Stikkord: Danmark
-
Min 12xtippoldefar Thøger Jensen Løvenbalk, har visst spilt en rolle, i forbindelse med innføringen, av reformasjonen, i Viborg/Danmark
http://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11770&tree=2
PS.
Her er mer om dette:
https://da.wikipedia.org/wiki/Viborg
PS 2.
Enda mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 3.
Og enda enda mer om dette:
PS 4.
Mer om Thøger Jensen (Løvenbalk):
-
Det her må vel ha vært noe bestemor Ingeborg har arvet fra Danmark. Hm
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer om min mors fetter Steffen Heegaard
http://finans.borsen.dk/artikel/1/246702/topdanmark_aktier_til_medarbejdere_er_et_vaerktoej.html
PS.
Her er mer om dette:
http://www.kommunikationsforening.dk/netv%C3%A6rk/medlemmer/steffen-heegaard
PS 2.
Topdanmark forsikring har visst IF/Sampo, som deleier:
Her er mer om dette:
-
Min grandtante Unse, har visst flyttet, til Lendemosevej. Det visste jeg ikke
https://nuwber.dk/person/1996516
PS.
Da jeg ringte min grandtante Unse, ifjor, (fra Danmark), så sa hu, at hu bodde, på sykehjem, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Men hu har visst flytta derfra nå.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om min grandtante Unse Heegaard:
-
Her står det at avtalen om passfrihet i Norden fortsatt gjelder. Likevel ble jeg ifjor nektet dansk personnummer, (som man trenger, for å få dansk bankkonto), med den begrunnelsen, av norsk førerkort ikke beviste nasjonalitet, (var det vel). Og den norske ambassaden i København, sa det samme
PS.
Det værste var, at jeg blogget jo, om denne saken, mens dette foregikk.
(Fra hovedbiblioteket, i København).
Og da, så satt alle ‘bønda fra nord’, (i Norge), og leste, om denne saken, (på bloggen min), uten å gjøre noen ting.
Så nordmenn er jo en skam, for alle andre, enn apekattene muligens, må jeg si.
Det er liksom ikke mulig, å ta noe rett fram lenger, (virker det som).
Nei, dette er en skandale, (må jeg si).
Erik Ribsskog
PS.
Og jeg har klaget, til Nordisk Råd, (i København), om dette, (at jeg ikke fikk dansk personnummer), i etterrtid.
Og Nordisk Råd bare ‘kvemer’, og later som, at de ikke forstår, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så jeg har ikke ord, for denne idiotien, (i Norden), må jeg si.
Nei, det finnes nesten ikke grenser, for hvor mye jeg skammer meg, over å ha så patetiske landsmenn og medskandinaver.
Nei, ærlig talt, at man skal oppleve så mye idioti, (som går over alle grenser).
Nei, dette er et skammens Norden, (i en skammens verden), må jeg si.
Dette strider mot alt som heter rettferdighet, at jeg skal bli tulla med, så mye.
At det går an, å være, så idioter.
Det er visst ingen ære lenger, (noen steder), i verden.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det må være fordi, at det var, ei negerdame, som nekta, å gi meg, det danske personnummeret.
(På det internasjonale Jobcenter, i Gyldenløves gade, i København).
Og derfor, så tørr ingen, å rydde opp, i denne saken, (kan det virke som).
Så Danmark, (og Norden), er nok styrt, fra Afrika, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 10 – Kapittel 35
Det var også sånn, (på Arvato), at de ringte, fra Nidarosdomen, for å aktivere, (husker jeg).
Og da nevnte de som ringte, (for å aktivere Windows, var det vel), at de drev, med noe slags restaureringsarbeid, (av Nidarosdomen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at jeg en gang prata, med ei dansk dame, i Odense.
Og hu likte, å dra til Geilo, for å gå på ski, om vintrene, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen ganger, så ringte det dansker, (og vel også eskimoer), fra Grønland, (på den danske linjen), husker jeg.
(Man kunne muligens høre, hvis det var eskimoer, som ringte.
For de prata veldig treigt, (som regel), sånn som jeg forstod det.
Noe sånt).
Da spurte jeg en gang, (en danske vel), om hvordan været var på Grønland, (husker jeg).
Og da hadde det visst blitt is på fjorden allerede, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ringte noen islendinger, (på engelsk), for å aktivere, fra en nedlagt militærbase, (på Island), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener også, å huske, at politiet i Frederikshavn ringte.
For å få svar, på noen generelle spørsmål, om produktaktivering, (av Windows).
For de prøvde å finne ut, hvem som eide, noen datamaskiner, (eller noe i den duren). da.
Og da overførte jeg samtalen, til Team Leader Vivian Steinsland, (mener jeg å huske).
(Siden at hu vel, hadde mulighet, til å finne ut mer, om det disse politifolkene lurte på, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en skipskaptein ringte, en gang.
Og han brukte, en Windows-PC, for å styre skipet.
(Noe sånt).
Så da lot jeg han bare aktivere, (husker jeg).
(Sånn at ikke skipet skulle kræsje, da).
For det var visst lov, å bruke litt skjønn, når man aktiverte Windows.
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ganske ofte, var døve folk, som ringte.
Og de ringte da, (ved å bruke tekst-telefon vel), gjennom en slags døvetelefon-tjeneste.
(Jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang på begynnelsen av 80-tallet, viste meg, at hans døve datter Lene, hadde en sånn tekst-telefon, (i huset deres, i Havnehagen, på Bergeråsen).
Noe sånt).
Og da, (når de døve ringte), så kunne det ta lang tid, å bli ferdig med samtalen/aktiveringen, (husker jeg).
En gang, så var det sånn, at døvetelefonen, (i Danmark vel), brukte tre forskjellige folk, for å liksom formidle, en samtale, (fra en døv da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, så ringte det, en transe, (eller noe sånt), fra Bergen, (husker jeg).
Og da var det sånn, at den personen, skapte seg liksom da, (husker jeg).
(Og den personen var også, veldig nedbrutt, hørtes det ut som).
Så da fikk jeg Team Leader Vivian Steinsland, (som var fra nettopp Bergen), til å prate, med denne ‘avvikeren’ da, (husker jeg).
(Siden at hu liksom, forstod bergensk bedre, da.
For å si det sånn).
Men jeg pleide egentlig ikke, å ha problemer, med å takle samtaler, på dialekt.
Men dette var bare, en skikkelig rar samtale da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 10 – Kapittel 34
Det var også sånn, (på Arvato), at et stykke ut, i 2006, (var det vel).
Så begynte det, ei somalisk-dansk-engelsk dame, (må man vel kalle henne), ved navn Nina Jamma der.
Hu var i begynnelsen av 20-årene, vel.
Og jeg svarte ofte, på danske telefoner.
Så jeg måtte noen ganger sende telefoner, til Nina Jamma, (som hadde dansk som førstespråk vel), når danskene ikke forstod, hva jeg sa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma bodde, i Walton, (som meg).
Men hu bodde, en holdeplass lenger, fra sentrum, (enn meg), sånn som jeg husker det.
Hu gikk av, ved ‘hoved-kirken’, i Walton, vel.
(Like ved Steven Norris, (fra Mandeville Street), ‘sin’ pub Black Horse.
Noe sånt).
Hvor jeg vel også, pleide å gå av bussen, noen ganger.
(Hvis jeg skulle handle, på Coop, (som var lenge oppe), for eksempel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma fortalte meg en gang.
At grunnen til, at de flytta, fra Danmark.
Det var, at hennes lillebror, hadde blitt dårlig behandlet, der.
(Noe sånt).
Han hadde blitt syk, (fortalte Nina Jamma).
Og han hadde da ikke, fått lov til, å være, på sykehuset, (fortalte hu).
(Noe sånt).
Og denne manglende legebehandlingen, hadde visst ført til, at hennes lillebror døde da, (sa Nina Jamma).
Så derfor, så flyttet de, fra Danmark, da.
Så Nina Jamma bodde, sammen med sine foreldre, (og brødre), i England da, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var forresten en av Nina Jamma sine brødre, (må det vel ha vært), innom hos Arvato, (husker jeg).
(Dette var vel, en litt yngre bror, av Nina Jamma, virka det som for meg).
Og han broren, hadde på seg, helt nye, (og vel også dyre), joggesko, (husker jeg).
Og det husker jeg, for han satt, oppå et skrivebord/PC-bord, (hos Arvato, i andre etasje, (var det vel), i the Cunard Building), mens han hadde føttene sine, oppå en stol, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Mens han bare satt der, liksom.
Mens Nina Jamma jobba, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma fortalte meg også, en gang, litt om hvordan det hadde vært, da hu var på ferie, i Amerika.
(Noe sånt).
Og hu ville også, bytte vakt med meg, en gang, som hu skulle, til London, (var det vel).
Og det gikk greit, (sånn som jeg husker det).
Og det var også sånn, at Sophie Linvall Johnson, en gang, ville bytte vakt, med meg.
(Sånn som jeg husker det).
Men det gikk ikke greit, (må man vel si).
For jeg husker, at jeg kom, på jobb.
Da jeg skulle jobbe, Sophie Linvall Johnson sin vakt.
Og så var hu Sophie Linvall Johnson, på jobb, (enda vi hadde bytta vakt), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siste gang, som jeg så, Sophie Linvall Johnson.
Det var en gang, på nyåret, i 2006, vel.
Sophie Linvall Johnson dukka opp, på Arvato, (mens vi holdt til, cirka der, hvor vi hadde holdt til, i juleferien 2005, vel).
Og så hadde hu med seg, en videokassett, som hu hadde lånt, av Michael O’Shaugnessy, vel.
Og så leverte hu den video-kassetten, (eller om det var en DVD-film), til Michael O’Shaugnessy, da.
Mens hu vel forklarte, at hu skulle begynne å jobbe, i Speke, (for en PC-produsent), vel.
(Noe sånt).
Men jeg sa ikke noe til Sophie Linvall Johnson, (den dagen), husker jeg.
(For jeg hadde liksom, begynt å isolere meg litt, da.
Etter at Janine England, hadde begynt, med den ‘spioneringa’ si, (etter den festen, som jeg var på, hos de svenske ‘Abba-søstrene, osv.).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Nina Jama:
-
Min Bok 10 – Kapittel 14
Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Marianne Høksaas, en gang sa noe, om danskene.
For danskene sa noen ganger.
Når en nordmann svarte, på telefonen, (hos Arvato sin Microsoft-aktivering).
At: ‘Jeg forstår igge det svensk’.
(Noe sånt).
Så danskene, hørte altså ikke forskjell, på østlandsdialekt og svensk, da.
(Noe sånt).
Så de trodde, at de hørte noen, som snakket svensk.
Når de egentlig hørte en, som snakket østlandsdialekt, da.
(For å si det sånn).
Og da sa Marianne Høksaas, (til meg).
(Dette var kanskje en samtale, i forbindelse med, noe opplæring.
Eller om det var, et slags obligatorisk møte.
Noe sånt).
At, når ‘de’, (altså Marianne Høksaas og hennes norske slektninger), var på ferie, (hos noen litt fjernere slektninger kanskje), i Danmark.
Så pleide ikke danskene, å kalle dem, for svensker, (sa Marianne Høksaas).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas sa også det, (i forbindelse med noe opplæring vel).
At når danskene snakket sånn, at det var umulig, å forstå, hva de sa.
Så skulle vi norske, bare jatte med, og si et eller annet, da.
(Noe sånt).
Og så la danskene, få aktivere, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg må innrømme, at det hørtes litt rart ut for meg, at Marianne Høksaas, (som var halvt dansk), ikke skulle forstå noe, av det danskene sa.
Men det kan jo hende, at hennes mor, hadde lært seg, å snakke norsk, (i løpet av de årene, som hu hadde bodd, i Norge).
(I motsetning til min mormor Ingeborg Ribsskog, (for eksempel).
Som jo hadde bodd, i Norge, siden rett etter krigen.
(Dette var i 2005, så da hadde bestemor Ingeborg, bodd i Norge, i nesten 60 år, (eller noe i den duren), vel).
Og fortsatt ikke lært seg, å snakke norsk, da).
Jeg selv, var jo vant med, å høre, bestemor Ingeborg sin dansk.
(Fra oppveksten og familieselskap, osv.).
Så det å forstå danskene, var ikke det, som var problemet mitt, (med de danske samtalene), må jeg si.
Problemet var, å få danskene, til å forstå, hva _jeg_ sa, (vil jeg si).
For hvis jeg snakket norsk, så sa ofte danskene, at de ikke forstod svensk, da.
(Noe sånt).
Og en gang, så var det, en danske, som sa: ‘Hold keft mann’, (på telefonen).
Og er det å si ‘hold keft’, i Danmark, like frekt, som det å si ‘hold kjeft’, i Norge, (tenkte jeg da).
For det, (‘hold keft mann’), sa aldri, bestemor Ingeborg da, (sånn som jeg husker det).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjelder, hvordan Marianne Høksaas selv pratet.
Så var det også litt rart, (må man vel si).
For Marianne Høksaas var jo, fra Sørlandet, (nemlig fra Risør).
Men hu hadde ikke antydning, til sørlandsdialekt, (når hu prata), vil jeg si.
(Sånn som for eksempel Ragnhild fra Sørlandet og Rimi Lambertseter/Min Bok 5 gjorde).
Marianne Høksaas snakka bokmål, (eller riksmål), vil jeg si.
Selv om jeg har hørt, at hu nå snakker, en slags ‘tulle-dialekt’, (må man vel kalle det), på BI, (hvor hu nå jobber), sine videoer, (som BI har, på sine nettsider).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når det gjelder Marianne Høksaas.
Så kan det forresten ha vært sånn, at det var faren hennes, som var dansk.
(Og ikke mora).
Det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.
(For det er mulig, at Marianne Høksaas, bare sa, at hu var halvt dansk.
Men at hu ikke fortalte, (på Arvato), om det var mora eller faren, som var dansk.Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Hvis man hører, på Wikipedia, (https://no.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r), så sier en Risør-dame der, at de fleste, i Risør, snakker bokmål, nå for tida.
(Noe sånt).
Så det er visst ikke så uvanlig, å ikke snakke sørlandsdialekt, (med myke konsonanter osv.), hvis man er, fra Risør.
(Noe sånt).
Og sommeren 1979, (var det vel), så kjørte min mor og stefar, med meg, min søster Pia og halvbror Axel, ned til Sørlandet, (fra Larvik).
Og da, så var det sånn, at vi kjørte gjennom, en tunell, som het Sørlandsporten, (husker jeg).
Og etter at vi hadde kjørt gjennom, den tunellen, så var vi liksom, på Sørlandet, da.
(Forklarte vel mora og stefaren min.
Noe sånt).
Og tunellen Sørlandsporten ligger, i Risør kommune, (så jeg nå, på Wikipedia).
Så Risør, (hvor Marianne Høksaas er fra).
Ligger på grensa, mellom Østlandet og Sørlandet da, (må man vel si).
Så man må kanskje si, at Marianne Høksaas, er østlending, da.
Siden at hu ikke, snakker sørlandsdialekt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
