PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Dagligvarebransjen
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Det her er han Sinisa, (fra Min Bok 4), som var butikksjef, på Rimi Manglerud, en del år før jeg ble tilbudt den jobben
https://www.facebook.com/photo/?fbid=10205802757979804&set=bc.AbremHiNfGjg2y-mjNVvDBy12m-iXutpz5W1U0ZYQ8QbQ8aL_FR2rwLhr_yTCQetJYt_tnE_hM0Gfg5rX1k3lNg9CAWfPEnIkD8VW_E3aTCsZCo–Nhopaxk8yOqvhwRiQZIH0R-B8BYmaegY1LbWt3V&opaqueCursor=AbpIdZUdnWUdConkCu107Nkbn9cINYMlcsEmNEubRVQS3O9MbpC6xdxdbhwIQlHJl9ORVMPkalKqnQQQnXfV7avUq0jcqpdAhKbUXNEJn3LvmIYSgz0wnvsMK78NvZZlxlCI–nZYmsncUXGLZi-DYkkIIP_MtJFGAXadZDPZfbZZTx3Yv3n4xEaNSBCpEGddjw-qQ94eeQH3Ptjzj2WbnhQscYU4P6wrm9TLAf4PCnjesjbpIAPU_q1RWo4pnicbjgKtZvtcg5k2j8p2Rwoxa2u7MlKCwZziZ8MnUpb1oX38Z5j5b_TEuqUaIkp0ijsMi7D62WFycw2hx2dtKKzBUjrvSVnj5mQSaNr87Nn_Nevmgp4W7g2UZVN-z_wprGMWO_QrOYoQW5x2E5RueyNAVkLGQtGTlZPR4cUTVM_B01RwP1cY5YUvtbbzMchvIylIDtNfnteCia8ymy0RW4Rgt1Cs9BdaupvbPWeOs1gX_YhIT12_55GAQzSuSJ7WjLvcV9_-rV1RS1UeGZFLeFvRHBXjaEKB4AzCj3H7EHcEkG-24W_zL2GKJqiziNUna9MzesPS.
Like etter at jeg dimma, fra førstegangstjenesten, sommeren 1993.
Så skulle Magne Winnem gifte seg.
Og jeg gikk etterhvert med på å være forlover.
(For Magne Winnem hadde skaffa meg en deltidsjobb, på Rimi Munkelia, et drøyt halvår tidigere.
For å si det sånn).
Og da var en av mine arbeidsoppgaver, å arrangere utdrikningslag, for Magne Winnem.
Og Magne ville at Sinisa skulle være med.
Og etter militæret, så hadde jeg bare den samme Rimi-kontrakten, som jeg hadde hatt, under førstegangstjenesten.(At jeg skulle jobbe 9-10 timer.
Annenhver lørdag).
Men Magne Winnem tipset meg, hvis andre butikker ringte, for å høre, om de hadde noen som kunne jobbe.
Så derfor jobbet jeg, blant annet en vakt, på Rimi Manglerud, (husker jeg).
Med å stable varer, vel.
Sommeren 1993.
(Noe sånt).
Ihvertfall så snakka jeg, med han Sinisa, på telefonen, angående om jeg skulle jobbe der, (en vakt).
Og så måtte jeg ringe Sinisa, noen uker seinere.
For Magne Winnem ville at Sinisa skulle være med, på hans utdrikningslag.
Men det ville ikke Sinisa.
For han mente at det ble rart, at vi først var i kontakt med hverandre, angående jobbing.
Og at jeg så seinere ringte han, angående festing.
(Noe sånt).
Men nå er visst han Sinisa fra Kroatia.
Så de har kanskje en annen kultur, når det gjelder sånne ting der, enn i Norge.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Seinere så jobbet jeg, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Der hvor det nylig var et kniv-angrep, mot en butikksjef.
For å si det sånn).
Det var fra 1994 til 1996.
Og mens jeg jobbet i den jobben.
Så hadde jeg en kollega, (som begynte noen måneder etter meg), som het Marianne Hansen.
(Som noen ganger ligner litt på en mini-utgave av Jenny Skavlan.
For å si det sånn).
Og hu hadde ei venninne, som het Wenche Berntsen.
(Som hu dro med til Rimi Nylænde.
Etter å ha jobba der, en tid).
Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu ansatte Berntsen, (som vanlig butikkmedarbeider), på Rimi Nylænde.
Men da ringte hovedkontoret til butikken, og klagde.
For Wenche Berntsen hadde fått sparken, av Sinisa, på Rimi Manglerud.
Og det var visst at Sinisa hadde kommet med seksuell trakassering, mot Wenche Berntsen.
(Noe sånt).
Og da sa distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, at hu/de måtte være litt solidariske.
Og så sa hu at det var greit, at Wenche Berntsen fikk jobbe, på Rimi Nylænde.
(Selv om hu hadde fått sparken i en annen Rimi-butikk.
For å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min tidligere Rimi-kollega Irene Ottesen, er ei slags troll-kjærring, (må man vel si)
https://www.blv.no/nyheter/redder-maten-fra-sopla/PS.
Irene var visst bare assisterende butikksjef på Mega, (selv om hu vel nå har blitt Spar-butikksjef oppi der, og aller først, (i Vesterålen), så var hu vel Prix Stokmarknes-butikksjef):
(Samme link som overfor).
-
Mer om at Go’ Mat, (på Strømsø), muligens var først i landet med brødoppskjærings-maskin. (Fra DT/BB 4. april 1991)
https://www.nb.no/items/4371920d8a903c7b153f25f7a6d70b3a?page=1&searchText=”erik%20salmon”PS.
Da jeg flytta tilbake til Norge, (etter ti år i England), høsten 2014.
Så hadde hver eneste mat-butikk, (både i Rema-kjeden, Kiwi-kjeden og Prix-kjeden osv.), sånne brødoppskjærings-maskiner, (fra samme fabrikant, så det ut som).
Og Go’ Mat hadde sin maskin stående, etter kassene, (skoleåret 1988/89), sånn som jeg husker det.
(Sånn at man måtte betale, før man skar opp brødet).
Men det hadde ikke Kiwi osv., (i 2014), husker jeg.
Og renholdet av disse maskinene lurer jeg litt på.
(Etter at jeg en gang fant en kost, oppi brødoppskjærings-maskinen, på Kiwi St. Olavs Plass.
For å si det sånn).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg avtjente førstegangstjenesten.
Så lærte vi, at messa på Terningmoen, serverte brødet dagen etter, (at de fikk det, fra bakern).
Og det var fordi, at brødet da var sunnere, (lærte vi).
For da hadde brødet fått skikkelig skorpe.
Så det er kanskje derfor, at brødet i Norge, blir solgt i papirposer.
(Og ikke ferdig skåret, (og pakket i plast-poser), som i England, (og Sverige), osv.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Da Rimi Manstad vant driftskonkurransen Rimi Gullårer, året før meg, (som butikksjef på Rimi Langhus), så kom de i avisa fire ganger
PS:
Da jeg/Rimi Langhus vant denne konkurransen, (for andre halvdel av 2001).
Så var det tre butikker, (av 500), som klarte Rimi Gullårer-kravene.
Og min butikk var en av de tre, da.
(For å si det sånn).
Og jeg fikk en sølvfarget Rimi-penn og et gratulasjons/skryte-brev, i posten, (sendt til butikken), fra Rimi-Hagen.
Og den pennen ligger sammen med mine andre ‘Oslo-ting’ osv., hos City Self-Storage.
(Jeg la brorparten av tingene mine der, (blant annet antikvitet-gaver fra min adelige danske mormor og et mer eller mindre genialt kryssordprogram, som jeg lagde, det andre året på NHI).
Da jeg flytta, til Sunderland, for å studere, høsten 2004.
Men City Self-Storage nekter å gi meg disse tingene tilbake.
Jeg var innom for å snakke med de, dagen etter at jeg flytta tilbake til Norge, (høsten 2014), etter ti år i England.
Men da begynte de bare å kveme.
For å si det sånn).
Og skryte-brevet fra Rimi-Hagen, (hvor han skriver at jeg er hardtarbeidende og en veldig dyktig leder), det ligger på onkel Martin sin gård i Kvelde.
(Jeg måtte flykte derfra, (til Liverpool), sommeren 2005.
Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 8, osv.).
Og ingen tipset lokalavisen.(Når jeg/Rimi Langhus vant denne konkurransen).
Så det kom ikke i avisa.
Og jeg ringte, (fra England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014), til ICA Norge.
Men ei Therese Kvehaugen der, begynte å ape min stesøster Christell, (eller noe lignende), istedet for å sende meg en kopi av det viktige brevet.
(Da hadde jeg kanskje hatt en important jobb i England nå.
Hvis jeg hadde hatt fått mine viktige papirer, når jeg bestilte de fra Norge.
For å si det sånn).
Og jeg har også kontakta Rimi-Hagen/Canica, om dette brevet.
Samt at jeg har dratt mer eller mindre ens ærend til Stockholm, (sommeren 2019), for å prøve å få tak i denne dokumentasjonen, (fra ICA sitt hovedkontor i Solna).
Uten å lykkes.
Og mine slektninger, (tante Ellen som nå er død og min stekusine Isa), ville heller ikke sende meg dette brevet, (mens de bodde på Løvås gård, i Kvelde).
Så det er bare sorgen, å vinne sånt, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/ICA/posts/10157461566152938
PS 3.
Jeg har også kontaktet dagligvarebransjen sine tidsskrifter, (fra England), om dette.
Men de begynner også å kveme, (må jeg si), når jeg spør de om de har noe dokumentasjon, om dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det var her jeg jobbet som butikksjef, (da det het Rimi Nylænde), fra 1998 til 2000
https://www.aftenposten.no/oslo/i/KygwVe/mann-41-kritisk-skadet-med-stikkvaapen-paa-lamberseter-i-osloPS.
Da jeg flytta tilbake til Norge, (etter ti år i England), i 2014.
Så dro jeg innom, (blant annet), de tidligere Rimi-butikkene Bunnpris Nylænde og Rema Kalbakken, (dette var to av de tre butikkene som jeg jobbet som butikksjef i, fra 1998 til 2002), for å ta noen bilder, for bloggen, (for å vise hvilke butikker jeg mente, osv.).
Og da jeg var en tur innom Bunnpris, (som Rimi Nylænde nå heter).
Så syntes jeg at jeg så en som ligna, på min tidligere underordnede/låseansvarlige Manzoor der, (bror av ei Gul-e-Hina, som faren til jobba på et nærliggende vaskeri).
(Eller om det kan ha vært lillebroren til Manzoor og Gul-e-Hina.
En som dukket opp der, (og fortalte at han hadde slått ned en tyv/raner på en bensinstasjon hvor han jobba, (muligens ved Ullevål/Ringveien)), da Gul-e-Hina måtte jobbe ekstra, siden at det hadde vært ran.
Noe sånt).
Så det jeg tenker, når jeg ser artikkelen overfor.
Det er, om det er Manzoor, (fra Holmlia vel), som har blitt angrepet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.Kiosken Reminent, (som jeg blogget om ganske nylig, og som jeg muligens var senter-leder for).
Den lå forresten, like ved der den blå bilen står parkert, på bildet overfor.
(I tilfelle noen tror at det var der jeg jobba.
For enkelte Rimi-butikksjefer, (som Magne Winnem), syntes at det var morsomt, å kalle de minste Rimi-butikkene, (som Rimi Nylænde), for kiosker.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde.
Så var det en ransbølge der, (på Lambertseter).
(Noe jeg har skrevet om på blogg og i memoarer).
Og etter et av ranene, (det var den helgen vi bytta fryse/kjøle-disker), så tisket regionsjef Jon Bekkevoll om meg, angående at jeg burde ha prøvd å slå ned, en raner, med kniv.
(Sånn som jeg husker det).
Men dette hadde vi lært om, på et ranskurs, (på Rimi Prinsdal vel), et eller to år tidligere.
At Rimi syntes det var bedre, å miste noen hundrelapper, (vi skulle ikke ha mer enn et par tusen i kassaskrinet).
Enn å miste en ansatt.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her ser man inngangsdøra til kiosken Reminent, (som jeg muligens var senterleder for, (jeg ble ‘jaget’ inn dit av min assistent Jan Henrik en gang, på den tida som de satset på å bli en rendyrket tippekiosk)):
https://www.ao.no/butikkansatt-kritisk-skadet-med-stikkvapen-forsok-pa-ran/s/5-128-90830
PS 5.
I 1999, så skulle Rimi kutte ut de minste butikkene.
Man måtte ha plass til mellomsortimentet.
(Rimi Nylænde hadde bare grunnsortiment).
Men det var det ikke plass til, på Rimi Nylænde.
(Jeg gikk rundt i butikken og prøvde å finne plass).Men jeg forslo ovenfor distriktsjef Jan Graarud, (som hadde hovedansvaret for dette).
At vi kanskje kunne ta over lokalene til den tidligere kiosken Reminent, (disse lokalene har nå stått tomme, i over 20 år), for å få nok plass.
(Og jeg kom også med andre forslag.
Som å gå ned til en frysedisk, (og ha en lignende løsning av Rimi Nordstrand)).
Men Graarud ville ikke være enig i noen av mine forslag.
Og butikken ble etterhvert til en ICA Nær-butikk, (eller noe lignende), med dyrere priser, enn det Rimi hadde.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det står også, i en artikkel, i Avisa Oslo.
(https://www.ao.no/butikkansatt-kritisk-skadet-med-stikkvapen-forsok-pa-ran/s/5-128-90830).At den ansatte var aleine på jobb.
Men sånn var det aldri, (med et unntak når det var snakk om sykdom), når jeg jobba som ansatt/leder der.
(Jeg jobba der også, fra 1993 til 1996.
Som vanlig butikkmedarbeider, låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef.
Det var i denne butikken, at jeg liksom gikk gradene, som Rimi-leder.
For å si det sånn).
Vi var alltid to på jobb, (bortsett fra en enkelt morgen, når ei kassadame var syk, (på den tida jeg jobba som butikksjef der)).
Og det måtte vi nesten være.
For flaskeautomaten var vanskelig, (flaskene gikk ned i kjelleren, (det var snakk om en slags ‘professor Baltazar-løsning’)).
Og det kunne når som helst ringe på lagerdøra, (i kjelleren), osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Flashback til 1998
Da jeg bodde i Trondheim, fra februar til april, i 2018.
Så sa en bergensk NAV-dame, (Torhild Gundersen), til meg, at jeg skulle skrive hva folk sa om meg, på CV-en min.
(Dette var noen dager/uker før de kasta meg ut i kulda, for å dø:
https://johncons.angelfire.com/kastautikulda.html).Og det distriktssjef Anne Kathrine Skodvin sa om meg, på slutten av 1998.
(Noen uker/måneder etter at jeg hadde begynt, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Som var den første butikken, som jeg jobba som butikksjef i).
Det var at jeg var så god, på butikkdrift.
At de, (‘hovedkontor-folka’), kunne sette igang med store ombyggings/prosjekt-arbeider, (for eksempel å flytte fruktavdelinga), mens jeg var butikksjef i butikken.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
