Siden at det er min tippoldefar (Tov Pedersen) som det var tvil om kjønnet til.
(Og ikke min tippoldemor Jøran f. Gulleksdatter).
Så kan det jo ha vært sånn, at min tippoldefar egentlig var ei Tove.
Og at disse (mine tippoldeforeldre) var to lesber.
Hm.
Jeg mener å ha lest om tidligere (i en nettavis).
At enkelte kvinnfolk på den tida, kunne kle seg/oppføre seg, som menn.
Og at dette (mer eller mindre) ble stilltiende akseptert.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
For alt hva jeg vet.
Så kan det jo være sånn, at lesber kommer seinere i overgangsalderen, enn ‘vanlige’ kvinnfolk.
Så det kan jo tenkes, at enten Jøran eller Tov (hvis hen var en dame) ble voldtatt, av en røver.
(For min farmor (og yngre fetter Ove) babla om (på begynnelsen/midten av 80-tallet).
At det fantes en røverhule (muligens like ved setra dems) oppe i Rollag/Numedal).
Så hu Bergit (min oldemor) kan jo da eventuelt ha vært dattera til Røver-Knut (som jeg har blogget om tidligere) eller en annen røver.
Og hvis Bergit også ble voldtatt av han røveren.
Så kan det jo være sånn, at det var derfor, at min farmor hadde nerve-problemer (for eksempel).
(For min fille-tante Tone sa, i sin sønn Tommy (min fetter) sitt bryllup (med Ellen f. Høiden) i 2002 (i Fredrikstad).
At hennes ektemann (min onkel) Håkon, ikke var i bryllupet (til sin eneste sønn).
For han hadde arvet min farmor (Ågot) sine nerve-problemer.
Noe sånt).
Så kan det jo ha vært sånn, at han Røver-Knut, var både faren og morfaren, til min farmor.
Hm.
For min farfar Øivind babla om (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) at søskenbarn hadde lov å gifte seg (men at de helst ikke burde det).
(Noe sånt).
Og ingen røyk uten ild.
(Som de sier).
Så min farmor var muligens litt innavla (på grunn av en Rollag-røver som voldtok kvinnfolka i slekta hennes).
Og så har hu kanskje derfor dikta opp noe om Canada.
For å prøve å forklare nerve-problemene, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min tippoldemor Jøran Gulleksdatter var forresten tjenestepike, på gården Thoen Øvre, som 33-åring:
At min tippoldemor (Jørand Gulleksdatter) hadde en datter, som het Aase Fingalsdatter.
Og hu var visst uekte født.
(Hvis jeg klarer å tyde den gammeldagse skriften riktig).
Hm.
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Hu dattera ble visst ikke 20 engang:
PS 9.
Min oldemor (Bergit Mogan) ble visst født i slutten av januar (i 1880).
Så det kan jo stemme med, at hu ble unnfanget, mens de var på setra.
(Hvis hu ble født noen uker for tidlig.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Mer om at min tippoldemor (Jøran Gulleksdatter) hadde en uektefødt datter (Aase Fingalsdatter) mens hu jobba som tjenestepike, for en ansatt ved sølvverket i Kongsberg (Gunder Svendsen) som vel da sendte ved/tømmer, ned Lågen:
Jeg blogget også om Aase Fingalsdatter (min oldemors halvsøster) under pandemien (faren Fingal/Fingar dro til Amerika, hvor han var med i borgerkrigen):
Kan det ha vært min oldemors onkel/fosterfar Gullek Gulleksen (som fant Tråen-skatten) som slo ned Gunder Svendsen (Gullek sin søster Jøran (min tippoldemor) sin sjef):
Min mormors grandonkel mente visst, at det var Danmark som hadde bevisbyrden, når det gjaldt hvem som hadde retten til Øst-Grønland (fra Gula Tidend 2. juli 1931):
Min mormors grandonkel døde visst, samme år som artikkelen overfor ble publisert (nemlig i 1931) så han fikk visst ikke blitt med på å stemme, angående hvem som skulle få Øst-Grønland (Norge eller Danmark):
(Jeg gikk økonomi-linja (dataøkononom) og hadde også matte valgfag.
Og derfor fikk jeg generell studiekompetanse).
Og muligens fordi at jeg kom inn på NHI.
Så fikk jeg en gave av min danskfødte mormor Ingeborg.
(Som min lillesøster Pia overrakte meg).
Dette var etter at min far solgte ‘min’ Bergeråsen-leilighet (hvor han tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år).
Så dette var hos min farmor (Ågot Mogan Olsen) på Sand/Roksvold.
Pia hadde vært på et feriebesøk, hos vår mormor (som da bodde i Stavern).
(Dette var antagelig etter at hu kom tilbake fra Spania-ferie med Cecilie Hyde, sommeren 1989.
Jeg jobba vel heltid hele denne sommeren (på CC Storkjøp, i Drammen).
Minus en uke (i slutten av juni) da jeg var i Brighton).
Og hadde med foto-samlingen etter min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm (som var dansk forsvarssjef).
Og jeg husker også at et brev fra danskekongen, lå blant bildene (kongen hadde ikke tid til å komme i min tippoldefar sin bursdag).
Og siden at Didrik Nyholm var barnløs.
Så lå også hans memoarer (skrevet med sirlig skrift) sammen med tingene etter min tippoldefar.
Men jeg tok ikke med disse dokumentene til min studenthybel (på Abildsø).
Dette lot jeg ligge i en reol-skuff (som jeg fikk lov til å dispoenere, av min farmor).
Men min far sa (under et av mine helge/feriebesøk, på Sand/Roksvold, på begynnelsen av 90-tallet).
At min mormor hadde ytret et ønske, om å få tilbake disse papirene/fotografiene (som lå i en svart/gammel/fin skinn-dokument-mappe).
(Selv om jeg i mellomtiden hadde gitt bort noen av fotografiene til min yngre halvbror Axel (som var med på feriebesøk til min farmor og Pia) sommeren 1991.
Og det var også sånn, at jeg (i 1993 eller 1994) tok med brevet fra danskekongen inn til Oslo (for det hadde jeg på et tidspunkt lagt i et førstedagsbrev-album, som nå ligger hos City Self-Storage)).
Og så vet jeg ikke hva som skjedde med memoarene til Didrik Nyholm.
(Om min far ga de til min mormor.
Eller ikke).
Og jeg har også blitt ranet, for arv, etter min mormor.
Didrik Nyholm (min mormors grandonkel som døde barnløs) skrev visst en bok (på fransk) som het: ‘Le tribunal mondial’.
(Om en verdensdomstol.
Lignende av den (i Haag) som han seinere ble medlem av.
Da den domstolen var ny).
Og det er mulig, at det var det manuskriptet (til den nevnte boka) som jeg fikk.
(Muligens i tillegg til et memoar-skriv.
For eksempel).
Dette var snakk om ark (muligens linjerte) som det var skrevet på, med penn.
Men skriften var veldig sirlig.
Og jeg skjønte håndskriften, på brevet/kortet, fra danskekongen (til min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm).
Men skriften til Didrik Nyholm skjønte jeg ikke så mye av.
(Selv om jeg mener å huske, at det stod: ‘Cairo’, på en av de første sidene.
Noe sånt.
Men jeg er veldig vestlig.
Så jeg synes at sånne ting, fra østen/orienten.
Er litt kleine.
Som de sier).
Men det kan ha vært sånn, at dette var noe, som var skrevet på fransk.
(Tenker jeg nå).
Og at det var derfor jeg ikke skjønte noe særlig, da jeg prøvde å lese dette.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan ha vært sånn, at jeg hadde også hadde litt ferie, i juli-måned, i 1989.
(Det het seg på den tida, at man skulle ha tre uker ferie.
Mener jeg å huske).
For jeg mener å huske, at jeg også var i Stavern (på ferie-besøk hos min mormor Ingeborg) sommeren 1989.
(Jeg pleide å være der hver sommer, på den tida.
Husker jeg).
Men dette var nok, i begynnelsen/midten av juli.
(Mens Pia fortsatt var i Spania.
For å si det sånn).
Og så har Pia også dratt ned til Stavern.
Men det var muligens i august-måned.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var sånn, at Pia var i Stavern, før hu dro til Spania.
(For eksempel i pinse-ferien.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mormors grandonkel ble nominert til fredprisen (av dansken Axel Møller) men dødsåret er feil (det står 1941, men det riktige skal være 1931, ifølge Wikipedia osv.):
Didrik Nyholm sin far (min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm) fant visst ut at det fantes ‘bispe-fengsler’ (hvor klosteret hadde hatt fanger) under stuene hans, etter at han kjøpte Bangsbo (Vendsyssel/Frederikshavn/Nord-Jylland sin festning, hvor det nå er museum, hvor jeg var og kikket, i 2015):
Vara-styremedlemmet (Henning Adolfsen) er visst død (fra Aftenposten 9. april 2013):
PS 4.
Jeg mener å huske, at min far sa, på 80-tallet.
At Neptun Trading (Neptun Vannsenger) hadde fire eiere (som eide 25 prosent hver).
(Noe sånt).
Så jeg regner med, at de eierne, er de samme, som styre-medlemmene.
(Nevnt overfor).
Og Wiggo/Viggo Engebretsen har jeg blogga en del om.
Han har en stesønn (blant annet) som heter Rune Kraft.
Og min far pleide å dra meg med, på besøk hos dem, enten på Furuset (som min far kalte det, selv om det vel egentlig heter Haugerud der (adressen er Haugerudhagan 40B) eller noe lignende).
Eller på Berger.
(Hos Viggo sin mor.
Som bodde nesten nede ved fjorden.
På sjølve Berger).
Og Viggo Engebretsen har en stesønn (som nevnt) som heter Rune Kraft.
Og han ble seinere kjent for å spille ishockey, på Furuset (blant annet) sammen med Ole Eskild Dahlstrøm osv. (var det vel).
Men dette (med ishockey-spillinga) var etter at jeg sist så/møtte Rune Kraft.
Jeg så aldri Viggo Engebretsen i butikken på Billingstadsletta.
(Sånn som jeg husker det).
Og sist jeg så Rune Kraft.
Det var vel i 1982.
(Noen år før han ble kjent ishockespiller).
Min far dro med sin partner Haldis Humlen, Haldis sin datter Christell Humblen, Haldis sin sønn Jan Snoghøj og meg, til Pers Hotell, på Gol.
(Det må vel ha vært påsken eller pinsen, i 1982 (for min lillesøster Pia var ikke med, og hu flytta til Haldis (fra vår mor i Larvik) våren/sommeren 1982).
Noe sånt).
Og da var Rune Kraft sin lillebror også med (husker jeg).
Samt ei jente (på min og Christell sin alder) som var datter, av Haldis sin venninne, som pusha klær (som de sier) på Hennes (i Drammen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her kan man se at min far og Viggo Engebretsen (min far bakerst) gikk i samme klasse på Berger skole (den kjente pornostjernen Sasha Gabor er forresten han med mørkt hår, på bakerste rad):
Så flytta min far igjen inn hos sine foreldre (Ågot og Øivind) på Sand.
(I et par par år).
Men så kjøpte min farfars firma (Strømm Trevareindustri) en liten leilighet (en to roms, med åpen løsning, mellom stue og kjøkken) på Bergeråsen (i Hellinga 7B) til min far (i 1974/1975).
(Det var sånn, at en ung sjømann (Dagfinn Eriksen) hadde dødd, i en fall-ulykke, ombord på et skip.
Så min farfars firma kjøpte leiligheten, av Dagfinn Eriksen sine arvinger.
For å si det sånn).
Og en av de første gangene, som jeg var på besøk der.
Det var en sommerferie.
(Husker jeg).
Muligens sommeren 1977.
(Noe sånt).
Og da var ikke min lillesøster Pia med.
(Husker jeg).
Men det var sånn, at Viggo Engebretsen bodde der (i deler av sommerferien).
Og Rune Kraft og lillebroren.
(Men mora til Rune Kraft (og broren) var visst på jobb (eller noe) inne i Oslo.
Noe sånt).
Og jeg husker, at vi kjørte inn til Drammen, og handla mat, osv.
Og da tagg jeg meg til, å få et hobby-blad (muligens svensk) på varemagasinet Lyche (i første-etasjen der) var det vel.
(Husker jeg).
Og det hobby-bladet var sånn, at det fulgte med en leke (husker jeg).
(Det var derfor jeg syntes at det bladet var morsomt.
Noe sånt).
Man skulle trekke i en snor.
Og så fløy en slags ‘ufo’ (eller hva man skal kalle det) avgårde.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Da jeg flytta tilbake til Berger (fra min mor i Larvik) høsten 1979.
Så var det sånn, at min far, hadde en brukt bilbane der.
Og det var visst egentlig min julegave, det og det året.
(Sa min far).
Men på grunn av at mine foreldre hadde konflikter, både som gifte og skilte.
Så hadde det blitt sånn, at min far og hans kamerater, hadde brukt bilbanen.
(Min far og jeg dro igjen til Drammen-varemagasinet Lyche (var det vel) i 1979 eller 1980.
For å kjøpe noen ‘metall-buster’/kontakter (eller hva det kalles) som skulle festes, på undersiden av bilbane-bilene.
Og det var på grunn av, at de gamle ‘bustene’/kontaktene hadde blitt slitt ut.
Så den bilbanen hadde blitt brukt rimelig mye.
Og min fars kamerat Atle (fra Oslo) tok skylda, for dette (en gang han overnatta hos min far, sammen med sin brunette-kjæreste) mener jeg å huske.
Men det kan også ha vært sånn, at Rune Kraft (og lillebroren) liksom sleit ut min bilbane (mens mine foreldre var uvenner) tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Og så har kanskje Rune Kraft (og lillebroren) lagt meg for hat.
Siden at de ikke fikk lov å besøke min far mer, etter at jeg flytta tilbake til Berger.
(Da måtte de vel istedet besøke bestemora (Viggo Engebretsen sin mor) på Berger.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 20.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 21.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 22.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 23.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 24.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 25.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 26.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 27.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 28.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 29.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 30.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 31.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 32.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 33.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 34.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 35.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 36.
Aamund Vestøl sitt firma Anabella A/S hadde forresten samme revisor (Arne Buer) som Neptun Trading A/S (fra Norsk Lysningsblad 4. september 1986):
PS 37.
Aamund Vestøl hadde visst også et ‘Ormøya-hjemme-firma’ (Aa. V. Trading A/S) som hadde den samme revisoren (også fra Norsk Lysningsblad 4. september 1986):
PS 38.
Min far (og Haldis Humblen) brukte (på 80/90-tallet) regnskapsfører Bredesen (fra Bergeråsen) så det med revisor-valget kan kanskje tyde på at Neptun Trading A/S var Aamund Vestøl sin ide, selv om min far og Haldis visst etterhvert tok over der (på Billingstadsletta) noe jeg har blogget om tidligere (fra Norsk Lysningsblad 28. oktober 1985):
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
