johncons

Stikkord: Drammen

  • Jeg sendte en e-post til en eiendomsmegler i Drammen





    Gmail – Salg av eiendommer/oppløsning av sameie i Holmsbu, (Støa)



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Salg av eiendommer/oppløsning av sameie i Holmsbu, (Støa)



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Sat, May 12, 2012 at 2:26 AM

    To:
    eiendomsmegler@dahlas.no

    Hei,

    jeg leste om dere på DT.no.
    Jeg eier ca. 10 prosent av noen eiendommer i Holmsbu, (Bergstø).
    Dette er et sameie, og jeg ønsker å selge, siden jeg trenger pengene, til å be om offentlig skifte, etter et arveoppgjør, etter min mormor, som var etter danske adelige og kongelige og hadde malerier som var på et slott, i Danmark, mm.

    Dette haster, for hu døde i juni, for tre år siden.
    Trenger også penger, til bolig mm., her i England, hvor jeg lever på eksistensminimum, omtrent.
    Drammen Tingrett og Namsmannen i Sætre og Hurum, de har ikke klart å veilede meg så bra.

    Om hvordan man skal gjennomføre offentlig skifte.
    Og jeg har ikke penger til gebyrer, til staten, for dette.
    Så jeg lurer på om dere, som eiendomsmegler, kan regisere et sånt oppløsning av sameie, og så ta betalt, av salgssummen?

    Jeg sender med dokumenter som viser hva jeg eier.
    Mvh.

    Erik Ribsskog



    4 attachments

    arv1.jpg
    73K
    arv2.jpg
    64K
    arv3.jpg
    40K
    arv4.jpg
    29K


    PS.

    Her er vedleggene:

    arv1

    arv2

    arv3

    arv4

  • Min Bok 3 – Kapittel 17: Mer om Nina Monsen

    I militæret, så fikk jeg en del tyn, på grunn av barbermaskinen min.

    (Vel, jeg fikk ihvertfall en kommentar).

    Dette var den barbermaskinen, som jeg kjøpte, i en elbutikk, i Gågata, i Drammen, det året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    En rød og grå elektrisk Philips barbermaskin, var det vel.

    Denne barbermaskinen, den var veldig bra, (og den hadde kosta fire-fem hundre, ihvertfall, mener jeg å huske), men kun et av hjulene virket på den da.

    (Den var jo da cirka fire år gammel, denne barbermaskinen, da jeg var i Geværkompaniet.

    Og jeg hadde kanskje klart å miste den i gulvet, mens jeg var fyllesyk en gang, eller noe.

    Ettersom kun et av de to barberhodene virket da.

    (Hvem vet).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var en helg, som jeg haika, med et par karer, tilbake til Oslo.

    For vi ikke rakk det vanlige toget, (eller noe sånt).

    Han siste, han tror jeg at jeg haika med, cirka fra Ilseng, (eller hva det heter igjen), der dem spikrer paller da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig da).

    Og vi krangla om EU, nesten hele veien, ned til Oslo.

    Jeg var for EU, og han jeg haika med var mot da.

    Jeg spurte om hvorfor ‘hu Gro’, var for EU, hvis det var så fælt da.

    Men det kunne han ikke svare på da.

    Men vi ble likevel ikke enige.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han karen skulle til et sted, i Groruddalen, (på Stovner-sida vel), og jeg gikk av der da, og tok T-banen hjem, etter såvidt ha kikka på en ICA-butikk, oppi der et sted vel.

    Så dro jeg på Stovner Senter, dagen etter.

    For jeg tenkte at der hadde de sikkert barbermaskiner.

    For jeg syntes egentlig at Drammen var bedre på el-butikker, enn Oslo, men jeg regna med at de burde ha en brukbar el-butikk, på Stovner Senter da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var våren 1993, husker jeg.

    Og jeg hadde frihelg, fra både Geværkompaniet og Rimi Munkelia, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Stovner Senter, så gikk jeg nesten rett inn i Nina Monsen, (som jeg da ikke hadde sett, siden 1988 vel), og typen hennes.

    De dro meg med ned på en cafe, som lå i kjelleren, på Stovner Senter der.

    (Nina Monsen bodde tydligvis ikke på Lillehammer lenger.

    Sånn som Christell hadde fortalt meg, da jeg ringte henne, høsten 1989, da jeg bodde et par uker, i Uelands gate, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2)).

    Det endte med at Nina Monsen sin kjæreste, (som prata dialekt vel), og jeg, satt og diskuterte EU, høyrøstet, i en time, eller noe, (ihvertfall), vel.

    Kjæresten til Nina Monsen, han var også mot EU, da.

    (Sånn som han jeg hadde haika med dagen før).

    Og jeg var fortsatt for EU da.

    Så diskusjonen var omtrent som dagen før, med han karen som jeg hadde haika med da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi satt der så lenge at senteret begynte å nærme seg stengetid vel.

    Og jeg visste ikke egentlig ikke hvor el-butikken var der.

    (For jeg bodde et stykke unna, så jeg var ikke på Stovner Senter så ofte da).

    Og jeg hadde avtalt, med Nina Monsen, og typen hennes, om at vi tre skulle gå ut på byen, den kvelden.

    Så jeg dro bare tilbake til Ellingsrudåsen, (og Ungbo), uten å ha fått ordnet, med å kjøpe meg barbermaskin da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere den kvelden, (eller dagen etter, var det muligens).

    Så dro jeg ned til Oslo City, (husker jeg).

    Også ringte jeg Nina Monsen, fra den ‘engelske’ telefonkiosken, som var i tredje etasje der.

    Ei kone stod der lenge.

    Og jeg maste vel litt på henne, tror jeg.

    Jeg fortalte henne at hu burde passa på veska si, for noen hadde knust et lite vindu, i døra der, så kriminelle kunne bare stikke hånda si inn der, og rappe veska da.

    (Noe jeg vel hadde overhørt der en gang vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte Nina Monsen da, på telefonnummeret, som jeg hadde fått av henne.

    Men hu sa det, at de hadde ombestemt seg da, og ikke ville gå ut på byen likevel.

    (Uten å gi meg noen nærmere forklaring da.

    Men hu hørtes vel ikke uvennlig ut, sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Men kanskje typen hennes var sur på meg da.

    Det er mulig.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så så jeg aldri noe mer, til Nina Monsen.

    Min søster, Pia, fortalte meg et par ganger, på 90-tallet, at Nina Monsen hadde flytta tilbake til Bergeråsen, (med unger vel).

    Men jeg var aldri på Bergeråsen, (faren min solgte jo leiligheten ‘min’ der, i 1989, og Haldis og dem hadde slutta å feire jul, på Bergeråsen, da Nina Monsen flytta tilbake dit).

    Men da Pia hadde fått meg til, å kjøre henne og hennes sønn med Keyton fra Somalia, (nemlig Daniel), til Gol, sommeren år 2000, for å dra i bryllupet, til Hege og Jan Snoghøj.

    Så fortalte Pia meg det, (like ved Vassfaret der vel, på vei opp mot Geilo, (eller om det var Gol)), at Nina Monsen hadde tatt selvmord da.

    Jeg ble litt sjokkert vel, for hu var vel ikke 30 år gammel engang.

    Og hu hadde ikke virka som for meg, som en person som lett ga opp.

    ‘Kjente du henne så bra da’, sa Pia.

    (Noe sånt).

    Jeg sa ikke noe om at jeg hadde hatt sex med Nina Monsen, like før søstera mi flytta opp til ‘meg’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, like før jul, i 1989 vel.

    Men søstera mi ga meg jo da, et julekort, fra Nina Monsen.

    Som lå i gangen min, eller noe, vel.

    Så hu måtte vel ha skjønt at jeg kjente henne.

    Jeg ble jo også invitert, av Christell, opp til Nina Monsen sin onkel sitt hus, i Ulvikveien, den kvelden, som Nina Monsen seinere ble med hjem til meg, og hadde sex da.

    Og da var jo Pia også på besøk der, (i Ulvikveien da).

    Så Pia må jo ha visst at jeg kjente henne liksom.

    Hvorfor ble jeg ellers bedt opp dit liksom?

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, en av de neste dagene.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 103: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo IX

    Jeg husker også en bytur, som må ha vært, i 1991, eller noe.

    (For jeg husker at jeg gikk med et par svarte bomullsbukser, som jeg hadde kjøpt på en klesforretning, på Oslo City, i 1990, eller noe).

    Og da var Magne Winnem, Andre Willassen og jeg, på utestedet Snorre.

    Hvor også Magne Winnem og jeg, også var et par ganger vel, da det het Comeback.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette som skjedde da Winnem, Willassen og jeg, var på Snorre Kompagniet.

    Det sa jeg ikke noe om, til Willassen og Winnem.

    Men tre hotte damer, i slutten av tenårene.

    (Brunetter vel, mener jeg å huske).

    De gikk forbi oss tre, på vei ut av Snorre Kompagniet, når vi tre nettopp hadde kommet inn der.

    Og ei av de damene, hu masserte faktisk pikken og bjellene mine litt, mens vi passerte hverandre.

    Jeg ble så paff, så det var ikke sånn at jeg sa noe til Winnem og/eller Willassen, om det her.

    Det hele gikk så raskt, så jeg rakk omtrent ikke å reagere engang.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også noen spesielle byturer, det første året, som jeg bodde på Ungbo.

    Jeg husker en annen gang, som jeg var på nettopp Snorre Kompagniet vel.

    De stengte, og jeg gjorde det samme, som Winnem og jeg, hadde pleid å gjøre, i russetida.

    Nemlig å ta med halvliteren på innerlomma ut.

    Og vakta stoppa meg først, så jeg måtte liksom prøve en gang til da.

    Men jeg var for laid-back.

    For jeg stod utafor diskoteket og skålte mot vakta vel.

    I fylla da.

    (Jeg hadde hatt en kjedelig kveld, tror jeg).

    Men så så jeg det, at vakta bevegde seg mot meg, gjennom den ganske store folkemengden, som stod utafor Snorre Kompagniet, ved stengetid da.

    Så jeg tok beina fatt, og løp ned Karl Johan, og svingte så til høyre, inn i Universitetsgata.

    Og så ble jeg ganske andpusten, så jeg stoppa opp utafor utestedet Last Train der.

    Fremdeles med halvliteren i hånda da.

    Og jeg stod og drakk litt av den vel, da han dørvakta tok meg igjen da.

    Og han begynte å si at han kunne ha knust nesa mi, hvis han ville.

    Også tok han halvliterglasset, og gikk tilbake, til Snorre Kompagniet igjen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjeda meg fortsatt og havna nesten i bråk, med to svære chilenere, eller noe, etter dette igjen da.

    (Hvis jeg husker det riktig, så var dette samme gangen).

    Og de to chilenerne, (eller hva de var), de hadde ei pen norsk dame med seg.

    De var alle tre pent kledd, i dress osv.

    Og hu dama begynte nesten å grine, husker jeg.

    Siden den nesten ble bråk vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så gikk jeg videre, og det eneste stedet som var åpent da, det var et sted som het Why Not, eller noe.

    Og det var et homsested.

    Men jeg ga faen, for jeg ville bare drikke mer øl da.

    Og jeg havna også der, en annen gang.

    Og da var det ei dame der, som lærte meg å spille piano, i både dur og moll da.

    Noe jeg ikke kunne fra før.

    (Jeg hadde bare lært å spille Lisa gikk til skolen, og sånn, at Frode Kølner og faren, i Larvik, på 70-tallet.

    Men hu dama, hu lærte meg å spille med flere fingre samtidig da, på det pianoet som stod der da.

    Så vi satt ved siden av hverandre, ved det pianoet og spilte et stykke som hu kunne da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu dama, (som vel var et såkalt fag-hag vel), hu prøvde å dra meg med, i en drosje, et eller annet sted da.

    Men da ble det dramatikk, for da ble han homo-en hennes sur, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så jeg droppa det, og dro bare hjem da.

    Så jeg ble aldri sjekka opp, eller noe, når jeg var på det homsestedet da.

    Jeg gikk i dress og sånn vel, og var ihvertfall drita full, så dem skjønte nok at jeg ikke var homo.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På spiserommet, på OBS Triaden, så husker jeg at noen av folka som jobba der, prata om at det stedet, (som het Why Not vel), var homsested da.

    Men da meldte jeg meg ikke på i samtalen.

    Da bare holdt jeg kjeft.

    (For da var jeg litt flau, for å si det sånn).

    Og jeg dro ikke til det stedet noe mer, etter den gangen som hu dama hadde lært meg å spille piano der, (og det ble dramatikk da).

    Og den eneste grunnen til at jeg havna der, på det utestedet, en eller to ganger, det var at det stedet, det holdt lengre åpent, enn de andre utestedene da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var på byen.

    Så var jeg veldig full, og en amerikaner, som hadde hilst på John Eastwood, (eller om det var Jane Fonda, eller noe. Hm.), da han jobba på en fabrikk, eller noe, i USA.

    Han dro meg med gjennom horestrøket.

    Eller det var en afrikaner som dro meg med først vel, og så hang han amerikaneren seg på også.

    Før begge to stakk til slutt da, når vi hadde gått en runde gjennom horestrøket, fra Karl Johan der, og endte opp nede ved Jernbanetorget der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var på byen, så skulle jeg liksom ta en T-bane som gikk seint hjem vel.

    Men jeg var så full, så jeg måtte bare sitte i flere timer, før jeg orka å gå på T-banen da.

    På Stortinget T-banestasjon der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, så var jeg drita full, på dassen på Manhattan, (som senere skifta navn til Underhuset), og spøy der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På spiserommet, på OBS Triaden, så ble jeg vel en gang uglesett, som sosialist/kommunist, av en som het Glenn, som jobba på gølvet der.

    Og en annen kar vel.

    Som satt ved et annet bord, inne på spiserommet der.

    Siden jeg leste Dagbladet, som hadde rød logo da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, av den ‘sladeren’, som jeg overhørte, så var det vel sånn, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg var på besøk, hos bestemor Ågot, i noen helger, de første årene, som jeg bodde, i Oslo.

    Så pleide jeg å få med meg, et hjemmebakt brød, inn igjen, til Oslo.

    Men Ågot begynte å bli gammel og senil, og kalte meg ofte for Runar, osv.

    Og jeg spiste mye junkfood, på den her tida.

    Så det var vel ikke sånn at jeg spiste de her brøda, akkurat.

    Det var vel mest for å være høflig, at jeg sa ja takk, når Ågot spurte om jeg ville ha med et hjemmebakt brød, med tilbake igjen, inn til Oslo da.

    Men de brøda, de havna nok for det meste i søppelkassa, uspist, vil jeg nok dessverre si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som gjorde meg litt sur, når jeg var på besøk, hos bestemor Ågot.

    Det var det, at hu noen ganger ga meg en hundrelapp.

    Og så sa hu det, at det hadde bestefar Øivind pleid å gjøre, når Runar studerte i Oslo, 15-20 år før meg da.

    At Øivind hadde pleid å gi Runar en hundrelapp da.

    Men det var litt forskjell, på 1975 og 1991 liksom.

    Det var heller sånn at jeg ble sur, når jeg fikk en hundrelapp av Ågot på den måten der.

    For en hundrelapp, den var jo verdt like mye, i 1991, som den var på begynnelsen av 70-tallet.

    Og folk brukte også mer penger, på 90-tallet.

    Det var jo jappetid, osv.

    Så da ble jeg nesten bare irritert, når Ågot ga meg en hundrelapp, og gjorde et stort nummer ut av det da.

    For en hundrelapp, det monnet ikke så mye for meg, som var student, og røyka en 20-pakning om dagen og ikke hadde lært å lage mat, og derfor kjøpte mye dyre junkfood, osv.

    Så da ble jeg bare litt irritert på Ågot, husker jeg.

    Som jeg syntes at var litt dum da.

    Siden hu ikke skjønte at det var noe som het inflasjon da.

    Som gjorde at pengene ble mindre verdt, ettersom årene går da.

    Sånn at den hundrelapp i 1991, kanskje bare var verdt en brøkdel av hva en hundrelapp var verdt, i 1971 liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror det var etter at jeg hadde flytta til Oslo.

    At jeg tilfeldigvis var innom vannsengbutikken, til Arne og Haldis, i Drammen.

    Og at Christell og Haldis, ba meg om å skrive en søknad for Christell, for ekstrajobb, på McDonalds.

    (Som nettopp hadde åpnet en restaurant, i Drammen).

    Og som folk som har lest bloggen min, kanskje har skjønt.

    Så er ikke jeg akkurat noen ekspert egentlig, på jobbsøking.

    Så jeg vet ikke hvorfor Christell og Haldis spurte akkurat meg, om det her.

    Men jeg prøvde nå å skrive en søknad for Christell da.

    På skrivemaskinen, i butikken til Haldis og faren min da.

    Og Christell fikk komme på jobbintervju, på McDonalds, fortalte hu meg seinere.

    Men så hadde sjefen der, spurt henne, (under intervjuet), om ‘hvorfor skal jeg ansette deg?’, (og ikke en annen søker da).

    Klagde Christell på til meg.

    (For da hadde vel ikke Christell visst hva hu skulle svare da).

    Så jeg vet ikke om Christell mente at det var min skyld, at hu ikke fikk jobben, på McDonalds der.

    Siden hu ikke klarte å svare for seg, på jobbintervjuet der da.

    Men Christell var altså veldig treig, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), til å lære seg, å lese undertekstene, på TV, (under oppveksten da).

    Så det er nok ikke bare Ågot, i slekta mi, som var/er litt dum.

    Så Christell og Haldis mente kanskje at jeg var ekspert i jobbsøking, siden jeg hadde hatt skrivemaskin, da jeg gikk på handel og kontor?

    Og Christell mente kanskje at det var den som skrev jobbsøknaden sin feil, hvis hu dreit seg ut, i jobbintervjuet.

    Hva vet jeg.

    Jeg klarte ihvertfall ikke å skjønne helt nøyaktig hvordan Christell så for seg det her.

    (For Christell har liksom en litt brå væremåte noen ganger da.

    Og hu kan også være litt vag, når hu skal kommunisere da).

    Men hu skjønner kanskje selv hva det var hu mente.

    (Man kan kanskje kalle Christell for noe lignende av ‘tåka’ da, muligens.

    (Altså at hun kan være litt rørete noen ganger kanskje vel).

    Siden det noen ganger kanskje kan virke som at det er litt uklart, oppe i tankeboksen hennes da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Så sånn er kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lurer på om det var den gangen, som Axel var med meg, for å besøke bestemor Ågot og Pia, på Sand, sommeren 1991.

    (Den gangen som Axel tagg til seg den blikk-safen med mynter, som jeg hadde fått av bestemor Ågot, og jeg da også ga han noen fotografier, av vår tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, (som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg, et par år før det her vel)).

    Da, så var Pia, jeg, (og vel også Axel, tror jeg), på McDonalds, på Bragernes Torg, i Drammen da.

    Og jeg følte meg ikke helt bra, og måtte på do da.

    Og jeg hadde liksom badetiss da.

    (Kanskje fordi jeg hadde litt feber, eller noe).

    Og da jeg stod og tissa, så gikk det ei tenåringsjente, forbi herretoalettet, på McDonalds der.

    For å komme seg inn på dametoalettet da.

    Og da kunne jeg se det, at hu så i speilet, på innsiden av døra, på herretoalettet der, (mens hu gikk forbi da).

    Og at hu så tissen min, (som var i badetiss-tilstand, (altså veldig liten)), i det speilet da.

    Og da både jeg og hu Drammensjenta igjen satt i restauranten der, noen få minutter seinere.

    Så husker jeg det, at jeg overhørte det, (hvis jeg hørte det riktig, ihvertfall), at hu sa til noen andre tenåringsjenter der, at hu hadde sett tissen, til ‘han der’, da.

    (Noe sånt).

    Så McDonalds, de hadde altså lagd doene sine på en spesielt dum måte, sånn at damene fikk se tissefantene, til de som stod og tissa, i pissoaret, hvis en annen kunde, åpna døra, til herredoen, når damene gikk forbi, på vei til dametoalettet da.

    Så det var jo nesten helt genialt, av McDonalds, å konstruere toalettene sine sånn, må man vel kanskje si.

    Når man vet hvor lett sladder osv., kan oppstå.

    Så jeg vil ikke akkurat nominere McDonalds til noen arkitekurpris, for konstruksjonen av de doene der, for å si det sånn.

    (Dette var i den gamle børs-bygningen forresten, (het det vel), på Bragernes Torg, i Drammen da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som skjedde, de første årene jeg bodde i Oslo, før jeg dro i militæret.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de/det neste kapitellet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post angående omsorgssviktsak





    Gmail – Vedrørende din henvendelse.



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Vedrørende din henvendelse.



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Mon, Apr 16, 2012 at 11:45 AM

    To:
    Ida Valen Rukke <rukke@advokat.no>

    Hei,

    det høres veldig bra ut!
    Jeg er bare glad for å få noe fremgang i denne saken, for det er lenge siden jeg søkte om Fri Rettshjelp, første gang, i forbindelse med omsorgssviktsak, mot faren min/Svelvik kommune.

    Så om det er en advokat i Drammen eller Oslo som ordner med dette, det spiller ingen rolle for meg.
    Bare send skjemaene så skal jeg skanne de og sende de tilbake.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/4/16 Ida Valen Rukke <rukke@advokat.no>

    Hei,

    Jeg har mottatt din påminnelse i forbindelse med barnevernssak mot Svelvik kommune, samt vedlegg ifm fri rettshjelp hvor det fremgår at du har fått innvilget fritt rettsråd med 5 ganger den offentlige salærsats i forhold til å vurdere et eventuelt erstatningskrav mot tidligere bostedskommune i forbindelse med påstått ansvarsfraskrivelse fra barnevernets side da du var mindreårig. Jeg har anledning til å bistå deg i saken dersom du ønsker det. Jeg sitter på vårt Oslo-kontor, og håper at du ikke har noen innvendinger mot dette. Dersom du ønsker min bistand sender jeg den en oppdragsbekreftelse samt skjema om erklæring om fritak for taushetsplikt per mail. Når jeg har mottatt i retur signert skjema for fritak for taushetsplikt innhenter jeg barnevernsdokumentene. Når disse er mottatt vil jeg vurdere saken din rettslig og gi deg en vurdering av saken.

    Da avventer jeg din tilbakemelding.

    Med vennlig hilsen

    Beskrivelse: cid:image001.png@01CD19BE.DBB36460

    Ida Valen Rukke | +47 92 41 10 10 | www.advokat.no



  • Min Bok 2 – Kapittel 96: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo II

    Jeg var også ute på byen, med Andre Willassen, Magne Winnem og Elin fra Skarnes, på nyttårsaften, i 1991.

    Jeg husker ikke helt hvor vi var hen, på byen.

    Men vi var kanskje på Radio 1 Club/Hit House da.

    Det jeg husker best, det var at vi stod i taxikø, (for vi skulle vel alle sammen, på et slags nachspiel, oppe hos Winnem, i leiligheten over Rimi Nylænde, på Lambertseter), nede ved Oslo Plaza der.

    Og det som skjedde, det var at to unge damer, kom ut fra Oslo Plaza, (var det vel).

    Og spurte taxi-køen om hjelp, (sånn som jeg skjønte det).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    De hadde noen kåte, unge, svenske herremenn etter seg.

    Og ville ha hjelp til å slippe unna dem da.

    Ingen hjalp dem, så jeg sa til de svenskene, at hu ene var søstera mi.

    Noe som var en røverhistorie da.

    Men de svenskene ga seg etterhvert da.

    De to damene gikk så videre opp i Karl Johan vel.

    Og de spurte først Willassen og meg, om vi ville være med de.

    (Siden vi hadde hjulpet dem, med å bli kvitt de svenskene da, antagelig).

    Men jeg sa ‘nei takk’, for jeg syntes at det hadde vært nok dramatikk, den kvelden, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker ikke helt hvordan, men Willassen og jeg, vi fant Elin fra Skarnes og Magne Winnem sitt sæddrepende glidemiddel, (mener jeg å huske ihvertfall), i leiligheten, til Winnem der, dagen etter denne nyttårsaftenen.

    Willassen og jeg, vi sov vel på hvert vårt sted, i stua der vel.

    Og Winnem og Elin fra Skarnes, de sov vel på et annet rom, eller noe, tror jeg.

    (Uten at jeg husker det nøyaktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Willassen fortalte også, før vi gikk ut på byen vel.

    At han hadde så lyst til å kjøpe hore.

    ‘Hvor mye koster det for det billigste’, pleide han visst å spørre horene om da, (fortalte han).

    Jeg husker at vi andre tre reagerte, for å kjøpe horer, det var liksom tabu, i våre kretser da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, seinere på 90-tallet, (var det vel), så fortalte forresten Willassen det, til Winnem og meg, at han hadde fått seg et stamsted i Drammen.

    Han pleide nemlig å sitte i baren på Park Hotell der, og dra med seg en ny dame hjem, hver lørdagskveld, (var det vel).

    Noe jeg syntes at var litt rart, for jeg huska jo godt den dårlige ånden, til Andre Willassen, fra russeåret, på Gjerdes videregående, hvor jeg satt ved siden av han, hver dag, i et skoleår da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Et drøyt år etter denne nyttårsaftenen, så fikk jeg forresten vite svaret, på hvorfor Magne Winnem og Elin fra Skarnes, dreiv og kjøpte seg sæddrepende glidekrem.

    Både Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de var begge to, fra veldig religiøse familier.

    (Ihvertfall så var Winnem det).

    Så de ville ikke ha barn, før ekteskapet da.

    Så hver gang, som kondomen til Magne Winnem sprakk.

    Så pleide han å kjøre nærmest i sjokk, (fortalte han), ned til det døgnåpne apoteket, på Jernbanetorget der.

    For å kjøpe mer sæddrepende glidekrem da.

    Og så tredde han en kondom, utapå tørkerullholderen deres da.

    (Som var laget i tre, mener jeg å huske).

    Også tok han sæddrepende krem, på kondomen, og kjørte den skikkelig langt oppi fitta på Elin da.

    Sånn at kremen skulle drepe sædcellene hans der da.

    Sånn at det ikke ble noe uønskede graviditeter, før ekteskapet, osv.

    Dette husker jeg at Magne Winnem fortalte meg, (utafor sammenhengen vel), når han og Elin fra Skarnes, ganske nylig hadde flytta til Oberst Rodes vei, på Nordstrand der, (mens jeg var i militæret, må vel dette ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de ba meg til og med på rekemiddag, utendørs, våren 1993 vel, (eller noe sånt), i Oberst Rodes vei der.

    Og da måtte Elin hente tørkerullholderen, under måltidet, husker jeg.

    Mens vi spiste reker der da.

    Det var vel Magne Winnem, som ville at hu skulle hente den vel.

    Og da hadde jo Magne Winnem, under det forrige besøket mitt, (var det vel), fortalt meg den historien, om den tørkerullholderen da.

    Så dette ble et litt spesielt måltid, husker jeg, (for å si det sånn).

    Med den tørkerullholderen, foran oss på bordet der da.

    Og vel uten at hu Elin fra Skarnes, visste det, at jeg visste hvor den tørkerullholderen hadde vært hen da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at de bodde i Oberst Rodes vei, så flytta Elin og Magne Winnem, til Avstikkeren, på Bergkrystallen.

    (Til en OBOS-blokk der, var det vel).

    Et sted hvor de var nabo, med Morten Jenker, som på den tiden jobbet som ambulerende butikksjef, i Rimi vel.

    Og jeg husker at på nyttårsaften, i 1992, så var jeg oppe i Avstikkeren der.

    Så da hadde vel Elin og Magne Winnem muligens flytta dit.

    Enten det, eller så var vi på fest hos Morten Jenker der, i nabooppgangen, eller noe.

    Så Elin og Magne Winnem, de bodde nok ikke så lenge, i Oberst Rodes vei der.

    Bare i noen få måneder vel.

    Mens jeg var i militæret, så fikk Magne Winnem og Elin fra Skarnes, låne videoen min.

    For jeg ville ikke at den skulle stå framme, i stua på Ungbo der, mens jeg var i militæret.

    For jeg var redd for at den skulle bli ødelagt da, eller noe.

    Men etter militæret, når jeg fikk tilbake videospilleren min.

    Så var den blitt så mye brukt, av Elin og Magne Winnem.

    At det var nesten bare å kaste den.

    Ihvertfall så hadde spillehuet blitt slitt ut da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så Elin og Magne, de må ha leid videofilm hver kveld omtrent, (vil jeg tippe på, ihvertfall), mens de bodde i Oberst Rodes vei der da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Glenn Hesler har visst begynt å heie på Strømsgodset



    Session Start: on apr 11 16:54:14 2012
    [16:54] <glennh> Er det Erik Ribsskog?
    [16:54] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk
    [16:55] <glennh> Jeg leter etter en Erik Ribsskog som skriver på blogg.

    [16:58] <glennh> Lenge leve Sætre og Drammen!
    [17:06] <_cons> er du glenn hesler?
    [17:06] ->> Socket Error: 10053 : Connection is aborted due to timeout or other failure (Server)

    [17:06] ->> Goto http://www.icechat.net/socket for more Socket Error Information
    [17:06] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

    [17:07] <_cons> er du glenn hesler?
    [17:07] <_cons> eller er du glenn fra røyken som kjenner søstera mi pia og monica lyngstad?
    [17:08] <_cons> var det du som tagg i karl johan under magne winnem sin bursdag?

    [17:10] <glennh> du får vel nesten svare først vel, eier du ikke folkeskikk? jeg stilte deg et spm
    [17:13] <glennh> Er du Erik Ribsskog som skriver på blogg?
    [17:13] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk

    [17:14] ->> Attempting to join #oslo
    [17:14] [dkbot] VERSION
    [17:14] ->> 178.105.248.62 resolved to 178.105.248.62
    [17:14] ->> Attempting to join #blablatemp

    [17:14] ->> Attempting to join #london
    [17:14] ->> Attempting to join #england
    [17:14] ->> Attempting to join #norge
    [17:14] ->> Attempting to join #norway
    [17:15] <_cons> nei det er du som kontakter meg så du får si hvem du er først

    [17:16] <glennh> Jeg er Glenn Hesler. Jeg er ikke fra Røyken nei, men jeg kjenner jo Pia Ribsskog.
    [17:16] <_cons> javel, og når flyttet glenn hesler til sætre og drammen?
    [17:18] <glennh> Så nå kan du vel svare. Er du Erik ribsskog soms kriver på blogg? Jeg liker å ha ting i orden, håper det er greit. Nei det med Drammen og Sætre, det er bare to steder jeg liker. Jeg har bl.a kjøpt mye kuleis på Sætre. Og Drammen, man har jo også fotball, og man har jo også Strømsgodset som jeg heier på.

    [17:18] <_cons> jeg tror denne glenn hesler var falsk, for den ekte pleide å heie på lillestrøm
    [17:19] <_cons> og han kalte seg også for kazuya på irc
    [17:19] <_cons> men men

    [17:19] ->> Socket Error: 10053 : Connection is aborted due to timeout or other failure (Server)
    [17:19] ->> Goto http://www.icechat.net/socket for more Socket Error Information

    [17:19] ->> Connection closed from irc.inet.tele.dk
    [17:20] ->> Attempting to join #oslo
    [17:20] [dkbot] VERSION
    [17:20] ->> 178.105.248.62 resolved to 178.105.248.62

    [17:20] ->> Attempting to join #blablatemp
    [17:20] ->> Attempting to join #london
    [17:20] ->> Attempting to join #england
    [17:20] <glennh> Vel, Lillestrøm er nok som et favorittlag. Men du er nok ikke Erik Ribsskog, han husker jeg som mer ålreit og som svarte på hvem han var. Så om du ikke vil svare, og bare stille spm så får vi kanskje droppe dette

    [17:21] <glennh> Vel, jeg bruker sjelden IRC for tiden. Jeg skulle bare ha kontakt med en som heter Erik.
    [17:21] <_cons> nei jeg synes at en glenn hesler er mer enn nok
    [17:21] <_cons> men men

    [17:21] <_cons> hejdå





  • Min Bok 2 – Kapittel 95: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

    En gang, i tiden før jeg dro i militæret vel.

    Så var Magne Winnem, Andre Willassen og jeg, ute på byen, i Oslo.

    Vi dro på Radio 1 Club, (hvis ikke de hadde skiftet navn til Hit House, på den her tiden da).

    (Hit House ble etterhvert kalt ‘Shit House’, forresten, (som slang), og fikk dårlig rykte, husker jeg.

    Noe jeg syntes var synd, for jeg hadde jo sjekka opp min del av damer, på Radio 1 Club, for å si det sånn.

    For eksempel Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

    Jeg husker det, at jeg kom bort fra Willassen og Winnem, inne på Radio 1 Club der.

    Og jeg husker at jeg var veldig full.

    Tre karer dro meg med på å spille biljard, oppe i andre etasjen der.

    (Jeg tror ikke at Radio 1 Club hadde biljardbord.

    Så det het kanskje Hit House, på den her tiden).

    En annen kar, og jeg, spilte på lag.

    Mens to kamerater spilte på det andre laget da.

    Og jeg husker det, at jeg kom borti ei kule, i fylla.

    Og etter kampen, så begynte han ene på motstanderlaget, (en med ganske kort, mørkt hår vel, med gele i, tror jeg), å skulle banke meg opp.

    Og han slo meg mange ganger i trynet, husker jeg.

    Men han slo så løst, at jeg merka det nesten ikke da.

    Men det ble en skikkelig scene da.

    (Må man vel si).

    Og jeg var jo stup full, så jeg hadde nok problemer nesten, med å holde meg på beina da.

    Så jeg sleit skikkelig da, når disse her bråkmakerne begynte å tulle med meg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og som om ikke det var nok.

    Så var det sånn, når Willassen, Winnem og jeg, hadde gått ut fra diskoteket, om natta, like før stengetid vel.

    For å komme oss hjem vel.

    Siden Willassen vel var like full som meg vel, minst.

    For det var sånn, at Willassen, han hadde glemt igjen dressjakka si, (var det vel), oppe ved biljardbordet der da, på Radio 1 Club/Hit House.

    Der hvor jeg like før hadde vært i slåsskamp da.

    Og jeg var liksom den av oss tre, som bodde i Oslo da.

    Og den av oss som hadde vært mest på Radio 1 Club vel, (må man vel si).

    Jeg dro jo dit noen ganger aleine, allerede da jeg bodde på Abildsø vel, på noen lørdagskvelder.

    Og Magne Winnem hadde jo, (som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, en lei tendens, til å plutselig bare forsvinne, når han var på Radio 1 Club da.

    Selv om han hadde for eksempel hadde lovt å låne meg penger, sånn som han gjorde, nyttårsaften 1989).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fant jakka til Willassen, oppe ved biljardbordet der da, på Radio 1 Club/Hit House.

    Og da jeg skulle gå ut, fra diskoteket igjen.

    Så gikk jeg trappa ned til første etasje der da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da satt faktisk de to bråkmakerne, som han ene av hadde begynt å slåss mot meg, i trappeoppgangen der, ned til første etasje på Radio 1 Club/Hit House der da, husker jeg.

    Men da gjorde de ikke noe fysisk, når jeg møtte dem igjen da.

    De bare satt der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første gangen, som jeg var på Ungbo der.

    Nemlig i det introduksjonsmøtet, som hu unge, slanke, lyshåra dama, fra Vestlandet og jeg var på, før vi flytta inn, på Ungbo der, i Skansen Terrasse 23 da, (sommeren 1991).

    Så husker jeg at overhørte det, like etter at dette møtet var ferdig vel.

    (I stua/gangen på Ungbo der).

    At Inger Lise sa til Per, at ‘han var nesten like kjekk som deg han’, (om meg da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det siste året, som jeg gikk på NHI, så hadde jeg et fag, som het organisasjon, samarbeid og ledelse vel.

    Hvor vi fikk i oppgave, å skrive om organisasjonen, til et firma.

    Var det linjeorganisasjon, for eksempel.

    Og vi skulle også legge ved organisasjonskart, mener jeg å huske.

    Jeg hadde jo vært på jobbintervju, på Rimi Rosenkrantzgate, noen få måneder, før det her.

    Og min bestekamerat, (må man vel kalle han), fra den her tiden, nemlig Magne Winnem, jobba jo som assisterende butikksjef/butikksjef, i Rimi da.

    Så jeg tenkte at jeg kunne velge Rimi da.

    (Eller Hagen-gruppen, som firmaet/konsernet vel ble kalt, på den her tiden).

    Siden vi hadde fått en innleveringsoppgave, som gikk på å skrive om et stort, norsk firma da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ringte Rimi, i Sinsenveien, flere ganger, da.

    Men de sendte meg ikke noe organisasjonskart, eller noen ting, i det hele tatt.

    Så jeg måtte ringe igjen og igjen da, til Rimi/Hagen-gruppen, og ble forsinket med oppgaven da.

    Til slutt, så var det en leder/medarbeider, på hovedkontoret til Rimi der, som forklarte meg det, at Hagen-gruppen ikke var et børsnotert selskap.

    Og som fortsatte med å forklare meg det, at jeg nok heller burde prøve å kontakte et børsnotert selskap, for å få hjelp til den her oppgaven, fra de da.

    For de var visst ikke helt sikre, i Rimi/Hagen-gruppen, på hvor mye informasjon, som de ville gi meg, (en NHI-student), om sin organisasjon da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da kontaktet jeg istedet UNI Storebrand, husker jeg.

    (Som vi hadde vært på bedriftbesøk hos, det første eller andre året, på Sande Videregående, husker jeg.

    Den dagen som Larvik-bandet Drama ble oppløst, husker jeg, at jeg leste, på forsiden av en avis, på kafeteriaen, på Drammen Jernbanestasjon, den dagen, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    UNI Storebrand, de sendte et ganske forseggjort skriv, (var det vel), med organisasjonskart, og det hele, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og de hadde vel linjeorganisasjon, mener jeg å huske.

    Eller linjeorganisasjon med stab, var det kanskje.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg ble jo forsinka, på grunn av det her tullet, fra Rimi/Hagen-gruppen da.

    Det var vel sånn at de lovte å sende meg organisasjonskart, mener jeg å huske.

    Men så ombestemte de seg vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Eller, man må vel nesten si, at Rimi/Hagen-gruppen, brøt et løfte, som de hadde gitt meg, om å sende meg organisasjonskart og annen informasjon, til den oppgaven jeg hadde, i det organisasjon/ledelse-faget, på NHI da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå har jeg drevet mye med webdesign osv., i dag, så dette kapittelet, som jeg skriver på idag, det blir nok ikke så utrolig langt, dessverre.

    Men jeg har fortsatt en del notater her, om ting som skjedde, i tiden før jeg dro i militæret, sommeren 1992.

    Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at Sande Videregående, lå midt ute i skogen, mens Gjerdes Videregående, (hvor jeg gikk russeåret), lå midt i Drammen sentrum

    sande videregående ute i skogen

    http://svelviksposten.no/nyheter/keramikkutstilling-ute-i-skogen-1.7162301