johncons

Stikkord: Drammen

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til en som jeg tror er broren til svigerinna til Christell, dvs. broren til Hege Snoghøj, fra Rødgata, på Gulskogen




    Bror til Hege fra Rødgata, på Gulskogen?

    Mellom Morten Lund og Deg

    Erik Ribsskog 7. oktober kl. 17:16

    Hei,

    jeg er sønnen til Christell Humblen sin stefar Arne Mogan Olsen.

    Jeg lurte på om du er broren til Christells svigerinne Hege, som gifta seg med Christells bror, Jan Snoghøj, i et bryllup søstera mi, Pia Ribsskog, dro meg med på, (jeg kjørte en svart Ford Sierra), i Geilo, sommeren år 2000 vel.

    Jeg syntes du prata om hvor mange menn, (30-40?), som Christell hadde liggi med, i bryllupstalen din.

    Hva var det om da?

    Søstera di og Jan, sendte meg et brudebilde i posten, noen måneder seinere, når begge åt på ei pølse i brød.

    Hm.

    Fikk du også sånt bilde?

    Jeg prøvde å prate med deg, på Geilo, på bryllupskvelden dems, men du så litt forskrekka ut, synes jeg, når jeg hilste vel.

    Så det ble ikke noe 'pratings' da.

    Beklager hvis jeg sender dette til feil person!

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Det her er sikkert Christell. For Susi har sikkert fått kattunger igjen, og Christell pleide å jobbe på en butikk, som het Casa, på Gulskogen-senteret

    sikkert christell

    http://www.dagbladet.no/2010/10/04/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/dyremishandling/13679506/

    PS.

    Jeg synes at den ene spraglete kattungen der nemlig, ligna litt på en katt som jeg fikk av Christell og dem, på 80-tallet, som het Tiger.

    Det var storebroren til Christell, nemlig Jan Snoghøj, som fant på det navnet, på den katten, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Susi er visst det finske navnet for ‘ulv’.

    Hm.

    Her er mer om dette:

    susi er visst det finske navnet for ulv

    http://fi.wikipedia.org/wiki/Susi

  • Mer fra Nordre Vestfold




    Hei,

    Erik Ribsskog 30. september kl. 10:19

    er det du som er fra Berger, og var ute etter han Bergen?

    Søstera mi, Pia Ribsskog, slapp han inn i huset mitt, i 1988, og han ville ikke gå, (men var som en klegg), så jeg visste ikke hvordan jeg skulle bli kvitt han, på 2-3 dager.

    Søstera mi sa han var livredd deg.

    Jeg skal ikke si at jeg visste hvem du er, (og jeg var ikke så oppdatert, om Berger-ting, for jeg hadde kommet inn på Gjerdes VGS., i Drammen det året, på en sammarbeidsordning, mellom Vestfold og Buskerud), men hva var det som foregikk da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Odd Rune Olaussen 30. september kl. 17:44 Rapporter

    ?????????? Nå skjønner jeg ingen ting.

    Erik Ribsskog 30. september kl. 17:49

    Bare lurte på om det var du som bodde på Berger, på 80-tallet.

    Og skulle banke opp en som het Arve, fra Bergen?

    Odd Rune Olaussen 1. oktober kl. 15:44 Rapporter

    Nei det var nok ikke meg.Men jeg har vanket på Berger før.

    Erik Ribsskog 1. oktober kl. 16:07

    Ok,

    faren min, Arne Mogan Olsen, flytta fra meg, da jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen.

    Så jeg satt mye aleine, og så på TV og leste avisa osv.

    Jeg var mye i Larvik og besøkte mora mi, og jobba og gikk på skole i Drammen et år, og var i England, på språkreise, om sommerne.

    Så jeg vanka ikke så mye på Berger.

    Men søstera mi, Pia Ribsskog, hu vanka mye rundt omkring, på Berger, i Svelvik, og i Drammen osv.

    Så hu veit du kanskje hvem er.

    Det var hu som fortalte meg om det her da, men hu da ikke 'Odd Rune Olaussen', hu sa 'Rune Olaussen' da.

    Men men.

    Grunnen til at jeg prøver å finne ut av det her, er at jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

    Og jeg ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog sin samboer, sin gård, i Kvelde, ved Larvik, i 2005.

    Men politiet vil ikke si meg hvem den her 'mafian' er, og de vil ikke etterforske at jeg nesten ble drept, i 2005, i Kvelde.

    Så jeg prøver å grave litt i gamle dager, for å prøve å finne ut, om grunnen til at jeg blir forfulgt, er noe i gamle dager da.

    For jeg jobba som butikksjef i Oslo, og gikk på ingeniørhøyskolen.

    Så jeg var liksom ikke noe kriminell, eller noe.

    Så det her skjønner ikke jeg noe av heller.

    Men men.

    Du kjenner kanskje en av foreleserne mine, fra NHI, som heter Lasse Berntsen.

    Han bor visst nede i Holmestrand.

    Han tulla, på begynnelsen av 90-tallet, da han sjekka damer, og sa han var belgisk professor, visstnok.

    Ifølge noen medstudenter, på juleballet til NHI, på Rica Holmenkollen vel, jula 1989 da.

    Men men.

    Så jeg skal ikke forstyrre noe mer, og beklager hvis jeg forstyrra feil person.

    Bare lurte på hva som foregikk, siden Arve/Bergen, rømte hjem til meg da.

    Og søstera mi slapp han inn da, og han var vanskelig å få ut igjen, for å si det sånn.

    Jeg trodde han skulle gå sjæl, når kvelden kom.

    Men det skjedde ikke gitt.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Fra da jeg var på juleball, med NHI, på Rica Holmenkollen Park hotell, heter det vel.

    I desember 1989.

    Så hadde de i student-unionen, (eller hva det var).

    De hadde leid et eget t-bane tog.

    (Eller ‘trikk’ som de kalte det, på de vestlige banene, i 1989).

    Som gikk fra Stortinget det og det tidspunktet da.

    Før jula 1989.

    Og jeg hadde dress da, (men ikke smoking da, men jeg hadde mørk dress, ihvertfall).

    Men det var ‘propell’-tvang da.

    Som ‘dress-code’.

    Altså det var sånn, at menna skulle ha sløyfe.

    Og det måtte jeg kjøpe, på Oslo City, i en slips-butikk der.

    Og den sløyfa, den skjønte jeg ikke helt hvordan jeg skulle feste.

    Men men.

    Men jeg hadde en pen borddame der, husker jeg ihvertfall.

    Som jeg vel aldri så hverken før eller siden.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og jeg var litt nervøs.

    For juleballet, eller russe-ballet, var det kanskje.

    I Drammen.

    På Park hotell.

    Der hadde jeg bomma på ‘dress-code’-en.

    Og hadde ikke hverken sløyfe eller slips vel.

    Så jeg var litt nervøs, før det her NHI-juleballet.

    Så jeg spiste nesten ikke, i dagene før da, husker jeg.

    Og vi fikk ikke så mye mat der.

    Så jeg var så sulten.

    Og vi var langt oppe i Holmenkollen der.

    Uten noen muligheter til å kjøpe mer mat.

    Så jeg klagde i resepsjonen.

    Og til slutt, så henta han karen i resepsjonen der.

    (En litt eldre kar).

    Han henta et stykke kokt kjøtt, av noe slag.

    (Oksesteik?).

    Til meg, på kjøkkenet.

    Etter at jeg klagde masse.

    (Jeg var litt pussa da).

    For det var ikke noe sted man fikk kjøpt mat der.

    Men men.

    Så spurte jeg han ‘gammern’ da, når han kom tilbake i resepsjonen.

    Om hvordan kjøtt det var.

    Men da svarte han ikke.

    Han visste kanskje ikke hva det var.

    Hvem vet.

    Men men, jeg spiste det ihvertfall, uansett.

    Siden jeg var så sulten da.

    Men jeg tenkte egentlig mer på noe baguetter, eller noe, som de solgte i baren på danskebåten vel.

    Fra Larvik, Petter Wessel, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Det var på det julebordet, mens vi satt ved bordet der, at en medstudent, med blondt hår vel, krøller kanskje.

    At han karen nevnte det da, om at Lasse Berntzen hadde sagt han var belgisk professor.

    Så sånn var det.

    En annen foreleser.

    Som het Kjell vel?

    (Han ligna litt på Lasse Berntzen, men han var ikke like liten).

    (Så det var litt kjedelig å gå der, siden ‘alle’ foreleserne så nesten like ut.

    Dem så omtrent ut som noen belgiere da, omtrent alle sammen da.

    Men men.

    Ihvertfall to av dem).

    Men men.

    Men han Kjell da, eller hva han het.

    Han bomma helt på ‘dress-code’-en.

    Så han ble også baksnakka.

    Av noen damer, mener jeg å huske.

    Som syntes synd på han.

    For han hadde møtt opp der, i svart skinnbukse(!)

    Når det var dress/smoking, med sløyfe, som var ‘dress-code’-en.

    Så han skilte seg jo skikkelig ut.

    Men han bare satt der, som ingen ting, (må jeg vel nesten si), uansett.

    Så han hadde ikke dagen, (må man vel si).

    Men han tok det bra, synes jeg.

    Jeg kunne ikke se noe tårer i øya, på han, eller noe, heller.

    Men men.

    Så han beit tenna sammen, tror jeg.

    Han så vel ikke så anspent ut heller, synes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg huska fra juleballet, på NHI, jula 1989.

    Jeg var jo på byen, hver helg uansett.

    Enten på studentkvelder, på torsdager.

    Men oftest i helgene, sammen med Magne Winnem da, fra Røyken og russe-året, på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Og vi, vi var det ‘radarparet’ da, i Oslo’s uteverden.

    Ihverfall andre halvår, av 1989.

    Det var nok ikke mange lørdagskvelder, det halvåret, som vi ikke var rundt på puber og diskoteker, i Oslo Sentrum.

    Kledd i de samme dressene, (ihvertfall jeg), hver helg.

    Men men.

    Men han dro i militæret, ut på nyåret 1990 vel.

    Så da ble det litt kjedeligere da, å bo i Oslo.

    Men men.

    Og på NHI, så var det omtrent bare kjedelige folk, syntes jeg.

    Men men.

    Juleballet var litt artig da.

    Det var litt snobbete, ihverfall.

    Litt artig å ha vært på juleball i Holmenkollen og, synes jeg, når jeg tenker tilbake på det nå, ihvertfall.

    Selv om dette her, ikke er noe jeg har tenkt mye på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En annen ting, som skjedde, det første semesteret vel, på NHI, (som da lå på Frysja/Kjelsås).

    Det var det, at foreleser Lasse Berntzen aka. ‘Lasse Liten’.

    Tror jeg det var.

    Han, dreiv og gikk gjennom et program, på ‘tavla’ i auditoriet.

    Det var vel en sånn prosjektor, sånn at vi så hva som skjedde, på et lerret.

    Noe sånt.

    Dette var i hoved-auditoriet, til NHI.

    Så det var kanskje ca. 100-200 studenter der.

    Dvs. hele første-årskullet.

    I faget Programmering da, regner jeg med at det var.

    Eller ‘Innføring i programmering’.

    Noe sånt.

    Og ‘Lasse Liten’, han gjennomgikk, et program, som vi hadde hatt i lekse.

    (Men som jeg ikke hadde gjort da selvfølgelig.

    For jeg var nesten som i en slags trass-alder igjen.

    Et ungdomsopprør kanskje.

    Påvirket av søstera mi, Pia Ribsskog, og Cecilie Hyde, vil jeg si.

    Som flytta opp til meg, da jeg bodde på Bergeråsen, et knapt år før det her da.

    Og som vel begge var litt sånn rebell-typer vel.

    Noe sånt).

    Men men.

    Så jeg var så og si aldri på NHI.

    Men jeg var mer i sentrum og spiste burgere og drakk halvlitere.

    Og jeg leste science-fiction klassikere, som jeg lånte på Hoved-Deichmann, osv.

    Men den her dagen, så var jeg tilfeldigvis tilstede da.

    (Jeg råleste før eksamene, så jeg stod på de fleste eksamene, hvis ikke alle vel.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og de sleit og strevde da, både mine medstudenter, og Lasse-liten da.

    Som var helt på bærtur tilslutt.

    Og prøvde noe ‘idiot-greier’, for avrunding.

    Det var, et kassa-program.

    Hvor mye vekslepenger, skal man gi tilbake osv.

    Hva hvis det koster 9.97.

    Jo, da skulle kunden få fem øre tilbake.

    (For jeg mener at 5-ører fantes enda, på den her tiden.

    Ihvertfall 10-ører).

    Men men.

    Men alle sammen.

    Både Lasse-liten og mine medstudenter.

    De tok utgangspunkt, i hvor mye, som kunden skulle ha tilbake.

    Her var det 3 øre da.

    Også rundet de av, på forskjellige måter da.

    Men det ble noe problem, hvis kunden handlet for 9999.99 kroner, eller noe.

    Så sa jeg noe som var veldig smart da.

    Og som ingen andre, av de 100-200 i hoved-auditoriet der, tenkte på da.

    Noe som jeg skjønte av meg selv.

    For jeg hadde drevet så mye, med programmering, (i Basic da), som hobby, som barn og ungdom, på Bergeråsen.

    Jeg sa det, at man burde bare avrunde kjøpssummen.

    Til nærmeste 5-øring da.

    (Eller om det var nærmeste 10-øring).

    Og så legge det beløpet inn i den variabelen da.

    Og da ble kjøpssummen 9.95 da.

    Og den kronglete problem-funksjonen den funka da perfekt.

    Og sa det, at kunden skulle ha tilbake 5 øre.

    Istedet for å krongle med avrundinger og unntak og tull og tøys.

    Og runde av beløpet som kunden skulle ha tilbake.

    Som dem strevde fælt med da.

    Og mine medstudenter, fant unntak som gjorde at foreleserens program ikke virket.

    Flere ganger fant de unntak, i timen da.

    Men hvis man bare rundet av litt lenger opp i programmet.

    Altså litt før i programmet.

    Som jeg sa da.

    (Tenk det.

    Foran 100-200 fremmede Oslo-folk mye osv.

    Som 19-åring fra Bergeråsen.

    Som hadde vokst opp alene osv., og som ikke kunne noe særlig om klær og sånn, som smoking og sløyfe og sånn da.

    Men men).

    Jeg sa det høyt da, mens alle i auditoriet hørte det da.

    Og undret og pønska da.

    ‘Ja, da funker det’, sa en annen student da.

    Så var den biffen løst da.

    For de hadde surra seg så fælt ut på jordet nesten i det programmet da.

    Og Lasse-liten svetta da, (han var vel ihvertfall stressa, mener jeg å huske), og dumma seg nesten ut.

    Så jeg var ganske flink egentlig.

    (Hvis jeg får lov å skrive det om meg selv).

    Jeg tror at jeg kanskje egentlig var den beste i programmering, på hele NHI.

    (Ihvertfall i den timen).

    Av forelesere og studenter, og det som var.

    Men, jeg var litt skolelei da.

    Så jeg orka nesten ikke å gå på NHI da.

    Som var fint egentlig da.

    Men jeg var liksom inne i et ungdomsopprør da, (eller noe).

    Jeg hadde jo nettopp kommet i puberteten, et par år før.

    Så det opprøret, som andre fikk på ungdomsskolen.

    (Og som jeg nesten måtte simulere der, for å ikke bli mer mobba enn jeg allerede ble, og bli kalt ‘pastor’ osv).

    Det opprøret, det fikk jeg som høyskole-student da, på universitets-nivå.

    Men jeg var jo en og en halv måned for tidlig født.

    Fortalte vel faren min meg, tror jeg.

    Eller om det var to måneder for tidlig født.

    Så jeg måtte ligge lenge i kuvøse, osv.

    Etter at jeg ble født, på et sykehus i Drammen.

    Så sånn var det.

    Så kanskje det var derfor, at jeg var så seint ute, med pubertet og ungdomsopprør, og det som var.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Men dette var altså en privat høyskole da.

    Og jeg gikk linja for Informasjonsbehandling.

    Med noe økonomifag også da.

    Så studiene var tilpasset næringslivet da.

    Men jeg mangla et par fag, når jeg måtte i militæret.

    Og etter militæret, så flytta søstera mi, Pia Ribsskog, inn til meg, på Ungbo, hvor jeg bodde da.

    Så da fikk jeg ikke tatt ferdig skolen, men måtte tenke på å jobbe, for å få råd til mat, for meg og søstera mi da.

    Så sånn var det.

    Men det var en ganske fin skole.

    Og kanskje det kuleste stedet, som man kunne studere, i Norge, i 1989(?)

    Det var nok ikke langt unna, ihvertfall.

    For data, eller EDB, som det ble kalt, på den tiden.

    Det var det nye, store og kule, på 80-tallet.

    Så det var ikke bare nerder akkurat, (vil jeg si), som studerte data da.

    (Som det kanskje mye er nå.

    Hva vet jeg).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og NHI, det stod altså for Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

    Så det var jo ganske fint da.

    At høyskolen het noe med ‘Norge’.

    For da var det liksom Norges beste høyskole, for IT da.

    Kan man kanskje si.

    Ihverfall var vel dette antagelig målet, til NHI.

    Hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg er nok ganske intelligent ja, og god til tankearbeid og programmering og sånn da.

    Selv om kanskje noen tror at jeg er dum, fordi jeg har jobbet i Rimi(?)

    Hva vet jeg.

    Men Rimi, det var altså ikke plan A, som var data-jobb.

    Og det var heller ikke plan B, som var kontor-jobb.

    Det var vel heller plan C, kanskje.

    Ikke noe tidligere enn C ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Faren til Bergen prata dritt om meg

    Nå våkna jeg her, etter noen timers søvn, og tenkte på han Bergen da, fra Bergeråsen.

    Så det var vel ikke helt bra, egentlig.

    Egentlig tenkte jeg først på mora mi, og på hva hu dreiv med, da hu plutselig dukka opp i Svelvik, og i klassen min, på 80-tallet.

    Da kom hu plutselig inn i klasserommet, og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’, husker jeg.

    Jeg satt lengst inn i klasserommet, men kunne likevel høre det, at mora mi gikk gjennom gangene der, på Svelvik ungdomsskole.

    (For det var veldig lytt der.

    Og det var aldri noen som pleide å gå med bråkete, høyhæla sko der, på den skolen.

    Ihvertfall ikke midt i timene.

    (Ihvertfall ikke som jeg kan huske å ha lagt merke til).

    Så den lyden la jeg merke til med en gang.

    Og tenkte vel aller først noe sånt, som at ‘den lyden, av de skoa, det var noe fremmed/uvant her’.

    Det var lyden av en (stor)by-kvinne/’femme fatale’/nesten ‘hore’, må man vel nesten si.

    Noe sånt).

    For jeg reagerte på lyden av skrittene hennes, husker jeg.

    Jeg har jo skrevet om på bloggen tidligere, om hvordan Petter og Christian Grønli, hadde klaget over mora mi, over at hu vrikka for mye på rumpa, når hu gikk, da vi gikk tur ved Bøkeskogen, i Larvik, en helg tidligere på 80-tallet, da Petter og Christian Grønli var med meg, (som kameratene mine vel, (eller kanskje mer som min fars kamerater, for de ringte på calling-anlegg, og spurte om faren min, (Arne Mogan Olsen), bodde der, oppe i de litt lave blokkene ovenfor Larvik sykehus)), for å besøke mora mi i Larvik.

    Så jeg husker jeg tenkte med meg selv, ‘å nei, det er mora mi’.

    Noe sånt.

    For hu gikk med noen sånne stilett-hæler da, (eller noe sånt), inne på Svelvik ungdomsskole der, for å besøke klassen min da, som var en 7. klasse, som bestod av klassen vår fra Berger skole, pluss 5-6 Svelvik-jenter.

    Så det var veldig flaut egentlig, når mora mi dukka opp der, må jeg si.

    Hun var liksom litt som en sånn ‘femme-fatale’, med sånne høyhæla sko, som lagde høyt ekko i gangene, på Svelvik ungdomsskole da, full av pubertets-ungdom.

    Så jeg syntes det kræsja litt.

    Med de her høyhæla skoa hennes, (og sikkert rumpe-vrikking og).

    Så jeg bare nærmest løp gjennom klasserommet, og fikk med mora mi ut på gangen.

    I timen til Fru Ness, i norsk eller samfunnsfag da.

    (Altså, en litt eldre, spe kone, som var en hjelpelærer, (heter det vel), for klassen, og som vi bare hadde i et eller to fag da.

    Og ikke f.eks. i timen til klasseforstander Aakvåg, som var en ganske tøff mann, i 40-åra vel, som vi hadde i fag som matte og naturfag og gym osv., da.

    Så sånn var det).

    Også roa jeg ned mora mi.

    For hu gikk for å være gæern da.

    Og jeg visste at hu også var litt sånn kåt/ustyrlig osv., for hu hadde jo satt seg oppå fanget mitt en gang, og vrikka på rumpa, den helgen Bucks Fizz vant Grand Prix, husker jeg, da det var besøks-helgen min, i Larvik.

    Så sånn var det.

    Altså, mora mi hadde jo ikke foreldre-retten engang.

    Så hu hadde ikke noe i klasserommet mitt å gjøre, mente jeg.

    Det var liksom mange sånne klikker, og sånn, i klassen.

    Så jeg orka ikke å ha mora mi inne i klasserommet, lengre enn nødvendig.

    Hu oppførte seg litt sånn at jeg ble flau over henne da, siden hu lagde ekko i gangene der, med de høyhæla skoene sine osv.

    Som hu trampa ganske selvsikkert og målbevisst rundt på da, innpå der, syntes jeg det hørtes ut som.

    At det var noe på gang, liksom.

    Men men.

    Og jeg trodde jo at hu var der, bare for å si hei til meg.

    Siden hu egentlig bodde nede i Larvik da vel.

    Så jeg bare geleidet henne ut på gangen, og spurte hva det var som foregikk.

    Jeg husker ikke helt hva vi prata om.

    Men jeg ba henne vel om å gå fra skolen da.

    (Jeg vet ikke hvordan hu hadde kommet seg dit.

    Men hu hadde vel tatt bussen kanskje).

    Så gikk jeg tilbake og satt meg ned ved pulten min da.

    Og Fru Ness, sa at det var hyggelig at foreldrene kom og besøkte oss på skolen.

    Men mora mi var vel den eneste av foreldrene, til de i klassen min, som besøkte oss, i løpet av de årene jeg gikk på skole.

    Men men.

    Hvis det ikke var noen som hadde glemt matpakka da.

    Og dem syntes at det var flaut nok det.

    Og Irene Lippert, (fra Svelvik, og søster til han som er ordfører der nå), var det vel, spurte også om det var mora mi.

    Og da bare sa jeg ‘ja’, for det var jo det da, på godt og vondt, eller hva man skal si.

    Men dem skjønte vel at jeg ikke ville at hun skulle dukke opp der osv.

    Regner jeg med.

    Siden jeg tok henne med ut på gangen, med en gang.

    Det var som om det var jeg som var foreldre-personen da, i forholdet mellom meg og mora mi.

    Og ikke mora mi da.

    For mora mi var kjent for å være gæern, og litt skrullete vel, og hu var sånn at hu var veldig tøysete og tullete og useriøs da.

    Selv om hu roa seg ned litt, etterhvert.

    (Ut på 90-tallet osv., så hadde hun vel fått lagt av seg mye av de nykkene, i oppførselen.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det ovenfor, det var det første jeg hadde i hue, da jeg våkna idag morges.

    Og så begynte jeg å tenke på Bergen.

    For han, han var også sånn, at han bare gikk inn steder.

    F.eks. så gikk han inn i huset mitt, på Bergeråsen, i påsken 1989, og ble der i 2-3 dager.

    (Jeg tror at det var søstera mi, Pia Ribsskog, som slapp han inn.

    Det må det vel ha vært.

    For det var ihvertfall ikke meg).

    Og han var litt som en klegg, han Arve/Bergen, og ville ikke gå igjen, når man først hadde sluppet han inn i stua.

    Vi satt og prata da, jeg og søstera mi Pia Ribsskog og Bergen, hele kvelden og natta.

    (Det var jo påskeferie).

    Og til slutt, så ble det seint på natt da.

    Og Bergen gikk jo ikke.

    Så til slutt så ble det så seint, så jeg måtte nesten si det var greit, at han lånte senga på det gamle rommet mitt.

    Jeg var jo trøtt selv og, og visste ikke hva annet jeg kunne si.

    Han var litt som en lasaron, på den tida, tror jeg.

    For han hadde vel ikke noe sted å bo, tror jeg.

    Og en som het Helgesen, tror jeg, eller Olausen/Olafsen, skulle banke han opp, fortalte søstera mi, Pia.

    Hu fortalte det, at hver gang Bergen hørte en bil, så ropte han høyt ‘Rune Olafsen’, eller noe sånt, (en jeg ikke er helt sikker på hvem er, men jeg tror han bodde borte på Berger, eller noe, og var noen år eldre enn oss), og begynte å løpe rundt på Bergeråsen da, for å gjemme seg.

    For Bergen var livredd for Rune Olausen da.

    (Eller hva han ‘skremmer’n’ het).

    Ifølge søstera mi.

    Så sånn var det.

    Det som skjedde i neste dagene, var at Bergen fortsatt ikke gikk.

    Og søstera mi, hu flytta ned til Haldis igjen.

    Hu forsvant ihvertfall ned dit.

    (Bergen hadde jo rommet hennes, for jeg lot jo egentlig søstera mi låne det gamle rommet mitt.

    Men hu pleide noen ganger, å bare legge seg i vannsenga, sammen med meg, og Cecilie Hyde.

    Så derfor trodde jeg det var greit, for søstera mi, å la Bergen ligge på rommet hennes.

    For det var egentlig søstera mi, som kjente Bergen best.

    Ihvertfall var det hu, som slapp han inn, mener jeg.

    Og ville preike med han hele natta.

    Det hadde egentlig ikke jeg noe interesse av.

    Men søstera mi var sånn sosial da, så da lot jeg henne være det.

    Så sånn var det).

    Til slutt, så måtte jeg si til Bergen, en kveld, som vi var aleine i huset mitt, den påsken.

    At nå måtte han finne seg et annet sted å være, neste dag.

    (For han hadde jo ikke noe avtale om å bo der.

    Og jeg var redd for det, at han bare kom til å bli boende der kjempelenge.

    Hvis jeg ikke manna meg opp, og sa fra rett ut, om at han misbrukte gjestfriheten min da).

    Og da sa Bergen, at det var greit.

    At jeg ikke behøvde å uroe meg, han skulle flytte ut neste dag.

    Og da ble jeg lettet da.

    For etter at han ikke ville gå hjem, av seg selv, så så jeg på han som et problem da.

    Så da ble jeg glad, inni meg.

    Men så spurte Bergen, om han kunne få låne et pornoblad.

    Og da var jeg glad inni meg, som sagt, for at han hadde sagt at han skulle flytte ut, dagen etter.

    Så da begynte jeg å grave i noen skuffer da.

    Og fant vel et Aktuell Rapport, eller noe sånt.

    Jeg husker ikke om det var et pornoblad, som faren min hadde kjøpt, for han pleide å ha sånne norske mannfolk-blader da, som Aktuell Rapport osv.

    Eller om det var et jeg selv hadde kjøpt.

    For det hendte jeg kjøpte pornoblader, på Narvesen, i Globus-gården der, i Drammen.

    Når jeg var i midten og slutten av tenårene.

    For jeg syntes at pornoblader og kondomer og sånn, var artig da.

    Så jeg pleide å prøve å manne meg opp, til å kjøpe det, på Narvesen, på Globus-gården i Drammen der.

    For der jobba det noen eldre damer, som jeg ikke trodde visste, (eller brøy seg om), hvem jeg var da.

    Så det var en sånn indre spenning, eller flauhet, når man skulle kjøpe det her pornobladet da.

    Eller kondom-pakke, for å teste hvordan kondomer var, osv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og dagen etter så flytta Bergen ut da.

    Og det her var jo i russetida mi, osv.

    Så jeg tenkte ikke så særlig mer på det her, etter denne episoden.

    Det var vel lov å tulle litt, og ikke være så seriøs, med alt mulig, når man var russ, tenkte jeg.

    Man måtte vel kanskje være litt frilynt, med å låne bort pornoblader osv., når man var russ, tenkte jeg kanskje.

    Jeg måtte liksom markere det litt, at jeg var russ og, tenkte jeg.

    Kan man vel kanskje si.

    (Eller hvordan jeg skal prøve å forklare/bortforklare denne episoden, om at Bergen, bodde hos meg, i noen dager, i påskeferien, 1989.

    Det hadde vel ikke skjedd, hvis ikke søstera mi, (og delvis Cecilie Hyde, fra Svelvik), også hadde flytta inn hos meg, noen måneder tidligere, (rundt juletider 1988), for å si det sånn.

    Så sånn var det).

    PS 2.

    Jeg sendte en Facebook-melding, til Rune Olaussen:

    rune olaussen facebook

    PS 3.

    Den første kvelden, som Bergen var hos oss.

    Så hadde søstera mi vel nevnt det.

    At jeg hadde klint med ei jente med mørkt hår, fra Svelvik, inne på Samhold, (lokalet på Berger).

    En gang, som søstera mi og Cecilie Hyde, fra Svelvik, dro meg med dit, noen måneder tidligere da.

    Og da visste Bergen det, at hu jenta fra Svelvik, som jeg klinte med på Samhold, ikke var så god til å kline.

    (Jeg hadde klint med to jenter i Brighton, (ei fra Hammerfest, der omkring, og ei fra Oslo vel), sommeren før det her, og ei jente, (fra Stavern), på danskebåten, fra Larvik, Petter Wessel, høsten før det her, og også ei jente som jeg klina med, en gang, i fylla, inne på et lokale i Selvik, (et lokale som het ‘Fremad’, hvor stesøstra mi Christell pleide å dra meg med, på fredagene, skoleåret 1988/89, uten at jeg vet hvorfor, hu tagg meg bare om å bli med, en 5-6 ganger kanskje), høsten før det her.

    Og jeg hadde også klint en god del med Nina Monsen, Christell Humblen og Gry Stenberg, under oppveksten, (for vi var mer eller mindre i samme gjeng da, eventuelt så var de jentene mine liksom da, på Nedre, på Bergeråsen).

    Så jeg hadde også klart å konstantere det selv, (og måtte si meg enig med Bergen i det), at hu jenta fra Svelvik, (som jeg møtte på Samhold), ikke var så god til å kline.

    Men men).

    Bergen begynte også å prate om at han likte jenter uten fett, som var stramme i fisken da.

    Jeg vet ikke hvorfor han sa det.

    Men hvis han skulle hinte om at hu ikke var gammel nok, hu fra Svelvik.

    Så synes jeg at det bare var noe ‘bullshit’.

    For hu var jo gammel nok til å komme inn på Samhold, og der må det vel ha vært 18 års grense.

    Så hu var vel kanskje 17 år da, og jeg var 18.

    Og jeg var, som jeg har skrevet om på bloggen mange ganger tidligere, seint i puberteten.

    Og fikk først hår på tissen, da jeg var 17 år.

    Så hu fra Svelvik, hun hadde nok vært fler år, i puberteten, enn meg, da vi klina på Samhold, hvis jeg skulle gjette.

    (Jeg tar det veldig nøye og detaljert nå, siden jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt ‘mafian’.

    Og siden jeg ble forsøkt drept, på gården til min onkel Martin, sin samboer, i Kvelde, i 2005.

    Og siden jeg ikke får rettighetene mine, av politiet, osv).

    PS 4.

    Og så til det som overskriften, i denne bloggposten, er om da.

    Kjetil Holshagen, han hadde jeg blitt kamerat med, gjennom min tidligere klassekamerat, Tom-Ivar Myrberg, som flytta inn til Drammen, i begynnelsen av ungdomsskole-tida.

    På slutten av ungdomsskole-tida, så begynte han Kjetil Holshagen, å dra meg med inn til Drammen.

    (Før dette, så var jeg ikke så ofte i Drammen.

    Enda faren min, (og Haldis da), hadde vannsengbutikk der).

    Men, jeg og Kjetil Holshagen, vi var data-fans, og pleide å dra på Spaceworld og Laurtizen bokhandel, i Gågata, i Drammen, for å se på dataspill osv.

    Da Risto-senteret, (som var bygget sammen med Lyche-senteret), feiret et år, så dro jeg og Kjetil Holshagen inn til Drammen.

    Holshagen overtalte meg til å skulke skolen, (dvs. Svelvik ungdomsskole).

    Og ta en senere buss, inn til Drammen.

    (Det var ikke noe problem for meg, som bodde alene).

    Så stod vi i en helvetes kø da, må jeg vel si.

    Og prøvde å få tak i noen av de 1-kroners tilbudene, (på datamaskiner osv.), som var i Risto-senteret, Lyche-senteret og også på Glassmagasinet, mener jeg å huske.

    Men men.

    Holshagen dro også med meg inn til Drammen, en vår.

    For å søke på sommerjobb, med å stable tomflasker, på Aass bryggeri.

    For mora til Kjetil Holshagen, jobba på laboratoriet, på Aass bryggeri.

    Kjetil Holshagen fortalte det, at hvis du la en tann i Coca-Cola, så ble den borte, etter noen få dager.

    (Hadde mora hans fortalt han da vel).

    Og Kjetil Holshagen og dem, dem hadde alltid Aass bryggeri-saft i huset.

    Nemlig Sun Shake, tror jeg det het.

    Og det blanda han storebroren til Kjetil, Bjørn Arild vel, opp for meg en gang.

    Ved å bruke varmt vann fra springen.

    Som han sa, at smakte godt da.

    (Men det er jo mye bakterier, i varmt-vannet fra springen, har jeg lest på nettet, for noen uker siden.

    Som jeg skrev om tannpuss i forbindelse med.

    Det står vel under Frode Kølner-‘tagen’, på bloggen, f.eks., mener jeg.

    Men men).

    Så ble jeg med Kjetil Holshagen inn til Drammen da.

    Enda jeg vel sikkert også skulle på språkreise, den sommeren.

    For det her må vel ha vært sommeren 1985 eller 86, hvis jeg skulle gjette.

    Hvor Kjetil Holshagen flytta vel til Sande, i 1986, mener jeg å huske at det var.

    Og et av årene på ungdomsskolen, eller videregående, så kjøpte jeg en TV, i Drammen, for stipendet, fra Statens Lånekasse.

    Som Holshagen hadde fortalt meg om da.

    Og da hjalp Holshagen meg å bære.

    Så jeg kjøpte burger til oss, på Snappys, het det vel.

    Og vi fikk sitte på meg mora hans, tilbake til Bergeråsen.

    (For jeg var vel sur på min fars nye samboer, Haldis da, så jeg ville ikke sitte på med de kanskje.

    Enda de hadde vannsengbutikk, i Drammen.

    Det var som en krig, innmellom, mellom meg og ‘Haldis-familien’.

    Så jeg hadde ikke så mye med de å gjøre, i årene, på midten og slutten av 80-tallet.

    Og heller ikke i årene etter).

    Og om det var da, eller en annen gang.

    Så hadde Holshagen nevnt det, at det lå noen sånne kule laser-greier, til brus/øl-produksjonen, til Aass bryggeri.

    Inne på et slags lager inne på der.

    Og da rappa jeg en sånn da, mener jeg det var.

    (Eller ved nærmere ettertanke, så var det vel kanskje Kjetil Holshagen, som rappa den laser-sensoren.

    Hm.

    Begge oss kunne være litt klepto vel.

    Selv om kanskje jeg var værst.

    Men men).

    Men jeg tror Kjetil Holshagen fikk den lasersensoren.

    For det var liksom han som var ekspert på elektronikk.

    Og han som ‘hypa’ den sensoren da.

    For jeg hadde nok ikke stjålet den, hvis ikke Holshagen hadde foreslått det.

    Men jeg var litt ‘klepto’ under tenårene.

    Men jeg ble aldri tatt da.

    Og jeg slutta, da jeg ble myndig, og flytta inn til Oslo, i 1989.

    Så sånn var det.

    Så jeg var en eller to ganger, på Aass bryggeri der.

    Hvis jeg og Kjetil Holshagen, skulle sitte på med mora hans, tilbake til Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så hadde Kjetil Holshagen også dratt med Bergen, for å søke sommerjobb, på Aass bryggeri.

    (Holshagen-familien, de var fra Drammen.

    Men lillesøstera til Kjetil, hadde dødd der, av en eller annen grunn.

    Så det lå en litt sånn sørge-stemning, vil jeg nesten si, over huset deres på Bergeråsen.

    For bildet av søstera, stod framme osv. da.

    Og Kjetil satt mye inne på rommet sitt og skrudde på elektronikk da.

    Og kunne f.eks. ikke sykle, da han flytta til Bergeråsen, sånn 10-11 år gammel, kanskje.

    Og da de flytta fra Bergeråsen, til Sande igjen.

    En 5-6 år seinere kanskje.

    Så flytta de inn i et hus, hvor den tidligere eieren, hadde skutt seg selv.

    (Kjetil viste meg kulehullet i veggen, i stua der, mener jeg å huske).

    I huset deres i Lønneveien da).

    Så når jeg tenker tilbake, så var det noe litt makabert, over den Holshagen-familien.

    Kjetil fortalte også, om at stefaren hans, som jobba på Drammen Jernbanestasjon, ofte så at kråker satte seg på strømledningene der, og da eksploderte dem, sa Kjetil.

    Så det var nesten noe litt sånn Adams Family-aktig, over den Holshagen-familien, kan man kanskje si.

    Selv om dem ikke så utfrika ut, som Adams Family gjorde da, for å være ærlig.

    Men men.

    Mora hans inviterte meg også med, på hytta deres, på vestsida, av Hurumlandet en gang, (mellom Holmsbu og Drammen, et sted, ovenfor Nesbygda kanskje, vil jeg si).

    Men da ble Kjetil Holshagen sur.

    For jeg skjønte på han, at han ikke ville at jeg skulle være med dit.

    Men mora inviterte meg over hue på Kjetil Holshagen da.

    Og da sa jeg ‘ja’.

    For jeg trodde at vi liksom var kamerater.

    Men på reaksjonen til Kjetil Holshagen, så ville han egentlig ikke at jeg skulle være med.

    Så hvorfor han ville henge sammen med meg, det veit jeg ikke.

    Det var litt spesielt da.

    Enten var vi vel kamerater, eller så var vi vel ikke det.

    Og hvis vi var kamerater, så behøvde vel ikke Kjetil Holshagen å bli sur, fordi mora hans inviterte meg med på hytta dems.

    Men men.

    Mer da.

    Jo Bergen var med på bussen da, inn til Drammen.

    Han var ihvertfall med meg og Kjetil Holshagen, inn på Aass bryggeri der.

    For å treffe han flaskestable-sjefen.

    Kjetil Holshagen og Bergen gikk i samme klasse nemlig.

    Og de hadde klasserom, rett opp trappa, fra ‘røyke-hjørnet’ på Svelvik ungdomsskole.

    Og de hadde Leif Tangen, (som tidligere hadde vært lærer på Berger skole, som klasseforstander, mener jeg. En som er i politikken for SV).

    Men men.

    Og jeg og Kjetil Holshagen, var liksom kamerater, som var mye på besøk hos hverandre, for å drive med kjemi-sett, elektronikk og data, i helgene og ettermiddagene osv.

    Men en gang jeg gikk inn i klasserommet deres, på Svelvik ungdomsskole.

    En gang jeg tilfeldigvis gikk forbi klasserommet deres.

    For døra der pleide å stå åpen, mener jeg.

    Så ble Kjetil Holshagen sur på meg da, og begynte å gnåle/klage da, fordi jeg gikk inn der, for å se på en sånn kul kalkulator, med minne, som han hadde, som man kunne skrive tekst på.

    Og da sa han seinere, at han hadde blitt tatt for juks, når han juksa med den kalkulatoren.

    Så han holdt kanskje meg for hat, på grunn av dette?

    Eller kanskje han fant det på?

    Det var noe dobbelt-aktig over Kjetil Holshagen, vil jeg si.

    Han skulle være kamerat, virka det som for meg.

    Og samtidig var han ikke kamerat, andre ganger, virka det som for meg.

    Så han kan kanskje sies, å være/ha vært, litt lunefull?

    Litt som en jente, sånn sett?

    Hva vet jeg.

    Ihvertfall så var nok ikke Kjetil Holshagen, noe ordentlig kamerat da.

    Selv om vi tilbragte mye tid sammen, med hobbyer, og så på videofilmer som ØA hadde med fra Lørenskog osv.

    Og spiste pizza og sånn.

    I en 3-4 år kanskje.

    Men det var noe som skurra, med han Kjetil Holshagen, skjønner jeg, når jeg tenker tilbake.

    Han var ikke ordentlig kamerat liksom.

    Han hadde noe slags hat også, virka det nok som, mot meg.

    Så han var kanskje mer som en slags illuminati-spion, eller noe, enn som en kamerat?

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Han kalte også senere meg og ØA, og Glenn Hesler vel, for ‘nerder’, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så han var ute med hatet sitt da og, må man vel si.

    Men, hvis det var noen av oss fire, som var nerder, så var det vel nettopp Kjetil Holshagen.

    Som ikke kunne sykle, da han flytta til Bergeråsen, som 10-11 åring, husker jeg.

    (Vi prøvde å få han til å sykle, jeg og Christell og Gry og søstera mi Pia.

    Og da holdt han ikke engang bena på pedalene, men bena hans var ut til sida da, av sykkelen, mens han trilla ganske sakte, ned en ganske slakk bakke-del av Havnehagen).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men han flaske-sjefen på Aass bryggeri, han sa at bare Kjetil Holshagen fikk sommerjobb der, av oss tre.

    For han hadde jobba der, året før.

    Så jeg og Bergen, vi fikk ikke sommerjobb der.

    (Enda jeg hadde fått sommerjobb, med å plukke jordbær, et år eller to tidligere vel, når jeg og Karl Frederik Fallan og Ulf Havmo vel, søkte om å få sommerjobb, for familien Sand, på Sand, med å plukke jordbær, en sommer, rundt 1984 kanskje.

    Noe sånt).

    Og seinere, den samme dagen, så skulle Bergen møte faren sin, ved der Gågata i Drammen, møter Torget, på Bragernes da.

    Og da gikk vi rundt i Drammen som en gjeng da, oss tre, den dagen.

    (Jeg likte egentlig ikke Bergen, men Holshagen hadde tatt man med da.

    Uten at jeg husker om han sa det, når han spurte om jeg ble med å søke jobb, at Bergen også skulle være med).

    Så dukka plutselig faren til Bergen opp da, i Drammen.

    På Bragernes der, imellom Torget og Gågata der.

    Og han var vel i dress, mener jeg, som en forretningsmann, i begynnelsen av 50-årene kanskje.

    Og prata vel Bergens-dialekt, mener jeg.

    Bergen forklarte, til faren sin, at han ikke hadde fått sommerjobb.

    Faren hans begynte å si, til Bergen, (han liksom foreleste da), at når man søker om jobb, så er det viktig, å gå sammen med ‘ordentlige’ folk.

    Noe sånt, var det han sa, til sønnen sin, Arve aka. Bergen da.

    Og jeg skjønte det, på situasjonen, at det var meg, som faren til Bergen, rakka ned på da.

    Og som ikke var ‘ordentlige folk’ da, mente jeg.

    Men det sa ikke familien Sand, på Sand, da jeg søkte på sommerjobb der, et år eller to, tidligere, at jeg ikke var ‘ordentlige folk’.

    Og heller ikke butikksjef Karin, på CC Storkjøp, sa det, da jeg fikk jobb der, (fordi jeg kjente Arnt Lund, fra Bergeråsen, for han gikk på samme skole som meg, året før meg, så jeg kjøpte noen skolebøker av han, og Lund ville at jeg skulle møte han, på jobben hans da), 2-3 år seinere da.

    Så det var litt nedlatende, fra faren til Bergen, ovenfor meg, mente jeg.

    At han skulle ha det til, at jeg ikke var ‘ordentlige folk’.

    Jeg var vel som alle andre, mente jeg.

    Jeg pleide å klippe meg, hvis håret mitt ble alt for langt.

    Og jeg pleide å dusje hver søndag, mener jeg.

    Og jeg pleide å få ny bukse og kanskje en genser, en gang i året ihvertfall.

    Hvis jeg ikke fant noen av faren min sine klær, som jeg kunne bruke.

    Og jeg gikk jo for å være en av de beste elevene i klassen osv., alle de årene, som jeg gikk på skole vel.

    Så at jeg ikke var ‘ordentlige folk’.

    Det var det første gangen jeg hadde hørt, mener jeg.

    (Og vel også siste, med et par unntak vel, som jeg har skrevet om på bloggen, og som jeg ikke orker å ramse opp nå, men som jeg mener jeg har forklart ordentlig om).

    Så da ble jeg litt ‘såra og vonbråten’, må jeg innrømme.

    Han var så lite direkte da, han faren til Bergen.

    Så jeg syntes ikke jeg kunne angripe tilbake, uten å være uhøflig, egentlig.

    For han var så vag.

    Men jeg har jo skjønt i ettertid, at det var meg han mente, som ikke var ‘ordentlige folk’ da.

    Men nå er det vel heller sånn, at det var sønnen hans, Arve/Bergen, som ikke var ‘ordentlige folk’, mener jeg.

    Siden han var som en lasaron, mener jeg.

    Som egla seg innpå meg, og lurte/tagg seg til, å få bo på det gamle rommet mitt, i huset mitt, i Leirfaret 4B, noen dager, i påskeferien, 1989.

    Så jeg vet ikke hvem som er ordentlige folk.

    Han på Aass bryggeri, sa vel at Kjetil Holshagen fikk jobb, siden han hadde jobba der, sommeren før, og hadde erfaring fra sånn flaskestabling.

    Så det hadde vel kanskje ikke noe med å være ‘ordentlige folk’ å gjøre, nødvendigvis.

    Men han faren til Bergen, skulle liksom være så fin da.

    Og gi leksjon for sønnen sin.

    Mens jeg og Kjetil Holshagen, stod like ved, i Drammen sentrum da.

    Sånn at vi, (eller ihvertfall jeg), kunne høre det, at han faren til Arve/Bergen, rakka ned på da, eller prata dritt om meg da.

    Så jeg vet ikke hvorfor, at de ikke heller prata om sånne ting, i private omgivelser, i sin egen stue?

    De hadde tydeligvis ikke noe hus de her, i ‘Bergen-familien’, vil jeg si.

    Jeg har ihvertfall ikke sett at dem har hatt noe hus.

    (Selv om jeg ikke var så ofte på Øvre da).

    Men Kjetil Holshagen, han bodde jo på Nedre.

    Så han gjorde det kanskje feil, da han tok med Bergen, fra Øvre, for å søke jobb.

    Det brøt vel kanskje litt med tradisjonene på Bergeråsen.

    Hva vet jeg.

    Vi var ihvertfall bare Nedre-folk, som søkte jobb, som jordbærplukkere, hos familien Sand, noen år tidligere.

    Og da fikk alle oss tre jobb, (jeg og Karl Frederik Fallan og Ulf Havmo vel).

    Selv om ingen av oss hadde på oss dress akkurat da, når vi spurte om jobb.

    Men men.

    Og hvordan familieforholdene var, i ‘Bergen-familien’, siden de prata dritt om andre folk, på gata, i Drammen.

    Og ikke i sitt eget hjem.

    Det veit jeg ikke.

    Og jeg veit ikke hvordan forretningsmann, han faren til Bergen var/er heller.

    Men man burde vel kanskje være mer diskret, som forretningsmann, enn det faren til Bergen var, i det tilfellet er, da han prata dritt om meg.

    Det her var jo om jobb-ting, mener jeg.

    Og om Bergeråsen-folk.

    Så det ble litt dritt det der.

    Jeg husker at jeg følte meg litt dum da, må jeg si, når faren til Bergen, fra Øvre, stod og prata dritt om meg, i Drammen Sentrum, til Bergen.

    Og skulle ha det til at det var min feil da, virka det som for meg, for at Bergen ikke fikk sommerjobb, på Aass bryggeri.

    Dem fikk vel skylde på Kjetil Holshagen da, i tilfelle, siden det var han som organiserte den her jobb-søker turen.

    Og bestemte hvem som skulle være med osv.

    Siden mora hans jobba på Aass bryggeri, og siden han kjente sjefen for flaskestablinga der, og siden han hadde jobba med den samme jobben, året før da.

    Så sånn var det.

    Så da ble jeg prata dritt om gitt.

    Men nå har jeg prata en del dritt, (og til og med tull, om Bergen, i ‘Berger/Hvorfor drikker Jeppe’-tegneserien), så nå får vi vel kanskje si at vi er skulls vel.

    Hvem vet.

    Jeg får vel regne med det kanskje.

    Selv om Bergen også har gjort mer kødd.

    På en bursdag-fest jeg hadde, så dro han med en hel bøling, og robba fryseren min, med Haldis sin gamle mat i, som hadde gått ut på dato, (burgere og sånn, som jeg ikke hadde lært hvordan man skulle lage), som faren min hadde lagt der.

    Så han Bergen, han skulle det egentlig ikke ha forundra meg, om har prata mer dritt selv, om meg.

    Eller har gjort noe annen dritt mot meg.

    For han Bergen, han er litt som en sånn sleiping, eller ‘snik’, vil jeg vel nesten si.

    Så jeg må si at jeg egentlig ikke er så overraska, over at han ble forfulgt, av en som het Rune Olaussen, på Bergeråsen, akkurat.

    Han var vel kanskje ikke den siste man ville mistenkt, for å bli det.

    Mange likte han jo ikke, (mener jeg å huske, fra det første året vel, fra jeg bodde på Bergeråsen), bare for han var fra Bergen.

    De pleide å si klengenavnet hans, Bergen, på en sånn tilgjort måte da.

    Som for å vise, at de ikke likte han da.

    Eller kanskje til og med foraktet/avskydde/hatet han.

    Så han Bergen, han var nok ikke bare en elsket person, akkurat, da han vokste opp, på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Det ville nok være å gå litt for langt, er jeg redd, å påstå det.

    Så jeg er fortsatt litt var for han Bergen.

    Og lurer litt på hva han driver med da.

    Han hadde visst overhørt, at Jarle Hallingstad og Astrid, fra klassen min, på Gjerdes VGS., hadde ropt etter meg, på Drammen Rutebilstasjon.

    Da Magne Winnem, skulle kjøre dem til en russekro, i Hokksund, eller noe, vel.

    Og jeg egentlig skulle være med.

    Men jeg var hos min stebror, eller min fars stesønn, Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    Og jeg skjønte ikke bussene.

    For de gikk fra annenhver side av Rødgata der, annenhver gang.

    Og jeg skjønte ikke tabellene, for det stod vel bare minutter, eller noe, tror jeg.

    De rutetabellene, de var ihvertfall ikke sånn, som rutetabellene, ute på Berger var.

    Og jeg var egentlig i fest-lag, med Tom Bråten og dem, tror jeg, fra Berger, hos Jan.

    Vi satt og drakk der.

    (Jeg ble med på drikkinga, for jeg satt der, mens jeg venta på at jeg skulle ta bussen, inn til Drammen Sentrum da, for å møtte Magne Winnem og Jarle Hallingstad og Astrid, på Drammen Rutebilstasjon da.

    For Magne Winnem skulle kjøre, i sin blå Volvo ‘bybil’, til russekroa i Hokksund da).

    Men ingen, (hverken min fars stedatter Christell Humblen eller min fars stesønn Jan Snoghøj), hjalp meg med å finne riktig buss.

    Enda jeg kringkasta det her, ganske mange ganger vel, i leiligheten der, etter at jeg kom tilbake, fra der hvor bussholdeplassene var.

    Jeg gikk jo på skole i Drammen, og hadde ikke lyst til å drite meg ut, ved å si eller gjøre noe feil, når jeg skulle gå på bussen da.

    (Det kunne være flaut nok det.

    Og sånt kunne spre seg ganske mye, i Drammens-området.

    Det var ihvertfall sånn jeg tenkte da, mener jeg).

    Men men.

    Så jeg ble sittende hele kvelden, i Jan Snoghøj sin leilighet, i det nedlagte bedehuset, i Rødgata i Drammen.

    Mens Jarle Hallingstad og Astrid i klassen, visstnok hadde ropt navnet mitt, mens dem var fulle da.

    Over hele Drammen Rutebilstasjon.

    Og det her fortalte han Bergen meg da.

    Mens han smilte vel.

    At han hadde hørt.

    For da hadde han vært på Rutebilstasjonen da.

    Antagelig fordi han skulle ta bussen tilbake til Bergeråsen.

    Og så hadde han vært vitne, til den her fylleskrålinga, til de hallingdølene, Jarle Hallingstad og Astrid, i klassen min da.

    (Som gikk på skole i Drammen, siden de gikk datalinja, og de sikkert ikke hadde datalinje, oppe i Hallingdalen, som ligger i samme fylke, Buskerud, som Drammen).

    Så sånn var det.

    Og det her fortalte altså han Bergen meg da, at han hadde overhørt, høsten 1988.

    Dette sa Bergen til meg, mens han bodde hos meg, i Leirfaret 4B, i påskeferien 1989 da.

    Men han smilte litt da.

    Og antagelig syntes at jeg var kul/morsom da.

    Siden folk ropte navnet mitt mye i Drammen osv.

    (Trodde jeg ihvertfall da).

    Så jeg er altså veldig kjent i Drammen, siden folk har drivi og ropt navnet mitt der osv.

    Og siden jeg har jobba og gått på skole der osv.

    Og siden min fars familie, (som jeg har kutta ut), har bodd der siden slutten av 80-tallet da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så nå husker jeg ikke noe særlig mer om han Bergen, tror jeg.

    Men det var altså litt kunstnerisk frihet, det jeg skreiv om han Bergen, i den tegneserien, som jeg har kalt ‘Berger-tegneserie’.

    Så jeg håper at han Bergen skjønner at det som står i den tegneserien, bare er fleip, og at han tilgir det, siden faren hans prata dritt om meg, i Drammen, den gangen, og siden jeg lot han bo i huset mitt, i Leirfaret, i et par-tre dager, i påskeferien, i 1989.

    Når han ikke hadde noen andre steder å bo vel.

    Men vi var ikke så gode kamerater, så jeg syntes ikke at jeg kunne la han flytte inn der fast akkurat.

    Han var jo fra Øvre, mener jeg

    Så da ble det som det ble da.

    Jeg kjente jo ikke han Rune Olaussen heller, som søstera mi sa, at Bergen var livredd for.

    Så jeg tok ikke noe parti der, egentlig.

    Men jeg var jo ikke akkurat bestekamerat, med han Bergen heller da.

    Jeg kjente han jo knapt, fra før, må jeg si.

    For han gikk jo en klasse under meg.

    Og han bodde også på Øvre, og ikke på Nedre, hvor jeg bodde.

    Pluss at han var fra Bergen da, og ikke fra Østlandet, hvor jeg var fra, og det her skjedde da.

    Så derfor syntes jeg ikke at jeg kunne la han flytte inn hos meg fast heller.

    Det var jo egentlig faren min som eide huset og.

    Så han ville kanskje ha begynt å lure også.

    Det er mulig.

    Så derfor ble det bare til, at jeg tok en mellomting, mellom å la han bo der lenge og mellom å bare kaste han rett ut.

    For selv om Bergen, gikk en klasse under meg.

    Så var han sånn, at han hadde kraftig skjeggvekst og sånn, allerede i 1989, mener jeg.

    Så han hadde nok vært fler år, i puberteten, enn meg, i 1989, (enda jeg var et år eldre).

    Jeg var jo for tidlig født, osv.

    Og Bergen, han var ganske kraftig, for alderen, må jeg nok si.

    Og søstera mi, hu syntes visst synd på Bergen, virka det som for meg.

    Så jeg vet ikke om jeg hadde fått noe hjelp av henne heller.

    Hvis jeg hadde prøvd å bruke fysisk makt, for å hive ut Bergen.

    Bergen var jo ganske sterk, som jeg har forklart, (og jeg var ganske pinglete, og veide kanskje ca. 60 kilo da).

    Så Bergen hadde nok vunnet en eventuell slåsskamp, mellom meg og han, er jeg redd.

    Så jeg kunne nesten ikke bare hivd han ut heller.

    Når søstera mi slapp han inn, eller ville ha han inn der.

    Så var det ikke så mye jeg kunne gjøre, egentlig.

    Så sånn var det.

    Så det å få han ut derfra, etter 2-3 dager, når han var så ‘klengete’ og ‘eglete’.

    Det var egentlig det beste jeg kunne håpe på, i den situasjonen, vil jeg si.

    Så jeg var egentlig bare sjeleglad, fordi at han forlot huset mitt frivillig.

    Så sånn var det.

    Så pass dere for å ha en søster som heter Pia, som slipper alle mulige lasaron-aktige folk, inn i stua deres.

    Hu er jeg glad for at jeg har kutta ut nå, må jeg ærlig talt innrømme.

    ‘Good riddance’, som de vel sier her i England.

    (Eller ihvertfall i Amerika).

    Det gjelder vel både søstera mi og Bergen, vil jeg vel si.

    Så sånn var det.

    Bare for å forklart ferdig, om han Bergen, siden han mer med i den Berger-tegneserien osv., siden han passa bra der, siden han var fra Bergen, og siden Jebsen-familien, bygde en kopi av Berger kirke, i Ytre Arna, i Bergen.

    Så sånn var det.

    Så da får jeg prøve å bli ferdig med den her bloggposten.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Det er et jorde, som jeg ikke har vært så flink å hevde (bruks)retten min til enda, og det er det jordet her, (hvor jeg gikk på ski, som guttunge)

    gikk på ski

    PS.

    Jeg sendte om dette til Tingretten i Drammen:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Sep 26, 2010 at 12:23 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg glemte å sende med tegningen, av området jeg mener jeg har bruksrett på, så jeg sender med et skjermbilde om dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/9/26
    Subject: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand

    To: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    jeg er i en tvist med Jensen Møbler, som har bygget på et jorde, som jeg hadde hevd på, på Sand, i Svelvik kommune, (som jeg har sendt om til Svelvik kommune da, og til dere i Tingretten i Drammen).

    Men mens jeg tenker på det, så har jeg også bruksretten til jordet til Gøril og dem, som bodde på den andre sida, av huset til farmora mi.
    For der sa farmora mi, Ågot Mogan Olsen, at jeg kunne gå på ski.

    Dette var da jeg som ni-åring, flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen.
    Så var jeg hos min fars foreldre på Sand, hver dag, for å spise middag.
    Og jeg hadde fått et par gule glassfiberski, av min stefar i Larvik, på den tida jeg flytta fra Larvik, (merkelig nok).

    Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.
    (Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).

    Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).
    Jeg satte opp en blink, som jeg lagde på verkstedet til farfaren min, som var ved siden av det jordet, og onkel Håkon, oppfordret meg til å lage et sånt gevær, som de hadde lagd, av en trelist med syltestrikk på.

    For å skyte spikere, var det vel.
    Men jeg fikk ikke til, å lage spor, i den 'armbrøsten' da.
    Så jeg bare skøyt syltestrikk, med det tre-geværet.
    Og en klesklype, fungerte som avtrekker.

    Og jeg hadde sett ski-skyting, på TV, så jeg prøvde det, på det her jordet til Gøril og dem da.
    Jeg gikk ned og opp en bakke, og skøyt på blink da.
    (Det var et A4 ark, som var festa foran en treramme, med hull i da).

    Sånn at syltestrikken gitt gjennom A4-arket, hvis jeg traff hullet i tre-blinken da.
    Og den blinken stod der ganske fast, vinteren 1979/80, mener jeg.
    På det jordet til Gøril og dem da.

    Og jeg tror også at jeg gikk litt på ski der, året etter, osv.
    Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.
    Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå.

    Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.

    Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.
    Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig.

    Jeg kjørte rundt med jekketralle, og hadde 'racer-løp' der.
    Og jeg skøyt med spiker-pistoler, og leika cowbow da, eller krig, siden det var automat-funksjon, på noen av de letteste spiker-pistolene, ihvertfall.

    (Til og med kamerater var med å lekte krig med spikerpistolene på verkstedet der).
    Men ingen kamerater var med på skigåinga, på det nevnte jordet, for da var jeg ny på Berger, og kjente ingen, den første vinteren, (etter at jeg flytta fra Larvik til Bergeråsen/Sand da).

    Så på forhånd takk for hjelp med å ordne opp i dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





    gikk på ski.JPG
    170K




    PS 2.

    Det her er forresten favorittsangen, til hu Gøril, som familien til eier, (eller eide), det jordet.

    (Ihvertfall var det favorittsangen hennes, i 1989).

    For jeg pleide å sitte på meg hu Gøril, tilbake til Sand/Bergeråsen, siden hu også jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1988), sommeren 1989.

    Så slapp jeg å vente på bussen, på Drammen Rutebilstasjon.

    (For den bussen, fra Drammen til Berger, den gikk bare annenhver time ofte.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og da spolte hun tilbake, til den sangen her da.

    På kassetten, i bil-stereoen.

    For å høre den sangen her på nytt.

    Så satt hu og digga i bilen da, mens jeg satt ved siden av.

    Så sa hu sånn, ‘jeg må bare høre den sangen her igjen jeg’.

    Så hu var litt sånn lidenskapelig av seg, (blir det vel), hu Gøril-dattera, til nabo-bonden, borte på Høyen der da.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så jeg lurte på det, om hu Gøril egentlig var litt lur, og egentlig prøvde å tulle med meg, å si, at jeg oppførte meg som om jeg var mora hennes, eller noe?

    Siden jeg ikke prøvde å sjekke henne opp.

    Siden hu hadde type, og var nabojenta, (til familie-eiendommene våre da), borte på Sand.

    Så jeg tok igjen litt med henne.

    Et par uker kanskje, før vi begge skulle slutte der.

    Jeg skulle flytte til Oslo, for å studere på NHI.

    Og hu Gøril skulle et eller annet da.

    Hu hadde bare sommerjobb der.

    Men men.

    Så jeg tenkte at jeg måtte oppføre meg litt tøffere, for jeg syntes det var som at hu klagde på meg, at jeg oppførte meg som mora hennes, eller noe.

    Og jeg hadde også sett på henne, fra hvordan hu så på en kar hu kjente, fra skolen, eller noe, som hu møtte på bensinstasjonen på Rundtom.

    Og på hvordan hu og søstra hennes og venninna hennes, fra Høyen, så på meg, den første våren vel, etter at jeg flytta tilbake til Berger.

    At hu Gøril, hu var litt gutte-gæern, virka det som for meg.

    Så jeg bare tok en spansk en.

    Og bare gikk rett inn i felles-garderoben, på CC Storkjøp, etter å ha telt kassa.

    Og da stod hu Gøril der, i bare tanga-trusa da.

    Så da fikk jeg tatt igjen litt, syntes jeg.

    Så spurte jeg da, om hu ville at jeg skulle gå ut.

    Så sa hu bare, ‘ser du noe du ikke liker, eller?’.

    Men det gjorde jeg vel egentlig ikke.

    For hu Gøril, hu var veldig slank og elegant og smekker da, (og deilig vel), må man vel nesten si.

    Så hu tok seg pent ut, der hu stod i bare tanga-trusa, husker jeg, at jeg syntes.

    Jeg tolka det, som at jeg ikke behøvde å gå ut.

    Så da slutta hu kanskje å tulle med meg sånn, med å spille spesielle sanger i bilen osv., tenkte jeg.

    Jeg skylder dem egentlig litt bensinpenger, det er sant men.

    Men jeg hadde så dårlig råd, etter å ha kommet tilbake, fra Brighton, den sommeren der, 1989.

    Så jeg måtte ofte haike tilbake til Sand.

    Det var vel noe med at feriepengene kom seinere i ferien, eller noe.

    Sikkert noe sånt.

    Det var den første sommeren, som jeg jobba i en vanlig jobb, det her, så jeg var litt amatør, på sånne ting.

    Men jeg kunne kanskje fått lånt penger av bestemor Ågot, eller faren min.

    Men det var kanskje anstrengt.

    Jeg hadde lånt noen hundrelapper, av bestemor Ågot, i russetida.

    Så hu hadde kanskje ikke så mye penger.

    Og faren min hadde jo nettopp gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien.

    Og søstera mi var med Cecilie Hyde, til Spania.

    Men søstera mi hadde sjelden noen penger heller da.

    Så jeg fikk kanskje penger til bussen av Ågot.

    Men så kjøpte jeg kanskje noe cola eller røyk eller noe.

    Også måtte jeg haike tilbake.

    Fra Drammen til Sand, som er tre-fire mil.

    Hvem vet.

    Dette er jo over 20 år sida nå, så jeg husker ikke helt hvordan dette var.

    Men jeg hadde dårlig råd, den sommeren.

    Jeg husker at den eneste gangen, på de 15 årene, som jeg jobba i butikk, som jeg stjal penger.

    Det var en ti-krone mynt, som jeg stjal, for å få råd til å ta bussen hjem, en gang, som jeg stod alene, og solgte ti-kroners tilbud varer, i Hallen, på CC Storkjøp der.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Siden jeg mistenker at jeg blir forfulgt av noen religiøse fanatikere, så tar jeg med mer, om min religion. Jeg er ikke religiøs, i det hele tatt

    berger kirke konfirmert

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Berger_kirke.jpg

    PS.

    Bildet ovenfor, er av Berger kirke, (i Svelvik kommune), hvor jeg ble konfirmert, våren 1985.

    Berger er på landsbygda nesten, må man vel si.

    Det er ikke sånn, at det er sammenhengende byområde, helt til Drammen, eller Oslo, for eksempel.

    Så jeg har vokst opp mye på landet, for jeg ble også døpt i Svelvik kommune, (da i Svelvik kirke, og ikke i Berger kirke, av en eller annen grunn, i 1971, var det vel).

    I mellomtiden, mellom at jeg ble døpt og konfirmert, i Svelvik kommune, så bodde jeg i seks år i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år.

    For mora mi flytta fra faren min, av en eller annen grunn.

    Noe jeg ikke likte, for jeg trivdes tålelig bra, på Bergeråsen, vil jeg si, som tre-åring.

    Så jeg tilga vel aldri mora mi det, at vi måtte flytte fra Berger.

    Men men.

    Men vi flytta til landsbygda da og, til Vestmarka, utafor Larvik.

    Hvor det var en bondegård like ved.

    Og den første personen, som jeg traff på egenhånd, i livet, det var ei budeie, eller bondekone.

    Jeg gikk en tur, før mora mi og søstera mi stod opp.

    Og gikk inn på et stort fjøs, eller en låve.

    Og der var hu bondekona da.

    Det var vel sommeren jeg fylte tre år, det her kanskje.

    Noe sånt.

    Og hu måka møkk, nedi en møkkakjeller, etterhvert da.

    Og jeg måpte nok veldig.

    Og spurte om det her var ‘bæsj’ da.

    Noe hu budeia kunne bekrefte da.

    Så dit gikk jeg ikke igjen, må jeg innrømme.

    For det var ikke noe jeg kjente til fra hverken Bergeråsen, (eller andre steder), å dytte bæsj ned i et hull i gulvet.

    Det var noe helt nytt for meg.

    Men men.

    Så ble mora mi sammen med Arne Thormod Thomassen, som hu traff på byen i Larvik, på et utested som het Hansemann, som ikke var så utrolig langt fra der vi bodde, selv om vi bodde litt inn i marka da, så var det kanskje en halvtime å gå(?)

    Noe sånt.

    Og han var veldig streng, å ha som stefar, han Arne Thomassen.

    Så han aksepterte aldri egentlig jeg.

    Men jeg syntes at faren min var grei da, for han var ikke så streng.

    Så til slutt, så sa mora mi, i 1979, at jeg skulle flytte til faren min.

    Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg var den beste i klassen, både på Østre Halsen skole, i første klasse, og på Torstrand skole, i Larvik, i andre klasse, vil jeg si.

    (Ihvertfall en av de beste).

    Og leksene gikk unna på null komma niks, husker jeg.

    Men men.

    Men det visste/skjønte kanskje ikke mora mi.

    Hva vet jeg.

    Eller kanskje hu ble misunnelig?

    Hvem vet.

    Men jeg var veldig glad, for å komme unna de strenge foreldrene jeg hadde i Larvik.

    Selv om jeg ble veldig lei meg igjen, da faren min flytta ned til Haldis Humblen, på Bergeråsen, noen måneder etter at jeg hadde flytta dit.

    Dette vet jeg heller ikke hvorfor skjedde.

    Men jeg hadde farmora mi, på Sand, like ved, hvor jeg spiste middag hver dag osv.

    Så det gikk på et vis da, selv om det var rart for meg, som ni-åring, å være alene hver kveld og hver natt.

    Men men.

    På Berger, så er det veldig fint.

    Det ligger like ved Drammensfjorden, og det er nesten fantastisk fint, å ha båt der om sommeren, og kjøre rundt på fjorden i sola, og kanskje spise noe god mat, i Holmsbu eller på Rødtangen, eller sole seg på et svaberg, og kanskje ta seg en øl, e.l.

    Det savna jeg hvert år jeg bodde i Oslo, båtlivet på Berger.

    Men båten til Haldis ble ødelagt i den kjente, kraftige høststormen, i 1986, var det vel.

    Da Oslo Sentrum også ble oversvømmet, nede ved rådhuset vel.

    Men men.

    Det er også mye skog, på Berger, som man kan se litt av, på bildet av kirka.

    Og det er også fjell, og en innsjø, hvor man også kan bade faktisk, (selv om det er mer oppdrift i fjorden, pga. saltvannet, og i fjorden er det også morsommere å bade, synes jeg, pga. bølgene), som heter Blindvann.

    Men men.

    Så jeg er veldig typisk norsk.

    Jeg har bodd på typisk norske steder, som Berger da, Vestmarka utafor Larvik, Brunlanes utafor Larvik, og på Østre Halsen, i gamle Tjølling kommune, ved Larvik.

    Og vi hadde ingen muslimer, i noen av klassene jeg gikk i.

    Fra første klasse, til jeg var russ i Drammen, 12 år seinere.

    Kun hvite, norske folk.

    Unntatt Jeanette, fra Svelvik, som var adoptert, tror jeg, (som gikk i klassen min på ungdomsskolen).

    Men men.

    Så jeg er veldig norsk.

    Jeg ble konfirmert.

    Men som jeg skrev til Svelvik menighet, i går.

    Så var det for pengenes skyld.

    Og fordi de andre gutta i klassen, fortalte om det, at hvis man ble konfirmert, så fikk man mye penger.

    Så jeg heiv meg på det.

    Men jeg har egentlig aldri vært religiøs.

    Jeg har hørt på faren min, som sa at det ikke fantes noe gud.

    Jeg ba fadervår, som 3-4 åring, når mora mi ba meg om det.

    Men jeg tok det ikke så alvorlig da.

    Jeg har aldri trodd så særlig at det finnes noen gud akkurat.

    Jeg tror mer på vitenskapen og evolusjonsteorien, til Darwin.

    Så sånn er det.

    Så jeg er nok ateist, som det heter.

    Og jeg tror at religion står for veldig mye, av all faenskapen, i verden.

    Jeg var på søndagsskole, og sånn, i Larvik, noen ganger, før jeg flytta til Berger, som 9-åring.

    Men det var ikke noe jeg tok høytidelig.

    Det var mora mi som først begynte å sende meg og søstera mi på det.

    Så det var liksom mora mi sitt opplegg det.

    Og ikke mitt.

    Jeg følte at jeg hadde mer til felles med min fars familie da, på Berger og Sand.

    Så sånn var det.

    Så jeg er altså ikke religiøs, i det hele tatt.

    Så alle religiøse fanatikere, som forfølger meg, eller andre, de ønsker jeg dit pepper’n gror, for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Noen lurer kanskje på, hvordan jeg kunne klare å komme meg ut, og gå tur, som tre-åring, uten at mora mi merka det.

    Da vi bodde på Vestmarka.

    Og det var fordi, at mora vår, hadde soverom, oppe i andre etasje.

    Men jeg og søstera mi, vi sov på samme soverom, innerst i huset, forbi to stuer, i første etasje.

    Og det var noen sånne senger, som stod der fra før, tror jeg.

    Med høye gitter rundt.

    I tre da.

    Så den eneste måten, omtrent, å komme seg ut av de sengene.

    Når man våknet om morgenen.

    Det var å ta madrassen til opp og til side, og ta vekk sengebunn-plankene litt.

    Da kunne man krype under senga og ut i det fri da.

    Og det forklarte jeg også til søstera mi, Pia, hvordan hu kunne gjøre det.

    For det var så kjedelig å bare ligge i de sengene, og venta på at mora vår skulle hjelpe oss ut da.

    Det er mulig at jeg klarte å klatre over det gitteret og.

    Det er mulig.

    Jeg husker ikke helt.

    Men det var ikke så enkelt, ihvertfall, husker jeg.

    Men men.

    Og dette stedet mora vår leide.

    Som var et lite hus, ute på landet, i Vestmarka, ved Larvik da.

    Det var jo helt ukjent for oss, både stedet og huset.

    Og i begynnelsen så var det ganske greit å bo der.

    For mora vår, hu var ganske streng.

    Men hu hadde ikke så god kontroll da, på meg og søstera mi, når vi hadde rom, i etasjen under.

    Så vi kunne gå på oppdagelsesreise da, rundt i det huset, før mora vår våkna.

    Jeg var nesten aldri oppe i andre etasje der, mener jeg å huske.

    Jeg var i første etasje, eller så gikk jeg ut.

    Mener jeg å huske.

    (Men jeg husker ikke hvor doen og badet var der.

    Men jeg tror jeg hadde en sånn vane, å si fra til mora mi, om at jeg måtte på do.

    Helt til jeg ble nærmere fire år, tror jeg.

    Og fikk kjeft av mora mi, en gang jeg sa det, mens ei venninne av henne var på besøk, da vi bodde på det neste stedet, etter Vestmarka, nemlig i Storgata på Østre Halsen, i et hus Arne Thomassen eide, tror jeg.

    Eller om vi leide det).

    Men men.

    En av de første dagene der vel.

    Så fant jeg og søstera mi, en død mus, (eller om det var rotte).

    Den var ikke død, men den var halvdød da, av noe rottegift, eller noe vel.

    Så jeg syntes at dette var noe jeg måtte prate med mora mi om da.

    Dette var da jeg var tre år cirka vel, og søstera mi snart to år kanskje.

    Jeg kan sjekke opp når vi flytta dit.

    Så gikk jeg opp med den rotta da, (eller om det var en mus), som jeg bar etter halen, opp til mora mi, som ikke hadde stått opp enda.

    Hu hadde rom til venstre, eller rett fram, opp trappa, mener jeg.

    Men men.

    Og jeg ga hu musa da.

    Eller om det var rotta.

    Men da begynte hu bare å skrike.

    Og så kasta hu rotta, eller musa, ut vinduet, fra andre etasje.

    Så da syntes jeg og søstera mi synd på den her musa eller rotta da.

    Vi gikk vel ut og så etter den, om vi fant den, mener jeg å huske.

    Jeg lurer på om vi fant den død.

    Det er mulig.

    Så det var litt trist, husker jeg.

    Og vi var vel ikke sikre på det, om mora vår hadde gjort det riktig.

    Men men.

    Vi må ha bodd der en del måneder, før mora vår traff Arne Thormod Thomassen.

    For jeg husker en jul der, hvor det bare var meg og mora mi og søstera mi.

    Og da satt vi ut grøt til nissen der.

    Ved et slags skjul vel.

    Men jeg å huske.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her står det at vi bodde, i Granum, i Rømminga.

    Men jeg husker det som at vi bodde, på et sted som het Vestmarka.

    Så hva det med Granum, og Rømminga, er, det vet jeg ikke.

    Men men.

    Men vi flytta ihvertfall dit, i oktober 1973, så jeg.

    Så det var nok om høsten, i 1973, at jeg traff hu budeia der da.

    Og det var nok jula 1973, at vi satt ut grøt til nissen der, den jula som det bare var meg og søstera mi og mora mi, som bodde der.

    Men så ble nok da mora mi sammen med Arne Thomassen da, rundt nyttår 1974, kanskje.

    Og vi flytta til et større hus da, i Storgata, på Østre Halsen, i mars 1974 da.

    Så det var bare ca. et halvt år, som vi bodde der på Vestmarka da.

    Men jeg husker at vi hadde noen barnepiker der, osv., som vi var på besøk hos også, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Og jeg holdt på å bli overkjørt av brøytebilen, en gang, som vi hadde vært hos faren vår.

    Antagelig jula 1973 da.

    Så var det mye snø da, så faren vår kunne ikke kjøre opp til huset.

    Så han parkerte nede på en større vei.

    Og bar først søstera mi opp til mora mi da.

    Så måtte jeg stå og vente, ved bilen, for det sa faren min.

    (Altså han ba meg ikke vente inni bilen, men utafor).

    Og så kom brøytebilen da, husker jeg.

    Og jeg visste ikke helt, hva jeg skulle gjøre.

    Men jeg så at brøytebilen kom nærmere og nærmere da.

    Og at snøen ble brøyta over autovernet da.

    Så han hadde kanskje ikke så bra sikt.

    Og hadde retning rett mot meg, som var plasert foran bilen da.

    Men det gikk bra, av en eller annen grunn.

    Jeg husker ikke om det var fordi at brøytebilen så meg, og sakka farten.

    Eller hva det var.

    Jeg fulgte litt med på brøytebilen, så den kom ikke så utrolig nærme.

    For faren min, som observerte situasjonen litt vel(?)

    Han kom og tok meg vekk da.

    Og bar meg opp til mora mi.

    For det var så mye snø.

    Men men.

    Men jeg ble nok litt traumatisert, av det med brøytebilen.

    Faren min unnskyldte seg også, ovenfor mora mi, om dette med brøytebilen, i en litt sånn uskyldig tone da, som han noen gang har.

    Som kanskje er litt tilgjort(?)

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    storgata tjølling

  • Her kan man se hvorfor jeg hadde problemer med å komme meg på skolen i tide, det året jeg gikk på skole i Drammen. Da startet denne bussen i Svelvik

    mer fra berger

    PS.

    Så jeg måtte ta en buss, som gikk nesten en time tidligere, til Drammen.

    Og den bussen var full av sånne ‘kaffe-våkne’ pendlere, fra Berger osv., som kikka nesten stygt på meg, når jeg gikk på bussen.

    Så den bussen, den skydde jeg nesten.

    Og hvis jeg tok den bussen, til Drammen.

    Så måtte jeg også sitte i klasserommet, i nesten en time, før skolen begynte.

    Og etter 20-30 minutter, så dukka de ‘klysene’ fra Kongsberg opp.

    Kanskje han Helge, fra Kongsberg, i markedsførings-delen av klassen, (jeg gikk datalinja, klassen var delt), skulle prate ‘piss’.

    Så det skydde jeg også, å sitte i det klasserommet, alene, og kun sammen med de ‘klysete’ Kongsberg-folka, (som satt bakerst i klasserommet), før skolen begynte.

    Så jeg haika mye, det skoleåret, som jeg gikk på skole i Drammen.

    For det var ikke tilrettelagt, med skolebuss, enda det fantes en samarbeidsordning, sånn at noen elever, fra Nordre Vestfold, kunne gå på skole, i Drammen.

    Men det gjaldt tydeligvis ikke for Berger, i skoleåret 1988/89.

    De jeg oftest haika med, var mora og faren til Espen Melheim, (faren, det var han som var i HV og hadde AG-3).

    Jeg haika med mannen til ei av sjefene mine, på en ekstrajobb jeg hadde, på CC Storkjøp, i Drammen, hvor jeg satt i kassa, ca. tre-fire vakter i uka.

    For han jobba med data i Oslo, var det vel.

    Så sånn var det.

    Og jeg haika også noen få ganger, med faren til Anne Uglum.

    Han var i Arbeiderpartiet, og holdt også tale, til støtte for Sky og Super-channel, i møte i Bergeråsen Vel, tidligere på 80-tallet.

    Og jobba i Drammen da.

    Mest haika jeg med foreldra til Espen Melheim vel.

    Som jeg tror begge jobba i Drammen.

    Men men.

    Ellers så venta jeg til den neste bussen, eller noe, og kom for seint da.

    Jeg hadde lang skolevei, og jobba mye, det året, så jeg var ganske trøtt, og hadde problemer med å komme meg opp om morgenene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skrev en e-post til det buss-selskapet, som heter Vestviken Kollektivtrafikk, om de husker noen av disse problemene, som jeg skrev om, i PS-et ovenfor, mm:







    Gmail – Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 7:15 PM





    To:

    firmapost@vkt.no



    Hei,

    dere har vel tatt over for et tidligere buss-selskap, som kjørte bussene mellom Sande og Drammen, over Svelvik.
    Men, jeg tenker sånn, at kanskje dere har noen tidligere ansatte eller arkiver, etter forgjenger-selskapet deres.

    Jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, på skole i Drammen, skoleåret 1988/89.
    Siden jeg hadde gode karakterer, så fikk jeg en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, det skoleåret.

    Og kunne gå på Gjerdes VGS., på Bragernes, hvor de hadde datalinje, noe de ikke hadde på Sande VGS., handel og kontor, som det het da.
    Men men.
    Men, jeg skulle ønske jeg hadde en bekreftelse på det, at jeg kom inn på den samarbeidsavtalen.

    For det er jo litt gjevt da.
    Og siden jeg gikk på skole i Buskerud, og bodde i Vestfold, det året, så er jeg liksom både fra Buskerud og Vestfold, så det vil vel da si, at jeg var en nesten ganske kjent person, på Østlandet, og da kunne bo hvor jeg ville på Østlandet, inkludert Oslo, mener jeg.

    For jeg overhørte nemlig i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som de kalte "mafia'n" der, så jeg har måttet flykte til England.
    Men men.
    Så jeg lurte på om dere kunne bekrefte, at Gjerdes VGS., (rådgiveren der), ga med et rosa(!) busskort, det skoleåret, som gjaldt mellom Drammen og Bergeråsen.

    Jeg lurte også på det, med at det ikke var satt opp skolebuss.
    For den samarbeidsavtalen, den skulle vel gjelde for Nordre Vestfold, ettersom jeg skjønte det.
    Og Berger, det ligger jo i Nordre Vestfold, og i Svelvik kommune, som blir kalt 'Drammensområdet', ihvertfall på Wikipedia.

    Og farfaren min var jo fra Hurum, og kalte firmaet sitt Strømm Trevare, så jeg hadde jo tilknytning til Buskerud, sånn sett og.
    Og faren min hadde vannseng-forretning i Drammen, (sammen med Haldis Humblen).

    Men men.
    Men skolebussen min, den starta i Svelvik.
    Så jeg måtte ta pendler-bussen til Drammen, som gikk nesten en time før.
    Og ble nesten uglesett, på den bussen, syntes jeg, hvor det var mange sånne nesten litt 'barka' folk, syntes jeg.

    Men men.
    Og så måtte jeg vente i klasserommet, i Drammen, i nesten en time, før skolen begynte.
    Og en fra Kongsberg, som het Helge, og var klysete vel, (og som kanskje var homo. Hvem vet.), som gikk i markedsførings-delen, av klassen, (jeg gikk på datalinja. Klassen var delt), han ville begynne å prate 'piss' da.

    Så jeg ville gjerne klage på det, at det ikke ble satt opp busser, og var tilrettelagt, for den samarbeidsavtalen.
    Var det bare året 1988/89, at den bussen starta i Svelvik?
    For jeg har Johanitterordenen i slekta, (min stesøster sin halvbror Bjørn Humblen, på Vestlandet, er ny-utmeldt, av den ordenen).
    Så jeg lurer på om det er de som har tulla, med meg, og sørga for at jeg ikke fikk skolebuss, (men måtte haike mye), det skoleåret.

    Håper dere har mulighet til å svare meg på disse spørsmålene.
    For jeg har kontakta både Vestfold og Buskerud fylkeskommuner, og de gidder ikke å bekrefte dette for meg, at jeg gikk på samarbeidsavtalen, i Drammen, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, selv om Drammen ligger i Buskerud, og Bergeråsen ligger i Vestfold.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Espen Melheim, som jeg skrev om på bloggen igår, blant annet, han er aktiv i idrett, i Drammen kommune

    espen melheim aktiv idrett

    http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/Lag-og-foreninger/Opprett-sok/Drammen-Strong/

    PS.

    Espen har gått i klassen min, i ca. sju år, ute på Berger skole og på Svelvik ungdomsskole, fra litt ute i 3. klasse, (da jeg flytta til Bergeråsen fra Larvik), til slutten av 9. klasse.

    Han bodde også like ved meg, på Bergeråsen, (nemlig litt oppe i Havnehagen, fra der jeg bodde.

    Ganske så skrått ovenfor der onkel Håkon og dem bor.

    Og også noen hundre meter opp i Havnehagen, fra ‘Haldis-huset’).

    Så det hendte jeg var oppe hos Espen og dem, og dreiv med data.

    For Espen hadde også hjemmedatamaskin, som meg, på 80-tallet.

    Espen dreiv også med orientering.

    Og en gang, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, så kom plutselig Espen på døra mi, og dro meg med ut på joggetur, ut i skogen, like ved der vi bodde.

    Uten at dette var avtalt på forhånd.

    Og uten noen forklaring.

    Men Espen var litt taus av natur, nesten.

    Og også nesten min eneste kamerat på Berger, så jeg lot han dra meg med, ut på joggetur da.

    (Dette var vel det året jeg gikk på skole i Drammen, det vil si skoleåret 1988/89).

    Jeg har prøvd å kontakte Espen, gjennom jobb e-post.

    Men jeg har ikke klart å få noe svar.

    Men jeg kan prøve gjennom den e-post adressen som står der da.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tilfeldigvis fant ut på nettet.

    Så vi får se om jeg klarer å få noen svar fra Espen Melheim her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg sendte en ny e-post til Espen Melheim:







    Gmail – Påminnelse/Fwd: Espen Melheim/Fwd: Hei







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Påminnelse/Fwd: Espen Melheim/Fwd: Hei





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 1:17 PM





    To:

    e-melhei@hotmail.com



    Hei Espen,

    jeg har prøvd å få tak i deg på jobb e-post, men har ikke klart det.
    Er det noe liv i den her e-post adressen eller?
    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe de kaller "mafia'n", og prøver å få rettighetene fra politiet, sånn at jeg kan leve et vanlig liv.

    Uten å lykkes.
    Jeg lurer på om dette kan ha noe med familien min å gjøre, for eksempel.
    Jeg har kutta ut søstra mi og faren min og Christell, osv.
    Jeg har prøvd å få Christell til å prate om gamle dager, men hu ville ikke.

    Av en eller annen grunn.
    Så derfor kontakter jeg andre folk.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.
    Erik Ribsskog



    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/8/12
    Subject: Påminnelse/Fwd: Espen Melheim/Fwd: Hei

    To: office@miros.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/31

    Subject: Espen Melheim/Fwd: Hei
    To: office@miros.no

    Hei,

    jeg prøver å få kontakt med en gammel klassekamerat av meg, og kamerat, eller 'kamerat', fra Bergeråsen, men han svarer ikke på em@miros.no, Espen Melheim.

    Kan dere være så snille og sende videre til han?
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/1/11
    Subject: Hei
    To: em@miros.no

    Heisann Espen,

    jeg bare tenkte jeg skulle prøve å ta kontakt osv.

    Jeg jobber som company researcher nå, og det så ut som om dette var e-post addressen din osv., så jeg

    regna med at jeg bare kunne prøve å sende en e-post til denne adressen.

    Jeg så du var på linkedin, men jeg er ikke så vant til å bruke det programmet, så jeg bare prøver å sende

    en vanlig epost.

    Det er bare angående noen ting som skjedde på Bergeråsen, som jeg lurte på osv.

    Jeg har ikke vært der så mye de siste årene.

    Jeg var der en gang på 90-tallet, sammen med fettern min Ove.

    Og da dro vi innom puben på Fossekleiva der, og da prata jeg såvidt med hu ene søstra di tror jeg det var.

    Og da sa hu at du var og studerte i Belgia eller noe.

    Og det er vel omtrent siste gangen jeg var utpå der.

    Du selv, har du noe kontakt med folk på Bergeråsen osv. enda?

    Jeg så du hadde vært i Edinburg og studert og, på det linkedin programmet.

    Stemmer det eller, fikk du professor-grad etterhvert eller?

    Håper du har tid å eventuelt svare tilbake osv.

    Mvh.


    Erik Ribsskog






    PS 3.

    Espen Melheim, han var forresten litt ‘beryktet’ nesten, ute på Bergeråsen, blant de litt yngre gutta ihvertfall.

    For jeg husker at en eller annen gutt der ute, fortalte meg det, at faren til Espen Melheim, han var i Heimevernet, og hadde AG-3 hjemme.

    Og det var ikke akkurat vanlig kost, ute på Bergeråsen, langt fra storbyen, osv.

    (Ihvertfall hadde ikke jeg hørt om noen andre, da jeg bodde på Bergeråsen, (og heller ikke i årene før, da jeg bodde hos mora mi i Larvik), som hadde AG-3 hjemme.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Espen kan også være litt som en nerd.

    Jeg husker at han pleide å gå ned til meg.

    (Som bodde aleine, i to forskjellige vertikalt-delte hus, på Bergeråsen, fra jeg var ni år).

    På et par nyttårsaftener, på 80-tallet, før vi fylte 18 år da.

    Og på en nyttårsaften, (som jeg mener at søstera mi også var der).

    Så hadde Espen tatt på seg, en rød genser eller skjorte.

    Også forklarte han det, at hadde lest et sted, at hvis man hadde på seg noe rødt, så ble man oftere valgt, som sex-partner, av det motsatte kjønn.

    (Altså noe psykologi-greier).

    Så derfor satt Espen Melheim, i en knall rød genser/skjorte, nede hos meg, på en nyttårsaften, midt på 80-tallet vel.

    Jeg syntes var det var ganske flaut, på Espen sine vegne, når han fortalte om det her.

    At han var så ‘billig’ liksom, (eller hva man skal kalle det).

    At han gjorde så mye rart, (og gjorde seg til så mye), for å få seg dame, mener jeg.

    Men men.

    Da ble jeg flau på Espen sine vegne.

    Og Espen var også ‘den tause typen’.

    Så jeg så på Espen som ikke å være helt normal, må jeg innrømme.

    Jeg syntes ikke at han var ‘vanlig’, sånn som de fleste av de andre gutta i klassen.

    Jeg syntes at Espen var litt taus og rar, og litt som en nerd, ville jeg vel kanskje sagt nå.

    (Selv om vi ikke kjente til det utrykket ‘nerd’, på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Men men).

    Samtidig, så hadde jeg ikke så mange kamerater.

    Og Espen var sånn, at hvis jeg skulle ha noe sånn lek, på skoleavslutninga, som jeg hadde sett i Larvik, da jeg gikk på skole der.

    Så kunne jeg bare be med Espen, så blei han med på det.

    Men da arrangerte jeg alt, og bestemte alt.

    Og Espen bare var med liksom.

    Uten at han gjorde noe da.

    Han var som han tause i Pet Shop Boys nesten, (som bare var med).

    (Uten at vi var homo, eller noe da, sånn som Pet Shop Boys vel er).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    En gang jeg var oppe hos Espen og de, for å drive med hjemmedata, forresten, på 80-tallet.

    Så gikk vi ut fra rommet til Espen og til kjøkkenet, for å hente noe å drikke, eller noe sånt kanskje.

    Og Espen hadde to yngre søstre.

    Ei som gikk i klassen under oss, (med mørkt hår vel), som het Trine vel.

    (Som holdt tale, til støtte for Sky og Super-channel, når Bergeråsen Vel skulle stemme om vi skulle ha parabolantenne, på fellesanlegget).

    Og ei som gikk 2-3 klasser under oss, som het Anette vel.

    Og hu Anette, var da sammen med mora, ute på kjøkkenet, da jeg og Espen var der.

    Og hu var veldig kresen, når det gjaldt mat.

    Hu ville bare ha pølse, var det vel hu sa, (eller nesten grein om), til mora si, mener jeg, mens jeg og Espen stod der.

    Og da rista bare Espen på hue, og smilte litt oppgitt vel, (litt som om han var en gammel mann som bodde f.eks. langt ute i skogen kanskje), av lillesøstra si.

    Og vi gikk inn på rommet hans igjen, for å drive med programmering, osv.

    Espen lagde blant annet et ‘Frogger’-spill.

    Men istedet for biler, så var det 7-up flasker osv.

    Jeg lagde jo også spill.

    I programmeringsspråket Basic da.

    Men om Espen hadde lagd det Frogger-spillet sitt helt fra scratch.

    Eller om han hadde skrevet det inn fra et datablad.

    Det er jeg ikke sikker på.

    Men han visste hvordan han kunne forandre de tingene, som frosken skulle hoppe på eller over osv. da, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Espen hadde vel Spectrum hjemmedata, mener jeg det var.

    Espen hadde også programmert et program, til å velge ut tre tilfeldige bokstaver, fra navnet hans.

    Som navn på ‘firmaet’, som han hadde liksom da, når han drev med programmeringen.

    Men hvilke tre bokstaver det var, som det programmet valgte.

    Og som var navnet på ‘firmaet’ til Espen Melheim.

    Det vil si XXX Software, vel.

    (Hvor XXX er tre bokstaver, fra Espen Melheim sitt for og ettenavn).

    Det husker jeg dessverre ikke.

    Hva med ‘EM Software’, Espen Melheim?

    Hvorfor gjøre det vanskeligere enn man behøver?

    Er det virkelig så mye finere med tre bokstaver, enn med to, i ‘software firma’-navnet?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Mer fra ’70 og 80-talls universet’, på Bergeråsen:

    mer fra bergeråsen

  • Sånn her husker jeg Annika Horten, Anne Uglum og Christell, fra det siste året på Berger. Tre 16-17 år gamle blondinner, i bare bikinitrusa

    annika horten anne uglum christell humblen

    PS.

    Annika Horten og Anne Uglum, dem kledde seg sånn her, (i bare bikinitrusa), når de var med min klassekamerat, Espen Melheim, for å drive med windsurfing, på Sand, sommeren 1989.

    Og da hadde søstra mi og Christell, dratt meg med, ned på stranda, ved Sand(!), for å sole oss.

    (Noe de aldri pleide å gjøre vanligvis.

    For Christell ville da heller dra til Sandvika, nærmere Sande.

    Og søstra mi ville vel sjelden ligge på stranda.

    Og de ville vanligvis ikke be med meg).

    Så da gadd jo ikke jeg, å ligge å sole meg, sammen med søstra mi og stesøstra mi.

    Når kameraten min, Espen Melheim, dukka opp på Sand der.

    Så da ble det sånn, at jeg og Annika Horten og Anne Uglum, bytta på å låne våtdrakten, til Espen Melheim.

    Mens vi prøvde å lære windsurfing da.

    (Som jeg klarte såvidt, litt i hvertfall).

    Så det var pene unge damer, det husker jeg enda.

    Og den samme sommeren, var det vel, før jeg dro til Brighton.

    (Dvs., ca. den siste uka i juni).

    Så dro jeg på Marienlyst-badet, i Drammen.

    (For jeg ville slippe unna søstra mi, og Cecilie Hyde litt, som var på Sand, hos farmora mi, hvor jeg også måtte bo, siden faren min solgte huset ‘mitt’, i mai, en drøy måned tidligere, det året).

    Og da var Christell der.

    Og hu gikk også rundt sånn der, på Marienlyst-badet.

    Og hu der, minte meg litt om Christell, på hvordan hu så ut, da hu var sånn 16-17 år, ihvertfall.

    At hun hadde ca. den samme kroppsfasongen, som hun på bildet ovenfor.

    Selv om Christell nok hadde kanskje nesten dobbelt så store pupper, som hu på bildet.

    Noe sånt.

    (Selv om hun var like slank osv., som hu på bildet der).

    Det er mulig.

    Så det savna jeg litt, da jeg flytta til Oslo.

    At jeg syntes ikke at det var like fine damer der, som på Berger.

    Men men.

    Man kan vel kanskje ikke forlange alt.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og grunnen til at nesten alle stedene, rundt Berger, heter noe med Sand, sånn som Sand, Sande, Sandvika og Blindsand.

    Det er fordi, at i Svelvik, noen få kilometer lengre nord, der stoppet isbreen, under den siste istiden.

    Så i Svelvik, så har de i mange år, solgt nettopp sand.

    Fra et sandtak, som de har der, mellom Svelvik og Hurumlandet.

    Og mye sand, har nok også fulgt strømmen da, videre ut i Drammensfjorden.

    Og lagt seg, i overflod nærmest, rundt Sand og Bergeråsen og Berger da, osv.

    Og noen steder, så er det veldig langgrunt, sånn som på Grunnane og på Sand, bort mot Krok, spesielt.

    Så det huset til Ågot og Øivind, f.eks. på Sand.

    Det hadde vært fint å hatt, selv om det er ved Jensen Møbler.

    Og ute i ‘ingensteder’, som broren min Axel Thomassen sier.

    Men han glemmer nok det, med fjorden osv.

    For da han besøkte oss, på slutten av 80-tallet.

    Så var vel det etter at båten til Haldis ble ødelagt i den høststormen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    I 1986, eller når det var.

    Så Axel, han har nok ikke helt skjønt det, med båtlivet, som er rundt Berger osv.

    Så huset til Ågot og Øivind, det kunne vært som en stor hytte, eller feriested også.

    Hvis man bodde f.eks. i Oslo.

    Så kunne man hatt båt, nede ved vannet, som det er kanskje fem minutter å gå til.

    Også kunne man kjørt til Holmsbu, og sittet på uteservering der.

    Eller til marinaen der, og kjøpt seg en god burger.

    Man kunne kjørt til Mølen, og sett på fuglelivet der osv.

    Man kunne kjørt til et svaberg, på Hurumlandet, f.eks., og ligget og pilsa i sola, ganske i fred for grunneiere osv., sannsynligvis, eller ihvertfall forhåpentligvis.

    Man kunne kjørt til en strand med båten.

    Man kunne ha fiska makrell og sånn.

    (Selv om da måtte man kanskje kjent noen veldig lokale folk, som visste hvor makrellen var, den og den dagen).

    Men men.

    Så Berger-området, det er nesten den beste delen av landet, vil jeg si.

    Ganske nærme Drammen og Oslo også.

    Og også ganske nærme Tønsberg og Holmestrand og Sandefjord osv.

    Og ikke så langt unna Moss og Follo-området heller, hvis man drar over Hurumlandet, med ferjer og Oslofjordtunnelen heter det kanskje nå.

    Noe sånt.

    Selv om Axel sier at det ligger ‘midt ute i ingensteder’.

    Men poenget med Berger, det er nok nærheten til fjorden og skogen osv.

    Og innsjø er det også der, Blindvann.

    Og fjell og det som er.

    Og med mye mindre folk osv., enn det er inne i Oslo, i marka, og på fjorden der.

    Så det prata jeg også med søstra og broren min om, da jeg bodde i Oslo.

    Om vi tre skulle ha spleisa på en hytte på Krok.

    Men det fikk jeg vel ikke noen særlig klare tilbakemeldinger på.

    Jeg tenkte heller ikke da på huset til farmora mi, som et sted jeg kunne få bruksretten til.

    Selv om jeg savna å bruke det huset, i ferier osv.

    For da hadde nok onkel Runar, og min fetter Ove, og hele den gjengen der, blitt sure.

    Og onkel Runar, han er vel på en måte ‘sjefen’, i Olsen-familien, siden han er den rikeste osv.

    Men nå har han, (og de andre), kutta meg ut.

    Så nå kan jeg ‘stå på krava’ litt her, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om sandtaket, etter isbreen, som stoppet i Svelvik, etter den siste istiden:

    mer om svelvik

    http://geology.umb.no/Courses/GEO210/ovinger/Glasifluvialt/breelv.htm

    PS 4.

    Her kan man se det, (på Google Maps), at nå har dem drivi og solgt noe av den sanda, i den morenen, som er ved Svelvik da.

    Burde ikke dette vært naturvern-område, eller noe sånt, kanskje?

    Den tidligere leder i Natur og Ungdom, (ei venninne av søstra mi), hva heter hun igjen da.

    Jo, Camilla Skriung.

    Hun er jo fra Svelvik.

    Men hun driver bare å skal ha bilfri dag, inne i Oslo, osv., har jeg sett i Aftenposten, eller om det var på TV.

    Men hvorfor er du ikke i hjembygda di, Camilla Skriung, og verner om den morenen, fra oldtiden, er det vel?

    Er det sånn at man ikke ser skogen for bare trær, eller hvordan er det?

    Bare noe jeg lurte på.

    Det er vel ikke mange steder i verden, hvor man kan se en så markert morene, fra istiden, som i Svelvik, mener jeg.

    Men men, sånn er det.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    solgt en del av sanda ved Svelvik

    PS 5.

    Selv om, (rett skal jo være rett).

    Den morenen, i bildene ovenfor.

    Den ligger faktisk ikke i Svelvik.

    Den ligger i Hurum.

    Grensa mellom Svelvik og Hurum, den går jo i Svelvikstrømmen der, som er ganske lett å se, på de bildene.

    Svelvikstrømmen sies vel forresten også å være Norges sterkeste strøm, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Jeg sendte en klage, til Buskerud Fylkeskommune, på at de driver å ødelegger, den ende-morenen, ved Svelvik:







    Gmail – Ødeleggelse av morene ved Svelvik







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ødeleggelse av morene ved Svelvik





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 5:41 AM





    To:

    postmottak@bfk.no


    Cc:

    postmottak@md.dep.no



    Hei,

    ved Svelvikstrømmen, så ligger det jo en morene, fra siste istid.
    Som er så fin og markant, at den blir brukt som eksempel, på morener, på Geologi-nettsteder, osv.:

    Men, snart så kan man ikke kalle dette for morene lengre.
    Og Svelvikstrømmen, det er jo Norges sterkeste strøm, sies det.
    Så dette må vel sies å være et spesielt sted, på Storsand, heter det vel der.

    Kanskje en av de mest markerte og kjente morenene, i verden, etter siste istid?
    Hvorfor vil man ødelegge dette?
    (Som jeg så på Google Maps nå, at foregår).

    Ved å selge sanden som sement osv., tenker jeg på.

    Burde ikke dette stedet være i Verdens naturarv, eller i det minste bevares som morene?
    Før hele morenen blir fjernet?

    Det ser jo skikkelig stygt ut nå, men å være ved der isbreen sluttet, det er vel en del av kulturen, må man vel kunne si, rundt Svelvik osv.
    Det går kanskje på noe sånt som hvor folk bosatte seg først i landet osv.

    På Østlandet sin kultur, kontra Vestlandet osv?
    Noe sånt kanskje.
    Er ikke dette noe som er verdt å ta vare på?
    Jeg har lest på nettet, at Buskerud har fredet øya Mølen, pga. mistelteinen der og fuglelivet.

    Men den morenen, er vel noe som er minst like viktig å ta vare på vel.
    Jeg mener det, at folk ser jo den morenen hver dag, og det er forrurensing, og miljøødeleggelse, mener jeg å få den morenen til å se så stygg ut.

    Her burde dere i Buskerud fylkeskommune, skamme dere.
    Og også Hurum kommune da, hvor min morfar, Johannes Ribsskog, jobbet, som kontorsjef, på 60 og 70-tallet.
    Jeg håper ikke at han var med på å bestemme at de skulle ødelegge den morenen.

    Jeg sender også kopi til Miljøverndepartementet, i tilfelle de ikke vet om denne ødeleggelsen, av denne flotte endemorenen, ved Svelvik, som blant annet brukes som eksempel, i skolebøker osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog