johncons

Stikkord: Dagbladet

  • Min Bok 5 – Kapittel 96: Blink-dame fra Fredrikstad

    Selv om jeg sleit veldig, den tida jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    Så klarte jeg likevel å få blink, på Dagbladet sitt dating-nettsted Blink, (husker jeg).

    Dette var ei ung litteratur-studine, fra Fredrikstad, husker jeg.

    Og vi likte begge ny, norsk litteratur, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok-bøkene.

    Så pleide jeg å ha søvnproblemer, da jeg bodde, i Norge.

    Og for å få sove, om kvelden, så måtte jeg liksom lese et kapittel, (eller noe), i en roman, da.

    For å liksom få slappet av og klare å sovne, da.

    Og derfor, så hendte det at jeg var innom en bokhandler og kjøpte de nyeste norske eller oversatte romanene, da.

    (Når disse hadde kommet i pocket-versjon, da).

    For jeg hadde omtrent lest ut alt som jeg syntes var interessant, på hoved-Deichman da, (gjennom 90-tallet).

    Så på den her tida, så leste jeg blant annet den ‘Ute av verden’, av Knausgård, da.

    Og jeg leste også noen av bøkene til Lars Ramslie, (husker jeg).

    Blant annet ‘Mikrokaos’, (heter den vel).

    Og jeg leste også korsfarer-bøkene til Jan Guillo, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Blink-dama, hu begynte jo å nevne noen nye, norske forfattere, som jeg ikke hadde hørt om, engang.

    Og som jeg vel ikke fikk lest noe særlig av, tror jeg.

    For jeg var jo en rimelig travel butikksjef, på den her tida.

    Men vi likte begge to å se nye, norske filmer, da.

    Og hu her Fredrikstad-dama, hu var fan av Kristoffer Joner, da.

    Så hu ble med meg ut, og så på ‘Villmark’, på Saga kino, en gang, da.

    (Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken).

    Og etter filmen, så ble hu Blink-dama med til utestedet Blue Monk, (der hvor jeg var ute med hu SV-dama, Inga Marte Torkildsen, (hvis det var henne), et års tid, før det her, var det vel).

    Og mens vi satt der, og drakk hver vår halvliter, vel.

    Så begynte en ganske gammel gubbe, som satt like ved der vi satt.

    Å begynne å bable om Morgan, som var vokalist, i bandet Svidd Grevling, som underholdte der, da.

    Så jeg spurte han ‘fan-gubben’, om denne Morgan var Morgan Lunde, da.

    (Håndballspilleren og Rimi Nylænde-medarbeideren, fra Grenland).

    Som var den vokalisten, som han gubben ‘babla’ om, i Svidd Grevling.

    Og det var faktisk Morgan Lunde da, (viste det seg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så etter at Svidd Grevling var ferdig med å spille, da.

    Så spanderte jeg en øl på Morgan Lunde også da, (husker jeg).

    (Siden jeg hadde vært sjefen hans tidligere da, på Rimi Nylænde).

    Og jeg gratulerte han med å ha vært på landslaget som håndballspiller, da.

    Og med å også ha blitt vokalist, i et rocke-band.

    Og da fikk jeg en CD-singel, av Morgan Lunde, husker jeg.

    (Som jeg mener at jeg overhørte, at sa, til kameratene sine.

    At jeg så sliten ut, (eller noe sånt).

    Men at han likta dama mi, (eller noe), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at hu Blink-dama og jeg, hadde tatt oss en øl til vel.

    Så tok vi drosje hjem, da.

    Men hu Blink-dama, hu ville ikke bli med meg, inn i Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).

    Så da ble jeg litt såra og vonbråten, husker jeg.

    For jeg var jo langt nede, på den her tida, grunnet at jeg hadde problemer på jobben.

    Og jeg hadde også begynt å få en del rynker i trynet, og sånn.

    Etter sydenturen til Ayia Napa, i 1998.

    Og etter at jeg hadde brukt for mye kvisekrem, en dag, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    Og hadde ligget på senga mi, og sett på TV.

    Og da jeg gikk på do, så så jeg plutselig det, at haka mi hadde fått en svær og dyp rynke, da.

    Noe som forandra utseendet mitt en del, vel.

    Og jeg fikk kanskje et mer karakteristisk utseende.

    Enn det kanskje litt mer kjedelige og rettskårne utseendet, som jeg hadde hatt, i tida før det her, da.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg kontaktet ikke hu Blink-dama igjen, etter det her, da.

    For jeg var rimelig fornærma, da.

    (Og langt nede, liksom).

    Så jeg orka ikke å risikere å bli såra da, liksom.

    (For da hadde det kanskje blitt litt mye.

    Siden jeg hadde problemene, på jobben, i tillegg).

    Men jeg angra litt på det, (husker jeg), at jeg ikke hadde gitt den CD-singelen, til Svidd Grevling.

    Til hu Blink-dama, i drosjen, da.

    For da hadde hu kanskje blitt med meg inn, i Rimi-leligheten min.

    Og latt meg fått meg et nummer, da.

    Det er mulig.

    Men jeg chattet aldri noe mer, med hu her Blink-dama, etter den her litt mislykkede date-en, da.

    (Selv om den date-en også var litt morsom vel, siden vi møtte Morgan Lunde og Svidd Grevling, da.

    Må man vel kanskje si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 103: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo IX

    Jeg husker også en bytur, som må ha vært, i 1991, eller noe.

    (For jeg husker at jeg gikk med et par svarte bomullsbukser, som jeg hadde kjøpt på en klesforretning, på Oslo City, i 1990, eller noe).

    Og da var Magne Winnem, Andre Willassen og jeg, på utestedet Snorre.

    Hvor også Magne Winnem og jeg, også var et par ganger vel, da det het Comeback.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette som skjedde da Winnem, Willassen og jeg, var på Snorre Kompagniet.

    Det sa jeg ikke noe om, til Willassen og Winnem.

    Men tre hotte damer, i slutten av tenårene.

    (Brunetter vel, mener jeg å huske).

    De gikk forbi oss tre, på vei ut av Snorre Kompagniet, når vi tre nettopp hadde kommet inn der.

    Og ei av de damene, hu masserte faktisk pikken og bjellene mine litt, mens vi passerte hverandre.

    Jeg ble så paff, så det var ikke sånn at jeg sa noe til Winnem og/eller Willassen, om det her.

    Det hele gikk så raskt, så jeg rakk omtrent ikke å reagere engang.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også noen spesielle byturer, det første året, som jeg bodde på Ungbo.

    Jeg husker en annen gang, som jeg var på nettopp Snorre Kompagniet vel.

    De stengte, og jeg gjorde det samme, som Winnem og jeg, hadde pleid å gjøre, i russetida.

    Nemlig å ta med halvliteren på innerlomma ut.

    Og vakta stoppa meg først, så jeg måtte liksom prøve en gang til da.

    Men jeg var for laid-back.

    For jeg stod utafor diskoteket og skålte mot vakta vel.

    I fylla da.

    (Jeg hadde hatt en kjedelig kveld, tror jeg).

    Men så så jeg det, at vakta bevegde seg mot meg, gjennom den ganske store folkemengden, som stod utafor Snorre Kompagniet, ved stengetid da.

    Så jeg tok beina fatt, og løp ned Karl Johan, og svingte så til høyre, inn i Universitetsgata.

    Og så ble jeg ganske andpusten, så jeg stoppa opp utafor utestedet Last Train der.

    Fremdeles med halvliteren i hånda da.

    Og jeg stod og drakk litt av den vel, da han dørvakta tok meg igjen da.

    Og han begynte å si at han kunne ha knust nesa mi, hvis han ville.

    Også tok han halvliterglasset, og gikk tilbake, til Snorre Kompagniet igjen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjeda meg fortsatt og havna nesten i bråk, med to svære chilenere, eller noe, etter dette igjen da.

    (Hvis jeg husker det riktig, så var dette samme gangen).

    Og de to chilenerne, (eller hva de var), de hadde ei pen norsk dame med seg.

    De var alle tre pent kledd, i dress osv.

    Og hu dama begynte nesten å grine, husker jeg.

    Siden den nesten ble bråk vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så gikk jeg videre, og det eneste stedet som var åpent da, det var et sted som het Why Not, eller noe.

    Og det var et homsested.

    Men jeg ga faen, for jeg ville bare drikke mer øl da.

    Og jeg havna også der, en annen gang.

    Og da var det ei dame der, som lærte meg å spille piano, i både dur og moll da.

    Noe jeg ikke kunne fra før.

    (Jeg hadde bare lært å spille Lisa gikk til skolen, og sånn, at Frode Kølner og faren, i Larvik, på 70-tallet.

    Men hu dama, hu lærte meg å spille med flere fingre samtidig da, på det pianoet som stod der da.

    Så vi satt ved siden av hverandre, ved det pianoet og spilte et stykke som hu kunne da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu dama, (som vel var et såkalt fag-hag vel), hu prøvde å dra meg med, i en drosje, et eller annet sted da.

    Men da ble det dramatikk, for da ble han homo-en hennes sur, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så jeg droppa det, og dro bare hjem da.

    Så jeg ble aldri sjekka opp, eller noe, når jeg var på det homsestedet da.

    Jeg gikk i dress og sånn vel, og var ihvertfall drita full, så dem skjønte nok at jeg ikke var homo.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På spiserommet, på OBS Triaden, så husker jeg at noen av folka som jobba der, prata om at det stedet, (som het Why Not vel), var homsested da.

    Men da meldte jeg meg ikke på i samtalen.

    Da bare holdt jeg kjeft.

    (For da var jeg litt flau, for å si det sånn).

    Og jeg dro ikke til det stedet noe mer, etter den gangen som hu dama hadde lært meg å spille piano der, (og det ble dramatikk da).

    Og den eneste grunnen til at jeg havna der, på det utestedet, en eller to ganger, det var at det stedet, det holdt lengre åpent, enn de andre utestedene da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var på byen.

    Så var jeg veldig full, og en amerikaner, som hadde hilst på John Eastwood, (eller om det var Jane Fonda, eller noe. Hm.), da han jobba på en fabrikk, eller noe, i USA.

    Han dro meg med gjennom horestrøket.

    Eller det var en afrikaner som dro meg med først vel, og så hang han amerikaneren seg på også.

    Før begge to stakk til slutt da, når vi hadde gått en runde gjennom horestrøket, fra Karl Johan der, og endte opp nede ved Jernbanetorget der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var på byen, så skulle jeg liksom ta en T-bane som gikk seint hjem vel.

    Men jeg var så full, så jeg måtte bare sitte i flere timer, før jeg orka å gå på T-banen da.

    På Stortinget T-banestasjon der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, så var jeg drita full, på dassen på Manhattan, (som senere skifta navn til Underhuset), og spøy der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På spiserommet, på OBS Triaden, så ble jeg vel en gang uglesett, som sosialist/kommunist, av en som het Glenn, som jobba på gølvet der.

    Og en annen kar vel.

    Som satt ved et annet bord, inne på spiserommet der.

    Siden jeg leste Dagbladet, som hadde rød logo da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, av den ‘sladeren’, som jeg overhørte, så var det vel sånn, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg var på besøk, hos bestemor Ågot, i noen helger, de første årene, som jeg bodde, i Oslo.

    Så pleide jeg å få med meg, et hjemmebakt brød, inn igjen, til Oslo.

    Men Ågot begynte å bli gammel og senil, og kalte meg ofte for Runar, osv.

    Og jeg spiste mye junkfood, på den her tida.

    Så det var vel ikke sånn at jeg spiste de her brøda, akkurat.

    Det var vel mest for å være høflig, at jeg sa ja takk, når Ågot spurte om jeg ville ha med et hjemmebakt brød, med tilbake igjen, inn til Oslo da.

    Men de brøda, de havna nok for det meste i søppelkassa, uspist, vil jeg nok dessverre si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som gjorde meg litt sur, når jeg var på besøk, hos bestemor Ågot.

    Det var det, at hu noen ganger ga meg en hundrelapp.

    Og så sa hu det, at det hadde bestefar Øivind pleid å gjøre, når Runar studerte i Oslo, 15-20 år før meg da.

    At Øivind hadde pleid å gi Runar en hundrelapp da.

    Men det var litt forskjell, på 1975 og 1991 liksom.

    Det var heller sånn at jeg ble sur, når jeg fikk en hundrelapp av Ågot på den måten der.

    For en hundrelapp, den var jo verdt like mye, i 1991, som den var på begynnelsen av 70-tallet.

    Og folk brukte også mer penger, på 90-tallet.

    Det var jo jappetid, osv.

    Så da ble jeg nesten bare irritert, når Ågot ga meg en hundrelapp, og gjorde et stort nummer ut av det da.

    For en hundrelapp, det monnet ikke så mye for meg, som var student, og røyka en 20-pakning om dagen og ikke hadde lært å lage mat, og derfor kjøpte mye dyre junkfood, osv.

    Så da ble jeg bare litt irritert på Ågot, husker jeg.

    Som jeg syntes at var litt dum da.

    Siden hu ikke skjønte at det var noe som het inflasjon da.

    Som gjorde at pengene ble mindre verdt, ettersom årene går da.

    Sånn at den hundrelapp i 1991, kanskje bare var verdt en brøkdel av hva en hundrelapp var verdt, i 1971 liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror det var etter at jeg hadde flytta til Oslo.

    At jeg tilfeldigvis var innom vannsengbutikken, til Arne og Haldis, i Drammen.

    Og at Christell og Haldis, ba meg om å skrive en søknad for Christell, for ekstrajobb, på McDonalds.

    (Som nettopp hadde åpnet en restaurant, i Drammen).

    Og som folk som har lest bloggen min, kanskje har skjønt.

    Så er ikke jeg akkurat noen ekspert egentlig, på jobbsøking.

    Så jeg vet ikke hvorfor Christell og Haldis spurte akkurat meg, om det her.

    Men jeg prøvde nå å skrive en søknad for Christell da.

    På skrivemaskinen, i butikken til Haldis og faren min da.

    Og Christell fikk komme på jobbintervju, på McDonalds, fortalte hu meg seinere.

    Men så hadde sjefen der, spurt henne, (under intervjuet), om ‘hvorfor skal jeg ansette deg?’, (og ikke en annen søker da).

    Klagde Christell på til meg.

    (For da hadde vel ikke Christell visst hva hu skulle svare da).

    Så jeg vet ikke om Christell mente at det var min skyld, at hu ikke fikk jobben, på McDonalds der.

    Siden hu ikke klarte å svare for seg, på jobbintervjuet der da.

    Men Christell var altså veldig treig, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), til å lære seg, å lese undertekstene, på TV, (under oppveksten da).

    Så det er nok ikke bare Ågot, i slekta mi, som var/er litt dum.

    Så Christell og Haldis mente kanskje at jeg var ekspert i jobbsøking, siden jeg hadde hatt skrivemaskin, da jeg gikk på handel og kontor?

    Og Christell mente kanskje at det var den som skrev jobbsøknaden sin feil, hvis hu dreit seg ut, i jobbintervjuet.

    Hva vet jeg.

    Jeg klarte ihvertfall ikke å skjønne helt nøyaktig hvordan Christell så for seg det her.

    (For Christell har liksom en litt brå væremåte noen ganger da.

    Og hu kan også være litt vag, når hu skal kommunisere da).

    Men hu skjønner kanskje selv hva det var hu mente.

    (Man kan kanskje kalle Christell for noe lignende av ‘tåka’ da, muligens.

    (Altså at hun kan være litt rørete noen ganger kanskje vel).

    Siden det noen ganger kanskje kan virke som at det er litt uklart, oppe i tankeboksen hennes da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Så sånn er kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lurer på om det var den gangen, som Axel var med meg, for å besøke bestemor Ågot og Pia, på Sand, sommeren 1991.

    (Den gangen som Axel tagg til seg den blikk-safen med mynter, som jeg hadde fått av bestemor Ågot, og jeg da også ga han noen fotografier, av vår tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, (som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg, et par år før det her vel)).

    Da, så var Pia, jeg, (og vel også Axel, tror jeg), på McDonalds, på Bragernes Torg, i Drammen da.

    Og jeg følte meg ikke helt bra, og måtte på do da.

    Og jeg hadde liksom badetiss da.

    (Kanskje fordi jeg hadde litt feber, eller noe).

    Og da jeg stod og tissa, så gikk det ei tenåringsjente, forbi herretoalettet, på McDonalds der.

    For å komme seg inn på dametoalettet da.

    Og da kunne jeg se det, at hu så i speilet, på innsiden av døra, på herretoalettet der, (mens hu gikk forbi da).

    Og at hu så tissen min, (som var i badetiss-tilstand, (altså veldig liten)), i det speilet da.

    Og da både jeg og hu Drammensjenta igjen satt i restauranten der, noen få minutter seinere.

    Så husker jeg det, at jeg overhørte det, (hvis jeg hørte det riktig, ihvertfall), at hu sa til noen andre tenåringsjenter der, at hu hadde sett tissen, til ‘han der’, da.

    (Noe sånt).

    Så McDonalds, de hadde altså lagd doene sine på en spesielt dum måte, sånn at damene fikk se tissefantene, til de som stod og tissa, i pissoaret, hvis en annen kunde, åpna døra, til herredoen, når damene gikk forbi, på vei til dametoalettet da.

    Så det var jo nesten helt genialt, av McDonalds, å konstruere toalettene sine sånn, må man vel kanskje si.

    Når man vet hvor lett sladder osv., kan oppstå.

    Så jeg vil ikke akkurat nominere McDonalds til noen arkitekurpris, for konstruksjonen av de doene der, for å si det sånn.

    (Dette var i den gamle børs-bygningen forresten, (het det vel), på Bragernes Torg, i Drammen da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som skjedde, de første årene jeg bodde i Oslo, før jeg dro i militæret.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de/det neste kapitellet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Merseyside-politiet







    Gmail – Update/Fwd: Report of crime







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Update/Fwd: Report of crime





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jul 12, 2011 at 12:04 PM





    To:

    Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk



    And again.

    Have you contacted Dagbladet about this?
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Date: Tue, Jul 12, 2011 at 7:01 AM
    Subject: Update/Fwd: Report of crime
    To: Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk

    Hi,


    this is a similar comment, that I also wanted to report.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Tue, Jul 12, 2011 at 4:51 AM
    Subject: Report of crime
    To: Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk

    Hi,

    someone pretends to be me, on online Norwegian paper Dagbladet.no's comment-board.

    I'd like to report this as identity-theaft and harassment.
    I attach a screet-shot of the mentioned comment.

    Regards,
    Erik Ribsskog





    tuller igjen på dagbladets kommentarsystem.JPG
    85K




    PS.

    Her er vedlegget:

    tuller igjen på dagbladets kommentarsystem

  • Hvorfor jeg ikke sender til Pressens Faglige Utvalg

    Noen lurer kanskje på hvorfor jeg ikke klager på Dagbladet, (når de lar folk gjøre narr av meg, på deres kommentarsystem), til Pressens Faglige Utvalg?

    Det er fordi at jeg har klaget til Pressens Faglige Utvalg tidligere, og jeg synes at de er litt som et korrupt supperåd.

    Hvis man ringer de, så begynner de bare å prate om ‘å pisse i motvind’, osv.

    Så de prater bare piss.

    Så de er som en avsporing, eller en blindtarm, i samfunnet, mener jeg.

    Så de er bare ‘dritt’, mener jeg.

    Det er ikke noe vits i kontakte de, synes seg, de lurer jeg på om nok ikke bare er en bastard i samfunnet i Norge.

    En bastardisert avsporing, eller blindtarm, kan man kanskje kalle Pressens Faglige Utvalg.

    (Hvis jeg skal legge meg på samme nivå, som de er på, hvis man ringer.

    Det var vel han nestlederen jeg prata med der, da jeg ringte dit.

    Ikke han Kokkvoll, som er så kjent.

    Men en som styrer på kontoret der kanskje da.

    Og som bare tok en ‘forenklet behandling’, på klagen min vel, (mener jeg at han sa).

    Så det var bare noe dritt, det Pressens Faglige Utvalg.

    For å bruke den samme tonen, som de bruker, når man ringer dem, (de prater om å ‘pisse i motvind’, osv.).

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en ny anmeldelse til Merseyside-politiet







    Gmail – Report of crime







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Report of crime





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jun 30, 2011 at 8:02 PM





    To:

    Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk


    Cc:

    2400 nyhetstips <2400@db.no>



    Hi,

    someone on a Norwegian message-board, (run by Norwegian tabloid-paper Dagbladet), says I don't pay my bills.
    This isn't true.
    I'm on a budget in co-operation with the CCCS, (like I've written about on my blog), and pay my bills every month like everyone else.

    I wanted to report this as a breach of honor, which is a crime in my homeland Norway, at least, (it's there called 'æreskrenkelse').
    I'm aslo sending a copy-email to Dagbladet, so that they can delete the post with this insult in, since it's they who are responsible, since they edit that message-board/comment-field.

    I attach a screen-shot of the insulting comment.
    Hope this is alright.
    Best regards,

    Erik Ribsskog





    budsjett i samarbeid med cccs.JPG
    84K




    PS.

    Her er vedlegget:

    budsjett i samarbeid med cccs

  • Dagbladet var visst medarrangør av Osloløpet. Det var jeg ikke klar over

    dagbladet medarrangør osloløpet

    http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090035388&tag=item&words=oslol%F8pet

    PS.

    Da måtte jeg nesten sende en e-post til Dagbladet også, om det her:







    Gmail – Osloløpet/Fwd: Osloløpet 1993/Fwd: Osloløpet og Arbeiderbladet







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Osloløpet/Fwd: Osloløpet 1993/Fwd: Osloløpet og Arbeiderbladet





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jun 30, 2011 at 3:41 AM





    To:

    2400@dagbladet.no



    Hei,

    jeg har strevd fælt, i et år, eller noe vel.
    Og har sluttet i jobb, og det som er.
    For jeg har prøvd å finne ut hvor fort jeg løp, for Rimi Munkelia, i Osloløpet, i 1993.

    Så leser jeg nå, i Deres arkiv, at dere var med som medarrangør der:

    Kan dere være så snill å fortelle meg hvor fort jeg og mine lagkamerater fra Rimi Munkelia løp, i 1993?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/6/28
    Subject: Osloløpet 1993/Fwd: Osloløpet og Arbeiderbladet

    To: post@arbark.no

    Hei,

    jeg lurte på om dere kunne være så snille, å finne ut hvor fort jeg løp, i Osloløpet, 22. mai 1993.
    (Dette veit vel dere i arbeiderbevegelsen i huet, tenker jeg, bare for å tulle litt.

    Men likevel).
    Bare fleiper.
    Jeg løp for Rimi Munkelia, mens jeg egentlig var i militæret, men butikksjef Magne Winnem, fra russe-året, som blåruss i Drammen, spurte om jeg kunne stille opp da.

    Og da kunne jeg nesten ikke si nei, syntes jeg, siden han hadde skaffa meg jobb, ved siden av militæret, (jeg var i Elverum, og hadde helgeperm stort sett hver helg).
    Og han hadde jo da skaffa noen til å jobbe for meg, den lørdagen jeg var på vinterøvelse, eller en annen øvelse.

    Så da ble det nesten forlangt, fra butikk-schäfern.
    At jeg skulle stille opp på Osloløpet da.
    Jeg hadde den uvanen at jeg røkte sigaretter og jeg bodde for meg selv, under førstegangstjenesten, så jeg hadde litt høyt forbruk kanskje, så pengene fra militæret strakk ikke til.

    Så jeg ble kanskje litt utnytta av Rimi.
    Men men.
    Men jeg skada kneet, i Frognerparken, et år eller to seinere, når jeg fikk være med noen folk å spille fotball der, en sommerferie, som jeg bare lå og slappa av i sola i parken, for å komme meg etter masse Rimi-jobbing, og få meg litt sol, i sommerferien da.

    Så hadde vært veldig artig om dere kunne finne dette, sånn at jeg kan mimre om hvor fort jeg løp i gamle dager, på bloggen min osv.
    Ihne Vagmo fra Robinson var på samme lag, hvis jeg husker riktig, (hun jobba som assistent i den butikken).

    Og Magne Winnem da, og vel også AnnaLene Næss, var på samme lag.
    Og mulig han nazi-morderen Terje Sjølie, han jobba også i samme butikken, (uten at jeg hørte at han var nazi da, han ble sagt å være på 'Blåbussen', til Apeberger/VIF av den andre assistenten, Leif/Leiv Jørgensen, fra Sørlandet, som tok med Sjølie da han begynte som butikksjef på Rimi Ljabru, seinere i 1993 vel.

    Noe sånt.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    PS.
    Hvis dere vet hvor fort jeg og de andre, på Rimi Munkelia, løp i Manpower-stafetten, høsten 1993, så hadde det også vært veldig bra!

    Det var noen i et Oslo-idrettslag, som fortalte meg, i en e-post vel, at Osloløpet-resultatene, fra Ekeberg, skulle stå i Arbeiderbladet, hvert år, som avisen het da.

    Håper dette er i orden!

    ———- Forwarded message ———-
    From: Dagsavisens Kundesenter <dagsavisen@kundesenter.com>

    Date: 2011/6/28
    Subject: SV: Osloløpet og Arbeiderbladet
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei, og takk for din henvendelse.

    Hvis du tar kontakt med

    www.arbark.no
    , finner de det for deg. De sitter på Dagsavisen fra denne perioden Vi har også innbindinger fra denne perioden, men da må du selv komme til vårt kontor i Grubbegt. 6 for å bla igjennom

    Ønsker deg en god dag videre.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret Dagsavisen

    Tlf 22998050

    Dagsavisens nettsider for abonnement finner du her:



    Fra: Erik Ribsskog [eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 28. juni 2011 00:16

    Til: Dagsavisens Kundesenter

    Emne: Osloløpet og Arbeiderbladet

    Hei,

    jeg prøver å finne ut hvor fort jeg løp i Osloløpet, i 1993.

    Men idrettsklubbene i Oslo, finner ikke ut av det.

    Det skulle visst stå i Arbeiderbladet, for rundt 24. mai 1993, ifølge Aftenpostens tekstarkiv og en idrettsklubb sitt debattforum/mailingliste, var det vel.

    Deichmanske klarte ikke å finne det.

    Men jeg har prata med ei på bibloteket i Drammen, (Ingeliv Andreassen), som er fra samme sted som min farfar flytta til fra Hurum, nemlig Berger, og hu mente at Dagsavisen kanskje hadde arkivene i orden, siden dere jo het Arbeiderbladet tidligere.

    Så jeg lurte på om dere kunne være så snill å finne om dette i arkivene deres.

    Jeg løp for Rimi Munkelia, ved Lambertseter, og ble dratt med dit av butikksjefen der, Magne Winnem, som var klassekamerat fra siste året på VGS., i Drammen, på Gjerdes handelsskole.

    Ihne Vagmo, bra Robinson, var assistent der, og løp på samme lag da.

    (Det var vel ikke stafett tror jeg, men alle løp vel samtidig.

    Dette var oppe på Ekeberg).

    Vi tre, (og noen fler), var også med på Manpower-stafetten, i Holmenkollen, høsten etter.

    Og jeg prøver også å finne ut hvor fort jeg løp der.

    Jeg skada kneet, mens jeg spilte fotball i Frognerparken, en sommer, i 1995, må det vel ha vært.

    Så det ble aldri sånn at jeg løp like raskt igjen.

    Jeg hadde tyvperm fra Oppland Regiment, da jeg løp i Osloløpet, og hadde bytta vakt i vaktbua, (for det var ikke MP-er på Terningmoen), med en Paulsen fra Kløfta.

    Men den søknad om vaktskifte, ble avslått av kompanisjef Isefjær.

    Men jeg tenkte på det sivile som viktigere, (Winnem hjalp meg å få ny butikkjobb, annenhver lørdag, ved siden av militæret, etter at jeg ble tulla med, må jeg vel si, av OBS Triaden, hvor jeg jobba ved siden av studier på NHI, før militæret).

    Så jeg syntes jeg måtte stille opp, og så framover, forbi militæret, og tenkte på jobb osv., som mer viktig, og dreit loddrett i kompanisjef Isefjær sitt avslag på søknad om vaktbytte, må man vel si.

    Og fikk med han Paulsen på å drite i det.

    Og så måtte jeg ta vakta hans, på 17. mai.

    Men det dreit jeg i, for jeg hadde kutta ut familien min likevel, for de hadde latt meg bo alene fra jeg var ni år.

    Så det var ikke noe å gjøre for meg på 17. mai, annet enn å være hjemme å sture, så da ble jeg med på å sitte i bua på Terningmoen, den dagen.

    Og da dukka det opp russedamer, som ga russekort til vakta, og skulle ha kyss, for å få knyte i lua da, eller noe.

    Men det var ikke akkurat derfor jeg bytta da.

    Det var fordi han butikksjefen ønsket at jeg skulle bli med i Osloløpet.

    Og ikke hadde noe familie, så jeg syntes ikke at det å ha vakt på 17. mai var noe nedtur akkurat.

    Men men.

    Håper dere kan finne dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    --------------------------------------------------------------------------------
    
    INFORMASJON: Denne e-posten er blitt skannet av Symantec Enterprise Anti-Virus, og IronPort Anti-Spam