PS.
Sønnen til Kristian, Thomas, jobba også etterhvert på Rimi Bjørndal, i kassa, når han var ferdig med FN-tjeneste.
Thomas fortalte at en gang Kristian hadde lagd hjemmebrent, så hadde han brukt noe ketchup, som hadde gått ut på dato, istedet for gjær.
Så hjemmebrenten hadde smakt ketchup.
Jeg og Irene, (som var assistentene til Kristian), ble bedt hjem til Kristian en gang, for å drikke, etter at vi var på biffrestaurant, på Karlsrud først.
Kristian viste oss et bilde fra Hallingdal, tror jeg det var, hvor han var fra da, en gård der.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her tror jeg nesten må være Irene Ottesen, som var assistent på Rimi Bjørndal, sammen med meg, i 1996 og 1997:
PS 3.
Irene er kapittel for seg, men vi får ta en ting av gangen.
Hun var også butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003, da jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på Ingeniørhøyskolen.
Men hun slutta som butikksjef, i 2003, var det vel, og en ved navn Johan, ble ny butikksjef.
Irene er vanskelig å samarbeide med, synes jeg.
Samtidig er hun kravstor.
Og når hu var på ferie, i 1996 og 1997, så måtte jeg dra til Oppsal, eller hvor hun bodde, for å mate katta hennes, (uten at jeg hadde tilbudt meg å gjøre det, men Irene tvang meg nærmest).
Hun tvang meg også nesten til å låne henne bilen min, i 1997, da hu skulle flytte, og adoptivfaren, (eller støttekontakten hennes), kjørte bilen, (og klagde på styringa, eller noe).
Så sånn var det.
Hu tagg seg også til å ligge over hos meg, etter Rimi Bjørndal-festen, som jeg hadde i Rimi-leiligheten min, i 1997.
(Da sov hu på Ungbo-sofaen, som fetteren min Ove seinere ødela, som jeg har skrevet om på bloggen).
Da lot jeg Irene ligge ifred, på den gamle Ungbo-sofaen, som jeg fant i boden, på Ungbo, før jeg flytta til St. Hanshaugen, for jeg mangla møbler, og den sofaen hadde vel stått i den boden en ti års tid, ihvertfall, så jeg tenkte at ingen trengte den.
For jeg synes Irene er litt vanskelig, og heller ikke noe sex-bombe, i min bok.
Hun er liksom litt sånn dundre nesten, vil jeg si.
Litt som hun Siri Rognli Olsen kanskje, (også fra Trøndelag), som jeg har anmeldt for voldtekt, på Abildsø, i 1990.
Så Irene er ikke helt i min smak, må jeg innrømme.
Men hun har lurt meg til å mate kattene hennes flere ganger, når vi har vært lederkolleger, på Rimi Bjørndal.
Jeg lurer også på om hu hadde noe på gang, med Arne Risvåg, tidligere butikksjef, Rimi Karlsrud.
Det så nesten sånn ut for meg, sommeren 2002, som at de var et par.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Selv om som sagt, at Irene er nok et eget kapittel for seg.
Men jeg har skrevet mer om henne tidligere på bloggen også.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Irene og Arne Risvåg, de kjørte også meg til Ryen t-banestasjon, eller noe, en gang, som jeg hadde problem med bilen, når det var butikksjefmøte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen.
Og da spurte de meg, om David Hjort brukte narkotika.
Da svarte jeg at jeg ikke visste, eller noe.
For det var liksom som spionering, syntes jeg.
Altså, det var vel ikke deres jobb, som butikksjef-kolleger i Rimi, å etterforske sånn, om en annen leder i Rimi?
Men men.
Mer da.
Jo, Irene var også den som fortalte meg, at Thomas Kvehaugen, hadde fått sparken som butikksjef, på Rimi Munkelia, for å tulle med safen.
Irene var også med, på butikksjeftur, med PØF’s distrikt, til Dagali, i Hallingdal/Numedal vel.
Og da vi skulle på rafting, så begynte plutselig Irene å sippe som en liten jente, og ville ikke være med, men bare vassa i land.
Og jeg prøvde vel å spørre henne hva den sippinga kom av, men det har jeg ikke fått noe klart svar på.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Det her er også Irene:
Hun er vegetarianer.
Man kan se at hu har en sånn pasje-klipp aktig sveis.
(Eller ‘hore-frisyre’, som jeg tenker på det som.
Jeg lurer på om Irene er illuminati-hore?).
At man har panneluggen rett ned, og så klipt av.
Stesøstra mi Christell, hadde også noe lignende frisyre av det en gang, i tenårene, som hu kom opp og viste meg, i Leirfaret.
(For ei dame som jobba i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen, (og seinere i en møbelbutikk faren min var medeier i, på Billingstad, ved IKEA), hun hadde pasjeklipp, hu var i 20-åra vel, ei pen blondinne, og Christell skulle herme da).
Men man kan se at Christell bytta tilbake igjen til vanlig frisyre, (uten pasjeklipp, eller ‘apache-klipp’ som jeg trodde hu sa):
PS 6.
Her ser vi også, at en Hestenes, jobber på Rimi/ICA Mortensrud:
Det er nok antagelig sønnen, eller noe, til han Rune Hestenes, som var min driftsdirektør, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.
For han Hestenes har jeg hørt, at bodde ved Mortensrud.
Og han har visst senere blitt distriktsjef, for min tremenning, Stine Mogan Olsen, i Europris, i Drammen, (av alle ting).
Og han Rune Hestenes, er involvert i den arbeidssaken jeg har mot Rimi, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’, her på bloggen.
Så om han og Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen og andre som har tilknytning til Mortensrud eller Rimi/ICA Mortensrud, driver å tuller med meg?
Det kan kanskje virke som at det er en link der.
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se.
PS 7.
Og Anne Neteland, som var distriktsjefen min, i samme jobb, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken), hun har også jobba som butikksjef på Rimi Mortensrud, et år eller to tidligere.
Så det er tydelig at det er noe med Mortensrud.
Er det min gamle butikksjef, (og ‘slavedriver’), Kristian Kvehaugen som tuller?
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Det her synes jeg ligner på hu Liv, fra Rimi Karlsrud, (som siden var butikksjef, Rimi Hasle, eller Løren, eller noe vel, i Grenseveien, men jeg skal ikke si det helt sikkert.
Jeg har ikke sett hu med så mye sminke før, ihvertfall):
