Stikkord: Drammen
-
Her var det skolebussen min gikk fra. Da jeg gikk på ungdomsskolen i Svelvik, så gikk bussen fra venstre side. Høyre side da jeg gikk på vgs. i Sande
PS.
Da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet, så stod busskuret på andre sida av veien.
(Mot Svelvik og Drammen).
Og det var av grønn glassfiber, eller noe.
Men men.
(Og noen hadde skrevet noe stygt om Lene Andersen, (i klassen min), der.
Det var ikke meg, jeg syntes det bare var barnslig.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men søstera mi Pia og stesøstera mi Christell.
De tok _ikke_ bussen, fra det stedet her.
Neida, de gikk en omvei, i oppoverbakke, for å ta bussen fra det stoppestedet, som er noen hundre meter opp den bakken der.
(Av en eller annen grunn.
Kanskje de ville unngå meg?).
Så de er jeg nok ikke i familie med dessverre, vil jeg si.
Når de ikke engang ville ta bussen fra det samme stoppestedet, som meg.
Så sånn er nok det, dessverre.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til kirken på Konnerud
Gmail – Oppdatering/Fwd: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Apr 12, 2011 at 1:59 AM
To:
konnerud@drammen.kirken.no
Hei,nå fant jeg ut det, at han ektemannen til Christell, han heter jo _Erik_ Mattias Lindblom.Og da skjønner jeg det, at dette gjør Christell bare for å tulle.Min far, Arne Mogan Olsen, har jo vært samboer, med Christell sin mor, Haldis Humblen, siden 1980.Så Christell har kjent meg, i 20 år, før hun traff han svenske Erik.Og jeg ble også med og prate med han Mattias, en 17. mai, i Oslo, rundt 2001 kanskje.Og da sa hverken Christell eller søstera mi Pia, eller han Mattias, at han også het Erik.Så det var litt rart, syntes jeg.Men men.Christell bor også ved en barneskole på Konnerud og jobber på barnesykehus, i Drammen, så jeg.Og som gutt på Bergeråsen, så ferska jeg Christell en gang, mens hu beordra ei småjente, til å kle av seg benklærne, husker jeg.Det var på den lekeplassen, i Havnehagen, som var nærmest Olleveien.Og da var egentlig Christell for gammel til å leike på lekeplasser, vil jeg si.Men men.Jeg bare gikk forbi, og det var siste gang jeg gikk oppi der, for jeg tenkte at jeg ville nok få skylda.For jeg lurte jo på hva Christell dreiv med, og ble med litt på det, siden jeg var litt nysgjerrig på Christell, men fikk avslutta det, før det gikk for langt.Men men.Så et varsko Christell og unger.Hu er vel som en unge selv, tenker jeg.Ville bare oppdatere om dette.Mvh.Erik RibsskogPS.Dere kan bare spørre hu Giske, fra Vestlandet, som bodde på Konnerud.Jeg var russ i Drammen, i 1989, og etter en russefest i Oslo, så lot hu Giske meg sove over hos dem, på Konnerud.Mora var fra Nord-Norge eller Vestlandet, eller noe.Så sånn var det.
Hu Giske kjenner også broren til Christell, Jan Snoghøj, for hu Giske jobba på en videokiosk på Gulskogen, husker jeg, hvor han Jan Snoghøj bodde, i Rødgata.Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/10/31
Subject: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
To: konnerud@drammen.kirken.noHei,
nå annulerte jeg bryllupet til stebroren min, Jan Snoghøj, i Geilo.Og jeg vil også annullere bryllupet til nabojente/stesøstera mi, Christell Humblen, i Drammen.Faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år på Bergeråsen.Og for å lokke meg ned til Haldis Humblen, hvor han flytta, så sa han 'det er to jenter der, på din alder, som du kan leke med'.Eller noe sånt.Så da fikk jeg de to jentene mener jeg.Det var Nina Monsen, (som har tatt selvmord nå visstnok), og Christell Humblen.Og jeg har fått lov å ligge i senga til Christell av Haldis, jeg har sett både hu og Nina Monsen naken, og jeg har tatt a på fitta, siden hu ei annen venninne, som het Gry Stenberg, som tok meg på pikken, under oppveksten.Og jeg lå oppå hu Christell og klinte med hu i senga hennes, for og Gry inviterte meg ned til dem.Og da sikla jeg en stråle sikkel i kjeften hennes, til og med, på slutten, for hu så varm, så jeg tror hu er Neanderthal.(Hu har en sånn slags rar, innavla tommel til og med, som hu kan bøye 180 grader, det ytterste leddet av, så jeg tror ikke at hu er Homo Sapiens).Men men.Og da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, så var jeg på besøk hos Haldis Humblen og faren min, (for jeg regning på studielånet, mens jeg var i militæret.Og da sa Haldis det, at jeg kunne godt få Christell, hvis jeg ville, for hu hadde blitt så umulig, i det siste.Det var mens jeg satt der i perm-uniformen, til Oppland Regiment, med Birkebeiner-merke på, osv., og noen skarpskyttermerker og infanteri-merket og skiskyttermerke vel osv.Sånne ting.Så jeg mener at jeg har litt hevd på hu Humblen-frøkna, (Christell Humblen).Også gifter a seg med en svenske!Og i Drammen!Og jeg ble ikke invitert!Nå vet jeg ikke om det er sånn i Norge, men i amerikanske filmer, så kan noen si fra, under bryllupet, hvis de har noen insigelser, mot at bryllupet skal finne sted.Og mora til Christell er fra Tysnes, ved Bergen, hvor det var mye norsk-amerikanere, sa tanta til Christell, (for jeg kjenner tanta hennes, Anne Margrethe Ueland, fra Stavanger, ganske bra, etter to helgebesøk der, med Arne og Haldis og Christell, (og søstera mi Pia var med en gang), der, på 80-tallet.Så jeg tror de kjører amerikanske regler.Christell ser ut som en sånn amerikansk jente og, med masse moteklær osv.Da hu var tenåring, så så hu ut som en sånn amerikansk skole-prinsesse liksom, som alle de andre jentene misunner osv.Så jeg tror jeg kan klage på det her.Jeg tror jeg kan klage på e-post, siden jeg ikke ble invitert i bryllupet.På at hu Christell egentlig er min, siden mora hennes, Haldis, har lovt meg henne, og siden hu lot meg se fitta hennes, og lot meg ta henne på fitta, og ligge oppå henne i senga hennes, og mora lot meg sove i senga hennes, når hu ikke var der, og siden hu lot meg sprute sikkel nedi halsen hennes osv., når vi klina.Så da vil jeg gjerne klage på det bryllupet, mellom Christell Humblen, og han svenske Mathias, AIK-supporter fra Stockholm.For han er visst heller ikke helt god, etter en ulykke, hvor han fikk gravemaskinen, eller gressklipperen, (sa søstera mi), i hagefirmet sitt, over seg, og han lå visst lenge fanget under den, før noen fant han, og fikk hodeskader osv., visstnok.Og det er noe gærnt i heimen der på Konnerud og.For når jeg ringer og skal høre noe med Christell, fra gamle dager.(Hu var jo både som en slags stesøster og som ei slags nabojente for meg.Så jeg mener jeg har rett å ringe henne.Hu har ikke sagt at jeg ikke kan ringe, ihvertfall).Så svarer dattera hennes, (Ronja Erika, (jeg lurer på om hu er oppkalt etter meg, som heter Erik?).Så svarer hu dattera, som vel enda må gå på barneskolen, at 'er det pappaen våres'.Akkurat som om jeg var svensk?Er dem muslimer eller?Hvorfor gifter dem seg ikke i moskeen da?Hvorfor svarer dattera, som går på barneskolen telefonen, og hakker på de som ringer, og ikke mora?Nei, det der bryllupet vil jeg klage på som bror og siden jeg har fått Christell av Haldis, og det med fitta hennes osv.Så nå får dere skjerpe dere i Drammen her.Jeg kjenner Giske fra Vestlandet og Konnerud, som gikk i klassen min, på Gjerde VGS., og lå over der en natt, i russetida.
Så hvis dere ikke skjerper dere i Drammen nå, så sender jeg henne på dere.Politiet dere har i Drammen er også gjennområttent og er som tause Birgitte, og svarer ikke når jeg prøver å anmelde faren min, for han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.Og jeg har fått 'S' i karakterboka, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.Så jeg synes jeg må følge med litt ekstra på dere prester og hva kirka gjør osv.Siden jeg liksom nesten ser på meg selv som en slags 'reserve-prest', på grunn av det.Jeg har også bodd i Larvik, og gått på søndagsskole der, (på en rar menighet vel, hvis ikke to rare), og en mer vanlig en, tror jeg, på Østre Halsen.Så det vil jeg gjerne klage på.Hu venninna til Christell, Hege Lund, fra Gulskogen, hu er ikke fin heller.Broren hennes prata dritt om Christell i bryllupet til Jan Snoghøj, (Christells halvbror), og Hege Lund, på Geilo, i år 2000.Så det Drammen og Gulskogen-greiene, det er bare dritt, synes jeg.(Det var tull da jeg jobba på CC Storkjøp og, husker jeg).Så det bryllupet må være ugyldig, mener jeg, siden jeg ikke ble invitert.Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen, sier jeg.Som vi sier på Sand, hvor jeg er fra, (Sand og Bergeråsen), og jeg har hevd på noen jorder og hus der osv., selv om Jensen Møbler har breia seg, og har bygget på noe jeg mener er mine eiendommer der da.Men men.Med hilsenErik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/10/31
Subject: Nullstilling av bryllup
To: post@hol.kirker.netHei,
jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.Jeg skal skrive klagene:– Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.– Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.– På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.– Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.– En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).– Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.– Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.– Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.
Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.Mvh.Erik Ribsskog
-
Han svenske ektemannen, til Christell, han heter visst ‘Erik’ også. Da skjønner jeg at dattera heter noe med Erika. Jeg visste bare at han het Mattias
http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=mattias+lindblom
PS.
Det er forresten to Mattias Lindblom, i Drammen, det var litt rart.
Eller er det samme person?
PS 2.
Christell bor også i en ‘B’-adresse, ser det ut som.
Hu bodde like ved en barneskole, på Konnerud, så jeg, på Google Maps.
Også jobber hu på barnesykehus.
Så hu er glad i unger, det er helt sikkert.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Det er nok snakk om samme Mattias Lindblom.
For han er anleggsgartner, og det firmaet, Steen & Lund, er visst et gartnerfirma:
PS 5.
Han (Erik) Mattias Lindblom hadde visst fått gressklipperen over seg, en gang, på jobb, sa søstera mi, Pia Ribsskog, et par år før jeg overhørte, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, må det vel ha vært.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Tankesmia Ågot-huset
Hvis jeg skulle brukt moderne språk, (eller New Age-språk, er det kanskje), så kunne man vel sagt, at ‘Ågot-huset’, hvor jeg var mye, etter at mora mi sendte meg til faren min, som niåring, i 1979, var en ‘tankesmie’:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tankesmie
PS.
Jeg tror jeg må si at min farfar, Øivind Olsen, var en intellektuell.
Han fikk slag, etter at jeg hadde bodd der et par år kanskje, men de par første årene jeg bodde hos faren min, så var han helt, (eller kanskje til og med veldig), klar, vil jeg si.
Og jeg var jo i Ågot-huset hver dag, for bestemor Ågot lagde middag til meg, siden min far var ungkar, da mora mi sendte meg til faren min, høsten 1979.
Og i pauser fra arbeidet på verkstedet, (Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, på 80-tallet, da min far tok over mer og mer), så ville min farfar og min far og onkel Håkon diskutere nyhetene åpent da, vil jeg si.
Og andre ting.
Mens jeg, (som var ni år), ville kanskje stille spørsmål, eller si noe dumt da.
Noe sånt.
Mens Ågot, (som man vel kanskje ikke kunne si at var like intellektuell, selv om hun også var der).
Hu ville kanskje si ‘Å’, eller noe sånt da.
Men men.
Men hu ville kanskje ikke bidra like mye til debatten/diskusjonene.
(Kan man si).
Men hu var mye på kjøkkenet osv., da.
Så jeg var på bølgelengde, vil jeg kanskje nesten si, med min farfar, Øivind Olsen.
(Selv om jeg nok ikke var like mye på bølgelengde, med min far, Arne Mogan Olsen.
Min far er en mer lukket person, enn min farfar vel var, vil jeg si.
(Ihvertfall ovenfor meg, vil jeg si).
Men men).
Min farfar ville fortelle meg ting som at tante Ellen ble borte i Oslo, da hu gikk på forsøksgym der, på slutten av 60-tallet vel.
Og at bestefar Johannes, (min morfar), måtte dra inn til Oslo, for å leite etter henne.
Han ville kommentere om nyhetene, og si sin oppriktige mening, om hva de forskjellige politikerne sa, og hadde sagt, i årene før.
Og han ville kommentere om leger og journalister, og det som var.
Han ville også lære meg å pugge stasjonene på Vestfoldbanen.
For jeg ble sendt med toget til Larvik, cirka hver tredje uke, fra høsten 1979, mens jeg fortsatt bare var 9 år da.
Så sånn var det.
Så jeg husker fortsatt mye av det som ble diskutert, i den ‘tankesmia’, eller hva man skal kalle det, Ågot-huset, (som jeg kaller det huset nå).
Og der må jeg si at det var min farfar, Øivind Olsen, som bidro mest.
For han var veldig oppriktig, alltid, vil jeg si, og hadde meninger om mangt.
Og han var også belest, og leste aviser, leksikon, fulgte med på nyhetene og andre TV-program, og løste kryssord, osv.
Så han tok opp mange tema på en innsiktsfull måte, vil jeg si.
Som jeg fortsatt husker, og som jeg kanskje noen ganger lo litt av da, men som jeg nå kanskje begynner å lure på, om han hadde rett angående.
(Som det med at han ikke trodde på hydrogenbomba til amerikanerne, osv.
Hvordan kunne hydrogenbomba drepe menneskene men la husene stå, sa bestefar Øivind en gang, til faren min, i Ågot-huset da, husker jeg, etter en arbeidsdag en gang, rundt 1980, kan det vel kanskje ha vært).
Så det var artig for meg, som en ni år gammel gutt, oppvokst i Larvik, å være med i den tankesmia, må jeg si.
Faren min jobba ofte fler timer enn min onkel Håkon og min farfar Øivind.
Og da satt Øivind og jeg i stua, og leste aviser og ukebladene til Ågot, må jeg innrømme, for det var grenser for hvor lenge man kunne lese i Aftenposten og Drammens Tidende.
Men onkel Håkon, han dro hjem klokka 16, kanskje for å spise middag igjen?
Hva vet jeg.
Dem spiste middag klokka 13, husker jeg, hver dag.
Og Ågot lagde ny middag, til meg, litt seinere, da jeg kom hjem fra skolen da.
Noen ganger rester osv., ikke sånn ganske proteinrik-mat, (med kyllingfilet og burgere av 100% kjøtt osv.), som jeg spiser nå, men mer karbohydrat-rik, vil jeg si, (med grøt og mye poteter osv.), hvis jeg skal forklare det på en moderne eller New Age-måte.
Så vi hadde nesten en bastion, vi i Olsen-familien da, (selv om mora mi hadde forrandra navnet mitt til Ribsskog, og faren min glemte å forrandre det tilbake, selv om tankesmia Ågot-huset bestemte at jeg skulle hete Erik Olsen).
Men men.
Så det savner jeg litt, må jeg si, den tryggheten som jeg syntes det var, å være del av den ‘tankesmia’ da, eller hva man skal kalle det.
Faren min forrandra seg, etter at bestefar Øivind døde, da jeg var sånn 12 år kanskje.
Han kom opp til Leirfaret, hvor jeg bodde aleine, (han bodde hos Haldis Humblen i Havnehagen), og jagde kameratene mine, som jeg spilte fotball med.
(Dette var egentlig kameratene til Petter og Christian Grønli.
Men mora deres, Tove Grønli, døde, da jeg var 11 år, eller noe, men jeg var kamerat med dem da, siden faren min kjente mora deres, og arva disse kameratene da, må jeg nesten si, som var ganske reale, de fleste av dem vel, (uten at jeg egentlig kjente dem så godt).
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og mens min fars foreldres hus, var som en tankesmie, (ihvertfall på sitt beste).
(For det kunne også være som en barnehage, når min onkel Runar, kom med alle ungene sine, fra Follo, osv., noe han gjorde kanskje en helg hver måned, i gjennomsnitt.
Og da syntes jo jeg at det også var artig.
For jeg var jo bare ni år, da jeg flytta til faren min, og jeg syntes det var litt morsomt å få være litt barn og.
Siden jeg var som en voksen nesten, og var med i tankesmia, og jobba på verkstedet og hjalp faren min å levere vannsenger og køyesenger, osv., til Oslo, til vanlig).
Så var min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes Ribsskog), sitt hus, i Nevlunghavn.
Det var som et museum, eller en antikvitetsforretning, eller en bridge-klubb, eller en offisersmesse, eller en adelsforening.
Noe sånt.
Det var et veldig fokus på å oppføre seg korrekt og på dannelse da.
(Man måtte liksom vokte hvert eneste ord man sa.
Og man måtte passe seg, nesten for å bevege seg, i tilfelle man gjorde et eller annet som var galt da.
(Selv om jeg overdriver litt nå, det var lov å gå litt rundt der og se og sånn.
Det var vel ingen som sa noe på det.
Men hvis man blødde neseblod, en gang, da ble ikke det glemt igjen liksom.
Da lå det avispapir på alle gulvene, neste gang man dukket opp der.
Som bestemor Ingeborg hadde lagt ut da.
Sånne ting som nesten gikk ut på å gi deg et stikk i sjela di, liksom.
(Kunne det virke som ihvertfall, at var meningen, med noen av tingene som bestemor Ingeborg sa og gjorde.
At meningen var å såre, eller tære på deg.
Av en eller annen grunn).
Noe sånt.
Men men).
Som man selv kanskje bare syntes var vanlig/normalt.
Men men).
Det var lange søndagsturer, som skulle hjelpe å danne kroppen da sikkert, sånn at sjelen skulle bli bra dannet og da, antagelig.
Mens min fars foreldre, de gikk aldri søndagstur da, for å si det sånn.
Og tonen ved søndagsmiddagene, i Nevlunghavn, var også mye mer formell, vil jeg si, enn tonen i ‘Ågot-huset’, på Sand.
Selv ikke på julaften var det vel like formelt der, som på en vanlig søndagsmiddag, i Nevlunghavn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men både min fars foreldre og min mors foreldre, hadde i høyeste grad, (må man vel si), møblerte hjem da.
Så har det kanskje gått litt nedover, med foreldra mine, som vel har bodd på hjem for sinnslidende, på Nøtterøy, (mora mi), og i vannsengbutikk, i Drammen, (faren min), osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg vet ikke hva dem har i den tidligere vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate, i Drammen, nå.
Jeg har vel ikke vært der på over 15 år, (siden midten av 90-tallet), tror jeg.
Men dem kunne kanksje hatt en sånn Deli de Luca-butikk der, tenker jeg.
Kanskje en sånn butikk hadde gått bra.
De kioskene/butikkene er visst veldig populære i Oslo, osv.
Og det finnes visst en Facebook-gruppe, som vil ha en sånn butikk til Drammen.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Onarheim er den linjen til min fars stedatter, Christell Humblen, som jeg lurer på om er litt neanderthal. Men men
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3129072.ece
PS.
Her kan man se at Neanderthal-mennesket også hadde en sånn ganske lav panne:
http://en.wikipedia.org/wiki/Neanderthal
PS 2.
Christell har kanskje ikke så lav panne.
Men hu har noen tomler, som man kan bøye det ytterste leddet på, 180 grader, sa venninna hennes, Annika Horten, (eller om det var søstera mi), eller hvem det var, under oppveksten.
Puppene til Christell, er/var forresten også nesten umenneskelige, vil jeg si.
For de var liksom sånn super-fyldige.
Ihvertfall husker jeg det sånn, fra den sommeren hu var 16-17 år, og jeg dro til Drammensbadet, (for å få litt fred fra bestemor Ågot og søstera mi og Cecilie Hyde, før jeg dro på ferie til Brighton, for faren min hadde solgt leiligheten, som jeg pleide å bo i).
De puppene var liksom fyldigere formet enn noen frukt, tror jeg.
Så det må nok kanskje ha vært neanderthal-pupper, har det hendt at jeg har tenkt, nå i det siste ihvertfall.
Onarheim, var vel navnet på mormora til Christell, hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Christell har også lyst hår og fregner, forresten.
Enda det vanlige er vel rødt hår og fregner?
Så her er det nok noe neanderthal-greier, vil jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
-
En gang jeg var med faren min og broren hans Håkon, til Kongsberg, i noe ærend, så kjørte vi over elva, og så ba dem meg se på elva, uten å si hvorfor
http://www.aftenposten.no/vaer/article4089593.ece
PS.
Det er mulig at det var, fordi at mora hans, (bestemor Ågot), var fra Rollag, som er noen mil oppover langs den elva der vel.
Elva er Numedalslågen vel, og den har jeg faktisk bodd langs, mener jeg, da jeg bodde hos mora mi, på Østre Halsen, på 70-tallet.
Og det var ikke sånn at vi kjørte opp til Rollag, siden vi var i Kongsberg, og kikka på plassen Mogan, eller noe sånn.
Nei, sånn var det ikke.
Jeg har faktisk aldri vært i Rollag, tror jeg.
(Unntatt en gang jeg var med på en Rimi butikksjeftur, med buss, høsten år 2000 vel, til Dagali, (for å rafte, med distriktet til en som ble kalt PØF), da kjørte vi gjennom Numedalen, og muligens forbi Rollag.
Men men).
Men søstera mi var med bestemor Ågot, på fjellferie, (eller heksekurs), en eller to somre på 80-tallet vel.
Og da kjørte vi gjennom noen ganske øde skoger osv., mener jeg å huske.
Men hva skulle dem på fjellet å gjøre, i sommerferien da?
Ikke var det skiføre eller noen ting.
Men men.
Det er mulig at det var i Rollag, hvor dem var da.
Det veit jeg ikke.
Det ble ikke prata så mye rundt det her.
Men jeg husker at jeg måtte være med i bilen, for å kjøre og hente dem da.
Langs en kjedelig vei uten bensinstasjoner og kiosker og sånn da.
Så det var litt spesielt det greiene der.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kongsberg og Drammen, er ikke så langt fra hverandre.
Og begge byene er i Buskerud.
Og da jeg var russ, i Drammen, i 1989, så var det faktisk 4-5 folk vel, i klassen min, (som alle gikk markedsføring vel), som var fra Kongsberg.
(Det var en delt markedsføring og informasjonsbehandlings-klasse, den klassen som jeg gikk i, på Gjerdes VGS., skoleåret 1988/89).
Så man kunne kanskje trodd det, at den elva som er i Drammen, kommer fra Kongsberg der cirka.
Men det tror jeg at faktisk ikke er sånn.
Siden den elva, ved Kongsberg der, heter Lågen/Numedalslågen og går ned til ved Larvik der vel, faktisk.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Men men.
Så kan man kanskje lure på hvor den Drammenselva kommer fra.
Men den kommer vel antagelig fra et sted den og.
Det er det vel kanskje til og med mulig å finne ut av.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 3.
Ja.
Drammenselva kommer visst fra Tyrifjorden, så jeg på Google Maps.
Og den går visst blant annet forbi Bergsjø Høyfjellshotell.
Hvor jeg vant en akekonkurranse, som 4-5 åring.
Jeg var med mora mi og Arne Thomassen.
Søstera mi Pia, var også med.
Det var vel en vinterferie, eller påskeferie, kanskje.
Og det blåste så mye, at jeg og søstera mi nesten blåste av gårde, husker jeg, den første eller andre dagen.
Så mora vår måtte avlyse skituren, den første ‘skidagen’, husker jeg.
(Mora vår, Karen Ribsskog, var veldig glad i gå på ski, (langrenn), og skulle alltid gå på skitur, på sånne vinter, jul og påskeferier, på 70-tallet, husker jeg).
Men det ble bedre vær etterhvert.
Jeg måtte ake ned en skikkelig bratt bakke.
(I en ganske seriøs akekonkurranse, som ble arrangert der).
Og jeg var vel den yngste deltageren, tror jeg.
Og jeg bare satt på akebrettet og kom lengst vel.
Det gikk så fort, det akebrettet jeg ble lånt, og bakken var bratt som søren.
Og dette var ikke noe som var initsiert av meg.
Så det var vel bare flaks at jeg overlevde, sånn som jeg husker det.
Var dette et mordforsøk?
Mora og søstera mi var ikke med for å se på at jeg var med, i akekonkurransen, engang.
Så det er mulig at det var det.
Dette må vel ha vært en lørdag, tror jeg.
For på kvelden så var det dans, på hotellet, etter middagen vel.
Og da fikk mora mi, meg og søstera mi, til å danse, husker jeg.
Og jeg fikk diplom som vinner av akekonkurransen da.
Etter middagen, var det vel.
Men jeg var ikke helt med på hva som skjedde egentlig.
Det var ikke sånn at dette var noe jeg ville, å være med i den akekonkurransen.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Bergsjø er visst i Hallingdal, så jeg nå.
Så det er mulig det finnes to Bergsjø.
Hvem vet.
Men begge er vel antagelig i Buskerud da, i såfall.
Det er litt seint her, merker jeg.
Så jeg får heller prøve å se mer på det her seinere eventuelt.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 5.
Det her er visst fra Rollag, hvor bestemor Ågot var fra.
Og der må man vel si at det var veldig naturskjønt og fint, syntes jeg.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mykstufoss_Numedalslaagen.jpg
PS 7.
Og jeg leste også det, at Numedalslågen, den starta fra Hardangervidda vel.
Og den var i begynnelsen i Dagali, cirka.
Og det var der jeg var på Rimi butikksjeftur, høsten år 2000 vel.
Så jeg har faktisk også rafta i Numedalslågen, tørr jeg å påstå at det nok sannsynligvis må ha vært.
Den elva vi rafta i da.
Jeg satt bak hu Sophia, som var butikksjef på Rimi Skullerud, og assistent på Rimi Waldemar Thranes gate 5.
Og hu var også naboen min, en god del år, i Rimi-blokka, i W. Thr. gt.
Min fetter, Ove Olsen, fra Son, han hoppa en gang over fra min terrasse, i fylla, og over til Sophia sin terrasse.
Og hun hadde en tøff kavaler.
Så gudene vet hva han gjorde der, i 15-30 minutter vel.
Kanskje han måtte gjøre noen tjenester, av noe slag, for han kavaleren, eller noe?
Hvem vet.
Jeg prøvde å stoppe Ove, men det var umulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Vi fikk beskjed om det, at vi ikke skulle støte padleårene, mot noe, mens vi rafta.
Men jeg ble litt ivrig, så jeg glemte det en gang.
Så jeg støtte padleåra i et fjell da.
Og da dytta hu Sophia med hånda samtidig.
Mens jeg støtte med enden på padleåra da.
Men det så ikke hu, trur jeg.
Men det var bare flaks, at jeg ikke spidda hånda hennes da, vil jeg si.
Men men.
Irene Ottesen, som jeg har jobba sammen med, i to perioder, på Rimi Bjørndal.
Hu ville ikke være med å rafte.
Så hu bare vassa i land.
Før raftinga starta.
Men med våtdrakt da.
Mens hu sippa, eller noe.
Så hva det gikk av henne, det veit jeg ikke.
Men normal, det kan man nok ikke si at Irene Ottesen er, etter den seansen der, vil jeg si.
Hu har nok hatt adskillige traumatiske opplevelser, i livet, for å oppføre seg sånn, vil jeg nok ihvertfall si.
De andre damene oppførte seg mye mer voksent.
Ihvertfall hu Sophia.
Mens hu Hege Grymyr, eller hva hu heter, fra Rimi Oppsal, hu ble nervøs, og ville ha røyk av meg, osv.
Men hvor skulle jeg hatt det i våtdrakten liksom?
Nei, det ble bare dumt.
Så hu var også litt på tuppa, av den her raftinga, vil jeg si at man kunne skjønne.
Og ei jente datt i vannet, som var i et annet selskap vel.
Og hu plasserte da han ‘rafting-kapteinen’, i båten vår, oppå ripa av gummibåten.
Eller hva man skal kalle det.
Som en slag galionsfigur da.
Så sånn var det.
Vi hadde vel redningsvester også tror jeg.
Uten at jeg husker det helt sikkert.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
