johncons

Stikkord: Danmark

  • Min mors danske fetter Steffen gikk visst på Rungsted Privatskole

    https://skolehistorie.dk/716468.pdf

    PS.

    Lillebroren Thomas gikk visst også på samme skole:

    https://skolehistorie.dk/716470.pdf

    PS 2.

    Hun ene klassekameraten til Thomas er visst baronesse:

    https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10412&tree=2

    PS 3.

    Jeg har forresten gått i samme klasse, som en folk sa om, at var baron (eller om det var greve).

    Dette var det året jeg var russ i Drammen.

    (Skoleåret 1988/89).

    Da gikk jeg datalinja (som utvekslingselev fra Sande videregående).

    Og han adelsmannen (eller hva han var) gikk i markedsføringsdelen av klassen.

    (Vi på datalinja var bare 10-20 elever (muligens på grunn av at Gjerde bare hadde en datasal).

    Noe sånt).

    Og han adelsmannen var fra Hemsedal (sa de andre i klassen) hvor han visst oppførte seg billig (sa noen) når turist-damer fra Oslo dukka opp.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    I ‘Min Bok’ så begynte å forklare om, en gang som jeg møtte han greven (på Bragernes, i Drammen) etter skoletid (men jeg skrev meg litt bort):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 5.

    Den gangen jeg møtte han greven, etter skoletid.

    Da var det vel sånn.

    At min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.

    (Jeg pleide noen ganger å møte Pia og/eller Cecilie, i Drammen sentrum, etter skolen.

    For de var byvankere (selv om de gikk på Sande videregående).

    For å si det sånn).

    Hu Cecilie Hyde, hu dro med Thomas Bille (som var i samme gjeng som henne, nemlig Depeche-gjengen) og meg.

    Og så gikk vi bare, litt bort mot CC-senteret/Brakerøya.

    Og så var det vel sånn, at han greven, stod og hang, på fortauet (noen kvartaler unna Gjerdes videregående).

    (Det er mulig at han hadde bilen sin parkert der (og at det var noe feil med bilen).

    Noe sånt).

    Og da gikk jeg med solbriller (for jeg prøvde å liksom se like kul ut, som de i Depeche-gjengen, da).

    (Noe sånt).

    Og da sa han greven: ‘Nå så du kul ut’ (eller noe lignende) når jeg gikk forbi.

    (Husker jeg).

    Men han greven gikk som sagt, i markedsføringsdelen av klassen.

    Og dette var tredje-året.

    Så klassen var delt i cirka halvparten av timene.

    Så det var ikke sånn, at jeg ble noe kjent med han greven, selv om vi gikk i samme klasse.

    (Jeg hadde jo gått på Sande videregående, i første og andre klasse.

    Så jeg hadde bare sett en av mine klassekamerater, før jeg begynte i denne klassen.

    Og det var Monica Ødegaard fra Svelvik (som jeg gikk i klasse med, det andre året på økonomi-linja, på Sande videregående, året før)).

    Men det var kanskje litt ‘russisk’ at Cecilie Hyde, Thomas Bille og meg, gikk gjennom Bragernes-gatene, på den måten.

    For vi skulle vel egentlig ikke noe ‘borti der’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette var noe slags tull, fra Cecilie Hyde.

    (Må man vel si).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er mulig at Cecilie Hyde og Thomas Bille ville ha jobb, på CC Storkjøp.

    (Hvor jeg jobba 2-3 vakter i uka.

    Dette skoleåret).

    Og at de ville, at jeg skulle introdusere de, for butikksjef Karin Hansen der.

    (Og at det var derfor, at de ville, at jeg skulle bli med dem, å gå i den retningen.

    For å si det sånn).

    Men isåfall så var de veldig vage.

    (Må jeg si).

    Og jeg hang ikke helt med på dette.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det kan jo ha vært sånn.

    At han Hemsedal-greven, har prøvd å sjekke opp damer (på after-ski osv.) ved å si at han er greve.

    Og så har dette kanskje vært en slags intern vits, blant hans klassekamerater osv., året før (eller noe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Bærum

    På lørdag 1. juli, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Meny Bekkestua (på Bekkestua Senter) så var det rot:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    PS 5.

    Meny hadde stikkprøve-kontroll i selvbetjenings-kassa.

    Og jeg har bodd mange år i England.

    (Fra 2004 til 2014.

    Og i 2017).

    Og jeg husker første gang jeg så en selvbetjeningskasse.

    Det var på Sainsburys sitt hypermarked i Kensington (i London).

    (Det som tidligere hadde døgnåpent mandag til søndag).

    Dette var vinteren 2005.

    Og da jeg flytta til Liverpool, sommeren 2005.

    Så fikk de etterhvert (mens jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) en butikk, som heter Tesco Superstore Liverpool One.

    Og der handla jeg fast (mer eller mindre hver dag) i en del år.

    Og der handla jeg som regel alltid i selvbetjeningskassene.

    Og der var det aldri stikkprøve-kontroll.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og når jeg seinere bodde i Keith Court (i Walton, også i Liverpool) hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.

    Så handla jeg mye, på Sainsburys sitt hypermarked, i Rice Lane.

    Og der pleide jeg også å handle i selvbetjeningskassene (flere ganger i uka, i et par år) husker jeg.

    Og det var aldri stikkprøve-kontroll der.

    Og jeg handla, på den tida, også en god del, på Asda Walton Superstore (da eiet av Walmart).

    Og der var det heller aldri stikkprøve-kontroll.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da jeg bodde i Tuebrook (hvor jeg bodde i cirka tre måneder, høsten 2017).

    Så handla jeg annenhver dag, på Asda Walton.

    Og annenhver dag på Tesco Superstore Old Swan.

    Og jeg handla så godt som alltid, i selvbetjeningskassene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var aldri stikkprøve-kontroll.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark, Sverige og Tyskland.

    Og i Tyskland, så er det som i England.

    (Vil jeg si).

    Det står ofte noen voksne/veloppdratte/observante kvinnfolk, og følger med, på de som handler.

    Og noe stikkprøve-kontroll, trenger nok ikke disse.

    Men de er veldig sikre, på hvordan de oppfører seg (og fører seg) osv., da.

    (Da jeg handla i selvbetjeningskassa, på Coop i Stockholm sentrum, i forkant av pandemien.

    Så var det ei åndssvak butikkdame der, som bare så på, at noen stjal.

    Husker jeg.

    Så de i Sverige, er ikke så flinke.

    Må man vel muligens si).

    Og jeg har aldri opplevd noe stikkprøve-kontroll, i Sverige, Danmark, Tyskland eller England.

    Men i Norge, så har butikkene dette, hele tida nå.

    Og hvordan fungerer denne stikkprøve-kontrollen.

    Det kan man kanskje lure på.

    Da jeg jobba på Rimi Nylænde (hvor jeg jobba, fra 1993 til 1996 og så igjen (som butikksjef) fra 1998 til 2000).

    Så hadde de en knapp, som de ansatte skulle trykke på, før de gikk hjem.

    Og hvis det lyste rødt, så skulle butikksjefen (eller en assistent) se gjennom handleposene, til kassadama.

    Men dette ble sett på, som noen snodige greier, fra dinosaurenes tid (mer eller mindre).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette (at man skulle trykke på en sånn ’tilfeldighets-knapp’) var ikke noe som fortsatt ble gjort.

    (De hadde gått over til vektere (fra Skan Kontroll eller SES) som stod utafor butikken, ved stengetid (såkalt utpasseringskontroll).

    Og når jeg fikk leder-opplæring der (våren/sommeren 1994) så fikk jeg ikke noen instruks (må jeg si) om at den ’tilfeldighets-knappen’ skulle brukes.

    Den knappen ble bare ledd av (av hu Hilde fra Rimi Hellerud).

    Sånn som jeg husker det).

    Denne maskinen fungerte bare, som en slags icebreaker (eller som noe slags underholdning) hvis noen måtte vente litt, når de skulle hjem (ved stengetid) siden at Rimi hadde felles utpassering (av sikkerhets-grunner).

    Så at noe som tydeligvis ble skrotet som umoderne/gammeldags/for autoritært på 70/80-tallet.

    At vi nå har fått det tilbake.

    Det er kanskje litt rart.

    Og nå er det kundene (som liksom skal bli behandlet som konger) som blir utsatt for dette.

    Det henger vel ikke helt på greip.

    Man må vel si, at dette er noe slags ‘russisk’/fremmedkulturelt tull (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    På Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) så var det rot:

    PS 8.

    Som er kjent fra media, osv.

    Så har Extra en tilbuds-ordning som heter: ‘2 for’.

    (Som noen politikere har kritisert.

    For de mener at denne tilbuds-ordningen diskriminerer single/enslige.

    Noe sånt).

    Siden pandemien (eller noe i den duren) så har jeg pleid å kjøpe to pepperoni-pizzaer hos dem.

    Og de to pizzaene kosta først 40 kroner cirka.

    Og så 50 kroner cirka.

    Og nå koster de 60 kroner cirka.

    (Noe sånt).

    Noe av dette, er muligens, på grunn av den såkalte dyrtiden.

    Men likevel, så er det sånn, at denne varen har gått mye opp i pris.

    Jeg har faktisk tenkt, at noen, kanskje burde startet, en portal.

    Hvor folk kunne registrert hva de betalte, for den og den varen, hos den og den butikk-kjeden, den og den dagen.

    Da kunne man sett, hvor mye, som en vare, gikk opp og ned i pris.

    I gamle dager, så justerte de kanskje prisene, en gang i året.

    Men i våre dager, så settere kjedene prisene opp og ned (mest opp) hele tida.

    (Av en eller annen grunn).

    Og når det gjelder Meny, så kan man da sjekke prisene på nettet (hvis man har dårlig råd, dagen før man får lønning, for eksempel).

    Men det kan man ikke, når det gjelder Extra/Coop.

    Så det er vanskelig å vite (på forhånd) hvor mye man kan handle, for en hundrelapp (for eksempel) hos Extra/Coop.

    (Vil jeg si).

    Og sånn var det ikke, i gamle dager.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Extra var (denne dagen) utsolgt for de nevnte pepperoni-pizzaene.

    Noe de ganske ofte er.

    Og de andre ‘2 for’-pizzaene er ikke så gode (vil jeg si).

    Den med taco, er sånn, at kjøttdeigen smaker døden (som de sier).

    Og de har også en med hvit saus.

    Men den pizzaen er muligens noe fremmekulturelt tull (mistenker jeg) for å få nordmenn sin spising til å se ut som noe fra en porno-film (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og vegetar-varianten frister heller ikke (må jeg si).

    (Da ville vel Bærums-klysene/naziene forresten ha sagt, at jeg var muslim.

    Hvis jeg hadde kjøpt en sær pizza uten kjøtt/svinekjøtt.

    For så si det sånn).

    Og når de er utsolgt for disse pepperoni-pizzaene.

    Så blir det ofte sånn, at jeg da (siden at jeg sjelden har kjempegod råd) må kjøpe en italiensk pizza, som Coop/Extra selger (for en billig penge).

    Og den pizzaen er god.

    Men den er veldig ekkel/klam/’russisk’ (synes jeg).

    For de skryter av, på esken, at denne pizzaen er håndbakt.

    (Nå i det siste har de endret det.

    Sånn at det istedet står at deigen er: ‘Hånd-strukket’.

    Noe sånt).

    Og hvem er det som synes, at det er så kult, med en deig, som en italiener, har ‘grisa’ med.

    Nei, det må være russere (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Så den pizzaen er muligens for russere.

    (Noe sånt).

    Så det er kanskje en ting, at den pizzaen, delvis er håndbakt.

    Men det synes jeg, at blir som noe negtivt (noe som gjør meg litt kvalm) og ikke som et salgstriks.

    Så her lurer jeg litt.

    Her er folka på Coop sitt hovedkontor ekle (må man vel si).

    Siden at de absolutt skal ha med om, at denne pizzaen, er sånn, at en italiener, har tatt på varen (før den ble stekt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Her kan man se at Coop skryter av ‘2 for’-tilbudene i media, men butikksjefene behandler disse varene, på en stemoderlig måte (må man vel si) for de glemmer visst ofte å bestille (selv om disse pizzaene har vært på tilbud, i år og dag):

    https://www.nettavisen.no/okonomi/vil-ha-slutt-pa-disse-tilbudene-det-har-vi-ingen-planer-om-a-stoppe-med/s/12-95-3424025185

    PS 12.

    Dette at Extra har egne handlekurver for single, har gått meg hus forbi (dette er det klammeste noengang, må man vel si):

    https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17869442/extra-lanserer-singelkurv-finn-kjaerligheten-hos-extra?publisherId=89490

    PS 13.

    Coop/Extra sin klammeste pizza er: ‘Formet i hånden’:

    PS 14.

    Denne butikken sprer varene, før de setter dem opp (noe vi nok ikke kunne ha gjort på Rimi Nylænde (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000) for eksempel, for da ville nok kundene ha klaget fælt):

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Bekkestua Handelshus har noen tranga/klamme doer (som det koster ti kroner å bruke (man må betale med kort)).

    Men det var sånn, at det var noe feil med vasken der.

    Sånn at man ikke fikk vaska henda ordentlig.

    (For å si det sånn).

    Så da er det kanskje mer fristende, å heller bruke gratis-doene, på Bekkestua Senter (eller Coop-Torget).

    (Må må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

  • Fra Oslo i går

    PS.

    Det man kan høre, er klokkespill fra rådhuset.

    (Noe man vel kan høre, hver hele time.

    Noe sånt).

    Og så har jeg mer eller mindre forvilla meg inn på området til universitetet (de gamle bygningene i Karl Johan, som nå for det meste blir brukt som juss-fakultet (og hvor min morfar Johannes (som døde i 1985) studerte, i sin tid)).

    (Det var også sånn, at jeg tok et juss-fag her (JUR 1630 Privacy and Data Protection) som jeg ikke fikk sjansen til å fullføre.

    Vår-semesteret 2015).

    Dette var på vei tilbake til t-banen, etter at jeg hadde handla, på Extra Pilestredet Park.

    Og det kommer en skildring etterhvert, om denne handleturen.

    (Selv om skildringene er noen måneder på etterskudd.

    Men jeg skal prøve å få opp farten på de, etterhvert.

    Sånn at de er en del mindre på etterskudd, på slutten av dette året.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Evaluation survey of JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection
    Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> 26. mai 2015 kl. 14:44
    Svar til: Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no>
    Til: eribsskog@gmail.com

    Dear student,

    The following is an evaluation survey for the course you have been completing this session (JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection). In order to improve the quality of the class and provide a better learning experience for future students, we would like to ask that you please take some time to complete the following survey.

    The survey itself is voluntary. Your choice to participate or not participate can in no way effect your grade and/or your standing in the class. We ask for your participation for evaluation purposes only. Your participation in the survey will be kept anonymous from the instructor and staff.

    We take what you have to say very seriously and will use your constructive criticisms to improve the course for future sections.
    Please click on the link below to start the survey.

    Best regards,

    Prof. Lee Bygrave
    Responsible lecturer

    Click here to participate
    Click here if you do not want to participate:

    Service provided by www.questback.com – Questback Essentials’.

    PS 3.

    Jeg er egentlig NHI og HiO IU-student, så det har litt blitt tull med UIO og University of Sunderland (noe jeg har skrevet mer om, i mine memoar-bøker og på blogg):

    PS 4.

    Jeg gikk jo på NHI.

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    Så jeg trengte egentlig ikke ex-phil (i det hele tatt).

    Men det første året jeg bodde i Oslo (studieåret 1989/90).

    Så pleide jeg noen ganger å besøke noen Svelvik-damer (venninner av min lillesøster Pia) som også bodde i Oslo (i Wahls gate på Grønland).

    (På søndagene.

    Var vel dette for det meste).

    Disse (Lill og Pia fra Korea) hadde liksom et slags ‘bonde-ungdomslag’, for Svelvik/Berger/Sande-folk.

    (Må man vel nesten si).

    Og noen av de som pleide å vanke der (Elin Jensen og Torunn Pettersen).

    De begynte en gang (som jeg besøkte Lill og Pia fra Korea, og vi spilte Geni, eller noe) å chatte, om UIO og ex-phil.

    Og da ble jeg litt nysgjerring, på hva det var.

    Og så ble det til, at jeg fikk låne en ex-phil-bok, av hu Torunn (som er død nå vel).

    Sånn at jeg slapp å bli mobba mer, av NHI-folk, som stakk innom Matland/OBS Triaden, det året jeg jobba der, i et friår fra NHI, studieåret 1990/91 (for å spare opp penger til videre studier, siden at NHI ikke var full-finansiert fra Lånekassa, for det var sånn at sosialistene ikke likte private høyskoler/akademier noe særlig, på den tida).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I PS 3 så står det om, at jeg prøvde å ta ex-phil (som privatist) våren 1991.

    (Jeg fikk låne en bok av hu Torunn Pettersen.

    Og så dro jeg til en bokhandel, som de hadde i kjelleren, i et av byggene, i videoen øverst.

    Og så kjøpte jeg minst en bok til (som var pensum).

    Husker jeg).

    Og så leste jeg disse bøkene, i stua til min tidligere stefar Arne Thomassen og hans partner Mette Holter (på Furuset).

    (Jeg leide et rom av disse, mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden.

    Og der fikk jeg meg et halvt års vikariat, høsten 1990.

    Og våren 1991, så begynte jeg istedet, å jobbe deltid (kvelder og helger) der (noe som ikke var et så stort problem, for jeg betalte bare 1.000 kroner i husleie (hver måned) og de kvelds/helge-vaktene beholdt jeg, mens jeg gikk det andre året på NHI (studieåret 1991/92)).

    Så da passa det bra, å også lese/studere litt, på fridagene).

    Og siden at jeg var privatist, så dro jeg ikke på forelesninger.

    (Det er mulig at jeg kunne ha dratt på forelesninger.

    Men det å være privatist, betyr (sånn som jeg husker det) at man for det meste leste hjemme.

    Noe sånt).

    Og så dro jeg, ned til Blindern (var det vel) for å ta eksamen (våren 1991).

    Og da var det sånn, at en av eksamens-vaktene (ei gammel dame) sa at det nå ikke var lov å snakke sammen lenger.

    (Dette var da oppgavene ble delt ut.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at ei ung student-dame der, spurte meg (om det og det, angående noe hu ‘hoved-eksamensvakten’ hadde sagt, eller noe).

    Og jeg (som satt i kassa, på et stort hypermarked, og var vant til å yte kundeservice, siden at vi konkurrerte mot den enda større butikken Maxi Skårer, like ved).

    Jeg svarte hu da hu blonde student-dama (som spurte meg om noe).

    (Dette var muligens ‘street theater/gang stalking’.

    Har jeg tenkt seinere).

    Og derfor ble muligens min besvarelse strøket.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så kontakta jeg UIO.

    For å prøve å få en kopi, av min besvarelse.

    Sånn at jeg kunne ha postet den på bloggen (og folk kunne se, at denne besvarelsen muligens fortjente stå-karakter).

    Men da begynte UIO å ro til fiskeskjær.

    (Som de sier).

    Og de fant ikke denne oppgaven, noen steder.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det at jeg begynte på UIO (som privatist) våren 1991.

    Det var også litt, for å vise.

    At selv om jeg gikk (økonomilinja) på handel og kontor.

    Så fikk jeg meg likevel artium (generell studiekompetanse) derfra.

    (Siden at jeg hadde matte valgfag (russe-året på Gjerde).

    For å si det sånn).

    Så jeg kunne ha gått på UIO, fra høsten 1989 (istedet for NHI) hvis jeg hadde villet.

    Men jeg valgte å gå på NHI (som ikke var full-finanisert, fra Lånekassa, som nevnt overfor).

    Og det var på grunn av min klamme tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen.

    At jeg valgte bort informatikk-studiet på UIO.

    For Øystein (som vel var litt som edderkopp, som folk/journalister sier, siden at han også var videofilm/dataspill-pirat osv.) kjente liksom alle der (gjennom de ‘nerde-aktige’ Arcon-rollespill-kongressene osv., husker jeg at han fortalte meg (i stua ‘mi’ på Bergeråsen) i 1986 eller 1987).

    Og Øystein kunne nok (gjennom sine kontakter blant ‘UIO-nerdene’) mer eller mindre ha lekt seg med meg.

    Hvis jeg hadde valgt datastudier på UIO (istedet for NHI).

    (Husker jeg at jeg tenkte).

    Så derfor valgte jeg bort UIO (høsten 1989).

    Da jeg flytta til Oslo, for å studere.

    Så fikk jeg heller ende opp, på sosialkontoret, våren 1990 (på grunn av at NHI var en privat høyskole, som sosialister/woke-folk ikke likte, og derfor ga ikke Lånekassa studiestøtte, for NHI sine skolepenger, kun for cirka en tredel av skolepengene (det var vel snakk om 15.000 som Låsekassa dekte årlig (når det gjaldt NHI-skolepenger) men problemet var, at det årlige skolepenge-gebyret til NHI, var på cirka 39.000)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Hu student-dama som ba meg om hjelp (på ex-phil-examen, våren 1991).

    Hu minna kanskje litt, om min stesøster Christell.

    Men hu var jo russ, på den tida.

    Så mens jeg satt og hadde ex-phil-eksamen (på Blindern).

    Så lå nok hu (som vel var Holmestrand-russ, hu gikk ihvertfall på skole der, det første året på videregående).

    Hu lå nok drita full, og spøy, i en åker (eller en grøft) et sted, i Indre Vestfold.

    Mens hu hadde på seg, en kjempe-møkkete rødruss-dress.

    Og muligens hadde masse sperm i håret og sånn (for det gikk vel ganske hardt for seg, under russetida på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og hu lå muligens og spøy, i lag med min lillesøster Pia.

    Som var Drammens-russ (fra Drammen Gym) på den samme tida.

    (Selv om Pia muligens bare hadde råd til russekort.

    Og ikke til russedress.

    Hm).

    Og det er også mulig, at de da lå med rumpa i været liksom (i den møkkete åkern).

    Og med russedressen langt nede på knærna.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var nemlig sånn (som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’).

    At når jeg var på russedåp (i Sande) som Gjerde-blåruss, i mai 1989.

    Så var (av en eller annen grunn) Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj der.

    (Jan er åtte år eldre enn meg.

    Og han stjal min far, våren 1980.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Jan (som vel var rødruss 81 og oransje-russ 1978) var på Gjerde sin russedåp (som tilskuer, må man vel si).

    Og han klagde på, at jeg (som var nattklubb-russ i Oslo liksom, må man vel si (dratt med av min medruss Magne Winnem og noen russedamer fra Gjerde, som min klassekamerat Tim Jonassen kjente)).

    Jan klagde på, at russedressen min (som jeg for det meste hadde brukt på nattklubber i Oslo) ikke var noe særlig møkkete.

    Så jeg regner med, at Christell var møkka/bonde-russ, liksom.

    Som sin eldre halvbror Jan, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var også sånn.

    At siden at Jan (året før han ble russ) stjal min far (våren 1980).

    Så ble jeg boende aleine (i en leilighet som tilhørte min slekt sitt firma) fra 1980 til jeg ble russ (i 1989).

    Og så solgte min slekt ‘min’ leilighet (som jeg liksom hadde fått hevd på) mens jeg var russ.

    Og på grunn av det, så regna jeg litt med, at min slekt kanskje ville støtte meg, med husleie (for eksempel) mens jeg studerte i Oslo.

    (Dette snakka Jan, Pia, Christell og jeg om (på en restaurant).

    Våren 1989, i Kristiansand (hvor jeg ble dratt med, på et bryllup, i slekta til Jans mor Haldis).

    Og dette var samme helg som Hillsborough-tragedien (husker jeg).

    (Som var 15. april 1989.

    Sjekka jeg nå på Wikipedia).

    Så dette var noen dager/uker før jeg begynte å gå med russedress (noe Gjerde-russ vel begynte med begynnelsen av mai-måned).

    (Noe sånt).

    For da sa Christell og Pia, at min far hadde misbrukt Pia (disse ‘møkka-folka’ bodde nede hos Haldis, i Havnehagen 32).

    Og da måtte jo jeg si noe.

    Så jeg sa at da kan jeg/vi kutte ut min far, annet enn når det gjelder det økonomiske.

    (Noe måtte jeg jo nesten si.

    For å si det sånn).

    Og da svarte ikke Jan, Pia og Christell noe.

    Sånn som jeg husker det.

    Dette restaurant-besøket var antagelig mens Pia og meg sin far, og Christell og Jan sin mor, dreiv og pulte, på hotellet.

    For Jan og Christell sin mor (Haldis) ble så kåt av, å bo på hotell.

    Så som jeg husker det, fra en hotell-ferie til Gøteborg, sommeren 1983 (eller noe i den duren, da min far kjørte dit og min far og Haldis hadde en sex-orgie, etter å ha sendt Pia og meg til Liseberg, med taxi/billett-penger osv.).

    Og en hotell-ferie til Køge (da Haldis sin eldste sønn Viggo gifta seg) muligens våren 1985, eller når det var igjen).

    Og jeg fikk til husleie (jeg leide en hybel, av Jorås-familien, på Abildsø) de første månedene, av min studietid.

    Men så skjedde det (en gang studieåret 1989/90) at min lillesøster Pia, kom rekende inn til Oslo (fra Strømm/Drammen) og besøkte meg (på min hybel) på Abildsø.

    (Dette var året før hu ble russ.

    For å si det sånn).

    Og da sa Pia, at min far hadde sagt (enten på Sand/Roksvold (hvor min slekt (hvor jeg var eldste sønn av eldste sønn) hadde møbelfabrikk) eller i Haldis sin vannseng-butikk Drammen) at det ikke var meningen, at jeg skulle få til husleie, hver måned.

    (Noe sånt).

    Så etter det, så fikk jeg aldri mer til husleie (av mine industri-herre-slektninger i Strømm).

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg fikk meg ikke til å spørre om det mer (og jeg kontakta også Folkeregisteret, og fikk meg mitt eget familie-nummer osv., som det vel kalles, sånn at jeg ikke behøvde å ha noe mer med min far og Haldis å gjøre, for studenter blir automatisk registrert på sine foreldre sin adresse (selv om de bor i annen by/kommune) hvis jeg har forstått det riktig).

    (For å si det sånn).

    Ellers hadde jeg nok ikke trengt, å gått på sosialen (på Ryen) våren 1990.

    (Noe det endte med.

    På grunn av den dårlige studie-finansieringa, fra Lånekassa.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det er mulig at den mobbinga fra Jan, under min russedåp (i Sande).

    På at jeg hadde en russedress, som det var lite møkk på.

    Da kan Jan ha ment, at jeg brukte for mye penger, som nattklubb-russ i Oslo.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde jo kommet inn, på en samarbeids-avtale, mellom Sande videregående og Gjerdes videregående.

    Og det ble sett på, som veldig fint.

    (Sånn som jeg husker det).

    For da måtte man ha gode karakterer (for det var bare ti sånne Gjerde-utveksling-elev-plasser, som Sande-elevene kjempa om, sånn som jeg husker det).

    Så jeg representerte liksom Sande (og Berger/Bergeråsen) litt, i Drammen.

    Så jeg måtte neste henge litt med, på russetida og (syntes jeg).

    Og jeg fikk ikke et øre av min far (eller Haldis) det året jeg var russ.

    Jeg tok opp fullt studielån (det året jeg var russ) husker jeg.

    (Det var også sånn, at jeg delvis forsørget min lillesøster Pia.

    Som rømte (opp til meg) fra min far, Jan, Haldis og Christell.

    Det året jeg var russ).

    Og jeg fikk meg også en deltids-jobb, på CC Storkjøp (det året jeg var russ i Drammen).

    Men CC Storkjøp hadde en tradisjon angående, at russ fikk fri i mai-måned.

    Så jeg kunne velge mellom å ha fri i mai-måned og ha fri i mai-måned.

    (For å si det sånn).

    Ellers så hadde jeg nok jobba mer, i mai-måned.

    For jeg var ikke så besatt av russe-feiring, liksom.

    Selv om Jan (som hadde forvilla seg, til min russedåp-sermoni ved Sandebukta, åtte år etter at han selv var russ) muligens mente det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Alt dette, har jeg forresten skrevet om, i Min Bok og Min Bok 2.

    Men det skjerm-bildet overfor osv. (om min ex-phil-eskamen i 1991) er liksom bonus-materiale, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Hva Jan gjorde på min russe-dåp-sermoni.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men Jan dreiv kanskje, med noe slags råning.

    (Som han vel noen ganger dreiv med.

    Fra begynnelsen av 80-tallet).

    Og så har han tilfeldigvis sett meg (blant all Gjerde-russen) da.

    Og så tenkte han vel, at han skulle hakke litt på meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Etter å ha bodd i Danmark, i noen måneder, våren/sommeren 2015.

    Så lurer jeg forresten på, om Jan (som stjal min far i 1980 og min lillesøster Pia i 1982) sitt etternavn Snoghøj, egentlig betyr: ‘Slangehaug’ (eller noe i den duren).

    Da blir det Jan Slangehaug (eller Jan Christian Slangehaug).

    (Noe sånt).

    Så Jan kunne muligens ha vært med, i Harry Potter-filmene, med det navnet.

    (For å si det sånn).

    Det var ihvertfall sånn, at danskene (i København/Frederiksberg) hadde noe de kalte: ‘Ønskehøj’ (husker jeg).

    Og en ønskehøj, det var en slags haug, som man kunne klatre opp på, og så liksom ønske seg noe (fra sine bekjente/slektninger).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det er forresten sånn.

    At Jan (og hans storebror Viggo, den kjente bodybuilderen) noen ganger oversetter etternavnet sitt, til Snakehill.

    Og det betyr vel noe lignende av Slangehaug.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=%C3%98NSKEH%C3%98J

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    http://www5.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object284048/en

    PS 17.

    Hvis jeg husker riktig, fra da jeg bodde i Danmark, i 2015.

    (Jeg pleide å samle tomflasker, i denne delen av København/Frederiksberg.

    For jeg ble tulla med, på Sovjetstat-vis, av norske og danske myndigheter.

    Så jeg fikk ikke noe sosial-støtte (eller noe lignende) den våren/sommeren.

    For å si det sånn).

    Så var det sånn, at de syntes (i København/Frederiksberg, i gamle dager) at det var så morsomt, med gravhauger, fra vikingtiden.

    Og så lagde de en kunstig gravhaug, inne i en park (Frederiksberg Have) da.

    (Noe sånt).

    Og den keltiske sten-dyssen (som nevnes i PS-et overfor) er muligens også falsk.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og så har etterhvert København/Frederiksberg-folk (Frederiksberg er liksom Danmark sitt svar på Bærum, siden at kommunen grenser til hovedstaden) etterhvert begynt å kalle den kunstige gravhaugen for: ‘Ønskehøj’ da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Som jeg har blogget om tidligere, så er den nye danskekongen bestekamerat med min mors firemenning Rose Gad sin ektemann Holger Foss

    https://www.vg.no/rampelys/i/dROq91/kong-frederik-og-dronning-mary-feirer-bryllupsdag-i-oslo

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.bt.dk/royale/vennen-afsloerer-kronprinsens-rejsehemmelighed

    PS 2.

    Mer om mitt slektskap med danskekongens bestekamerat (Holger Torkild Foss):

    https://www.myheritage.no/relationship-diagram-67419522/ribsskog#1000003-1500687

    PS 3.

    Min mors firemenning (Rose Gad) er forresten (som jeg har blogget om tidligere) en kjent ballett-danserinne:

    https://www.billedbladet.dk/tags/rose-gad

    PS 4.

    Firemenning er kanskje ikke så nært slektskap.

    Men da jeg bodde i England (fra 2004 til 2014) så fikk jeg en del brev, fra min mormor (som døde i 2009).

    Og hu nevnte, at Rose Gad sin far Erling Fin Poulsen (min mormors tremenning/’halv-fætter’) pleide å besøke henne, i Nevlunghavn (minst en gang).

    Og da jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.

    Så ringte jeg en gang Erling Fin Poulsen (min mormors tremenning) husker jeg.

    For han var nevnt i skifte-papirene, etter min mormors tante (moster) Magna Adeler f. Nyholm og Holger Adeler (som var Cort Adeler sin siste etterkommer i Norden).

    (Erling Fin Poulsen arvet en ekekiste, etter min mormors tante/moster Magna aka. Meme.

    Var det vel.

    Og jeg fikk skifte-papirene etter Adeler, sendt i posten, fra Danmark (fra et statlig arkiv der).

    Siden at jeg har slektsforskning som hobby.

    For å si det sånn).

    Så det er ikke bare på papiret, at vi er i slekt.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/enda-et-brev-fra-bestemor-ingeborg_7084/

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/enda-et-brev-fra-bestemor-ingeborg-fra/

    PS 7.

    Min mormor skriver, i PS-et overfor.

    At Rose Gad sine foreldre (danskekongen sin bestekamerat sine svigerforeldre) først besøkte min mormor (og morfar), i ‘det store hus’, for 25 år siden.

    Og min mormor (som døde i 2009) sitt brev, var skrevet i 2006.

    Så da var det første besøket, i 1981.

    (Noe sånt).

    Og det huset, som min mors foreldre bodde i da.

    Det var huset til landssvikersken Ågot Falchenberg og de (hennes far var fyrvokter Edvardsen).

    Og det huset kjøpte min morfar, av fyrvokter Edvardsen sine arvinger (som alle var nazister) på midten av 70-tallet.

    Uten at jeg vet, om min morfar (som var påtalefullmekting mot Gestapo-sjef Jørgen Viermyr etter krigen) viste om, at de som han kjøpte huset av, var landssvikere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

  • Han fra Sand gård (på midten av 80-tallet) som sa at jeg var flink til å plukke jordbær (han sa at jeg hadde de fineste kurvene) kan ha vært: ‘Gamle-Harald’

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS.

    Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.

    (Sånn som jeg husker det).

    Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.

    (Noe sånt).

    Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.

    Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.

    For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.

    (Fortalte fru Sand).

    Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.

    (Mente hu).

    Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.

    (For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).

    Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.

    Noen måneder tidligere).

    Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.

    Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).

    Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).

    Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.

    Men når Carl og Ulf maste.

    (De ville absolutt ha med meg.

    Av en eller annen grunn).

    Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).

    Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.

    Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).

    (I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.

    I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).

    Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.

    Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.

    Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).

    Og den hytta, hørte til en gård.

    Og de hadde også en jordbæråker.

    Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.

    (Husker jeg).

    Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.

    For hytta hadde hverken vann eller strøm.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.

    (Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).

    Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.

    Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).

    Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.

    Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).

    (Må man vel si).

    Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.

    Noe sånt.

    Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).

    Sånn som jeg husker det.

    Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.

    Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.

    Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.

    For å si det sånn).

    Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).

    Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.

    Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.

    (Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.

    Og det var ingen andre der.

    Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).

    Sånn som jeg husker det.

    Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).

    Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.

    Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.

    Før man gikk videre til neste plante.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS 6.

    Her kan man se Harald Sand (som var så rask til å plukke jordbær):

    https://bergerhistorie.no/bilder/1981-6-klasse/

    PS 7.

    Før jeg begynte å plukke jordbær, på Sand gård.

    Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.

    (Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.

    Så dette var muligens skoleåret 1980/81.

    Som bildet overfor er fra).

    Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).

    Det var fordi at noen i skolegården.

    (Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.

    Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).

    Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.

    (Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.

    Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.

    Eller om det var 1.500 meter-løping.

    Noe sånt).

    Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.

    For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).

    Men de kom bare på tiende plass.

    (Eller noe lignende).

    Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.

    Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.

    Om at man kunne få fortgang i plukkinga.

    Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).

    (Noe sånt).

    Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).

    Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.

    (Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).

    Så det var ikke så nøye for meg.

    Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.

    Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).

    (Tenker jeg nå).

    Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.

    (Noe sånt).

    Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).

    Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).

    (Det var et fuglerede, over døra, da.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.

    (En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.

    For å si det sånn.

    Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).

    Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.

    Må man vel si).

    Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).

    Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.

    Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.

    (Husker jeg).

    Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2024/01/min-stefar-arne-thormod-thomassen-bodde-jobbet-visst-i-kristiansand-pa-50-tallet-fra-boken-rusleturer-i-kvadraturen-14-det-nordvestre-hjornet/

    PS 12.

    Det er forresten mulig (tenker jeg nå).

    At det skriket til min mor.

    (Nevnt i PS 10).

    Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.

    Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.

    For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.

    Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.

    (Noe sånt).

    Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.

    (Siden at jeg klarte å slå ballen bort.

    Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).

    Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.

    (I hagen vår i Larvik).

    Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.

    (For å si det sånn).

    Så vi tok det litt på feelingen.

    Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.

    Så var ballen utafor (eller over).

    Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.

    Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.

    Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.

    (Må man vel si).

    Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).

    Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).

    Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.

    Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.

    (Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.

    Opp til St. Peter.

    Som de sier).

    Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men. 

    PS 13.

    Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).

    At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).

    (Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.

    For å si det sånn).

    Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).

    (Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.

    For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).

    Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).

    Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.

    (Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

    Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.

    (Husker jeg).

    Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.

    Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.

    (For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).

    Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.

    Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).

    Husker jeg).

    Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.

    For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.

    Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.

    Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.

    Men de ble visst ikke gift.

    Så her ligger det kanskje en hund begravet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):

    https://www.nb.no/items/ec1433d8c50c501739373939fe1d3dc6?page=3&searchText=%22arne%20thormod%20thomassen%22

    PS 15.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2021/07/mer-fra-facebook_39/

    PS 16.

    Det er også sånn.

    At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.

    Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.

    (Mener jeg).

    Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).

    Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.

    Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.

    Så Mette Holter er visst født, i 1939.

    (Tre år etter Arne Thomassen).

    Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).

    Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).

    Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).

    (Må man vel si).

    Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).

    (Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.

    Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.

    Var det vel).

    Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).

    Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.

    (Husker jeg).

    Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).

    (Fortalte han).

    Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.

    (Noe sånt).

    Siden at våpenet kun var, en knust flaske.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).

    Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).

    Siden at Steinar var evenukk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 18.

    Her kan man se Tom Erik Oxholm (som visst er fra en dansk slekt) i 1977 (fra Østlands-Posten 24. januar 1977):

    https://www.nb.no/items/94e5e4e72fbe15142c21ad74104f0d4c?page=7&searchText=%22tom%20erik%20oxholm%22

  • Jeg sendte en e-post til Finansklagenemnda

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage/Fwd: Klage/Fwd: FinKN REF [#202401603]
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 26. april 2024 kl. 08:45
    Til: post <post@finkn.no>
    Kopi: Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, post <post@finanstilsynet.no>, “complaint.info” <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, anders.opdahl@amedia.no, gisle.torheim@amedia.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@forbrukertilsynet.no>, postmottak@sivilombudet.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, epost@nito.no, post@unio.no, skattsor@skatteetaten.no
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 10 april.
    (Se vedlegg).
    Jeg sendte dere en mail om dette, i mars.
    (Se mail-historie).
    Det var Nordea som klagen min var mot (og ikke mot Lowell).
    Jeg har sendt dere (og deres forgjengere) mange klager på Nordea, i årenes løp.
    Men det virker som at de sponser noen slags ‘Exit-fester’ (eller noe lignende) på dere, siden at dere aldri gjør noe, med disse klagene.
    Det er kanskje fordi at jeg har gmail-adresse (tenker jeg nå).
    Og at dere er jåler, som bare liker Apple-mail-adresse, osv.
    Hm.
    Siden mars, så har det skjedd, at jeg har meldt meg inn i Nito igjen.
    Dette sendte jeg dere (og/eller deres forgjengere) mailer/klager om, for 10-15 år siden.
    Og det er fordi, at DNB nekta å gi meg Nito-kortet, selv om vel alle Nito-folk burde ha bra framtidsutsikter (og jeg trengte en boozt, som de sier, under finanskrisen, da jeg bodde i England, og blant annet så er det skikken å gå i dress, på butikksjef-jobb-intervjuer der, osv. og jeg hadde også noen ærend i Norge, så jeg trengte penger, til et par flybilletter og et par hotell-overnattinger).
    Og da klagde jeg til dere og Nito.
    Og Nito (deres president Marit Stykket) nekta å være solidariske.
    Og nå har Nito fått ny president, så jeg meldte meg inn igjen der.
    Og nå har visst de bytta bank-samarbeids-partner til Nordea.
    Men det er visst det samme med Nordea.
    De nekter å sende meg deres Nito-kreditt-kort.
    (Nå for tida blir jeg snytt i arve-sak etter arve-sak (mens jeg går på sosialen).
    Og jeg har hatt møte ei advokat-dame (Lisa Eian) men hu vil ha penger, før hu begynner å jobbe.
    Så jeg har derfor god bruk for et sånt kreditt-kort (må jeg si).
    Da kanskje jeg får rydda litt opp i livet mitt (jeg har også arbeidssaker, pensjonsbeholdning-sak, en gammel omsorgssvikt-sak, en Tryg-sak, lagerbod-sak (City Self-Storage har mine HV-ting og slektsklenodie-bursdaggaver etter min mormor, som var fra dansk adel/overklasse, og mye mer).
    Så derfor prøver jeg å få Nito-kortet nå og.
    Men bankene har visst lagt meg for hat.
    Selv om jeg er vel-utdannet (med 189 studiepoeng fra NHI og HiO IU) og jeg har også jobbet som butikksjef, i to Rimi-butikker i Oslo og en i Follo.
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg skjønner heller ikke hvorfor dere bruker mitt mellomnavn (Løvenbalk).
    Dette har jeg ikke begynt å bruke selv.
    Jeg søkte om å bytte til dette mellomnavnet (blant annet for å liksom markere, at min mormor var etterkommer av adelige osv.) mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
    Da måtte jeg søke til Skatt Sør (siden at en onkel (min mors lillebror) fikk meg til å bytte adresse, til hans gård i Kvelde (våren 2005) etter at noen Oslo-gangstere (må jeg kalle de) som var ansatt hos HiO, saboterte mot mine studier ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, sånn at de studiene gikk i vasken, ved å blant annet miste søknaden til universitetet, og også glemme søknaden til Lånekassa, som de hadde insistert på å sende for meg, etter et møte, ved HiO sitt internasjonale kontor, på Bislett).
    Og jeg har ikke fått noe svar fra Skatt Sør, på min søknad.
    (Selv om jeg har purret flere ganger.
    Men de er visst enda mer jålete enn dere.
    Så hvis de får noe fra gmail, så nekter de visst å svare).
    Og jeg har bestemt meg at det som gir mest mening, er å vente til at jeg får svar-brevet fra Skatt Sør, før jeg begynner å bruke det mellomnavnet.
    Så det er litt som noen ugler i mosen, at dere (hos Finansklagenemnda) bruker mitt mellomnavn (før jeg har begynt å bruke det selv).
    Det lukter litt Sovjetstat.
    Må man vel si.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 18. mars 2024 kl. 12:04
    Subject: Klage/Fwd: FinKN REF [#202401603]
    To: post <post@finkn.no>
    Cc: Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, post <post@finanstilsynet.no>, complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, <info@asda.co.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <anders.opdahl@amedia.no>, <gisle.torheim@amedia.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, <post@forbrukerombudet.no>, post <post@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>
    Hei,
    jeg viser til deres brev fra 7. mars.
    Her har dere røyka sokka deres (som de sier).
    Dette var jo snakk om en klage mot Nordea.
    Og jeg har som sagt hatt en veldig flink handel og kontor-lærerinne som het Helle.
    (Selv om hu kunne være humørsyk.
    Hu sa en gang at ingen i klassen hadde fått femmer eller firer på den første kontorlære-prøven (var det vel) selv om jeg hadde fått det.
    Og hu dreit en gang ut sin ektemann (Hans-Petter Jahre) fordi at han alltid kræsja, når han lekte med modell-fly (på Grunnene, i Svelvik).
    Og han ektemannen seinere assisterende riksadvokat, han dømte en Rwanda-folkemorder (som hadde emigrert til Norge) og han hadde en leder-rolle i Lund-kommisjonen visstnok.
    Og jentene i klassen lo, fordi at Helle var så tjukk, og han Jahre var så tynn.
    Husker jeg.
    Og hu Helle har ikke blitt mindre humørsyk i årenes løp.
    For jeg prøvde å få henne til å sende meg (hu ble seinere kontordame) noe dokumentasjon, på at jeg klarte å få en nokså høyt-hengene utvekslings-elev plass i Drammen, det året jeg var russ (skoleåret 1988/89) men det har jeg ikke klart å få noen til å sende).
    Og Helle sa (som jeg nevnte i den forrige mailen) at borgeren/kunden velger korrespondanse-metode.
    Og jeg har da valgt korrespondanse-metoden mail (i og med at jeg kontaktet dere per mail).
    Og åkke som, så får jeg et brev i posten.
    Og brev har man visst tre uker å svare på (mener jeg at Helle sa, i X antall timer).
    Men neida, dere skal ha svar innen to uker.
    Og jeg bruker aldri mitt mellomnavn (Løvenbalk) for Skatt Sør (jeg endte opp på en gård i Kvelde, som min avdøde mors lillebror fikk meg til å bytte adresse til, etter at jeg måtte avbryte studier i England, ettersom at Lånekassa (og HiO IU) tulla med med, studieåret 2004/05).
    Det var sånn, at jeg kontaktet Skatt Sør, og søkte om å få bruke Løvenbalk som mellomnavn (for min danskfødte mormor var etterkommer av Løvenbalk/Kong Christoffer II av Danmark osv./Plantagenet og Gange-Rolf).
    Men svarbrevet havnet hos min onkel i Kvelde (jeg rømte til England, sommeren 2005, fordi at noen prøvde å myrde meg, på den nevnte gården, og politiet ville ikke etterforske, så jeg ble en del å i England, og prøvde å få meg et sånt adelig mellomnavn, for å forklare, at det var noe rart som foregikk, osv.).
    Og jeg har seinere purret på Skatt Sør.
    Men de nekter å sende meg kopi av svar-brevet.
    Og dette er nå mer enn ti år siden, at jeg ba om å få dette brevet.
    Men Skatt Sør nekter å sende meg dette (de bryter mot innsyns-rett og det som er) og jeg har derfor ikke begynt å bruke det mellomnavnet (Løvenbalk) selv.
    Så hvorfor dere gjør det, det lurer jeg på.
    Og det er også som noe Stasi-greier (må jeg si) at dere har kontaktet en eller annen organisasjon, og fått tak i min adresse (selv om jeg ba dere, om å holde dere til mail, ifølge Helle sine ‘regler’).
    Min morfar var påtalefullmektig mot Gestapo-avdelingsleder Jørgen Viermyr, under landssviker-oppgjøret.
    Og det er som at nazistene vant krigen (synes jeg) når dere holder på sånn.
    Så dette må jeg klage på.
    Jeg ønsker svar fra en overordnet om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 6. mars 2024 kl. 20:09
    Subject: Re: FinKN REF [#202401603]
    To: <post@finkn.no>
    Cc: Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, post <post@finanstilsynet.no>, complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, <info@asda.co.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <anders.opdahl@amedia.no>, <gisle.torheim@amedia.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, <post@forbrukerombudet.no>, post <post@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>
    Hei,
    jeg har gått på økonomilinja på handel og kontor (blant annet).
    Og vi lærte, at organisasjonen skal korrespondere på samme måte som borgeren.
    Hvis borgeren ringer, så skal organisasjonen svare per telefon.
    Og hvis borgeren skriver brev, så skal organisasjonen svare per brev.
    Så borgeren velger korrespondanse-metoden.
    (Har jeg lært).
    Så da lurer jeg på hvorfor dere prøver å endre korrespondanse-metoden.
    Det virker litt sært/’russisk’, må jeg si.
    Dette må jeg klage på.
    Jeg ønsker å få svar fra en overordnet om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det har også dukket opp en oppdatering fra Nordea (de gjemmer sine meldinger under ‘Hjelp’ på sitt interface, istedet for å sende mailer, når de har folks mail-adresser, som de insisterer på å ha):
    ‘Nordea skrev
    : Dato:
    02.29.2024
    29-02-2024
    Hei
    Vi viser til din søknad om kredittkort.
    Før vi kan behandle søknaden må du registrere deg hos Experian Norge slik at du blir tilgjengelig for kredittsjekk. Ta direkte kontakt med Experian Norge vedrørende dette.
    Grunnet GDPR og oppbevaring av personopplysninger kan vi dessverre ikke lagre din søknad. Vi ber derfor om at du sender inn en ny søknad når du har åpnet opp for kredittsjekk.
    Ha en fin dag.
    Med vennlig hilsen
    Nordea’.
    tir. 5. mars 2024 kl. 13:35 skrev <post@finkn.no>:
    Vi har mottatt din e-post av 28.2.24.
    Vi trenger ytterligere opplysninger
    For å kunne registrere saken hos oss trenger vi ytterligere opplysninger.
    Vi ber deg derfor opplyse om din adresse, da videre korrespondanse herfra vil foregå pr. brev.
    Frist for tilbakemelding
    Hører vi ikke fra deg innen en uke, vil vi ikke kunne foreta oss noe i din sak, og din henvendelse vil da bli avsluttet.
    Din tilbakemelding imøteses.
    Med vennlig hilsen
    Sekretariatet for Finansklagenemnda
    Pb 53 Skøyen | 0212 Oslo
    Tlf.: 23 13 19 60 | www.finkn.no
    Denne e-posten er kun beregnet for den institusjon eller person den er sendt til, og kan inneholde taushetsbelagt informasjon. Dersom du ikke er rette mottaker, bes du om å informere avsender og slette e-posten og eventuelle vedlegg.
    This communication is intended for the person(s) named above only. It contains information that is confidential and legally privileged. If received in error, please delete this e-mail and notify the sender.
    IMG_20240426_0001 paint.jpg
    453K

  • Jeg sendte en e-post til Foreningen Norden

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Svar: Utmelding
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 18. april 2024 kl. 16:12
    Til: Medlem Foreningen Norden <medlem@norden.no>
    Kopi: Nordisk-rad <Nordisk-rad@norden.org>, box@norden.org, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, post <post@finkn.no>, post <post@forbrukertilsynet.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, postmottak@sivilombudet.no, post@unio.no, epost@nito.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Kvalitet <kvalitet@tryg.no>, kvalitet@tryg.dk, medlem@norden.no, foreningen@norden.no, karoline@norden.no
    Hei,

    ja, hvis dere skal ha sånn gratis-medlemsskap med gratis danskebåt-billetter igjen, så er det ikke umulig at jeg slår til på det.

    Det andre dere har på programmet blir litt traust/kjedelig, synes jeg.

    Og jeg er også sosialklient for tida, så jeg har ikke så mye penger til kontingenter, osv.

    Jeg har lest om Helsingforsavtalen på deres nettsted.

    Og dette forklarte min mor (som var halvt dansk) meg om, på 70-tallet, når vi skulle på bil-ferje til Danmark (gjennom Sverige).

    Man trengte ikke ha med pass for å dra til Danmark.

    Og jeg dro til København, våren 2014.

    Og da hadde jeg bare med meg førerkort (i tråd med pass-unionen/Helsingforsavtalen).

    Men det internasjonale Jobcenter i Gyldeløves gade hadde ikke hørt om Helsingforsvarsavtalen/Den nordiske passunion.

    Så jeg fikk ikke dansk personnummer.

    Og da ble jeg nekta dansk bank-konto, i bankene i København.

    Og jeg fikk da ikke mine sosiale rettigheter, fra danske myndigheter.

    Og det var det samme med Nav (i Norge) de snudde på det, og mente at jeg ikke hadde noen rettigheter, når jeg bodde i Danmark.

    Så jeg måtte leve som flaskesamler (og bo på en natt-cafe, hos Kirkens Korhær, i Hillerødgade) i flere måneder.

    Og jeg klagde blant annet til Nordisk Råd.

    Men de hadde heller ikke hørt om Helsingforsavtalen, virka det som.

    Og langfredag (i 2014) så gikk jeg til Den norske kirken, i København (for det meste var stengt).

    Og da kom politiet og arresterte meg (inni kirken).

    Og da ble jeg lovet en erstatning (av en dansk politidame).

    Men den erstatningen har jeg ikke fått.

    Så dette kan kanskje dere se på.

    Det så ut som, på nettet, at du er dansk, forresten.

    Og jeg synes også, at dere kanskje kan sende medlems-giroer i posten.

    Og ikke bare ‘gjemme de’, på Min Side.

    Så er det lettere å huske, at man må si opp, osv.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg lurer forresten på, om det var for den billetten som fulgte med når jeg ble prøve-medlem.

    At jeg dro med toget, til Tryg sitt hovedkontor, i Ballerup.

    (Mens ferja var i land, i København).

    Og det er fordi, at jeg har en omsorgssvikt-sak (som jeg har drevet med i mange år) mot min far og tidligere Svelvik kommune (nå Drammen).

    Og så var det sånn, at jeg fikk X antall timer fri rettshjelp, av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Og da slutta min advokat (Ida Valen Rukke) i sin jobb, og et statlig tilsyn sa da, at da hadde jeg istedet en sak mot hennes forsikringsselskap (Tryg).

    Men når jeg dro dit (jeg rakk såvidt fram og tilbake, mens ferja var i land).

    Så fikk jeg ikke snakke med noen.

    De bare lot meg låne en telefon, på et bakrom.

    Og der stod et en og ringte, ved samme bord, fra før.

    Så det var dårlige greier.

    Og Tryg i Norge (og også Tryg i Danmark) har nå slutta å svare på mine mailer.

    Så dette er et Norden-problem (siden at Tryg er dansk-eiet, men opererer i Norge).

    Så det må jeg klage på.

    Skjerpings!

    tor. 18. apr. 2024 kl. 13:28 skrev Medlem Foreningen Norden <medlem@norden.no>:
    Hei Erik,

    Takk for epost. Det kan jeg hjelpe deg med.

    Jeg har avsluttet ditt medlemskap av Foreningen Norden.

    Vi håper å se deg som medlem igjen på et senere tidspunkt.

    Ønsker deg en fin dag.

    Vennlig hilsen

    Erik Leifssøn
    organisasjonskonsulent

    signature_987023965
    – Vi forener Norden!

    Foreningen Nordens hus

    Harbitzalleen 24

    NO-0275 Oslo

    Tlf. +47 22 51 67 60

    www.norden.no

    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: onsdag, 17. april 2024 kl. 22:33
    Til: Medlem Foreningen Norden <medlem@norden.no>
    Emne: Utmelding

    Hei,

    jeg melder meg ut av Foreningen Norden.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Bærum

    Fredag 23. juni (som visst var sankthansaften) så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg ble nesten kjørt ned, av to sparkesyklister, på veien til butikkene:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Bekken Kolonial sin innehaver (som visst heter Shatiei Bahram, ifølge Budstikka) var endelig ferdig med sommerferien sin (eller om moren hadde dødd) og jeg fikk bagen min (som av en eller annen grunn var plassert i en kjempestor eske, sånn at Aftenposten-budet (Helthjem) nektet å levere den):

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Det var forresten sånn, at dette var den andre bagen, som jeg kjøpte, fra Boozt (på avbetaling).

    Den første bagen (av merket Reebok) var et bomkjøp.

    Da jeg fikk bagen (med Helthjem) så la jeg merke til, at den ikke hadde skulder-beskyttelse.

    Så den bagen gnagde seg inn i skulderen, hvis det var noen litt tunge ting (som tax free-varer) i den.

    Og denne nye bagen (av merket Adidas) var også et bomkjøp.

    (Må jeg si).

    For den var mye større, enn jeg trodde (når jeg bestilte).

    (Og den hadde også et slags ‘hemmelig’ rom nederst, til sko, osv.

    Noe sånt).

    Så denne bagen har jeg ikke brukt noe særlig.

    (Må jeg innrømme).

    Unntatt når jeg henta en billig varmovn, på Rema Signaturgården (post i butikk) i høst.

    (Var det vel).

    Noe jeg skal blogge mer om seinere.

    (For å si det sånn).

    Så å handle klær og bager osv., på nettet, er nok enklere sagt enn gjort.

    (Vil jeg si).

    Man får jo ikke prøvd/sett varen, før man bestiller.

    Og når det gjelder Boozt, så er den nettbutikken litt lunefull.

    De godkjenner at man handler på avbetaling, nå og da.

    (Jeg fikk en mail av de, her om dagen).

    Men man får ikke vite sin kredittgrense.

    Så det blir ofte sånn, at å handle fra de, er noe man gjør, hvis man kjeder seg (på slutten av måneden for eksempel, før man får mer penger inn på kontoen).

    Og da kan lett handlinga bli litt uinspirert.

    (Må man vel si).

    Det er egentlig sånn (vil jeg si) at man burde sjekke alt nøye (angående hver enkelt vare).

    (Før man bestiller).

    For eksempel når det gjelder matriale, størrelse, osv.

    Og også om varen er økonomisk (sammenlignet med de andre Boozt-varene og andre butikker/nettbutikker).

    Så hvis det er sånn, at man trenger både bag og en ny bukse (for eksempel).

    Så blir kanskje det ene kjøpet (buksa) bra.

    Men så glemmer man kanskje noe, når det gjeder de andre varene, da.

    Og når det også er sånn, at man blir angrepet av nett-troll, sånn at man må ha kreditt-sperre.

    Så må man også (ihvertfall i andre nettbutikker) drive og styre, med å slå av og på kredittsperren (hos Experian og/eller Dun & Bradstreet).

    (Hvis man skal handle på kreditt.

    Noe som vel kan være greit, hvis man er blakk og der er noe man trenger).

    Så det er lettere sagt enn gjort, å handle på nett (noen ganger).

    (Vil jeg si).

    Ihvertfall når det gjelder klær, osv.

    (For å si det sånn).

    Man må nesten fram med målebånd (og måle den gamle bagen) før man bestiller.

    Og det er det samme, når det gjelder belter, osv.

    (Ellers så kan man også sjekke de små lappene, som kles/bag-fabrikantene syr fast, på et lite synlig sted, på varen.

    For eksempel så står det, på en veldig lapp, inni min forrige bag (fra Dakine) at den er på 31 liter.

    Og så kan man ha det som utgangspunkt, når man prøver å finne en ny bag, da.

    For å drive og styre for mye, med returer, osv.

    Det blir som noe herk (må man vel si).

    Og det er visst også noe med det, å ha masse ‘ræl’ i boden (eller garasjen).

    Jeg husker at min tidligere butikksjef (Elisabeth Falchenberg) på Rimi Nylænde, var veldig imponert, over min tidligere klassekamerat Magne Winnem (fra Gjerdes videregående) fordi at han hadde så mye rart, i heimen sin (i Spikkestad).

    (Dette var etter at Magne aka. ‘Mags’ hadde lånt meg/butikken, en drill.

    For jeg flytta et sånt sladrespeil.

    For det var noen (jeg ferska seinere (mer eller mindre) en maskulin transe med klengenavnet ‘Han-hun’) som stjal så mye dameundertøy osv., oppå på et platå, som var litt gjemt, innerst i butikken.

    Og da trengte jeg en sånn drill, da.

    Og så diskuterte jeg problemet, med Magne Winnem.

    For han ville ganske ofte møte meg, for å mimre om gamle dager (russetida) og diskutere fremtids-planer osv., da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Det er også sånn, at Boozt sin nettbutikk, har noe sånt som 10-20 forskjellige rabatt-ordninger (inkludert noe de kaller boozters, som gjør at man kan få billigere/prioritert frakt/ekspedering, osv.).

    Så man kan bli litt surrete, av å bestille.

    (For selv om man handler på avbetaling/kreditt.

    Så prøver man likvel gjerne, å være litt økonomisk.

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er forresten sånn (kan det virke som) at siden juni, så har Bekken Kolonial gått konkurs.

    For hvis jeg ikke blingsa (på en av de forrige handlturene mine) så ligger det nå en ny butikk/virksomhet, der Bekken Kolonial pleide å holde til.

    (Ved siden av puben (Onkel Blaa) i Fastvoldgården (ved Coop Torget).

    For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Meny (på Bekkestua Senter) hadde ikke tømt søpla si (ved flaskeautomaten):

    PS 11.

    På Extra Bekkestua (den i Bekkestua Handelshus) så hadde de stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa.

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så har jeg handla en god del i selvbetjeningskasser, i England.

    (På Tesco, Asda og Sainsburys, osv.

    For å si det sånn).

    Men jeg kan ikke huske, å ha blitt utsatt for noe lignende der.

    (Selv om jeg bodde i England, i cirka ti år.

    Var det vel.

    Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark (på Føtex og Netto) i Sverige (på Coop og Ica) og i Tyskland (på Rewe og Edeka).

    Og det har aldri hendt meg noe lignende der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men også Meny (i Norge) har dette ‘fenomenet’ (stikkprøve-kontroll).

    Og når dette skjer på Meny, så har de noen ganger (like ved selvbetjenings-kassene) en ekstra medarbeider der (som kunne ha gått rett inn i Taliban liksom) med et nettbrett.

    Så man kan jo kanskje lure på, hvor tilfeldig, som disse stikkprøve-kontrollene er.

    Det kan noen ganger virke som, at det er sånn, at butikkfolka liksom trykker, på en knapp.

    Og så får man ikke betalt i kassa (før en ‘pakkis’ (som de sier) har sjekka/analysert, alt man har kjøpt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Extra var utsolgt for printer-ark.

    Så jeg måtte innom Rema Signaturgården.

    (Det var sånn, at jeg brant meg, et par ganger, i denne butikken, før pandemien.

    For jeg kjøpte ferdige kjøttkaker, osv.

    Og de hadde ligget for varmt.

    Så når jeg kom hjem, så så jeg, at den maten, ikke var spiselig.

    Og etter dette, så har jeg slutta å handle der (mer eller mindre).

    Og det er også sånn, at jeg ofte ble gått ned (av ungdoms-gjenger osv.) i denne trange/’jævlige’ butikken.

    For å si det sånn).

    Og printer-ark-pakkene var ikke tatt ut av esken.

    Og jeg har jobba mye, med å setter opp varer, i Rimi-kjeden (og også på Matland/OBS Triaden og CC Storkjøp i Drammen).

    Men likevel, så klarte jeg, å kutte/skjære meg, når jeg skulle ta printer-ark-pakken ut av esken.

    Så her selger Rema en vare, som ikke har ordentlig emballasje.

    (Må jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Når jeg ser på bildet overfor.

    Så kan det se ut som, at Rema har kuttet til esken, på en slags ‘geni-aktig’/skummel måte.

    Sånn at man nesten er nødt til å skjære seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Når Extra og Meny osv., har tilbud, på krone-is.

    Så prøver Rema (som er eiet av noe sure trøndere, med etternavn Reitan) å følge opp.

    Og så har de også tilbud på krone-is (av merket Isbjørn-is (som visst nå er eiet av et firma fra Latvia)).

    Men de begynner muligens å furte, når de må selge varene billige (for å liksom konkurrere).

    (Rema kunne kanskje heller ha funnet noen egne varer, som de solgte billig.

    Det er kanskje dumt, at de på død og liv, absolutt skal ha de samme tilbudene, som Norgesgruppen og Coop.

    Må man vel si.

    For eksempel så selger Rema Isbjørn-krone-is med pistasj-smak.

    Men pistasj-krone-is (fra Isbjørn-is) er ikke på tilbud (selv om jordbær-krone-is og sjokolade-krone-is er på tilbud).

    For å si det sånn).

    Og jeg er ikke så glad i jordbær-smak (muligens fordi at forspiste meg litt på jordbær, da jeg plukka jordbær, et par somre (på 80-tallet) på Sand gård, ved Svelvik).

    Men de var utsolgt for sjokolade-smak.

    Og da kikka jeg vel litt rundt (i isdisken).

    Og så lurte jeg vel på, om de hadde noen andre ‘røver-kjøp’ der.

    (Noe sånt).

    Og da skjedde det en ubehagelig episode.

    (Husker jeg).

    En svær feiting (må man vel si) som minna litt om butikksjef Johan Christian Brendmoe, fra Rimi Bjørndal (i 2003).

    Han dukka opp der, i lag med en kollega.

    Og disse begynte å overvåke meg (eller noe lignende).

    (Mens de stod så nærme, at det ble ubehagelig.

    Må jeg si).

    Og så sa de et eller annet (som hørtes litt rart ut) til kassadama (før de forsvant igjen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Enda mer om dette:

    PS 19.

    Selv om jeg sjelden har handlet i denne butikken, etter pandemien.

    Så har jeg handla der, nå og da.

    (Blant annet en gang, da jeg prøvde å finne en avis/’bokhylla’-artikkel om min lillesøster Pia (fra da hu var med i Drammen SU) på biblioteket, like ved).

    Og denne butikken har ikke selvbetjenings-kasser.

    Og det er en ting.

    Men de pleier som regel, å ha en slibrig/ekkel homse (eller noe lignende) i kassa.

    Og han homsen pleier alltid å si: ‘Du får ha det godt da’ (med trykk på ‘godt’).

    (Noe sånt).

    Så han homsen prater litt som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin kamerat Glenn Hesler.

    (Må man vel si).

    Så det var artig, at de hadde ei dame i kassa der (for en gang skyld) må man vel si.

    (Dette var forresten ei som minna litt om ei blondine, som jobba deltid på Rimi Bjørndal i 1996 og 1997.

    For å si det sånn).

    Men mens hu slo inn varene mine.

    Så dukka han homsen (eller om det er flere homser der) opp.

    Og han skulle absolutt sitte i kassa (istedet for blondina) og si noe klamt/slibrig (som vanlig) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.