http://dt.no/nyheter/bryggerier-far-ikke-vise-olbilder-1.6772579
Stikkord: Drammen
-
Rådet for Drammensregionen legges ned og Hurum, Røyken og Lier vil samarbeide seg imellom. Men hva med Svelvik som har bånd til både Hurum og Drammen?
http://dt.no/nyheter/radet-for-drammensregionen-legges-ned-1.6767240
PS.
Her er mer om båndene mellom Svelvik og Hurum, (fra johncons-blogg igår):
https://johncons-blogg.net/2012/02/her-kan-man-se-det-at-det-har-vrt.html
PS 2.
Jeg sendte en Facebook-melding, til tidligere Svelvik-ordfører Knut Erik Lippert, (broren til Irene Lippert, som har gått i klassen min, på Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående), om hva han synes om dette:
-
Min Bok 2 – Kapittel 32: Enda mer fra Brighton sommeren 1990
Øystein drakk ikke, så det ble litt kjedelig for meg noen ganger, i Brighton, sammen med han.
Men en dag, så mente Øystein det, at jeg liksom skulle få lov å drikke meg full da.
Han mente at jeg burde drikke nede ved stranda, i Brighton Sentrum.
Noe det også ble til da.
Jeg kjøpte noen ølbokser i en Off Licence, (alkoholbutikk), da.
Øystein, (som hadde mye mer penger og sånn, enn meg), hadde også gitt meg en genser, med reklame, for en bowling, i Lørenskog.
Det var en hvit genser med svart trykk, husker jeg.
Og han dro meg med på diskoteket Top Rank, etter at jeg hadde drukket opp de ølboksene, nede på stranda der da.
Jeg satt på Top Rank der, husker jeg, i første etasjen, med en røykpakke på bordet.
Mens Øystein gjorde et eller annet da.
Plutselig så hadde noen ungdommer, som løp rundt omkring der, rappa røykpakka mi, husker jeg.
Så jeg ble fly forbanna, og spurte en av dem, om han hadde rappa røykpakka mi da.
(Jeg var nemlig lei av å bli fraranet røykpakker.
En gjeng med afrikanske unggutter hadde jo rappa røykpakka mi, i Oxford Street, i London, sommeren før og).
Men han karen lot som at han ikke skjønte noe.
Og tilbydde meg en røyk da.
Men jeg sa nei da, for det var menthol-sigaretter vel, som han hadde da.
Jeg ble jo stressa av det her.
For fler og fler folk kom til.
Så etterhvert så spurte jeg han karen, om jeg kunne få en røyk likevel.
Men da ville han ikke gi meg en røyk likevel da.
Så det her var jo bare skuespill, skjønte jeg.
Etterhvert så samlet flere og flere britiske tenåringsgutter, som var på det diskoteket seg, rundt meg, (og Øystein), da.
Og jeg fortalte til noen av dem, at noen hadde rappa røykpakka mi da.
Til slutt så gadd jeg ikke å krangle mer.
Men tenkte vel at jeg får bare kjøpe meg en ny røykpakke.
Jeg la liksom armen rundt skulderen til Øystein, etter at jeg hadde snudd meg vekk fra alle de her folka da.
For Øystein han hadde prata om at han kunne så mange slåss-triks og sånn, så jeg trodde at han var super-god til å slåss da.
(Det inntrykket hadde jeg fått ihvertfall).
Det som skjedde så.
(Etter at jeg hadde snudd meg, og skulle gå bort derfra).
Det var at en kar, som var bygd som en tønne, må man vel si.
Han slo et svingslag mot meg, bakfra.
Akkurat mens jeg snudde meg, for å se om noen av dem fulgte etter meg.
Slaget snitta kinnbenet, (tror jeg det heter), mitt.
Men det bare snitta da, så det gjorde ikke noe vondt, eller noe.
Men da skjønte jeg at alle disse britiske ungdommene.
De var ute etter meg da.
Så jeg løp ut av diskoteket der.
Med masse britiske ungdommer i hælene da.
Men jeg hadde på meg jakke, så jeg bare løp ut av diskoteket, og satt meg inn i en taxi, som stod ikke så langt unna inngangen til diskoteket der da.
Og ba taxi-en om å kjøre til Shoreham da.
(Hvor Tina og Rick Hudson holdt til da).
For vakta på Top Rank, han sa til meg det, at jeg skulle bare slappe av.
Også stoppa vel vaktene de ungdommene som løp etter meg da.
Og en kar stod utafor diskoteket, og så stygt på meg, (husker jeg).
Så det er mulig at han var med på det.
Men han prøvde ikke å stoppe meg, eller noe.
(For da jeg var med STS Språkreiser, til Brighton, i 1985.
Så hadde jo hu kursleder-dama, med mørkt krøllete hår.
Fortalt om en norsk gutt, som ble skjært opp, med sånn tapetkniv, utafor Top Rank, etter en lignende episode vel.
Og som måtte sy 100-200 sting, eller noe, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein løp ikke ut av diskoteket.
Så han ble vel bare stående der, tror jeg.
Men jeg fikk inntrykk av at det var meg, som disse britiske ungdommene, var ute etter da.
Men Øystein og jeg, vi hadde lagd en avtale, (som jeg hadde foreslått), noen dager før det her.
Om at hvis en av oss kom opp i noe bråk.
Og vi kom bort fra hverandre.
Da skulle vi møtes på togstasjonen da, i Brighton.
Så jeg ba taxi-sjåføren, om istedet å kjøre til Hove togstasjon, (når jeg kom på denne avtalen).
(Hove lå på veien mellom Brighton og Shoreham da).
Også tok jeg toget, fra Hove og tilbake til Brighton da.
Og der, (på jernbanestasjonen i Brighton), så gikk Øystein rundt og traska, så jeg, nesten med en gang, etter at jeg hadde gått av toget.
Og så tok vi toget tilbake til Shoreham vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sa seinere at han ikke likte det, at han ble stående igjen der aleine, inne på det diskoteket.
Men hva skulle jeg gjøre da?
Det var jo en gjeng, på 10-12 briter, som skulle ‘ta’ meg der.
Jeg hadde jo ingen sjanse til å klare å handle opp med alle disse selv.
Og Øystein, (som jeg trodde at var super-god til å slåss), han hadde jo ikke gjort noenting, for å hjelpe meg heller.
Så Øystein burde kanskje ha løpt ut, etter meg, det er mulig.
De britene hadde visst løpt etter meg.
Fram til utgangen til Top Rank der.
Også hadde de snudd, i døra.
Også hadde de gått tilbake igjen vel.
Og møtt Øystein da.
Noe sånt.
Men Øystein hadde de visst latt være i fred da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein dro meg også med, for å se filmen ‘Witches’, (basert på en film av Roald Dahl), på en kino der, i Brighton.
Jeg syntes at dette var en litt barnslig film, for to karer, i slutten av tenårene, å gå for å se.
Men Øystein ville gjerne se den, så jeg ble med da.
I filmen så var det en gutt, som hadde en bestemor fra Norge, som sa at alle med svart hår var hekser, og alle med lyst hår var snille da.
Og Øystein spurte meg etter filmen: ‘Hva synes du da?’.
Jeg svarte vel det, at jeg bare syntes at det var noe tull.
En engelsk far med noen unger med mørkt hår, begynte vel å grine mer eller mindre, av dette, at det ble sagt, at alle med mørkt hår var hekser vel.
Noe sånt.
Så det var litt dumt, mente jeg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De tyske språkstudentene, som også bodde hos Tina og Rick Hudson, i denne ferien.
De ble visst litt lei av det, at jeg sa ‘Auswitch’, osv., hele tida der.
De fikk ihvertfall tak i en komedie-kassett, av en tysk komiker.
Som gjorde narr av Norge da.
De satt i stua der, i Gordon Road, og hørte på en tysker, som vel prata noe om elger og stabbur og sånn da.
Og som gjorde narr av Norge og nordmenn da.
Men hvor de tyske gutta hadde klart å få tak i den kassetten, i England, det veit jeg ikke.
Det var vel kanskje litt rart, at de skulle klare det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var også noen norske jenter, som var på språkkurs, med EF Språkreiser, som bodde hos naboen, i Gordon Road, en av disse tre somrene, som jeg var der.
(Det var jo sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990).
Tina og Rick Hudson ville vel at jeg skulle si hei til en av de, (eller noe).
Hu stod da i hagen, til naboen der.
Mens jeg stod i hagen til Rick og Tina Hudson der da, og spilte fotball, eller noe vel.
Men jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, til hu her norske språkskole-jenta.
Øystein så jo rimelig spesiell ut, (han gikk alltid svart skinnjakke og hadde en spesiell frisyre), og var veldig kul da.
Så det var nesten sånn at vi for kule, til å ta med noen jenter ut på byen og.
Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det.
Men Øystein og jeg var liksom ikke kamerater da.
Vi var mer to tremenninger enn to kamerater liksom.
For jeg måtte hele tida prøve å stagge Øystein liksom.
For Øystein kunne være veldig dominerende, og han ville liksom ikke alltid høre på fornuft, syntes jeg.
Så det var ofte mer som at vi var i konflikt, enn at vi var kamerater liksom.
Så det var liksom nesten som en evig kamp, mellom Øystein og meg, om hvem som liksom skulle være den mest dominerende da.
Og hvor jeg vel syntes at jeg var den som representerte det ‘vanlige’ synet på ting, ofte.
Mens Øystein kanskje levde mer i en skrekk-film/dataspill/heavy-musikk-verden, hvor skrekkfilm-figurer som Freddy Kruger og Jason, og heavy-musikk-figurer som Eddie, (fra Iron Maiden-plate-coverene), og halvveis hat-figurer som Jostein fra Lauritzen Bokhandel i Drammen, og lederen fra da vi var med EF Språkreiser, til Brighton, to år før det her, Paul Wilkie, var viktige personer da.
(Så Øystein hadde kanskje ikke beina sine så mye på jorda alltid, syntes kanskje jeg da).
Og Øystein var også veldig bestemt da, og skulle alltid ha alt på sin måte da.
Så å begynne å dra inn noen språkskole-jenter, inn i de byturene, til Øystein og meg.
Det hadde kanskje funka dårlig, var jeg redd for.
Siden Øystein var rimelig bortskjemt og umoden og litt slitsom og vanskelig da, (må man vel nesten si).
Så jeg det var ikke sånn, at jeg spurte noen språkskole-jenter, som bodde hos naboen der, i Shoreham, om å bli med Øystein og meg, ut på byen, eller noe.
Nei, jeg var kanskje litt flau over Øystein, som var litt spesiell da.
Det er mulig.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som skjedde, på denne ferien, til Brighton, sommeren 1990.
Dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 22: Mer fra det første året jeg bodde i Oslo
Som jeg tidligere har skrevet om, så var det ikke bare jeg som dro tilbake til Sand, på helgebesøk, det første året, som jeg bodde i Oslo.
Pia og Cecilie Hyde, de dukket også opp i Oslo, ved et par anledninger.
Men da var det ikke sånn, at søstera mi lå over hos meg, på Abildsø.
Nei, Pia og Cecilie Hyde, de lå jo da ute på fortauet, på Grønland der, hvor Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea bodde.
(Siden det var en krangel, i venninne-flokken, fra Svelvik/Sande/Berger, inne i Oslo da).
Det var også en krangel, mellom Cecilie Hyde og meg, når Pia og Cecilie Hyde var inne i Oslo.
Jeg husker at Cecilie Hyde, Pia og jeg, (og muligens noen flere Svelvik-damer), satt utafor en bokhandel, (som nå heter Ark, mener jeg), ovenfor nedgangen til Stortinget T-banestasjon, på Egertorget, i Karl Johan vel.
Cecilie Hyde satt og stirra på ei ung Oslo-jente, med røde basket-sko og lyst hår vel.
Som satt ovenfor oss, på den andre siden av Karl Johan der, mens hu lente ryggen til trappekonstruksjonen, ned til Stortinget T-banestasjon der vel.
Cecilie Hyde mente at hu var så fin da, hu unge tenåringsjenta.
Men jeg klagde, og sa at jeg ikke syntes at de rød basketskoa hennes så så særlig kule ut.
Jeg syntes at de så litt billige og glorete ut, for å være ærlig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og etter den krangelen, mellom Cecilie Hyde og meg, så ville ikke Cecilie Hyde være venn med meg lengre.
Etter dette, så sa hu at pga. denne diskusjonen, så likte hun ikke meg lenger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Lill Beate Gustavsen, hu fikk også hele den gjengen med frike-damer, fra Svelvik og Sande, mot seg, en gang, som jeg hang sammen med de her unge damene, i Oslo Sentrum da.
Og da måtte jeg velge, om jeg skulle henge sammen med den gjengen, som jeg ikke kjente så bra.
Eller om jeg skulle henge med hu Lill Beate Gustavsen.
Og da valgte jeg å henge med hu Lill, fordi hu kjente jeg egentlig best.
For det var oftest hu jeg prata med, da jeg besøkte Pia fra Korea og hu Lill da.
For hu Lill var mer interessert i musikk.
Og vi digga begge Morrissey og the Clash, osv., husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var en stor gruppe-voldtekt-sak, som det stod om i løssalgsavisene, (på forsidene, osv.), dette skoleåret.
Jeg har lurt på om det var noe med hu Lill Beate Gustavsen, og han marokkaneren, som hu var sammen med.
(Han som jobba på restauranten Costa, ved RA4 der).
For jeg husker at hu Lill engang prata med ei annen dame, på Grønland der, hvor hu bodde.
Og da hadde visst noe skjedd med ei veldig ung tenåringsjente.
Og da sa hu Lill, at hu syntes at hu jenta var for ung.
Og da ville hu Lill liksom ‘la dem få’, da.
Og Pia fra Korea spurte meg en gang, om ‘hvor godt kjenner du Lill egentlig?’.
‘Jeg kjenner henne godt’, (eller noe), svarte jeg.
(For hva skulle jeg svare liksom da.
Det var vel et lurespørsmål, tror jeg).
‘Har du hørt om rettsaken?’, spurte Pia fra Korea da.
‘Nei’, måtte jeg innrømme.
Det hadde jeg ikke.
Og da dreit jeg meg ut da skjønte jeg.
For da kjente jeg ikke hu Lill så bra da.
Men det kan ha vært at hu Lill Beate Gustavsen, gikk til rettsak, for gruppevoldekt, mot noen marokanere.
Fordi at hu ikke likte det, at de hadde utnytta ei ungjente.
Sånn som jeg skjønte det.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lill sa engang, til Pia fra Korea, da jeg lå over hos dem en gang, (etter en bytur antagelig), at ‘du vet hvordan jeg er’.
Så hu Lill var nok litt sånn at hu lå med alle, (tolka jeg det som, ihvertfall).
For dette var når en eller to andre karer lå over der og vel.
Og hu Lill spilte også en gang den sangen, som het ‘Let’s go to bed’, med the Cure, en gang, som jeg var på besøk hos henne, da hu var aleine hjemme, på Grønland der.
Men jeg fulgte ikke opp med noe sjekking.
Fordi jeg syntes at hu Lill kanskje var litt billig da, og ikke så sexy kanskje, men litt sånn skitten nesten kanskje.
Så jeg var ikke så interessert i hu Lill Beate Gustavsen, pga. noe med sex, liksom.
Men mer pga. at vi hadde felles interesser.
Hu var ganske kul da.
Men jeg syntes det virka som at hu hadde hatt mye tilfeldig sex, og var litt ‘horete’ da.
Og samtidig så var hu ikke så spesielt høy, og hadde ikke så store pupper og sånn heller.
Så jeg syntes ikke hu var så sexy akkurat.
Selv om jeg syntes at hu var hyggelig og trivelig, osv. da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg besøkte hu Lill, (etter at Pia fra Korea hadde flytta derfra), så hadde Lill fått seg ny, norsk kjæreste.
Dette var en fra Grorud, som digga U2.
Og etter at hu ble sammen med han, så begynte også hu Lill å bare digge U2, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lill, hu dro meg også en gang med på Oslo City.
Og da møtte hu også noen andre damer, fra Oslo, som ga henne støtte og prata om noe som foregikk da.
(Uten at jeg skjønte hva dette var).
Og det stod også i VG og Dagbladet, at hu offeret, for den gruppevoldtekten hadde skamklipt seg.
Og hu Lill hadde en litt sånn rar frisyre, (mener jeg at jeg la merke til), denne våren da, i 1990, mens den rettsaken foregikk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og sånn som jeg skjønte det, så foregikk det også litt av hvert, på den Nato-basen, på Kolsås, hvor hu Lill jobba som vaskedame da.
Så det ville ikke vært så kult kanskje, å knulle ei som hele Nato-basen på Kolsås hadde knulla liksom.
(For å si det sånn).
For å forklare litt om hvordan det virka for meg, på den her tida da.
Selv om jeg ikke skal si dette helt sikkert, at hu Lill knulla så mye på den Nato-basen der da.
Selv om hu riktignok sa det, at det foregikk mye rart der da.
Og det tolka jeg som noe ‘koffert-greier’ da.
(På den her tiden).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand.
Så møtte jeg hu Lill, på toget, fra Oslo, til Drammen.
Og da skulle hu sitte på med mora si, videre til Svelvik.
Og da fikk jeg også lov til å sitte på da.
Og da kjørte hu mora hennes meg helt til Sand da, husker jeg.
(Som er cirka en halv mil ekstra vei da).
Så det her var jo rimelig alright gjort, (av hu mora til Lill Beate Gustavsen), må jeg si da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når denne jente-gjengen, fra Svelvik og Sande, var i Oslo.
Og jeg hang sammen med dem, i Oslo Sentrum.
Så syntes jeg at det ble litt for mye dameprat og sånn da.
Så da spurte jeg om jeg skulle gjøre noe for dem.
(Eller noe sånt).
Ihvertfall så ble det sånn, at hu som jeg hadde spleisa på å kjøpe pizza sammen med, i bursdagen til Tina ‘Turbo’, i Drammen, skoleåret før.
(Eller om det var venninna hennes).
Hu spurte meg, om jeg kunne kjøpe med noe vin, for dem, på Polet, på oslo City der.
Og det var greit, syntes jeg.
For da slapp jeg å traske rundt i Oslo Sentrum, i klesbutikker og sånn, sammen med de her da.
Så fikk jeg liksom markert det, at jeg ikke syntes at alle de dametingene som de her jentene dreiv med, var så utrolig morsomme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg skoleåret etter.
(Da jeg hadde et friår fra NHI).
Skulle lese til forberedende, ved UIO, (som privatist).
For jeg syntes det, at det var så flaut, å bare jobbe på OBS Triaden, (når jeg hadde et friår, fra NHI).
Så fikk jeg faktisk låne en ex-phil-bok, av en av de Svelvik-damene, i den frike/kommunist-gjengen, fra Svelvik da.
Så det var jo litt kult gjort, (for å si det sånn).
(Hvis jeg husker dette riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så spilte jeg Geni, i Lill sin leilighet, på Grønland der, sammen med alle disse frikejentene da.
Og de banka jo meg, (som var mest vant til å spille Trivial Pursuit, hos min tremenning Øystein Andersen, på Lørenskog), ned i støvlene.
Så jeg husker at jeg lurte litt på det, om de her frike-jentene hadde juksa fælt, når de spilte Geni da.
At de hadde pugga spørsmålene eller tulla med rekkefølgen på spørsmålene, eller noe sånt.
For det var liksom sånn, at jeg bare fikk kjempevanskelige spørsmål, mens de alltid fikk lette da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var litt mer som skjedde, dette skoleåret, borte hos min tremenning, Øystein Andersen, på Lørenskog og.
(Og vi dro også på ferie sammen, til vår tidligere vertsfamilie, i Brighton, sommeren 1990).
Mer om hva som skjedde dette skoleåret 1989/90.
Og også i sommerferien 1990.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 14: Mer fra skoleåret 1989/90
Hu Laila Johansen, hu fortalte forresten det, at hu hadde vært i nærheten, da Dalei Lama, fikk Nobels Fredspris, i Oslo, et par år før det her da.
Og hu hadde da gått fram, til Dalai Lama, for å få autografen hans, forklarte hun.
Men så hadde hu surra, for det var visst en annen munk, som var Dalai Lama da.
(Eller noe).
Fortalte hu Laila Johansen da.
(I huset til hu og mora, på Skøyen der, en gang, i januar 1990 da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de dagene, som Pia og jeg, bodde hos Axel og dem, mens de var på ferie, (hos Arne Thomassen sin mor, i Nord-Norge muligens vel), i romjula 1989.
Så begynte jeg å forklare for Pia, at nå hadde jeg rota med 7-8-9-10 damer, eller noe sånt.
(Tilsammen i livet mitt da).
Men det var ingenting da, skjønte jeg på Pia.
Hu hadde rota med mange fler personer da, fortalte hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han jobba jo som Assisterende Butikksjef, på Rimi Nadderud, i Bærum, før jul, det her skoleåret.
Og han ville at jeg skulle dra innom der, og besøke han, på jobb, (husker jeg).
Jeg tok en buss, fra ved Østbanehallen der, (eller fra borte ved ‘Plata’ der), var det kanskje.
Og den bussen kjørte forbi en videregående skole, i Stabæk, eller noe, vel.
Hvor en god del hotte tenåringsdamer gikk på bussen, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde nok vært på Rimi Nadderud der før.
For jeg visste vel hvor jeg skulle gå av bussen.
For Magne Winnem hadde dratt meg med, til Nadderudhallen, et par ganger, for å spille bowling.
For Rimi hadde vel et bedriftslag, (eller noe), i bowling, tror jeg.
Men jeg var ikke så glad i å spille bowling.
Så jeg kjeda meg vel mest der kanskje.
Jeg spilte kanskje på noen spilleautomater der, eller noe.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rimi Nadderud var en ikke så utrolig stor Rimi-butikk.
Den var vel en gjennomsnitlig stor Rimi, (eller litt mindre vel), vil jeg vel tippe på.
Jeg hang der mens de telte kassene, og sånn, vel.
(Og det er ikke umulig at jeg hjalp dem med å telle en kasse også.
(Siden jeg jo hadde sitti i kassa, på CC Storkjøp, skoleåret før det her).
Men det husker jeg ikke helt).
Magne Winnem han jobbet jo ‘bare’ som Assisterende Butikksjef der.
Så han hadde ei kvinnelig butikksjef, i 20-åra, husker jeg.
(Jeg lurer på om det muligens kan ha vært hu Bettina, som seinere ble butikksjef, inne i Oslo.
(På Rimi Askergata, (ved Tøyen vel), og så på Rimi Ringen vel, på Carl Berner).
Men det skal jeg ikke si helt sikkert).
Typen til hu kvinnelige butikksjefen, var også i butikken der da, på Rimi Nadderud, da vi skulle låse oss ut, etter endt åpningstid.
Winnem og jeg, vi gikk foran hu butikksjefen og typen hennes, opp trappa, som var før utgangsdøra, på Rimi Nadderud der da.
Og jammen, så klaska ikke hu butikksjef-dama, Magne Winnem på rumpa, mens vi gikk ut av butikken der da.
Selv om typen hennes, gikk ved siden av henne da.
Så det var vel ikke sånn, at jeg var så misunnelig, på Magne Winnem, som begynte å jobbe i Rimi, rett etter videregående.
Hu dama som var sjefen hans virka litt vel litt vel rå kanskje, (for å si det sånn).
(Hvis det var hu Bettina, så var hu med i Rimi/Hakon sin MC-klubb, ‘Hakon Raiders’, på 90-tallet, sammen med ei som var butikksjef for meg, og som var lesbisk samboer vel, med Liv Undheim, i LO, (som nå er nestleder, i Industri Energi-forbundet), nemlig ei tidligere Rimi-butikksjef, som heter Elisabeth Falkenberg.
Som var fra Tønsberg/Sandefjord der vel, mener jeg at hu sa. Hu sa ihvertfall at hu var fra like ved der den fabrikken som lagde Pizza Grandama, for Rimi, lå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kanskje fordi at vi skulle dra å bowle, eller noe, som var grunnen til at jeg stakk innom Winnem der, på Rimi Nadderud, den dagen.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
En ting som Magne Winnem og meg, hadde felles, det var at vi begge var ‘coca-colikere’.
(Altså at vi begge drakk mye Coca-Cola da).
Jeg hadde jo vært mye på språkreise, i England.
Og jeg hadde plutselig sett, at de hadde Cherry Cola-bokser, på Tesco, (var det vel), på Churchill Square, i Brighton, da jeg gikk inne i den butikken, sammen med min tremenning, Øystein Andersen, en gang, sommeren 1988, (må det vel ha vært).
Og jeg hadde jo drikki Cherry Cola en gang, på den burgersjappa i Tønsberg, (som jeg har skrevet om, i Min Bok vel), en gang klassen min på Svelvik Ungdomsskole, var på klassetur, til et marinemuseum i Horten, blant annet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De hadde også brusen Dr. Pepper, i England, denne sommeren, husker jeg.
Og norsk TV, (eller om det var svensk TV), de en gang visst, en Dr. Pepper reklame, fordi at reklamen var som en skrekkfilm, (og ikke fordi at man solgte Dr. Pepper i Norge).
Det var en varulv som løp etter rødhette, eller noe.
Og den varulven var så realistisk da.
At NRK, (var det vel), sendte den reklamen da.
(For å vise hvor teknisk bra, som reklamefilmer kunne bli da.
Noe sånt).
Så jeg syntes at både Cherry Coca-Cola og Dr. Pepper, var artige brus-slag, på den her tiden, (rundt 1988), da.
Noe vel ikke min tremenning Øystein Andersen syntes vel.
(Av en eller annen grunn).
Sånn som jeg kan huske det.
Fra den gangen vi prata om det her, inne på den Tesco-butikken, i Brighton der, osv., (sommeren 1988 da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men siden jeg var så glad i Coca-Cola, så hadde jeg syntes det, at det var nesten som en sensasjon, at det også fantes Cherry Coca-Cola da.
Og på en tidligere klassetur, med Svelvik Ungdomsskole, så hadde jeg blitt med Kenneth Sevland, på Platebaren, på Grønland T-banestasjon der.
Som han syntes at var så kul da.
Så jeg var litt kjent, på Grønland og.
Også siden jeg kjente hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea da.
Som bodde på Grønland da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk en gang litt rundt på Grønland der da, husker jeg.
For å se hvordan butikker og sånn, som de hadde der, kanskje.
Og de hadde en matbutikk, som var drevet av noen innvandrere vel.
Men som så ganske ordentlig ut da.
(Den butikken hadde vel cirka den samme standarden, som Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der kanskje).
Så jeg gikk inn i den butikken, og kikka litt der da.
Og der fant jeg faktisk ut, at de solgte Cherry Coca-Cola-bokser.
(Som de hadde importert selv kanskje).
Som jeg syntes at var artig da.
Dette trodde jeg også at min tidligere klassekamerat, fra Gjerdes Videregående, Magne Winnem, ville syntes at var kult da.
(Siden han også var veldig glad, i Coca-Cola da).
Så jeg ba han om å møte meg, utafor Oslo City, en gang da.
(For vanligvis, så var det Magne Winnem, som fant på masse ting.
(Som også hans kamerat, i Drammen, Raymond, sa at Winnem var så flink til da).
Men var det jeg som fant på noe da, for en gangs skyld).
Men da jeg dro med Winnem, til den her butikken, for å vise han, at de solgte Cherry Coca-Cola der da.
(Noe jeg trodde at han skulle synes, at var litt kult).
Så ble han vel bare litt sur, tror jeg.
(Ihvertfall sånn som jeg kan huske det).
Av en eller annen grunn.
Winnem var jo i Oslo og besøkte meg, på Abildsø, ihvertfall en gang i uka, (eller noe sånt), det her semesteret vel.
Så om han dro til Oslo en gang ekstra, (den ganske korte veien, fra Nadderud), så gjorde vel ikke det så mye forskjell, tenkte nok jeg da.
Jeg trodde at Winnem syntes at det var kult å dra inn til Oslo.
(Og at han ville synes at det var kult, med en ny Coca Cola-versjon da).
Og at det var derfor at han besøkte meg ‘hele tida’, på Abildsø da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg dro også på noen helgeturer, tilbake til Sand, husker jeg, dette skoleåret.
En gang, så møtte jeg Pia i Drammen vel.
Og vi tok bussen, tilbake til Bergeråsen.
På den bussen, så satt det to tenåringsgutter, like ovenfor oss der.
På det bakerste setet vel.
Og de skravla høyt da.
Noe jeg ikke var vent til, på den bussen.
(Som jeg jo hadde pleid å ta ganske ofte, skoleåret før).
Så jeg ba dem dempe seg litt da.
For sånn høy skravling, som de dreiv med, det var jeg ikke vant med, på 18-bussen, for eksempel, inne i Oslo da.
Og jeg syntes at jeg kunne heve stemmen litt selv kanskje, på den bussen da.
Siden jeg hadde gått på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, og kjørt den bussen gratis da, skoleåret før.
Og jeg var vel litt eldre, enn de her gutta, så da sa for eksempel Ulf Havmo, på Bergeråsen, at man ta de som var litt yngre enn seg selv litt da.
Og jeg ble kanskje litt irritert, av at de var litt brautende kanskje, de her unggutta da.
Det var kanskje noe i stemmene deres, som jeg ikke likte.
(Hvem vet).
Og kanskje jeg syntes at de satt litt for nærme, der Pia og jeg satt.
Vi gikk vel på bussen først, tror jeg.
Men men.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De unggutta, de gikk av bussen, på Tangen/Nesbygda et sted der da.
Og Pia spurte meg hvorfor jeg hadde kjefta på dem.
Og det var vel fordi at jeg ikke var vant til det, fra Oslo, at folk prata så høyt, på bussen.
Tror jeg at jeg svarte.
(Og at jeg kanskje bli litt anspent da, av å bo inne i Oslo.
Som var en litt tøffere by, enn Drammen vel.
Med masse narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger, osv).
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, seinere dette skoleåret.
Så møtte jeg Cecilie Hyde og Pia, i Drammen.
Jeg hadde ikke fått klipt meg, husker jeg, før jeg dro til Drammen/Sand da.
Så pigg-sveisen min så litt uklipt ut da, (husker jeg).
Dette var en fredag ettermiddag, og Cecilie Hyde og Pia, de dro med meg, til en frisørsalong, som lå like ved den største kinoen, på Bragernes der da.
Dette var der noen damer jobba, som søstera mi, hadde fortalt meg litt om tidligere vel.
Det var ei brunette, som farga håret, for å se ut som Marylin Monroe da.
(Og vel hadde vært i Marylin Monroe-konkurranser, tror jeg).
Også var det ei som eide frisørsalongen da, (som het ‘Cutting Crew’, det samme som et 80-tallsband, (noe Cecilie Hyde syntes at var morsomt vel), som hadde bodd i London og sånn vel.
Dette var de to damene, som seinere på 90-tallet, skulle bli kjent som popgruppen Diva, og som Pia og Cecilie Hyde hadde blitt kjent med, etter at jeg hadde flytta inn til Oslo da.
Hu eier-dama, hu klipte ei annen dame der, mener jeg å huske.
Mens jeg følte meg skikkelig dum da, husker jeg.
Siden jeg gikk med en litt for lang og uklipt piggfrisyre da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa vel kanskje hei, til hu Helen Sommer da, (heter hu, så jeg nå, på Wikipedia), når vi ble sluppet inn av henne, i frisørsalongen hennes der da.
Etter frisørsalongens åpningstid da.
Jeg hadde ikke sett hu Helene Sommer før.
Og jeg så vel henne aldri igjen, etter det her, heller.
Jeg var liksom bare med Pia og Cecilie Hyde dit da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte kanskje at jeg var fra Oslo.
Men jeg fikk ikke noe særlig oppmerksomhet, fra hu Helene Sommer, husker jeg.
Som vel klipte håret til ei annen dame, mens vi var der, (mener jeg å huske).
Pia, Cecilie Hyde og jeg, vi bare hang der litt, i en halvtime, (eller noe), kanskje.
Mens vi muligens drakk litt kanskje.
Eller ihvertfall planla hva vi skulle gjøre videre, denne fredagskvelden da.
Cecilie Hyde, hu ville kjøpe hasj.
Så vi forlot frisørsalongen, til hu Helene Sommer da.
Etter en times tid kanskje.
Noe sånt.
Også dro Cecilie Hyde med Pia og meg, over bybrua, over til Strømsø-sida, (i Drammen), da.
(Det her var vel våren 1989 en gang vel).
Og til Tollbugata, (mener jeg at det var).
En vei, som gikk til venstre, like etter at vi hadde gått over bybrua, over til Strømsø der da.
Så gikk vi inn i en gammel bygård, av tre.
(Som nesten så litt falleferdig ut vel).
Dette var vel en pub, eller en restaurant, drevet av, (og mest besøkt av), pakistanere, (tror jeg).
Jeg husker at Cecilie Hyde spurte en pakistansk mann, i 30-40 åra, (etter at hu først hadde snakka med noen andre pakistanere der vel).
Om hu kunne få kjøpe noe hasj.
Nei, sa han pakistaneren.
Og vi gikk ut derfra da, uten at Cecilie Hyde hadde fått kjøpt seg noe hasj da.
Jeg lurte på om dette kanskje var fordi at jeg hadde sett for streit ut, og at han pakistaneren derfor ikke turte å selge hasj, til Cecilie Hyde da.
(Noe sånt.
Men jeg var ikke helt sikker).
Men jeg var ikke helt sikker.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så tok jeg vel bussen til Sand vel, for å besøke bestemor Ågot da.
Enten sammen med Pia, eller alene vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et annet av mine helgebesøk, til bestemor Ågot.
Så møtte jeg også Pia og Cecilie Hyde, i Drammen Sentrum da.
Cecilie Hyde, hadde lyst på øl, (husker jeg at hu plutselig sa).
Så jeg kjøpte en six-pack, i den matbutikken, (som var nede i en kjeller liksom), i Gågata der da.
En butikk som Magne Winnem, tidligere hadde dratt meg med i, for å liksom ‘inspisere’ da.
(Skoleåret før, da vi begge gikk på datalinja, på Gjerdes Videregående).
Som lå like ved Gågata da.
Siden vi begge jobba i matbutikker da, dette skoleåret, som vi gikk på Gjerde.
Winnem jobba jo da som låseansvarlig, på Rimi Asker, og jeg jobba i kassa, (for det meste), på CC Storkjøp da.
Så jeg var ikke så vant til å gå gjennom butikker, for å vurdere standarden liksom.
Det var ikke noe jeg hadde drevet med, (i det hele tatt), før Magne Winnem, skulle ha meg med, for å gjøre det, i den matbutikken, i Gågata der, på Bragernes, den gangen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde og Pia, de ville at vi skulle sette oss, midt på Bragernes Torg der.
Like ved Taxi-holdeplassen der.
Mens vi venta på bussen da.
(Som gikk fra Rutebilstasjonen, på Strømsø, på den andre sida av Drammenselva da).
Jeg hadde jo vært russ, det siste året, før jeg flytta inn til Oslo.
(Som bare var noen måneder, før det her).
Så jeg glemte vel det, at jeg ikke var russ lenger.
Og så åpna jeg meg en øl da, mens jeg satt på Bragernes Torg der da.
Sammen med søstera mi og Cecilie Hyde.
(Magne Winnem, var det vel.
Han pleide vel å si det, når vi drakk i Oslo.
At jeg kunne ta med øl-en, på vei til bussen, eller noe.
På Abildsø der kanskje.
Ihvertfall så var ikke sånt så strengt, i Oslo, tror jeg.
Nå for tiden, så er det jo lov, å drikke øl/vin, hvis man har piknik, i parkene, i Oslo, for eksempel.
Politiet i Oslo slår ihvertfall ikke ned på det da, hvis man drikker alkohol, i parken, hvis man ellers oppfører seg bra da).
Men mens vi tre satt der.
(Jeg hang liksom bare med Cecilie Hyde og søstera mi da.
Sånn som jeg hadde pleid å gjøre, da jeg gikk på skole i Drammen, året før.
Og de to jentene flytta opp til meg da, i Leirfaret 4B der, like før jul, i 1988).
Så så jeg plutselig en svart støvel, (fra noen som stod bak meg), som sparka overende øl-en min.
Og jeg snudde meg da, og så to politimenn, som lurte på det her da, med øl-drikkinga mi da.
De sa vel bare at jeg ikke fikk lov til å drikke øl der, tror jeg.
Jeg så vel overraska og irritert ut, tror jeg.
Jeg var ikke vant med det, at noen helte ut øl-en min liksom.
De så også ganske strenge ut, de her politifolka da.
Som forstyrra Cecilie Hyde, Pia og meg der.
Mens vi liksom bare satt og venta, til bussen vår, (som gikk annenhver time), skulle dukke opp, på den andre side av bybrua liksom.
Og Cecilie Hyde, hu ville jo at jeg skulle kjøpe øl.
For jeg hadde jo fult studielån, det her studieåret.
Mens Pia og Cecilie Hyde da, de gikk jo begge fremdeles på videregående.
Enda Hyde var like gammel som meg.
Men hu hadde skifta studieretning, et par ganger da, på Sande Videregående.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg fikk nesten litt sjokk da, av de her politifolka.
For jeg kjente meg såpass hjemme, i Drammen.
At det ikke hadde falt meg inn, at jeg gjorde noe galt, når jeg åpna en øl, da jeg satt på Torget, sammen med Cecilie Hyde og søstera mi der.
Det hadde ikke falt meg inn, rett og slett.
Jeg satt jo der med to damer, og vi satt jo bare stille, på bakken der, og prata, på en sivilisert måte da.
(Selv om dette vel var et rimelig rart sted å sitte.
Må jeg vel innrømme.
Men det var Cecilie Hyde som ville at vi skulle kjøpe øl, og at vi skulle sitte på torget der da, mens vi venta på bussen).
Så det ble nesten som noe privat, (syntes kanskje jeg), siden vi tre, ble sittende i en slags ring der vel, tror jeg.
Og vi hadde jo bodd sammen, vi tre, i min fars leilighet, i Leirfaret 4B, et snaut år, før det her da.
(Og også hos Hyde og dem i Svelvik, og hos Ågot på Sand).
Så jeg glemte meg vel litt da, og tenkte ikke på det, at jeg satt på et offentlig sted kanskje.
Samtidig var dette vel Aass Fatøl, som jeg hadde kjøpt.
Og som jeg hadde drikki mye av, i russetida da.
Så jeg glemte meg kanskje, og kjeda meg vel litt, og trodde vel kanskje at jeg var tilbake i russetida da, siden jeg var i Drammen liksom.
(Noe sånt).
Hvem vet.
Det var ihvertfall en ubehagelig opplevelse, det her da, husker jeg.
Som satt et lite støkk i meg nesten.
Den her møtet, med de her politifolkene da.
Som bare tuppa overende ølen min da.
Før de prata til meg da.
Og de kom fra bak ryggen min, (og de var også stille), så jeg så dem ikke engang, før en fot plutselig sparka overende øl-en min da.
Så jeg skvatt og fikk meg liksom nesten et sjokk da.
(Noe sånt).
Jeg var ikke vant til å bli behandla på en sånn her måte, for å si det sånn.
Selv om jeg ikke fikk noe bot da, (men bare tilsnakk), av de her politifolka da.
Så behøvde dem vel kanskje ikke ha skremt meg sånn.
(For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Hva mer som skjedde, det her første året, som jeg bodde i Oslo.
Det hadde jeg tenkte å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de kapitlene.
Vi får se.
