Så er Christell i en slags tater-familie (Brekke/Humblen/Snoghøj-familien) som stjal min far og Pia, og tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel.
Så jeg har aldri hørt et ord, om hu lærerinna.
(For jeg spiste middag borte hos min farmor, på Sand, hver dag etter skolen.
Og hadde ikke så mye med mine søstre å gjøre).
Men man kan vel se på dødsannonsen, at hu lærerinna nok var en sånn: ‘Make love not war’-hippie/raddis.
(Hu har hjerter istedet for kors liksom (øverst på dødsannonsen).
For å si det sånn).
Og jeg lurer på, om Christell og dem, hadde seksualundervisning, for tidlig.
Jeg husker at Christell en gang sa til meg (mens jeg var på et etterhvert sjeldent besøk, nede hos disse taterne).
At alle gutter onanerte/mastruberte, mens kun halvparten av jentene gjorde det.
(Noe sånt).
Og dette var mens hu fremdeles gikk i sjette klasse (eller noe).
(Sånn som jeg husker det).
Og noe sånt (som mange kanskje vil kalle grise-prat) lærte ikke våre Berger skole-lærere (Sidsel Borgen og Tore Allum) oss.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Den eldste dattera (som er et par år yngre enn Christell) pendler visst til Hokksund:
Jeg visste ikke at foreldrene til Sissel Tysnes var skilt.
(Disse bodde, ikke så langt unna meg (på Nedre) på Bergeråsen.
På 80-tallet).
Faren (Bernt Tysnes) som var fra Nordmøre, er visst også død.
Og Sissels yngre søster Vigdis g. Krohn-Hansen (som alltid sykla rundt med tenna på tørk, som sin yngre bror Svein) har visst blitt LO-pampe, hos Hilding Anders (som er de som kjøpte madrassfabrikken Jensen, som min farfar en gang hadde eneretten til å produsere ‘madrass-skjelettene’ for).
Denne landssvik-saken (nummer 3294) inneholder visst bortimot 2.000 dokumenter (hvor det står om alt mulig):
PS 4.
Viermyr forklarer et sted, at han meldte seg ut av NS, fordi at han var nygift (og var lei av alle møtene) og et annet sted forklarer han, at han meldte seg ut av NS, fordi at han ikke likte Jonas Lie:
PS 5.
Dette er visst Viermyr sin eldste sønn (nummer tre i søskenflokken):
PS 6.
Dette er visst den yngste sønnen (nummer fire i søskenflokken):
PS 7.
Her er mer om dette (fra Asker og Bærums Budstikke 14. desember 1978):
Den yngste dattera (til Jørgen Viermyr) er visst forfatter:
PS 10.
Det eldste ‘nazi-trollet’ bytta visst navn til Signe, og døde i 1994, etter å ha vært gift med Sandvika-klesbutikk-eier Reidar Davidsen (fra Asker og Bærums Budstikke 7. april 1994):
At den eldste dattera, var gift/partner, med en Einar.
Men det stemmer jo ikke da, med det i PS 10 og PS 11.
Hm.
Men det er mulig at han klesbutikk-eieren var homo.
Og at hu eldste dattera derfor skilte seg, og ble sammen med en Einar.
Hm.
(Eller at klesbutikk-eieren (som da var ekspeditør) fant ut at kona var datter, av en landssviker.
Og at bryllupet derfor ble avlyst.
Og så gifta klesbutikk-karen seg heller, med ei Signe Marie.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 13.
Her kan man lese landssvikeren sin historie:
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Enda mer om dette:
PS 16.
Og enda mer om dette:
PS 17.
Og enda enda mer om dette:
PS 18.
De neste sidene av landssvikerens historie mangler visst.
(Eller om de ligger hulter til bulter, innimellom de andre dokumentene.
Som nevnt tidligere, så er det snakk om bortimot 2.000 dokumenter.
For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Mens nazi-politisjef Viermyr var varetektsfengslet, så skrev han et brev til min morfar:
PS 20.
Når det gjelder den eldste dattera (Edda) så var det visst sånn, at Signe var svigermora, og at Edda og Morten Reidar Davidsen mista en datter (Cecilie) som døde bare syv år gammel (fra Asker og Bærums Budstikke 23. august 1971):
Det kan virke som at eldstedattera (Edda) gifta seg på nytt (med Einar Berge) og at hu så fikk en ny datter, som også døde ung (fra Aftenposten 21. mai 1985):
Som jeg har blogget om tidligere, så har jeg lurt på, om jeg er i slekt, med Line Nilsen (min tidligere klassekamerat fra Svelvik ungdomsskole og Sande videregående).
For det var sånn, at min oldemor (Ingeborg Olsen) var halvt svensk.
Og Olsen-navnet hennes, kom fra hennes far Olof Olsson, som var en svensk skomaker, som emigrerte til Norge/Svelvik.
Og jeg mener å ha lest et sted, at han hadde en bror (eller noe) som het Nils Olsson.
(Som også flytta til Svelvik).
Og det navnet (Nils Olsson) kan jo ha vært opprinnelsen, til en Nilsen-slekt (i Svelvik).
(For å si det sånn).
Og hvis Line Nilsen (som min far muligens kjente faren til) er i slekt med Lillebjørn Nilsen.
Så er det en liten mulighet for, at jeg også er i slekt med disse.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om denne svenske skomakeren (fra Svelviksposten 7. mars 1903):
Han skomakeren (som jeg lurer på om kan ha vært min farfars grandonkel) som nevnes, i PS-et overfor.
Han het egentlig Nils Olsson (og Nils Olsen) vil jeg si.
Men det var muligens på moten, å fornorske navn, på den tida.
Jeg har sett i et avis-arkiv, at den britiske Berger-slekten Bullen sitt navn, ble fornorsket til Bulin, på rundt den samme tida.
(I forbindelse med at Berger sitt fotball-lag, gjorde det bra.
Og en god del av spillerne, var fra denne britiske slekten.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Denne skomakeren (Nils Olsen aka. Nils Olsson) fikk visst en sønn (muligens min farfars tremenning) som het Peder Olsen (fra ‘Strømms Historie – Bind II’):
Min tipptippoldfar Ludolph Erasmi Fog var gift med Julie Fanny Holbøll (min tipptippoldemor) som var datter av Carl Petter Holbøll (min tipptipptippoldefar) som var inspektør for Grønland (fra Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende 17. september 1853):
Min tipptippoldemor (Julie) Fanny Fog f. Holbøll ville visst ikke leve mer, etter at min tipptippoldefar, Ludolph Erasmi Fog, døde (fra Ribe Stifts-Tidende 23. februar 1897):
Jeg droppet med vilje fremdrifts/rådgivnings-møtene med Ole Øren.
Siden at jeg ville lage programmet på min egen måte.
Og det var også pinlig (syntes jeg) å ha møter med Ole Øren, siden at han hadde driti seg ut så mye (med teknikken) under åpningen av NHI Helsfyr, på begynnelsen av studieåret.
(Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 2.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg fikk heller ikke dratt på klage-møtet.
For Ole Øren (eller om det var en annen som var sensor) satt karakteren til 3.7 (mener jeg å huske).
(Muligens på grunn av at jeg ikke var på de nevnte møtene.
For å si det sånn).
Og da klagde jeg.
Men da karakterene kom, så var jeg på Terningmoen, for å avtjene førstegangstjenesten, i infanteriet.
Og jeg var bare hjemme (i Oslo) i helger og ferier.
(For å si det sånn).
Og derfor rakk jeg ikke klage-møtet.
Og da var det sånn, at når jeg skulle ringe og gi beskjed om dette.
Så var det en annen sur gubbe (må man vel nesten si) nemlig troppsjef Sverre Frøshaug, som da nekta meg å ringe (med noen vage begrunnelser).
(Denne dagen/uka var vi på øvelse, utafor Kongsberg.
Og det var ikke vanlig med mobil-telefoner, på den tida.
Så derfor prøvde jeg å få Frøshaug til å stoppe bussen, på veien tilbake til Elverum.
Sånn at jeg kunne fått ringt, fra en telefonkiosk (på en bensinstasjon, eller noe lignende).
Husker jeg).
Så det var sånn, at en sur gubbe nekta meg å ringe en annen sur gubbe.
(Må man vel nesten si).
Så da tenkte jeg vel noe lignende av, at hvordan skal dette gå.
(Noe sånt).
Og siden at jeg gikk glipp av klage-møtet, så ble karakteren satt ned, til 4.0 (som er laveste stå-karakter).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så leverte jeg tre kopier, av kryssord-programmet, til Kari Odberg f. Johnsrud, i NHI sin resepsjon, våren 1992.
Men hva hu gjorde med de tre kopiene.
Det veit jeg ikke.
Det var sånn, at en kopi skulle bli oppbevart, i et slags ‘student-bibliotek’ (eller noe lignende) som NHI skulle starte med.
(Noe som enkelte forelesere ‘messet/jazzet/gnålte’ om, i NHI Helfyr sine ganger/korridorer.
Sånn som jeg husker det).
Det var derfor vi skulle levere programmet, i flere eksemplarer.
Og jeg beholdt da originalen (av programmet/oppgaven) selv.
Og den ble liggende i ranselen min (fra Gjerdes videregående, for det skoleåret (1988/89) kjøpte min far (og hans samboer Haldis) en ny ransel til meg, som var grå/sølvfarga)).
Og den ranselen lå det også fler data-programmer (og lignende) oppi (fra Gjerdes videregående/datalinja og NHI).
Og på grunn av dette, så brukte jeg heller en bag (fra Clas Ohlson) som ransel, da jeg begynte å studere igjen (på HiO IU) høsten 1992.
For jeg syntes at kryssordprogrammet osv., lå greit, oppi den ranselen.
Så det var ikke sånn at jeg tømte den ranselen, og brukte den til å ha HiO IU-bøker i.
Den ranselen minnet meg også om min far (og hans samboer Haldis).
Så den syntes jeg at passa best, i min bod, i Waldemar Thranes gate 5 (hvor jeg leide av Rimi/ICA).
(Litt ute av synet.
For å si det sånn).
Og da jeg flytta til England (for å studere ved University of Sunderland) høsten 2004.
Så plasserte jeg den nevnte ranselen, i en lagerbod, hos City Self-Storage.
(Sammen med masse andre ting, som jeg ikke skulle ha med meg til Sunderland.
For jeg tok fly til Sunderland.
Så det var ikke sånn, at jeg kjørte dit, og kunne stappe alle tingene mine, inn i en bil.
