http://www.facebook.com/groups/8511042263/10150679637712264/?notif_t=group_activity
Stikkord: Drammen
-
Jeg sendte en e-post til tante Tone sin søster, Lise Løff
Gmail – Fetter'n til Tommy
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fetter’n til Tommy
-
Min fetter Tommy sin fetter, Robert Løff Jensen, (som døde i en ulykke, for noen få år siden), fant også hasj i Drammen, som gutt, på 90-tallet
http://www.facebook.com/groups/8511042263/10150678610862264/?notif_t=group_activity
PS.
Her er mer om dette:
http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk%3Aklipp%2F360905
PS 2.
Mer fra den Facebook-gruppen:
http://www.facebook.com/groups/8511042263/10150679637712264/?notif_t=group_activity
-
Min Bok 2 – Kapittel 83: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo
For kundene, på Matland/OBS Triaden, så var det nok ikke så lett å forstå det, at ferskvareavdelingen, på Matland, (og cirka det første året, når det het OBS Triaden vel), var et eget firma.
Ferskvareavdelingen var eiet av en kar, i 40/50-åra vel, med et litt langtrukkent, (eller om det heter pløsete), ansikt, og med ringer under øya, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke om det var dette som grunnen.
Men jeg hadde reservasjoner, når jeg satt i kassa, mot å ringe ferskvaren og for eksempel spørre om en pris, husker jeg.
De folka i ferskvaren, de var gjerne litt mer ‘tøffe i trynet’, må man vel si, enn de som jobba i ‘vårt’ firma da.
Så sånn var det, (sånn som jeg husker det ihvertfall).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel forresten spesielt hu Anka, (ble hu vel kalt), og hu dama i 50-åra.
(Som begge jobba i ferskvareavdelingen da).
Som jeg hadde problemer med, i begynnelsen der.
Begge de gikk jo i kassa mi, på travle vakter, (for eksempel lørdager da), når jeg var ny på Matland/OBS Triaden der.
Og henta seg røyk, et par ganger cirka, hver av dem vel.
Og de sa da, at de henta røyken nå, også skulle de betale seinere på dagen.
Siden det var lang kø, eller noe, da.
Men de kom aldri og betalte, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg sa fra om det her, en gang, på spiserommet.
Til hu Anka, (var det vel), at hu måtte komme og betale røyken sin.
Men hu kom ikke og betalte da heller, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men etter at jeg sa fra, til hu Anka, på spiserommet, om det her da.
Så slutta vel både hu Anka og hu eldre dama, å gå til kassa mi, for å be om røyk, uten å betale da.
(Sånn som jeg husker det ihvertfall).
Jeg tror at de slutta å gå i kassa mi punktum, (hvis jeg ikke husker helt feil).
(Noe sånt).
Så de fikk kanskje ‘et horn i siden til meg’ da, etter at jeg sa fra om at hu ene på ferskvareavdelingen der, måtte huske å betale røyken sin da.
På spiserommet den gangen.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Jeg husker også at jeg overhørte en samtale, mellom han med mørk blond hockey-sveis vel, (som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2), og hu Anka, (var det vel), på spiserommet der da.
Mens jeg hadde pause da.
(Disse folka fra ferskvaren, de hadde vel ofte et ganske høyt lydnivå, inne på det spiserommet, (og sikkert ellers og), sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da sa vel hu Anka, til han med hockey-sveisen, at hu eldre dama, (som jeg ikke husker navnet på nå), hadde vondt i armen, eller noe, da.
‘Å, da er det ikke bare hue det er noe gæernt med da’, svarte han med hockey-sveisen da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da ferskvaren ble lagt ned.
Så var vel grunnen som ble sagt, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall, selv om vel dette kanskje høres litt rart ut. Men jeg satt jo bare i kassa, så jeg kan nok ha misforstått dette og).
Og det var noe med de runde fiskepuddingene.
Som var prisa, til 14.90.
At de gikk inn til 9.90, i kassa.
Fløtepuddinger, het vel de.
Men om det bare er jeg som husker feil, det er mulig.
Men jeg husker at han tidligere eieren, skula stygt på meg, (vil jeg si).
Den siste dagen han jobba vel.
Mens han gikk rundt i butikken sammen med butikksjef John Ellingsen, var det vel.
Så sånn var det.
Et sånt skulende/stygt blikk, fra en ganske tøff kar vel, i 40-50-åra, som så herja ut, med ringer under øya og med et litt pløsete ansikt vel.
Det blikket husker jeg enda, at jeg fikk, en gang jeg bare satt i kassa der, på OBS Triaden, husker jeg.
Men hva det blikket skulle bety, det veit jeg ikke.
Men de brukte kanskje meg som syndebukk da, for at ferskvareavdelingen gikk konkurs, (eller noe).
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På CC Storkjøp, i Drammen, så hadde vi jo ikke hatt skanner-kasser, men bare PLU-kasser.
Men på Matland/OBS Triaden, der var det scanner-kasser da.
Og da var instruksen sånn, at vi som satt i kassa, vi skulle slå inn alle tallene, på EAN-koden, på varen, hvis ikke varen gikk an å scanne, i kassa da.
For hvis trykket, på etiketten, til varen, var utydelig.
Så hendte det, at varen ikke lot seg scanne, i kassa da.
Og etiketten på de fløtepuddingene, som var runde.
(Altså de var ikke pølseformede, som fiskepuddingene.
Men de var runde hvis man så på de ovenfra da, mener jeg å huske).
De etikettene, de var sånn, at strekkoden var trykket utydelig da, (eller noe).
Sånn at de sjelden gikk inn i kassa, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da, så var instruksen, til oss i kassa.
At vi skulle slå inn hele EAN-koden da.
Som var på elleve siffer, eller noe, (var det kanskje).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da var instruksen sånn, (mener jeg å huske, ihvertfall), at hvis det stod forskjellig pris.
På varen.
Og på kassa, når vi scannet varen/slo inn EAN-koden.
Så skulle vi i kassa, ta den prisen, som var lavest.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For vi i kassa, vi kunne jo ikke vite det, hvilken pris, som stod på for eksempel fløtepuddingen, borte i ferskvareavdelingen.
Og det hendte ganske ofte, at prisen som stod på varen og prisen som varen ble skannet til, var forskjellig.
Og vi i kassa, vi kunne jo ikke gå rundt i butikken, hver gang dette hendte, for det hendte rimelig ofte da.
Og det var jo heller ikke sånn at jeg pleide å kjøpe fiskepudding, og spise det til middag selv, liksom.
Så det er mulig at det stod 9.90, på labelen og, til fløtepuddingen, det er mulig.
Det her er bare noe jeg tenkt på, og nesten hatt mareritt om vel, i forbindelse med at han eieren av ferskvareavdelingen, som gikk konkurs, på OBS Triaden der, så så stygt på meg vel.
Noe sånt.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg tenker på det her, så husker jeg også hva han Per, som bodde i samme Ungbo-leilighet som meg, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, (fra sommeren/høsten 1991), jobba med.
(Noe jeg ikke kom på, i det kapittelet, jeg skrev, om da jeg flytta inn på Ungbo der).
Og han jobba nemlig i Nordfjordkjøtt, (mener jeg å huske), som sjåfør, eller noe, vel.
For jeg husker nemlig det, at jeg sa fra til han Per, om at det var det samme problemet, med mange av Nordfjordkjøtt sine pålegg-pakker.
Som med den tidligere nevnte fløtepuddingen da.
Nemlig at de påleggene fra Nordfjordkjøtt, ofte ikke scannet, i kassa da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg jobba ganske mange vakter, i de travleste kassene, på OBS Triaden.
Så jeg hadde det problemet, kanskje hundre ganger, eller noe.
(Hvis ikke enda fler ganger da.
Hvem vet).
Det året jeg hadde det halvt år heltidsvikariatet blant annet der, på OBS Triaden da.
Så jeg burde vite hva jeg prata om, (mente jeg ihvertfall).
Men han Per, han nekta da.
Han sa at det hadde de aldri hørt noe om tidligere.
Så han ville ikke helt tro på meg, tror jeg.
Men jeg mener helt bestemt, at det ofte var sånn da, at etikettene til Nordfjordkjøtt-pålegg-pakkene, var dårlig trykket da.
Sånn at varen ikke skannet i kassa da.
Og da måtte kassereren slå inn alle de elleve sifrene da, (eller hvor mange sifre det var igjen), for å få varen til å skanne da.
Og da ville kanskje folk som var nye i kassa, osv.
Eller som var veldig stressa eller slappe/giddalause kanskje.
De ville nok da muligens bare slå en pris, på de varene.
(Inn på ‘kolonial’-knappen, eller noe).
Sånn at salget ikke kom inn på data-systemet, til butikken da.
Så jeg prøvde å gi han Per og Nordfjordkjøtt, et nyttig tips da, til hvordan varene deres kunne bli bedre da.
Men dette rådet mitt, det kom nok ikke helt fram til Nordfjordkjøtt, tror jeg.
Det rådet mitt, det stoppa nok hos han Per, som mente han visste bedre da.
Enn meg, som hadde sitti mer en tusen timer sikkert vel, i kassa på OBS Triaden der da.
(Noe sånt ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 78: Mer fra OBS Triaden, mm.
Jeg husker det, at på OBS Triaden, så overhørte jeg det, at hu Marit fra Gjelleråsen, (eller hvor hu var fra igjen).
Hu sa en gang, til Liss og/eller Fanney vel.
Om meg, mens jeg overhørte det.
At, ‘nå synes jeg bare synd på han der jeg’.
(Noe sånt).
Så det var noe som foregikk da.
Jeg regna med at det var noe i forbindelse med at jeg tok henne på låret den gangen, som vi satt eller stod ved siden av hverandre, i kassa hennes.
Og det at hu tok med seg typen sin, (var det vel), på jobben da.
At hu syntes synd på meg, fordi jeg var interessert i henne, men at hu hadde type da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så jobba det noen unge karer, (i begynnelsen av 20-årene vel), som noen sa, at hadde fått sparken, fra supermarkedet, på Metro-senteret, sin ferskvareavdeling.
For de hadde visst pakket indrefilet og sånn inn, og merket det som okselever, (var det vel).
Og så hadde de betalt for dette i kassa da.
Og da hadde de jo selvfølgelig betalt for lite.
Okselever kosta kanskje 5-10 kroner, per pakke.
Mens hvis de skulle ha betalt full pris, for indrefilet, osv., så ville jo dette kostet mange hundre kroner per pakke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå, så skjønner jeg det, at dette nok også foregikk på OBS Triaden.
Jeg var litt treig, da jeg jobba der.
Men i mellomtiden, så har jeg jo jobba som butikksjef selv.
Så nå skjønner jeg jo mer av hva som foregikk.
Og det som foregikk på OBS Triaden.
Det var at en kar der, med hockeysveis, (og som hadde ganske blondt hår vel, og var i begynnelsen av 20-åra vel), som jobba i ferskvareavdelingen.
Han kom ofte i kassa mi, rundt stengetid, og kjøpte okselever, eller ‘okselever’ da, for 5-10 kroner, per pakke da.
Og da klarte ikke jeg å koble det her, med en gang.
For jeg var så fokusert på kundeservice, osv.
Men nå, så skjønner jeg jo det, at det nok da var indrefilet, osv. da, antagelig.
For han med hockeysveisen.
Han trente seg også kraftig opp, på den her tida, husker jeg.
Jeg husker at de damene, som jobba på ferskvareavdelingen, de skrøyt av at han så så fin og veltrent ut da, etterhvert.
Og han satt alltid og spiste cottage cheese, husker jeg, i spisepausen.
(På den her tida, ihvertfall).
For det skulle være så bra for å bygge muskler og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg jobba i ferskvareavdelingen der, en lørdag vel, sammen med han med det mørke håret, (som jeg ikke husker navnet på nå).
Så var også han med hockeysveisen på jobb, husker jeg.
Og jeg lurte på hva de lo av.
Men det var ikke noe jeg skulle blande meg bort i da, sa han med det mørke håret.
Men det som foregikk, det var det, at han med hockeysveisen.
Han var kanskje slakter, eller noe.
Og han dreiv og skar i en stor, rund, rød biff, husker jeg, (som var på en del kilo da).
Også skar han et snitt i det kjøttstykket, sånn at det så ut som en vagina da, husker jeg.
Mens han forklarte det, for han med det mørke håret, (mens jeg stod ved siden av dem og hørte hva han sa da).
At det ble akkurat som en ekte mus da, eller noe.
Å ha sex med da.
(Regner jeg med at det må ha vært, som han mente).
Så det var mye rart man endte opp med å lære, på OBS Triaden.
Det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en som het Jon Ole, som jobba på OBS Triaden.
Og som min tremenning Øystein Andersen nesten fikk et ‘Jostein-aktig’ forhold til.
Øystein hadde jo hatet en som jobbet på dataavdelingen, til Laurtizen Bokhandel, i Drammen, som het Jostein, (på slutten av 80-tallet).
Og ofte ville da Øystein komme med utbrudd som at, ‘å, du er så Jostein!’, (på den her tiden).
(Av en eller annen grunn).
Og da syntes kanskje vi fra Bergeråsen, (nemlig Kjetil Holshagen og meg), at han kanskje var litt morsom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jon Ole han hang vel litt rundt Triaden-senteret der, etter arbeidstid, noen ganger, (mener jeg å huske).
Og det gjorde Øystein, Glenn Hesler og meg og.
For vi vanka jo på Biljardhallen der.
Og vi møttes ofte etter at jeg var ferdig på jobben, på OBS Triaden, da.
Enten utafor Triaden der.
Eller inne på Biljardhallen der da.
(Var det vel).
Og en gang, så ble det nok en slags krangel nesten, mellom Jon Ole på den ene siden, og Øystein og meg, på den andre siden da.
Uansett hva det kom av igjen, så begynte ihvertfall Øystein å hate Jon Ole.
Og sa sånn som at, ‘åå Jon Ole’, innmellom da, (mens han tok seg til panna kanskje).
(Mens vi var inn på Biljardhallen og sånn da).
På en nesten lignende måte, av hvordan han hadde prata om han Jostein, fra den bokhandelen i Drammen da, noen år før det her igjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jon Ole, han pleide å jobbe på flaskerommet ganske ofte.
Så han hadde tilgang til panteblokker.
Og han kom også i kassa mi, ganske ofte, for å heve pantelapper da.
Som jeg mistenkte at han muligens hadde skrevet selv.
Da tok jeg ikke det opp med noen av sjefene.
Kanskje fordi jeg var såpass ung enda, og syntes at det ble litt skummelt, å ta opp sånt, med sjefene.
Men jeg ‘kringkastet’ det ihvertfall, inne på spiserommet der da.
Ihvertfall en gang, (som Jon Ole selv ikke var der da).
At Jon Ole pleide å komme med manuelt skrevne pantelapper, i kassa mi da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fortalte vel også om det her til min tremenning Øystein Andersen, tror jeg.
For jeg pleide ofte å møte Øystein og Glenn, rett etter jobben.
Og da pleide jeg nesten bare å ha jobb-ting, i hue.
Så Øystein og Glenn klagde på meg til slutt vel.
Om at de var lei av å høre om ting fra OBS Triaden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, etter at jeg var ferdig på jobben, på OBS Triaden.
Så møtte jeg Jon Ole, husker jeg.
Som gikk i tospann, med en mørkhudet kamerat, som han hadde.
Jeg hadde pigg-sveis på den her tiden.
Noe Jon Ole sin mørkhudede kamerat gjorde narr av og spurte om jeg var fra ‘Mars’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant den her episoden litt truende, husker jeg.
Men jeg sa vel ikke fra til noen på jobben om hva som hadde skjedd.
Men jeg bytta vel frisyre like etter det her, mener jeg å huske.
Dette var vel like før jeg tok ex-phil-eksamen, nede på UIO, mener jeg.
For da hadde jeg nettopp bytta fra piggsveis til liksom sleik da, mener jeg å huske.
Og grunnen til det, det var vel den mobbinga, fra Jon Ole og hans utenlandske kamerat da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den gangen, som jeg satt i den info-luka, eller kassaleder-kontoret, på OBS Triaden der.
(Den gangen som jeg spurte hu Marit om hjelp med å finne noe vel).
Så stod det ei dame som prata med John Ellingsen vel, og kommenterte utseendet mitt, mener jeg å huske.
Ei forretningdame, som mente at jeg så bra ut, eller noe sånt vel, der jeg satt på utstilling liksom da, i det kassaleder-kontoret.
(Jeg overhørte ihvertfall at hu prata om utseendet mitt, med han John Ellingsen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen ting som skjedde, den dagen, det var det, at når jeg satt på det info-kontoret.
Så ringte det noen som bare tulla, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Jeg husker at jeg mistenkte at det var noen som jobba på gølvet, på OBS Triaden der, som ringte.
Og som tulla skikkelig med meg, og lata som at de skulle prate med butikksjef John Ellingsen da, var det vel.
Og han ringte vel meg tilbake etter den her tullinga da.
Og hadde en litt fleipete/leende tone vel.
Og liksom sa fra om noe greier da.
For jeg var ikke så flink til å sette over samtaler ennå, for å si det sånn.
For det var litt komplisert da, og jeg hadde ikke jobba i det info-buret før det her da.
Det var ikke sånn som da jeg seinere jobba med å svare telefoner, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, her i Liverpool, for eksempel.
At jeg fikk en eller to dager med opplæring.
Nei, sånn var det ikke, i det hele tatt.
Jeg ble liksom bare plassert der, og visst hvordan samtaler ble overført da.
Men det var ikke så lett å huske det, etter bare å ha blitt visst det, en eller to ganger.
Så jeg tulla litt da.
Og var litt stressa og knytt kanskje, den her dagen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en god del mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 73: Mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo
Når en flaske knuste, på OBS Triaden, så hendte det at jeg måtte tørke opp, husker jeg.
På begynnelsen av 90-tallet, så hadde vel ikke plastflasker blitt så vanlige.
Og 1.5 liters plastflasker kan faktisk også knuse/sprekke, hvis de faller ned i gulvet, husker jeg, fra da jeg jobba på OBS Triaden.
Men en gang, som jeg måtte tørke opp, så var det ikke cola, som jeg måtte tørke opp, for å si det sånn.
Ei mor, i 30-40-åra vel, gikk og leide sin datter, på 1-2 år vel, gjennom butikken.
Plutselig satt dattera seg ned på gulvet, og begynte å tisse, midt i en av de største midtgangene, på OBS Triaden der.
Oppå marmoren der da, som de hadde på gulvet der.
Og da måtte jeg tørke opp, siden jeg var den OBS Triaden-medarbeideren, som var nærmest, da dette skjedde.
Da var det bare å finne masse tørkepapir, på lageret, og hive på veldig mye tørkepapir, sånn at man slapp å ta i sølet.
Og så hive tørkepapiret et sted inne på lageret da.
Etter å kanskje ha fraktet det inn dit i en tom pappkartong, eller noe, da.
Så det var mye rart som skjedde, når man jobbet der, på Matland/OBS Triaden der, det er helt sikkert.
Det var mange rare kunder osv., må man nok si da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kunne også være vanskelig, å få tatt spisepause, når man jobba på Matland/OBS Triaden, spesielt på lørdager.
Når man gikk rundt i butikken, for å finne seg noe brødmat, brus eller pålegg da.
Så ville butikken på lørdager være så stappa full av kunder, at man mens man gikk rund i butikken, for å handle lunsj, kanskje kunne bli stoppa, 3-4-5-6 ganger, av kunder, som lurte på hvor det og det var hen da.
Og da kunne det være vanskelig å finne det, husker jeg.
Ihvertfall den første tida, som jeg jobba der.
For Matland/OBS Triaden, det var et veldig stort hypermarked da, med mange hundre meter, med hyller da.
(Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange hundre meter).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det året jeg bodde på Abildsø vel, så var jeg og besøkte Axel og dem, på Furuset.
Og når Axel og jeg, var inne i kiosken, (en invandrer-kiosk), på Furuset-senteret der.
Så regna det fælt, (husker jeg).
Også la jeg paraplyen min, oppå en isdisk, (eller noe), inne på Furuset Senter-kiosken der da, husker jeg.
Siden det var rimelig våt da, (var det vel antagelig).
Og da, så var det noen vietnamesiske unggutter, inne i kiosken.
Som gikk ut, like etter at Axel og jeg, gikk inn i kiosken der vel.
Og de tror jeg at må ha rappa paraplyen min da.
For den var plutselig borte derfra da.
Så på Furuset, der måtte man holde på det man hadde, hvis ikke så ble det borte da, kunne det virke som.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke om jeg har skrevet om det her før, i Min Bok 2.
Men en gang, det første året, som jeg bodde i Oslo.
(Det året jeg bodde på Abildsø).
Så var jeg på besøk hos Arne, Mette og Axel da, på Furuset.
Også skulle jeg ta T-banen tilbake til Jernbanetorget.
(For å ta 71-bussen videre hjem til Abildsø derfra da).
Og når T-banen kommer til Haugerud, (var det vel).
(En mørk høst eller vinterkveld vel).
Så stopper plutselig T-bane-toget opp.
For da hadde visst T-banen kjørt over noen, som hadde liggi, på skinna da.
Jeg så ikke liket selv.
Men jeg hørte noen lokale ungdommer, (var det vel), som sa at, ‘det et beina som ligger der altså’.
Men det var så mørkt, så jeg så ikke noe selv da.
Og jeg prøvde heller ikke å se for mye, under T-banen der da.
Men jeg prøvde å oppføre meg som de andre der, og de fleste gikk bort derfra da.
Også spleisa de fleste av passasjerene på å taxi, ned til Sentrum da.
Og jeg spleisa på en taxi, sammen med 3-4 andre da.
(Men jeg satt ikke i den første taxien akkurat).
Og da jeg prata om det her, sammen med de ungdommene, som pleide å henge, på Abildsø-kiosken der, en gang.
Så hadde de også hørt om den her ulykken da, (husker jeg).
Og en gang, som jeg var på helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand, (det samme året da).
Så kjeda jeg meg en fredags eller lørdagskveld, husker jeg.
Og da ringte jeg til kontakttelefonen, i Drammen, fra telefonen, inne på kontoret, (til Strømm Trevare), i huset til Ågot der, husker jeg.
Og da fortalte en på kontakttelefonen, at han var patolog, eller noe da.
Og at han fikk inn lik etter ulykker, (eller noe sånt da).
Og da nevnte jeg den her T-bane-ulykka da, på Haugerud der, (når jeg hadde sitti på T-banen da).
Og da sa han på kontakttelefonen, at ‘han kom i tre deler han’, (husker jeg).
Men da svarte jeg ikke noe.
For da syntes jeg at det ble litt vel mye detaljer liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg møtte Pia, inne i Oslo, etter at hu hadde vært på en båt, til Danmark, eller noe sånt vel.
(Kanskje fordi at hu hadde vært i Spania, med en sånn turbuss, som hu ihvertfall dro på en gang, sommeren 1989, sammen med Cecilie Hyde).
Det kan ha vært den gangen, som Pia og jeg, lå over, hos Magne Winnem der, på St. Hanshaugen.
Sommeren 1991 vel.
Før Pia flytta til Oslo selv kanskje.
Ihvertfall så var det en gang, som jeg møtte Pia, etter at hu hadde vært med en danskebåt vel.
Og da skulle hu møte en kar, i Niels Juels gate, eller noe.
En som hadde vært med danskebåten vel.
Uten at hu hadde hengt sammen med han, i Oslo, og liksom vært forelska da.
Men hu bare dro til han om kvelden og natta vel.
Natta før hu overnatta hos Magne Winnem kanskje.
Noe sånt.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Jeg vet ikke om Pia hadde laget noen spesiell avtale, med han karen, (i 20-årene vel), som bodde i Niels Juels gate, (eller noe).
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nei, jeg sjekka Google Maps nå.
Det var en kar, i Nordahl Bruns gate, som Pia møtte, mener jeg.
(Det var ihvertfall snakk om en sidegate til Ullevålsveien, det husker jeg i hue, for jeg tror jeg måtte følge Pia, på veien dit, eller noe).
Etter at hu hadde vært på danskebåten sammen med han da.
Hu liksom bare ‘måtte’ dit, virka det som for meg.
Hu sa vel noe sånt som at, ‘jeg må til han i Nordahl Bruns gate jeg’, eller noe sånt, tror jeg.
(Noe sånt).
Når jeg prøvde å avtale om vi skulle ligge over hos Magne Winnem, eller noe, da.
Mens vi var på byen og tok noen øl kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
