Da jeg dukket opp, på den norske kirke i København, i mars-måned.
Så viste presten der, (en Magne Hoem vel), meg en liten statue, som de hadde, i kirken.
Det var en statue av to søstre, sa presten.
Og det skulle symbolisere Norge og Danmark, (etter andre verdenskrig), sa presten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men da jeg bodde, i København, så sa danskene støtt, at jeg var svensk.
(For danskene trodde at jeg var svensk, når jeg pratet norsk.
Noe sånt).
Og danskene snakket ofte til meg på svensk, (selv om deres førstespråk var dansk og jeg er kvart dansk, og vant til å høre min mormor sitt språk, og hun snakket dansk, selv etter 60 år i Norge).
Så hvordan søster er dette, som ikke skiller på svensk og norsk?
Danmark skiller ikke, mellom sin ‘søster’ Norge, og disse søstrene sin arvefiende, (nemlig Sverige).
Så hva skal dette bety, lurer jeg.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.vanderkrogt.net/statues/object.php?webpage=ST&record=dk032
PS 3.
Jeg har også hatt en del møter, her på Blakstad, de siste dagene.
Og etter disse møtene, så har jeg tenkt det, at det kanskje ikke har kommet bra nok fram, på bloggen.
At vi som gikk på økonomi-linja, på handel og kontor.
(Ihvertfall på Sande videregående).
Vi ble mer eller mindre drillet, til å være litt sånn ‘Ola Nordmann’, (eller ‘Bjarne’, eller ‘Johan, eller ‘Gunnar’), når vi skulle sende korresponanse, (på den tida brev, men nå ofte e-poster), som forbrukere, (og lignende).
For vi som var noen slags eksperter, på kjøpsloven, osv.
Vi burde/kunne gjøre oss litt dumme liksom, (lærte vi), i kontakt med firmaer og andre organisasjoner.
For å teste dem litt, liksom.
For hvis ikke vi ‘ekspertene’ klarte å få våre rettigheter, (i møte med disse organisasjonene).
Hvordan skulle det da gå med ‘Ola Nordmann’, (fra landsbygda), liksom.
(Når han prøvde å få sine rettigheter).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
