort.


    Jeg

    skjønner nå, at vi aldri egentlig har kjent hverandre så bra.




    jeg må be deg om å være grei å slutte å kontakte meg, for jeg stoler

    ikke helt på deg og familien din, og har også kutta ut faren min, (som

    var linken mellom meg og familien deres, for han kjente mora deres,

    Tove, som Kripos sa at døde av hjerneblødning, i 1981, så du og broren

    din flytta til faren deres i Mexico).


    Håper

    det er greit Christian, og takk for det kameratskapet som eventuelt

    var.


    Nå kommer

    jeg ikke til å svare deg mer, hvis du kontakter meg, (sånn som jeg også

    gjør, hvis faren min kontakter meg. Men men).


    Jeg tror ikke at du mener dette, så jeg prøver å ta kontakt med deg igjen, og håper kanskje at denne gangen vi kan holde kontakten litt lengre, eller?

    Du har helt rett i at vi ikke kjenner hverandre så sinnsykt bra, men jeg huskar jo at vi hadde det veldig kult sammen på Berger og at du var en kul type, så hvorfor skulle jeg ikke ville bli bedre kjent med deg?

    Klart at hvis du ikke vil ha noe mer med meg å gjøre så skal ikke jeg tvinge deg å være venn, men jeg håper at vi kan fortsette eller å bli venner (?)

    Det er jo en sak som er opp til deg selv.

    Ha en riktig god helg Erik!

    Håper vi holder kontakten!

    Hilsen

    Christian

    PS: Jeg vil gjerne høre litt mer om denne dagen Willy kom innom huset ditt, vet du etternavnet til han Willy forresten? Skulle gjerne ha noen ord med typen, vil ha svar på hva som hendte den dagen. Hvis du vet etternavnet hadde det vært fint om du kan gi det til meg, takk på forhånd!

    Men 2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,

    det var ikke det du sa da, du sa det var en oppgave om å lage en modell av hele museet, sånn som jeg skjønte det.
    Det som var med Facebook, var at du ikke svarte meg, på meldingen jeg sendte deg, i 2008.

    Som var i den samtalen her:


    hallo

    Between You and Christian Grønli

    Christian Grønli

    Add as Friend


    September 3 at 5:03pm

    Report Message

    Hei Erik!

    Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

    Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…

    Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….

    Fortell meg… vi snakkes Erik!

    Take care

    Hilsen

    Christian

    Erik Ribsskog

    September 3 at 5:25pm


    Hei,

    hvorfor har du sånn ugle-tegn?

    Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

    Vil jeg si.

    Hva er det du har rota deg borti nå da?

    Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

    Mvh.

    Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

    Erik

    Christian Grønli

    Add as Friend


    Today at 8:02am

    Report Message

    Hei Erik!

    Hvilket tegn? det med fingrene…? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå… det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da?

    Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men…

    Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for.

    Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe
    du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor.

    Men… ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet… hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall…. hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden…?

    Vi snakkes Erik!

    Take Care

    En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe)

    Erik Ribsskog

    Today at 10:44am


    Hei Christian,

    jeg synes det var litt rart likevel.

    Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier.

    Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design?

    Men men.

    Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen.

    Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under.

    Det er mye rart som dukker opp i flashback.

    Men det var i hvertfall noe jeg huska nå.

    Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen.

    Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte.

    Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo.

    Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan.

    Dere likte den, I was made for loving you baby, osv.

    Men men.

    Nå får det får det være nok mimring.

    Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus.

    For fattern bodde jo nede hos Haldis.

    Synes du ikke det her virka litt rart selv.

    Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først.

    Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning.

    Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag?

    Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule.

    Men det gadd jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Hva jeg driver med for tiden.

    Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter.

    Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig.

    Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt.

    Med vennlig hilsen Erik




    Jeg fikk også et rart trusselbrev, fra Spania, ifjor vel, som jeg anmeldte til politiet.


    Jeg stoler ikke helt på deg lengre, må jeg innrømme.

    Jeg tror jeg må be deg, om å ikke kontakte meg igjen.



    Jeg synes du skifter stil hele tiden, værre enn en tenåringsjente, og det synes jeg blir helt feil, for en mann som er snart 40 år.


    Så du får ha takk for de artige par årene vi var kamerater på Bergeråsen, du og broren din Petter.


    Men jeg ønsker ikke noe mer kontakt med dere lenger nå, dessverre.

    Vi var jo kamerater, fra jeg flyttet til Bergeråsen, høsten 1979 og til mora deres, Tove Grønli, døde ung, i februar 1981.

    Så vi var jo bare kamerater i et drøyt år.

    Så jeg kjente jo ikke egentlig dere bra, som barn heller.


    Men faren min kjente mora di, var det vel.


    Men jeg hadde jo bodd i Larvik.

    Så tok jeg kontakt, når jeg hadde internett, i Oslo, og vi tok en tur på byen.

    Men det skjønner jeg nå, at nok var dumt gjort.


    Jeg skjønner nå, at vi aldri egentlig har kjent hverandre så bra.


    Så jeg må be deg om å være grei å slutte å kontakte meg, for jeg stoler ikke helt på deg og familien din, og har også kutta ut faren min, (som var linken mellom meg og familien deres, for han kjente mora deres, Tove, som Kripos sa at døde av hjerneblødning, i 1981, så du og broren din flytta til faren deres i Mexico).


    Håper det er greit Christian, og takk for det kameratskapet som eventuelt var.


    Nå kommer jeg ikke til å svare deg mer, hvis du kontakter meg, (sånn som jeg også gjør, hvis faren min kontakter meg. Men men).


    Med hilsen


    Erik Ribsskog


    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Hei Erik!

    Hehehe… Du tenker mye på dette med Munch ranet, jeg lover at jeg ikke har "Skriket" hengende på veggen…
    Jo, det var en oppgave vi hadde på skolen, her har du linken til stedet jeg studerte: www.esdi.es

    Oppgaven var å lage all skilting som wc skilt, nødutganger, Kafeteria-skilter etc i et museum og jeg valgte Munch museet. Jeg kunne ha valgt et helt annet museum, det var bare helt tilfeldig at det ble Munch Museet.

    Oppgaven har jeg ikke lengre, dette er jo så gammelt, så det blir nok vannskelig at jeg for sendt den til deg.

    Ble vi uvenner på FB? nei… tror du det? vi var vel litt uenige i en del ting, vi snakket mye om dette med mafia greiene dine, men det å bli uvenner kan jeg ikke huske…

    Hehehe… det er helt greit det at du sender det til politiet, jeg har ikke noe med det ranet å gjøre, skulle ønske det, for da hadde jeg kanskje hatt en del penger på kontoen da, hahaha…

    Erik, bare ta det helt me ro… Jeg ville bare hilse og snakke med deg…. nå må jeg se å komme meg til barnehagen og hente sønnen min… vi får ta en prat senere eller en annen dag…

    Skriv noen orda da… er du fremdeles Everton fan? hehe… Jeg ser de fleste hejmmekampene til FC Barcelona… komer du ned en gang kan vi se en kamp… eller?

    Vi snakkes Erik!

    Take care

    Hilsen

    Christian

    2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei Christian,

    jeg lurer fortsatt på det, hvorfor du ville at jeg skulle ta så mange bilder av Munch-museet.
    Du sa du studerte grafisk design, og at du skulle lage et prosjekt på universitetet ditt i Spania.

    Jeg lurer litt på om det hadde noe med Munch-ranet å gjøre?
    Er det mulig å få se den seroppgaven din?
    Ble ikke vi uvenner på Facebook, for et år eller to siden?

    Hilsen
    Erik Ribsskog
    PS.
    Sender det til politiet i tilfelle du hadde noe med det Munch-ranet å gjøre.


    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Hei Erik!

    Christian Grønli her, lenge siden sist, hvordan har du det? Håper at alt går fint med deg. Her i Barcelona går alt fint, koser meg masse med sønnen min Aleksander og Andrea som er kona mi. Er du fremdeles i England? Skal kanskje en tur til Norge i juni, om du er rundt Oslo så kunne vi treffes? Alltid morsomt å møte gamle venner, det var jo gøy den gangen vi møttes i Oslo og tok noen øl på studenten (?) husker ikke helt, men husker at det var gøy å møte deg igjen, så hvis du er i Oslo i juni kunne vi møtes, eller?

    Hva driver du med for tiden? jeg har sytartet egen bedrift sammen med en kompis, det er egentlig grunnen til at jeg tar turen til Norge, må nesten se å få solgt oss litt.
    Sender deg linken så kan du se hva vi holder på med:

    www.d-versionevents.com

    Har ikke vært i Norge på en god stund, så det skal bli gøy å ta en tur. Ikke så morsomt å gå rundt å selge men det må gjøres. Skal bo hos Petter, han holder til på Eidsvoll, det blir helt topp det.

    Jeg holder på med litt jobb, send meg noen ord da…

    Ha en riktig god helg!

    Hiklsen

    Christian






  • Flashback til oktober 1980

    Jeg skrev det her, i en e-post til Christian Grønli, tidligere idag:

    Vi var jo kamerater, fra jeg flyttet til Bergeråsen, høsten 1979 og til mora deres, Tove Grønli, døde ung, i februar 1981.

    Og sånn det var, den tida jeg var kamerat med Petter og Christian, på Bergeråsen.

    Det var sånn, at i oktober 1980.

    Så satt jeg og Petter og Christian, på med faren min, hjem til Bergeråsen.

    For vi hadde vært hos farmora mi på Sand, hvor også faren min jobba.

    Så kom vi til ved Berger skole der.

    Så var jeg fremdeles i lykkerus omtrent, fordi jeg får bo på Berger, (for jeg syntes at mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, i Larvik, var så strenge).

    Så spørr jeg faren min, om vi kan kjøre innom Berger-kafeen, og kjøpte godteri, for å feire at jeg hadde bodd på Berger, i et år.

    Så gadd faren min det, selv om han ble litt sur.

    Så kjøpte jeg smågodt for 10 eller 20 kroner da.

    (Og spiste mesteparten selv vel).

    Men de andre ble kanskje sure på meg.

    Det er nok ikke helt umulig.

    Vi får se.

    Så jeg hang ganske mye sammen med Petter og Christian, den første tida på Berger.

    Og de kjente vel også faren min.

    (Og de kjente vel også Christell og Haldis og dem, fra før jeg flytta til faren min, og fra før faren min ble sammen med Haldis, tror jeg).

    Det hendte de var med, når faren min skulle levere køyesenger i Oslo.

    (Faren min hadde svær amerikaner, med plass til mange folk).

    Og de var også med til Larvik en gang, da jeg besøkte mora mi der.

    Hvor de oppførte seg litt rart, noen ganger.

    (De satt og glante stygt på folk, som skulle kjøpe noe i kiosken/gatekjøkkenet på den sletta, hvor biblioteket i Larvik er nå, (på Nanset, ovenfor Vinmonopolet)).

    Og de begynte plutselig å ringe på hos mange folk, som bodde i blokka ovenfor Larvik sykehus.

    Og så spurte de om Arne Olsen, (faren min sitt navn), bodde der.

    Uten at jeg skjønte noe av det.

    Så jeg ringte på, for å tulle med de tilbake da, og spurte om mora deres, Tove Grønli, bodde der.

    Men da ble Petter og Christian fortvila.

    Så dette med glaninga dems og ringinga på dørklokkene dems, det var nok noe æreskodeks-greier, mistenker jeg.

    Kanskje dem, (og faren deres Carl-Otto Grønli), var med i samme liga som faren min, tenker jeg litt nå.

    Noe sånt tror jeg nesten det må ha vært.

    Det var kanskje nesten sånn at de kjente faren min bedre enn meg, noen ganger?

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var kanskje det.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da vi kom til Larvik da.

    Det må vel ha vært våren eller høsten 1980, tror jeg.

    Så gjorde Petter og Christian et poeng av at det var punkere, ved den lekebutikken, som var ved Larvik Torg der, når vi kjørte forbi der, på vei til huset til mora mi, i Jegersborggate.

    Mer da.

    Jeg tror ikke at Petter og Christian likte mora mi.

    De ville bare henge ute.

    De syntes det samme om mora mi og Arne Thormod Thomassen, som meg.

    De likte ikke dem så bra.

    Pia, (søstra mi), hu bodde jo i Larvik da.

    Så jeg og søstra mi og Petter og Christian, vi var nesten som en gjeng.

    Og vi gikk rundt på torget i Larvik, alle fire, på lørdags formiddagen, og spilte kronespill, osv.

    Og ingen hadde mer penger.

    Så ble vi enige om å dele penger vi fant, der pengene kom ut, på kronespill-automatene og fra tomflasker, osv.

    Så fant Petter Grønli en hundrelapp.

    Og jaggu så var han ikke så real, at han delte den hundrelappen med alle oss.

    (Det var vel nesten som å finne en femhundrelapp det nå).

    Det virka litt rart men.

    Men men.

    Så jeg og søstra mi og Petter og Christian, vi fikk 25 kroner hver da.

    Og ble veldig fornøyde.

    Petter og Christian hadde også noe slekt i Oslo.

    Og de hjalp meg, med å få kopiert opp Vitseposten, (som jeg lagde den første tida jeg bodde på Berger, før jeg ble kamerat med Petter og Christian).

    For de kjente en som jobba på Adax i Svelvik.

    Og han hadde tilgang til kopimaskin.

    Og han gjorde som Petter og Christian sa, av en eller annen grunn.

    Vi dro inn til Svelvik da, med bussen, og kikka ved båtbrygga der.

    Og så kom Gro-Marit, (som nå er journalist i Svelvik-avisa), syklende, for å se hva som skjedde vel.

    Hu husker jeg også sa til meg, en gang, (mener jeg), at ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby’.

    Det skjønte jeg ikke noe av da.

    Men nå lurer jeg på, om Gro-Marit, var med i noe Sørlands/kristen-mob.

    Og skulle spionere på meg og Petter og Christian, som venta på han kopi-karen på Adax, nede ved båtbrygga.

    Så ble det nesten bråk med Gro-Marit vel.

    Så vi venta vel også der hvor Svelvikferja gikk fra.

    Og da gikk vi på isflak, i Svelvikstrømmen.

    Noe som kunne ha vært rimelig farlig.

    Det var vel Petter Grønli som ville det, mener jeg.

    (Hvis ikke det var en annen gang, som vi var inne i Svelvik, med bussen da antagelig).

    Men men.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

    Så de hadde bra kontakter de, Petter og Christian.

    De fikk også solgt mange eksemplarer av Vitseposten, når de var i Oslo en gang.

    En kar, hadde betalt ti kroner, for et eksemplar av Vitseposten.

    (Enda de bare kosta en krone).

    Så vi var nok kamerater må jeg si.

    Vi dreiv med mye forskjellig.

    Jeg hadde TV-spill, og egen leilighet, (siden faren min bodde hos Haldis).

    Så døde mora til Petter og Christian.

    Og katta mi, fra Larvik, Pusi, forsvant ved juletider, noen uker før mora til Petter og Christian døde.

    Så jeg gikk inn i depresjon, som varte i mange år omtrent.

    I mai 1981, så flytta jeg til Leirfaret, fra Hellinga.

    Og da ble det litt enklere å glemme at katta døde, og at kameratene mine hadde flytta til Mexico.

    Og jeg fikk nye katter av Haldis og dem, som var kattungene til Susi, katta til Christell.

    Mer da.

    Jo, og da, så hendte det plutselig, at Christell og Nina Monsen og Gry Stenberg.

    At alle de tre jentene, (som jeg kjente fra før, men ofte krangla med da).

    Da kunne de komme opp til meg, i Leirfaret, og høre på stereoanlegget til faren min der, og danse i stua der.

    Og da sa de at jeg var mye greiere etter at Petter og Christian flytta.

    Men jeg var mest deprimert.

    Jeg ble kanskje mer moden av at katta, (som var den enste som bodde sammen med meg, i Hellinga, døde. Katta bodde også innimellom hos søstra mi, og mora mi, og dem, som da bodde i Drammen, på Stenseth Terrasse, hvor de flytta til, etter at Petter og Christian var med til Larvik, tror jeg).

    De bodde ihvertfall i Drammen, jula 1980, husker jeg, for da var jeg i Drammen, mener jeg.

    Da lærte Axel å gå, og han var da to år, så det var vel på tide.

    Men men.

    Hvis jeg husker riktig da.

    Og der bodde også Arne Thormod Thomassen.

    Men men.

    Så jeg var mye mer dempa da, etter at Petter og Christian flytta og katta mi døde.

    For katta mi og Tove Grønli, de døde omtrent samtidig.

    Så det ble litt mye på en gang.

    Så jeg gikk inn i depresjon/sorg da.

    (Det høres litt dumt ut, men den katta var en fin skogkatt, (som vi fikk for tidlig), og som jeg og søstra mi fikk, da vi bodde sammen med mora vår, og Arne Thomassen, i Mellomhagen, på Østre Halsen, før vi flytta til Jegersborggate i Larvik, i 1978).

    Som varte lenge, og jeg kom meg vel egentlig aldri helt opp igjen, så lenge jeg bodde på Bergeråsen.

    Kanskje det siste året, eller noe.

    Det gikk litt i perioder.

    Men men.

    Så selv om Bergeråsen ligger ute i ingensteder, som vel broren min Axel sa en gang.

    (At noen han kjente hadde vært på fest, på et byggefelt, som lå langt fra byen osv.)

    Så skjedde det ofte mye, på Bergeråsen.

    Så kjedelig var det vel ikke akkurat å bo på Berger, vil jeg si.

    Ihvertfall ikke hele tida.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Noen søker om at jeg har hatt sex med Christell. Det er ikke sant. Vi klinte en gang, under oppveksten, men det gjorde jeg med flere jenter fra Berger

    ikke hatt sex med christell

    PS.

    Den gangen jeg og Christell klinte.

    Det var på rommet hennes, i Havnehagen.

    Gry Stenberg var også der.

    Det var før søstra mi flytta dit.

    Og hu flytta dit, da jeg var 12 år, (snart 13 år).

    Og jeg bodde i Leirfaret, da dette skjedde, for Christell og Gry kom opp på døra mi.

    Og ba meg komme ned til dem i Havnehagen, litt seinere.

    Og der, (på rommet til Christell), så ga de meg noe te, eller noe, i små kopper, (og noe kjeks eller noe sånn vel), og så gikk Gry ut i stua.

    Og så endte det med at jeg og Christell klinte.

    Det var vel Christell som ville det, mener jeg.

    Jeg flytta til Leirfaret da jeg var 10 år, (snart 11 år).

    Så den gangen som jeg og Christell klinte.

    Det må ha vært da jeg var 11-12 år, vil jeg si.

    Og Christell var jo to år og noen måneder yngre.

    Så hun var 9-10 år da, vil jeg si.

    (Men hun var mye før i puberteten, enn meg.

    Christell var i puberteten, husker jeg, da jeg gikk i niende, og hu og søstra mi flørta med meg, i svømmebassenget, på hotellet, i Gøteborg, (hvor jeg ble tvunget til å være med Haldis, farmora mi Ågot, søstra mi og Christell og Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, av faren min, på busstur, mens jeg gikk i niende klasse vel).

    Men jeg fikk ikke hår på tissen, før den sommeren jeg fylte 17 år, dvs. sommeren 1987.

    Men året før, så hadde Christell pupper, husker jeg, da vi var på det hotellet i Gøteborg.

    For hu lente seg framover i svømmebassenget, og plaska vann på meg, (og søstra mi gjorde det samme), og da la jeg merke til at Christell hadde runde pupper, mens søstra mi hadde sånne spisse pupper, eller noe, (siden de viste fram puppene sine sånn, i bassenget der, og enda søstra mi var nesten et år eldre, enn Christell).

    Men men.

    Bare sånn at ingen skal tro at jeg gjorde noe galt.

    At en på 11-12 år kliner med ei jente på 9-10 år, når venninna hennes er der, og på rommet hennes, det mener jeg at er greit.

    Kanskje jeg blir tulla med av amerikanerne, pga. det her?

    Man veit hvordan amerikanere er, og jeg fikk jo ikke komme inn i USA, i 2005 så.

    Men det er helt for jævlig, mener jeg, for jeg mener at jeg ikke gjorde noe galt.

    Jeg var snill mot Christell, og gjorde ikke noe galt.

    Annet enn at etter at vi klinte, så fant jeg ut, at vi måtte slutte, for Gry satt aleine i stua.

    Og da tenkte jeg det, at det går jo ikke ann å holde på sånn.

    Kanskje Gry Stenberg trodde det, at vi gjorde noe alvorlig, tenkte jeg.

    Så jeg bestemte meg for å avbryte den her klininga.

    Men jeg hadde ei farmor.

    (Jeg tror ikke jeg kan ha vært eldre enn ti år eller elleve, når det her skjedde).

    Og farmora mi Ågot, hu var så interessert i hva Christell og Geir Arne og sånn gjorde.

    (En i klassen min.

    Jeg sa at de klinte på gamlehjemmet en gang, til farmora mi.

    Jeg bare skrøna.

    Og da ble farmora mi interessert med en gang.

    Og skulle høre om hva dem hadde ‘gjort’ da.

    Og det var vel litt rart, for da var jeg vel bare ti år, og Geir Arne ti år, og Christell åtte år.

    Så hvorfor var farmora mi så interessert i denne skrøninga jeg fant på?

    Ågot måtte sette seg ned, ved kjøkkenbordet, så interessert i skrøneriet var hu.

    Var Ågot pedofil, lurer jeg nå.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Men da jeg avslutta klininga, med Christell.

    Så tenkte jeg på det, at nå har jeg jammen meg noe å fortelle Ågot, neste gang jeg drar bort til henne.

    For Ågot var så interessert i Christell og Geir Arne osv.

    Og da glemte jeg å konsentrere meg om Christell.

    Og plutselig ble det for mye for meg.

    Med både Ågot og Christell.

    Så akkurat da vi var ferdig å kline.

    (Vi klinte i 20-30 minutter kanskje.

    Jeg lå oppå henne, i senga hennes).

    Og akkurat da vi var ferdig å kline.

    Så skøyt det en stråle med sikkel ut fra nederst i munnen min, kjente jeg, som landa i munnen til Christell, akkurat mens vi var på slutten av klininga.

    Så sa jeg unnskyld.

    Så sa Christell at det var greit vel.

    Men da har jeg senere hørt av søstra mi Pia, at jeg har spytta i munnen til Christell.

    Men da fikk jeg ikke svart noe.

    Men det var ikke spytt, det var bare en stråle med sikkel, som kom automatisk, fra under tunga ca., mener jeg å huske.

    Kanskje fordi jeg bevegde munnen, for å avslutte klininga.

    Noe sånt.

    Det er mulig.

    Den strålen kom ihvertfall automatisk.

    Det var ihvertfall ikke noe villet spytting, som det var snakk om.

    Men det fikk jeg ikke forklart til søstra mi.

    Men søstra mi forklarte ikke hvordan hu fikk vite det vel.

    Så søstra mi tok det ikke opp ordentlig.

    (Eller om det var fordi at søstra mi var morsk og aggressiv i målet.

    Eller det var nok fordi at søstra mi bodde nede hos Haldis, så vi snakka ikke sammen så mye på den tida, og da var vi ikke helt på bølgelengde.

    Så jeg syntes nok at det ble litt for privat, (og litt flaut), å snakke detaljert med søstra mi, om den gangen jeg og Christell klinte.

    Og at jeg nok derfor holdt mest kjeft i den samtalen, (som også var nede hos Haldis, på rommet til søstra mi vel, det gamle rommet til Jan Snoghøj vel, hvor han hadde pleid å hatt masse kondomer under senga. Ihvertfall var det i huset til Haldis.).

    Noe sånt).

    Så her var det mye rart.

    Christell er jo neanderthal, kan det virke som.

    Og hu er veldig sånn smekker da, og har alltid vært det, synes jeg, (som er et par år eldre, og som sikkert har sammenligna henne med jentene i klassen min da, i hue. Noe sånt).

    Og hun var ganske varm, mener jeg å huske.

    Og hadde ren munn og sånn.

    Det var ikke sånn at hu røyka eller noe.

    Og vi tungekyssa og sånn da, mens jeg lå oppå henne.

    Og det ble ganske hett, siden hu Christell var så varm.

    (Sikkert fordi hu var neandertaler, som visstnok sleit, ifølge Wikipedia, etter slutten av istiden, på grunn av at det ble for varmt for dem vel.

    Så jeg ble nok sånn, at det var nesten som at jeg fikk feber.

    Siden jeg ble varmet opp av Christell, som jeg lå ganske forsiktig oppå vel.

    Jeg var en tynn gutt, som nok ikke veide så mye mer enn Christell.

    Kanskje 30-40 kilo, eller noe, for jeg mener jeg veide 45 kilo første året på ungdomsskolen, et par år seinere vel.

    Så det var kanskje derfor jeg ikke klarte å kontrollere sikkelet mitt.

    Siden Christell er neandertaler, og gjorde meg for varm.

    (Hun var nesten som en varmovn omtrent, vil jeg nesten si.

    Ihvertfall veldig varm å ligge oppå).

    Sånn at det ble nesten som at jeg fikk feber, og da ble litt ‘dorky’ og begynte å sikle inn i munnen på Christell osv.

    Noe sånt tror jeg nesten det må ha vært nå.

    Men men).

    Men jeg glemte ikke Gry Stenberg i stua.

    Så jeg avslutta det, når jeg syntes vi hadde holdt på for lenge.

    Og jeg syntes vi var alt for unge til å ha sex, så det var bare snakk om uskyldig klining.

    Så sånn var det.

    Så at man skal bli forfulgt for å kysse og sånn, det synes jeg blir for dumt.

    Her må politiet osv., følge lovene.

    Man bruker ‘hippie-metoder’ og dømmer folk på forhånd kanskje.

    Men da blir det som å prøve å finne opp kruttet på nytt, mener jeg.

    Fordi det er sånn, at alle har rett til en rettferdig rettsak.

    Men politiet er som Judge Dredd, synes jeg det virker som, og skal dømme selv da, og vrir og vrenger på alt, for å sette meg i et dårlig lys, synes jeg at det virker som.

    Min mormor hadde visst hatt en morfar, som også ble behandlet sånn, av sine samtidige, at han var flink i alt, men ble plaget av sine medelever og kolleger osv., husker jeg at min mormor sa, på telefonen, et år ca. vel, før hun døde ifjor sommer da, over 90 år gammel. Men men).

    (Anders Gjedde Nyholm, het han, øverstkommanderende general i Danmark, på 1920-tallet).

    Men amerikanere, de bryr seg nok lite om sånt, hvis man ikke er amerikansk statsborger.

    Da bare bøller de med alt og alle, synes jeg det virker som.

    (For jeg hørte jo noe av hva de sa, da jeg av var i forhør, i Detroit, i 2005, siden jeg dro på ferie til USA!).

    Så jeg vet ikke hva jeg skal si.

    Men nå har jeg prøvd å forklare det her med den gangen jeg klinte med Christell igjen da, her på bloggen.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Neanderthalene er ikke så flinke til å planlegge

    For Haldis hu kjøpte alltid så mye frossenmat.

    Og Christell og Pia, de klarte bare å varme kyllingboller.

    Og Christell klarer bare å bestille pizza fortsatt, tror jeg.

    (Selv om det bare var en jul, på midten av 90-tallet, som jeg lå på sofaen hennes, da hu bodde i Drammen, ganske nærme sentrum, (ut mot Konnerud eller Gulskogen, eller noe vel), at jeg husker det fra, da hu hadde masse venner på besøk, en 2. juledag vel).

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Haldis hu kjøpte så mye mat, i Drammen, så hu hadde til slutt seks frysere, tror jeg.

    En på kjøkkenet sitt, under kjøleskapet.

    To store frysere i garasjen sin, (neanderthalene og faren og søstra mi, de bodde i Havnehagen).

    En stor fryser på det gamle soverommet mitt, (jeg bodde i Leirfaret).

    Og en i uteboden, oppe hos meg i Leirfaret.

    Og hun hadde så mye frossenmat, (som karbonader som var gått ut på dato, osv.), at maten hennes også havna i fryseren, som var under kjøleskapet mitt(!).

    (Jeg kjøpte mest den maten jeg spiste hver dag, eller annenhver dag, og kjøpte ikke så mye frossenmat.

    Untatt Pizza Grandiosa, som jeg pleide å kjøpe.

    Men da kjøpte jeg vanligvis bare en pizza av gangen, ofte sammen med cola og potetgull.

    Annen mat jeg pleide å kjøpe, det året jeg gikk på skole og jobbet i Drammen, var Trønder-sodd på boks, og spagetti ala capri.

    Men jeg spiste mye burgere i Drammen, på Snappys, eller hva det het, osv., så det var nok den sunneste maten jeg spiste, det året, tror jeg, for det var jo salat på burgeren.

    Men jeg var jo russ, så det året tok jeg ikke alt så nøye egentlig.

    Jeg pleide noen ganger å kjøpe meg mat i Drammen, og lage det i vannsengbutikken, til faren min og Haldis.

    Og da kjøpte jeg baguette, (som var moderne da), og grilla kylling, og kanskje noen tomater, på supermarkedet, på Strømsø, ved bensinstasjonen, som er nærmest Drammen togstasjon.

    Hvis jeg ville ha variasjon, fra burgere da, og rundstykker, som jeg kjøpte mye av, på cafeer i Drammen osv.

    For skolen vår, Gjerdes VGS., lå midt på Bragernes sentrum, og skolen hadde ikke kantine, men den lå like ved gågata i Drammen, så vi gikk på cafe e.l., eller på det konditoriet, ved siden av Snappys vel, hvor det alltid var tjukt av folk, i spisefriminuttet.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på).

    Så neanderthaler, de bare kjøper masse mat, og klarer ikke å planlegge sånt.

    For bare det står ’tilbud’, så kjøper de, og de glemmer å spise det opp.

    Men kjøper ny tilbudsmat istedet.

    Som heller ikke blir spist opp.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Neanderthalene liker Sognefjorden mye bedre enn Drammensfjorden

    Nå tenkte jeg på det, som Christell sa, om at de sang, om å hoppe i Ulvika, i den sangen, i en av de forrige bloggpostene.

    Om det kan ha vært noe Sognefjord-‘mobbings’.

    At Christell har vært på besøk hos noen neanderthalere, i slekta si på Vestlandet, og funnet på noe mobbings da.

    F.eks. så lå båten til Haldis, en Askeladden seilbåt, i flere år vel, på Rødtangen.

    For Jan og Viggo, (hvalpene til Haldis, eller hva det heter, for neanderthalere).

    De klarte ikke å seile båten tilbake, til Berger, pga. strømmen, eller noe sånt.

    Og min farfar sitt firma, het jo også Strømm Trevareindustri.

    Kanskje noen er snobbete, ovenfor Drammensfjorden, siden den starter ved utløpet av Drammenselva, og vil ha det til, at hele Drammensfjorden er en elv.

    Var det det som Christell siktet til, når hun snakka om å hoppe ut i ‘elva’ Ulvika?

    Hva vet jeg.

    Så neanderthalere, de kan være ganske utspekulerte.

    Så kanskje det er myte, at de er dumme.

    Kanskje det bare er meg som husker feil.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Derfor var det nok, at Christell ikke ville gå på Sande Videregående.

    Og at Viggo gikk på VGS. i Horten.

    (Jan vet jeg ikke hvor gikk, dessverre).

    Det var nok fordi, at i Sandebukta, så er det vel ikke så mye strøm(?)

    Den var sleip.

    Så neanderthaler kan være veldig slemme, og si at Drammensfjorden er en elv osv.

    Så det hørtes ikke bra ut.

    Men Sandebukta må da være del av Drammensfjorden.

    Det er noe som heter Bergerbukta også.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Men hva gjør neanderthalene på Østlandet da, hvis de er så glade i Sognefjorden?

    Nei, det må være noe ‘spionerings’, tror jeg.

    Og hvorfor har faren min slått seg sammen med neanderthalene?

    Nei, det var vel litt underlig.

    Men faren min var også fæl til å prate om brakkvannet i Drammensfjorden osv.

    Så han er kanskje mer en dølatype, etter farmora mi fra Numedal(?)

    Og det er vel også sikkert noen neanderthaler, som har kommet seg unna, homo sapiens, oppi noen av de mange norske dalene, på Østlandet, f.eks.

    Jeg har jo lest det, at folkeslagene, oppe i f.eks. Gudbrandsdalen, var det vel, varierte fælt, fra bygd til bygd.

    Så det er ikke sånn at alle i Norge er norske.

    Her er det nok snakk om ikke bare forskjellige menneskeraser, men også om forskjellige menneskearter, vil jeg tippe på.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og hun Cecilia Strøm noe, som jobbet på Arvato, i Liverpool.

    Hun var jo fra Drammen og hadde nå flyttet til Sogndal.

    Dette lukter Christell, synes jeg nå.

    Hun skifta navnet sitt, fra Strøm, til ‘Elektrisk’, på Facebook, for de har ikke strøm, i Sognefjorden, som går ved Sogndal.

    (Lurer jeg på om grunnen kan ha vært.

    For Neanderthaler, de er så besatt av at det ikke skal være strøm i fjorden, osv.

    For de er egentlig fra nede ved Middelhavet og sånn, så jeg.

    Men de likte seg bedre under istiden, og dro nordover, når det ble varmere, virka det som, på Wikipedia.

    Så skal de liksom ha Sogn og Norge til å være som Middelhavet da.

    De skal liksom ha i både pose og sekk.

    Men men).

    De vet ikke hva strøm i fjorden er.

    Så hun er nok neanderthal-hore nå, vil jeg tippe på.

    Sånn det virker for meg, hvis jeg har lov å si det.

    Vi får se.

    Så det er ikke mye i verden, som er rettskaffent, eller hva man skal kalle det.

    Her er det bare lureri og snyteri overalt, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Men Haldis er sånn, at hun pleide å ha det kjempevarmt, i huset sitt, i Havnehagen.

    (Hvis ikke det var en neanderthal-vits det også da.

    Hm).

    Enten så er kanskje Haldis en neanderthal-mutant, som ikke liker kulde, (som de andre neanderthalene), eller så stemmer kanskje ikke det som står på Wikipedia, at neanderthaler liker kulde.

    Haldis pleide ihvertfall alltid å ligge på verandaen sin, med sølvpapir under seg, på 80-tallet.

    Hun fikk aldri nok sol og varme, virka det som.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og det leste jeg også, på Wikipedia, at neanderthalene, de forstår ikke symboler:

    Forskerne mener at de har funnet de første tegn på symbolsk tenkning i 200 000 år gamle malingsrester som kanskje kan spores til Homo heidelbergensis fra Zambia. Forskerne har spekulert i om Homo heidelbergensis undergikk en heldig mutasjon som gjorde dem i stand til symbolsk tenkning. Det var således en mutasjon som neandertalerne ikke fikk, og dermed mistet en fordel i sin utvikling.
    Utviklingen av evnen til symbolsk tenking – evnen til å la en gjenstand representere en annen – var et kjempeskritt i menneskets utvikling, og forbindes ofte med utviklingen av språk. At neandertalerne ikke eide et språk slik vi oppfatter det, var enda en ulempe for deres utvikling.
    Forskeren Steven Mithen spekulerer i disse baner i sin bok The Singing Neanderthals, hvor han argumenterer for at neandertalerne kommuniserte med noe han kaller Hmmmm – et holistisk språk bestående av fraser som ikke var delt opp i ord, men som betydde noe i sin helhet, samt onomatopoetika, nynning, tegnspråk og lignende.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Neandertalere

    Og det som står der, det passer veldig bra på Christell.

    For da jeg fikk stipend, det første året på videregående, så kjøpte jeg meg en Mitsubishi TV.

    Og da skjønte ikke Christell dette, men trodde at jeg hadde stjålet et Mitsubishi-merke, fra en bil, og klistra på TV-en.

    Så sånn var det.

    Og det står også, at neanderthal, kommuniserte mye med tegnspråk.

    Og det kan også stemme bra med Christell.

    For da jeg og Christell og søstra mi, var på tegnspråk-kurs, siden kusina mi, Lene, var døv.

    Så lærte Christell, (og søstra mi da), de lærte seg tegnspråk kjempefort og veldig bra.

    (Ihvertfall Christell).

    Mens jeg var veldig treg, og klarte bare såvidt å lære meg tegnspråk-alfabetet, og var nesten litt stolt av det.

    (Jeg hadde jo ikke noen å øve med heller da, for jeg bodde alene i Leirfaret.

    Og jeg øvde aldri på det tegnspråk-greiene.

    Jeg glemte det alltid.

    Men men).

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart med neanderthal, det er helt sikkert.

    Så det var nesten litt artig, å finne ut at sånt passer, på neanderthaler som man har i slekta osv.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.