johncons

Stikkord: Den kalde krigen

  • Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 3, så var det sånn, da jeg avtjente førstegangstjenesten (jeg var juli 1992-kontingent) at noen reserve-offiserer skrøyt av, at Norge hadde en kjempestor mob-hær (på cirka en million soldater). Men nå er visst hele mob-hæren lagt ned. Hva driver politikerne med?

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=904288088830383&set=a.328947113031153

    PS.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 3’):

    https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdf

    PS 2.

    I Norge (på 70/80-tallet) så var det vanlig å si: ‘Det er bra til å være norsk’.

    (Jeg lurer på om det var min tidligere klassekamerat Carl Frederik Fallan (RIP) som sa dette.

    Noe sånt).

    Og så før Lillehammer-OL, så sa Gro Harlem Brundtland på radioen: ‘Det er typisk norsk å være god’.

    Hu prøvde å muntre opp nordmenn (og få de mer selvsikre) før Lillehammer-OL.

    (Sånn at turistene ikke skulle lure på, hva som var galt.

    Noe sånt).

    Så det at de nevnte reserve-offiserene skrøyt av den norske mob-hæren.

    Det var ikke noe som var vanlig.

    (For norske ‘ting’ ble sjelden skrytt av (på den tida) sånn som jeg husker det.

    Unntatt Bobbysocks som vant Grand Prix.

    Og Drillos begynte også å gjøre det bra, i kvalifiserings-kampene til Fotball-VM (i USA) i 1994).

    Om skrytinga også gikk ut på, at soldatene var så mange.

    Eller om temaet kun var angående, at soldatene var så flinke (ettersom at de hadde høye stillinger, i det sivile liv).

    Det husker jeg ikke akkurat.

    Det er mulig at det var sånn, at jeg seinere sjekket (på internett) angående hvor stor mob-hæren var.

    Og jeg mener å ha lest, at mob-hæren var på bortimot en million soldater (som Finland sin) på 70/80/90-tallet.

    (Før Forsvaret begynte med noen slags omorganiseringer (trodde jeg at det var) i mob-hæren.

    I etterkant av den kalde krigens slutt (etter Berlin-murens fall osv.) på slutten av 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Han (Rolf Marvin Bøe Lindgren) som skrev noe tull (må man vel kalle det) om min Arvato-arbeidssak, på Astrid Meland sin blogg (i 2009) er visst fra Drammens-distriktet (som meg)

    https://www.dt.no/vis/dodsannonser/ (bak betalingsmur)

    PS.

    Dette var visst forresten noe, som jeg først prøvde å ta per mail (i forbindelse med at jeg drev med Arvato-arbeidssaken min) i 2008, osv.:

    PS 2.

    I 2008, så bodde jeg ved siden av noen bråkete diskoteker, i Liverpool sentrum.

    (Jeg bodde i Leather Lane (som går parallelt med Eberle Street, hvor det lå/ligger en del nattklubber, av mer eller mindre tvilsom art, for å si det sånn).

    Fra 2006 til 2011).

    Og jeg hadde ikke dobbelt-vinduer engang (i stua og på kjøkkenet).

    (Og disse diskotek-byggene, lå bare noen få meter, fra vinduene mine.

    På motsatt side, av et smug (i Liverpool sin gamleby, må man vel kalle det)).

    Og det var også dårlig luft der (med mye forurensing, fra mat-fabrikker, eller noe lignende) i Liverpool sentrum (må jeg si).

    Og jeg fikk jernmangel der etterhvert (jeg fikk ikke tak i Hemojern jerntabletter, som jeg pleide å spise, i Norge (etter råd fra en Ellingsrudåsen-lege-dame) i 10-15 år, før jeg flytta til England).

    Så jeg leste kanskje ikke den mailen ordentlig.

    Men helt til slutt der (ser jeg nå) så står det, at han Bøe Lindberg kaller det Arvato dreiv med, for: ‘Direkte sanseløst og uten støtte i hverken teori eller metode’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Leather Lane var med i filmen: ‘Letter to Brezhnev’ (fra 1985):

    https://www.reelstreets.com/films/letter-to-brezhnev/

    PS 4.

    Jeg husker at filmen overfor, kom på norske kinoer (og ble omtalt i Filmmagasinet på NRK) på 80-tallet.

    Og da var det som det dummeste noengang.

    (Må man vel nesten si).

    For Bresjnev døde 2-3 år, før filmen kom ut.

    (Noe sånt).

    Og under den kalde krigen, så var vennskap/romanser med russere, kanskje ikke det helt store.

    Men Liverpool er kjent, for å være ganske sosialistisk (en slags Labour-bastion, må man vel si).

    Og de er også kjent for å ha militante sosialister (såkalte: ‘Militants’) der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Militant_in_Liverpool

    PS 6.

    Bøe Lindgren er visst kjent for å være en ‘ADHD-kranglefant’:

    https://www.adhdnorge.no/uro/hvem-er-du-rolf-marvin-2

  • Dette er en slags familievenn/bekjent av min far (sånn som jeg husker det, fra spisestedet Terian i Svelvik, på 70/80-tallet)

    familievenn

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 2.

    Ivan har visst vært med i bandet Motion:

    ivan har visst vært med i bandet motion

    PS 4.

    Det med Ivan på ‘Terian’/Kafeterian.

    (I Svelvik).

    Det var forresten midt under den kalde krigen.

    Og folk levde i frykt for vår mektige nabo Sovjetunionen og atomkrig.

    Så omtrent det siste folk ville, på den tida, var å møte en som het Ivan.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Ivan hadde forresten et klart (og nesten vilt) blikk.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og han oppførte seg muligens som en ungdom.

    (Selv om vi begge vel var i 9-10 års-alderen.

    For å si det sånn).

    Men Ivan oppførte seg ikke _så_ voksent, heller.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var vel ikke sånn at Ivan satt seg ned ved bordet, sammen med min far, hans kamerat og meg.

    Ivan oppførte seg muligens litt som en unge.

    Det er mulig at han skulle sette seg ned ved et bord, lenger inn i kafeteriaen.

    (Eller at han svirra litt rundt der.

    Hm)..

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Ivan bodde forresten i Svelvik sentrum (i gåavstand fra ‘Terian’).

    (Sånn som jeg forstod det).

    Så det er mulig at Ivan var innom Terian, hver dag/kveld.

    (For alt hva jeg vet).

    Mens min far og jeg bodde på Bergeråsen, 6-7 kilometer sør for Svelvik.

    Så Ivan var nok mer varm i trøya der (på Terian) enn meg.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Det var jo sånn, at jeg i mange år (fra 1973 til 1979) hadde bodd hos min mor i Larvik.

    Og ikke vært så mye i Svelvik.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om Ivan (som visst er et år yngre enn meg):

    mer om ivan 2013

    Så var det sånn, at min far, likte å ta seg en halvliter, på Kafeterian, i Svelvik, mens han var ungkar (etter at min mor rømte fra han, i 1973).

    (Før han traff Haldis Humblen, våren 1980.

    Etter det så gikk mest i butikk-øl, vel.

    Noe sånt).

    Kafeterian i Svelvik var nesten som en kro/pub.

    (Må man vel si).

    Og mye av omsetning var nok øl.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Selv om de også hadde en hotell/motell-del der.

    Sånn at de også tjente litt penger, på å leie ut hotell/motell-rom (i en ganske moderne bygning (til å være på 70/80-tallet) må man vel si).

    På den tida (rundt 1979/1980) så var det høyere promille-grense.

    Sånn at man kunne ta en seg en halvliter og likevel kjøre bil.

    (For å si det sånn).

    Og jeg pleide å være med min far, inn til Oslo, for å levere køyesenger.

    (Nå og da).

    Og når min far da kjørte innom Kafeteriaen (i Svelvik) på veien hjem.

    Så måtte jeg nesten være med, da.

    Selv om jeg var mer glad i cola enn øl (som 9-10-åring).

    (For å si det sånn).

    Og selv om jeg var mer glad i se på TV hjemme (og spise godteri/snacks).

    Enn å henge sammen med masse halvfulle folk (som var en generasjon eldre enn meg) på Kafeteriaen.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    mer om kafeteriaen paint

  • En som avtjente førstegangstjenesten i 1989, skriver at de var den kalde krigens siste soldater. Da jeg avtjente førstegangstjenesten, fra juli 1992, så var verden liksom, i en slags fredsrus, og det var kanskje vanskelig å motivere seg, (og min ‘russe-kamerat’ Magne Winnem, (som hadde vært hovedtillitsvalgt i Forsvaret), sa at jeg burde få med meg alt som var gratis)

    https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/JoXwP7/30-aar-siden-murens-fall-rapport-fra-en-norsk-soldat?utm_source=vgfront&utm_content=row-9

    PS.

    Norge er et av de få landene, i verden, som har verneplikt, (og ikke vervet forsvar).

    Og man kan ikke velge, hvordan man skal avtjene denne verneplikten.

    Likevel var det sånn, at en Rimi-distriktssjef, (Jan Graarud), en gang, (i 1999), spurte meg, (som da var butikksjef på Rimi Nylænde).

    Om hva jeg gjorde i militæret, (og liksom skulle dra dette inn i Rimi, for å si det sånn).

    (6-7 år etter at jeg begynte i Hagen Gruppen).

    Så da blir det litt sånn goddag mann økseskaft, (eller noe lignende), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den mobiliseringshæren på 300.000 soldater, (hvis ikke det var enda flere).

    (Som nevnes i artikkelen øverst i bloggposten).

    Den har jeg skrevet om tidligere, (på blogg og i Min Bok 3).

    Denne mob-hæren, ble ‘hauset opp’, av noen reserve-offiserer, (var det vel), på en øvelse, mot slutten, av ‘førstegangstjeneste-året’.

    Det var en reserve-offiser, som liksom var, sånn ‘halleluja’.

    Og han var så imponert, for han hadde nettopp vært på en øvelse, som offiser, for noen rep-soldater.

    (Noe sånt).

    Og den ene soldaten var ingeniør, og den andre var lege, og den tredje var advokat, (eller noe i den duren).

    (Skrøt reserve-offiseren).

    Og det var unikt, i verden omtrent da, (at vi hadde så klokke/utdannede soldater).

    (Mente reserve-offiseren).

    Og jeg husker jo selv, hvor flinke de norske soldatene var.

    Når det gjelder det, å kjenne naturen/landskapet/landet, (eller ‘lendet’ som de sa, i militæret).

    Og når det gjelder det, at man bare trenger et knappetelt/en ‘syv-duker’, (alle på et lag, bærer en teltduk hver, (på storsekken), ihvertfall i starten, (før man blir lei av å kneppe sammen teltet flere ganger hver dag, og istedet lar en av de kraftigste bære på det)).

    For å overleve, i alt slags vær omtrent.

    Og også overalt omtrent, (i landet).

    Og når man da tenker på, hvor mye ‘faenskap’, som gerilja-soldatene i Afghanistan lagde, for Sovjet-soldatene.

    (Sovjet klarte aldri å ta Afghanistan.

    Samme hvor mye de prøvde, (i mange år, fra cirka 1980).

    For gerilja-soldatene gjemte seg, i fjellene osv.).

    Så kan man jo forestille seg, at denne mob-hæren, (med 300.000 ‘gerilja-soldater’), burde klare, å forsvare landet, mot hvem som helst.

    For i infanteriet, (som jeg var i under førstegangstjenesten), så lærte jeg, at en angriper-styrke, helst bør være tre ganger så stor, som forsvars-styrken, for å være jevnbyrdig.

    (For det er en stor fordel, å bare ligge i dekning, og plaffe ned soldater.

    For å si det sånn).

    Så hvis det kan overføres, på store hærstyrker.

    Så ville vår fiende trengt, cirka en million soldater, for å overvinne vår mob-hær.

    (Eller kanskje enda fler.

    Siden at vi nordmenn kjenner landet vårt så bra, og siden at vi klarer oss med knappetelt, (det vil si uten så mange bygninger og kjøretøy), osv).

    Så vi kunne da, (på 80/90-tallet), forsvare landet vårt, mot hvem som helst.

    (Tørr jeg nesten å si).

    Og vi var også medlem av NATO, som vi hadde en avtale med, (noe vi vel fortsatt har), at skulle hjelpe oss, hvis vi ble angrepet.

    Så hvordan ståa er, men denne mob-hæren, i våre dager.

    Det hadde det kanskje vært artig å funnet ut mer om.

    (Etter mange mer eller mindre kloke omorganiseringer/nedleggelser, innen mob-hæren/Forsvaret/HV, på 90/00-tallet.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Under den kalde krigen, så levde folk, i frykt, for atomkrig

    i frykt for atomkrig

    PS.

    Elin Ribsskog, (til høyre, på bildet ovenfor), er enke, etter min mors fetter Ola Ribsskog, (som jeg ringte et par ganger, mens jeg bodde, i England, og som hadde den svenske adressen, til min fadder Annikken (Anna) Holmsen):

    ola elin ribsskog

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

    PS 2.

    Enda mer om Elin Ribsskog:

    mer om elin ribsskog

  • Min Bok 7 – Kapittel 21: Berlin

    Dagen etter, at jeg hadde gått av Berlin-toget, i Nurnberg.

    Så tok jeg et nytt tog, til Berlin, (husker jeg).

    Og det er mulig, at jeg kunne fortsette, på den samme billetten, (som jeg hadde kjøpt i Munchen, dagen før).

    Det husker jeg ikke lenger.

    (For dette er mer enn ti år siden nå.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at en av de siste stasjonene, før Berlin, ble kalt for: ‘Luther-stadt’.

    Og det var noe, med Martin Luther da, (den kjente kirke-reformatoren), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (mener jeg å huske).

    At da jeg tok toget, fra Munchen til Nurnberg, (dagen før).

    Så kjørte vel toget innom Køln.

    Og det var mulig, å se, den kjente Kølnerdomen, fra toget, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Eller, jeg kikket litt, på Google Maps nå.

    Og det må vel ha vært, da jeg tok toget, til Frankfurt.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, i denne boken).

    At det var mulig, å se, den kjente Kølnerdomen.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da toget kom fram, til Berlin, så satt jeg meg inn, i en drosje, (husker jeg).

    Og det var kanskje fordi, at jeg var litt flau over, at jeg hadde snakka så mye engelsk, i Amsterdam.

    (Siden at jeg ikke kunne, noe hollandsk).

    At jeg prøvde, å klare meg litt, på den lille tysken, som jeg kunne, (noen ganger), i Berlin, (og ellers i Tyskland), da.

    Jeg hadde lest, på nettet, (mens jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), om et artig herberge, som fantes, i både Berlin og London.

    Og som het Generator, (husker jeg).

    Så jeg ba bare drosjesjåføren, om å kjøre meg dit da, (husker jeg).

    (Og jeg vet ikke, om drosjesjåføren, engang skjønte, at jeg var utlending.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Generator, så prøvde jeg fortsatt, å være litt økonomisk, (husker jeg).

    Så jeg bestilte en soveplass, (altså en seng), i en sovesal, til femten-tjue euro, (eller noe sånt), per døgn, da.

    Men da jeg kom inn, i sovesalen der, (med kofferten min osv., var det vel).

    Så satt det ei thailandsk dame, i bare truse og singlett vel, i en av overkøyene der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og det ble litt rart, (husker jeg), at jeg syntes.

    (Å være aleine, i det rommet, kun sammen, med hu nesten nakne dama, da.

    Det ble litt svett liksom, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så jeg bytta til enkeltrom, med en gang, da.

    (Selv om det var mer, enn dobbelt så dyrt, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at det lå et kjøpesenter, like ved Generator, (mener jeg å huske).

    Og der, så var det en Lidl-butikk, (blant annet), husker jeg.

    Og jeg husker at jeg så, (i den butikken), at de hadde noen slags ølflasker, som var veldig billige.

    Det ble vel kanskje to kroner, per ølflaske, (eller noe i duren), i norske penger.

    (Noe sånt).

    Men ingen ‘klikka’, av den grunn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var en slags asiatisk restaurant, på det kjøpesenteret, (husker jeg).

    Og der, så spiste jeg lunsj eller middag, en gang, (husker jeg).

    (Selv om jeg ikke husker nå, akkurat hva jeg spiste.

    Men det var vel noe med kylling, antagelig.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden at jeg var i Berlin, (hvor jeg aldri, hadde vært før), så tenkte jeg det, at jeg fikk prøve å se litt, på den berømte muren, da.

    Og den het ‘mauer’, (eller noe sånt), på tysk, (leste jeg vel, et sted).

    Så jeg tok en slag t-bane, til ‘mauer-stasjonen’, da.

    Men det var ikke noe lett, å finne, den her ‘mauer’-en, da.

    Men jeg spurte ei tysk brunette, (i begynnelsen av 20-årene vel), og hu forklarte, hvor jeg måtte gå, for å finne den her ‘mauer’-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at jeg gikk opp en del trapper, i et tårn, like ved der muren, hadde stått, (i sin tid), da.

    Og en liten del, av muren, var fortsatt bevart, (husker jeg).

    Og jeg husker at jeg prøvde, å skjønne, hva som var øst og hva som var vest.

    (For muren var satt opp, for å hindre folk, fra Øst-Berlin, i å rømme, til Vest-Berlin, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og det tårnet, (som jeg gikk opp trappene i), det må vel da ha stått, i tidligere Øst-Berlin.

    Og så så man, mot muren, (og Vest-Berlin), fra det tårnet, som jeg var og så i, da.

    Og så skøyt de vel, fra det tårnet, (som jeg var inni), hvis de så noen, som prøvde å rømme, over muren, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg så ikke, noen våpen, eller noe lignende, (som jeg kan huske, ihvertfall), i det tårnet.

    Så jeg måtte tenke litt, for å skjønne, hvordan det hadde vært, (under den kalde krigen), husker jeg.

    (For jeg var kanskje litt stresset, da.

    For jeg snakket jo ikke så mye tysk, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Solberg fra Fredrikstad







    Gmail – [johncons] New comment on Mer om militær-greier, osv..







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    [johncons] New comment on Mer om militær-greier, osv..





    Shreck

    <noreply-comment@blogger.com>





    Wed, Jan 12, 2011 at 6:31 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Shreck has left a new comment on your post "Mer om militær-greier, osv.":

    Ribsskog, nå må du sette deg inn i ting før du protesterer på alt som blir fortalt deg! Hva du mener å huske fra nyhetene på 80-tallet har ikke noe med saken å gjøre.
    SR71 var ikke noe lab-eksperiment eller en prototyp. Det var et helt reelt operativt fly. Med stealth teknologi!
    http://en.wikipedia.org/wiki/Lockheed_SR-71_Blackbird

    Publish

    Delete

    Mark as spam

    Moderate comments for this blog.

    Posted by Shreck to johncons at 12 January 2011 18:31




    PS.

    Mitt svar:

    Hei Solberg,

    selv om du trekker Stealth-teknologien tilbake til 60-tallet, så blir jo rifle-teknologien fremdeles omkring hundre år eldre.

    Det henger ikke på greip når du sammenligner disse teknologiene, med et kronologisk perspektiv.

    (Altså du sier jo at begge disse teknologiene ble utviklet på omkring samme tiden).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten så lurer jeg på om Stealh-teknologien ble holdt hemmelig, av USA, de første tiårene.

    For jeg mener at disse Stealth-teknologi-flyene ble presentert som nye, på 80-tallet, (under den kalde krigen).

    På svenske nyheter var kanskje dette.

    Jeg er jo fra Østlandet, og der har jeg vokst opp med en norsk og to svenske TV-kanaler, på 70 og fram til slutten av 80-tallet, da vi fikk Super Channel på parabolantenne, koblet til fellesanlegget, på Bergeråsen, (i Svelvik kommune).

    Men jeg er ganske sikker på at dette har jeg fra svensk eller norsk TV og ikke fra Super Channel.

    Og dette husker jeg som at jeg så på TV, da jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Og der bodde jeg fra 1981 til 1989.

    Og da ble Stealh presentert som en nyhet, såvidt jeg husker.

    Jeg tror de til og med kalte flyene for Stealh.

    Og blandet navnet på flyene med teknologien.

    De ble vel presentert som ‘Stealh-fly’, såvidt jeg husker.

    Men om det var på svensk TV1 eller TV2, det er jeg ikke sikkert på.

    Du som er fra Fredrikstad, som jo er mye nærmere svenskegrensen, enn der jeg vokste opp, på Berger i Vestfold, er vel også vant til å få inn svensk TV, og kjenner til dette, at man da kanskje ikke husker navnet på programmet som man så dette i, osv.

    Dette er vel et kjent problem for østlendinger.

    Men jeg er oppriktig ihvertfall, at det var sånn jeg husker å ha sett det på nyhetene.

    Og da er jo det et fakta, og noe som har skjedd, så da er jo det relevant, så lenge jeg forklarer hvordan dette var.

    Stealth-teknologien har jo eksistert i en del år nå, så det er ikke så lett å diskutere detaljene rundt denne teknologiens presentasjon nå, vil jeg si.

    Ettersom dette er en del tiår siden.

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog