Stikkord: Drammen

Flashback til 1988. (In Norwegian)

Nå fikk jeg Facebook-melding fra Hege Rønjom, fra Svelvik, idag, angående noe greier som jeg egentlig skreiv til henne ifjor men.

Men men.

Det var angående en russekro, på Blix i Drammen, som vi var på, i jeg tror det må ha vært 1988.

Det kan også ha vært ved siden av brannstasjonen oppi der, på Bragernes.

(Mener jeg å huske).

Selv om brannstasjonen i Drammen ligger på Strømsø nå, en sidegate til Tordenskioldsgt.

Men jeg lurer på om den gamle brannstasjonen lå på Bragernes.

Også var russekro faktisk på Bragernes, i bakkant av torget der liksom.

Sånn tror jeg faktisk det var.

Det er ihvertfall ikke umulig.

Men det var noe rart som skjedde, som jeg må forklare om, når det gjelder klær og sånn.

Men jeg driver å spiser noen brødskiver, så jeg får spise ferdig de først.

(Pause).

Faren min bodde jo nede hos Haldis, og skifta der.

Det eneste han gjorde oppe i Leirfaret, det var å barbere seg med en barbermaskin om morgenen.

Men det gjorde han i stua, og ikke på badet.

For han hadde noe speil tror jeg, ihvertfall en barbermaskin, i stua, like ved kjøkkenet.

Men jeg tror det kan ha vært sånn, at han etterhvert også begynte å barbere seg nede hos Haldis.

Men han hadde en del klær oppe hos meg.

I klesskapa der.

Jeg hadde ikke så bra system på klær.

Fordi jeg hadde tatt over rommet til faren min, og klesskapa der, de var fulle av faren min sine klær.

Så sånn var det.

Men men.

Så var det russekro hele tida da, det året jeg gikk på skole i Drammen.

Jeg satt på med en som heter Magne Winnem, på de her russekroene.

Vi hadde ikke russebil, men han hadde en sånn Volvo, som kunne minne nesten om en Golf.

Uten at jeg husker hvilken modell av Volvo den bilen var.

Men men.

Så vi kjørte til Holmestrand, Kongsberg, Hokksund, osv.

Winnem hadde også vunnet billetter til diskoteket ‘La Vita’, i Møllergata, i Oslo, på nærradio, eller noe.

Så vi var inne i Oslo noen ganger og, rundt den tida her, på vanlig diskotek da.

Men men.

Det diskoteket lå like ved siden av der hvor Møllers er nå, hvis jeg husker riktig.

Så sånn var det.

Så var det noen som sa at det var russekro, i Drammen da.

Og da dukka jeg opp der.

Da jeg møtte hun Hege Rønjom da.

Jeg husker ikke hvem som ‘hypet’ den russekroa.

Men noen var det vel.

Jeg bodde jo i Larvik til jeg var ni år.

Men da kjøpte jo mora mi klær til meg da.

Selv om hun ofte dro med meg og søstra mi, på handletur.

Så jeg husker vi på Adelsten og sånn, i Larvik, og bytta størrelse-plast-brikkene, om på alle klærna der, mens muttern leita etter klær da, da vi var sånn 4-5 år kanskje, jeg og søstra mi.

Så jeg hadde jo vært inni klesforretninger før.

Men men.

Jeg tror det stod 48 og 50 og sånn på de svarte plastsirklene da, som hang fast på kleshengerne, i butikken.

Noe sånt.

Så de fikk jeg søstra mi med på å bytte da, men det var nok ei dame som la merke til det her, men hu sa ikke noe.

Men men.

Den butikken lå i samme gata som Domus i Larvik, like ved der hvor politistasjonen lå før.

Adelsten het den, jeg vet ikke om de har det i Norge lenger.

Men det var en avsporing vel.

Skal vi se.

Jo, på Bergeråsen så var det jo ingen klesforretninger.

Det var ingen butikker på Bergeråsen.

Men det var en matbutikk på Sand, og Samvirkelaget på Berger.

Og det var det vel.

Så man måtte til Svelvik eller Drammen, for å kjøpe klær.

Men så opptatt var ikke jeg av klær da.

Så det var noen ganger, at faren min dro meg med til noe kjøpesenter, uteover mot Mjøndalen der, og sånn.

Og det var sånn, at Haldis, hun jobba i klesforretning, og hun hadde noen ganger med klær da.

Så sånn var det.

Ellers da.

Det var ikke så ofte det her.

Så jeg fant ofte noen skjorter og sånn, i skapene til faren min.

Fatterns skjorter da, regner jeg med.

Faren min må ha hatt klærna sine nede hos Haldis, vil jeg tro, for han dusja vel der nede, tror jeg.

Noe sånt.

Men da jeg skulle på russekro, så hadde jeg kjøpt ny dressbukse, i Drammen.

Og dressjakke hadde jeg, en gammel tweedjakke vel, konfirmasjonsdressen min tror jeg.

Som jeg muligens hadde fått av Ruth Furuheim, av en eller annen grunn.

Men men.

Men jeg fant en skjorte da, som var gul og hvit og lyseblå vel.

Men den hadde kneppinga på feil side.

Men jeg hadde grå dressbukse, og tweed dressjakke.

Så jeg tror ikke mange folk la merke til det.

Men hun Hege Rønjom la kanskje merke til det.

For hvis kneppinga er på feil side, så er det nemlig bluse, og ikke skjorte, skjønte jeg seinere.

For hun Hege Rønjom, hun skulle spandere en øl på meg.

Og det gjorde hun.

Så prata vi, mens vi drakk ølen da, på den russekroa, på Bragernes der da.

Hu sa at hu trodde at jeg kom til å få en fin jente.

Kanskje ikke med en gang, men seinere.

Jaja, det hadde jeg tenkt så mye på, for jeg hadde jo blitt så mye mobba, da jeg gikk på ungdomsskolen og sånn.

Så jeg var fornøyd, med at jeg hadde fått klint med et par jenter, sommeren før, på Språkreise i Brighton, i fylla.

Ei mørkhåra ei fra Oslo vel.

Også var det ei mørkhåra ei, med krøllete hår vel, fra Hammerfest, eller noe.

Som dytta bort hu Oslo-jenta.

Og jeg hadde gått fra Oslo-jenta, som var pen.

For jeg var så full så jeg måtte spy.

Og da dukka hu Hammerfest-jenta opp, og begynte å kline, etter at jeg hadde spydd.

Men hu var like full som meg vel, så hu klinte selv om jeg hadde kjeften full av spy.

Så det ble bare sånn.

Hun Oslo-jenta, hun klagde ikke noe, tror jeg.

Hun forsvant vel etterhvert.

Men jeg traff henne, en gang, året etter vel, på Klingenberg kino, da jeg var såvidt innom der, med tremenningen min Øystein Andersen.

Jeg sa bare hei da.

Men jeg husker ikke hva hun het.

Men men.

Det er mulig hun var fra Drammen og.

Eller det var kanskje noen andre.

Men samme det.

Og hun Hege Rønjom, hun gikk for å være den fineste jenta i klassen, da hun gikk i klassen vår på Berger.

Men hun flytta til Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet, må det vel ha vært.

Så jeg hadde omtrent ikke sett henne, siden hun flytta til Svelvik, og ikke prata med henne, eller engang sagt hei, tror jeg.

Men jeg kjente henne igjen da, mener jeg å huske.

Hun var jo enda penere, vil jeg si, på den russekroa.

Og hu smilte fra øre til øre, vil jeg si.

Men jeg skjønte ikke settingen helt, og det gjør jeg ikke enda.

Det skulle jo vært jeg som kjøpte øl til henne.

Og hvorfor begynte hun å bable om, flere ganger, at jeg kom til å få en pen jente, men ikke med en gang.

Nei, det greiene der skjønte jeg ikke.

Etterpå så begynte jeg å prate med en annen jente der, som ble banka opp av en fyr.

Og vakta, som var kraftig, turte ikke å hjelpe.

Han prøvde å ta kvelertak på hu.

Så jeg lurer på hva hu hadde gjort.

Men men.

Men hun ville at jeg skulle passe på henne da.

Og ei jente hu kjente gratulerte henne med ny type da, meg.

Men neida, jeg var ikke ny type jeg da, hørte jeg hu svarte.

Så da kjølna interessen min litt.

Jeg var bare en sånn tulling som hun utnytta litt, til å passe på seg, halve kvelden.

Så tilslutt så ville hun at jeg skulle gå, eller noe.

Og etter det, så kom jeg vel ikke i prat med noen flere der vel.

Men men.

Så skulle jeg overnatte hos Jan da, sønnen til Haldis og broren til Christell, på Gulskogen.

I et bygg der, som tidligere hadde vært bedehus eller Filadelfia, eller noe sånt.

Noe religiøst bygg da, nesten som en kirke, som menigheten hadde solgt da, i Rødgata, i Drammen.

Det gamle rommet, hvor det hadde vært benker og kanskje gudstjeneste, der var det da lager.

Og det stod en solseng der også, eller solarium da.

Og i andre etasjen, hvor sikkert presten hadde bodd, der bodde Jan.

Som ikke var prest akkurat, vil jeg si.

Men men.

Han var ram på å sjekke opp damer, og hadde et lager med flere hundre kondomer omtrent, under senga si, på Bergeråsen, viste Christell meg, da jeg var sånn 10 år kanskje.

Og da var vel Jan 17-18 kanskje.

Noe sånt.

Og hadde nabojenta som dame.

Og seinere ei lys dame fra Åmot, i Buskerud, tror jeg.

Noe sånt.

Og han hadde også en dame boende hos seg, i det bedehuset, som var forelska i Jan, men som han holdt litt på avstand da.

Pluss også ei lys dame, tror jeg.

Noe sånt.

Og han hadde en dildo, i et av skapene ved TV-en, viste søstra mi meg, var det vel, en gang vi var der.

Så han var nok ikke som en prest eller munk.

Det var nok der han møtte sin nåværende kone, også fra Rødgata.

Hege noe, som gikk på samme trinnet som Eva Olsen, på Gjerde, skoleåret 1989/90 vel.

For jeg heiv med en dansketur med det klassetrinnet, da jeg møtte Eva Olsen, fra Svelvik, og typen, i Oslo.

Så hun gikk da to årstrinn under meg, hun Hege da, ikke Hege Rønjom, men en annen Hege, også med lyst hår, men da to år yngre, fra Gulskogen og ikke Berger og Svelvik.

Men men.

Og Jan hadde visst møtt henne, da hun var 15 år.

Sa kameratene hans, i bryllupet dems.

Og klint med henne, i Rødgata da, i det gamle religionshuset der da.

(Jeg vet ikke hvor langt de egentlig gikk, men de rota/klinte ihvertfall, det fikk jeg med meg, fra bryllupstalene fra kameratene, eller ‘kameratene’.

Tom Bråten, fra Berger, kanskje).

Mer da.

Jo, hun Hege fra Gulskogen var jo venninna til Christell, først, mener jeg å huske, før hun traff Jan.

Altså hun Hege, var venninne med Christell, før hun ble kjent med Jan.

Christell hadde kanskje møtt Hege et sted i Rødgata, for Christell var mye hos Jan, dette året.

(1988/89).

Man kan nok nesten si, at Christell bodde hos Jan, i Rødgata, det skoleåret hun fylte 16, da hun gikk på skole i Holmestrand, hvis jeg husker riktig.

For Christell har vel aldri vært den skapeste kniven i skuffen, som man vel sier, selv om hun klarte å strebe seg litt til ok karakterer, ofte, på ungdomsskolen osv.

Men hun sleit mer, etterhvert på Almenn da.

Så Christell strøyk i noen fag, tror jeg, for hun gikk ihvertfall på privatskole, i Oslo, i kvadraturen der, husker jeg, året etter at hun skulle egentlig tatt artium.

På en skole ikke langt unna Steen og Strøm der, skoleåret 92/93.

(Da var jeg i militæret, og hadde vært i Oslo, og stått parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget.

Og Kongen så litt stygt på meg, da han kjørte tilbake til Slottet, med Kronprinsen, for jeg kjeda meg litt, etter å ha stått parade i et par timer, så jeg kikka inn i bilen dems.

Men men.

Så gikk jeg på McDonalds etter paraden, og spiste burger.

For vi fra Terningmoen, som bodde i Oslo, vi slapp å bli med tilbake til Elverum.

Det her var kanskje en fredag(?)

Så jeg ringte den skolen jeg hadde hørt at Christell gikk på, sikkert fra søstra mi.

Så venta jeg utafor skolen litt da, da den stengte.

Jeg ringte sentralbordet, og sa at søstra mi gikk der, eller noe.

Eller om jeg bare sa navnet, Christell Humblen.

Og hu resepsjonist-dama reagerte, da jeg sa navnet.

Så noe må nok ha foregått der.

At Christell hadde gjort noe gæernt der, eller noe(?)

Hvem vet.

Men jeg så ingen Christell.

Og jeg synes det var litt flaut å stå der, på andre sida av gata, i militæruniform, og kikke på de som gikk ut av skolen.

Og jeg visste ikke om Christell kanskje ikke ville likt det heller.

Hvis hun så meg utafor skolen sin.

Kanskje hun ville syntes at jeg spionerte på henne, eller noe.

så jeg stod der ikke så lenge, men jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen da, på Ungbo, hvor jeg bodde da.

Jeg tenkte det var artig å hilse på Christell, for jeg hadde ikke truffet henne på et år eller to da vel.

Og da hadde jeg rukket å gå to år på høyskole og jobbet et år heltid, før dette året.

Så Christell var nok et par år forsinka med artium da ja.

For hun skulle egentlig tatt artium, skoleåret, to år etter meg.

Jeg var russ 89, så Christell skulle ha vært russ 91.

Men det her var i skoleåret 92/93.

Så hvis Christell hadde klart privatskolen, så hadde hun blitt Russ 93.

To år forsinket.

(Men jeg vet ikke om hun noengang fikk artium).

Jeg tror søstra mi fikk artium, men jeg er ikke sikker.

Men hverken søstra mi, eller Christell, tok noen gang høyere utdanning, enn videregående.

Så hvorfor de gikk allmenn da, det kan man nok lure på.

Hva var poenget med å gå allmenn, hvis de ikke skulle utdanne seg videre?

Nei, det der var nok bare for det meste tull.

Jeg tror kanskje at Haldis og faren min, slutta å hjelpe de noe særlig, etter at de ble 18.

Som de gjorde med meg, at de slutta å hjelpe meg, etter videreågende.

Noe sånt.

Men men.

Så Christell var ikke så skarp da.

Men hun ville gjerne gå allmenn.

Så da hun ikke kom inn i Sande, så har hun stått på venteliste antagelig, og kommet inn, i Holmestrand.

Det må ha vært samme året, som Trond Gurrik, som gikk i klassen min, året før, ikke kom inn i Holmestrand, men kom inn i Sande, på handel og kontor da, siden jeg gikk i Drammen.

Så det ble litt surr i systemet, noen elever kom ikke inn i Holmestrand og gikk i Sande, og med Christell så var det omvendt, hun kom inn i Holmestrand.

Mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Men Holmestrand ligger jo også i Vestfold, så Christell fikk noe busskort til Holmestrand, fra Bergeråsen, vil jeg gjette.

Det kan være at Haldis hadde skifta adresse, til Drammen(?), til vannsengbutikken til henne og faren min på Strømsø.

Og at Christell derfor hadde busskort til Drammen(?)

Det er vanskelig å svare på.

Men samme det.

Christell var ihvertfall mye på Gulskogen, og ble kjent med hun Hege fra Rødgata da, mens begge var 15 år, første året på videregående.

Og da satt Christell og Hege, hjemme hos Christell da.

Så hadde vel Christell latt hun Hege sove over i et eller annet rom hos Jan da.

Så kom Jan hjem, og begynte å kline med Hege, som var 15 og sikkert lå og sov.

Da Jan var kanskje 25 da.

Eller 24.

Noe sånt.

Så sånn var det, i hjemmet til kinesolog og fotsoneterapaut Jan Snoghøj, på Gulskogen.

Noen tror kanskje at Jan og Hege var sammen, til de gifta seg, i år 2000, var det vel.

Men, neida.

Jan var nok sammen med masse andre damer i mellomtida da.

Så sånn var det.

Så i bryllupet deres så fikk alle gjestene høre at Jan som 24-25 åring, hadde klina med den 15 år gamle venninna av søstra si.

Jeg skal vel ikke skjule at jeg har rota meg bort på et par 17-18 år gamle damer, i min tid, da jeg bodde på Bergeråsen og i Oslo.

Men 15 år, det syntes jeg var litt ungt.

Ihvertfall hvis hun er venninna til søstra di, og du selv er ti år eldre.

Men men, bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, jeg ligger over på sofaen eller et av kammersene hos Jan.

Og dagen etter, så sier Christell, at den skjorta var hennes, og var egentlig en bluse.

Og Erik Thorhaldsson, skryter, og sier at han fikk låne nøkkelen til Hege Rønjom.

Og da må jeg skryte litt og, og forklarte at jeg fikk en øl av Hege Rønjom da.

(Jeg var ikke så vant til sånn skryting).

Men jeg syntes kanskje det var litt rart at jeg fikk en øl av henne.

Men jeg må si, at hun Hege Rønjom, hun må nok ha vært, mer eller mindre, omtrent den peneste dama på den russekroa.

Pen og smilende, med kritthvite tenner, fra øre til øre, mener jeg å huske.

Og fin kjole tror jeg, og vakker, må man vel nesten si at hun var da, hun hadde rykte for å være pen og sånn da.

Men former og det hele.

Og hun tok kontrollen da, og ville prate med meg.

Så vi satt ved et sånt rundt bord da, på den kroa.

Sikkert oppå to barstoler, eller noe.

Og drakk hver vår halvliter da.

Så jeg var litt kry av det, at jeg hadde sittet og pratet med hun Hege Rønjom da, siden jeg ikke hadde hatt så mye med damer å gjøre, annet enn de jeg rota med i Brighton, og ei på danskebåten Petter Wessel vel, fra Stavern, samme året.

Men men.

Men jeg ble egentlig litt deppa, av hun Hege Rønjom.

Det var liksom som om hun tulla med meg.

Hun sa at jeg sikkert ville få en pen dame.

Sånn helt utenom sammenhengen.

(Kanskje hun så at jeg ble tulla med, pga. skjorta?).

Hvem vet.

Men jeg ble litt sur, for hun var jo en pen dame, og jeg husker det, at jeg syntes at jeg kunne jo bare fått henne da, så hadde jeg ikke klaget jeg.

Så jeg skjønte ikke det opplegget hennes, hva vitsen var med det.

Men man kan jo ikke skjønne alt.

Christell mente da, at den skjorta må faren min ha tatt med opp, til Bergeråsen, med sin vask.

Men jeg skjønner ikke hvorfor han skulle ta med klær opp til Bergeråsen.

Hvis han tok av klærna der nede, til vask.

Og så gikk opp til Leirfaret, to hundre meter opp gata, for å finne nye klær.

Det gir jo ingen mening.

For da hadde han jo ikke hatt klær å hatt på seg, opp Havnehagen og Leirfaret da.

Men men.

Så jeg tror han måtte ha hatt klærna sine nede hos Haldis da.

Så jeg kan ikke skjønne at han skulle ta med vasket tøy opp til Leirfaret.

Men man kan jo ikke skjønne alt.

Så det var nok siste gangen jeg gikk med den skjorta til Christell gitt.

Men den passa ikke så værst, egentlig, med gult og blått og hvitt, til en grå tweed-dress, og en grå dressbukse.

Men men.

Det er mulig jeg rappa skjorta til Christell på juleballet til Gjerde og.

Det skal jeg ikke si.

Men der hadde alle smoking.

Men det kleskoden, den hadde ikke jeg fått med meg.

Så jeg gikk i dress, uten slips.

For jeg klarte ikke å knyte slips.

Så jeg skilte meg litt ut.

Men det var noen få andre som ikke heller hadde smoking, så det gikk vel såvidt greit vel, vil jeg si.

Eller ihvertfall håpe på.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Line Nilsen, eller Hege Rønjom kanskje, tok meg med inn i et rom, foran og til venstre, på det utestedet, hvis du kikket i retning av Drammenselva og Strømsø og Bragernes Torg.

Der satt Erik Thorhaldsson, og noen andre Berger-folk, tror jeg.

Og Line Nilsen, og noen andre Svelvik-jenter, mener jeg å huske.

Men ingen sa noe.

Så jeg satt der bare litt for å være høflig, siden hun Svelvik-jenta, om det var Line Nilsen eller Hege Rønjom, henta meg inn dit, siden Svelvik-folka satt der, som hu sa.

Så satt jeg der i 10-15 minutter og kjeda meg da, før jeg gikk ut igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

17. februar 2009
Facebook-samtale med Hege Rønjom fra Svelvik. (Som gikk for å være den peneste jenta i klassen, før hun flytta til Svelvik, i 4-5. klasse, eller noe)

Hei!

Between
Hege
Rønjom
and You

Erik
Ribsskog

15
January at 04:45

Hei,

husker
du når du når du og jeg og Ole dro inn til Svelvik i 4.
eller 5. klasse for å selge lodd oppi Mariåsen eller hvor
det var eller?

Sorry jeg har en kjedelig jobb.

Jeg er
litt irritert enda, for jeg tror du solgte mer lodd enn
meg.

Mvh.

Erik

Hege
Rønjom

Add
as Friend

16
January at 14:03

Report
Message

Det
kan jeg huske,ble ferska av pappa.Det ble litt av en huskestue..

Erik
Ribsskog

16
January at 19:02

Ok,
du får skylde på meg da vet du.

Hehe, jeg har litt
kjedelig jobb her, så i pausene når jeg jobber om
kvelden, så skriver jeg visst masse meldinger hele tida.

Sånn
er det når man har fritidsproblemer osv.

Men det var
hyggelig å høre fra noen fra Berger og Svelvik osv
igjen, så det var hyggelig.

Ellers da, hvordan går
det, du går vel ikke rundt å selger lodd enda regner jeg
med.

Bare fleiper.

Jeg mener jeg husker jeg skylder deg
en øl fra en russekro i Drammen osv. jeg.

Mulig jeg
husker feil, men det var nok ikke så smart det her å
kontakte folk igjen på nettet, for da kommer halvlitere man
skylder opp i dagen osv.

Ikke bra.

Men husker du noe
av dette eller, hvorfor mener jeg å huske at jeg skylder deg en
øl?

Det synes jeg var litt rart, men jeg mener å
huske at det var noe sånt.

Men det er
mulig jeg husker feil da.

Erik

Erik
Ribsskog

24
January at 08:47

Hei,

det
var vel også noe med en nøkkel og forresten.

Men
samme det.

Sorry hvis den forrige meldingen ble litt for
fleipete.

Jeg sitter jo mest foran pc-en osv., så jeg er
ikke så flink til å skrive meldinger osv.

Men men,
samme det.

Og sorry hvis jeg skriver for mange meldinger og,
det er ikke meningen å plage noen.

Så det skal jeg
prøve å huske.

Håper det er i
orden!

Mvh.

Erik

Hege
Rønjom

Add
as Friend

15
February at 14:36

Report
Message

hei
du,hvorfor skulle jeg skrive hat blogg mot deg…fint hvis du vet noe
om meg,det gjør de fleste!

Erik
Ribsskog

15
February at 15:18

Hei,

nei
jeg tenkte kanskje at du ble sur fordi jeg tok opp det som skjedde på
Blix den gangen da, på den russekroa.

Det var at du
spanderte øl på meg og sa at jeg kom til å få
en pen dame, ikke med en gang, med seinere.

Også ga du
nøkkelen din til Eirik Thorhaldsson.

Og Jan Snoghøj,
er jo sønnen til Haldis, dama til faren min.

Så
jeg lå over der, på Gulskogen.

Og det gjorde også
han Eirik Thorhaldsson, siden han var kamerat med Jan.

Så
da nevnte han det da, morgenen etter, det var mange fler folk der og,
Tom Bråten kanskje, og noen fler kamerater av Jan da.

Og
da nevnte han at han hadde fått nøkkelen din da, og da
ble jeg litt skuffa for da var det ikke gjevt lenger, å ha
prata med deg.

Men jeg lurte på hvorfor du spanderte øl
da, det var vel min jobb det, å kjøpe øl.

Vi
satt vel også inne på det rommet der, hvor folka fra
Berger satt, sa du eller Line Nilsen, eller noe.

Jeg lurte på
om det var noe Illuminati-opplegg, eller noe.

Men men, og jeg
tenkte at kanskje du ble irritert, siden jeg begynte å ta opp
disse tingene, så mange år etterpå, at du begynte å
skrive hat-blogg.

For jeg vet ikke hvem det er som skriver den
bloggen, så jeg prøver å finne ut av det.

Det
er vel forresten over et år siden jeg skrev til deg sist, men
jeg skjønner det, visst du ikke er like mye på internett
som meg.

Fortsatt god helg uansett.

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Hege
Rønjom

Add
as Friend

Today
at 19:43

Report
Message

Ja
du må ha god husk,jeg kan ikke huske å ha gitt noen
nøkler til Erik.Han har ikke bare hatt det gøy med deg
da?Hvilke nøkler skulle jeg ha gitt ham,jeg bodde jo
hjemme.

Og det stemmer at jeg ikke er mye på nett,har
liksom ikke så mye tid.

Vel jeg håper du finner ut
hvem som skriver hatblogg,men det er nok ikke meg.Veit knapt nok hva
en blogg er…Lykke til med søket.

Hege

Erik
Ribsskog

Today
at 21:05

Hei,

nei,
jeg vet ikke hvor du bodde i 1989 jeg.

Det er mulig han bare
har kødda, for alt hva jeg vet, det er mulig.

Nei, du
er vel opptatt med å selge lodd oppi Svelvik der enda tenker
jeg.

Men men.

Neida, bare tuller.

Du får
ha takk for svaret.

Med vennlig hilsen

Erik

16. februar 2009
Facebook-samtale med Hege Rønjom fra Svelvik. (In Norwegian)

Hei!

Between
Hege
Rønjom
and You

Erik
Ribsskog

15
January at 04:45

Hei,

husker
du når du når du og jeg og Ole dro inn til Svelvik i 4.
eller 5. klasse for å selge lodd oppi Mariåsen eller hvor
det var eller?

Sorry jeg har en kjedelig jobb.

Jeg er
litt irritert enda, for jeg tror du solgte mer lodd enn
meg.

Mvh.

Erik

Hege
Rønjom

Add
as Friend

16
January at 14:03

Report
Message

Det
kan jeg huske,ble ferska av pappa.Det ble litt av en huskestue..

Erik
Ribsskog

16
January at 19:02

Ok,
du får skylde på meg da vet du.

Hehe, jeg har litt
kjedelig jobb her, så i pausene når jeg jobber om
kvelden, så skriver jeg visst masse meldinger hele tida.

Sånn
er det når man har fritidsproblemer osv.

Men det var
hyggelig å høre fra noen fra Berger og Svelvik osv
igjen, så det var hyggelig.

Ellers da, hvordan går
det, du går vel ikke rundt å selger lodd enda regner jeg
med.

Bare fleiper.

Jeg mener jeg husker jeg skylder deg
en øl fra en russekro i Drammen osv. jeg.

Mulig jeg
husker feil, men det var nok ikke så smart det her å
kontakte folk igjen på nettet, for da kommer halvlitere man
skylder opp i dagen osv.

Ikke bra.

Men husker du noe
av dette eller, hvorfor mener jeg å huske at jeg skylder deg en
øl?

Det synes jeg var litt rart, men jeg mener å
huske at det var noe sånt.

Men det er
mulig jeg husker feil da.

Erik

Erik
Ribsskog

24
January at 08:47

Hei,

det
var vel også noe med en nøkkel og forresten.

Men
samme det.

Sorry hvis den forrige meldingen ble litt for
fleipete.

Jeg sitter jo mest foran pc-en osv., så jeg er
ikke så flink til å skrive meldinger osv.

Men men,
samme det.

Og sorry hvis jeg skriver for mange meldinger og,
det er ikke meningen å plage noen.

Så det skal jeg
prøve å huske.

Håper det er i
orden!

Mvh.

Erik

Hege
Rønjom

Add
as Friend

Today
at 14:36

Report
Message

hei
du,hvorfor skulle jeg skrive hat blogg mot deg…fint hvis du vet noe
om meg,det gjør de fleste!

Erik
Ribsskog

Today
at 15:18

Hei,

nei
jeg tenkte kanskje at du ble sur fordi jeg tok opp det som skjedde på
Blix den gangen da, på den russekroa.

Det var at du
spanderte øl på meg og sa at jeg kom til å få
en pen dame, ikke med en gang, med seinere.

Også ga du
nøkkelen din til Eirik Thorhaldsson.

Og Jan Snoghøj,
er jo sønnen til Haldis, dama til faren min.

Så
jeg lå over der, på Gulskogen.

Og det gjorde også
han Eirik Thorhaldsson, siden han var kamerat med Jan.

Så
da nevnte han det da, morgenen etter, det var mange fler folk der og,
Tom Bråten kanskje, og noen fler kamerater av Jan da.

Og
da nevnte han at han hadde fått nøkkelen din da, og da
ble jeg litt skuffa for da var det ikke gjevt lenger, å ha
prata med deg.

Men jeg lurte på hvorfor du spanderte øl
da, det var vel min jobb det, å kjøpe øl.

Vi
satt vel også inne på det rommet der, hvor folka fra
Berger satt, sa du eller Line Nilsen, eller noe.

Jeg lurte på
om det var noe Illuminati-opplegg, eller noe.

Men men, og jeg
tenkte at kanskje du ble irritert, siden jeg begynte å ta opp
disse tingene, så mange år etterpå, at du begynte å
skrive hat-blogg.

For jeg vet ikke hvem det er som skriver den
bloggen, så jeg prøver å finne ut av det.

Det
er vel forresten over et år siden jeg skrev til deg sist, men
jeg skjønner det, visst du ikke er like mye på internett
som meg.

Fortsatt god helg uansett.

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

15. februar 2009
StatCounter: Det søkes på Google på begge sider av Atlanteren tydeligvis. (In Norwegian)

PS.

Jeg får kommentere litt om de søkene.

En sier jeg må konsentrere meg om Illuminati.

Ja, det er mulig det, men jeg vet tross alt ikke så mye om Illuminati.

Men hvis folk som er ‘in the know’, kanskje kan skrive noe om Illuminati i Norge, for eksempel, så kunne man hatt noen ledetråder å gå ut fra.

Jeg driver å nøster på det Mette-Marit greiene, synes jeg, ettersom jeg har skrevet e-post til Slottet, hvor jeg hører om de kanskje kan klargjøre litt om Mette-Marit videoen, hva det går ut på.

(Noe de vel kanskje ikke kommer til å gjøre vel).

Noen andre skriver at New World Order i USA følger med på meg.

Ja, hva var jeg tenkte jeg skulle skrive om det da.

Tja.

Jo, to New World Order USA.

Norway don’t like imperalistic USA.

If you don’t stop being imperalistic, and go home, or away from me, then the USA have to build their new embassy in Norway, in Drammen, and not in Huseby.

So now you have to act fine.

That you better do.

Or else Norway will be sick of USA and throw the CIA etc., out of Norway, and ask them to go home, possibly.

We’ll see.

Sincerely,

Erik Ribsskog

PS.

I think the American Embassy is now in Drammensveien, (‘the Drammen Road’).

But the next should be in Svelvikveien, (‘The Svelvik Road’).

By the Drammensfjord, by Glassverket, there it’s a lot of room to build embassy.

Nice, big embassy with a lot of CIA.

That’s going to be brilliant.

So that’s how this is.

9. februar 2009
Noen søker på ‘erik ribsskog elsker christell humblen’, på Google. (In Norwegian).

Det er vel kanskje å gå litt vel langt.

Altså, jeg har vel vært betatt av henne, da vi bodde på Bergeråsen osv., under oppveksten og i tenårene osv.

Hun er jo to år yngre enn meg, men jeg var ganske tregt i puberteten, så hun kom nok i puberteten en del år før meg likevel.

Men men.

Så det var vel sånn at jeg var betatt av henne, for jeg synes hun var pen.

Med ganske langt lyst hår og ofte solbrun hud osv. da, for vi bodde ved Drammensfjorden.

Men hun var jo dattra til Haldis, som var sammen med faren min, så det var litt komplisert.

Og hun ble nok også sett på, som å være mye mer vellykka enn meg, som bare hadde noen få klær, mens hun hadde veldig mange klær.

Det var litt sånn apartheid, forskjellsbehandling, innad i familien.

Men men.

Men det er ikke så ofte jeg har prata med Christell under fire øyne liksom.

Så jeg vet ikke helt nøyaktig hvor jeg har henne, og hvordan hun egentlig er.

Jeg var jo hos dem, på Bergeråsen, jula 95, da jeg nettopp hadde tatt lappen, inne i Oslo

Christell hadde vel bedre råd enn meg, hun hadde en rik far osv.

Så hun hadde hatt lappen i flere år allerede.

Og hun hadde en bil og da.

Så hun kjørte meg inn til Drammen, første juledag, var det vel, for å ta toget til Oslo da.

Jeg kunne ha tatt bussen og jeg da, jeg er ikke så storforlangenes, men hun tilbydde seg å kjøre da.

Og det er vel den eneste gangen de siste 20 åra omtrent, som jeg har pratet med Christell under fire øyne nesten da.

Men da kjørte hun jo bil, så det ble jo ikke som å prate med henne alikevel nesten.

Så det er ikke så greit.

Men det som skjedde på den bilturen, var at polti la seg i ræva på bilen til Christell, og da smallt det fra Christell, ‘faen, purken’, ganske høyt, hun ropte nesten.

Kanskje hun glemte at det var jeg som satt der, hva vet jeg.

Hun ville ikke si hvorfor hun var redd for purken.

Men men.

Og da vi kom til Drammen togstasjon, så smallt det fra hu, ‘nå skal jeg til parkeringsplassen på Gulskogen-senteret og burne på isen’.

Så hva man skal si til det.

Hva sier man til en dame i 20-årene, hun var vel 23 år da, som oppfører seg som en tenåringsgutt?

Nei, ikke vet jeg.

Jeg sa ikke noe.

Jeg sa vel hadet kanskje.

Jeg fikk låne noen penger av henne, da jeg skulle til syden i 1998.

For søstra mi mente at jeg burde låne penger av Christell, istedet for å be om forskudd på feriepengene fra jobben.

Jeg kunne nok ha kontakta Rimi lønningskontor, og fått en sjekk.

For det hadde seg sånn at ferien min starta før feriepengene ble utbetalt.

Så jeg kunne nok ha kontakta de, på Rimi, og fått utbetalt noe av feriepengene, før jeg dro på ferie til Kypros da.

Men da fikk jeg låne 2.500 av Christell.

Jeg visste ikke at Ayia Napa var så party-sted.

Jeg kjøpte bare en restreise, så jeg trodde det holdt med 2.500, men det var egentlig litt lite, for det var veldig sånn partypress der nesten.

For alle festa, så det var liksom bare å sitte på et kjedelig hotellrom som var alternativet.

Men der var det vel ikke TV engang, så det var vel ikke så fristende.

Men men.

Men det var jo kult gjort av Christell da.

Da kjøpte jeg en flaske Vikingfjord vodka til henne.

Eller jeg kjøpte to på Gardermoen, og hadde med en tilbake til Oslo som jeg ikke hadde åpna, så da fikk hun den i gave, som renter for de pengene jeg lånte til å bruke i syden da.

Men jeg ga pengene og vodkaen til søstra mi, så ga hun det videre til Christell da, for Christell var ganske ofte hos søstra mi, på Sofienberg.

Så sånn er det.

Men jeg snakka ikke så mye med Christell da heller.

Jeg var ikke sikker på om hun ville ha noe med meg å gjøre.

Jeg har liksom alltid vært en som har hatt stygge klær og kjedelig stil og sånn.

Mens hun har alltid vært populær og vellykket da.

Noe sånt.

Så jeg hadde litt sånn mindreverdighetskomplekser tidligere egentlig.

Før jeg ble butikksjef i 1998.

Da fikk jeg billån og kreditkort og kassakredit.

Og moren min døde i 1999, så da fikk jeg enda mer penger, siden hun hadde hatt noe slags livsforsikring.

Pluss at jeg fikk årslønn på over 300.000 inkludert frynsegoder.

Så da, i 1998 osv., så tenkte jeg, at da kunne jeg også kjøpe noen kule merkeklær og sånn da, og prøve å lære om det.

Jeg trengte jo også å ha klær og sånn da, for da var det hele tiden butikksjef-seminarer, møter på Oslo Plaza osv., og butikksjefturer mm.

Så da måtte man ha noen skjorter og dress og frakk og alt mulig da.

Så da kom jeg over noen av de mindreverdigskompleksene, som jeg hadde fått i oppveksten, pga. forskjellsbehandlingen i familien. Siden jeg ikke fikk så mye klær og sånt i oppveksten, og hadde dårlig råd på 90-tallet som student og vernepliktig og lavt lønnet rimi-medarbeider.

Mens Christell og Jan og Viggo og de var veldig vellykkede.

Ihvertfall tilsynelatende.

Så det hang igjen litt fra oppveksten, husker jeg.

Den her apartheid-politikken i familien vår.

Så da, i 1998, før jeg ble butikksjef, så hang det fortsatt igjen en del sånne ting, da jeg møtte Christell på jernbanestasjonen i Drammen, og fikk låne penger til å bruke i Syden da.

Men men.

Men etterhvert, da jeg ble butikksjef, så var jeg ikke så tynget av sånne ting.

For jeg var jo også i HV.

Og hadde også kjøpt meg ganske kul bil.

Og bodde også i Oslo sentrum.

Og var mye og festa med broren min og David Hjort og dem, som var ganske kule.

Og var god på internett, med å få tak i filmer og musikk osv., så jeg fikk mange bekjente på jobb osv.

Og hadde kult stereoanlegg, ny TV som jeg kobla PC-en til, parabolantenne og alt mulig sånt da.

Så etter den tida der, så har jeg ikke hatt så mye mindreverdighetskomplekser, pga. den omsorgssvikten jeg var utsatt for under oppveksten da.

Og det apartheid-greiene i familien.

Så sånn var det.

Men jeg fant meg ikke i å bli kødda med på Rimi, sånn som jeg ble på Rimi Kaldbakken.

Så da ville jeg heller finne på noe annet å gjøre, enn å slave rundt på Rimi resten av livet.

For det var aldri planen min at det skulle bli sånn.

Men da ville jeg heller jobbe i en jobb hvor jeg kunne ha mer alrighte kollegaer, og hvor jeg kunne nå lengre.

For jeg syntes ikke det var noe særlig ambisiøst, å bare jobbe som butikksjef, og bli hærsja rundt med, av butikksjef-assistenter, som gikk bak ryggen din, resten av livet.

Så sånn var det.

Så da begynte jeg å studere da, for jeg skjønte at ingeniører o.l, de kunne få bra jobb når de var ferdig utdannet.

Så jeg ville nok fått en bra jobb i 2005, hvis jeg ikke hadde blitt tullet med av HiO og lånekassa, i 2004, i Sunderland.

Og overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal.

Så her er det mye rart.

Men jeg får bare prøve å fortsette å ta opp disse problemene.

Vi får se.

Mer da.

Jo, jeg pratet med Christell, på en pub, i 88, var det vel.

Men da kjøpte Christell ganske mye øl, enda hun var bare 16.

Men hun så ganske moden ut for alderen, så hun fikk kjøpt halvlitere på pub, uansett.

Men da ble vi ganske fulle, så jeg husker ikke helt hva vi prata om.

Og den samme høsten, så prata jeg med Christell, da hun dro meg med på ungdomsdiskotek på Park hotell, en torsdag, i Drammen.

Og en annen gang, så skulle hun kjøpe bursdaggave, til ei jente i klassen sin.

Og da ville hun at jeg skulle være med da.

Så kjøpte hun en kaktus.

Så skulle hun ta av piggene og tre over en kondom da.

Det var visst vanlig gave til 16 år gamle jenter i klassen, ifølge Christell.

Så her var det mye rart.

Den gangen vi var på pub, så dro hun med meg på samme bussen hjem, som typen hennes da, Iver, fra Berger, eller om det heter Sande der han er fra.

Og da stoppa bussen ekstra lenge i Svelvik.

Og da gikk Christell for å pisse.

Og jeg visste ikke hvor doen var, på den puben i Drammen, så jeg gikk for å pisse da bussen stoppa i Svelvik, jeg og.

Og da fikk jeg høre av han Iver, at ‘skal du kikke nå’.

Så jeg vet ikke hva Christell kan ha fortalt til han Iver.

Alle de her gangene hun skulle ha meg med steder det siste året jeg bodde på Berger, skoleåret 88/89, det kan ha vært noe plott og.

At Christell er noe mafia-greier.

F.eks. den gangen jeg hadde meg med hun venninna hennes, Nina Monsen.

Da var det Christell som henta meg, og dro meg med opp til Nina, som var på besøk hos onkelen sin.

Og hun Nina hadde en bikkje.

En ung schafer.

Og vi drakk noen øl, hos meg, etter at Pia og Christell hadde gått hjem.

Og da begynte vi å ha sex etterhvert.

Hun Nina satt på noen musikkvideoer på VHS-spilleren som jeg hadde kjøpt i Oslo, samme året, fra pengene jeg tjente på CC, tror jeg det var.

Mens hun satt oppå meg, i en stol der da.

Så sånn var det.

Så havna vi på stuegulvet etterhvert, før jeg dro henne med ut på det gamle rommet mitt, i en vanlig seng der, for hun ville ikke ligge i vannsenga.

Men da lurer jeg på om hun ville ha bikkja til å angripe meg, eller noe.

Angripe mine private eiendeler kanskje.

Jeg var vel litt borte, for jeg var ikke akkurat vant til å ha sex på stuegulvet på den tida der osv.

Men men.

Så om det kanskje var noe plott, for jeg skjønner ikke hvorfor Christell absolutt skulle dra meg med opp til Nina.

Og mange andre ganger, så dro hun meg med på ‘lokalet’, i nabobygda, Selvik.

Et lokale som het Fremad.

Og der havnet jeg ofte nesten i bråk.

Jeg skjønte ikke hvorfor Christell absolutt skulle ha meg med dit.

Hun prata aldri med meg når vi var der.

Så her tror jeg det må ha vært noe tull.

Noe mafia-plott antagelig.

Og en gang, året før vel, så hadde jeg to jenter på besøk, natt til 17. mai tror jeg, eller om det var under Svelvikdagene, i 88.

Og da kom Christell opp i leiligheten jeg bodde i.

Midt på natta.

Og banka ikke på engang.

Og jagde disse nabojentene da, Lisbeth og ei annen jente.

Også dro Christell igjen, uten å forklare noe.

Og da var de jentene såpass redde, eller noe, så de bare gikk igjen.

Andre ganger så skulle Christell ha meg til å begynne å bruke lebepomade osv.

Hun kontrollerte vel hun Nina, vil jeg tro.

Dette var noen år før.

Så fikk hun Nina, (som jeg noen ganger rota med).

Hun fikk Nina til å sitte ved siden av meg.

Så når jeg hadde roet henne ned da, og vi skulle begynne å kline.

(Mens Christell observerte alt vi gjorde).

Så sier pluteselig Nina, at nei, du har ekkle, tørre lepper, så hun gadd ikke kline likevel.

Så da begynte selvfølgelig jeg å bruke lebepomade.

Og det samme gjorde Christell selv.

Hun sa sånn, ‘Ulf, æsj’, (en i klassen), ‘han har så lange negler og fett hår’, osv.

Så da begynte jo jeg å tenke på utseende osv.

At hun Christell manipulerte meg, for å få meg til å virke mer femi da.

Så hun er nok helt sikkert noe mafia.

Det er antagelig derfor jeg omtrent ikke har prata med henne under fire øyne, de siste 20 åra.

For hun tørr vel antagelig ikke å prate, for hun har kødda for mye med meg, opp gjennom årene.

Og jeg prøvde å prate med henne, sist nå i fjor.

På telefon her fra Liverpool.

Og da ville hun ikke prate om gamle dager.

Så hun Christell er nok noe mafia-dritt, så hun er det nok best å kutte ut, vil jeg tro.

Uten at jeg vet hvorfor hun driver med de her mafia-greiene.

Men det er vel broren hennes Jan, kanskje.

Hvem vet.

Men begge er kanskje like gode.

Det er mulig.

Så det er kanskje Haldis, Jan og Christell som er noe mafia.

Det er mulig.

Og nok også faren min, og også søstra mi da.

Så det er nok hele gjengen, fra Havnehagen der, muligens med untak av Viggo.

Det er bare at det er så mye tull fra alle sammen rundt meg, så det er ikke så lett for meg å begyne å grave i det her, for alle av dem er med på det, virker det som.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

8. januar 2009
Helene Sommer er kjent i Drammen. Cecilie, venninna til søstra mi, var også nesten som en kjendis i Drammen, og hu hang mye hos meg i Leirfaret osv.

Hei
Helene Sommer,

Between
Helene
Sommer
and You

Erik
Ribsskog

Today
at 1:38pm

husker
du meg?

Var det ikke du som var venninne med Cecilie Hyde og
søstra mi Pia, da jeg bodde i Oslo, i 1990, og var en helg i
Drammen, og var med dere i frisørsalongen din, Cutting
Crew(?), ikke langt fra Saga Kino, eller hva kinoen heter igjen i
Drammen?

Selv om jeg kanskje så litt noldus ut, jeg var
litt fattig da, så jeg følte meg litt dum med
noldus-hårfrisyre når jeg var på vorspiel omtrent i
frisørsalongen din.

Og etterpå så dro jeg
og Pia med Cecilie, over på Strømsø for å
kjøpe av noen pakistanere, (det var Cecilie og Pia som skulle
røyke det), men Cecilie fikk ikke kjøpt av pakistanerne
i Tollbugata vel, antagelig fordi jeg så så streight ut,
så de turte vel ikke selge, i tilfelle jeg var sivilpoliti,
eller noe.

Jeg bare så gjennom vennene til Jan, som er
broren til Christell, og jeg lurte på om kona hans, Hege fra
Rødgata, også kallte seg Snoghoj, uten ø, på
Facebook, som Jan, (men det gjorde hu ikke), så kikka jeg
tilfeldigvis gjennom vennene hennes, så huska jeg deg fra
frisørsalongen din, for det var så morsom vits, siden
det het Cutting Crew.

(Cutting, betyr jo klippe, og Cutting
Crew var også et 80-tallsband, så det var artig navn,
husker jeg vi syntes.

Så sånn var det).

Jeg
har ikke noe med Jan og Hege Snoghøj/Snoghøj å
gjøre nå lenger altså, jeg skulle bare ta opp noe
som jeg hørte i bryllupet dems, at Jan som 24 åring,
eller noe, begynte å rote med Hege, som da var 15, og venninna
til Christell, og på besøk som venninna til
Christell.

Så jeg syntes det var litt rart.

Så
takk for sist i Drammen i 1990, selv om det er snart 20 år
siden, og selv om du prata mest med Cecilie og søstra mi
vel.

Så sånn var det.

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det her tror jeg er den mest kjente sangen som Helene Sommer har vært med på, hvis jeg ikke tar helt feil:

PS 2.

Her er mer fra Cutting Crew:

25. desember 2008
Eva Olsen fra Svelvik. (In Norwegian).

Nå driver jo jeg å prøver å finne ut hvorfor familien min ikke gidder å sende klærna mine og vitnemålene mine osv., over til England, hvor jeg har bodd siden jeg ble jaget fra Norge i 2005.

Uten å ha gjort noe galt da.

Men men.

Jeg tenker blant annet på dette, at søstra mi ble hevet ut, fra faren min og Haldis sin leilighet, og måtte bo oppe hos meg, i Leirfaret, det siste halve året som vi bodde på Bergeråsen.

Før faren min solgte leiligheten i Leirfaret.

Men men.

Jeg trodde at det kanskje var fordi, som Christell sa, at Pia tok abort i huset til Haldis, hvor hun bodde fra 83 til 89, eller noe, da.

Og blødde ned senga og blødde nesten ihjel, sa Christell, rundt 1987 kanskje.

Men nå kom jeg på en annen mulig grunn.

Og det er at søstra mi fortalte meg, at en venninne hun hadde fra Svelvik, Eva Olsen.

At en gang søstra mi var aleine i huset til Haldis.

Så hadde hun med hun Eva Olsen fra Svelvik, og en gutt fra Berger.

Knut Aase eller noe kanskje.

Jeg husker ikke helt.

Men dem hadde ihvertfall hatt sex i dusjen til Haldis, fortalte søstra mi meg.

Så det kunne kanskje vært derfor, at søstra mi måtte flytte opp til meg.

Det er mulig.

Men men.

Jeg visste ikke sikkert hvem hun Eva Olsen var da.

Men jeg begynte jo å henge litt sammen med søstra mi og venninnene hennes, fra Svelvik osv., det siste året jeg bodde på Bergeråsen.

For jeg hadde ikke så mange kamerater der, for Petter og Christian og Tom-Ivar og Kjetil Holshagen.

Alle dem hadde flytta opp gjennom åra.

Men men.

Men hun Eva Olsen viste seg å være en pen dame med lyst hår og som mora dreiv et solstudio, på Strømsø i Drammen, like ved vannsengbutikken til faren min og Haldis.

Så det hendte jeg møtte hun Eva Olsen i Drammen noen ganger også.

Og jeg var med henne og søstra mi på ungdomsdiskotek, på Skyline, tror jeg det het, i Drammen, hvis jeg husker riktig.

Og da dreiv dem og ‘headbanga’.

For dem var heavy-fans da.

Så det så ganske rart ut, ihvertfall når søstra mi gjorde det.

Men men.

Men en gang så var jeg hos Cecilie Hyde, en annen venninne av søstra mi fra Svelvik.

Jeg behandla de venninnene til søstra mi omtrent som jeg behandla damene i klassen på Sande Videregående osv., og det var at jeg dreiv ikke å sjekka dem opp og sånn, men behandla dem som damene i klassen da f.eks., som sagt.

Så dro plutselig hun Eva Olsen med meg hjem til besteforeldrene hennes.

Antagelig fordi hun syntes jeg oppførte meg bra.

Og hun Eva Olsen hadde dårlig rykte i Svelvik og på Berger.

At hun var noe horete osv.

Men men.

Så hun trodde nok at besteforeldrene hennes skulle bli fornøyd da.

For jeg hadde vel rykte på meg, for å være en ordentlig kar som det ikke var noe tull med.

Hun Eva nesten presanterte det som at jeg var typen hennes da, virka det som.

At hun ville at dem skulle bli fornøyde med henne, og derfor dro hun med meg, sånn at dem kunne se at hun også kunne få tak i ordentlige gutter.

Noe sånt.

Men besteforeldrene ble ikke fornøyd.

For de begynte å ymte om han hun var sammen med da.

En kar fra Oslo, eller noe, som jobba i Se og Hør, tror jeg.

Med mørkt hår, kanskje 18-19 år, eller noe, da.

Et par år eldre enn hun Eva Olsen vel, som var et år yngre enn meg.

Så de besteforeldrene ble ikke fornøyd i det hele tatt.

Hele greia ble egentlig ganske flaut.

Fordi jeg skjønte egentlig ikke opplegget.

Jeg visste jo at hun hadde dårlig rykte, men jeg synes jo at hun var pen, og hun oppførte seg alltid bra ovenfor meg, så jeg hadde egentlig ikke noe klage på henne.

Men jeg var jo ikke akkurat typen hennes da.

Jeg kjente henne jo bare gjennom søstra mi og Cecilie Hyde osv.

Så jeg skjønte ikke helt opplegget.

Men hvis hun absolutt ville dra meg med, noen hundre meter, fra Cecilie og dem, til besteforeldrene hennes.

Så kunne vel jeg gjøre det liksom, uten at det var noe big deal.

Det hjalp for å unngå å kjede seg ihjel for eksempel.

Noe sånt.

Men men.

Men om det her var noe lureri fra Cecilie Hyde for eksempel.

Hvem vet.

Men men.

Og at hun Eva Olsen var noe Illuminati-hore f.eks.

Det kan kanskje være.

Og at han mørkhåra typen hennes i Se og Hør var noe Illuminati-medlem.

Det kan nok tenkes.

Men hvorfor hun ville dra meg med til besteforeldrene sine.

Det vet jeg ikke.

Sånn som hun tyske Dorthe Gensow, som bodde i samme studentleilighet som meg, i Sunderland, i 2004.

Hun syntes jeg også virka som noe Illuminati-hore.

Og at han tyske Iwo, eller om det skrives Ivo, da var noe Illuminati-medlem.

Noe sånt.

Men, om hun da trodde at jeg var typen hennes, også dreiv hun og hora med han Iwo.

Er det noe sånn disse Illuminati-horene driver med.

Det kan man lure på, mener jeg.

Hva faen det er de driver på med.

At de må ha en, som f.eks. meg, som behandler dem hyggelig og sånn.

Også har de en Illuminati-fyr, som de er hora til da.

Er det sånn det foregår, lurer jeg på.

Ikke spørr meg.

Men man kan kanskje spørre hun Dörthe Gensow eller hun Eva Olsen.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Nå kom jeg på at det kan også ha vært en tredje grunn til at søstra mi måtte flytte fra huset til Haldis.

Det kan ha vært fordi at søstra mi, hun satt på med en gutt fra Svelvik, som fyllekjørte uten lappen, tror jeg det var.

Eller om han hadde stjælt bilen til foreldra sine og kjørte uten lappen.

Noe sånt.

Og det var vel også hun Tina, som ble kallt Tina ‘Turbo’, som satt på med søstra mi og han som stjal bilen da.

Så kjørte de tre av veien på Grunnane.

Og der går veien ganske rett fram, så man kanskje lure på hvordan de klarte det.

Men men.

Men det som skjedde var at han gutten kjørte inn i en lyktestolpe eller en strømmast, eller noe, og strømmen gikk i Svelvik i mange timer.

Så jeg husker bestemora mi var litt skuffa over det her.

Hun likte jo ikke det, å høre fra andre pensjonister osv., at barnebarnet hennes satt på i den bilen.

Og Ågot klagde også noen år seinere, da jeg bodde i Oslo, på at Pia fløy så mye, som hun kallte det.

Så dette foregikk i flere år, denne flyinga til Pia.

Men men.

Nå tror kanskje folk at jeg hadde noe med det her å gjøre, siden jeg var broren hennes.

At jeg burde ha stoppa henne.

Men, jeg bodde i Leirfaret, og Pia bodde hos Haldis i Havnehagen.

Og Pia hang sammen med Christell mye.

Og jeg var mer eller mindre uønsket, i huset til Haldis.

For jeg og Haldis og farmora mi osv., vi hadde nesten en krig.

Fordi Haldis var på en måte en slags Yoko Ono-figur, i Olsen-familien, som farmora mi og faren min het.

Så jeg og farmora mi, og onkelen min Håkon, vi var motstandere av Haldis da, for hun hadde ødelagt en del av samholdet i familien da.

Men men.

Så jeg var nesten aldri nede hos søstra mi, i Havnehagen.

Så hvem som styrte hva der, det vet ikke jeg.

Men Pia hadde også en stebror der, halvbroren til Christell, Jan Snoghøj.

Og han mistenker jeg forresten kan være noe sånn Illuminati-medlem, og at han kan ha brukt Christell i noe plott f.eks.

Men men.

Og han Jan, han gikk ikke jeg så bra overens med.

Jan var vel kanskje åtte år eldre enn meg, eller seks år eldre kanskje.

Noe sånt.

Og han trente litt sammen med Viggo, og Jan var vel sånn 16-17 år kanskje, da jeg var ti år.

Så da skjønner man jo det, at jeg nok ble jaga litt rundt av han, nede hos Haldis, når han gikk på krykker og sånn, etter han kræsja og måtte på sykehuset, som skjedde et par ganger.

Så jeg var ikke så ofte der nede, for jeg gikk dårlig overens med Haldis og Jan.

Og også i perioder med Christell, for hun var også veldig sånn egenrådig og ganske bortskjemt egentlig, kan man kanskje si.

Men men.

Så søstra mi, hun kunne nesten like gjerne ha fortsatt å bodd i Larvik hun, for min del.

For da fikk jeg ihvertfall noen ganger prata med henne osv.

Men nede hos Haldis så var ikke det like enkelt.

Men vi dro noen ganger og besøkte muttern i Larvik sammen da.

Men det var søstra mi som hadde mye av kontrollen, for hun kunne komme opp å besøke meg i Leirfaret.

Men det var ikke like lett for meg å besøke søstra mi i Havnehagen, for der bodde også Haldis, Jan og Christell.

Så sånn var det.

Og jeg var nesten hver dag borte hos farmora vår, Ågot, på Sand, som var ca. 10-15 minutter å gå fra Bergeråsen.

Men søstra mi var mest i Havnehagen, for Christell og Pia lagde mat der, og varma opp kyllingboller og sånn.

Men jeg fikk ofte mat borte hos bestemor Ågot da, for jeg var vant til å gå dit etter skolen, fra jeg var sånn ni år, da jeg flytta til Berger.

Men der var nesten aldri søstra mi.

Jeg tror ikke hun gikk dit en eneste gang etter skolen, hun hang alltid med Christell og var i huset og familien til Haldis.

Men noe skjedde da, rundt juletider 1988.

Da skulle plutselig Pia flytte opp til meg, i Leirfaret.

Så hva som skar seg mellom Pia og Haldis, det er vanskelig å si.

For da jeg flyttet til Oslo, for å studere, i 1989.

Da solgte faren vår huset i Leirfaret.

Og da flytta Pia bort til Ågot.

Men de kjente nok ikke hverandre så godt.

Jeg trodde det kom til å gå greit, men Ågot klagde litt.

Hu begynte nesten å grine, et år etter ca., var det vel, at hu orka ikka all flyinga til Pia.

For dem var vel ikke så vant til hverandre.

Ettersom søstra mi var mest i familie med Haldis og Jan og Christell.

Og faren min da.

Mens jeg var mer i familie med farmora mi jeg da.

Og bodde aleine i Leirfaret.

Så det var nesten som om søstra mi like godt kunne ha bodd i Larvik fremdeles, for vi hadde ikke så mye kontakt, selv om vi bare bodde noen få hundre meter fra hverandre på Bergeråsen.

Så hva som foregikk nede i huset til Haldis, i de 5-6 årene som søstra mi bodde der, det vet ikke jeg så mye om.

Men det vet kanskje Pia eller Christell eller Jan eller Haldis eller faren min.

Det får man regne med.

Så sånn er det.

17. desember 2008
Mer telefonterror fra faren min. (In Norwegian).

5. desember 2008
Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.

Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.

Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.

Men men.

Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.

Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.

Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.

Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.

Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.

Så det var artig, husker jeg vi syntes.

Men men.

Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.

Og data dreiv vi også med.

Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.

En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.

Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.

Og plukking.

Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.

Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.

Men men.

Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.

Så da ble jeg kjent med han Øystein da.

Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.

Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.

Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.

I Markus Thranes vei, het det vel.

Men men.

Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.

Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.

Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.

Eller hus, var det kanskje.

Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.

Sånn hvitt hus.

Men men.

Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.

Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.

Men men.

Men huset lå ved fjorden.

Drammensfjorden.

Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.

Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.

Det er mulig.

Noe sånt.

Men men.

Men det jeg fikk flashback om nå da.

Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.

Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.

Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.

Men men.

(Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).

Men men.

Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.

Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.

Men men.

Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.

Laurizens bokhandel?

Jeg husker søren ikke.

Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.

Og der var det en som het Jostein, som jobba.

Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.

Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.

Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.

Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.

Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.

Fra bokhandelen i Drammen.

Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på nå.

Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.

Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.

Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.

Han var jo sammen med kusina til fattern.

Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.

Noe sånt.

Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.

I nabohuset.

Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.

Og andre ganger, da jeg var på besøk.

Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.

Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.

Like ved Statoil, på Lørenskog der.

Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.

Og det var gode burgere og.

Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.

Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.

Ku-land.

Ikke vet jeg.

Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.

Men men.

Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.

Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.

Så ble alt rosa.

Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.

Men men.

Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.

Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.

Men men.

Mer da.

Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.

En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.

Så så jeg bilen til faren til Øystein der.

Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.

Men men.

Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.

Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.

Så hadde han en ung afrikaner på besøk.

Faren til Øystein.

Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.

Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.

Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.

Jeg fortalte det til fattern.

For jeg synes det her var rart.

At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.

I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.

For seinere samme året.

Da jeg var russ.

Det her var våren 1989.

Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.

Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.

Så jeg drakk av ølflaska.

Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.

(Som jeg ikke visste hvem var).

At de klagde på at jeg drakk av flaska.

(Som enhver russ gjør vel).

Men men.

Hu Anita var der, men ikke han Øystein.

Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.

Hun gikk bare rundt der.

Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.

Men men.

Mer da.

Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.

Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)

Hva vet jeg.

Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.

Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.

Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.

Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.

Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.

Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.

Men jeg sa det ikke.

Men men.

For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.

Men jeg sa at jeg visste noe da.

Sa jeg en gang.

At jeg visste noe.

(Noe som ville få han til å holde kjeft da).

Men jeg sa det ikke.

For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.

(Selv om det var på faren).

Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?

Øystein var litt bortskjemt og sånn.

Eller veldig.

Men men.

Og han var litt nedlatende, noen ganger.

Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.

Det var litt dumt.

For Øystein var jo fra Korea.

Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.

Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.

Noe sånt pervo-greier.

Så, da er det ikke så lett å prate om.

For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.

Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.

Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).

Da kutta Øystein meg ut som kamerat.

I 1994, eller noe.

Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.

(Av en for meg uforklarling grunn.

For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.

Hvis det ikke var noe med søstra mi da.

At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).

Så det var litt spesiellt.

Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.

For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.

For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.

Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.

Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.

Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.

At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?

Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.

For å få noe på meg?

Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?

Hvem vet.

Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.

Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.

Så sånn er det.

Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.

Så sånn var det.

3. desember 2008
VG får Julebruskongen til å virke som en raring. (In Norwegian).

http://atvs.vg.no/player/?id=19947

VG, de hiver seg på, (eller skal vi si hermer), julekalenderbølgen de og.

Men men.

Men de prøver å få han Julebruskongen til å virke som en raring, i sin julekalender.

Men nå har jeg gått på skole og jobba, i et år, og har familie, i Drammen.

Så det er ikke noe rart med han Julebruskongen.

Det er sånn folk er i Drammen det.

Hvis du leser Drammens Tidende, online, http://dt.no/apps/pbcs.dll/forside, så står det ikke noe om Julebruskongen der.

Så det er rart, at Oslo-avisen VG, skal skrive om Julebruskongen, fra Drammen, når dette ikke er noe nyhet i Drammen.

Men i Oslo, så er det fullt karneval, omkring Julebruskongen, flere ganger i året, i landets største avis, VG.

(Som før het Verdens Gang).

(Før de forkortet navnet sitt).

Men men.

Hva skulle jeg skrive nå da.

Jo, hvorfor er Oslo-avisen VG, eller Verdens Gang, så opptatt av Julebruskongen, når Drammens Tidende ikke er det?

Det er snodig, vil jeg si.

Er dette noe form for utdriting, av Julebruskongen, vil jeg spørre om.

VG vil ha et rikere Norge, med forskjellige raringer da, sier de.

Men jeg lurer på, om de bare synes det er artig med disse raringene, og later som om de er på raringenes side, men egentlig så driter de de ut.

Det lurer jeg på.

Hvorfor spørr ikke VG Julebruskongen, om hvordan han ble så rar?

Hvordan oppvekst hadde han Julebruskongen da?

Han må vel ha blitt tulla med hele livet omtrent, for å bli så rar.

Hvis VG er opptatt av raringene, så prøv å finne ut litt om hvordan dem ble så rare og da.

Og ikke bare lag program om hvor rare dem er.

For da er det mobbing, mener jeg, som VG driver med.

For han Julebruskongen, han skjønner nok ikke det, at disse VG-journalistene, de synes han er en raring, og at programmet går ut på å drite ut Julebruskongen, og se på han raringen der.

Så det er feil perspektiv, vil jeg si.

Det burde ikke være sånn i Norge, at Norges største avis, finner fram alle raringene i Norge, og driter de ut, mens de later som at de bare vil vise fram et rikt Norge.

Det synes jeg er litt dårlig gjort ovenfor raringene.

Og man kan spørre om hva motivet til VG er, når dem driver med sånt.

Skal man ikke oppføre seg ordentlig mot sine landsmenn osv?

Folk sier jo ting, som at Drammen er et veikryss.

(Gjerne Oslo-folk).

Og at det er bedre, med en dram i timen, enn en time i Drammen.

Så det er tydelig, at det er noe med Drammen.

For, det er jo ikke bare et veikryss, det er jo to byer, Bragernes og Strømsø, som er på hver sin side av Drammenselva, og har vokst sammen til en by, da de fikk bro og sånn da sikkert.

Så det er jo skole og butikker og alt mulig der, selv om det ikke er like mye som i Oslo.

Men i Drammen, så kan man vel gå på gata, uten å bli nesten overfalt av tiggere, narkomane, nigerianske horer og gjengmedlemmer osv.

I hvertfall så kunne man det i gamle dager, da jeg gikk på skole der, i 1989 osv.

Men men.

Og dram er jo dyrt i Norge, så at det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen.

Tja.

Man blir vel fyllik da, hvis man må drikke en dram i timen.

Det er litt vanskelig å få tak på, akkurat hva det er med Drammen.

Men at det er motsetningsforhold, mellom Drammen og Oslo, det er nok ganske tydelig.

Siden Drammen blir såpass stigmatisert, i Oslo, og blir kallt veikryss.

Men hva som ligger bak dette, det er vanskelig å si.

Men man kan ikke vite alt.

Men noe er det nok.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg er forresten også født i Drammen.

Det glemte jeg i farta.

For jeg er fra Berger, som er tre mil syd for Drammen, eller noe, så Drammen er den nærmeste byen, med ordentlig sykehus osv.

Men men.

Men, da jeg bodde i Oslo, så husker jeg at det var sånn, at det var nesten flaut å være fra Drammen.

Eller, å være født i Drammen.

Alle skal være så kule og sånn, i Oslo.

Og amerikanske, eller amerikansk-aktige, kanskje?

Noe er det i hvertfall.

At dem skal være så sofistikerte osv.

Og høyt på strå og kule og høye på pæra da.

Så da blir man kanskje sett litt ned på, i Oslo, hvis man er født i, eller er fra, Drammen.

Det er mulig.

Men at det skal være så ille, med Drammen, bare fordi det er en mindre by.

Det er jo flust av mindre byer, rundt eller i nærheten av Oslo.

Men de andre byene, de sogner vel kanskje mer til Oslo, enn Drammen.

Drammen kan vel ikke sies å være en drabantby, for Oslo.

Drammen har jo drabantbyer selv, må man vel nesten kalle dem, eller forsteder, som Svelvik og Berger og Sande og Lier og sånn da.

Hvis jeg ikke sier noe feil nå da.

Men jeg vet ikke helt hva det her kommer av.

Men jeg tror det her er sånn som gjør folk forbanna, i de forskjellige byene.

Altså, at Oslo-folk og Drammens-folk, ikke går så bra sammen alltid kanskje(?)

Og Drammensfolk, var ikke så populære, ute i Selvik, husker jeg spesiellt.

At der skulle dem banke opp Drammensfolk osv., hvis dem kom på besøk.

Og det var vel sånn på Berger og vel.

Noe sånt.

Men men, sånn er det, det er vel kanskje bare sånn det er.

Men hva som ligger bak alt det greiene her, det er vel litt vanskelig å si.

For både Oslo, Drammen, Berger og Selvik osv., er jo alle steder i Norge.

Så det er kanskje litt rart, at norske folk, skal være så fiender, som det vel virker som.

Så her må det nok ligge noe å ulme, må man vel nesten si.

Men akkurat hva det er, det er kanskje vanskelig å si.

Men sånn er det kanskje i de fleste land.

At forskjellige byer og steder osv., har motsetninger osv.

Det er nok mulig.

Men om det er på samme måte som i Norge, det er vanskelig å si.

Men det er nok ikke tvil om at det nok er sånn i Norge, at det ikke hjelper alltid å være fra samme land, det er også motsetninger, imellom de forskjellige byene og stedene i Norge.

Så får vi se om det er mulig å finne ut mer om hva det her kan komme av.

Det blir spennende å se om er mulig.

Vi får se.

2. desember 2008