johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • 21 til 22 grader, er visst den vanligste temperaturen, å ha i stua. Så da ligger jeg et par grader under det, for jeg har vanligvis ca. 20 grader her

    stuetemperatur

    PS.

    Fem personer, pleier å ha det varmere, enn 30 grader.

    Det tror jeg må være Haldis, og faren min og Christell og Jan og Viggo.

    For da jeg en sjelden gang, besøkte dem, nede i Havnehagen, så hadde de alltid badstu-temperatur, vil jeg si, i stua si.

    For Haldis likte å ha det sånn.

    Hu var også veldig glad i å ligge i sola, om sommeren.

    Og lå da gjerne oppå noen ruller med utrulla aluminiumsfolie, i bikinitrusa, på verandaen dems, eller hennes da, for det var vel hu som eide huset.

    Så sånn var det.

    Så det er tydelig at det nok kanskje er noen folk fra ‘Haldis-familien’, som har vært ute og stemt litt antagelig, på avstemninga på bloggen.

    Så sånn er muligens det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Sånn, nå fikk jeg fylt ut alle boksene i det slektstreet. Og det i løpet av en dag. Ikke dårlig!

    familie tre

    PS.

    Jeg visste fra før, at jeg er 1/4 dansk.

    Men nå fant jeg ut, at jeg også er 1/16 svensk, ser det ut til.

    Men jeg får si jeg er norsk da.

    For jeg er jo da 3/4 – 1/16 norsk.

    Dvs. 12/16 – 1/16 norsk.

    Dvs. at jeg er 11/16 norsk.

    Og det er ganske mye.

    Så da får jeg vel bare si at jeg er norsk.

    Om man er 1/16 svensk, så er det vel ingen som bryr seg om det, i Norge?

    Så da kan jeg vel bare si det, at jeg er norsk og kvart dansk.

    Og at en tippoldefar er svensk, hvis jeg har lyst til å forklare veldig mye.

    Pluss at faren min babla noe om, husker jeg, på begynnelsen av 80-tallet, om noe slekt fra Finnskogen.

    Men det vet jeg ikke helt nøyaktig hvordan var.

    Men det skulle ikke forrundre meg, om det var noe med hu Bergit Tovsdotter Mogan, mora til farmora mi Ågot, eventuelt.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg får ta for meg morfaren min sin familie da, Johannes Ribsskog.

    Jeg må si det da, at Ribsskog-familien, som jeg er i, etter faren til Johannes.

    De er vel noen slags flyktninger, vil jeg nesten si, fra Trøndelag.

    Som først flytta til Romerike, og så til Vestfold.

    Så min onkel Martin Ribsskog, og min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog.

    De bor nå i Larvik.

    Men de har ingen tilknytning til Larvik.

    Annet enn at meg og søstra mi bodde i Larvik, med mora vår.

    Fra 1973.

    Så flytta bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, til Larviksdistriktet, (Nevlunghavn), rundt 1975 vel.

    Så flytta onkel Martin til Larvik, rundt år 2000 vel.

    Så flytta tante Ellen til Larvik, eller Stavern, rundt år 2006 vel.

    Men i 1972, så hadde det aldri bodd noen Ribsskog-folk i Larvik, vil jeg si.

    Så jeg og søstra mi, og mora vår, som er død.

    Vi er de første Ribsskog-folka, som bodde i Larvik.

    Så hva onkelen min og tanta mi gjør i Larvik nå, det skjønner ikke jeg så bra, egentlig.

    Men det skjønner dem kanskje selv.

    Det er mulig.

    Og min mormor, hun var vel kanskje som en slags flyktning, fra Danmark.

    Hun flytta ihvertfall ikke tilbake igjen til Danmark, da morfaren min døde.

    Nei, da bodde hun heller i mange år, i ca. 25 år vel, alene i Norge, i Larviksdistriktet da.

    Så sånn var det.

    Og familien til farmora mi Ågot, de må vel best beskrives som noen gærne døler?

    Fra Numedal, som for i skytteltrafikk, fram og tilbake, til og fra USA, og lot døtrene sine bli fosterbarn osv.

    Men jeg har jo selv sett, hvordan denne USA-tendensen har hengt igjen, hos min far, Arne Mogan Olsen, som har vært lidenskapelig USA-patriot, omtrent hele livet, vil jeg si.

    Så den delen av familien, de var nok minst like mye amerikanske, som norske, vil jeg si.

    Hvis man så på huset til farmora mi og farfaren min, på Sand, så var det som å være i en amerikansk 50-talls film noen ganger.

    Alt var perfekt rydda og det var alltid helt reint osv.

    Og dem hadde mange biler og sånn, faren min og onklene mine, og dreiv alltid med masse artige ting da, og drakk cola og hørte på Elvis osv.

    Så sånn var det.

    Så de var nok som amerikanere, vil jeg si.

    Det er mulig at han Tov Toeiet, ble registrert som amerikansk statsborger.

    (For han hadde visst en farm i USA, i en del år.

    Kanskje det var derfor han ble kalt Toeiet, siden han eide i to land?

    Hvem vet.

    Kanskje noe sånt).

    Og det er mulig at hu Bergit Tovsdatter Mogan, ble født i USA, eller ble registrert som amerikansk statsborger.

    Så det er mulig at vår familie har lov å bo i USA kanskje, pga. dette(?)

    Det må jeg eventuelt sjekke opp nøyere.

    Det regelverket har jeg ihvertfall ikke i hue.

    Og jeg aner ikke om disse ble registrert som amerikanske statsborgere, eller ikke.

    Så sånn var det.

    Men den siste slekta, til farfaren min, Øivind Olsen, den ser vel ut til å være den mest normale, vil jeg si.

    Dem var vel for det meste fra Holmsbu og Hurum da.

    Og ihvertfall en bror av farfaren min, bor der enda, på Bergstø, som er like ovenfor Arnestø, som lå nede ved fjorden da, like ved det fjellet, som Bergstø ligger på da.

    Så sånn var det.

    Men det er jo ens farfars linje, som er ens hovedlinjen liksom, vil jeg si.

    Så da er den viktigst, vil jeg si.

    Så det er bra at dem kanskje virker mest normale da.

    Med untak av faren min og onklene mine.

    Dem ble vel kanskje mer påvirka av slekta til farmora mi.

    De ‘gærne’ USA-dølene, fra Rollag i Numedal.

    Hvem vet.

    Det kan man lure på ihvertfall, mener jeg.

    Men jeg vil ikke ha stolt på dem.

    Dem prater alltid så høyt, sa kusina mi Susanne en gang, da vi var på Bergstø i Holmsbu, rundt år 2001 vel, i en begravelse for en grandonkel av meg der da, en av brødrene til Øivind, farfaren min.

    Så hvis dem alltid prater høyt, hva kan det komme av da.

    Det veit jeg ikke.

    Hun prata nok litt kryptisk da, hu Susanne.

    Det vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Men en liten ‘advarings’ mot faren min, (som lot meg bo alene, fra jeg var ni år), og brødrene hans, Runar og Håkon.

    Dem er nok litt som noen gærne cowboyer osv., vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Og onkel Martin, han er som en slavedriver, det lærte jeg i 2005.

    Onkel Martin har jeg ikke hatt så mye med å gjøre, i livet mitt, for han har for det meste bodd i f.eks. Ås, som er et stykke unna Vestfold.

    Og han var en attpåklatt, så han var en ungdom, da jeg og søstra mi vokste opp, så han hadde ikke egne unger da, så det var ikke sånn at mora mi og onkel Martin, var på like fot, og vi ble kjent med han sånn.

    Nei, Martin var nesten som sønnen til mora vår.

    Han fikk sjokolademelk osv., husker jeg, i 1973, på Østre Halsen, av mora vår.

    For da var vel Martin vel bare i midten eller begynnelsen av tenårene vel.

    Så sånn var det.

    Og tante Ellen, hun har bodd i Sveits, helt fram til 2006, så hun kjenner jeg heller ikke så godt.

    Men jeg vil også advare mot de, men de kjenner jeg ikke så godt, egentlig.

    Men de virker kanskje litt skumle, når man tenker nærmere etter.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Christell (Humblen), har forresten også noe sånn USA-slekt.

    Jeg mener jeg leste på nettet, at hu hadde slektninger som var med Titanic, men som ikke døde.

    Så kanskje ‘Haldis-huset’ i Havnehagen, var et USA-hus?

    Også bodde jeg i Norge-huset, i Leirfaret?

    Hvem vet.

    Noe rart var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    PS 4.

    Nei, han reiste visst på 3. klasse, og døde han Humblen, som reiste med Titanic:

    http://www.titanic-titanic.com/adolf_mathias_nicolai_olsen_humblen.shtml

    PS 5.

    Men her er det ihvertfall noen Humblen-folk, som er fans av USA:

    http://humblen.net/

  • Tre brødre Ribsskog

    Folk tror kanskje det, at siden jeg har et for noen kjent etternavn, Ribsskog, så kan jeg når som helst få hjelp av en stor og mektig Ribsskog-slekt, i Norge.

    Men, nei.

    Jeg har jo skrevet om Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger, som hadde syv sønner vel.

    Og her er mer om disse syv sønnene:

    A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997

    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

    Altså, jeg heter jo Ribsskog, siden mora mi, som var sinnsyk, og var mye på institusjon, bytta navnet mitt fra Erik Olsen, (min fars etternavn), til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.

    Og den delen av Ribsskog-familien, som hun psykisk syke mora mi var i, den var _ikke_ fra de kjente og mektige ‘tre brødre Ribsskog’.

    For de tre brødre Ribsskog, det var Johannes Olsen Ribsskog, sine sønner, Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Disse ble venner med Einar Gerhardsen, de ble ordførere i Trondheim og Steinkjer. De satt på Stortinget, og hadde nok mye makt da.

    Men Adolf hadde en tvilling, Johan, som mora behandla strengt, og som såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.

    Som kanskje lå i Elverum, da som nå.

    Hvem vet.

    Og da møtte han sin Helga Dørumsgaard, og flytta ned til der hvor hun var fra, nemlig Skedsmo, på Romerike.

    Men, det var splid og uvennskap, innenfor Ribsskog-familien, har min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalt meg, for noen år siden.

    Så det var nok antagelig sånn, at han Johan Ribsskog, som var faren til min morfar Johannes Ribsskog, var som utstøtt fra resten av slekten.

    Jeg mistenker at han kanskje ikke var like religiøs da, som mora var.

    Broren Ole Konrad Ribsskog, satt jo i kirke-komiteen, på Stortinget, for Arbeiderpartiet.

    Og min mormor sa at mora deres, Marta Marie f. Klemetsdatter Høstland vel, var veldig inne i indremisjonen.

    Var disse tre brødrene Ribsskog, dvs. Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Disse maktpersonene.

    Var de litt som Jehovas Vitner?

    At de tuller med folk som ikke vil være med i indremisjonen osv?

    Jeg har jo blitt tullet med mye på 17. mai, synes jeg at jeg har merka.

    Mora mi flytta f.eks. på en 17. mai, på 70-tallet, (1978), til Jegersborggate 16, så jeg på et skjema fra Folkeregisteret.

    Og faren min flytta meg på 15. mai.

    En 17. mai, så tok Christell og Pia meg med til utestedet ‘3 brødre’ i Karl Johan.

    Et sted jeg vel aldri hadde vært, selv om jeg hadde bodd i 10-15 år i Oslo da.

    Christell og Pia er ganske underfundige vel begge, så jeg trodde først det var fordi, at de var feminister, og ville være som mine brødre og ikke søstre.

    Men når jeg så den tittelen, på en artikkel, som jeg fant på internett, om tre brødre Ribsskog, i årbok for Namdalen, for 1997.

    Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Er det sånn at søstrene mine, Christell og Pia, jobber for noe indremisjon eller Johanitterorden.

    Som tuller med den grenen av Ribsskog-familien, som flytta ned til Romerike, altså den grenen som er etter han oldefaren min Johan Ribsskog.

    Som min mormor Ingeborg Ribsskog fortalte meg, at det var uvennskap rundt, innen Ribsskog-familien.

    Jeg regner med at det var han, ihvertfall.

    Så er min stesøster Christell og min søster Pia, to spioner for Johanitterordenen, som tuller med meg, av noe religøse hevn-motiver, for hva min oldefar gjorde f.eks?

    Er dette en anti-norsk/norrøn kampanje, fra USA/CIA f.eks., som mine søstre er med på?

    At de vil at hele Norge skal bli som Vestlandet, og at folk som ikke er religiøse skal bli tulla med.

    Det her berømte ‘bygdedyret’, som hun innvandrerpolitikeren fra Vestlandet, som er i Arbeiderpartiet nevnte.

    Er dette bygdedyret egentlig Christell og Pia og CIA og Johanitterordenen og noe ‘mafian’?

    Er det egentlig et bygdemonster vi snakker om her, lurer jeg på.

    Vi får se.

    Men jeg har altså ingen kontakt med denne mektige delen av Ribsskog-familien, det er en del av Ribsskog-familien, som jeg aldri har hatt noe kontakt med.

    For det finnes en krig eller isfront i Ribsskog-familien.

    Så jeg tror ikke at min morfar kjente disse heller.

    Bare sånn at ingen skal tro at jeg bare later som at jeg er en fattig og arbeidsledig kar, som trenger rettighetene mine fra myndighetene, for jeg har ingen familie eller venner, som jeg kan stole på, og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003 og 2004.

    Så sånn er det.

    Og nå har jeg skrevet om det her i mange år, så får ‘politutten’ snart få ut fingeren, får man håpe på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    491

    PS 2.

    Har disse kara en ekstra, skjult dimensjon, i skøyinga si?

  • Nå skulle jeg skrive kommentar om Røkke, men så klikka Dagbladets kommentarsystem

    dagbladet klikka paint

    http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/rokke/innenriks/9884289/#comments

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Jeg mener å huske at Glenn Hesler en gang nynna på den sangen, i PS-et ovenfor, (da vi bodde på Ungbo).

    (Og det ligna ikke han i det hele tatt, for han hørte ellers bare på utenlandsk heavy, mener jeg ganske sikkert å huske).

    Og en annen gang, så sa Glenn Hesler ‘capiche’, på en megetsigende måte.

    Kan det være noe Røkke/Vestlands-mafian.

    Med Røkke og Gjeldsten og Glenn Hesler og stesøstra mi Christell Humblen og broren min Axel Thomassen osv.

    Kan det være noe sånt som foregår?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er Monica Nebell, fra Svelvik, og Gjerdes VGS., i Drammen, som jeg også kjenner gjennom søstrene mine, tror jeg

    monica nebel

    PS.

    Ole Skistad, i klassen i Drammen, han pleide å være litt sånn ‘mobbete’, ovenfor meg.

    Men han var så imponert over det, at jeg kjente hu her.

    Vi pleide noen ganger å røyke sammen, i friminuttene, i Drammen.

    Og hu pleide å klage på engelsklærerinna, ei gammel kone, i 60-åra vel, som pleide å gå med gjennomsiktig bluse.

    Hu Monica Nebell var ganske sprek og pen, så hu var ganske lett å si seg enig med, når hu klagde på engelsklærerinna.

    Hu her var sammen med Eirik Thorhaldsson, som jobba for faren min, og blant annet var med å bygde huset til onkel Runar i Son.

    Hu var også en gang i Sandvika, (en strand på Berger), da jeg og søstra mi og fetteren min Ove og kusina vår Heidi var der.

    (Og Ove fikk meg med å dukke, (dette var etter at jeg hadde flytta til Oslo).

    Og da fikk jeg noe slim i trynet, fra dykkinga, eller hoppinga, tenker jeg vi sier, for jeg er noe flink til å dukke, akkurat, (fra å ha fått saltvann inn i nesa, eller noe).

    Og Ove var veldig grei, og venta til etter at Monica Nebell, hadde kommet bort til oss, for å si hei, og gått tilbake igjen, for å sole seg med venninnene sine, før han sa fra at jeg hadde noe slim i trynet.

    Veldig grei fetter.

    Hu her fikk også underlivsbetennelse, muligens fra å være sammen med Eirik Thorhaldsson, og måtte sitte på en pute, på Cafe Risto, i Drammen.

    For jeg og Fred Bing, vi pleide å gå å kjøpe noe mat og sånn, i storefri i Drammen, på de kafeteriaene, i gågata i Drammen, siden det ikke var kantine på skolen vår, for den lå midt i sentrum.

    Og Eirik Thorhaldsson, fra Berger, han måtte også gå til legen, i Drammen, husker jeg, fra da jeg satt på med faren min en gang, for han hadde fått noe vridning i pungen, eller noe, visstnok.

    Så her må det nok ha skjedd et eller annet, mellom Monica Nebell og Eirik Thorhaldsson, vil jeg si, for de var sammen på den her tida da, ettersom jeg skjønte.

    Så her var det nok noe greier som foregikk.

    Så sånn var nok det.

    Så det er mye rart, det er helt.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om det dukker opp noe svar.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang, like etter at søstra mi hadde flytta inn til meg, i leiligheten min, på Bergeråsen.

    Så var hu her med søstra mi på besøk hos meg, etter skolen en dag, av en eller annen grunn.

    Og hu sa at jeg hadde samme stereoanlegg som dem.

    (Et jeg hadde kjøpt i Oslo, samme året, eller året før vel).

    Men at dem hadde radioen underst og ikke øverst, eller noe sånt.

    Så gikk hu og søstra mi ned for å besøke Christell vel.

    Så hva hu gjorde hos meg, det veit jeg ikke.

    Men det veit kanskje hu eller søstra mi.

    Det er mulig.

    Så sånn er vel det.

    Hu skal visst også ha hatt noe skjønnhetskonkurranse, eller noe slags konkurranse, ihvertfall, (som en eller annen jente sa var ‘sinnsykt’ mener jeg å huske), med stesøstra mi Christell, det her skoleåret, 1989/90, mener jeg at jeg hørte at noen sa.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Så det var egentlig sånn, at jeg kjente så mange pene jenter, gjennom søstra mi og stesøstra mi osv.

    Så da jeg flytta til Oslo, i 1989, så var det litt sånn, at jeg lurte på hvor alle de pene og hyggelige jentene hadde blitt av.

    Det er synd å si det.

    Men hvis jeg skal være helt ærlig, så må jeg vel si, at det var vel nesten litt sånn.

    Så sånn var vel det.

    Men men.

  • En gang var jeg nesten som en Tønsberg-kar

    tønsberg

    PS.

    Det siste året jeg bodde på Bergeråsen, så jobba jeg jo og gikk på skole, i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    Og da var søstra mi sammen med en fra Åssida vel, i Drammen.

    (En som het noe med Per, eller noe, tror jeg).

    Så søstra mi var nesten like mye i Drammen som meg, enda hu gikk på skole i Sande.

    Og da, så hendte det at jeg var med søstra mi og festa med den gjengen hu kjente i Drammen.

    For jeg lurte på hvordan folk det her var.

    (Og de vennene til Pia, skulle absolutt ha meg med å bade, i innebadet i Drammen, på Bragernes der og, en gang, av eller annen merkelig grunn).

    En gang, så tok dem tannpasta under nesa mi, da jeg hadde sovna på en fest.

    Det var typen til søstra mi og noen kamerater av han da.

    (Og søstra mi var også der).

    Og da var det også en kar der, som het Kenneth Ek vel, som hjalp meg til leiligheten til Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    Jeg satt på med moped, mens søstra mi gikk.

    (Jeg var helt lost, av alkohol og tannpasta under nesa).

    Så lå vi alle tre, i en dobbeltseng hos Jan Snoghøj, i Rødgata i Drammen, med klærna på da.

    Og Kenneth Ek lå i midten, tror jeg.

    Men men.

    Nei, søstra mi var det nok, antagelig, som lå i midten.

    Noe sånt.

    Jeg dansa også med søstra til Kenneth Ek, på en fest dem hadde, bare for moro skyld.

    Mens jeg hadde støvla sånn halvveis på, for jeg skulle vel enten gå eller så hadde jeg nettopp kommet.

    (Faren min kjørte meg dit, tror jeg, etter jobb på CC Storkjøp en lørdag vel.

    Og søstra mi hadde vel invitert meg.

    Det var jo det året jeg var russ, så jeg gikk på alle fester som jeg var invitert på, omtrent.

    Det var jo litt merkelig for meg, og feste sammen med søstra mi, og typen hennes fra Drammen, så det var sikkert derfor at jeg prøvde å sjekke opp noen jenter og, men det var vel ikke så mange på den festen.

    Også hadde lillesøstra til Kenneth Ek, også fest samtidig, tror jeg, i første etasje, og de slapp meg vel inn da.

    Så det var sånn det endte med, at jeg dansa med henne.

    Men det var bare for tull da, jeg dansa mens jeg subba rundt i noen vinterstøvler osv., så det var jo bare for tull da.

    Men jeg måtte vel si takk for at dem slapp meg inn, eller noe.

    Men jeg skjønner det hvis folk syntes at det var litt rart, at jeg dansa med lillesøstra til Kenneth Ek, men det var bare for tull.

    Det var vel sikkert fordi jeg syntes det var litt rart, å være på fest, med søstra mi og typen hennes, og ikke ha dame selv der.

    Det var sikkert derfor jeg begynte å oppføre meg sånn.

    Jeg skjønner ikke hvorfor de folka ville ha meg med å feste med dem uansett.

    Det må ha vært bare for å tulle med meg.

    Så sånn var nok det).

    Noe sånt.

    Men hu hadde visst tatt selvmord på 90-tallet, hu lillesøstra til Kenneth Ek, husker jeg at søstra mi sa en gang.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Kenneth Ek og dem flytta til Tønsberg, sa vel Cecilie Hyde, siden faren hadde fått jobb som sjef for sentralsykehuset i Vestfold.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Mora mi bodde jo på Nøtterøy.

    Og da jeg gikk det første året på NHI, i Oslo.

    Så var jeg jo på Geilo i jula, med faren min og Haldis og dem.

    Men NHI begynte ikke før rundt 10. eller 15. januar vel.

    Så jeg dro og besøkte mora mi, på Nøtterøy.

    Og da var det litt kjedelig hos mora mi, så da pleide jeg å dra inn til Tønsberg sentrum, noen ganger, med bussen da.

    Og da møtte jeg faktisk han Kenneth Ek der, en eller to ganger.

    Så da ble jeg med han og vennene hans, på noen sånne ungdoms-cafeer, eller noe, i Tønsberg sentrum da.

    Men jeg skulle liksom være kul Oslo-kar jeg da, så jeg prøvde å være litt overlegen.

    Men det var noen hyggelige jenter og sånn der, husker jeg, som han kjente.

    Og som lurte på hvor NHI lå.

    Og hvor Kjelsås var osv.

    Men, jeg likte meg ikke så mye hos mora mi.

    Og jeg hadde vel møtt ei dame, på Radio 1 Club, i Oslo, på nyttårsaften, like før.

    Så jeg var ikke så på sjekkern i Tønsberg akkurat.

    Og jeg gikk med en sånn litt døv boblejakke og bukse osv., for jeg prøvde ikke akkurat å imponere mora mi, og bruke de kuleste klærna mine.

    Så sånn var det.

    Så jeg dro ikke til Tønsberg for å late som at jeg var kul, egentlig.

    Jeg tror jeg kjøpte noe greier på Vinmonopolet, for noen folk i Tønsberg, siden jeg var 19, og Kenneth Ek var kanskje ikke fylt 18 enda, det er mulig.

    (Eller om det var sånn, at jeg ikke gadd å kjøpe det, likevel.

    Jeg husker ikke helt).

    Men jeg ble mye mobba av de som gikk i klassen min, og var seint i puberteten, så det er mulig at jeg kjente nok mer folk som var 1-2 år yngre, enn som var på min egen alder, gjennom søstra mi og Christell osv.

    Det bare ble sånn, av en eller annen grunn.

    For Christell og Pia, de mobba meg ikke, på samme måte som de i klassen osv.

    Kanskje fordi at Christell og Pia kjente meg bedre, enn mange av folka i klassen.

    Og Christell og Pia skjønte vel bedre grunnen, til at jeg ikke hadde så kule klær og sånn, under oppveksten, siden jeg bodde aleine, og ikke hadde noen mor eller storesøster, som hjalp meg med sånne ting da.

    Så sånn var det.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så her har vi faktisk et ‘mysteriums’.

    Hvordan ble søstra mi, som da bodde på Bergeråsen, og gikk på skole i Sande.

    (Bergeråsen ligger 3-4 mil unna Drammen, og Sande ligger vel drøye to mil unna Drammen).

    Hvordan ble søstra mi sammen med en kar fra Åssida, i Drammen, som til og med er på den sida, av Drammen, som er lengst fra Berger.

    For Berger ligger på samme sida, som Strømsø.

    Mens Åssida ligger på Bragernes-sida.

    Som riktignok er på samme sida, som Stenseth Terrasse, der søstra mi bodde, da hu var sånn 9-10 år vel.

    Noe sånt.

    Så enten så var det, at søstra mi ble sammen med han fra Åssida, det var enten noe som hang igjen fra Stenseth Terrasse, kanskje.

    (Men søstra mi hadde jo bodd to steder i Larvik, i mellomtida, pluss på Berger da, etter at hu bodde på Stenseth Terrasse).

    Ellers så var det noe greier gjennom Cecilie Hyde, (ei venninne av søstra mi, fra Svelvik), som kjente masse folk i Drammen.

    Men Cecilie Hyde kjente vel mest friker.

    Og han gutten som Pia var sammen med, han var mye mer soss enn frik, vil jeg si.

    Han gikk med O’Neil-klær tror jeg.

    Sånne sossete merkeklær da.

    Og hadde litt utstående ører, mener jeg å huske.

    Og var på søstra mi sin alder da.

    Og med i en gjeng, eller noe, vil jeg si.

    Dette var visst søstra mi sin første kjæreste, tror jeg.

    (Selv om sex-dagboka, som jeg fant på rommet til søstra mi, da jeg tok en razzia der, (av gammel vane, så pleide jeg å raide huset til Haldis, når dem ikke var hjemme, siden jeg var irritert, siden jeg måtte bo alene).

    Den tyda på at søstra mi var sammen med en i Svelvik, som hu hadde ‘hoppe av i svingen’-sex med.

    Men hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, hvor hun spurte om de skulle røyke, drikke og knulle gutter, på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988.

    Så det er mulig at den sexdagboka, som søstra mi hadde, på rommet sitt, sommeren eller høsten 1988.

    Det er mulig at det kanskje var f.eks. Gry Stenberg sin sex-dagbok.

    Og at søstra mi tok vare på hemmelige lapper og sex-dagbøker, fra venninnene sine, for å bruke til utpressing, som om hu var noe ‘mafian’?

    Det er mulig.

    At den gjengen som søstra mi kjente, og hadde en kjæreste i, fra Åssida, at de var noe ‘mafian’, og at søstra mi også var medlem der?

    Det er mulig.

    Så er spørsmålet om søstra mi ble kjent med den her gjengen gjennom Cecilie Hyde, eller om hun ble kjent med de, siden hu bodde på Stenseth Terrasse, ved Krokstadelva vel, på begynnelsen av 80-tallet.

    Hvem vet.

    Dette er ihvertfall som et slags mysterium, mener jeg.

    Så det kan man lure på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Christell hadde dobbeltmoral, vil jeg si

    Nå husker jeg at Christell bare likte en the Cure-sang, eller om det var en Nirvana-sang.

    Det var visst ikke bra å like sånn musikk.

    Det var vel da vi var på ferie på Geilo, jula 1989, vel, at jeg husker at hu sa det til søstra mi.

    Men, sommeren 1988, så var jeg og tremenningen min Øystein Andersen, på språkreise i Brighton.

    Og Christell og Pia, de var på språkreise i Bournemouth, samme sommeren.

    Og da syntes jeg at house-musikk var artig, så jeg kjøpte en kassett(!), som var et samlealbum med house-musikk.

    Og da sa søstra mi, (da vi alle fire var tilbake i Norge), at jeg måtte ikke si til Christell at jeg hørte på house-musikk, for Christell hadde blitt så forelska i en norsk gutt i Bournemouth, som hørte på house-musikk.

    Så Christell var ikke sånn at hun bare syntes at mainstream-musikk var fint.

    Neida, house-musikk var også fint.

    Men ikke annen alternativ musikk, som the Cure, eller Nirvana.

    Neida, bare house-musikk og mainstream-musikk og en Nirvana eller the Cure-sang, var fint.

    Så jeg skjønner ikke helt det her, med at house-musikk var ok, men the Cure eller Nirvana, det var styggdom.

    Men Christell har vel aldri vært kjent for å være så veldig smart heller.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så av musikk jeg har hørt på, så hørte jeg på 70-tallet mye på faren min sin musikk, som var Beatles og Elvis og også noe 70-talls Bee Gees og Grease og alt sånt.

    Og også Beach Boys.

    Beatles og Beach Boys og The Kids og sånn, hørte jeg mye på rundt begynnelsen av 80-tallet.

    Og da LP-plater mest.

    Og så hørte jeg på Ti i skuddet-musikk og Radio 1-musikk, og Radio Luxembourg-musikk, (det siste noen ganger om natta).

    Da pleide jeg å ta opp artige, eller ‘artige’ kasetter, som jeg hørte på, på walkman eller noen ganger i bilen til faren min, f.eks. da vi dro til Fredrikshavn og Skagen, jeg og Christell og Pia, og faren min, rundt 1984 kanskje, i faren min sin ganske nye, blå Mercedes, kjøpt ny i Tyskland, av faren min sjøl.

    Så sånn var det.

    Så hørte jeg på Hip-hop, dvs. Rock Steady Crew.

    For Viggo Snoghøj/Snowhill, hadde tatt opp en hel 3 timers VHS-kassett, med musikkvideoer, fra MTV, i Køge i Danmark.

    Og Christell og dem hadde ikke video.

    Så Christell og Pia kom opp til meg, så så vi på tre timer med kule MTV-musikk videoer da.

    I 1983 kanskje.

    Noe sånt.

    Og da var det en sang jeg syntes var kul, som het ‘Hey you the Rock Steady Crew’, som var hip-hop da, som var nytt da.

    Skal jeg se om jeg finner den:

    Og sommeren etter dette, som vel var sommeren 1984 da.

    Så måtte jeg og søstra mi dra ned til Larvik, og bli med mora vår på camping-tur, sa faren vår.

    For mora vår hadde truffet en italiener(!), som hadde en ‘campingbil’, dvs. en folkevognbuss.

    Det var rundt bursdagen min, 25. juli 1984, kan jeg tenkte meg, og da fikk jeg Rock Steady Crew-kassetten, i gave av mora mi.

    Den første natta, så lå vi alle fire, i folkevognbussen til han italieneren, i 40-åra vel.

    (Han kjørte til et sted rundt Tønsberg vel, hvor man ikke kunne gjøre særlig annet enn å beskue danskebåten som kjørte til eller fra Oslo.

    En fotograf tok bilder, mener jeg å huske).

    Og mora mi ville ikke ligge ved siden av han italieneren, i folkevognbussen, om natta.

    Så jeg måtte ligge ved siden av han.

    (Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke likte mora mi).

    Så det endte med at han italieneren, begynte å ta meg på rompa der jeg lå i underbuksa, mellom han og søstra mi, (for å beskytte søstra mi. Mora mi lå lengst unna).

    (Jeg gjorde ikke noe, for jeg tenkte at da beskytta jeg ihvertfall søstra mi, som bare var 12 år da.

    Men mora mi var som ‘Quisling’.

    Hu hadde bedt oss med på campingtur med en italiener, og så lot hu han italieneren misbruke ungene sine, og lot ungene sine ligge i mellom henne selv, en 35 år gammel dame, og en ganske feit og nok sikkert kåt italiener, som var godt oppi 40-åra vel.

    Fy faen for en mor).

    Også spurte han italieneren, om jeg spilte fotball, (for jeg var anspent og irritert på mora mi, så jeg spente muskla mine).

    (Eller han sa at han kunne merke at jeg spilte fotball).

    (Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde aldri opplevd noe sånn her beføling før.

    Og mora mi hadde jo svikta oss.

    Så jeg prøvde å tenke på hva jeg skulle gjøre.

    Men han slutta etter noen sekunder, så det var ikke så alvorlig.

    Men det var kvalmende, og jeg likte ikke mora mi eller han italieneren, eller den her ferien.

    Men jeg tenkte mest på å ikke la søstra mi ligge ved siden av han, for hu var ikke i puberteten enda engang da, sånn som jeg kan huske det.

    Hun var fortsatt en liten jente da, sånn som jeg kan huske det.

    Hun var mindre enn meg da liksom, eller hvordan jeg skal forklare det.

    Lavere og litt tynnere og spedere vel.

    Enda jeg var ganske tynn og spe selv, etter å ha bodd for meg selv, siden jeg var ni år.

    Og han italieneren var en kraftig og fullvoksen mann da.

    Og jeg veide kanskje 35-40 kilo, eller noe.

    Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre av motstand akkurat.

    Jeg var litt redd for han her italieneren og, siden han var så svær og sikkert sterk da.

    Så sånn var det).

    Dette var nok avtalt med faren min, for han insisterte på at jeg skulle dra på den her turen.

    Så sa jeg ikke noe, så slutta han italieneren å beføle rompa og låra mine.

    Dagen etter, så kjørte vi til Lekeland, tror jeg det heter, i Skien vel.

    Og vi kjørte altså innom en platebutikk, øverst til venstre, ved Torget i Larvik, hvor jeg spurte om de hadde Rock Steady Crew-kassetten, og det hadde de.

    Så skulle vi absolutt til Lekeland.

    Og jeg var 14 år, og søstra mi 12 og et halvt år.

    Og vi var da vant til å være i Liseberg og Jugoslavia, og Tivoli i København og Legoland, og alt mulig sånt, mange år før.

    Så det var jo helt idiotisk.

    Jeg hadde jo bodd for meg selv, siden jeg var ni år.

    Men jeg fikk ikke lov å gå for meg selv, i Lekeland.

    Neida.

    Jeg ville se på datamaskinene, alene.

    Men da kom han italieneren, og dro meg med seg.

    Så jeg og søstra og mora vår, måtte gå i en flokk da, pent ved siden av han italieneren.

    Enda det var noe jeg og Christell osv., vel aldri gjorde, når det gjaldt foreldra våre.

    Så det her var helt merkelig.

    Så man kan lure på om foreldra mine var i noe italiensk mafia(?)

    Jeg og søstra mi, vi så også han italieneren, en gang seinere, etter at mora vår ikke var sammen med han.

    (Vi hata han italieneren).

    Da så vi han, på en kafeteria, i Larvik, ved Torget, ovenfor en Narvesen kiosk der.

    Vi bare spilte kronespillet vel.

    Så spurte han om noe, men vi svarte vel knapt.

    Vi fikk nesten litt hevn da, for vi var ikke noe hyggelige vel.

    Det er mulig at jeg og søstra mi satt og spiste eller drakk brus der, også så vi han italieneren, at han satt ved et annet bord, en god del meter unna.

    Så bare gikk vi ut da, og da han snakka til oss, da vi gikk ut, så spurte han om mora vår.

    Men vi svarte vel ikke noe, vi bare gikk ut.

    Vi bare dreit i han, må man vel si.

    Så da fikk jeg vel kanskje litt hevn for den her rompe-befølinga hans, for jeg tror muligens at de andre voksne i kafeterian der, merka det.

    Det er mulig.

    Vi kryp ihvertfall ikke for han italieneren da, for da var han ikke sammen med mora vår lengre.

    Så da var vi ikke noe høflig mot han, for vi likte han ikke da han var sammen med mora vår engang.

    Så vi svarte vel ikke noe om hvordan det gikk med mora vår, vi bare gikk ut vel, uten å snakke med han italieneren som reiste seg fra bordet sitt og hasta bort til oss da, for å prate.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Når vi var i Larvik, hvor vi hadde bodd i mange år, så følte vi oss mer hjemme da, enn i en trang folkevognbuss, om natta, imellom Tønsberg og Sandefjord et sted vel.

    Så det var nok ikke sånn at han turte å beordre oss, som var fra Berger, og på besøk i vår gamle hjemby Larvik.

    Han satt ved et kafeteria-bord, og skravla med en annen mann vel.

    Den gangen vi møtte han italieneren igjen, kanskje et år etter at vi så han den første gangen da.

    Vi så han bare to ganger.

    Ihvertfall så jeg han bare to ganger.

    Og før vi dro på Lekeland, (den gangen vi var på campingtur, eller ‘campingtur’), så skulle han på do, eller på ‘do’, og ble borte ihvertfall en halv time, vil jeg si, som jeg og mora mi og søstra mi, måtte stå å vente, før vi skulle inn på Lekeland.

    Så han italieneren var nok på en eller annen do for å ta ‘en stille Anders’, vil jeg tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Så etter det så har jeg aldri egentlig likt Italia eller italienere så mye.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Så derfor holdt jeg heller med Tyskland, da det var VM-finale mellom Tyskland og Italia, en gang, husker jeg.

    Enda den finalen var kjedelig, så jeg og Christian Grønli, som var på besøk vel, vi spilte heller fotball ute i hagen, i Leirfaret 4B.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    PS 2.

    ‘Italiensk campingbil’ med soveplass til to voksne og to barn i bredden, (barna har soveplass i midten, mellom de voksne som ligger på hver sin side):

    DSC_0011-red (1)

    PS 3.

    Den Rock Steady Crew-kassetten var ikke så lang, tror jeg.

    Så vi hørte på den mange ganger, i bilen, fra Larvik til Lekeland i Skien, og tilbake vel.

    Jeg hadde sagt til søstra mi, at jeg likte ikke den her sangen, for jeg syntes den var døv, siden de sang om ‘baby brother’, osv., altså som i baby.

    Og søstra mi virka enig.

    Men da den sangen ble spilt i folkevognbussen, (eller ‘campingbilen’), for tredje gang vel, så proklamerte han italieneren, at han likte den her sangen best vel.

    Og da vi kom hjem til Bergeråsen, så hørte jeg og søstra mi på kassetten igjen, hjemme hos meg, i Leirfaret, og så kom Christell opp, akkurat når den her sangen var på, som jeg ikke likte og som italieneren likte, og hun likte også den her sangen, sa hu da.

    Så da så jeg vel bare litt rart på søstra mi, tror jeg.

    Her er mer om dette, for den her sangen hadde jeg og søstra mi blitt enig at var den dårligste/treigeste sangen på Rock Steady Crew-kassetten:

  • Her kan man se det, at ste-barna til faren min, de er skogfinske

    Det kan man se på hva de kaller barna sine.

    Christell har jo en datter som heter Ronja, og Jan (Snoghøj) har jo en datter som heter Tiril.

    Og det er skog-finske navn, vil jeg si.

    Her kan vi se at navnet Ronja har samisk/Astrid Lindgren/røver-bakgrunn:

    Invented by Astrid Lindgren for the heroine of the children’s book Ronja rövardotter (1981) by taking the middle letters of Juronjaure, the Sami name of a lake in north Sweden, said to mean “lake by a hill”.

    http://en.wiktionary.org/wiki/Ronja

    Og samer, de ble jo kalt finner, i Norge, i gamle dager, (se for eksmpel i Finnmark).

    Så Ronja det er skog-finsk, vil jeg si.

    Så her kan vi se at min fars stebarn, faktisk er mer hans barn, enn hans ekte barn.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå skjønner jeg sammensvergelsen her, tror jeg

    Kanskje faren min har gått sammen med Haldis og Christell om å tulle med meg?

    Fordi faren min er fra skogfinsk slekt, og Haldis, mora til Christell, hun er fra Tysnes, nær der baroniet Rosendal, holder til.

    Så har kanskje faren min tullet med meg, siden jeg har kurlandsk adel i slekta, (Charlotte von Geldern).

    Og Haldis og Christell og dem har tulla med meg, siden jeg er baron Adeler.

    Og søstra mi har tulla med meg, kanskje siden hun er misunnelig, siden jeg ble baron, siden jeg er et år eldre enn henne.

    Er det noe sånt som foregår?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har jo levd et hektisk liv, så jeg har ikke alltid hatt sjangsen til å stille slekt og venner til veggs, for urett de har begått mot meg, osv.

    Men nå prøver jeg å legge det minnet, hvorfor jeg bør være skeptisk til mange av de i slekta osv.

    Pia (søster): Er ‘saksedyr’. Dvs. kommer med ‘tantetrusler’.

    Pia hadde også en veldig rar sommerferie, sommeren 1989, da hun dro til Spania, sammen med Cecilie Hyde.

    Ettersom jeg forstod det på dem, før de dro og etter at de kom tilbake, (de bodde mer eller mindre hos meg i Leirfaret før de dro, og sammen med meg hos bestemor Ågot, på Sand, etter at de kom tilbake og faren min hadde solgt Leirfaret 4B).

    Ettersom jeg skjønte det, så tok de istedet bussen til Amsterdam, (før de tok buss videre til Spania), og jobba som horer eller noe, i Amsterdam, (for Cecilie Hyde kjente noen som kunne skaffe de jobb der, som søstra mi var litt skeptisk til, husker jeg, men jeg tror hun må ha gitt etter).

    For de skulle feste på et diskotek som het ‘Pacha’, i Spania, som var åpent til kl. 6, eller noe, hvor ihvertfall Cecilie hadde vært før.

    De traff to kjekke, unge kavalerer, i Spania, som de prata mye om, da de kom tilbake.

    Men de hadde visst også møtt to andre kavalerer, som ikke var så fine visstnok, og som kjente de to yngre kavalerene da.

    (Jeg bodde jo på Sand, hos bestemor Ågot, sommeren 1989, så jeg fikk høre om de her spanske kavalerene dems, hele tida, når dem kom hjem.

    De var så opptatt av dem, at jeg ikke fikk sneket inn i samtalen, at jeg hadde møtt ei pen finsk jente i Brighton, den samme sommeren.

    Vi dro på ferie samme dag, men jeg var bare borte en uke, mens Cecilie og Pia var borte tre uker, eller noe).

    Etter at jeg kom hjem fra Brighton, så hadde søstra mi ringt faren min, i Drammen.

    Og jeg jobba på CC Storkjøp, mer eller mindre heltid, den sommeren, etter at jeg kom hjem fra Brighton.

    Så dro jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis, en dag etter jobb, på CC.

    Og da sa faren min, at søstra mi hadde ringt, og bedt han om å sende penger.

    Men jeg måtte gå på posthuset, på Strømsø og sende pengene, for han måtte passe butikken, (og var vel litt snobbete kanskje, og likte ikke gå på posthuset kanskje, det var kanskje ikke fint nok. Noe sånt).

    Men faren ønska ikke å sende søstra mi mer enn 300 kroner, av en eller annen grunn.

    Så gikk jeg på posthuset, så var det lang kø, siden det var sommerferie.

    Så jeg måtte stå der i tre kvarter, eller en time, eller noe, tilsammen, først kanskje 20-30 minutter i kø, og siden tok det også langt tid å få sendt søstra mi pengene, så de i køen bak meg var nok ikke så blide.

    Det var noe fellesferie-greier, som gjorde at det var så mange folk på postkontoret.

    Noe sånt.

    Så viste det seg, at det kosta rundt 150 kroner, å sende 300 kroner til Spania.

    Så da la jeg ut de cirka 150 kronene, som det kosta å sende de 300 kronene.

    Men de 150 fikk jeg ikke tilbake hverken av faren min eller søstra mi.

    Men det var ikke så farlig, for jeg jobba ganske mye på CC, så jeg tjente penger der.

    Så sånn var det.

    Da søstra mi kom tilbake fra Spania, så var hu drit sur på meg, fordi jeg ikke hadde sendt mer penger, enn 300.

    Men det var jo faren min som sendte pengene.

    Jeg var jo bare bud for faren min.

    Og jeg betalte også gebyret, 150 kroner, for å sende pengene til Spania.

    Men søstra mi kjefta på meg, og ikke på faren min.

    Enda søstra mi og Christell, de hadde splitta opp meg og faren min, noen måneder tidligere, i Kristiansand.

    Da fortalte Pia og Christell, (og Jan var også der), meg, på en restaurant i Kristiansand, hvor vi var på bryllup i slekta til Haldis, våren 1989, den helga Hillsborough-ulykken var.

    Så sa Pia og Christell at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jente.

    Og da sa jeg at jeg ikke ville ha noe mer med faren min å gjøre, bortsett fra kanskje økonomisk, (i en overgangsperiode, tenkte jeg, for det her kom veldig brått på, for meg).

    Men da svarte ikke Pia og Christell og Jan, da jeg foreslo å kutte ut faren min.

    Så det her virka på meg, som at de sa A, men ikke ville snakke om B.

    Så det virker rimelig idiotisk for meg, det greiene de holdt på med da, i Kristiansand, Pia og Christell og Jan Snoghøy.

    Men men.

    Men så kom Pia hjem fra Spania, og kjefta på meg, et par måneder senere, for at faren min bare ville sende henne 300 kroner.

    Det var som at hun trodde at jeg og faren min var den samme personen.

    Som at hun ikke skjønte at jeg og faren min var to forskjellige personer.

    Så søstra mi var vel 17 og et halvt år da, og var vel kanskje ikke moden nok til å dra til Syden, sammen med Cecilie Hyde, når hu ikke engang skjønte at jeg og faren min var to forskjellige personer.

    Enten det, ellers så er søstra mi litt forrvirra.

    Så faren min skulle kanskje ikke latt søstra mi dratt med Cecilie Hyde, til Spania, sommeren 1989.

    Det var nok ikke helt bra, alt det som foregikk i forbindelse med den turen, vil jeg tippe.

    Så søstra mi var altså enten umoden, sommeren 1989, da hu var 17 og et halvt år.

    Ellers så er hun litt forrvirra, vil jeg si.

    Så en av de.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Axel (halv-bror): Er ‘kvitteringskrøller’. Dvs. krøller sammen barregninger, fra Studenten og hiver de innafor genseren og t-skjorta mi, som om jeg var en søppelkasse. Jager også bort damer jeg møter/sjekker opp, fra meg, når vi er på byen.

    Christell (en slags stesøster): ‘Damejager’. Hvis jeg hadde damebesøk, om natten, på Bergeråsen, så dukket plutselig Christell opp, og man må vel si at hun jagde vekk de andre damene, men hun forsvant bare selv også, så jeg endte opp med ingen damer.

    En gang vi var og feiret jul, på Geilo, jula 1989, (det var jeg og Pia og Christell og Haldis og faren min og Jan), så tok jeg opp med Pia og Christell, at jeg hadde lyst til å stille faren min og Haldis til veggs, for at de hadde latt meg bo alene, fra jeg var ni år. Men da kom det bare en trussel fra Christell, noe sånt som at ‘hvis du ødelegger det her Erik, så’, men hun sa ikke hva hun ville gjøre, hun sa bare A, men ikke B, for hva hun ville gjøre, hvis jeg stilte faren min og Haldis til veggs.

    Så jeg tok det som at Christell synes at det var så gjevt å ha en konfliktfri jul, (at Christell kanskje var litt sart, umoden og konfliktsky, eller noe. Sånn virka det som for meg), så da tenkte jeg, at hvis denne Geilo-julen var så gjev for henne, så fikk jeg ta det opp en annen gang da. De hadde jo sikkert betalt mye penger og planlagt mye da, for juleferien vår på Highland Hotell, på Geilo, hvor jeg fikk være med gratis, enda jeg hadde flytta til Abildsø i Oslo, hvor jeg studerte, så da Christell begynte å prate sånn, så tenkte jeg at jeg kanskje var slem som ville ødelegge jula da, siden hun Christell var litt sart, så fikk jeg heller ta det opp en annen gang.

    Men det var kanskje en trussel fra Christell.

    Hvem vet, enten er Christell veldig sart, ellers så var det en trussel.

    (Christell hadde jo vokst opp i Havnehagen, og jeg i Leirfaret, og etter at jeg var sånn 9-10 år, så var jeg ikke mye nede i Havnehagen, så jeg kjente ikke egentlig Christell så godt, sånn at jeg kunne si at dette var en trussel. Jeg tolka det i 1989, som at Christell var veldig sart, men nå i 2010, så er jeg ikke sikker på om det var en trussel, eller om det var sånn, at Christell var veldig sart.

    Hm).

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Ove (fetter): Myntstjeler. Han nasket tier-mynter en gang, på slutten av 90-tallet, i en skuff jeg hadde, hvor lommeboka mi osv. lå, en gang han var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene. Han er også ‘balkong-hopper’, han hoppa over til naboen min Sophia, og mannen hennes, og ble der en halvtimes tid, en gang vi festa hos meg. Han er også ‘sofa-ødelegger’, han ville at vi skulle reise oss opp, og sette oss ned, av en merkelig grunn, sånn at sofaen min ble ødelagt.

    Onkel Martin: Slavedriver. Jeg hørte han sa at jeg var den som var ment å få Ribsskog-familien opp av grøfta, noe noen aldri har sagt til meg. Og at de hadde latt noe skje med meg, siden de trodde jeg ‘manglet driv’. (Jeg overhørte at han sa det her, til sin datter Liv Kristin, på gården Løvås, sommeren 2005).

    Tante Ellen: Hun er marijuana-dyrker. Hun kjøpte fuglefrø, da hun bodde i Sveits og dyrket en slags mild marijuana i hagen sin, og sendte noe av marijuanaen i posten til venner i Danmark, og merket den som ‘urtete’.

    Arne Mogan Olsen (far): Han hadde visst misbrukt Pia, da hun var lita jente, sa Pia og Christell i Kristiansand, i 1989. Faren min lot meg også bo alene fra jeg var ni år, på Bergeråsen.

    Haldis (en slags stemor): Lot meg bo alene fra jeg var ni år, på Bergeråsen.

    Øystein Andersen (adotiv-tremenning): Ville en gang ha meg til å stå som ansvarlig for noen ulovlige pokerautomater ute i Skedsmo vel, (på begynnelsen av 90-tallet). (Jeg nektet selvfølgelig, for jeg ville ikke ha noe på rullebladet, f.eks. i tilfelle jeg skulle dra til USA, osv., var den eneste unnskyldningen jeg kom på, for Øystein la på mye press, og var ganske morsk i målet, når han ringte meg på Glenn og Øystein sin gammeldagse NMT-mobil vel, eller hva det het, det som var før GSM, eller hva det het, på 90-tallet). Han kuttet meg siden ut, uten å si noe grunn, i 1993 vel. Har også vært involvert i hacking og sletting av mp3-er fra min PC, på slutten av 90-tallet. Han kjente ihvertfall de som hacket PC-en min, for han visste hvilken kode de hadde forrandret passordet til, og slettingen ble initiert av en samtale mellom meg og Øystein på en irc-kanal jeg hadde startet som het #blablabla.

    Øystein tok også en gang, i skoleåret 1987/88, og stompa en sigarett, i den venste hånda mi, (sånn at jeg fikk et rundt arr, i hånda, som jeg har ennå, over 20 år seinere), som del av en ‘practical joke’, noe som jeg syntes at var litt vel drøyt. Men da prata jeg ikke med Øystein på et halvt år, (han bodde mange mil unna i Lørenskog da, og jeg bodde på Bergeråsen), så jeg prøvde å forklare han at jeg syntes at han oppførte seg litt vel drøyt, når det gjaldt å spøke, osv.

    Jeg prøvde å forklare det, ved å hive ut Øystein, fra leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, på Bergeråsen. Kjetil Holshagen, og søstra mi Pia, var også på besøk, De satt i sofaen, og så på at Øystein stompa sigaretten i hånda mi, som om det var et show, (han sa han skulle blåse røyk ut av øra osv, så måtte jeg holde rundt magan hans, eller noe. Jeg sa det var greit, siden Øystein var så ivrig). Og da satt bare søstra mi og Kjetil Holshagen i sofaen, og reagerte ikke, når Øystein stumpa røyken i hånda mi, enda dette vel er en form for tortur, vil jeg si, å slukke en sigarett i noens hånd.

    Så jeg kasta også ut Kjetil Holshagen og søstra mi Pia, fra Leirfaret 4B.

    For jeg opplevde det som et svik, at jeg ble utsatt for sånn tortur, som jeg tenker på det som.

    Og Pia og Kjetil, de oppførte seg ikke som mine venner, neida, de bare satt der helt kalde i sofaen, og reagerte ikke, på noen måte, da Øystein stompa røyken i hånda mi.

    Så jeg syntes ikke at Kjetil og søstra mi oppførte seg som mine venner.

    Samtidig var jeg bare 17 år vel, og var ikke vant til å få brannsår, eller bli torturert, så jeg følte meg litt såret og opprørt da, så jeg syntes jeg kunne hive ut alle tre, siden det egentlig var min leilighet, ihvertfall siden det bare var jeg som bodde der.

    Så jeg syntes jeg måtte markere at sånn her tortur fant jeg meg ikke i.

    Og jeg likte heller ikke det, at søstra mi og Kjetil Holshagen ikke reagerte i det hele tatt, men bare satt stille i sofaen vel, mens jeg ble torturert av Øystein da.

    Så da kasta jeg både Øystein og Pia og Kjetil Holshagen ut av leiligheten min.

    Så sånn var det.

    Men Øystein var så fan av filmer.

    Og det var jeg og Kjetil Holshagen og, så jeg hadde fortalt Øystein om videobutikkene i London, hvor jeg og Kenneth Sevland fra Svelvik, hadde kjøpt Rambo First Blood II vel, sommeren 1986, da vi var på språkreise i Weymouth.

    Så jeg og Øystein hadde blitt enige om å dra på språkreise til Brighton, sommeren 1988, (for sommeren 1987, så var jeg ikke i England, da var jeg og søstra mi i Sveits, og besøkte tanta vår der, Ellen).

    Så da det hadde gått et halvt år ca., eller ihvertfall mange måneder, så ringte jeg Øystein og hørte om vi skulle dra til Brighton, sånn som vi hadde avtalt sommeren 1987 sikkert.

    For det ble litt kjedelig, i skoleåret 1987/88, for når jeg kasta ut de tre, Øystein, søstra mi og Kjetil, så hadde ikke jeg så mye med de å gjøre lenger, i månedene etterpå, sånn som jeg kan huske.

    Men da var jeg mye borte hos Ågot, så tenkte jeg det, en dag, at nå hadde jeg straffa Øystein Andersen lenge nok, for den stumpinga av sigarett, i hånda mi, så da ringte jeg han en dag fra Ågot da, og spurte om vi skulle dra til Brighton.

    Så da ble vi vel kamerater igjen.

    Ihvertfall en stund.

    Mens Kjetil Holshagen ble jeg vel aldri ordentlig kamerat med igjen.

    Men vi hadde ikke vært så bra kamerater hele tida heller.

    Men vi omgikks hverandre ihvertfall, så jeg trodde nok vi var kamerater.

    Og Kjetil Holshagen, han var med meg og Øystein og Glenn og Magne Winnem, til Gøteborg, sommeren 1991 vel.

    Så vi var kanskje kamerater hele den tida, men ikke så veldig kanskje.

    Da sa Kjetil at vi var nerder, jeg og Øystein og Glenn.

    Men jeg følte meg ikke så truffet egentlig.

    Men men.

    Så Kjetil Holshagen, han har jeg hørt at ble en slags kriminell i Sande, eller noe, av fetteren min Tommy, tror jeg, ut på 90-tallet en gang.

    Så hvor jeg har han hen nå, det veit jeg ikke.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg ble jo kamerat med Kjetil Holshagen, siden han var nabo og kamerat med Tom-Ivar i klassen min.

    Og Tom-Ivar var vel min bestekamerat omtrent, i 1982 osv., før dem flytta til Drammen.

    Og da var jeg bare sånn 12-13 år vel, så det var ikke sånn at jeg dro inn og besøkte dem i Drammen, for jeg viste ikke nøyaktig hvor dem bodde osv., og det var litt digg å bli kvitt brødrene hans Tore og hva dem het, for dem var noen bøllefrø da, sånn som jeg så det.

    Så da hadde jeg ikke noen kamerater, men kjente såvidt Kjetil Holshagen.

    Og jeg kjeda meg, så da fant jeg fram kjemisettet mitt, som jeg hadde brukt en eller to ganger omtrent, for jeg skjønte at Kjetil Holshagen nok var en nerd.

    Så da ble han med å drive med kjemisett da, på kjøkkenet hos meg.

    Vi prøvde å lage blod, eller noe som så ut som blod, fra kjemisettet, og jeg viste hvordan man lagde sånne greier som bobla og stinkte osv.

    Men men.

    Men grunnen til at jeg skjønte at Kjetil Holshagen nok var en nerd, da han flytta til Bergeråsen, på begynnelsen av 80-tallet.

    Det var fordi han ikke kunne sykle.

    Så vi plasserte Kjetil Holshagen oppå en sykkel, også så vi på at han rulla nedover Havnehagen, (en del av Havnehagen som ikke var så særlig bratt), med beina ut på hver side av sykkelen, skrikende og uten kontroll vel.

    Så jeg tror ikke at mora til Kjetil Holshagen hadde kjøpt sykkel til han, da han bodde i Drammen.

    Isåfall så hadde han nok ikke brukt den så mye, men mest sitti på rommet og drivi med elektronikk osv., som jeg husker at han hadde som interesse.

    Å skru fra hverandre elektriske ting osv., og bruke delene til forskjellige ting da.

    Og Kjetil lærte meg litt elektronikk da, tilbake, siden jeg hadde lært han om kjemisett osv., og vel hadde video og sånt da.

    For jeg hadde jo masse leiker, lego-tog, osv., som jeg hadde slutta å bruke, og som var elektriske.

    Så da begynte jeg å skru på det elektriske lego-toget osv., og kobla lyspærer på det osv., og lærte om elektronikk da, siden det var en interesse som Kjetil Holshagen hadde, som jeg syntes var artig.

    Men jeg dreiv ikke så mye med elektronikk da, jeg bare lærte litt eller noe.

    Men jeg hadde data, og både jeg og Kjetil var vel interessert i data.

    Så viste det seg at jeg hadde en tremenning fra Lørenskog, en sommer som fetteren min Ove, fra Vestby og Son, absolutt ville plukke jordbær.

    Det må vel ha vært sommeren 1985 kanskje, eller 1986.

    Så ble jeg kjent med Øystein Andersen da, siden han var en kamerat av Kjetil Holshagen, som var en kamerat av Tom-Ivar i klassen min, som hadde flyttet til Drammen.

    Siden jeg ikke hadde noen særlige kamerater fra klassen, for de dreiv mye og mobba meg, av en eller annen grunn.

    Og så fortalte vel Øystein eller søstra mi, eller noen, at adoptiv-mora til Øystein, var kusina til faren min.

    Så da syntes jeg nesten at jeg måtte la Øystein også få komme og besøke meg, i Leirfaret, siden jeg lot den felles kameraten vår, Kjetil Holshagen også besøke meg der, som en kamerat.

    Så sånn hadde det seg, at vi fire, meg og søstra mi og Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, var i leiligheten min, i Leirfaren, høsten 1987 vel.

    Men da stoppet plutselig det vennskapet, eller hva man skal kalle det, som vi fire hadde, som om vi var en gjeng, eller noe.

    Selv om jeg var eldst da, men jeg var vant til å være eldst i søskenbarnflokk på en haug av søskenbarn.

    Så jeg var vant til å ha en slags lederrolle.

    Som jeg også syntes jeg hadde, siden det var min leilighet, som vi oftest var i, i Leirfaret 4B.

    Så jeg så på meg selv som voksen da, og regna med at de andre, Kjetil og søstra mi og Øystein Andersen, som var 1-2 år yngre enn meg.

    Altså jeg var 17 da, og søstra mi nesten 16.

    Kjetil Holshagen var vel 16, og Øystein Andersen var vel 15 da.

    Men da Øystein Andersen stompa røyken i hånda mi, da bare heiv jeg ut Kjetil og søstra mi og Øystein Andersen.

    Sånn som jeg forklarte ovenfor.

    For da skjønte jeg det, at det var noen og enhver av de, som nok trengte å vokse opp litt antagelig.

    Så sånn var vel det.

    Men Øystein og dem, hadde også båt da.

    Og Haldis og faren min sin båt, hadde blitt ødelagt, i en høststorm, midt på 80-tallet.

    Men Øystein og de hadde en båt med større motor, enn det Haldis og faren min hadde hatt.

    Så det var artig, for jeg hadde jo lært å kjøre båt.

    Mens Øystein ikke kunne kjøre båt.

    Det her må vel ha vært sommeren 1988, etter at vi hadde vært i Brighton, eller noe.

    Så da pleide jeg og Øystein å kjøre med båten til Holmsbu osv., og marinaen like ved der, og kjøpe burgere osv.

    Så det var jo artig da.

    Men da bodde Kjetil i Sande, sommeren 1988, så han hang ikke så mye med oss da.

    Og søstra mi hu hang vel med venninner, så det var ikke sånn at søstra mi ville sitte på med meg og Øystein til Holmsbu eller Rødtangen eller Holmestrand, eller noe sånn.

    Neida, søstra mi hadde egne venner som hu fikk sitte på med.

    Men jeg og Øystein kjørte en gang til Sande da, for å ta med Kjetil Holshagen ut på fjorden og.

    Det var vel sommeren 1988.

    For vi tre var liksom en gjeng da.

    Jeg syntes kanskje det var flaut, å bare henge med Øystein, siden han var to år yngre enn meg, selv om han var adoptiv-tremenningen min.

    Men Øystein oppførte seg bedre da, etter den boikott-perioden jeg hadde hatt, etter at han hadde stumpa en røyk i hånda mi.

    Han fikk vel mer respekt for meg da, syntes jeg det virka som ihvertfall.

    Selv om han begynte å oppføre seg rart igjen, sånn som jeg husker det, sommeren 1990, da vi var i England, og besøkte vertsfamilien vår, fra Brighton språkreise-turen, sommeren 1988.

    Da hadde de så lite plass, familien Hudson fra Shoreham-by-Sea, så jeg og Øystein måtte dele en dobbeltseng.

    Og da begynte Øystein å prate høyt om nakne damer midt på natta osv., og ville ikke holde kjeft.

    Så det nytta ikke å prøve å gi Øystein en lærepenge, det gikk noen år, så var han like idiot igjen.

    Så sånn var det.

    Så etterhvert så ga jeg vel mer eller mindre opp, med han Øystein.

    Men hang en del med han, selv om vi ikke var så gode kamerater, for da hadde Øystein en kamerat fra skolen, da jeg bodde i Oslo, som het Glenn Hesler, og vi pleide å spille fotball og tennis og badminton osv., for sånt var ikke Øystein så glad i.

    Mer da.

    Og Kjetil Holshagen, han kjørte jeg innom foreldra til, sommeren 1996, da jeg hadde bil og kjørte på ferie til Danmark.

    Men foreldra var så kjølige, og sa vel at Kjetil var i Drammen, og at han ikke ville ha mer med meg å gjøre, av en eller annen grunn.

    Som jeg ikke skal påstå at jeg helt skjønte.

    Så det var litt kjedelig.

    Da bodde jeg i Oslo, og hadde fått meg lederjobb i Rimi, og lappen og bil, også besøkte jeg en gammel kamerat i Sande, også var det bare liksom sånn at jeg var uønsket.

    De sa vel ikke hei engang.

    Så da skjønte ikke jeg mye, og det gjør jeg vel ikke enda, jeg kan ikke huske at jeg har gjort noe spesielt gæernt, mot han Kjetil Holshagen.

    Men vi var kanskje aldri egentlig så gode kamerater, det er mulig.

    Det var kanskje bare jeg som trodde at vi var kamerater.

    Det er mulig.

    Noe var det vel.

    Og jeg har prøvd å sende e-poster og sånn, til han Kjetil Holshagen, men jeg kan ikke si at jeg har fått noen svar.

    Men kanskje han dukker opp på Facebook, eller noe.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Runar Mogan Olsen (onkel, far til fetter Ove): Reiste seg en gang opp og prompa i hjørnet av spisestua til Ågot, under en julemiddag på slutten av 70-tallet eller begynnelsen av 80-tallet. Driver dobbelt bokholderi som tannlege i Ås, har han fortalt meg. Gjorde forsikringssvindel da Ove kræsja bilen til kona til Runar, Inger, i fylla, på begynnelsen av 90-tallet, og lata som at bilen ble ødelagt av en biltyv og ikke av Ove, da Ove kræsja i fylla i Son, fortalte de meg i huset til Ågot, både Ove og Inger og Runar.

    Jeg får skrive om fler seinere eventuelt.

    Men folk skjønner kanskje hvorfor jeg ikke kontakta noen av slekt og venner, de første 1-2 årene ihvertfall, da jeg overhørte i 2003 og 2004 at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Glenn Hesler ja, fra Skedsmo. Opprinnelig skolekamerat av Øystein Andersen, fra videregående, i Skedsmo. Men jeg og Øystein og Glenn, var nesten som en kameratgjeng da, noen år, på begynnelsen av 90-tallet.

    Øystein kutta meg ut, men Glenn og jeg hadde felles interesser, iom. at vi pleide å spille fotball og badminton osv., noe som Øystein ikke var så glad i.

    I 1996, så fikk jeg meg ny PC og internett, på St. Hanshaugen, i Rimi-leiligheten jeg leide.

    Så lot jeg Glenn drive på med PC-en og Yahoo-søk osv., mens jeg dro på bensinstasjonen, Shell vel, på St. Hanshaugen, for å kjøpe noe digg, eller snacks eller noe.

    Så kom jeg tilbake, så hang internett-linja, (siden jeg bare hadde et ganske treigt modem, 28.8, eller hva det het), så jeg så at Glenn dreiv å søkte på ‘child-porn’ eller ‘barneporno’, eller noe, på Yahoo, da jeg kom inn døra, etter at jeg hadde vært på bensinstasjonen, (noe han febrilsk prøvde å få bort fra skjermen, men PC-en, eller internettet, gikk så tregt, så han rakk ikke å få det bort fra skjermen, før jeg kom inn i leiligheten min igjen, etter å ha vært på bensinstasjonen.

    Så sånn var det).

    Så gudene vet hva det var om.

    Men noe var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Magne Winnem, (en kamerat fra skolen i Drammen), han hadde jeg ikke så mye på akkurat.

    Men jeg stolte ikke helt på karakteren hans, av blant annet to grunner, som jeg kommer på nå.

    En gang, på Rimi julebordet, i Bekkelagshuset vel, jula 1994, tror jeg det var, så dreiv Magne å flørta med ei jente som var lagerhjelp, tror jeg, på Rimi Karlsrud, der hvor Magne selv var butikksjef, og satt sammen med henne, som et par, ved utgangen, da jeg egentlig skulle dra hjem fra julebordet, i 1-2 tida kanskje.

    (Enda Magne var gift, et år eller to tidligere, med Elin fra Skarnes, da Magne fikk overtalt meg til å være forlover, husker jeg).

    Og etter at Magne begynte å jobbe som foreleser ved IT-akademiet, så prata vi om at jeg kanskje skulle ta noe kurs der, eller studere der.

    Og da ringte han en gang, og hadde en sånn morsk tone da, og bare spurte om jeg skulle ta det kurset.

    At han prøvde å verve meg til det kurset da, for da fikk han kanskje verve-premie, eller noe.

    Det virka som at han egentlig dreit i meg, vil jeg si, at han ikke var noe ordentlig kamerat, men bare var interessert i verve-premie, dvs. kroner og ører da.

    Så etter den telefonen Magne ringte meg, den siste telefonen om studier på IT Akademiet, så tenkte jeg at Magne kanskje var litt umoden og/eller kynisk.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Magne hadde også noen kamerater fra Røyken, pluss Morten Jenker, (som jeg ikke vet hvor egentlig er fra, men som var nabo med Magne og Elin på Bergkrystallen og jobba i Rimi), som var veldig tøffe, og kjørte i fylla og sånn.

    Og Magne pleide, ihverfall vinteren 1989/90, å dra på ferieturer med de kameratene, til Hemsedal, eller noe.

    Og da hadde det visst vært med damer der, som bare gikk rundt i sånne body-undertøy, som var for store da, sånn at man kunne se fitta, selv om de gikk med en sånn body da, sa Magne, etter at han hadde kommet tilbake fra ferie på Hemsedal eller Norefjell, eller hvor det var.

    Så det var kanskje noen sånne kriminelle folk, fra Røyken, som Magne festa med, på Hemsedal eller Norefjell, eller hva det het,i en juleferie, eller påskeferie, eller hva det var, skoleåret 1989/90.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.