Stikkord: Dagbladets kommentarsystem
-
Mer om hvordan det var å jobbe i Rimi
Erik Ribsskog sa, 3 minutter siden:
RE: Blod på milliardene til Hagen?
Jeg vet ikke helt hvor ‘råttenskapen’ i Rimi var.Men Rimi var mer som en forvokst familiebedrift, enn som et konsern.
Det var sånn, da jeg ringte om parkeringsplasser i kjelleren, for Rimi-leilighetene i W. Thr. gt., så var det ei dame som virka litt kuet, som sa at ‘Stein Erik hadde lovet to gutter (jeg husker ikke navna), å ha parkeringsplass i kjelleren’.
Så Rimi var mer som en familiebedrift mer streng kontroll, enn som et konsern.
Det har jeg også lest om i avisene, at det ble holdt så streng kontroll på alt fra bruk av kulepenner og diverse, i butikkene.
At butikkene var detaljstyrt.
Det som telte, var heller ikke hvor dyktig man var, eller hvilke resultater man fikk, det som telte, for ens karriære, var trynefaktoren, altså hvor godt man kom overens med regionsjefen og distriktsjefen osv.
Og hvis man ønsket å ta opp noen problemer i firmaet, så var det ingen som var interessert i å høre, uansett om man kontaktet driftsdirektøre, regionsjefen eller distriktsjefen.
Så Rimi var ikke drevet som et profesjonelt konsern ihvertfall, og jeg havnet i en felle.
En distriktsjef sa at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, en stor Rimi-forretning i Oslo, med ca. 800.000 i omsetning i uka, hvor jeg begynte som butikksjef i år 2000.
Distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, fra det gamle distriktet sa at jeg skulle drive den butikken, som den forrige butikken jeg drev, Rimi Nylænde.
Men den nye distriktsjefen, Anne Neteland, hun hadde ikke noe møte med meg, før jeg begynte i jobben.
En viktig jobb, må man vel si, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en stor Rimi, som pleide å være ICA supermarked.
Der hvor kinoen på Kalbakken pleide å være, Symra eller hva den het igjen.
Og Neteland prøvde også å lure meg på lønna, jeg gikk fra en liten Rimi, Rimi Nylænde, hvor jeg hadde 260.000 i året, som butikksjef i år 2000.
Jeg hadde gode resultater, så jeg ble spurt om jeg ville prøve meg på en stor butikk, Rimi Kalbakken, med dobbelt så høy omsetning, som Rimi Nylænde.
Men distriktsjefen, Neteland, ville ikke ha noe møte med meg, før jeg begynte der.
Så lønnsøkning, var ikke et tema, enda jeg begynte i en dobbelt så stor butikk.
‘Det er ikke noe automatikk i det, at man går opp i lønn, selv om man bytter butikk’, sa Neteland.
Nei, det var kanskje ikke det, men når man begynte i en dobbelt så stor butikk, så burde det ha vært selvfølge, at dette temaet ble tatt opp, mener jeg.
Så jeg ble forsøkt lurt på lønn, og inget møte ble holdt, om hvordan jeg skulle lede Rimi Kalbakken.
Så etter to måneder, så sier plutselig Neteland, at jeg var dårlig til å nullstille meg, når jeg begynte i en ny butikk.
Men Fjellhøy hadde jo bedt meg om å _ikke_ nullstille meg.
Og Neteland, ville ikke ha noe møte, når jeg begynte i den store butikken, kanskje en av de ti største Rimi-butikkene i Oslo.
Så her var det noe felle, for da kom jeg helt galt ut, og da Neteland begynner å si hvordan jeg skulle lede butikken, etter to måneder, så var det for sent, for da hadde jeg fulgt Fjellhøys direktiver.
Så det var så elendig ledelse, fra distriktssjefene, at det bare kan kalles en felle, mener jeg.
Så prøver jeg å ta opp dette da, med driftsdirektøren osv., men han ville ikke engang høre hva som hadde foregått.
Jeg kunne sikkert fortsatt hele kvelden, men det er tydelig at han Jon Bekkevoll, ihvertfall, regionsjefen, var noe mafia, vil jeg si.
Da Hagen holdt minnetale, for butikksjefen på Rimi Ryen, på Oslo Plaza, så stod han Bekkevoll opp og prata høyt midt i talen, om at hu var ikke butikksjef nå lengre.
Og jeg hadde overhørt, at Bekkevoll ikke likte henne.
Det samme sa distriktsjefene Skodvin og Grårud, rett ut til meg, i 1998, på Rimi Nylænde, da jeg var fersk som butikksjef, at hun på Rimi Ryen, ei eldre dame, med navn Kjersti, eller noe, var så vanskelig.
Jeg lurer på om Bekkevoll & Co., kvitta seg med henne, på noen måte.
Jeg har mye annet på han Bekkevoll og.
Han oppførte seg truende, på butikksjefmøter, da han ønska oss velkommen, merkelig nok, i gangen utenfor møterommet, på Sinsen, med hardt håndtrykk og truende blikk.
Jo, og han lot også en gjeng butikksjef-aspiranter, drikke på hans kredittkort, (ikke alle som var med på møte, men en del av de), på en pub som het the Dubliner, i Oslo, i 1996, var vel det her.
Og da sang hele den gjengen, ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på, han ligner litt på nissen igrunn, det er ikke han det er Jon Bekkevoll, han besøker store og små’.
Så jeg vet ikke helt jeg.
Jeg sjekka opp ei dame som spilte på the Dubliner, fløyte, eller noe.
Så dukka Thomas Sanne og de andre aspirantene opp da, og sa at de skulle på Thors Hammer, og om jeg skulle være med dit.
Og da ville ikke hu dama snakke med meg mer, for hu likte ikke Thors Hammer da.
Så gikk jeg til Thors Hammer, men da var ikke Thomas Sanne og de der.
Så her var det nok noe ‘lurings’, mot meg, vil jeg si.
Men jeg tok med det her som noen anektoder, mens jeg skrev her.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om problemene i Hakon-gruppen mm. (In Norwegian)
Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
RE: Hvem skal kjøpe hester til de kongelige nå?
Hei,men når Hakon-gruppen var sånn, at når jeg ringte om parkeringsplasser i kjelleren, så sa hu dama, at Stein Erik hadde lovet to parkeringsplasser, til to gutter.
Da var Hakon-gruppen mer som en familiebedrift, enn som et konsern.
Rimi var nok bygget opp på streng kontroll, av mange medarbeidere.
Så at Stein Erik Hagen er noe mafia, det tørr jeg nesten å si.
Og jeg er ikke i tvil om at det har blitt brukt mafia-metoder, for å kvitte seg med uønskede personer, i Rimi.
Se på meg, som sitter i Storbritannia og ikke kan dra tilbake til Norge, for der blir jeg forfulgt.
Johannes Hagen, mener jeg det var, sa, da han mistet jobben i Rimi, at han ikke turte å si hva han mente, for han var redd for Rimi-Hagen, siden han hadde noen form for ris bak speilet da, kunne man forstå, som han kunne bruke mot Johannes Hagen, også etter at Johannes Hagen sluttet i Rimi, kunne man forstå av avisartikkelen.
Skal jeg se om jeg finner den på Google:
– Hagen har råd til å sette en advokat på meg i 70 år. Jeg tør ikke si noe. Jeg har ingenting å stille opp med dersom han bestemmer seg for å ta meg, sier en tidligere sentral medarbeider.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=9291184
Ja, det var snakk om advokat ja.
Jeg synes vel at det var litt rart, at de skulle være så redd for en advokat.
Det er jo noe som heter å ‘whistle-blowe’, ihvertfall i utlandet, hvis noe er galt noe sted.
Men det var kanskje ikke dette, som det var snakk om der.
Jeg er klar over det, at Rimi-Hagen har solgt Rimi.
Han solgte Rimi til ICA, men også til Ahold i Nederland vel.
Det er vel dette som Hagen for det meste har gjort, at han har kjøpt opp norske bedrifter, og solgt de til utlandet.
Han solgte Rimi til Sverige og Nederland.
Han solgte avisene i Orkla, til en engelskmann.
Og han solgte kjøpesenterne i Steen og Strøm-gruppen, til Frankrike.
Så nå havner jo alt overskudd, i utlandet nå.
Så at Rimi-Hagen skal ha vært så bra for Norge, det er ikke jeg helt sikker på men.
Men du kan kanskje hjelpe med å forklare dette bedre?
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om problemene i Rimi og Stein Erik Hagen. (In Norwegian)
Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
RE: Hvem skal kjøpe hester til de kongelige nå?
Hei,jeg er ikke rød-grønn jeg.
Jeg er liberal konservativ jeg.
Men jeg har jobba i Rimi i 12 år, hvorav 10 år som leder, og vært utsatt for litt av hvert, av tjuvtriks og røverstreker der, fra ledere oppover i systemet.
Jeg vant en stor Rimi-konkurranse, som butikksjef, ‘Rimi Gullårer’, og fikk en kulepenn i premie, av Rimi-Hagen.
Jeg fikk bra resultater, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i år 2000, men ble snytt for bonusen av regionsjef Jon Bekkevoll & Co.
Jeg ble lurt i en felle av distriktsjefene, da jeg begynte på Rimi Kalbakken, i år 2000, og da jeg prøvde å ta opp dette med driftsdirektøren, våren 2001, så nekta han å høre om hva som hadde skjedd.
Så problemene ble bare feid under teppet.
Og jeg jobba også mange år, med mye overtid, som assistent, med 140-150.000 i året.
Noe som var mye under det de andre kjedene betalte.
Det var til og med førstesideoppslag i VG og Dagbladet om dette.
Andre ledere, som har sluttet i Rimi, har ikke turt å si noe, pga. redsel for Rimi-Hagen.
Jeg bodde i Rimi-leilighetene i W. Thr. gt, på St. Hanshaugen før.
(Nå bor jeg i England, jeg har nemlig overhørt at jeg er forfulgt av noe som de kalte ‘mafian’, uten at jeg vet om det har noe med Rimi-Hagen å gjøre, men jeg har aldri vært noe kriminell eller noe, så det kan vel nesten virke sånn).
Og jeg ringte om parkeringsplass, i kjelleren, i 1998, og da sa en dame på hovedkontoret, at Stein Erik hadde lovet ‘to guttenavn’, å ha parkeringsplass der.
Jeg leste også noe rykte i Natt og Dag på 90-tallet, at Rimi-Hagen holdt to unggutter, med leilighet og bil, i Oslo.
Jeg så også noen sånne femi unggutter som stod ved postkassene der, en 17. mai, så hvem vet, om disse ryktene var riktige, at han noen slags slaver.
Jeg måtte ihvertfall jobbe som en slave, vil jeg si, som assistent i RImi, og på lav betaling.
Med mye hardt arbeid, jeg fikk alle de tyngste oppgavene, men jeg hadde vært i infanteriet, så jeg hadde et bra grunnlag for å jobbe hardt.
Men, da ble det jo mye utgifter til mat da, så etter mat og husleie, så var det ikke mye igjen av de 140.000 kronene i året, etter at rundt 30% skatt var trukket.
Så jeg det var flere år, som jeg jobbet som leder i Rimi, at jeg ikke dro på ferie.
Sommeren 1994 og 95 ihvertfall vel.
Men men.
Men har Rimi-Hagen skapt verdier, lurer jeg på.
De butikkene var jo der fra før.
Han lagde et system for å klare å utnytte folk som jobba som ledere, med markedets laveste lønninger, kan man kanskje si, og tynte så mye ut av de, at han fikk fyllt lommene sine med milliarder.
Pluss at han fikk mer rabatter fra leverandører da, siden han hadde flere hundre butikker.
Så han har nok utnytta en del tusen folk, vil jeg tippe, før han solgte Rimi-butikkene til Nedeland og Sverige, og kjøpesenterne til utlandet, og stappa milliardene i sin egen lomme.
Men det er mulig at det ble billigere pris på maten i Norge da, det er mulig.
Noen varer ble jo solgt med tap husker jeg.
Ofte varer fra Stabburet/Orkla osv.
Nå skal jeg ikke spekulere på hva de varene inneholder, men jeg gjør oppmerksom på, at storselgeren Pizza Grandiosa Original, ble trukket tilbake fra markedet i Sverige.
Så kan man lure på hva grunnen til dette var.
Fant svenskene noe greier i den norskproduserte Grandiosaen?
Hvem vet.
Lureri tror jeg det er nok av Rimi, på flere fronter, det er jeg ikke i tvil om, etter å ha jobbet i Rimi i 12 år selv, og fulgt med litt i avisene osv.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg skreiv om problemene i Rimi, på Dagbladets kommentarsystem, siden Rimi-Hagen har flytta til Sveits. (In Norwegian)
Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
RE: Stakkar
Enig,jeg er en av de som var dumme nok til å jobbe i Rimi.
Butikklederne i Rimi, fikk alltid mye lavere betalt, enn lederne i de konkurrerende kjedene.
Jeg vant en stor Rimi-konkurranse, som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001.
‘Rimi Gullårer’, het den konkurransen, og bare tre butikker av ca. 100, i Stor-Oslo, klarte kravene.
Og gjett hva premien var?
Et brev og en kulepenn, fra Rimi-Hagen.
Jeg skulle hatt bonus, i år 2000, da jeg klarte alle budsjettkravene, må man vel si, på Rimi Nylænde, men jeg fikk ikke fem øre, jeg ble snytt av regionsjef Jon Bekkevoll & Co.
Jeg ble også lurt opp i mye stry, av distriktsjefer, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (en stor Rimi som pleide å være ICA Supermarked), men jeg prøvde å ta dette med regionsjef og driftsdirektør, da de var innom Rimi Kalbakken, enten påsken 2001 eller om det var 17-mai helgen 2001, men de ville ikke prate om problemene.
Så når noe var galt i Rimi, så ble det bare dyttet under teppe.
Jeg skulle begynne på Rimi Langhus, så da var det bare å glemme problemene på Rimi Kalbakken.
Enda jeg ble lurt i en felle der, av distriksjefene, så jeg måtte jobbe så mye, for å prøve å beholde jobben, at jeg sleit meg ut rimelig mye da, pga. dette.
Og hva har egentlig Rimi-Hagen gjort i Norge?
Han har kjøpt opp butikker fra enkeltstående kjøpmenn, som han har tynt penger ut av, ved å få bonuser fra leverandører og ved å betale markedets laveste lønn, til butikklederne i Rimi, som måtte være på tå hev natt og dag, i tilfelle alarmen gikk og slikt, og du kunne ikke ha ferie omtrent, for da var det en assistent, som kludra til tingene i butikken, for hvis du lærte opp en assistent, så tok distriktsjefen fra deg denne, og brukte som butikksjef i en annen butikk osv.
Det var den regla der.
Og hva har Rimi-Hagen egentlig gjort?
Jo, han har kjøpt opp de enkeltstående norske butikkene, (og også kjøpesenterne), og solgt de til utlandet, og puttet en formue i sin egen lomme, ved å slite ut en stor gjeng med mange hundre eller tusen butikkledere, som har jobbet omtrent som slaver, på mye lavere lønn, enn de andre kjedene.
En butikksjef i Kiwi, tjener f.eks. mye mer, enn en butikksjef i Rimi.
Hva kan dette komme av?
Ikke vet jeg, men noe rart er det.
Jeg kunne sikkert fortsatt hele kvelden, om de rare tingene i Rimi og i forbindelse med Stein Erik Hagen, men det er ikke alt jeg har i hue nå.
Hvis noen har noen spørsmål om hvordan det var å jobbe for Rimi-Hagen så får de heller spørre.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/innenriks/stein_erik_hagen/skatteparadis/7329942/
PS.
Jeg skrev mer om Rimi-Hagen, mens jeg var igang:
