johncons

Stikkord: Drammen

  • Dame fra Drammen som sender rare Facebook-meldinger. (In Norwegian).

    Hei,

    Between
    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    October
    28 at 2:12pm

    hvem
    er du igjen da?

    Var det du som jobba på
    Gullskogen-senteret, og som var på Blix på Strømsø,
    da jeg var ute og festa med jobben, da jeg jobba på CC
    Storkjøp?

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

     

    Loading…

    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    Add
    as Friend

    November
    13 at 9:57am

    Report
    Message

    Skal
    vi se… Jeg jobbet på Gulskogen Senter rundt 93-94. Jeg jobbet
    også i Tine i 94-95. Da var jeg mye innom CC
    Storkjøp iallefall…

    Hmmm…

    🙂

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    13 at 7:47pm

    Hei,

    jeg
    flytta til Oslo i 89 for å studere jeg.

    Jeg bare prøvde
    å huske deg fra Drammen.

    Det var ikke du som var på
    Blix da vi gikk ut med jobben på CC Storkjøp, i 89?

    Er
    det der jeg husker deg fra?

    Jeg jobba på Rimi i mange
    år, og lurer litt på om det er noe tull med maten i
    Norge, Orkla osv., men hvordan var det i Tine da, var det ordentlig
    der, eller var det mye snusk?

    Erik

     

    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    Add
    as Friend

    Today
    at 12:41pm

    Report
    Message

    Hei
    igjen! Hehe – jeg var jo på Blix mange ganger, men aaaaaner
    ikke om jeg var der den gangen. Er jo snart 20 år siden, vettu
    😉

    Jeg jobba ikke så lenge for Tine heller. Alt virket
    ok der, bortsett fra sjefen min, hehe…

    Bor du i Drammen nå?

     

    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    Add
    as Friend

    Today
    at 12:42pm

    Report
    Message

    …og
    der så jeg at du bor i Liverpool…

    Knegg!

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 1:03pm

    Hei,

    ok,
    men hvorfor skal du ha meg som Facebook-venn, hvis vi ikke veit hvem
    hverandre er.

    Det er kanskje meg som er dum, men jeg aner ikke
    hvilken klasse du gikk i engang, eller om vi eventuellt har noen
    felles kjente.

    Så jeg er ikke helt med nå, må
    jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    Add
    as Friend

    Today
    at 1:21pm

    Report
    Message

    Hei
    igjen,

    Jeg antok at vi kjente hverandre fra ett eller annet
    før, selv om jeg ikke akkurat husker hva her og nå.

    Har flere Facebook-venner her inne som jeg ikke kjenner så
    godt, men som jeg har blitt bedre kjent med i ettertid. Noen legger
    mye i å ha en Facebook-venn, det gjør ikke jeg. Jeg
    bruker det stort sett til å opprettholde et kontaktnett jeg kan
    får brukt for (og vice versa) senere. Det er ingen big deal –
    bare å trykke "Ignore".

    Jeg har ikke 460
    bestevenner, lizzom…

    God helg!

     

    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    Add
    as Friend

    Today
    at 1:24pm

    Report
    Message

    For
    øvrig gikk jeg på Gjerde fra 86-89.

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:19pm

    Okey,

    jeg
    har saann 9-10 folk paa Facebook-sida mi, men hvis jeg faar 460
    venner jeg og, saa skal jeg adde deg.

    God helg ja.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    (Er paa noe kurs-greier
    her i England, saa har ikke de norske bokstavene her, som man sikkert
    kan se.

    Saa saann er det.

    Og jeg er fra Berger, saa jeg
    gikk bare paa Gjerde, i Drammen, skoleaaret 88/89.

  • Søkelys på Sykehuset i Østfold. (In Norwegian).

    Mange trodde sikkert at det hadde klikka for meg, da jeg gikk til angrep, på Sykehuset i Østfold, her for en del uker siden, på bloggen:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Moss%20Sykehus

    Det var i forbindelse med, at jeg syntes det skjedde en del merkelige ting, i forbindelse med at moren min døde på Moss Sykehus, i 1999.

    Det var for eksempel slik, at søsteren min, Pia, ringte meg på kvelden, og sa at muttern var død.

    Og så sa hun at vi burde dra til sykehuset, for det var visst sånn man gjorde når moren ens døde.

    Jeg jobbet jo som travel butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, på denne tiden.

    Men, jeg tenkte, at dette var viktig.

    Man burde prøve å gjøre ting riktig, når moren ens dør.

    Så jeg ringte butikksjef Irene, på Rimi Bjørndal, da klokken ble 7, neste dag.

    Og sa, at hun måtte få noen til å jobbe for meg, på seinvakta, på Nylænde, siden moren min hadde dødd da.

    Og assistenten min, på Nylænde, Stian Eriksen, han har var ganske ny i Rimi-systemet, så jeg lot Irene på Bjørndal, ordne dette, for hun var mer erfaren, etter flere års fartstid, som leder i Rimi, blant annet som ambulerende for distriktsjef Anne Katrine.

    Så henne visste jeg, at ville klare å ordne dette.

    Bjørndal var også en butikk, med mange flere ansatte, enn Nylænde, og hvis hun ikke fikk tak i folk der, så kunne hun jo bare ringe Anne Katrine Skodvin, så kunne hun ordne det.

    For jeg mente, at når moren ens døde, da måtte man nesten ta seg et avbrekk fra jobben, og markere dette, og ikke bare late som at det var en vanlig ting, og neglisjere å respektere ens mors død, uansett om forholdene i familien var rimelig turbulente opp gjennom årene.

    Det mente i hvertfall jeg.

    (Jeg tok aldri sånne telefoner vanligvis, hvor jeg sa at jeg ikke kunne jobbe.

    Jeg hadde da jobbet i Rimi, i syv år, men jeg hadde vel kun vært en dag syk,
    da jeg blødde neseblod, som ikke ville stoppe.

    Så jeg måtte til lege.

    Jeg lurer på om det var fordi jeg hadde jobbet for hardt, og var utslitt, på Rimi Bjørndal, i 96, eller 97, var det vel.).

    Men men.

    Men da jeg og søstra mi kom til sykehuset i Moss.

    (Jeg kjørte oss dit, i en Ford Sierra jeg hadde).

    Da, så virka de damene som jobba på sykehuset, helt forskrekka.

    Som om de stivna, og at her var det noe galt.

    For de satt i et rom, i 2. etasje der, eller hva det var.

    En slags resepsjon, virket det som for meg.

    Noe sånt.

    Og så måtte jeg og søstra mi vente i en time nesten.

    Så rulla de muttern opp på et minnerom, eller noe.

    Så sa hun sorg-sykepleieren, eller hva hun var, at det var vanlig å ta litt på den døde osv.

    Jeg hadde ikke fått sagt hadet, til muttern, noen dager før på sykehuset.

    Så jeg var litt i sjokk.

    For en sykepleier, hadde rullet muttern bort, på en brysk måte, like før jeg skulle si hadet til muttern, og jeg visste at hun antaglig kom til å dø, for det sa søsteren min, at sykehuset hadde sagt.

    Så jeg visste at det antagelig var siste gangen som jeg pratet med muttern.

    Så da synes jeg det var dumt, at sykepleieren, bare rullet muttern vekk, på en brå og brysk måte, før jeg fikk sjangsen til å si hadet.

    Så det var ikke så artig, at man ikke fikk sagt hadet til moren sin, når man stod der, og visste, at det nok var siste gangen man pratet med henne, pga. kreft osv. da.

    Så sånn var det.

    Så da hun sorg-medarbeideren, sa at det var vanlig, å ta på den døde osv., så tok jeg rundt skulderne, på muttern, og jeg la merke til, at hun veide nesten ingen ting.

    At hun var så lett.

    Og hodet, det så ut som om hun var kanskje 120 år.

    (Mye eldre enn noen dager før.

    Hun var vel ca. 50 år da.).

    Og munnen var formet som en sirkel.

    Som om hun var blitt torturert nesten, syntes jeg utrykket hennes så ut som.

    På en forfærdelig måte.

    Så hun hadde ikke noe fredelig utrykk på ansiktet, i det hele tatt.

    Så hun må ha hatt det forfærdelig, de siste dagene, som passerte, (kanskje en 4-5 dager), siden vi besøkte henne på sykehuset, like etter at vi fikk høre at hun nok ikke hadde så lenge igjen.

    Men jeg syntes det så ut som at noen hadde tullet med henne, og torturert henne, på en måte som gjorde at hun så 60 år eldre ut, på noen få dager, og med et forpint uttrykk, på ansiktet.

    Så jeg fikk nesten sjokk.

    Jeg prøvde å få kontakt med søstra mi, som stod i det samme rommet, for å kommunisere med henne om det her.

    Men hun bare stod der på en fjern, nesten avvisende måte, på en måte som virket som at hun ikke var motagelig, for kommunikasjon.

    Men men.

    Så ble muttern kremert i Moss Krematorium, noen dager senere.

    Det var vel bestemor Ingeborg, og tante Ellen, som ordnet mye av dette.

    Men søstra mi, og onkel Martin, ordnet også en del.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvem som ordnet hva.

    Men bestemor Ingeborg, ordnet en sammenkomst, på Hennie Onstad kunstsenter, mener jeg det var, etter kremasjonen, heter det vel.

    Men men.

    Hva som skjedde i forkant av kremasjonen, er et kapitell for seg selv.

    Vi var ute i god tid.

    Jeg kjørte Ford Sierraen, og søstra mi Pia, og broren vår, (halvbroren, vi har samme mor), Axel (Thomassen, fra Oslo), satt på.

    Søstra mi sa vi måtte kjøpe blomster, så vi kjøpte tre roser i en blomsterforretning, i Moss.

    Vi hadde fremdeles god tid, over en time, til begravelsen, eller kremasjonen da.

    For søstra mi, Pia Ribsskog, eller Pia Charlotte Ribsskog, som hun vel kaller seg nå, at hun nå også bruker mellomnavnet, så det ut som, på handicapforbundets websider, hvor hun jobber, er det vel.

    Hun hadde fått veibeskrivelse, av onkel Martin.

    Så hun skulle forklare veien.

    Men hun bare rota, og forstod ikke veibeskrivelsen, som onkel Martin hadde gitt henne, i det hele tatt.

    Så vi ble kjørende rundt, i området rundt Moss der, i en times tid.

    Uten å være i nærheten, av å finne Moss Krematorium da.

    Jeg spurte en del folk, men de sa ikke riktig vei.

    De virka oppskaket, av å se meg, og ‘gura’, mer eller mindre, og klarte ikke å snakke omtrent, langt mindre forklare veien til krematoriumet.

    Så det var som et mareritt omtrent.

    Men, så havnet vi inne i Moss, igjen.

    Jeg husker, da jeg og faren min, og Christell og Haldis, kjørte til Stavanger, i 1981, eller noe, for å besøke søsteren og svogeren til Haldis der.

    De bodde ut mot Sola der.

    Så fant ikke faren min veien.

    Vi kjørte i en stor amerikaner han hadde.

    En varebil, 5 meter lang, Ford Lincoln Continental, var det vel.

    Jeg måtte ligge bakerts, der hvor varene pleide å ligge.

    Christell satt vel i baksetet.

    Og fattern og Haldis forrerst da.

    Jeg var vel sånn 11 år kanskje.

    Sommeren det året jeg fyllte 11 år, var det vel.

    For jeg mener å huske, at vi bada, på Sola strand der.

    Og de hadde skikkelige bølger der, ikke som i Drammensfjorden, for dette var nesten som åpent hav.

    Men men.

    Da fant ikke faren min fram til der søstra til Haldis bodde.

    Så da betalte han en taxi, for å kjøre foran, til dit søstra til Haldis og mannen hennes, bodde, ut mot Sola der.

    Jeg tror det var tante Leta, eller tante Lete, eller noe, som hun ble kalt.

    Og onkel Per.

    Noe sånt.

    Hvis ikke det var de, (onkelen og tanta til Christell), som bodde i Bergen da, det er mulig, Christell hadde også en onkel og tante der, som jeg og søstra mi traff i hvertfall en gang, i det gamle bedehuset, i Rødgata i Drammen, i et familieselskap, som jeg måtte være med på, som jeg ikke ble forklart hva var i anledning av, høsten 89, var det vel.

    Og Christell var vel ikke med, men jeg og søstra mi, og onkelen og tanta til Christell, fra Bergen, som drev butikk, dem var vel med.

    Jeg hadde hatt noen andre slektningen til Haldis, boende i leiligheten min, i Leirfaret.

    De hadde blitt plasert i vannsenga, i det gamle rommet til faren min, (som han aldri hadde brukt, for han sov alltid nede hos Haldis), som jeg hadde overtatt.

    Så måtte jeg ligge i en vanlig seng, på mitt gamle rom da.

    Men men.

    Og de stakk hull på vannsenga.

    Og jeg ble stressa for Haldis og faren min, de dreiv å kokte noe suppe, på kjøkkenet mitt, så de fløy opp og ned fra Haldis da, noe de aldri pleide å gjøre.

    Så jeg gikk nesten inn i sjokk, eller noe, siden huset mitt var invadert, vil jeg si, så jeg orka ikke å gå på jobb, den lørdagen, på CC Storkjøp.

    Og da kom jeg til å nevne det, at jeg hadde ringt CC, og sagt at jeg var syk, (noe som ikke var langt fra sannheten i det hele tatt, grunnet denne herjingen, til Haldis & Co.).

    Og det skjedde bare en gang, (eller to ganger var det kanskje, og jeg kom vel også en gang en god del timer for sent, pga. forsoving, når jeg lå over hos ei venninne til søstra mi, Cecilie Hyde, i Svelvik, i 1990, da hu Cecilie sa, at bestemora hennes, skulle vekke meg, men at dette ikke skjedde, før farmora mi, Ågot, ringte fra Sand, hvor hun hadde blitt oppringt av noen.), at jeg ringte å sa jeg var syk, når jeg ikke var det, mener jeg å huske.

    Enda jeg var bare 18, og russ osv., og tok ikke jobben så alvorlig, for det var bare en ekstrajobb, ved siden av skolen.

    Så skolen var første prioritet da.

    Men han butikkonkelen til Christell, fra Bergen, han likte ikke dette, at jeg hadde ringt CC, og sagt jeg var syk.

    Så han forrandret nok mening om meg, til det mer negative, da han hørte dette.

    Men nå tror jeg ikke at han helt skjønte hele bildet, med dette fremmede paret, i dobbeltsenga, på rommet som da var mitt.

    At de lagde hull i vannsenga.

    Og at jeg måtte sove på det gamle rommet mitt, hvor det vel var litt kaldt og i en ikke så god seng osv.

    (Jeg var ganske bortskjemt og ganske snobbete, for jeg hadde jo da hatt en egen leilighet, og også masse lommepenger, siden jeg var ni år, altså fra 1980, og dette var i 1988, altså etter at jeg hadde bodd i min egen leilighet, i åtte år.

    Så jeg var nok litt mer bortskjemt, enn vanlige ungdommer.

    Og jeg var også vant til å ha det fritt, med at jeg skulka kanskje skolen, en gang i uka, eller noe, uten at noen sa noe.

    Jeg ble ganske mye mobba, så jeg trengte litt ekstra avbrekk, fra skolen osv.

    Så om jeg ble borte to dager, på et år, fra CC Storkjøp, så var ikke det så værst, til å være meg, for jeg hadde veldige dårlige vaner, når det gjaldt fravær, fra skolen.

    Så sånn var det).

    Så jeg var ikke helt meg selv da.

    Også pga. suppekokinga, og flyinga, og stressinga, til faren min, og Haldis.

    Og jeg var også beordret, å være med på dette, noe, for meg i hvertfall, obskure familieselskapet, som Haldis og faren min hadde, i leiligheten til Jan, i det gamle bedehuset, eller filadelfia, eller hva det var, i Rødgata i Drammen.

    Menighetshus, heter det kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg var ikke helt meg selv den dagen der nei.

    Men men.

    Jo, så jeg gjorde det samme i Moss.

    Jeg parkerte bilen, i Moss Sentrum, og fant drosjestasjonen.

    Så fikk jeg en drosje til å kjøre foran oss, til Moss Krematorium da.

    Og drosjene, de så at jeg var i dress, og hørte vel at jeg ikke var fra Moss, så de skjønte situasjonen, med en gang.

    Så en drosjesjåfør, kjørte foran oss, til Moss Krematorium da.

    Og skulle ikke engang ha betalt.

    Han bare vinka, at her var det, og fortsatte å kjøre.

    Så det må jeg si, at det var veldig bra gjort, av drosjene i Moss.

    Så det skal si fra til hu kusina mi, i Moss, er det vel hun bor, Heidi, som er på Facebook-sida mi, og som er på jorden rundt reise nå.

    At det var bra av drosjene i Moss, for han som hun er gift med.

    En som jeg ikke husker navnet på nå, men som nok helt sikkert har et eller annet navn.

    Han jobber nemlig som drosjesjafør i Moss.

    Så det skal jeg si fra ordentlig om, en gang, hvis jeg får sjangsen til det, at det var skikkelig bra gjort av dem.

    Så sånn var det.

    Men hva søstra mi dreiv med.

    Hu og Martin er jo så surrete og skrullete, så de har jo ikke iq nok til å komme seg gjennom hverdagen på en ordentlig måte.

    Eller hvordan man skal forklare det.

    Så de må være forstyrrede, eller totalt hjernedøde nesten.

    I hvertfall en av de.

    Søstra mi, fortalte meg jo, at hun visste veien til Moss Krematorium.

    Men hun var jo helt som om hun var et annet sted.

    Og visste jo ikke veien, i det hele tatt.

    Så hun søstra mi, hun vil jeg advare mot.

    For da blir hun bare fjern, og later som at dette ikke er noe som hun kan stilles til ansvar for.

    Så hun er ikke sånn at man kan stole på henne, når hun lover noe, eller sier noe.

    For hun tar ikke ansvaret, som da, når hun sa hun visste veien, men ikke visste det likevel.

    Hun sier ikke unnskyld, eller noe, i sånne situasjoner.

    Hun er vel kanskje litt forstyrra, eller kanskje nesten litt hjernedød, vil jeg si.

    En av de.

    Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men helt normal er hun nok ikke, når hun oppfører seg sånn.

    Så sånn er det.

    Så var kusina vår, fra Sveits, Rahel Savoldelli, dattra til tanta vår, søstra til muttern, Ellen, der.

    Rahel, hun klappa meg på skuldern, for å trøste meg da.

    Så gikk vi inn i krematoriumet.

    Jeg åpnet døra da.

    Siden jeg var den elste sønnen, så skulle jeg vel det da kanskje.

    Noe sånt.

    Det virka som at Rahel ville at jeg skulle gå inn døra der først, ihvertfall.

    Så om det var noe dem hadde planlagt, at hun skulle få meg til å gå inn først da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så satt jeg meg på venstre side der, og alle de andre i familien, satte seg på venstre side der.

    Men Rahel satt seg på høyre side, av en eller annen grunn.

    (Nå kjenner ikke jeg til sånne kirketing så særlig, så jeg vet ikke om det betyr noe, i det hele tatt, at hun satt seg på andre siden av midtgangen der, i kirken, og kjeda seg, og gjespa vel også vel, tror jeg.

    Men hun er sånn teaterskuespillerinne, i Berlin, så hun er kanskje litt spesiell, pga. det.

    Det er mulig.

    Og hun har gått på noe Steinerskole og sånn, så det er mulig folk blir litt eksentrikere da, eller noe, det er mulig.

    Jeg kjenner ikke så mye til det Steinerskole-opplegget heller.

    Annet enn at da jeg bodde noen uker i London, etter at jeg flyttet fra Sunderland, i 2005, så prøvde jeg å finne et sted der, å slappe av, hvor det ikke var så mye folk.

    Og i Hyde Park, så fant jeg en benk, som man kunne sitte på og prøve å roe seg ned litt på.

    Det var mye folk i London, naturlig nok.

    Og den benken var dedikert til Rudolf Steiner, grunnleggeren av Steinerskolen, som pleide å sitte på den benken, i Hyde Park, stod det.

    Men annet enn det, så kjenner jeg ikke så mye til det Steinerskole-opplegget.

    Så sånn er det).

    Men men.

    Og også iår, så har jeg hatt noe problemer, med Sykehuset i Østfold.

    Sykehuset i Moss, er en underavdeling, av sykehuset i Fredrikstad.

    Så hvis man ønsker å ringe sykehuset i Moss, så må man ringe til sykehuset i Fredrikstad, så setter de en over, til en person, på sykehuset i Moss.

    Ikke til et sentralbord, i Moss, men til en telefon, i Moss.

    Så sentralbordet, for sykehuset i Moss, ligger i Fredrikstad.

    Så det ble mye surr, hvis man ville prate med noen i Moss, for de i Fredrikstad, de bare satte en over til en person, på sykehuset der, og det var vanskelig å skjønne hvem man ble satt til å prate med osv.

    Så det var litt som noe Kafka kunne ha diktet opp.

    F.eks., i Vestfold, så er det det samme systemet.

    Med Sykehuset i Larvik, og Sykehuset i Tønsberg.

    At Sykehuset i Tønsberg, er hovedsykehuset, og at Sykehuset i Larvik, er kun et lokalt sykehus.

    Men i Vestfold, så har det lokale sykehuset, i Larvik, eget sentralbord.

    Så da kan man bare ringe sykehuset i Larvik direkte.

    Man trenger ikke ringe først til Tønsberg.

    Men i Østfold, så er ikke dette mulig.

    Det virker som at sykehuset i Moss, ikke har et eget telefonnummer.

    Jeg spurte i Fredrikstad, om dette, men fikk ikke noe telefonnummer, til sykehuset i Moss.

    Og jeg ringte også Moss kommune, og spurte de, om telefonnummeret, til sykehuset i Moss.

    Og jeg ble da gitt telefonnummeret, til, nettopp, sentralbordet i Fredrikstad.

    Så det har vært uoversiktelig, vil jeg si, for meg, å prøve å finne ut, om moren min døde av kreft, eller av selvmord, som fastlegen min, i Helgeroa, (som kjenner mormoren min Ingeborg, og onkelen min Martin), synes å mene, fra hva jeg har sett han skrive.

    Så jeg vil si at dette systemet, som Sykehuset i Østfold har, med at Sykehuset i Moss, har sentralbord i Fredrikstad.

    Det er en uting, som skaper kaos, for folk som prøver å ringe, for å få prate med riktig medarbeider, ved sykehuset i Moss.

    Så her kan de skjule forskjellige ting, for folk som ringer, pga. denne byråkratiske løsningen, vil jeg tippe.

    Men folk sier kanskje, at neida Erik, nå har det nok klikka for deg, det er vel ikke noe tull med Sykehuset i Østfold, det skjønner alle, at sykehus-folk, de er som Florence Nightingale osv. de, så de er fine.

    Ja, det tror kanskje folk.

    Og vi nordmenn, vi blir flasket opp med, og får hele tiden høre, at Norge er verdens beste land.

    Men se hva de sykehus-folka, i Østfold, har holdt på med.

    De har hatt julebord, på likhuset!

    Da skjønner vel alle, håper jeg, at disse folka nok ikke kan være særlig normale, men nok er troendes til litt av hvert, og at man nok egentlig burde prøve å holde seg litt unna disse syke sykehus-folka, eller hva man skal kalle dem.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om det julebordet, som ble arrangert på likhuset, ved sykehuset i Fredrikstad:

    Festet på likhuset

    Obduksjonsbenken ble dekket med hvit duk, øl og stearinlys. På kvelden var det duket for julebord – ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

    Ledelsen ved sykehuset har forsøkt å holde hendelsen hemmelig, skriver VG.

    Patologene og andre som har obduksjonssalen som arbeidsplass, skal ha vært helt uvitende til hva portører og andre bedrev denne spesielle kvelden.

    – Vi ser alvorlig på hendelsen. Dette er ikke akseptabelt, sier informasjonsdirektør Trond Degnes ved sykehuset til avisen.

    Sykehuset bekrefter hendelsen og beskriver den slik: I forbindelse med en juletilstelning utenfor sykehuset i desember ble det avholdt selskapelig aktivitet i sykehusets obduksjonsrom.

    Internt ved sykehuset var det mandag denne uken et oppvaskmøte. Ingen vil si noe om hvilke konsekvenser festen får for deltakerne.

    http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article545089.ece

    PS 2.

    Kanskje det var flere enn meg, som hadde en bestefar, som ikke likte å gå til legen.

    Kan det ha vært en grunn for det, eller var han bare litt som en raring, som man kanskje trodde?

  • E-post fra politiet i Drammen. (In Norwegian).







    Google Mail – SV: Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    SV: Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.





    Ragnhild Anna Aasen

    <ragnhild.anna.aasen@politiet.no>





    Tue, Nov 4, 2008 at 1:47 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Din mail er videresendt til kriminalvakta ved politiførstebetjent Thor Ingolf Johansen.

    Mvh Søndre Buskerud politidistrikt

    Postmottaket

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Lagt inn: 4.november2008 14:01

    Lagt inn i: Postmottak PDI Søndre Buskerud

    Diskusjon: Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.

    Emne: Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.

    Hei,

    nå har jeg anmeldt faren min, Arne Mogan Olsen, for telefonsjikane.

    Og jeg er også i en prosess, med å få tak i advokat, gjennom fri rettshjelpsordningen, for å anmelde faren min, for omsorgssvikt, siden han lot meg bo alene, på Bergeråsen, i Leirfaret 4 B, og Hellinga 7 B, fra jeg var ni år, i 1980.

    Etter å ha pratet med en som heter Johansen hos dere, som anbefalte meg, å kontakte Fylkesmannen, for å søke om fri rettshjelp, for å få advokat, i forbindelse med den anmeldelsen om omsorgssvikt da.

    Faren min, bodde jo i Havnehagen, sammen med dama si, Haldis Humblen, hennes datter Christell Humblen, hennes sønner Viggo og Jan Snoghøj, og min søster, Pia Ribsskog.

    Jeg kom til å tenke på en gang, rundt 1987 eller noe, da Christell og Pia, var på besøk hos meg, i Leirfaret.

    Da nevnte Christell, at Pia hadde hatt en abort, og nesten blødd ihjel, i Havnehagen der.

    Pia og Christell og Jan, nevnte også, da vi var i Kristiansand, i 89, at faren min hadde misbrukt Pia, som lita jente.

    Så jeg lurer på om det misbruket kan ha fortsatt i Havnehagen, også seinere.

    Nå kutta jo jeg ut faren min, etter at Pia og Christell og Jan, fortalte om dette med misbruket hans av Pia.

    Og jeg har bare hatt kontakt med faren min et fåtall ganger, siden dette.

    Så derfor var det jeg anmeldte han for telefonsjikane, da han ringte 20 ganger, på tre uker, for noen uker siden.

    For vi har jo nesten ikke hatt kontakt, de siste 20 årene.

    Og før det, så lot han meg jo bo ti år alene, på Bergeråsen.

    Så jeg mistenker også, at Christell kan ha blitt lurt av Pia, og at det egentlig kan ha vært noe barnefødsel Pia hadde.

    Jeg hadde ikke så mye kontakt med dem, på den her tida, for jeg bodde jo aleine i Leirfaret, og hadde mest kontakt med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som bodde på Sand.

    Så det kan godt være at det ligger noe barnedrap og/eller incest, bak den her aborten, eller ‘aborten’, som Christell prata om.

    Så jeg tror det kan ha vært mye rart som har foregått nede i det huset til Haldis i Havnehagen.

    Så derfor bestemte jeg meg for å anmelde dette.

    Søstra mi, sa også, for noen år siden, at han Viggo Snoghøj, som også bodde i det huset, at han nå var en slags gigolo, for en dame, i USA.

    Og ei venninne av Christell, som het Nina Monsen, som også bodde, mer eller mindre, i det huset, på begynnelsen av 80-tallet.

    For hun bodde egentlig hos onkelen sin, så da tok Haldis seg av henne, i noen år da, for senere, virker det som, å skyve henne fra seg.

    Hun tok selvmord, på Bergeråsen, på slutten av 90-tallet, fikk jeg høre, igjen fra søstra mi, Pia Ribsskog.

    Så disse her, Haldis og faren min, og Jan og de.

    De er ikke så omsorgspersoner, noen av dem.

    Så derfor lurer jeg på hva som kan ligge bak det her, med den aborten eller ‘aborten’, til Pia, og det selvmordet til Nina Monsen, og det her gigolo-greiene til Viggo Snoghøj.

    Så da ville jeg gjerne si fra om det jeg visste om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • Facebook-melding til Iver, eks-typen til stesøstra mi Christell Humblen, fra Drammen. (In Norwegian).

    Heisann
    Iver,

    Between
    Iver
    S Karlsen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 11:34am

    jeg
    kontakter deg, pga. en episode som skjedde, på slutten av
    80-tallet, i 88 eller 89, da du var sammen med stesøstra mi,
    Christell Humblen.

    Da dro Christell med meg på pub i
    Drammen, hvor hu fikk servering, enda hun vel bare var 16 år
    da.

    På Bragernes, ikke langt unna gamle Mekka Matsenter,
    hvis noen husker den butikken fremdeles.

    Men men.

    Og da
    fikk hu meg til å drikke mye øl.

    Så var du
    og noen kamerater, sikker fra den såkallte ‘stripe’-gjengen, på
    Sande VGS., som søstra mi, Pia Ribsskog, prata om.

    Og
    da, når bussen kom til Svelvik, så venta bussen lenge
    ovenfor Svelvik-senteret, av en eller annen grunn.

    Og da gikk
    stesøstra mi for å pisse.

    Og da hadde jeg sitti
    og holdt meg, helt fra Drammen, for jeg var full og måtte på
    do jeg og, for jeg var ikke kjent på den puben i Drammen, så
    jeg visste ikke hvor dassen var osv.

    Men men


    jeg gikk også for å pisse, da bussen stod der så
    lenge, ovenfor Svelvik-senteret.

    Og da sa du, ‘skal du se nå
    da’.

    Enda jeg hadde ikke noe interesse av å se hu
    Christell pisse.

    Jeg hadde sett hu naken før, så
    det var ikke så spennende liksom.

    Men hvorfor skal man
    behøve å få sånne idiot-kommentarer slengt
    etter seg, bare fordi man må pisse, når man sitter på
    bussen?

    Det var jo mørkt og, og det var et stort
    byggeområdet, og jeg gikk ikke i nærheten av stesøstra
    mi, i det hele tatt.

    Så hvorfor begynte du å bable
    om det?

    Var det noe Christell hadde sagt til deg før,
    at jeg pleide å gjøre sånne ting?

    Det her
    lurer jeg på, for det er noen som driver å kødder
    med meg nå, så jeg prøver å finne ut hva som
    foregår.

    Og det her virka som noe kødding fra
    Christell, eller deg, så det skulle jeg gjerne likt å
    vite mer om hvordan hang sammen.

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

  • Lufthansa-staff must have a lot to do. They first wrote to me at erikribsskog@gmail.com, and not eribsskog@gmail.com, I discovered now. Probably busy.

    Google Mail – Your email dated 9 August 2008 / Feedback number 20627974

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    Your email dated 9 August 2008 / Feedback number 20627974


    Feedback.Germany@dlh.de <Feedback.Germany@dlh.de> 19 August 2008 10:01

    To: erikribsskog@gmail.com


    Dear Mr Ribsskog

     

    Thank you for your email dated 9 August 2008.

     

    We were very sorry to learn about the occurring

    problems regarding your immigration into the United States on 25 February 2005

    and can well understand how upsetting this situation must have been for you.

     

    To our regret, we were unable to research this matter

    owing to the travel date years ago. We however would like to inform you that

    usually, necessary immigration forms are in fact handed out on board to

    Lufthansa passengers travelling to the United States and we are unable to

    advise why this was obviously not done in your case.

     

    As it is nonetheless unclear if this lapse from our

    side was in effect the reason for the denial of your entry into the country, we

    suppose that there might as well have been another cause on hand.

     

    In this context, we wish to enlighten that in general, it

    is our passengers’ own responsibility to provide all relevant travel

    documents throughout the entire travel in accordance with article 13 of the

    General Terms and Conditions of Carriage. Otherwise, penalties apply upon

    arrival for the operating carrier as well as the travelling guest. Thus, any

    document checks by Lufthansa employees will not release the customer from his

    self-reliance in order to prevent any penalty in his personal interest and the

    interest of the respective airline. Your understanding of our position in this

    matter would be highly appreciated.
     

     

    Dear Mr Ribsskog, although we are unable to

    assist your further in this matter, we hope that you will continue to place

    your trust in Lufthansa and consider our airline for your future travel plans.

     

    Yours sincerely

    Petra Zimdars  

    Deutsche Lufthansa AG

    Customer Relations

    33322 Gütersloh

    Fax: 01805/838005

    Sitz der Gesellschaft/Corporate Headquarters:

    Deutsche Lufthansa Aktiengesellschaft, Köln

    Registereintragung/Registration:

    Amtsgericht Köln HR B 2168

    Vorsitzender des Aufsichtsrats/

    Chairman of the Supervisory Board:

    Dipl.-Ing. Dr.-Ing. E.h. Jürgen Weber

    Vorstand/Executive Board:

    Wolfgang Mayrhuber (Vorsitzender/Chairman)

    Stephan Gemkow

    Stefan Lauer

     

     








    Google Mail – Your emails dated 08 ans 27 August 2008 / Feedback number 20627974







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Your emails dated 08 ans 27 August 2008 / Feedback number 20627974





    Feedback.Germany@dlh.de

    <Feedback.Germany@dlh.de>





    Wed, Aug 27, 2008 at 6:26 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com




    Dear Mr Ribsskog

     

    Thank you for your email dated 26 August 2008.

     

    To our regret, you obviously did not receive our reply

    to your earlier writing from 8 August 2008 that we sent to you per email on

    19 August 2008. For this reason, we resend our previous letter today

    with this email.

     

    On 19 August 2008 we wrote:

     

    Dear Mr Ribsskog

     

    Thank you for your email dated 9 August 2008.

     

    We were very sorry to learn about the occurring

    problems regarding your immigration into the United States on 25 February 2005

    and can well understand how upsetting this situation must have been for you.

     

    To our regret, we were unable to research this matter owing

    to the travel date years ago. We however would like to inform you that usually,

    necessary immigration forms are in fact handed out on board to Lufthansa

    passengers travelling to the United

    States and we are unable to advise why this

    was obviously not done in your case.

     

    As it is nonetheless unclear if this lapse from our

    side was in effect the reason for the denial of your entry into the country, we

    suppose that there might as well have been another cause on hand.

     

    In this context, we wish to enlighten that in general, it

    is our passengers’ own responsibility to provide all relevant travel documents

    throughout the entire travel in accordance with article 13 of the General Terms

    and Conditions of Carriage. Otherwise, penalties apply upon arrival for the

    operating carrier as well as the travelling guest. Thus, any document checks by

    Lufthansa employees will not release the customer from his self-reliance in

    order to prevent any penalty in his personal interest and the interest of the

    respective airline. Your understanding of our position in this matter would be

    highly appreciated.
     

     

    Dear Mr Ribsskog, although we are unable to

    assist your further in this matter, we hope that you will continue to place

    your trust in Lufthansa and consider our airline for your future travel plans.

     

    Yours sincerely

    Petra Zimdars  

    Deutsche Lufthansa AG

    Customer Relations

    33322 Gütersloh

    Fax: 01805/838005

    Sitz der Gesellschaft/Corporate Headquarters:

    Deutsche Lufthansa Aktiengesellschaft, Köln

    Registereintragung/Registration:

    Amtsgericht Köln HR B 2168

    Vorsitzender des Aufsichtsrats/

    Chairman of the Supervisory Board:

    Dipl.-Ing. Dr.-Ing. E.h. Jürgen Weber

    Vorstand/Executive Board:

    Wolfgang Mayrhuber (Vorsitzender/Chairman)

    Stephan Gemkow

    Stefan Lauer

     

     






    PS.

    Ante Valente, is really a Lappish chef, played by Norwegian comedian Herodes Falsk, from Drammen, the nearest big town, from where I used to live in Norway, Berger, before I moved to Oslo, in 1989.

    The first name ‘Ante’ is Lappish, the last-name, is taken from a food-program chef, on Norwegian tv-channel, TV-Norge, Gino Valente, who made Italian food etc., in the nineties.

    I sometimes use this comedy-name as a nick, when I don’t want to use my own name for some reason etc.

    The first years, that I had the internet, then I didn’t like to use my own name, to register on internet-sites etc., so I often just wrote ‘Ante Valente’ etc.

    Which I also did from old habbit, when I registered the erik.ribsskog@googlemail.com, e-mail account, in 2006, so it lookes a bit stupid.

    But this was on a day in 2006, when I had the early-shift, at Arvato, and it was before the e-mail rules, and internet-rules, really became strict.

    But I was a bit tired, so I just wrote Ante Valente, by old habbit, I didn’t think of the fact, that it would look stupid on the e-mails.

    Just to try to explain.

    Here’s more about Ante Valente.

    (This is 80’s/90’s humor, which was considered stupid even then, so it’s maybe not so funny now, but anyway):

    Today we’ll learn to make the famous reindeer-sandwich from Karasjok (in northern Norway).

    But before we start, we have to relax completely.

    How do we relax completely?

    With massage?

    No, no, no. (Said in a Lappish way).

    With jacuzi?

    No, no, no.

    With liquer?

    Yes, yes.

    Now we are relaxed.

    Now we have to make the food.

    Where’s the reindeer?

    (Looks in the cupboards etc.).

    No reindeer here.

    Yes, yes, yes.

    Then we have to make snowmobile-sandwich instead.

    First we need two big slices of bread.

    And then butter.

    Yes, yes, yes.

    And then spread.

    Spread is important.

    (Pours on liquor).

    How do we prepare snowmobile-sandwich?

    Should it be barbequed?

    No, no, no.

    Should it be shaked?

    No, no, no.

    It should be drunk!

    (Puts the bread-slices the food-processor).

    Maybe we have forgotten a bit spread.

    (Poures on more liquor).

    Let’s hope that we haven’t used to much butter.

    See you next week!

  • Nå har jeg kasta ut hun tyske eller sveitsiske kusina mi fra Facebook, så nå må jeg plage Tim. (In Norwegian).

    Heisann
    Tim,

    Between
    Tim
    Alan Roland Jonassen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:55pm

    jeg
    fikk en friend-request fra Eva Merethe Steen Gullikstad, som var russ
    89.

    Var det hun som jobba på
    Gullskogen-senteret?

    Hvordan var det du fikk meg med på
    russebuss til de Drammensdamene forresten igjen, Giske og Lise og
    Monika og dem, var det vel, under russetida?

    Og hvorfor skulle
    du legge tannbørste og tannpasta i sekken til Andre, i
    ‘julegave’, ble han ikke vonbråten da, tror du?

    Erik

  • Da havna visst Ole Skistad på bloggen og gitt. Men men. Da skjønner han kanskje det, at han må slutte å dra folk som ikke vil danse ut på dansegulvet.

    Hallå
    Skistad,

    Between
    Ole
    Skistad

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:02pm

    long
    see.

    Hvordan går det da?

    Hva ble det av
    jobbing osv. etter Gjerde?

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Ole
    Skistad

    Add
    as Friend

    Today
    at 5:00pm

    Report
    Message

    Det
    har blitt litt av hvert, men primært innen sammen bransje som
    deg, IT.
    De siste årene har jeg jobbet som Produktdirektør
    i Umoe IKT.
    Ellers så går vel ting sin
    skjeve gang..

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 5:10pm

    Ok,

    jeg
    prøver bare å kontakte noen gamle bekjente, iom. at jeg
    har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Som
    jeg ikke kjenner så mye til hva er.

    Så jeg har
    dratt til England, og prøver å finne ut hva som
    foregår.

    Men men.

    Jeg så du kjenner Odd
    Einar Pettersen, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen i
    Svelvik.

    Han sa at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde flytta
    til Tønsberg.

    Men han sa til meg, at han bodde i
    Tordenskioldsgt. i Drammen enda.

    Så, Odd Einar husker
    vel litt feil da.

    Jeg måtte anmelde for telefonsjikane
    osv. nå.

    Så det er mye rart som skjer.

    Men
    sånn er det.

    Du var ikke på godfot med Magne
    Winnem du, var du vel.

    Hva var det det greiene gikk ut på
    da.

    Jeg var forlover for han, i bryllupet hans osv., men de
    siste årene har jeg ikke hatt så mye med han å
    gjøre.

    Det er en del rart som har
    skjedd.

    Jeg prøver å finne ut om det er noe med
    det ‘mafian’-greiene å gjøre.

    Jeg husker også
    en russekro, på Hokksund, hvor du bare dro meg med ut på
    dansegulvet, og skulle danse noe sånn ringdans, med noen damer,
    som du fant på dansegulvet der.

    Så det er mye rart
    som skjer, da blir det vel sånn at man drar folk ut på
    dansegulvet, som heller har tenkt å drikke øl eller noe,
    osv.

    Men sånn er det, man er bare russ en gang.

    Jeg
    har jobba på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool for
    et par år siden, forresten, og har en arbeidssak, mot
    dem.

    Dvs. mot Bertelsmann Arvato da, som drev den
    aktiveringen.

    Så du kan jo si fra hvis du har noe tips
    om hvordan man kan gå frem med en sånn arbeidssak, det
    var noe behandling av medarbeidere, mer eller mindre som slaver
    osv.

    Ellers har jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo, blant
    annet som butikksjef.

    Og der var det også mye rart som
    skjedde.

    Men du får ha takk for svar!

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om den
    arbeidssaken mot Bertelsmann
    Arvato/Microsoft:

    http://www.scribd.com/group/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:12pm

    Hei
    igjen,

    jeg kom forresten på.

    At du sa en gang, på
    Gjerde, at du hadde sett meg gå gjennom byen, med noe sånn
    berme.

    Det var søstra mi, og venninna hennes Cecilie
    Hyde fra Svelvik, og alle frikene i Drammen, som skulle på the
    Cure-konsert i Drammenshallen, i 89, var det vel.

    Søstra
    mi og også hu Cecilie, hadde flytta inn i leiligheten min
    skjønner du, fordi at faren min, lot meg jo bo aleine, på
    Bergeråsen, fra jeg var ni.

    Men det siste året jeg
    bodde der, mens jeg gikk på skole i Drammen, så flytta jo
    søstra mi, Pia Ribsskog og hu Cecilie opp der.

    Hu
    Cecilie, var hu jenta, som jeg ville bli med på russekroa i
    Hokksund der.

    Jeg tror det var samme kroa.

    Hu hadde
    sett russekort av Astrid, i klassen, og hadde lyst til å møte
    henne, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så det er mye
    rart.

    Bare tar med dette mens jeg huska det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Cecilie Hyde, så gjennom russekorta mine.

    I leligheten i Leirfaret sikkert, på Bergeråsen.

    Det var et hektisk år det her, jeg jobba på CC og, og måtte stå opp tidlig, for å komme på skolen, for bussen gikk tidlig, og det var noen mil til Drammen.

    Jeg tok også kjøretimer, var på russekroer, feste oppe hos broren til Christell, Jan Snoghøy, i Rødgata på Gulskogen, festa sammen med Magne Winnem i klassen, og dro på Danmarksturer osv., i hvertfall en.

    Og festa på Bergeråsen, sammen med søstra mi og Cecilie og vennene deres, og også i Drammen noen ganger, med dem.

    Og Christell Humblen, stesøstra mi, dro meg med på Fremad, lokalet i Selvik ofte det året.

    Så da var det ganske hektisk.

    Og med Pia og Cecilie i huset, så fant vel de ut det meste de ville, siden jeg var opptatt med mye forskjellig.

    Så hvis hun Cecilie ville se gjennom russekorta mine, så klarte hun vel det.

    Hun spurte meg, om hun Astrid, som var fra noe hun kalte verdens navle, eller noe.

    Jeg tror det var et sted i Hallingdalen.

    Bømlo, eller noe sånn.

    Jeg skal ikke si sikkert hva det stedet het.

    Samme det.

    Hun bodde like ved bowlinga, ved Åssida, og jeg fikk ligge over hos dem noen ganger, i gangen, var det vel, men alikevel, i russetida.

    Jeg tror det var Tim i klassen, som ordna det.

    Noe sånt.

    Russetida var så hektisk, så husker nesten ikke hvem jeg var på buss sammen med.

    Jeg havna på en russebuss, med masse jenter, som Tim ordna at kjørte og henta meg hos Cecilie, i Svelvik osv.

    Jeg vet ikke hvordan han fikk til det.

    Men men.

    Nyttårsaften 1990, alstå da jeg bodde i Oslo.

    Da traff jeg ei som hadde ansvaret for den russebussen, på Radio 1 club, i Oslo.

    Og da huska jeg nesten ikke hvem hun var.

    Så jeg kjente egentlig ikke alle de som var på bussen, untatt Giske fra Konnerud da, hu lot meg ligge over der en gang, for dem gadd ikke kjøre til Svelvik, etter en russekro i Oslo.

    Og Monika fra Svelvik var vel der osv.

    Det var det døgnet jeg skulle ta kassa.

    Drikke en kasse øl.

    For å få ølkork i russelua.

    Men russelua mi lå på Bergeråsen.

    Og jeg var nesten ikke der, i hele mai, så det gikk dårlig, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Eller jeg var vel der i mai, men det var noe greier.

    Det som var.

    Var at da, var jo jeg drita full.

    Så fikk noen av jentene i klassen, lurt meg sammen med en ganske stygg dame, som jeg begynte å kline med, for det var jeg ganske vant til, på den tida.

    Ikke helt uvant i hvertfall.

    Det var i hvertfall en del damer det året jeg hadde klint med, før henne.

    Men samme det.

    Men hun var ikke så fin.

    Det var vel på Rockefeller det her, tror jeg.

    Og da, på den russekroa i Hokksund.

    Eller vi var vel der et par-tre ganger.

    Men det var da Cecilie var med.

    Cecilie sa at hun var ikke så pen.

    Og det var jeg enig i.

    Jeg hadde jo de ølbrillene på meg, på Rockefeller, som det heter.

    Så jeg var rimelig flau, etter den russekroa.

    Men på russekroa i Hokksund, da var jeg ikke så full.

    Så da husker jeg Cecilie Hyde sa, at hu var ikke så pen.

    Men hun mangla også selvtillit, i tillegg.

    Hadde hun enda hatt litt selvtillit, eller sjarm, eller hva hun sa.

    Hun hadde ingenting, sa Cecilie vel.

    Om hun her blonde, ikke så vakre jenta.

    Men før russekroa, så hadde Cecilie spurt, om hun Astrid, var pen.

    Jeg sa ja.

    Hun var kanskje ikke verdens peneste, men jeg syntes hun var helt grei da.

    Og hyggelig jente var hun også.

    Hun og Giske var alltid hyggelige vel.

    Også noen av de fra Kongsberg var vel greie.

    Fler da, jeg kom stort sett greit overens med de damene i klassen, i Drammen.

    Selv om jeg kanskje var litt skuffa, for i Sande, på andre året, så krydde det av pene damer, som satt rundt meg, som satt ved vinduet foran da.

    Så da ble jeg nok litt bortskjemt kan man si.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men jeg sa nå til Cecilie da, at hun Astrid var pen da.

    Vi satt på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik, mener jeg.

    Kanskje vi ikke fikk lov til å sitte på med de Drammens-folka, tilbake.

    Etter den her russekroa.

    Så prata Lise, tror jeg det var, i klassen, høyt om, at Cecilie Hyde, da i 89, som 18/19-åring, (hun var 1970-årgang, mener jeg å huske, men hun hadde bytta studie, og var ikke russ).

    Lise, sa at Cecilie hadde hatt tre aborter, som 18-19 åring da.

    Det her var i 89.

    Jeg og søstra mi, og Cecilie, vi var også på fest på lokalet, på Berger, på ikke Fremad, men hva het det da.

    Hva het det lokalet da.

    Det får jeg komme på seinere.

    Da møtte Cecilie en gutt hun syntes var kul.

    Og da snakka de om hvor mange rare steder de hadde hatt sex på.

    De kom visst ganske likt, hadde jeg inntrykk av.

    Og da var vel hun Cecilie 18 år, men hun hadde virkelig vært rundt og flydd, og svingt seg, skjønte man, på det man overhørte av samtalene da, osv.

    Så det kan nok ha stemt, at hun hadde noen aborter osv.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men men.

    Men Cecilie klagde, etter Hokksund-turen, at hun Astrid var ikke noe pen hun.

    Så hun blei vel litt skuffa da.

    Så det var nok derfor hun ville være med til Hokksund, for hun syntes Astrid så pen ut på russekortet, og ville møte henne, selv om alle der var russ, untatt henne.

    På den russekroa, så traff jeg også eks-dama til broren til Christell, Jan Snoghøy.

    Det var ei blond, pen dame, fra Åmot, tror jeg.

    Og hun advarte litt mot Jan vel, som hun pleide å gjøre, hver gang jeg traff henne.

    Jeg traff henne en eller to ganger i Oslo og, året etter vel.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så hva det egentlig var med Jan, det fikk jeg ikke med meg.

    Men hun anbefalte meg å komme meg unna, omtrent hele familien, fikk jeg inntrykk av.

    Og etter at jeg flytta til Oslo, så var det ikke mye jeg hadde med familien å gjøre.

    Men Jan Snoghøj, hadde visst satt dype, negative spor, etter seg, i hun her lyse dama fra Åmot da, som var kanskje 67 eller 68-årgang, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Man kan treffe kjente i Hokksund og.

    Line Nilsen, stod lent opp mot en søyle innpå diskoteket der, da jeg satt sammen med Svelvik-folka der, en stund.

    Men jeg gadd ikke å gå bort, å prate med henne, for alle Svelvik-folka hadde vel glant da, kan jeg tenke meg.

    Hun var en av de pene damene fra Svelvik, Sande og Berger, som satt rundt meg omtrent, året før, andre året handel og kontor, da jeg gikk markedsføring, på Sande, i Vestfold.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Samhold, het arbeiderlokalet, på Berger, hvor det pleide å være fest.

    Jeg var der en del ganger.

    Men det var ikke sånn at jeg gikk der hver gang dem hadde fest der.

    Jeg var der kanskje 5-6 ganger eller noe.

    Men nå flytta jeg derfra da jeg var 19 da.

    Hvis jeg hadde bodd der lengre så hadde jeg nok vært der oftere.

    Og jeg gikk siste året i Drammen, og var russ, så da festa vi jo, i Holmestrand, Hokksund, Oslo, Drammen, Kongsberg, og Vikersund, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Tryvann, var vi på.

    Så da var det ikke så ofte jeg var på Samhold, det året.

    Men den gangen jeg var der med søstra mi, og Cecilie.

    Da traff jeg ei jente fra Svelvik, med mørkt hår, som jeg begynte å rote med.

    Og uka før, så traff jeg ei på danskebåten, fra Stavern, som var litt ung men.

    Men mora hennes var på båten osv.

    Men da hadde jeg ikke rota med noen på mange år omtrent.

    Bortsett fra to damer, på spårkreise i Brighton, sommeren før.

    Og jeg var litt var, for Magne Winnem, og de folka, som jeg egentlig ikke kjente, på den turen.

    Så det var vel også litt derfor, at jeg begynte å rote med hun jenta fra Stavern, selv om hun kanskje bare var 14-15 år.

    Men det var bare kyssing da.

    Og jeg var også sent i puberteten, og var nettopp fyllt 18 da.

    Så jeg var ikke vant til å sjekke opp damer så mye, på den tida, så jeg var ikke vant til å tenke så mye, over at dem skulle være over 16 osv.

    Men jeg tror ikke jeg spurte om alderen hennes, eller noe.

    Men hun var veldig pen, lys jente, med store fordeler, husker jeg.

    Fordi, sommeren etter, var det vel, så var jeg på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

    Og da chilla jeg på stranda der.

    Ved den militærleieren.

    Ikke på stranda, men på noe fjell der.

    Og da begynte jeg å prate med to unge Stavern-jenter, som solte seg der.

    Jeg var jo fra Larvik, så jeg syntes vel jeg var hjemme omtrent da.

    Og de var hyggelige.

    Og da nevnte jeg hun jenta, fra danskebåten, Petter Wessel.

    Og da sa de her jentene, at hun fra danskebåten, hun var litt flau, for at hu hadde så store pupper.

    Så det var ikke sånn hu var noe treigere utvilka enn meg, eller noe.

    Selv om hun var noen år yngre.

    For jeg var ganske tregt i puberteten.

    Så det var ikke sånn, at jeg var liksom den modne karen, som hadde masse erfaring med damer osv.

    Det var det nok ikke.

    Så vi stod nok ganske likt på det feltet, vil jeg tippe.

    Så jeg synes egentlig ikke jeg gjorde noe galt, selv om jeg rota med ei som var 3-4 år yngre, for det var bare kyssing, så det var ikke noe særiøst.

    og hu var veldig fin og hyggelig og grei og alt mulig hu jenta.

    Og jeg var ikke så vant til å tenke på sånn med aldre på damer da, fra jeg var sånn 13 til 17, så var jeg flau over å være seint i puberteten, så da holdt jeg meg litt unna jenter, jeg så ikke vitsen med å prøve meg på de da.

    Men før jeg var 13, så sjekka jeg opp en del jenter på min egen alder da, på Bergeråsen.

    Men da var det rimelig uskyldig, det var bare kyssing osv.

    Men da hadde jeg liksom gjennom det kyssegreiene.

    Så da venta jeg noen år, til jeg kom i puberteten, før jeg begynte å tenke på å gå videre fra det trinnet.

    Men jeg var litt rusten, når det gjaldt damer, da jeg traff hu jenta på danskebåten, i 88.

    Så jeg var bare fornøyd med å treffe en pen og hyggelig jente fra Stavern, så jeg tenkte ikke over det, at hun var 3-4 år yngre vel.

    For jeg var ikke vant til å tenke sånn.

    Men de neste damene jeg sjekka opp, på Samhold og russekroer osv., de var eldre igjen da.

    Men jeg syntes egentlig det var greit egentlig, å sjekke opp hun Stavern-jenta, siden jeg følte meg litt yngre enn Magne Winnem og Raymond og de folka, for dem så i hvertfall en del eldre ut, og hadde bil og lappen osv., mens jeg var litt treigere.

    Og jeg var jo fra Larvik, som var like ved Stavern, og jeg oppførte meg jo bra, og klådde ikke på hu jenta, eller noe.

    Jeg var også rimelig trøtt, den dagen, for jeg måtte møte dem ved bensinstasjonen, i Sande, klokka 7 om morgenen, eller noe, etter å ha fått overnatte, hos Kjetil Holshagen og dem, på Dunihagan.

    Og jeg så jo ganske ung ut selv, og hadde vel bare vært i puberteten siden jeg var 17 år, eller noe, siden jeg bodde aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så ble det vel sånn, at jeg kom seint i puberteten.

    Det var vel da jeg var i Sveits, sommeren 1987, at jeg begynte å få noe kjønnshår osv., så det ikke ble så flaut å dusje etter gymen, i skoleåret 87/88, så turte jeg det, men ikke året før, da var jeg rimelig flau.

    Så sånn var det.

    Så får man heller skrive om personlige ting her da, siden det virker som at det er noe rare greier, som foregår i Norge.

    Så får vi se hva som skjer.

    Det får man håpe.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-post til politiet i Drammen. (In Norwegian).







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Anmeldelse av telefonsjikane.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Anmeldelse av telefonsjikane.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 17, 2008 at 10:29 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    her en oppdatering angående telefonsjikane fra faren min, siden den

    forrige e-posten angående dette:

    (Tidspunktene er engelsk tid).

    Tirsdag 7.10, kl. 20.16, fra fasttelefon 32826889.

    Torsdag 9.10, kl. 23.20, fra mobil 97662816

    Torsdag 9.10, kl. 23.17, fra fasttelefon

    Torsdag 16.10, kl. 19.50, fra fasttelefon.

    Torsdag 16.10., kl. 19.52, fra fasttelefon.

    Torsdag 16.10, kl. 21.02, fra fasttelefon.

    Torsdag 16.10, kl. 21.26, fra fasttelefon.

    Fredag 17.10, kl. 22.06, fra fasttelefon (Se også vedlagt bilde).

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/10/7

    Subject: Fwd: Anmeldelse av telefonsjikane.

    To: post.sondre.buskerud@politiet.no

    Hei,

    her er en ny oppdatering, angående uønsket ringing, siden anmeldelsen

    av faren min for telefonterror,

    23. september og siden den forrige oppdateringen om dette, fra 26. september:

    Uønsket ringing, siden 26. september:

    Torsdag 3/10, kl. 23.21.

    Søndag 6/10, kl. 22.31.

    Mandag 7/10, kl. 18.13.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Helle Grimsrud Nielsen <helle.g.nielsen@politiet.no>

    Date: Fri, Sep 26, 2008 at 6:36 AM

    Subject: SV: Anmeldelse av telefonsjikane.

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    E-posten er mottatt og videresendt Retts- og påtaleenheten.

    Ved en evt. Henvendelse til oss bes De om å benytte følgende e-post

    adr.: post.sondre.buskerud@politiet.no

    Mvh SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

     E-post adr.: post.sondre.buskerud@politiet.no

     Helle G Nielsen

     arkivleder





    DSC01001.JPG
    42K